Miljøfaktorer og påvirkning på helsen - som tema i lokalt folkehelsearbeid

Transkript

1 Miljøfaktorer og påvirkning på helsen - som tema i lokalt folkehelsearbeid Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Hamar, 2. september

2 Disposisjon Hva snakker vi om? Miljøfaktorer til skade og nytte Erfaringer/evaluering av kommunenes arbeid (læring?) Hva kan vi gjøre? miljørettet helsevern fra reaktivt til proaktivt fra kommunal helsetjeneste til kommunal oppgave forankring i regelverket eksempel 2

3 Noen negative og positive miljøfaktorer Negative Luftforurensning (ute og inne) Støy Stråling Klimaendringer Positive Friområder Trygge og stimulerende omgivelser Møteplasser 3

4 Helsebelastning fra miljøfaktorer For å kunne beregne omfanget av helsebelastning som hver miljøfaktor kan bidra til, må tre kriterier være oppfylt: Det må finnes veldokumentert kunnskap om årsakssammenheng mellom en helseskade og den aktuelle miljøfaktoren, og denne sammenhengen må kunne kvantifiseres med en anslagsverdi for risiko. Det må finnes nasjonale data på antall nye tilfeller av helseskaden over en viss periode, eller data på hvor mange personer som lever med helseskaden. Det må finnes tilstrekkelig informasjon om befolkningens eksponering for miljøfaktoren 4

5 Luftforurensning Lokal luftforurensning over tid, selv ved lave nivåer, viser seg å ha en helseskadelig effekt. Kilder: Vegtrafikk, industri og brenning av avfall Nasjonale mål: - Helse og miljø skal ikke ta skade av luftforurensning fra SO2, Nox, VOC, ammoniakk, eller partikler - Døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM10), skal ikke overskride 50µg/m3 mer enn 7 dager/år - Timemiddelkonsentrasjonen av NO2 skal ikke overskride 150µg/m3 mer enn 8 timer pr. år 5

6 Luftforurensning og helseeffekter Ved de nivåer som forekommer i en rekke større byer og tettsteder er det funnet sammenhenger med økt sykelighet og dødelighet. Det er spesielt luftveissykdommer og hjerte-karlidelser som øker med økende mengde luftforurensning. De viktigste komponentene når det gjelder helseeffekter synes å være svevestøv, nitrogendioksid og ozon. Det er hovedsakelig svevestøvforurensning og nitrogendioksid som overskrider grenseverdier og luftkvalitetskriterier i de store byene i Norge. 6

7 Inneklima Inneklima = Uteluft + tilførte gasser, partikler, mv fra innemiljøet, lys, lyd, temperatur 7

8 8

9 Hva koster det oss? Eksponeringer Fuktproblemer Termisk miljø, oppvarming og bruk av energi. Ventilasjon og klimainstallasjoner Bygningshygiene, renhold, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDV) Dagslys, akustikk Effekter Sykdom, bl.a. verre astma og allergi, hyppigere og verre luftveisinfeksjoner, KOLS og andre luftveislidelser. Plager (symptomer), bl.a. hodepine og tretthet Funksjon: trivsel, produktivitet, læring og læringsmiljø Opplevd dårlig miljø og forfall: «Er vi noe verdt?» 9

10 Nær 6 av 10 skoler (58 prosent) er godkjent og tilfredsstiller forskriftens krav (2013) Er skolen godkjent? (Jf Rundskriv I- 1/2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Østfold 89% 1% 6% 1% 2% Buskerud 76% 3% 21% 0% Aust Agder 75% 6% 6% 13% 0% Sør Trøndelag Rogaland 73% 67% 5% 12% 19% 17% 2% 1% 3% 2% Troms 66% 3% 17% 12% 3% Telemark Akershus Sogn og Fjordane 64% 64% 63% 13% 10% 7% 20% 20% 27% 0% 3% 5% 0% 3% 1% Vest Agder Total Oppland Hedmark Vestfold Møre og Romsdal Finnmark Hordaland 59% 58% 54% 53% 52% 51% 48% 47% 3% 8% 8% 9% 14% 7% 12% 14% 30% 28% 31% 33% 30% 34% 32% 34% 6% 1% 4% 2% 4% 2% 4% 2% 1% 3% 3% 4% 7% 2% 2% 4% Oslo 41% 6% 49% 3% 1% Nordland Nord Trøndelag 32% 31% 7% 5% 49% 55% 10% 1% 7% 3% Ja Ja, men tilfredsstiller for tiden ikke forskriftens krav Nei, ikke (endelig) godkjent Vet ikke Skolen er lagt ned/finnes ikke I tillegg er nær 1 av 10 skoler (8 prosent) godkjent, men tilfredsstiller ikke forskriftens krav. Nær 3 av 10 skoler (28 prosent) er ikke godkjent. Østfold har flest godkjente skoler (9 av 10). Deretter kommer Buskerud og Aust-Agder med om lag 75 prosent. Færrest godkjente skoler finner vi i Nordland og Nord-Trøndelag med 3 av 10 skoler. Oversikten inkluderer skoler som kommunene har rapportert er lagt ned/ikke finnes. Det er utarbeidet en egen oversikt i Oslo for 186 skoler som viser at 57 prosent av skolene er godkjent, mens 43 prosent er ikke godkjent. 10

