Støy og lokal luftforurensning - Lovgivning med forankring hos ulike myndigheter, en utfordring for lokalt samarbeid?

Transkript

1 - Lovgivning med forankring hos ulike myndigheter, en utfordring for lokalt samarbeid? Finn Martinsen, Avdeling miljø og helse, Helsedirektoratet Larvik,

2 Kilder til luftforurensning og støy Kilder Luftforurensning Støy Samferdsel (spes vegtrafikk) X X Industri (prosesser, utslipp) X X Bygg og anlegg (X) X Tekniske installasjoner Fritids-, sports- og kulturaktiviteter Naboaktiviteter X X Naturgitte forhold (X) X X X 2

3 Hvilke saksfelt er dominerende blant kommunens arbeid, (evt. i interkommunalt samarbeid) med miljørettet helsevern? Rapport IS-1633 Skoler og barnehager 100 Drikkevann 70 Badevann/badebasseng Støy Helse i plan 39 Avfall og renovasjon 35 Forurensning av luft, jord og vann 48 Campingplasser 30 Avløpsslam 22 Stråling

4 Støykilder i kommunen Rapport IS-1633/2009 4

5 Bekymringer og utfordringer Begrenset kunnskap om sammenhenger mellom eksponering og sykdom/død og mangel på data Behov for bedre kartlegginger og mer forskning Flere virkemidler og bruken av disse Flere lover, forskrifter, retningslinjer og myndigheter, sanksjonsmuligheter,.. Kompetanse og kapasitet i kommunene Bedre samhandling sentralt og lokalt Bl.a. oppfølging av nasjonale og lokale handlingsplaner 5

6 Virkemidler - lovgivningen Plan- og bygningsloven Samarbeid, medvirkning, helsehensyn, konsekvensutredning, ROS-analyse, retningslinjer Forurensningsloven Tillatelser, plikter, tilsyn, forskrifter Folkehelseloven Systematisk arbeid, miljørettet helsevern, folkehelseprofiler, forskrifter Vegtrafikkloven Naboloven 6

7 Folkehelseloven (fra ), eget kap 3 om miljørettet helsevern 4: Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, og bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse,.. og beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. 5: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal bl.a. baseres på: A) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelige B) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene (bl.a. skolehelsetjenesten) C) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse 7: Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, bl.a. tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøfaktorer,..mv. 7

8 Faser i et systematisk folkehelsearbeid Prosess, resultat/effekt Kartlegging og analyse Lokale tiltak for å redusere luftforurensning og støyproblemer Kobling til kommunens planverk Lokale mål knyttet til utfordringene 8

9 Forskrifter, veiledere Forskrift om miljørettet helsevern (2003) Veileder IS-1104 Innhold (utdrag): 3 forholdet til annet regelverk (ivaretas gjennom ordinære prosesser knyttet til planlegging og godkjenning) 4-6 kommunens arbeid og virkemidler (ansvar, oversikt, rådgivning, tilsyn) 7-11 miljø- og helsekrav til lokaler, virksomheter og eiendommer (planlegging, bygging, drift, ulemper for omgivelsene) 12 ansvar og interkontroll (varig sikring av kvalitet) 9

10 Miljørettet helsevern viktig aktør i kommunens helhetlige folkehelsearbeid Fra kommunal helsetjeneste til kommunal oppgave (ikke bare kommunelegens ansvar!) Kap 3 i folkehelseloven: Kommunen har i oppgave å føre tilsyn med faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen Kunnskap om faktorene, basert bl.a på kartlegging og analyse, skal integreres i planer og aktiviteter på tvers av sektorene i kommunen Gi råd og veiledning til kommunens innbyggere om forhold med betydning for helse (støy, luftforurensning, inneklima, mv) Støy og lokal luftforurensning 10

11 Helselovgivningen likevel bare et «sikkerhetsnett»? Hva vil da være «førstevalget»? Plan og bygningsloven: Helsehensyn inn i planfasen (arealog samfunnsdelen av kommuneplanen, reguleringsplan med reguleringsbestemmelser) Forurensningsloven: Helsehensyn i forbindelse med tillatelser/konsesjoner Folkehelseloven: Kreve retting, stansing, straff (kan gi hjemmel for forankring av andre myndigheters retningslinjer, normer, mv) 11

12 Nabostøy en «gråsone» i forvaltningen/regelverket? Nabostøy? Nabolagsstøy? 12

13 Nasjonal handlingsplan mot støy ( ) Kilder Vegtrafikk Jernbane Luftfart Andre kilder Industri og næring Skytebaner og skytefelt Bygg og anlegg Revidering av handlingsplanen (fra ?) 13

