Forprosjekt for universell utforming av «Rødbergdammen rundt»

Transkript

1 Forprosjekt for universell utforming av «Rødbergdammen rundt» Nore og Uvdal kommune Utgave 01A Nore og Uvdal kommune

2 Oppdragsinformasjon Oppdragsgiver: Nore og Uvdal kommune Rapportnavn: Forprosjekt for universell utforming av «Rødbergdammen rundt» Oppdragsnr: NF1410 «Forprosjekt Rødbergdammen rundt» Utgave: 01A Oppdragsansvarlig: Siv. ark. MNAL Nils Friis Tema: Universell utforming Fag: Landskapsanalyse Skrevet av: Landskapsarkitekt Joar-André Halling Kvalitetskontroll: Siv. ark. MNAL Nils Friis Vidda Ressurs AS: Friis Arkitekter AS: 1

3 Innholdsfortegnelse 1. Oppdragsbeskrivelse Begrepsavklaring Krav til universell utforming Stigningsforhold/tverrfall og nivåsprang Overflate / taktil dekke Hvilemuligheter Proporsjoner Belysning Analyse av området Sone 1: Parken Sone 2: Kraftverket og veg til demningen Sone 3: Demningen Sone 4: Promenaden Sone 5: Fylkesveg Konklusjon

4 1. Oppdragsbeskrivelse Friis Arkitekter AS, med innleid hjelp fra Vidda Ressurs AS, har vært engasjert av Nore og Uvdal kommune for å utarbeide et forprosjekt for universell utformet gangvei rundt Rødbergdammen. Oppdraget vil bestå av en kartlegging av trasen, for å dokumentere dagens universelt utformede løsninger, og samtidig se på hvilke muligheter og utfordringer en universell utforming av hele traseen vil innebære. Vi er opptatt av at omgivelsenes kvaliteter, det være seg visuelle, taktile etc., kan være en av hovedgrunnene for å benytte områdene som sentrumsnær turveg. Av den grunn vil områdevurderingene innebærer en kvalitativ, overordnet landskapsanalyse, hvor vi ønsker å dokumentere landskapsbildets kvaliteter, som grunnlag for fremtidige universelt utformede løsninger. På bakgrunn av registreringene vil vi komme med forslag til alternative løsninger som kan bidra til god tilgjengelighet, og en bedre opplevelse for alle brukergrupper i et universelt utformet miljø. 2. Begrepsavklaring Begrepet «universell utforming» er meget differensiert, og kan forstås på ulike måter. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 (LOV ) definerer det på følgende måte: «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig». Det skal med andre planlegges slik at personer med nedsatt bevegelsesevne (rullestolbrukere, rullator etc.), orienteringsevne (svaksynte, blinde etc.) og personer følsomme for stoffer i miljøet (f. eks allergikere) kan inkluderes. Og det er en selvfølgelighet at løsninger skal fungere og tilpasses for både barn og eldre. I denne oppgaven har vi imidlertid ikke tatt med temaet «følsomme stoffer i miljøet», og konsentrert oss om bevegelses- og orienteringsevne, da vi mener dette er de viktigste områdene for en universell utformet gangveg på et forprosjekt stadiet. Vi legger dette til grunn for oppgaveløsningen. 3. Krav til universell utforming Ved registerings- og analyse fasen har vi brukt normer fra veilederne «Universell utforming av veger og gater» (Statens Vegvesen 2011) og kapittel 4.3 Turvei i «Karlegging av tilgjengelighet og universell utforming av friluftsområder» (Statens kartverk 2014) som bakgrunn for vurderinger og metode. 3