11 Hva med barnehagene? 3 kartlegginger av skolene: 2008, 2010 og 2013 Vet lite om miljøstatus i barnehagene Kartlegging nå! Godkjenningsstatus Tilsynspraksis Funn/behandling av avvik IK-system Vedlikeholdsplan 11

12 Støykilder - Transport (særlig vegtrafikk) - Industri- og næringsvirksomhet - Tekniske installasjoner - Naboaktiviteter - Bygge og anleggsstøy - Støy fra fritids-, sport og kulturaktiviteter 12

13 Helseeffekter av støy Fysiologiske, psykologiske og sosiale effekter Støy en uspesifikk stressfaktor Redusert prestasjonsevne Nedsatt søvnkvalitet Innvirkning på kommunikasjon og sosial adferd Kraftig støy kan gi hørselsskade 13

14 Radon Etter aktiv røyking er radon hyppigste årsak til lungekreft Tiltaksgrense på 100 Bq/m 3 Begrepet tiltaksgrense defineres som den grenseverdi hvor Strålevernet anbefaler at tiltak alltid iverksettes. Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m 3 Begrepet maksimumsgrense defineres som den grenseverdi som Strålevernet vurderer at alle oppholdsrom i alle bygninger bør tilfredsstille. Strålevernforskriften, veiledere fra Strålevernet, IS-8/2013 (om tilsyn med radon i utleieboliger, skoler og barnehager), mhv-forskrifter 14

15 15

16 Klimaendringer Forebygging og tilpasning gjennom lokal beredskapsplanlegging! Noen direkte og indirekte effekter Ekstremvær - Ras - Oversvømmelser - Vannforurensning - Infrastruktur - Omgivelsestemperatur - (Utsatte grupper) Luftkvalitet/allergi - Mer pollen/nye arter/lengre sesong Biologiske forhold - Infeksjoner og toksiner overført via mat - Vektorbårne infeksjoner 16

17 Negative miljøfaktorer Noen kjennetegn: Forårsaker helseplager/ sykdom/skader Skaper mistrivsel/misnøye Lite attraktive nærmiljøer Skaper utrygghet Tungt forankret i lover, forskrifter hos flere myndigheter (kontroll, tilsyn, forebyggende arbeid) 17

18 Har vi for lite fokus på de positive miljøfaktorene i miljørettet folkehelsearbeid? 18

19 Samfunnet må øke vår eksponering for det som fremmer helse og redusere det som skader helsen 19

20 Tilrettelegge for fysisk aktivitet i nærmiljøet Figuren viser hvor langt ulike grupper beveger seg i løpet av 10 minutter 20

21 Helseeffekter av fysisk aktivitet - Hvor mye aktivitet skal til? Aktivitetsnivå Helsedirektoratet (2009). Aktivitetshåndboken, Fysisk aktivitet i forebygging og behandling, Håndbok IS

22 Positive miljøfaktorer Noen kjennetegn: - Trygt - Stimulerer til aktivitet/rekreasjon - Tilgjengelighet for ulike grupper - Inkluderende - Stedskvalitet/estetikk - Identitet og tilhørighet - Stillhet og ro - Friluftsliv, natur- og kulturopplevelse - Mindre tungt forankret i lover, forskrifter (mer retningslinjer/veiledere, «gulrøtter», helsefremmende arbeid) 22