14 Andre kilder Regelverk Departementene vil: Industri og næring Forurensningsloven - Fastsette spesifikke støykrav til flere bedrifter - Gjennomføre aksjon for reduksjon av viftestøy Skytebaner og skytefelt Forurensningsloven (nye baner) Utrede støyreduksjon ved konsesjonsbehandling Bygg og anlegg Nabostøy Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Naboloven, folkehelseloven m/forskrifter, - Utarbeide veileder til kommuner og byggherrer - Gjennomføre infokampanje - Utrede krav til prosj. nær bebyggelse - Inn i nasjonal handlingsplan??? 14

15 Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg For produsenter av anlegg, utbyggere, saksbehandlere i kommunen, helse-, planog bygningsmyndigheter, fylkeskommunen, fylkesmennene - Veilederen skal bidra med kunnskap om støy og støyplager - Gi grunnlag for støyvurderinger - Bidra til mer samordnet behandling av nærmiljøanlegg 15

16 Musikkanlegg og helse - Veileder til arrangører og kommuner - Bidra til å forebygge og redusere helseskade og helseplager for omgivelsene - Forebygge hørselsskader for publikum og ansatte - Grunnlag for kommunenes skjønnsutøvelse - Bidra til ensartet vurdering av lydforholdene ved bruk av musikkanlegg/forsterket lyd - Kan benyttes i kommunenes arealplanlegging - Bidra til samarbeid på tvers av etater i stat og kommune 16

17 Basert på ny litteratur har FHI og Miljødirektoratet oppdatert luftkvalitetskriterier for ulike luftforurensningskomponenter; CO, metaller, NO2, Ozon, PAH, svevestøv, SO2. 17

18 Utfordringer for samhandling sentralt Sikre medvirkning fra aktuelle fagmyndigheter ved utarbeiding av nytt/revidering av eksisterende regelverk, veiledere, mv Forsyne regionalt og lokalt nivå med relevante registerdata (SSB, FHI, Miljøstatus, ) Bidra til økt kompetanse Samarbeide om nasjonale handlingsplaner (og oppfølging!) Stimulere utvikling av produkter, prosesser, som bidrar til reduserte utslipp til luft, støy. 18

19 Eksempler på lokal samhandling (og mangel på sådan ) 19

20 God lokal samhandling Østfold: Samlet handlingsplan mot støy Sarpsborg Fredrikstad (iht forurensningsforskriftens kap 5) Luftovervåking i Ytre Østfold de 4 største bykommunene i Østfold har siden 2009 samarbeidet om overvåking av lokal luftkvalitet (iht forurensningsforskriftens kap7) Gule og røde soner i arealplanene 20

21 Kilden Legionellaepidemien i Nedre Glomma

22 Hvilke kommunale ressurser finnes? Kommuneledelsen Fullmakter, støtte Avdeling for miljørettet helsevern Teknisk-hygienisk fagkunnskap, databasert miljøovervåknings- og miljøberegningssystem (AIRQUIS), oversikt over kjøletårn, personell Helsesøstertjenesten Fagkunnskap om smittevern, personell Geodataavdelingen Digitale kart, befolkningsdata mv. Informasjonsavdelingen Fagkunnskap, personell, nettverk Lokaler 22

23 Viktige erfaringer (Nedre Glomma) Veletablert samarbeid gjør arbeidet enklere De som arbeider med miljørettet helsevern i Sarpsborg og Fredrikstad kjenner hverandre godt og er vant til å samarbeide. Det samme gjelder kommuneoverlegene og flere andre som deltok i smitteoppsporingen 23

24 Eksempel på manglende samhandling ved akutt hendelse Da det smalt i Sløvåg (Gulen)

25 Vurderinger og læringspunkter - Gulen Kommunen må ha bedre krisehåndteringsevne: må opprette kommunikasjonslinjer og avklare ansvarsforhold til og arbeidsdeling med andre involverte myndigheter. Særlig kritisk at kommunen ikke søkte støtte hos sentrale helsemyndigheter, spesielt Folkehelseinstituttet For lav kompetanse innen kommunens miljørettede helsevern. Kommunen burde ha etterspurt mer bistand og veiledning fra regionale og statlige myndigheter: Fylkesmannen og Folkehelseinstituttet Kommunen hadde for liten oppmerksomhet på etterfølgende virkninger. Ikke nok vekt på risiko- og sårbarhetsanalyser 25

26 Oppsummering - utfordringer for kommunene Samhandling er vanskelig og tidkrevende (en spesiell utfordring hvor regelverk og myndigheter ligger til ulike forvaltningsnivåer) Krever at kompetanse og ressurser settes inn i et systematisk arbeid Ivareta helsehensyn i primærlovgivningen (både ved planlegging og retting) Miljørettet helsevern integrert i et helhetlig folkehelsearbeid i kommunen? Kartfesting/registrering av folkehelseutfordringer (miljøfaktorene) i kommunen Arbeid med miljøfaktorene krever målsetting og forankring i kommunalt planverk, helsehensyn inn i planfasen 26