5 3.1 Stigningsforhold/tverrfall og nivåsprang Hensyn til brukere av rullator og rullestol angir normer for stigningsforhold. Anbefalinger for brukere av rullator og rullestolbrukere uten ledsager er en maksimal stigning på 1:20, og på kortere strekninger (inntil 3 meter) på 1:12. Tverrfall bør ikke overstige 2 %, da en rullestol vil kunne begynne å dreie ved større vinkler. Nivåsprang, f. eks kanter mot fortau, betong e.l. skal ikke være over 2 cm. Det er viktig at dette vurderes i forhold til stigningen, så det blir en akseptabel overgang uten hindringer. 3.2 Overflate/taktil dekke Gangveg med fast og sklisikkert dekke, med god friksjon, f. eks asfalt eller en type grus som får en fast overflate og setter seg godt. Materialene kan også være anlagt som et lettere bidrag til å orientere seg, ved fargekontraster på overflaten som viser ulike brukerdefinerte soner (f. eks ulik farge for gående, syklende og kjørende). Ledelinjer brukes av svaksynte og blinde, og er basert på en taktil berøring slik at personen umiddelbart skal kjenne forskjell på de ulike overflatene under foten eller ved bruk av stokk, og forstå betydningen intuitivt. Disse anlegges ved fotgjengeroverganger, og ellers på strategiske steder hvor viktige områder skal markeres. Det er viktig at det dannes et sammenhengende nettverk av ledelinjer, slik at brukeren enkelt kan forstå betydningen og orientere seg etter dem. Naturlige ledelinjer kan også benyttes til universell utforming. Dette kan være en føringskant, hvor skillet mellom asfalt og gress er det fremste retningsgivende elementet. Murer, kantstein og rekkverk kan også brukes til et slikt formål, så lenge det er uten hindringer som bryter med kontinuiteten. 3.3 Hvilemuligheter Det skal være muligheter for å hvile hver meter. Benk (eller annet og sitte på) med god sittehøyde (45cm), ryggstøtte og armlener. 4

6 3.4 Proporsjoner For rullestolbrukere, både med og uten ledsager, er det anbefalt med en minimums bredde på 1.4 meter. Det bør utarbeides jevnlig møteplasser hver 50 meter når bredden er under 1.8 meters. Møteplassene bør ha en bredde på 1.8 meter for å fungere godt til dette formålet. I sonen rundt gangveien skal det være minimum høyde på 2.25 meter, og god nok plass slik at ikke greiner, takutspring, skilt eller andre elementer som kan forårsake kollisjoner kan komme i konflikt med brukerne av gangveien. 3.5 Belysning Spesielt viktig med god gatebelysning i kryssområder, og gangarealer hvor det er en potensiell fare for sammenstøt. Ellers bør områder som ønskes markert, informasjons-skilt/ tavler, og møteplasser ha en belysning som øker brukervennligheten og følelsen av trygghet. 4. Analyse av området For oversiktlighetens skyld har vi delt opp området i ulike soner med hver sin karakteristikk. Vi ser på landskapsbilde, universell utforming i dag, utfordringer iht. universell utforming og forslag til tiltak innenfor hver av de respektive sonene. Illustrasjonen på neste side viser hvordan vi har tenkt sonene er plassert rundt Rødbergdammen. 5

7 Illustrasjon viser en naturlig oppdeling av turvegen i soner. 4.1 Sone 1: Parken Landskapsbilde Området har en rekke fritidsaktiviteter for store og små, med en turvei sentralt plassert i parkens lengderetning. Utsikt over vannet, og kraftstasjonen som et naturlig blikkfang i bakgrunnen. Ellers dominerende grønne omgivelser og følelsen av nærhet til vannet. Universelt utforming i eksisterende anlegg Denne delen av turområdet inviterer til bruk for mange brukergrupper, og opprettholder noen krav i forhold til krav til universell utforming. Gangvegen har de fleste steder liten og/eller ingen stigning, og har et asfaltert dekke som bidrar til god fremkommelighet som turveg, noe som må anses spesielt godt i forhold til bevegelseshemmede. 6

