Universell utforming

Transkript

1 Universell utforming Forståelse og bruk av begreper innen universell utforming Av Eilin Reinaas

2 Ulike lovverk Begrepsavklaring Plan- og bygningsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lov om offentlige anskaffelser

3 Ulike politiske dokument Norge universelt utformet 2025 (BLD) Q 29/2010 uu i DTL T-5/99 B Tilgjengelighet for alle (MD) Uu i offentlige anskaffelser Nasjonal Transportplan

4 Begrepet politisk Oversatt til norsk av Aslaksen et al. i 1997 og definert som: «utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming»

5 Likestilling og inkludering Definisjonen har med «alle» pga et menneskerettighetsperspektiv Alle skal ha like muligheter Alt skal kunne brukes av alle = Utopi/ideal, ikke gjennomførbart i praksis Rettsregler må, i motsetning til idealer og politiske mål, være realistiske og gjennomførbare nå

6 Definisjonen i DTL 9: Begrepet juridisk Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig

7 Forskjellene juridisk vs politisk Det er kun hovedløsningen som skal være uu Den stiller ikke krav til at den skal kunne brukes av alle, men flest mulig Det er kun den delen som er rettet mot allmenheten som skal være uu Gjelder ikke for produkter, bare fysiske forhold

8 Tilgjengelighet Ikke krav til hovedløsning Mindre inkluderende og mer stigmatiserende Spesialløsninger ok

9 Tilgjengelighet i ulike lovverk: PBL av gjelder fortsatt for bygg som er bygget før 2010 formål: til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet brukbarhet for orienterings- og bevegelseshemmede i TEK og REN veileder Ferjer, tog, buss Opplæringslova 8-1 organisering av undervisning, 9a-1 og 9a-2 fysisk miljø Universitetsloven 44 funksjonshemmede kan studere der og læringsmiljøet universelt utformet

10 Forholdsmessighetskrav i DTL Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. LDOs praksis har presisert dette kravet nærmere Svekker innholdet i kravet til universell utforming

11 Plan- og bygningsloven (PBL) 1 lovens formål: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak Det vil si at dette vil bli brukt som et tolkningsmoment ved bruk av alle andre bestemmelser i loven

12 PBL 29-3 Søknadspliktige tiltak skal innenfor sin funksjon være universelt utformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Søknadspliktige tiltak som omfatter arbeidsbygg skal være universelt utformet i samsvar med forskrift gitt av departementet.

13 Plan- og bygningsloven TEK Byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre byggverket eller del av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse. - mange små detaljer som til sammen skal føre til uu

14 Norsk standard NS 11001: universell utforming av byggverk - arbeids- og publikumsbygg NS 11001: universell utforming av byggverk - boliger

15 Dispensasjonsadgang 19-2 Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.

16 Dispensasjon - særlig vekt på Dispensasjonens konsekvenser for : helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet

17 Forskjell DTL og PBL Uu etter DTL er en rettslig standard (elastisk) som endrer seg automatisk med samfunnsutviklingen og regelverk i sektorlovgivningen Uu etter pbl er en sammensetning av detaljerte og målsatte krav som ikke endres uten endring i lov eller forskrift.

18 Offentlige anskaffelser 6:Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.

19 Vegloven 13 Hjemmel for utarbeidelse av veinormaler for offentlige veier Håndbok nr 017 Veg- og gateutforming Håndbok nr 278 Universell utforming av veger og gater

20 Vegnormal håndbok 017 Prinsippene om universell utforming legges til grunn ved utbygging og utbedring av veier og gater. Uu innebærer utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Det gjelder for hele transportsystemet. (A.4)

21 Definisjon av begrepet uu i 017: Utforming av produkter, tjenester og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig. Dette innebærer at holdeplasser og knutepunkt, vegene til og fra holdeplassene, transportmidlene og informasjon før og under reisen må utformes slik at også mennesker med nedsatt funksjonsevne også kan benytte seg av tilbudet. (s 193)

22 Uu definert som: Vegnormal 278 Utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. (2011)

23 3 mål i håndbok 278: Transportsystemet skal være tilgjengelig for alle Løsningen skal ikke virke stigmatiserende eller diskriminerende Flest mulig av trafikantene skal kunne dra nytte av løsningene Det er henvist til DTL 3 og 9

24 Nasjonal Transportplan All ny infrastruktur skal utformes etter prinsippet om universell utforming, jf pkt Gjennom bruk av DTL vil uu-begrepet her utvikles som en rettslig standard

25 EUs bussdirektiv (2001/85/EC) stiller krav til tilgjengelighet for bevegelseshemmede Implementert i kjøretøyforskriften av nr , med virkning fra Obligatorisk for buss kl 1, dvs bybusser, som registreres etter Krav til tilgjengelighet er også tatt inn ved anbud av nye ekspressbuss-strekninger

26 Buss - avtaler Fylkeskommunen har ansvaret for kollektivtransporten Kan legge inn strengere og mer detaljerte krav til universell utforming i anbudskonkurransene jf fylkesdelplaner, vedtak i fylkestinget, samferdselsutvalget eller administrativ avgjørelse

27 Passasjerbåter EU direktiv 2003/24/EC om krav om tilgjengelighet på passasjerskip er innlemmet i norsk forskrift Gjelder for alle skip bygget eller som bygges om i passasjerområdene etter 1. oktober 2004 Ny forskrift om bygging av passasjer-, lasteskip og lekter av 2008, ikraft , krav til universell utforming først fra , jf rundskriv RSR

28 Ferjer - avtaler Vegdirektoratets anbudsgrunnlag for riksvegferjene stiller krav om uu for overfarter på 25 min eller mer tilsvarende nye Fylkeskommunen har overtatt ansvaret for riksferjene og bruker også dette anbudsgrunnlaget. Kan stille egne og strengere vilkår i anbudet, jf fylkesdelplan, vedtak i fylkestinget, samferdselsutvalget eller administrativ avgjørelse

29 Uu på ferjer - brosjyre

30 Fra ideal til rettsnorm Fra en politisk visjon Til politisk mål Til et elastisk og fleksibelt juridisk begrep i DTL Til fastsatte og målbare detaljer i PBL

31 Likestillings- og diskrimineringsombudet Aktivitetsplikt - Generell etter DTL 3 - Om uu spesielt etter DTL 9: Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Merk! Trer i kraft før plikten til uu i bygg, anlegg og IKT etter 10 og 11.

32 Konsekvenser for offentlige virksomheter Konkret arbeid for å kartlegge situasjonen i embetet/kommunen/fylkeskommunen mv Oversikt over tiltak som er planlagt eller iverksatt for å sikre best mulig tilgjengelighet Formålet å sikre likeverdig og ikke stigmatiserende tilgjengelighet for flest mulig Forutsettes proaktivitet

33 Rapporteringsplikten DTL 3 Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetninger, skal i årsberetningen redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme lovens formål.

34 Rapporteringsplikten Offentlige myndigheter og offentlige virksomheter som ikke er pliktige til å utarbeide årsberetning, skal gi tilsvarende redegjørelse i årsbudsjettet. Ved håndhevingen av rapporteringsplikten kan Nemnda ilegge pålegg og bot, ikke tilsvarende for aktivitetsplikten. LDO skal føre tilsyn med begge plikter likevel. Ikke politisk korrekt å bryte aktivitetsplikten.

35 Fylkesmennenes rolle - uu Som veileder, rådgiver og høringsinstans etter pbl Som klageorgan etter pbl Som innkjøper av varer og tjenester Som stor arbeidsgiver Som utbygger I embetsoppdraget fra FAD