FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

Transkript

1 FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder

2 BAKGRUNN - NASJONALT Det er bygget mange nye kjempefine skoler og barnehager de siste årene - for fine for dyre? Ca. 40 % av landets skoler drives fortsatt i strid med miljøkravene i gjeldende lov og forskrift! Mange tusen elever må gå i skoler som har et arbeidsmiljø som gir helseplager og redusert læring og trivsel noe vi må få rettet på! Det er vår utfordring i dag!

3 ULIKT SKOLEMILJØ - ULIKE FORUTSETNINGER FOR LÆRING OG HELSE

4 Hva er inneklima? Termiske forhold ( det termiske miljøet) Luftkvalitet (det atmosfæriske miljøet) Lys og stråling (det aktiniske miljøet) Lyd (det akustiske miljøet) Innredning mv (det mekaniske miljøet)

5 INNHOLD I - MOMENTLISTA Bakgrunn Oppgaver og myndighet Etablering av arbeidsgruppe Gjeldende regelverk for inneklima i skolebygg Kartlegging med kostnadsoverslag - Generelt - Inneklimaundersøkelse - Målinger - Vurdering av tekniske anlegg/feilsøking Kostnadsoverslag Forberede sak til politisk behandling Internkontroll

6 HVA MÅ TIL PÅ KOMMUNENIVÅ? Motivasjon Metode Mot

7 ER KRAVENE TIL DET FYSISKE MILJØET FOR STRENGE? Det er ikke krav om nye fantastiske skoler til alle elever. Det er heller ikke krav om nye ventilasjonsanlegg i alle skoler. Det er enkle funksjonskrav til bla luftkvalitet, temperatur og sanitære. forhold og hygiene som er helt selvfølgelige i vårt samfunn ellers men bare ikke for alle barn i skolen slik kan vi ikke ha det! Konklusjon: Kravene er ikke strenge! Barns innemiljø må ivaretas like seriøst som voksnes!

8 NOEN PARADOKSER Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å utbedre barns miljø i skoler og barnehager pga helsegevinster i form av fravær, medisiner mm (jfr. GIN/ECON (Knut Kjær) Det er også samfunnsøkonomisk lønnsomt å vedlikeholde, drifte og rehabilitere våre bygg det vet vi jo alle! To gode grunner for seriøs drift og vedlikehold av alle våre skolebygg. Gir gode pedagogiske forhold og fremmer helse og trivsel for elever og lærere. Gir god økonomi for eier og samfunnet.

9 ETABLERING AV ARBEIDSGRUPPE Rådmann/eier etablerer en ansvarlig tverrfaglige gruppe fra helse, skole og eiendom/teknisk for å håndtere følgende fire hovedutfordringer: Avklare gjeldene regelverk (både lover, forskrifter og faglige veiledere). Kartlegging med kostnadsoverslag av hvilke. bygningsmessige og tekniske forbedringer som må til for å tilfredsstille regelverket. Forberede sak for politisk behandling og prioritering. Bidra til å sikre og styrke Internkontrollen etter dette regelverket.

10 OPPGAVER OG MYNDIGHET Det er skoleeier som er ansvarlig for et tilfredsstillende innemiljø i skolene. Som regel er det kommunen. Det er også kommunene som har det formelle tilsynsansvaret ( bukken og havresekken?). Virksomhetsleder (rektor, styrer) har ansvar for gjennomføring av internkontroll, m. rapportering.

11 SÆRLIG VIKTIGE BESTEMMELSER 9a-1 står det: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Som i denne sammenheng viser til miljøkravene i helsemyndighetenes Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.

12 Hvordan kan vi dokumentere kravene? Lukt Syn Hørsel Bruke skjønn og sansene våre? JA men det er ikke nok

13 HVA ER SÅ KRAVENE - KORTVERSJON Lufttemperatur Romtemperaturen bør ligge mellom grader C. Det anbefales at temperaturen holdes under 22 grader i fyringssesongen. Overskridelser av den høyeste verdien kan godtas i varme sommerperioder, men bør helst ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Vertikal temperaturgradient. Ikke over 3 grader C pr. høydemeter. Typiske klager: For varmt, for kaldt, trekk, dårlig luft, uvel, hodepine. Mulige tiltak? Klarlegge situasjonen og rette på forholdene

14 HVA ER SÅ KRAVENE - KORTVERSJON Lufthastighet Lufthastigheten i oppholdssonen i undervisningsarealer skal ikke overskride 0,15 m/s målt som middelhastighet over 3 minutter. Typiske klager: Trekk, for kaldt, fotkaldt og «nakketrekk» Mulige tiltak? Klarlegge situasjonen og rette på forholdene

15 HVA ER SÅ KRAVENE - KORTVERSJON Luftkvalitet Karbondioksydnivået (CO2) i undervisningsrom bør ikke overskride 1800 mgco2/m3 eller 1000ppm CO2. Høyt CO2-nivå indikerer at luftskiftet (ventilasjonen) er for dårlig i forhold til antall personer i rommet. Det betyr at forurensningen i inneluften er for høy. Typiske klager: Dårlig luft, lukt, varmt, uvel, hodepine Mulige tiltak? Klarlegge situasjonen og rette på forholdene

16

17 HVA ER SÅ KRAVENE - KORTVERSJON Fukt Fukt- og råteskader skal ikke forekomme. Synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme, og infisert materiale fjernes. Typiske klager: Estetisk, trivsel og konkrete helseplager. og mulige tiltak? Klarlegge situasjonen og rette på forholdene.

