Status og utfordringer knyttet til elevenes fysiske læringsmiljø
|
|
- Alfhild Øverland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Status og utfordringer knyttet til elevenes fysiske læringsmiljø Finn Martinsen, avdeling miljø og helse, Helsedirektoratet Seminar Bodø, 16. september 2014
2 2
3 FIKK NY FASADE: For tre år siden fikk Risøyhamn skole ny fasade. Men de andre tre ytterveggene ble ikke gjort noe med. Foto: Risøyhamn skole NRK Nordland Risøyhamn skole Vinduer er ødelagte, karmene er råtne, og det vokser tropisk hage mellom glassene. Foto: Bilde fra Facebookgruppa Renovering av Risøyhamn Skole - Zoologisk hage, lyder kommentaren på elevenes Facebook-side. Men det er det ikke. Dette er faktisk et vindu. Foto: Bilde fra Facebookgruppa Renovering av Risøyhamn Skole 3
4 BA Landås skole blir stengt Etter SINTEFs rapport stengte kommunen selv hele skolen. Kommunen (Bergen) har brukt millioner på mislykket vedlikehold. 358 elever mister skolen sin. En skandale, sier FAU-lederen. Av: Linda Hilland, Håvard Prestegården. 4
5 5
6 Hva koster det oss? Eksponeringer Fuktproblemer Termisk miljø, oppvarming og bruk av energi. Ventilasjon og klimainstallasjoner Bygningshygiene, renhold, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) Dagslys, utsyn, akustikk Effekter Sykdom, bl.a. verre astma og allergi, hyppigere og verre luftveisinfeksjoner, KOLS og andre luftveislidelser. Plager (symptomer), bl.a. hodepine og tretthet Funksjon: trivsel, produktivitet, læring og læringsmiljø Opplevd dårlig miljø og forfall. «Er vi noe verdt?» Bakke JV, Nersveen J. Ikke glem dagslys og utsyn! Helserådet 2013: juni 2013, 21. årgang. Side Helserådet 2013: 12 kan lastes ned fra 6
7 Dårlig inneklima på jobben 2009 Syke og pleiesektoren Undervisningssektoren Grunnskole Høyskole Barnehager Adm. Dir., politiker, organisasjonsleder 7
8 Lifetime prevalence of asthma (%) 30 ECA, Oslo 16 years ECA, Oslo 10 years Nordland county 15 Nordland county 10 Nordland county Year Av Kai-Håkon Carlsen, MD, PhD, Professor of Paediatric Respiratory Medicine and Allergology, University of Oslo, Professor of Sports Medicine, Norwegian School of Sport Sciences, Astma livstids prevalens i Norge - publiserte arbeider
9 Kartlegging av skolenes godkjenningsstatus i 2008*, 2010* og 2013 Kartleggingsår ** % godkjente skoler *: På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet **: Omfatter skoler med endelig godkjenning Årskonferansen om miljø og helse, mai
10 Hvorfor (nok en) kartlegging? Forrige kartlegginger av godkjenningsstatus (2008 og 2010) viste store mangler Tilsyn fra utdannings- og arbeidsmiljømyndighetene påviste mange avvik Negativ omtale i media av dårlige skolemiljøer Utdannings- og helsestatsrådene varslet skoleeiere og lokale myndigheter om behovet for ny kartlegging av skolenes godkjenningsstatus og kommunenes tilsynspraksis Årskonferansen om miljø og helse, mai
11 Brutto- og nettoutvalget og svarprosent Bruttoutvalget Nettoutvalget Fylke Antall skoler Prosent Antall skoler Prosent Svarprosent Hedmark 150 4, ,5 96 Telemark 135 3, ,6 89 Sør Trøndelag 168 6, ,5 88 Møre og Romsdal 212 8, ,0 87 Vestfold 140 4, ,6 85 Sogn og Fjordane 111 4, ,9 81 Rogaland 293 8, ,0 80 Vest Agder 131 3, ,0 80 Buskerud 158 4, ,7 78 Nord Trøndelag 93 3, ,5 76 Akershus 310 8, ,0 Total , ,0 75 Aust Agder 84 2,4 60 2,3 71 Troms 159 4, ,2 69 Hordaland , ,0 68 Østfold 156 4, ,0 67 Oppland 146 4,2 96 3,7 66 Finnmark 94 2,7 61 2,3 65 Nordland 237 6, ,5 60 Oslo 197 5, , I alt 377 kommuner har svart på undersøkelsen som tilsvarer 88 prosent av landets kommuner. Ved avslutning av feltarbeidet var det gitt opplysninger for 2603 skoler (75 prosent) av i alt 3472 skoler. Hedmark oppnådde høyest svarprosent (96 prosent av skolene). Nordland og Oslo* har lavest (hhv 60 og 53 prosent). De 2603 skolene har vel elever eller 66 prosent av alle elever i grunn- og videregående skoler i Norge (om lag elever). *Det vises her til problemer med lagring av data for Oslo og at bydelene ble bedt om å svare på nytt ved bruk av et papirskjema. 11