23 Helsefremmende og forebyggende arbeid noen «interessekonflikter» (forsøkt ivaretatt i Helsedirektoratets veiledere) Barn og unges lek og utfoldelse støy og irritasjon for naboen Konsert - en positiv kulturopplevelse for mange går på helsa løs for andre 23

24 Rapport IS-1633,

25 42 prosent av kommunene mener at det helsemessige aspektet ikke blir tilstrekkelig ivaretatt i kommunal planlegging. TOTAL Interkommunalt samarbeid Kommunen er vertskommune Betjener bare kommunen Tr.lag/-N.Norge Sør/-Vestlandet Rest Østlandet Oslo/-Akershus og over % 50 % 100 % Ja Nei Vet ikke Rapport IS-1633,

26 Hvorfor? Manglende kapasitet og kompetanse i mange kommuner Lav prioritering av feltet Manglende kjennskap til regelverket (forskrifter, veiledere, mv) Liten systematikk og helhet i folkehelsearbeidet (samarbeid internt/eksternt) Mangler reelle forsøk på integrering av miljørettet helsevern i folkehelsearbeidet? Bedre nå, etter at folkehelseloven trådde i kraft? 26

27 Situasjonen i min/vår kommune Hva er utfordringene (pos/neg miljøfaktorer?) Hvordan arbeider vi med disse? (skippertak, sporadisk eller systematisk?) 27

28 Fra miljørettet helsevern til miljørettet folkehelsearbeid Miljørettet helsevern: «Omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter bl.a. biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer» Miljørettet folkehelsearbeid: Helsefremmende miljøtiltak som legger til rette for positive faktorer (gode oppvekstvilkår, skole, arbeid, møteplasser, universell utforming, ) Tiltak for forebygging av sykdom og uhelse (redusert eksponering for støy, forurensning, dårlig inneklima, mv) 28

29 Miljørettet helsevern fra helsetjeneste til kommunal oppgave (fra kommunehelsetjenesteloven til folkehelseloven) Miljørettet helsevern Miljørettet folkehelsearbeid Kom.lege helsesøster miljøing. Fh-rådg.? mhv økonomi miljø 29

30 Miljørettet helsevernarbeid etter to hovedlinjer fra reaktivt til proaktivt? Kommunehelsetjeneste loven Kontroll- og tilsynsoppgaver (khl kap 4a) Planlegging og forebygging (khl 1-4, 3. ledd) Før Folkehelseloven Kontroll- og tilsyns-oppgaver (fhl kap 3) Planlegging og forebygging (fhl 4) Nå? 30

31 Faser i et systematisk (miljørettet) folkehelsearbeid Prosess, resultat/effekt 30 og 5 5 og 21 Kartlegging og analyse, eks. forhold i skoler og barnehager,. Lokale tiltak, eks. skolens uteområde 4, 7 og 20 6 og 21 Kobling til kommunens planverk 6 Lokale mål knyttet til utfordringene 31

32 Folkehelseloven 5 og oversiktsforskriftens 3 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Fhl 5: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal bl.a. baseres på: b. Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene c. Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Forskriften 3: Oversikten skal inneholde opplysninger om befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand 32

33 Oversikt over helsetilstand og risikofaktorer Hvordan? Nasjonale/regionale registre/analyseenheter, kommuneprofiler, tilsyn/kartlegging, befolkningsundersøkelser,.. Hvem? Helseetaten (skolehelsetjenesten/helsestasjon) Miljørettet helsevern Plan- og miljøetaten Oppvekst Frivillige org., befolkningen,. 33

34 Veileder til forskrift om oversikt over folkehelsen FOR

35 Eksempler på påvirkningsfaktorer Kilder til informasjon: Omfang av smittsomme sykdommer Folkehelseinstituttet, kommunen Drikkevannskvalitet Folkehelseinstituttet, Miljødirektoratet, kommunen Forekomst av radon Statens strålevern, kommunen Risiko for legionella og/eller annen biologisk forurensning Folkehelseinstituttet Områder utsatt for støy Miljødirektoratet, Folkehelseinstituttet, kommunen Områder utsatt for luftforurensning Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, NILU, kommunen Områder utsatt for annen forurensning Miljødirektoratet, Folkehelseinstituttet, kommunen Miljø i skoler, barnehager og offentlige bygg Kommunen I hvilken grad er skoleveier trygge? Kommunen, Trygg Trafikk, TØI Omfang av grøntarealer, og hvilken beplantning har disse med tanke på allergieksponering m.m. Miljødirektoratet, kommunen, Norge Astma- og allergiforbund Omfang av sosiale risikomiljøer som rusmiljøer og kriminalitet. Politiet, kommunen 35