8 Det er i tillegg en akseptabel bredde på gangveien, og fritt for hindringer langs traseen. Overgangen mellom asfalt og gressdekket kan betraktes som en naturlig ledelinje. Langs med gangveien i parkområdet finnes det gatebelysning. Utfordringer iht. universell utforming I hele området mangler det strategisk plasserte ledelinjer, og/eller føringskanter som bidrar til at synshemmede/blinde kan orientere seg. Som nevnt ovenfor kan skillet mellom asfalt og gress oppfattes som en ledelinje, men optimalt burde sonen vært fremhevet tydeligere og mer markert. Ved avkjøringen fra fylkesveg 40, og videre ned bakken til brannstasjonen er området generelt uoversiktlig, med store asfaltarealer, og ingen markert sone eller fysisk skille for gående og syklende og motorisert kjøretøy. Stigningsforhold er heller ikke akseptabel. Bildene viser uoversiktlig trafikkmiljø med brannstasjon i bakgrunnen, og bakke som ikke tilfredsstiller kravene til 1:20 stigning. Det finnes en rekke benker i parkanlegget, beliggende på gress og noe tilbaketrukket fra gangveien. Overgangssonen mellom gangveg og gress byr ikke på fysiske hindringer, men det er ingen veg eller markert gangareal som fører frem til benkene, og som kan bidra til at rullestolbrukere, og i alle fall svaksynte/blinde ikke vil kunne benytte seg av benkene. Lite tilgjengelige benker for rullestolbrukere og svaksynte/blinde. 7

9 Samme utfordringer finner vi andre steder langs gangpromenaden, spesielt der hvor det har vært planlagt badeplass og muligens fiskeplass. Det er ingen klar forbindelse mellom gangveien og disse sonene, og som heller ikke vil appellerer til bruk. Mangelfull universell utforming og lite definerte arealer. Tiltak Generelt må gangveien opparbeides slik at det er mulig å ferdes der for synshemmede og/eller blinde. Dette bør gjøres ved taktil markering som ledelinjer, og helst være sammenhengende over et større område, slik at viktige funksjoner knyttes sammen. En mulighet kan også være en form for mer markerte føringskanter, f. eks kantstein mellom asfaltert areal og gress, som også kan virke som en naturlig ledelinje. Fra fylkesveg 40 og bakken ned til brannstasjonen mener vi gangveien bør legges på baksiden av den røde bygningen, og deretter i en ny trase som gis en slakere vertikalkurvatur opp mot bussåleplassen ved fylkesveg 40. Etter vår vurdering er det fullt mulig å legge denne gangveien med stigning 1:20 parallelt med eksisterende veg. Fordelen er en betydelig mer oversiktlig trafikksituasjon, spesielt ved at nåværende krysning foran garasjeanleggene blir borte, og med separering av biltrafikk og myke trafikanter. I tillegg vil en turvei i dette området bidra til en forlengelse av det grønne parkområdet, og samtidig en mer helhetlig og spennende naturopplevelse nærmere vannet. 8

10 Ny gangvegtrase bak bygningen gir bedre sikkerhet for myke trafikanter, samtidig som det muliggjør en stigning på 1:20 for rullestolbrukere. Områder for rekreasjon og møteplasser må gjøres mer synlige og fremkommelige. Det må som minimum opparbeides vei med fast dekke for å kunne benytte eksisterende benker, og område ved badeplass og fiskeplass. S amtidig en det etter vårt syn en fordel om disse områdene gjøres mer innbydende med vektlegging på estetikk og gjennomtenkt helhetlig design som en del av den universelle utformingen. Vi mener dette samtidig vil øke bruksfrekven sen, og bidra til at områdene fremstår som mer attraktive for større deler av befolkningen. Asfalterte flater fra ferdselssone til møbleringssone, noe som sikrer tilgang for alle brukergrupper. 9

11 Skisse viser hvordan området ved badeplass og fiskeplass kan utnyttes i fremtiden, og samtidig være tilrettelagt for universell utforming. Området kan prosjekteres som en viktig møteplass i parken, lett tilgjengelig fra gangveien. Særlig viktig er det at promenaden føres helt ut til enden av fiskeplassen. 4.2 Sone 2: Kraftverket og veg til demningen Landskapsbilde Vegen flankeres av det monumentale kraftverket og rødbergdammen, som kan vekke interesse med sin storslåtte arkitektur. Videre er det fossende vannet på veg ut fra turbinene i maskinhallen også fasinerende. Turen går videre mot demningen, hvor området ikke byr på de store landskapsmessige opplevelsene. Universelt utforming i eksisterende anlegg Asfalterte flater i hele områdets strekning er gode kriterier for universell utforming. Vegen ved kraftverket er i tillegg flat med god fremkommelighet, og ingen hindringer. Mot rødbergdammen finnes det rekkverk, og videre autovern. Dette kan ses på som et minimum element for å orientere seg i området. 10

12 Utfordringer iht. universell utforming Ved kraftverket er det ingen dedikert gangareal for myke trafikanter. Selv om dette er en sone hvor det er svært liten biltrafikk vil man som turgåer ikke få en opplevelse at man følger en turveg slik det er i dagens situasjon. Spørsmål om trafikksikkerhet kommer også naturlig inn i bildet, og dette forsterker seg når vi passere kraftverket og videre mot demningen. På toppen av bakken mot «messa» er det er kryss, og selv om det også her er beskjeden trafikk, vil separasjon av trafikkarealene være et særlig tema for dette området. En av de største utfordringene på denne delen av turvegen er bakken fra kraftverket og opp lia. Denne har ikke akseptable stigningsforhold i henhold til kravene i universell utforming. Lite biltrafikk ved kraftverket, men sonen kunne vært bedre markert for myke trafikanter. Det samme gjelder oppover bakken mot «messa», og til høyre i bildet. Her møter vi også på utfordringer med hensyn til akseptable stigningsforhold. Det er plassert en benk på nedsiden av kraftverket, ut mot dammen. Nærheten til vannet er her meget god, men området oppfyller ingen krav til universell utforming. Utenom et hull i gjerdet, er det heller ikke gjort noe for at det skal være enkel adkomst ned til benken, og det virker spesielt vanskelig for svaksynte og rullestolbrukere/rullator å nå dette området da det er bratt og ulendt terreng. Ellers er det ingen flere benker som er utplassert på denne strekningen. Lite tilgjengelig benk på halvøyen mellom utløp fra kraftstasjonen. 11

13 Selv om ovennevnte elementer som rekkverk og autovern kan fungere som en ledelinje, er ikke dette alle steder adekvat til å oppfylle universell utforming. Gjerdet ut mot rødbergdammen ved kraftverket er f. eks av type netting, og vil naturlig ikke være spesielt behagelig som en føringskant. Dessuten er det visse steder brudd i linjen. Spesielt der hvor autovernet begynner oppleves sonen overveiende dedikert til biltrafikk, og følelsen av å «miste» turvegen oppleves som stor. For rullestolbrukere kan nettinggjerdet muligens oppleves som en forstyrrelse for fritt utsyn til Rødbergdammen og det brusende vannet fra utløpet, da gjerdet er plassert akkurat i sikthøyden. Tiltak Det bør settes av et eget areal som brukes til gangvei på hele denne strekning, og skille det fysisk fra bilvegen. I tillegg bør det legges vekt på ledelinjer som oppleves som mer intuitivt og klar for brukerne. I bakken rett etter kraftverket er det nødvendig med en slakere stigning. En mulig løsning kan være at vegens stigningsforhold forblir den samme, mens turvegen legges opp parallelt, men med en slakere stigning som tilfredsstiller kravet til 1:20. Alternativt kan gangvegen separeres helt fra vegen ved å legges i skråning nedenfor i en slakere kurve og med 1:20 stigning. Forslag til hvordan utfordringene med bratt bakke kan løses. Alternativ 1 følger vegens eksisterende trase, men må holde et annet stigningsforhold en denne ved hjelp av skjæring og fylling. Dette må prosjekteres ved hjelp av mur mot veg. Alternativ 2 legger seg i skråningen på nedsiden av eksisterende veg. Det er uansett viktig at turvegen ikke blir en del av kjørevegen i dette området. 12