18 HVA ER SÅ KRAVENE - KORTVERSJON Belysning Anbefalte belysningsstyrker: Trapper og ganger 100 lux. Undervisningsareal 300 lux i rommet (på pulten). Skolelandskap 500 lux. Farlige arbeidsplasser som dreiebenker, komfyrer og lignende 500 lux. Typiske klager: Støy, blinkende lysrør, ikke tavlebelysning og hodepine. Mulige tiltak? Klarlegge situasjonen og rette på forholdene.

19 HVA ER SÅ KRAVENE - KORTVERSJON Radon Lavest mulig verdi i skoler, og barnehager, samme som for boliger/utleieleiligheter: Tiltaksgrense: 100 Bq/m³ Maksimumsgrense: 200 Bq/m³ Typiske klager: Ingen, men noen bekymret Mulige tiltak? Klarlegge situasjonen og rette på forholdene.

20 SANITÆRE FORHOLD Alle elever må ha tilgang til hygienisk tilfredsstillende toaletter med håndvask. Dusj, garderober og andre våtrom skal ikke ha fuktskader, mugg- eller råteskader. Renholdet må prioriteres. Typiske klager: Lukt, dårlig renhold, primitive løsninger og «donekt». Mulige tiltak? Klarlegge situasjonen og rette på forholdene. Burde ordnes i alle skoler straks!

21 KARTLEGGING MED KOSTNADSOVERSLAG Erfaring viser at ca 50% av manglene skyldes feil eller mangelfull drift av VVS-anleggene, bygningsmessige forhold, renhold, hygiene og vedlikehold. Kartlegging er helt nødvendig for å få oversikt problemenes omfang og kostnader. Behovene vil selvsagt variere fra kommune til kommune.

22 INNEKLIMAUNDERSØKELSE Før undersøkelsen starter er det klokt å få skolenes egen oppfatning av innemiljøet. Viktig at brukerne (elever og lærere) blir hørt. Undersøkelsens omfang vil kunne variere mye fra kommune til kommune. Sjekke internkontrollsystemet er rapporter og klager fulgt opp, og avvik lukket?

23 MÅLINGER Det vil i de fleste tilfeller være behov for omfattende inneklimamålinger (se bl.a. side 6 og 7 i Momentlista: temperatur, luftkvalitet (CO 2 ) belysning (lux), tilgang til dagslys og utsyn mm. Mange målinger er enkle å gjennomføre, og gir en ganske sikker status. Det er imidlertid viktig med registrering av hvem som har gjennomført målingene, og at de riktig gjennomført.

24 KOSTNADSOVERSLAG Denne delen av undersøkelsen kan kreve kvalifiserte fagfolk eks. gode VVS-rådgivere som har kommunens tillit. Hele skoles bygningsmasse bør normalt med. I mange tilfeller vil det benyttes enhetspriser som gjelder i de ulike berørte fagbransjer. Mange feil driftsforhold kan rettes med enkle tiltak.

25 FORBEREDE SAK TIL POLITISK BEHANDLING Det må foretas nøye prioriteringer, med utgangspunkt i at alle elever har rett til I mange tilfeller vil relativt enkle tiltak gi gode effekter ikke minst for de som har det vanskeligst. Det må fremgå av premissene for den politiske behandlingen om skolen(e) er i strid med gjeldende lover og forskrifter, eller ikke. Det må utvikles en god og tidfestet plan for nødvendig oppgradering, drift og vedlikehold.

26 INTERNKONTROLL Den tverrfaglige arbeidsgruppen bør samtidig påse at det blir etablert et godt fungerende internkontrollsystem i kommunen som ivaretar arbeidsmiljøet for elevene. Det bør også legges opp til ensartede rapporteringssystem til eier og tilsynsmyndighet.

27 GODT INNEKLIMA BETYR God luftkvalitet Riktig temperatur God belysning Gode lydforhold God sanitærhygiene Godt renhold Lavt radonnivå Dette er jo enkle og selvfølgelige miljøkrav!

28 HUSK! Alle elever har rett til dette! Så får vi som har ett ansvar, og som bryr oss, bidra til at dette blir slik! Det handler om: M, M, M. Din Motivasjon, bruk riktig Metode, og ikke minst vis Mot!! følg det opp!!

29 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN