Tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen

Transkript

1 Tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen Anders Smith, Helsedirektoratet Krafttak for bedre skolemiljø, Finnmark

2 Dagens situasjon Krafttak

3 Nær 6 av 10 skoler (58 prosent) er godkjent og tilfredsstiller forskriftens krav Er skolen godkjent? (Jf Rundskriv I- 1/2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Østfold 89% 1% 6% 1% 2% Buskerud 76% 3% 21% 0% Aust Agder 75% 6% 6% 13% 0% Sør Trøndelag Rogaland 73% 67% 5% 12% 19% 17% 2% 1% 3% 2% Troms 66% 3% 17% 12% 3% Telemark Akershus Sogn og Fjordane 64% 64% 63% 13% 10% 7% 20% 20% 27% 0% 3% 5% 0% 3% 1% Vest Agder Total Oppland Hedmark Vestfold Møre og Romsdal Finnmark Hordaland 59% 58% 54% 53% 52% 51% 48% 47% 3% 8% 8% 9% 14% 7% 12% 14% 30% 28% 31% 33% 30% 34% 32% 34% 6% 1% 4% 2% 4% 2% 4% 2% 1% 3% 3% 4% 7% 2% 2% 4% Oslo 41% 6% 49% 3% 1% Nordland Nord Trøndelag 32% 31% 7% 5% 49% 55% 10% 1% 7% 3% Ja Ja, men tilfredsstiller for tiden ikke forskriftens krav Nei, ikke (endelig) godkjent Vet ikke Skolen er lagt ned/finnes ikke I tillegg er nær 1 av 10 skoler (8 prosent) godkjent, men tilfredsstiller ikke forskriftens krav. Nær 3 av 10 skoler (28 prosent) er ikke godkjent. Østfold har flest godkjente skoler (9 av 10). Deretter kommer Buskerud og Aust-Agder med om lag 75 prosent. Færrest godkjente skoler finner vi i Nordland og Nord-Trøndelag med 3 av 10 skoler. Oversikten inkluderer skoler som kommunene har rapportert er lagt ned/ikke finnes. Det er utarbeidet en egen oversikt i Oslo for 186 skoler som viser at 57 prosent av skolene er godkjent, mens 43 prosent er ikke godkjent. 3

4 For vel 5 av 10 skoler (54 prosent) er det ført tilsyn med skolen i løpet av siste 3 år Er det ført tilsyn med skolen etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv i løpet av 3 siste år? 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Telemark Buskerud Vestfold Hordaland Rogaland Oslo Østfold Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Akershus Total Vest Agder Sør Trøndelag Oppland Nord Trøndelag Nordland Hedmark Troms Aust Agder Finnmark 76% 72% 63% 63% 61% 59% 59% 59% 56% 56% 54% 51% 50% 46% 46% 39% 36% 31% 28% 28% 23% 28% 37% 35% 37% 36% 40% 30% 41% 39% 43% 45% 48% 51% 53% 59% 61% 62% 68% 67% 1% 2% 1% 5% 1% 12% 3% 5% 3% 4% 2% 3% 1% 2% 4% 7% 4% 5% Telemark har flest skoler det er ført tilsyn med (nær 8 av 10). Deretter kommer Buskerud (vel 7 av 10). Finnmark, Aust-Agder og Troms har lavest andel skoler som det er ført tilsyn med siste 3 år (3 av 10). Ja Nei Vet ikke 4

5 Regelverk for skole- (og barnehagemiljø) Folkehelseloven Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (1995) Veileder til forskriften (IK-2619) Opplæringsloven kapittel 9a Forskrift (kap 12) Veileder til 9a om elevenes skolemiljø Arbeidsmiljøloven - Arbeidsplassforskriften Plan og bygningsloven Teknisk forskrift (TEK 10) Krafttak

6 Folkehelseloven 5: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal bl.a. baseres på: C) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse 7: Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, bl.a. tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøfaktorer,..mv. Krafttak

7 9a-1: Generelle krav Opplæringsloven kap 9a elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring 9a-2: Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndighetene til kvar tid anbefaler Krafttak

8 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Formålet er å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade Generelt krav Virksomheter som omfattes av forskriften skal være helsemessig tilfredsstillende Virksomhetene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftens bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en alment akseptert måte Krafttak

9 Materielle krav Beliggenhet Utforming og innredning Inneklima/luftkvalitet Belysning Lydforhold Drikkevann Sanitære forhold Avfallshåndtering Muligheter for aktivitet og hvile Måltid Psykososiale forhold Rengjøring og vedlikehold Sikkerhet og helsemessig beredskap Førstehjelp Tilrettelegging Smittevern Røyking mv. Krafttak

10 Prosessuelle krav Plikt til internkontroll Opplysnings- og informasjonsplikt Krav til godkjenning Tilsyn Krafttak

11 Hvorfor godkjenning? Folkehelseloven 10 gir hjemmel for meldeplikt og godkjenningsplikt Brukes overfor virksomheter det er særlig viktig at kommunen er oppmerksomme på som tilsynsorgan Er et tyngre virkemiddel som kan løfte skole/ barnehage i prioritering av midler Men, godkjenning kan også gi et inntrykk av å være permanent er ressurskrevende for både virksomheter og kommuner Krafttak

12 Hva søkes det godkjenning for? Ny skole? Eksisterende skole, ikke tidligere godkjent Renovering av eksisterende skole Tilbygg til eksisterende skole Midlertidige erstatningslokaler Driftsmessige endringer (eks. økt antall elever) Krafttak

13 Godkjenningsprosessen (for nye tiltak, godkj.pliktige etter PBL) Foreløpig samtykke Skoleeier søker om samtykke til planer for ny virksomhet eller større endringer (helsehensyn bør spilles inn ifb med at pbl-myndigheten behandler rammesøknaden for tiltaket) Endelig godkjenning Leder for skolen søker om godkjenning ifølge bestemmelser omkring driften av skolen (kan være aktuelt å vurdere skolens IK-system etter noen måneders drift) Krafttak

14 Konsekvenser av manglende godkjenning Skolen får status som ikke godkjent: Kan ha betydning for å nå fram i fordeling av budsjettmidler Tilsynsmyndigheten (kommunen) bør gi virksomheten nærmere oppfølging, krav om retting, mv Folkehelseloven 10 tredje ledd gir hjemmel for å stanse godkjenningspliktig virksomhet som ikke er godkjent - Krav om forholdsmessighet Krafttak

15 Hva med «gammel» godkjenning? Tidsavgrenset godkjenning? Vil det være aktuelt med «regodkjenning» av skole som ble godkjent for 15 år siden? Hvis det ikke har skjedd en utvidelse eller annen vesentlig endring av virksomheten, vil heller tilsyn være egnet virkemiddel (evt med krav om retting av mangler) Kan det gis tidsavgrenset godkjenning av skolen? Ingen hjemmel for dette i forskriften, men kommunen kan velge å gi tidsavgrenset godkjenning, hvis dette anses formålstjenlig (f.eks. for rent midlertidige løsninger, «brakker» o.l.) Krafttak

16 Midlertidig godkjenning/vilkår (Rundskriv fra HOD I:2012-1) Godkjenning skal gis til virksomheter som oppfyller kravene i forskriften Adgang til å dispensere fra enkelte krav i særskilte tilfeller, jf. 26 annet ledd Bruk av vilkår i forbindelse med godkjenning betyr at kommunen kan stille ytterligere krav til virksomheten i tillegg til forskriftens krav En midlertidig godkjenning/ godkjenning på vilkår er juridisk sett en ikke-godkjenning Krafttak

17 Behov og utfordringer - godkjenning For kommunen: Oversikt over situasjonen i skolene Økt kunnskap om regelverket og kompetanse i miljørettet helsevern Organisering (integrering) av miljørettet helsevern i kommunens folkehelsearbeid Økt prioritering av bygningsmessig vedlikehold av skolebygg Samarbeid om godkjenningsprosessen Helsehensyn tidlig inn i planleggingen Forpliktende vedlikeholdsplan som ledd i godkjenningen Krafttak

18 Behov og utfordringer (2) For staten: Utvikle og vedlikeholde faglig veiledningsmateriell Revidere forskrift om miljørettet helsevern (i barnehager og skoler) Vurdere godkjenningsordningen Vurdere hjemmel i flere lover, evt rendyrke i ett regelverk Vurdere krav til vedlikeholdsplan??? Bedre samarbeid mellom fagmyndighetene (eks. når det gjelder oppdrag til/dialog med regionalt nivå) Regelmessig rapportering av skolenes godkjenningsstatus i nasjonale registre (KOSTRA, FHI) Stimulere interkommunalt samarbeid Videreføre/utvide finansielle støtteordninger Krafttak

19 IK fra 1998: var god å ha,. men moden for revisjon/oppdatering: - Nye typer virksomheter - Nye driftsformer - Endringer i annet regelverk - Ny kunnskap om påvirkningsfaktorer - Behov for skjerpede virkemidler! Krafttak

20 Fra én til to veiledere Krafttak

21 Ny veileder som skal avløse IK-2619 fra 1998 Primær målgruppe: Skoleeiere, - ledere, ansatte, elever, pårørende Økt kunnskap hos virksomhetene Utdyping av krav i forskriften Grunnlag for faglig skjønn Mer enhetlig etterlevelse av regelverkets krav «God praksis i skolen forutsetter.» Lenker til faglig fordyping, gode eksempler, mv Krafttak

22 Vesentlige endringer/presiseringer i nye veiledere Målgruppen Eiere/ledere, ansatte i virksomhetene Fokus på god praksis Ikke bare minimumskrav i forskriften Hjelpemidlene/verktøyet (elektronisk versjon) Krafttak

23 Prioriteringsrom God praksis Forsvarlig Veilednings- Uforsvarlig (= pliktbrudd) Mindre alvorlige pliktbrudd Mer alvorlige pliktbrudd Mer alvorlige pliktbrudd som også kan karakteriseres som uaktsomhet eller som resultat av forsett rom (etikk, fag, jus) Krafttak

24 Andre hjelpemiddel som kan legges til grunn for et faglig skjønn (når forskrift, veiledere, mv ikke er konkrete nok) Krafttak

25 Hjelpemiddel i saksbehandlingen Økt kunnskap hos myndighetene og virksomhetene Støtte i faglig begrunnelse/utøvelse av skjønn Samordning av normer/anbefalinger fra ulike myndigheter og fagmiljøer Bidra til mer enhetlig forståelse og praktisering av regelverket Økt kvalitet på det fysiske skolemiljøet! Krafttak

26 Reviderte faglige normer for inneklima FHI-rapport 2013:7 Faktorer Grenseverdier Romtemperatur Mellom C om vinteren og C om sommeren. Overskridelser må kunne godtas om sommeren, men helst ikke over mer enn 2 uker. Gulvtemperatur C Vertikaltemperatu 3 C pr høydemeter r Luftkvalitet Karbondioksydnivå (Co²) bør ikke overskride 1800 mg Co²/ pr m³ eller 1000 ppm Co² i undervisningsrom. Lufthastighet 0,15 m/s målt som middelhastighet over 3 minutter i undervisningsrom skal ikke overskrides. Belysning I trapper og ganger 100 lux. I oppholdsrom 300 lux (ref ) Lydforhold Retningslinjer for innendørs lydnivå i nye bygg fremgår av NS Fukt Radon Elektromagnetisk stråling For eksisterende bygg vises til NS 8175:2008 Fukt og råteskader og eller synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme. (ref rapport Folkehelseinstituttet 2009:2 Miljø og helse, en forskningsbasert kunnskapsbase) og praktiske råd og normer for godt inneklima Lavest mulig verdi anbefales for skoler og barnehager. Tiltaksgrense : 100 beq/ m³. Maksimumsgrensen er 200 beq/ m³ (ref. Holdes så lavt som praktisk mulig. (strålevernforskriften 34) Det er utarbeidet internasjonalt anbefalte retningslinjer for eksponering for elektromagnetiske felt i det ikke-ioniserende området, se ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection). Krafttak

27 «Tilsynshierarkiet» i miljørettet helsevern Helsetilsynet Fylkesmannen Kommunen Internkontroll (virksomheter og eiendom) Krafttak

28 Behov og utfordringer - tilsyn For kommunen: Etablere tilsynsteam med nødvendig kompetanse og uavhengighet Utarbeide (vedlikeholde og evaluere) risikobasert tilsynsplan Samarbeide og koordinere med andre tilsynsmyndigheter Økt bruk av systemrevisjon som tilsynsmetode Økt fokus på skolens internkontrollsystem Oppfølging av tilsyn (rapportering, lukking av avvik!) Krafttak

29 Behov og utfordringer - tilsyn (2) For staten: Bedre veiledning til kommunene Initiere og utarbeide grunnlag for landsomfattende tilsyn med skolen (og barnehagen?) Legge til rette for økt samarbeid/samordning mellom tilsynsmyndighetene Kontinuerlig utvikling og forbedring av tilsynsmetodikk Bidra til at tilsyn med skolen inngår blant kommunens oversikt over folkehelseutfordringene Skolen som tema i dialog med kommunene Krafttak

30 Tilsynsveileder for kommunene ved tilsyn etter kap 3 i folkehelseloven (faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helse) er under utarbeiding. Planlagt ferdig sommeren Krafttak

31 Rådgivning og tilsyn hva kan Fylkesmannen bidra med? Skolemiljøet som tema internt i embetet koblinger til ulike nasjonale satsninger, kampanjer, programmer,..) Skolen som tema i dialog med kommunene/ fylkeskommunen Innhente informasjon om kommunenes utfordringer ift skolemiljøet (bl.a. på gr.lag av kartleggingen) Vurdere prioritering av skolen i kommunenes plan- og budsjettarbeid Formidle gode modeller/eksempler Følge opp nasjonale støtteordninger Krafttak