36 Planstrategier Få kunnskap om helsetilstand og risikofaktorer inn i kommunalt planverk, f.eks: Plan for - rehabilitering av skoler - reduksjon av støy i boligområder - fjerning av ulykkesfeller i kommunen - bedre/økt gang- og sykkelvegnett - lokale møteplasser 36

37 Lokale mål knyttet til utfordringene Eks.: Alle skoler og barnehager skal være godkjent etter regelverket om miljørettet helsevern Registrering av skader og ulykker i hjem, skole/barnehage og fritid Reduksjon i forurensende utslipp til luft, vann og jord Tilpasning til et klima i endring 37

38 Lokale tiltak Eks.: Sikring av barnehagens uteområde Universell utforming av møteplasser, turstier, mv Sammenhengende gang-/sykkelvegnett i kommunen Etablering av nærmiljøanlegg Fjerning av ulykkespunkter i nærmiljøet Flomvern, begrense bygging i utsatte områder,.. 38

39 Evaluering Styrker/svakheter ved enkelte faser i det systematiske arbeidet? Hva ble resultatet/effekten av tiltaket? Erfaringer fra prosessen (hvem medvirket, evt. manglet)? Hva med oppfølging/videreføring? På kort og lang sikt? Behov for korrigering av mål, strategi, virkemiddelbruk,..? 39

40 Miljørettet helsevern i et systematisk folkehelse-/nærmiljøarbeid (jf. 3 i forskrift om oversikt over folkehelsen) Utfordringer knyttet til: Oppvekst- og levekårsforhold (skoler og barnehager) Fysisk, kjemisk, biologisk og sosialt miljø (uteluft) Skader og ulykker (trafikk) Levevaner (fysisk aktivitet) Oversikt Mål/strategi Plan Tiltak Evaluering Godkjenning, tilsyn, Elev-us, kartlegging, media, Forurensningskilder, miljøstatus, FHI, NILU,. Nasjonale og lokale registre over trafikkskader, ulykker, Nasjonale registre, lokal kunnskap (skoler, idrett,. Alle virksomheter godkjent, råd/veiledning,. God luftkvalitet iht regelverk, grenseverdier, informasjon,.. Reduksjon i skader/ulykker, informasjon, veiledning, Økt fys.aktivitet, strukt./ped. virkemidler Skoleplan, handlings- og økonomipl., tilsynsplan,.. Lokal handlingsplan, helsehensyn inn i planfasen Lokal handlingsplan ift trafikk, hjem, skole, fritidsulykker Lokalt planverk (for friområder, lekeplasser, ) Rehabilitering av virksomhetene KU, regulering av trafikk, krav i utslippstillatelser, Fjerning av ulykkespunkter, forebyggende tiltak i skoler og barnehager Informasjon, kampanjer, tilrettelegging og utforming Rapport, årsmelding, tilsyn Registrering, måling, rapportering, befolkn. us. Rapport, årsmelding,.. Befolkn-us, rapp. fra ulike bruker- /målgrupper 40

41 Noen utfordringer Bedre samarbeid i kommunen mellom folkehelsearbeid miljørettet helsevern Folkehelserådgiver og miljørettet helsevernpersonell Organisering, bl.a. ift lokale planprosesser (medvirkning) Påvirkning (veiledning/formidling av kunnskap) Nettverk, konferanser/kurs Bedre samarbeid fylket kommunene (partnerskap, prosjekter, mv) Bedre helhetlig stimulering fra sentralt hold 41

42 Utfordringer for min/vår kommune Kan ikke/vanskelig løses lokalt? Manglende kompetanse/kapasitet? Organisering? (tverrfaglighet, medvirkning, ) Økonomiske ressurser, prioriteringer Folkehelsearbeidet mangler planforankring Manglende oppfølging/understøttelse fra nasjonalt/regionalt nivå 42

43 Takk for oppmerksomheten! 43