12 Nær 6 av 10 skoler (58 prosent) er godkjent og tilfredsstiller forskriftens krav Er skolen godkjent? (Jf Rundskriv I- 1/2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet) I tillegg er nær 1 av 10 skoler (8 prosent) godkjent, men tilfredsstiller ikke forskriftens krav. Nær 3 av 10 skoler (28 prosent) er ikke godkjent. Østfold har flest godkjente skoler (9 av 10). Deretter kommer Buskerud og Aust-Agder med om lag 75 prosent. Færrest godkjente skoler finner vi i Nordland og Nord-Trøndelag med 3 av 10 skoler. Oversikten inkluderer skoler som kommunene har rapportert er lagt ned/ikke finnes. Det er utarbeidet en egen oversikt i Oslo for 186 skoler som viser at 57 prosent av skolene er godkjent, mens 43 prosent er ikke godkjent. 12
13 For vel 5 av 10 skoler (54 prosent) er det ført tilsyn med skolen i løpet av siste 3 år Er det ført tilsyn med skolen etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv i løpet av 3 siste år? Telemark Buskerud Vestfold Hordaland Rogaland Oslo Østfold Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Akershus Total Vest Agder Sør Trøndelag Oppland Nord Trøndelag Nordland Hedmark Troms Aust Agder Finnmark 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 76% 72% 63% 63% 61% 59% 59% 59% 56% 56% 54% 51% 50% 46% 46% 39% 36% 31% 28% 28% 23% 28% 37% 35% 37% 36% 40% 30% 41% 39% 43% 45% 48% 51% 53% 59% 61% 62% 68% 67% 1% 2% 1% 5% 1% 12% 3% 5% 3% 4% 2% 3% 1% 2% 4% 7% 4% 5% Telemark har flest skoler det er ført tilsyn med (nær 8 av 10). Deretter kommer Buskerud (vel 7 av 10). Finnmark, Aust-Agder og Troms har lavest andel skoler som det er ført tilsyn med siste 3 år (3 av 10). Ja Nei Vet ikke 13
14 Ved tilsyn ble det påvist avvik fra forskrift ved 6 av 10 skoler Er det ved ovennevnte tilsyn påvist avvik fra forskrift? Østfold Aust Agder Oppland Telemark Vest Agder Akershus Buskerud Nord Trøndelag Total Troms Sør Trøndelag Hedmark Møre og Romsdal Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Hordaland Nordland Vestfold Finnmark 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 15% 27% 30% 36% 40% 48% 48% 59% 61% 65% 67% 67% 68% 70% 73% 74% 78% 79% 79% 94% 81% 73% 63% 64% 56% 44% 52% 10% 31% 35% 35% 32% 31% 27% 25% 22% 26% 21% 21% 15% 8% 4% 4% 8% 4% 1% 2% 5% 5% 5% 1% 6% 6% Det rapporteres om færrest avvik i Østfold (15 prosent) og Aust- Agder (27 prosent). Størst andel avvik finner vi i Finnmark (ved vel 9 av 10 skoler). I Nord Trøndelag har kommunene samlet oppgitt at de mangler kunnskap om dette ved 3 av 10 skoler. Ja Nei Vet ikke 14
15 Regelverk for skole- og barnehagemiljø Folkehelseloven Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (plikter) Opplæringsloven kap 9a (elevenes rettigheter) Barnehageloven (NOU 2012:1 Til barnas beste) barnas rettigheter Arbeidsmiljøloven (plikter og rettigheter) Plan og bygningsloven (plikter) Teknisk forskrift 15
16 Folkehelseloven (mer enn kap3!) 4: Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, og bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse,.. og beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. 5: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal bl.a. baseres på: B) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene (bl.a. skolehelsetjenesten) C) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse 7: Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, bl.a. tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøfaktorer,mv. 16
17 Faser i et systematisk (miljørettet) folkehelsearbeid Prosess, resultat/effekt 30 og 5 5 og 21 Kartlegging og analyse, eks. forhold i skoler og barnehager,. Lokale tiltak, eks. rehabilitere virksomheten 4, 7 og 20 6 og 21 Kobling til kommunens planverk 6 Lokale mål knyttet til utfordringene 17
18 Miljørettet helsevern fra helsetjeneste til kommunal oppgave (fra kommunehelsetjenesteloven til folkehelseloven) Miljørettet helsevern Miljørettet folkehelsearbeid Kom.lege helsesøster miljøing. Fh-rådg.? mhv økonomi 18
19 Mange tilsynsmyndigheter. Fylkesmannen Mattilsyn El-tilsyn Arbeidstilsyn Branntilsyn Puh.! Kommunen /Miljørettet helseverntilsyn Skolen 19
20 Hvem bør samarbeide? Den nye «Folkehelseloven» flytter ansvaret for Folkehelse og miljørettet helsevern fra helsesektoren over til kommunen som sådan, dvs Rådmannen. Rådmannen må påse at aktørene samarbeider: Skoleforvaltningen Eiendomsforvaltningen/tekniske drift Helse/Miljørettet helsevern (også BHT kan bidra i en del tilfelle) Disse sektorene må støtte hverandre for å sikre et godt resultat. 20
21 Aktuelt samarbeidstema, f.eks. inneklima Arbeidstilsynet Folkehelseloven Arbeidsmiljøloven Kommunen Opplæringsloven Fylkesmannen Arbeidsplassforskriften Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Kap 9A Innemiljø i skolen/barnehagen 21
22 Hvorfor godkjenning? (med fokus på skolen) (jf 6 i barnehage-/skoleforskriften Et sentralt virkemiddel for å sikre miljøet til brukerne Ivaretar føre-var-prinsippet, Brukes overfor virksomheter det er særlig viktig at kommunen er oppmerksom på som tilsynsorgan Er et tyngre virkemiddel som kan løfte skolen i prioritering av midler Men, godkjenning kan også gi et inntrykk av å være permanent være ressurskrevende for både virksomheter og kommuner Ingen varig kvalitetsgaranti! 22
23 Godkjenningsprosessen Søke samordning med andre myndigheter/annet regelverk (eks etter pbl, rammesøknad, samtykke til plan) Helsehensyn inn på planstadiet (herunder krav til vedlikeholdsplan?) Godkjenning etter at IK-systemet for virksomheten foreligger/er satt i drift Godkjenning skal gis til virksomheter som oppfyller kravene i forskriften Adgang til å dispensere fra enkelte krav i særskilte tilfeller, jf. 26 annet ledd (NB! Ikke i strid med formålet!) En midlertidig godkjenning/ godkjenning på vilkår er juridisk sett en ikkegodkjenning (Rundskriv fra HOD I:2012-1) 23
24 Veiledere gode å ha? Ivareta målgruppenes (og myndighetenes) behov Stimulere positive elementer Ta hensyn til at aktiviteter kan medføre negative konsekvenser Best egnet i en planleggingsfase Informere om regelverk, myndigheter, samarbeid, mv Gi grunnlag for faglig skjønn Bidra til mer enhetlig praktisering av regelverket fra kommune til kommune 24
25 IK fra 1998: var god å ha,. men moden for revisjon/oppdatering: - Nye typer virksomheter - Nye driftsformer - Endringer i annet regelverk - Ny kunnskap om påvirkningsfaktorer - Behov for skjerpede virkemidler! 25
26 Andre forhold som tilsier endringer/fornying Mangelfull og ulik forståelse og praktisering av godkjenning, tilsyn og oppfølging Behov for standardisering av saksbehandling, tilsynsmetodikk, sjekklister, rapportering, sanksjonsmuligheter, dokumentasjon, Manglende kompetanse og kapasitet innen miljørettet helsevern i kommunene, samarbeid mellom myndighetene,.. Mange virksomheter er fortsatt i dårlig forfatning..! 26
27 Fra én til to veiledere 27
28 Primær målgruppe: Skoleeiere, - ledere, ansatte, elever, pårørende Økt kunnskap hos virksomhetene Utdyping av krav i forskriften Grunnlag for faglig skjønn Mer enhetlig etterlevelse av regelverkets krav «God praksis i skolen forutsetter.» Elektronisk versjon Lenker til faglig fordyping, gode eksempler, mv I tillegg til de elektroniske versjonene, vil det foreligge 2 foldere/kortversjoner som kan tas ut i papir for utdeling til kommunens servicetorg, skoler, barnehager, mv. 28
29 Fra må og bør til «god praksis», hva menes? 29
30 Veilederne skal bidra til god praksis God praksis = må + bør = «må» Forsvarlig Uforsvarlig Krav i forskriften Etikk Fag Jus 30
31 God praksis Krav i forskriften + merknader til paragrafene må + anbefalinger i veiledere/faglige normer = God praksis 31
32 «God praksis» bør være en målsetting for det fysiske læringsmiljøet i skolen. Drøft noen utfordringer og muligheter for å nå et slikt mål 32
33 Mindre detaljerte funksjonskrav i veilederne 33
34 Utdyping av funksjonskrav Hjelpemiddel i saksbehandlingen Bidra til økt kunnskap hos myndighetene og virksomhetene Støtte i faglig begrunnelse/utøvelse av skjønn Samordning av normer/anbefalinger fra ulike myndigheter og fagmiljøer Bidra til mer enhetlig forståelse og praktisering av regelverket Økt kvalitet på det fysiske miljøet! 34
35 Reviderte faglige normer for inneklima FHI-rapport 2013:7 Faktorer Romtemperatur Grenseverdier Mellom C om vinteren og C om sommeren. Overskridelser må kunne godtas om sommeren, men helst ikke over mer enn 2 uker. Gulvtemperatur C Vertikaltemperatur 3 C pr høydemeter Luftkvalitet Karbondioksydnivå (Co²) bør ikke overskride 1800 mg Co²/ pr m³ eller 1000 ppm Co² i undervisningsrom. Lufthastighet 0,15 m/s målt som middelhastighet over 3 minutter i undervisningsrom skal ikke overskrides. Belysning I trapper og ganger 100 lux. I oppholdsrom 300 lux (ref ) Lydforhold Retningslinjer for innendørs lydforhold i nye bygg fremgår av NS-8175:2012. For eksisterende bygg vises til NS-8175:2008 Fukt Radon Elektromagnetisk stråling Fukt og råteskader og eller synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme. (ref rapport Folkehelseinstituttet 2009:2 Miljø og helse En forskningsbasert kunnskapsbase) og praktiske råd og normer for godt inneklima Lavest mulig verdi anbefales for skoler og barnehager. Tiltaksgrense : 100 beq/ m³. Maksimumsgrensen er 200 beq/ m³ (ref. Holdes så lavt som praktisk mulig. (strålevernforskriften 34) Det er utarbeidet internasjonalt anbefalte retningslinjer for eksponering for elektromagnetiske felt i det ikke-ioniserende området, se ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection). 35
36 Psykososiale forhold (bl. 12 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler) Henvisninger til opplæringsloven 9a-1 og 9a-3 Rundskriv fra Utdanningsdirektoratet (Udir 2:2010, Retten til et godt psykososialt miljø) «Barns trivsel, voksnes ansvar» Helsestasjonen og skolehelsetjenesten Tilsynseksempler fra kommuner Innbyr til bredt internt og eksternt samarbeid 36
37 12 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler: «Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold» Hvordan skaffer man seg oversikt over/kunnskap om situasjonen i skolen, og hvordan kan man bidra til å fremme/forbedre de psykososiale forholdene? 37
38 Implementering, evaluering, vedlikehold Implementering på konferanser, møter, kurs (bl.a. kursrekken for kommunene) Brukerevaluering (praktisk, innhold, linker, mv) Fra virksomhetene (skoler og barnehager) Fra myndighetene (først og fremst kommunen) Utbedring av feil/mangler Vedlikehold/oppdatering (årlig?) Innspill fra brukere, (flere?) myndigheter, virksomhetseiere,.. Samles og bearbeides av Forum for miljø og helse Forslag presenteres for og drøftes med Helsedirektoratet (avdeling miljø og helse) Oppdatert versjon foreligger (mai 2015?) 38
39 Forhold man bør være oppmerksom på ved nybygg eller rehabilitering av skolebygg 39
40 Solavskjerming og termisk kontroll Nannestad videregående skole Persienner Hadeland videregående skole biblioteket «Screen» ikke glem dagslys og utsyn! Skole i Flekkefjord: vertikal fast solskjerm i natureloksert aluminium Med C profil lameller 40
41 Klasserom i kompaktskoler og andre skolebygg Dagslys, utsyn, form, akustikk og pedagogisk egnethet? (figur etter Leif D Houck) 41
42 Viktige effekter av dagslys Dagslys fremmer læring og læringsmiljø. I California fant forskere at utviklingen i tester av elevenes skoleprestasjoner fra høst til vår var % bedre i klasserommene med best tilgang på dagslys sammenlignet med de som hadde dårligst tilgang (Nicklas & Bailey 1997, Heschong et al 2002). Kunstig belysning kan i praksis ennå ikke erstatte dagslys. Det skyldes at lysspekteret ikke gjenskapes godt nok (Brainard & Hanifin 2005, Dumont & Beaulieu 2007). Godt dagslys om dagen gir bedre søvnkvalitet om natten (Mishima et al 2001,Kantermann et al 2007, 2009). Grupperom og andre lokaler dypt i moderne og energieffektive kompakte bygg er ofte uten tilstrekkelig tilgang på dagslys og utsyn. Ofte skjer individuell oppfølging med særlig sårbare elevgrupper i slike rom. Kompenserende tiltak er pauser minst en gang i timen med eksponering for dagslys ute eller i rom med store vindusflater mot dagslys, for eksempel i en kantine med godt dagslys. Men det krever at alle aktørene både vet om det og tar hensyn til det. 42
43 Hva med teppegolv? 43
44 Teppegolv forringer innemiljø. Lagrer smuss med allergener (dyreflass, middrester, pollen, matrester), bakterier og bakterierester og blir kontinuerlig kilde for forurensning. Fukt gjør teppegolv til oppvekstmedium for bakterier, muggsopp, midd og annen mikrobiologi. Det er mer bakterier og mugg i luften over teppegolv sammenlignet med andre golv. Avgasser kjemikalier fra lim, tekstiler og teppematerialer ved nylegging. Suger til seg kjemiske stoffer, damper, gasser og lukt som de kan avgi over lang tid påvirket av temperatur og fuktighet ( sink effect, absorpsjon og desorpsjon) i form av vond lukt og gasser som irriterer slimhinnene. Eksempel: Ullplagg som har vært i et miljø fylt av tobakksrøyk. Rengjøringsmetoder og -midler kan forurense ved støvsuging/blåsing som forurenser lufta befuktning av teppene som kan gi mikrobiologisk vekst sjamponering kan tilføre irriterende kjemikalier til innemiljøet Inneklima blir bedre når teppene fjernes selv om de er de beste som kan skaffes (Pejtersen et al 2001). Se også: Jan Vilhelm Bakke. Teppegolv og inneklima. Allergi i Praksis 1/2008, s
45 Nybyggproblemet Innflytting i byggestøv, særlig isolasjonsstøv, avgassing fra uherdede overflater, uferdige klimainstallasjoner osv kan gi akutte irritative reaksjoner og utvikling av allergilignende overfølsomhet. De som har allergi og annen overfølsomhet er særlig utsatt. Risikofaktor er kort byggetid, fukt og manglende tid til utbaking, utlufting eller herding. Ta ikke i bruk uferdige lokaler! De skal være rene og tørre før bruk! 45
46 Støv fra uforseglet isolasjon og akustikk-produkter av mineralull (MMMF som Glawa og Rockwool) kan gi sterk irritasjon av hud og slimhinner i øyne, nese og svelg. Slik kan sterkt irriterende byggestøv se ut etter å ha dratt fingrene langs T-profilsystemet. Gulfargen er typisk for Glawa Senket akustisk himling med fuktflekker. En uforseglet plate. Støvet på døren til høyre falt ned da platen ble tatt ned. Alle foto: Gaute Flatheim 46
47 Vi mangler ikke kunnskap for å skape den gode skolen, men Kunnskapen må tas i bruk! Læringsmiljøet til barn og unge må gis høy prioritet En godkjenning må følges opp med jevnlige tilsyn/kontroll En forpliktende vedlikeholdsplan bør legges til grunn for godkjenningen Oppfølging av forholdene i skolen bør skje i samarbeid mellom skoleeierne og myndighetene (kommunen, fylkeskommune, fylkesmannen) 47
48 Takk for oppmerksomheten! 48
Veiledning for et bedre miljø i skolen og barnehagen
- Regelverket - Veiledning, rundskriv, faglige normer - Rådgivning og tilsyn Veiledning for et bedre miljø i skolen og barnehagen Finn Martinsen, avdeling miljø og helse 1 IK- 2619 fra 1998: var god å
DetaljerGodkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)
Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø
DetaljerTilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen
Tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen Anders Smith, Helsedirektoratet Krafttak for bedre skolemiljø, Finnmark 18.9.2014 Dagens situasjon Krafttak 18.9.2014 2 Nær 6 av 10 skoler (58
DetaljerGodkjenning av og tilsyn med skolen - behov og utfordringer
Godkjenning av og tilsyn med skolen - behov og utfordringer Nasjonale samarbeidskonferanser om skolemiljøet 2014 1 Hvorfor (nok en) kartlegging? Forrige kartlegginger av godkjenningsstatus (2007 og 2010)
DetaljerInneklima i et folkehelseperspektiv - Skoler og barnehager-
Inneklima i et folkehelseperspektiv - Skoler og barnehager- Fagdag SINTEF/Arbeidstilsynet/NAAF 4. mars 2014 Anders Smith, seniorrådgiver/lege, Helsedirektoratet Hva er egentlig miljørettet helsevern? Folkehelseloven
DetaljerTilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolene
Tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolene - Regelverket, rundskriv og faglige normer - Anders Smith, seniorrådgiver/lege. Helsedirektoratet Regelverk for skole- (og barnehagemiljø) Folkehelseloven
DetaljerVeiledning om godkjenning, internkontroll og tilsyn med miljørettet helsevern i skolen. Finn Martinsen, Helsedirektoratet
Veiledning om godkjenning, internkontroll og tilsyn med miljørettet helsevern i skolen Finn Martinsen, Helsedirektoratet 1 Faser i et systematisk (miljørettet) folkehelsearbeid etter folkehelseloven Prosess,
DetaljerKartlegging av skolenes godkjenningsstatus etter miljørettet helsevernregelverket
Kartlegging av skolenes godkjenningsstatus etter miljørettet helsevernregelverket Forankring og formål Denne kartleggingen følger opp brev av 10.06. 2013 fra Helsedirektoratet og brev 28.02. 2013 fra statsrådene
DetaljerVirkemiddel for et bedre skolemiljø. - Regelverket - Veiledning, rundskriv, faglige normer - Rådgivning og tilsyn
Virkemiddel for et bedre skolemiljø - Regelverket - Veiledning, rundskriv, faglige normer - Rådgivning og tilsyn 1 Regelverk for skole- (og barnehagemiljø) Folkehelseloven Forskrift om miljørettet helsevern
DetaljerGodkjenning, IK/tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen. Finn Martinsen, Helsedirektoratet
Godkjenning, IK/tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen Finn Martinsen, Helsedirektoratet 1 Faser i et systematisk (miljørettet) folkehelsearbeid etter folkehelseloven Prosess, resultat/effekt
DetaljerGodkjenning, IK/tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen. Finn Martinsen, Helsedirektoratet
Godkjenning, IK/tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen Finn Martinsen, Helsedirektoratet 1 Faser i et systematisk (miljørettet) folkehelsearbeid etter folkehelseloven Prosess, resultat/effekt
DetaljerFYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Nord - og Sør-Trøndelag 14. og 15. mai 2014
FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Nord - og Sør-Trøndelag 14. og 15. mai 2014 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder HVOR STÅR VI I DAG?
DetaljerKRAFTTAK FOR EIT BETRE FYSISK MILJØ VED SKULENE I ROGALAND
KRAFTTAK FOR EIT BETRE FYSISK MILJØ VED SKULENE I ROGALAND Egil Bjørløw Ass. fylkeslege 14.10.2015 1 Kartlegging 2013 - Hdir Kartlegging av skolenes godkjenningsstatus og kommunenes tilsynspraksis etter
Detaljer«Etter fire direktorats krafttak for bedre fysisk arbeidsmiljø i barnehager og skoler»
«Etter fire direktorats krafttak for bedre fysisk arbeidsmiljø i barnehager og skoler» Jakob Linhave, avd. dir. Miljø og Helse, Helsedirektoratet NFBIBS jubileumskonferanse 2016 10.06.2016 1 10.06.2016
DetaljerFYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?
FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Telemark 25. og 26. November 2014 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder INNHOLD I - MOMENTLISTA Bakgrunn
DetaljerFYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?
FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er
DetaljerGodkjenning, tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen. Finn Martinsen, Helsedirektoratet
Godkjenning, tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen Finn Martinsen, Helsedirektoratet Godkjenning av skoler og kommunenes tilsynspraksis status 2013 Deltagelse Status Oversikt Mangler
DetaljerProsessuelle krav. Godkjenning, tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen. Materielle krav
Godkjenning av skoler og kommunenes tilsynspraksis status 2013 Godkjenning, tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen Finn Martinsen, Helsedirektoratet Deltagelse Status Oversikt Mangler
DetaljerRapport for Utdanningsdirektoratet
Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...
DetaljerRevidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler
Revidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Regelverk for skole- og barnehagemiljø Folkehelseloven
DetaljerGodkjenning, tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen. Finn Martinsen, Helsedirektoratet
Godkjenning, tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen Finn Martinsen, Helsedirektoratet 1 Faser i et systematisk (miljørettet) folkehelsearbeid etter folkehelseloven Prosess, resultat/effekt
DetaljerInneklima i norske skoler Arbeidstilsynets satsing 2011-2012
Inneklima i norske skoler s satsing 2011-2012 Conny Bruun Prosjekteder Frisk inn frisk ut Alle arbeidstakere har krav på et godt og trygt arbeidsmiljø og de skal være like friske når de drar fra jobb som
DetaljerHelsedirektoratets innsats for barns innemiljø
Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB
DetaljerGodkjenning av skoler og barnehager
Godkjenning av skoler og barnehager Ragnhild Spigseth seniorrådgiver Rom for oppvekst 2012 Kristiansand Regelverk for skole- og barnehagemiljø Folkehelseloven forskrift om miljørettet helsevern i barnehager
DetaljerRapport for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per
Rapport for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 21.01.10. Gjennomført 13.11.09 06.01.2010. TNS Gallup, 21.01.10 Politikk, samfunn, offentlig Innhold
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
Detaljer«Krafttak for et bedre innemiljø i skolen, er nå det nødvendig?»
«Krafttak for et bedre innemiljø i skolen, er nå det nødvendig?» Finn Martinsen, avdeling miljø og helse i Helsedirektoratet Barnehage- og skoleanleggkonferansen 1 Godkjenning av skoler og kommunenes tilsynspraksis
DetaljerVeiledning for kommunene i arbeidet med godkjenning og tilsyn innen miljørettet helsevern
Veiledning for kommunene i arbeidet med godkjenning og tilsyn innen miljørettet helsevern Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Mulig disposisjon.. Tilsyn som myndighetsutøvelse vs samfunnsutvikling
DetaljerMiljørettet helsevern i barnehager og skoler
Miljørettet helsevern i barnehager og skoler Finn Martinsen, avdeling miljø og helse, Helsedirektoratet, Bergen Helselovgivningen rettet mot barnehager og skoler - Målsetting: - Skape gode og støttende
DetaljerInformasjon fra Helsedirektoratet. Finn Martinsen, avdeling miljø og helse
Informasjon fra Helsedirektoratet Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Årskonferansen om miljø og helse, Hamar 7. 8. mai 2015 På Hdir s dagsorden for miljørettet helsevern Oppfølging av Krafttak-kursene
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerTilstandsanalyse av inneklima
Tilstandsanalyse av inneklima Sverre Holøs 1 Hvilke krav stilles til inneklilma? Bolig TEK ulike utgaver Strålevernforskriften Yrkesbygg TEK Arbeidsmiljøloven Veiledning 444: Inneklima og luftkvalitet
DetaljerInneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014
Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet
DetaljerKontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom. Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet
Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet Helsemyndighetenes bidrag i byggforvaltningen Lovgivningen
DetaljerTilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen. Finn Martinsen, Helsedirektoratet
Tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen Finn Martinsen, Helsedirektoratet 1 Godkjenning av skoler, kommunenes tilsynspraksis status 2013 Oversikt Tilstand Oversikt Tilstand % Hedmark
DetaljerNorges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012
19.03.2012 1 Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse 22. mars 2012 v/ Conny Tove Bruun, nasjonal prosjektleder for «Inneklima i offentlige bygg», 19.03.2012 2 Bakgrunn «Med skolen som arbeidsplass»
DetaljerVeileder i tilsyn med miljørettet helsevern
Veileder i tilsyn med miljørettet helsevern Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Årskonferansen om miljø og helse, Hamar, 7. 8. mai 2015 Hvorfor tilsyn (vi har jo hatt krav til internkontroll i 20 år?)
DetaljerFysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012
Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Inneklima Inneklima er et samspill mellom en rekke ulike miljøfaktorer. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har
DetaljerSikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler!
Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler! Hvordan kan dette ivaretas gjennom regelverket for miljørettet helsevern? Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Kommune: -10.000 innb. - 80 legebesøk
DetaljerMiljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 18.-19. september 2008
Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 1.-19. september 2 Finn Martinsen, avd. Miljø og helse Miljørettet helsevern hva snakker vi om? det aller meste! Definert i 4a-1 i lov om
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerKunnskap og oversikt over lokale forhold i et systematisk miljørettet folkehelsearbeid, hva og hvordan?
Kunnskap og oversikt over lokale forhold i et systematisk miljørettet folkehelsearbeid, hva og hvordan? Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Tradisjonelt miljørettet helsevern ...dette er også miljørettet
DetaljerMiljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger
Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger Miljø- og helsedagene 2009, Tønsberg Finn Martinsen, Helsedirektoratet Avdeling miljø og helse Gjennomgang av miljørettet helsevern Mandat
DetaljerVideokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell
Videokonferanse NAAF en samarbeidspartener innen inneklima, HMS og miljørettet helsevern Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima,
DetaljerTilsyn kommunale bygg Hva ser Arbeidstilsynet etter?
Tilsyn kommunale bygg Hva ser Arbeidstilsynet etter? Bakgrunn for Arbeidstilsynets satsing for tilsyn på kommunale bygg/ skoler for 2009 og 2010 Erfaringer fra skoletilsynsprosjektet - hvor et av fokusområdene
DetaljerGodkjenning og tilsyn innen miljøretta helsevern. Svein Kvakland Helsetjenesten, Molde kommune
Godkjenning og tilsyn innen miljøretta helsevern Svein Kvakland Helsetjenesten, Molde kommune Litt av hvert om Grunnlaget for godkjenning og tilsyn Virksomheter med krav om godkjenning Godkjenningsprosess
Detaljer21. -22. januar 2015, Clarion Hotel Ernst
Nasjonale samarbeidskonferanser : Krafttak for et bedre miljø ved landets skoler Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012 Hva fant vi
DetaljerInneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?
Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima
DetaljerSupplerende tildelingsbrev
Side 1/5 Vår dato: 27.06. Vår referanse: 2016/9010 Tabell 1 Kapittel 225 Tiltak i Grunnopplæringen 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen 63.11 Tilskudd til grunnskoler i samiske distrikter Post 63.11
DetaljerLovverk, veiledere/bistand og organisering av miljørettet helsevern
Lovverk, veiledere/bistand og organisering av miljørettet helsevern Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Helsedirektoratets ansvar og rolle på folkehelseområdet ( 24 i folkehelseloven) Fagorgan, regelverksforvalter
Detaljer30.10.2015. Skoler skal ha bra luft, og ikke sopp eller hull i veggene. Gjengangeren 12.04.2008. Frisk inn frisk ut
Nasjonale samarbeidskonferanser : Krafttak for et bedre miljø ved landets skoler Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» s satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012 Hva fant vi i skolene? Regional
DetaljerProsjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012. Hva fant vi i skolene?
Nasjonale samarbeidskonferanser : Krafttak for et bedre miljø ved landets skoler Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012 Hva fant vi
DetaljerAktuelle lover, forskrifter, veiledere, mv
Aktuelle lover, forskrifter, veiledere, mv Folkehelseloven Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv (1995) Veileder til forskriften IK2619 (1998) Opplæringsloven KD s veileder til kap
DetaljerRetningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune
Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune Karmøy 013 Revidert juni 014 1 1. Bakgrunn, krav og forventninger Bakgrunnen for denne kommunale veilederen er at Karmøy
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerKunnskapsbasert miljøretta folkehelsearbeid Preben Aavitsland ved Fylkesmannens fagdag i Bodø
Kunnskapsbasert miljøretta folkehelsearbeid Preben Aavitsland ved Fylkesmannens fagdag i Bodø 06.09.2018 Om Folkehelseinstituttet 1 Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag Fra departementets instruks og
DetaljerHvem skal kontaktes for spørsmål innen miljørettet helsevern?
Hvem skal kontaktes for spørsmål innen miljørettet helsevern? Finn Martinsen, avdeling lokalt folkehelsearbeid Kompetansebehov og tilbud ift gamle og nye oppgaver Forum for miljø og helse: Årskonferansen
DetaljerMILJØRETTET HELSEVERN
MILJØRETTET HELSEVERN Viktig for folkehelsearbeidet, men noe stemoderlig behandlet i kommunene Av Marie Christine F. Calisch Seniorrådgiver folkehelse Oversikt Miljørettet helsevern i folkehelsearbeidet
DetaljerRapport IS Kartlegging av miljøstatus i landets barnehager i Rapport med resultater og forslag til oppfølging
Rapport IS-2447 Kartlegging av miljøstatus i landets barnehager i 2015. Rapport med resultater og forslag til oppfølging Publikasjonens tittel: Kartlegging av miljøstatus i landets barnehager i 2015. Rapport
DetaljerLovverk, veiledere/bistand og organisering av miljørettet helsevern
Lovverk, veiledere/bistand og organisering av miljørettet helsevern Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Helsedirektoratets ansvar og rolle på folkehelseområdet ( 24 i folkehelseloven) Fagorgan, regelverksforvalter
DetaljerEnergi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar
Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt
DetaljerOversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
DetaljerPåsatt brann i skolen
Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.
DetaljerKrafttak for barnas arbeidsmiljø
Krafttak for barnas arbeidsmiljø - Fra skippertak til kontinuerlig arbeid! Sandnes, 28. september 2016 Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Hvorfor Krafttak for et bedre fysisk miljø i skolen og barnehagen?
DetaljerLov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet
Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
DetaljerHelseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter 30. mars 2017
Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusfysioterapeuter 30. mars 2017 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester (tjenesteproduksjon)
Detaljeri Skole: I Utfylt av: Dato: i
O -v i åewuø Inn-Trøndelag kommunehelsesamarbeid. Kommunene Steinkjer, Snåsa, Verran og Inderøy. TEMAINNDELT SJEKKLISTE VED STATUSKARTLEGGING Av SKOLE IHT. FORSKRIFT OM MIUØRETTET HELSEVERN: SJEKKUSTEFOR
DetaljerOversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013
Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt
DetaljerNorges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013
Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall
Detaljer«Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland
«Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland 1 2 Statsbudsjettet 2016? Tema for presentasjonen 3 Inneklimadagen 2015 Barns miljø - Helsekonsekvenser Inneklimadagen 2015 er et samarbeid mellom
DetaljerLov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters
DetaljerUndersøkelse av inneklima
Undersøkelse av inneklima n Brukerundersøkelse (Örebroskjema) n Intervju n Eksisterende rapporter (Intervjuer og spørreundersøkelser av Fjell Barnehage og Marienlyst skole) 1 Hva er forresten innemiljø?
DetaljerMiljørettet helsevern
Miljørettet helsevern Luft og fornuft i barnehagen avdelingsleder Randi Helland Stråtveit Organisasjonskart Avdeling for miljørettet helsevern og skjenkekontroll Avdelingsleder Miljørettet helsevern 10
DetaljerRobson School architecture 1874
Robson School architecture 1874 A classroom is only well lighted when it has 30 square inches [19300 mm 2 ] of glass to every square foot [92900 mm 2 ] of xfloor plan. (Se Robson side 178). This is equivalent
DetaljerMiljørettet helsevern, administrativ styringsgruppe.
Miljørettet helsevern, administrativ styringsgruppe. 280915 Stillingsbeskrivelse Stillingens profil Stillingen er definert som en "særlig uavhengig stilling". KOL organiserer selv sitt fagsamarbeid med
DetaljerEstimert innsamlet beløp husvis pr
Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19
DetaljerTabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011
Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden I arbeidsrettede tiltak 58 643 60 466 62 052 61 228 61 703 57 622 48 045 53 062 56 429 57 694 Ikke i arbeidsrettede tiltak
DetaljerUngdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14
Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,
DetaljerMiljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering
Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering v/toril Attramadal og Hubert Dirven KURS B I SAMFUNNSMEDISIN Oslo, 6.-8. mai 2018 Miljørettet helsevern Lokalt folkehelsearbeid En
DetaljerKunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,
Kunnskapsgrunnlaget Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo, 04.06.2018 Hva er folkehelse? o Def.: Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen.
DetaljerGSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger
DetaljerMiljøfaktorer og påvirkning på helsen - som tema i lokalt folkehelsearbeid
Miljøfaktorer og påvirkning på helsen - som tema i lokalt folkehelsearbeid Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Hamar, 2. september Disposisjon Hva snakker vi om? Miljøfaktorer til skade og nytte Erfaringer/evaluering
DetaljerGSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger
DetaljerBosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene?
Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene? Fredagsmøte Vestfold 19.02.2016 Oppsummering: Bosetting og integrering av flyktninger og andre innvandrere må synliggjøres i fylkeskommunale
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
DetaljerKvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012
Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Hva er miljørettet helsevern? Hvorfor behov for å systematisere arbeidsoppgavene? Stor
DetaljerHvordan få det til
Hvordan få det til 12.11.2014 1 Hvem og hvordan får de det til? Arbeidstilsynets satsing 2011-2012 Nina Nordgård Senioringeniør Arbeidstilsynet Sør-Norge Arbeidstilsynet Hvordan få det til 12.11.2014 2
DetaljerMuggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø
Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper
Detaljer