14 Snitt 1: Lengdesnitt sett gjennom alternativ 1 (som følger parallelt med eksisterende veg). Her ser vi to løsninger med henholdsvis stigning 1:20, og stigning 1:12, det siste alternativet som kan brukes på mindre korte avstander. Vi ser for oss at bilvegen beholder samme stigningsforhold som i dag. Som det fremgår av tegningen må det uansett bygges opp med forstøtningsmur e.l. ned til eksisterende veg for at gangvegen skal vinne nødvendig høyde. Snitt 2: Tverrsnitt vises midt i bakken i alternativ 1 turtrase. På grunn av liten bredde bør gangveien gjøres smalere her enn resten av turvegen. Pga. lite trafikk kan det være et felt for biltrafikk på deler av strekningen. De to parallelle stiplede linjene viser henholdsvis hvor høyt over bilveg 1:20 stigning og 1:12 stigning på gangveien vil komme et sted i linjen. Etter vår vurdering vil det være særdeles vanskelig å tilfredsstille kravene til universell utforming ved benken på nedsiden av kraftverket. Til dette er det alt for liten plass ved inngangen, og en bratthet som gjør dette komplisert. Det kan likevel gjøres små tiltak som gjør at området kan brukes av flere, og mer fremstå som mer attraktivt. For eksempel kan det anlegges en trapp med solid rekkverk som kan invitere flere brukere. 13

15 Alternativt kan man sløyfe gangarealet ned til benken, og heller lage en liten uteplass som en nisje mellom utløpene, i samme nivå som vegen og dermed sikre en direkte tilgang fra denne. Her vil en balustrade av pleksiglass kunne gjøre nytten for utsyn, slik at de ikke i rullestol ikke får nettinggjerdet i forgrunnen. Vi forslår også at det på strategiske steder langsmed vegen til kraftverket monteres pleksiglass for økt utsyn for denne gruppen. Et eksempel vil være i overgangen fra parkarealet i sone 1 til og der hvor vegen ved kraftverket møtes. Her er det et naturlig stoppested for å se vannet fra utløpet, kraftverket og dammen, og sammenhengen mellom disse elementene. Et utkikkspunkt, «vista», i retning parallelt med kraftverket vil kunne bidra til en bedre opplevelse i området. Benker kan plasseres i små nisjer utenfor sonen for gangvegen, en møbleringssone, slik at ikke dette kommer i konflikt med gangarealet. 4.3 Sone 3: Demningen Landskapsbilde Demningen og tilhørende områder er endepunkt for strekningens utbredelse i øst-vest retning. Fra demningen har man god utsikt over rødbergdammen og åsene i bakgrunnen. Demningen i seg selv kan også være av interesse på turen, og minnesmerket ved «bautaen» på andre siden av demningen er også en fin utsiktsplass. Universelt utforming i eksisterende anlegg Demningen består av et betongdekke, og er adekvat til rullestolbrukere. På sørsiden av demningen er det muligheter for å benytte trapp, eller asfaltert gangfelt for de som trenger det. Det er tilstrekkelig med gatebelysning. Demningens gangareal danner en naturlig avgrensning for ledelinje, med solide rekkverk på hver side som føringskant 14

16 På sørsiden av demningen er det løsninger som er adekvate i forhold til universell utforming. Utfordringer iht. universell utforming Bakken ned til demning på nordsiden er gruslagt, og mye av grusen er svært løs noe som gjør at faren for å skli er overhengende. Dette er en type grus som ikke er godkjent etter kravene om fast, sklisikkert dekke med høy friksjon. Den samme bakken er også alt for bratt i forhold til kravene til universell utforming. Bakken fra demningen og opp til vegen er for bratt, i tillegg til et lite egnet underlag i bakken. Dette er det eneste stedet på hele turvegen som ikke er asfaltert. 15

17 Ikke alle luker på demnings gangareal tilfredsstiller kravet på et maksimalt nivåsprang på 2 cm, da de har en noe uregelmessig, opphøyet kant hvor betongen har forsvunnet. Betongen på demningen har også flere steder «sår» i betongen, som kan bidra til noe ujevnheter. Enkelte luker har et nivåsprang på mer en 2 cm. Bredden på demningens gangveg er også for smal til at to i rullestol kan møtes på det meste av strekningen. Det er en opphøyet kant ved minnesmerket «bautaen», som er umulig å forsere for en person i rullestol. Avsatsen kan også utgjøre en fare for å snuble eller falle for en svaksynt person, eller ved uoppmerksomhet. Dette hindrer brukerne å komme opp på plattformen ved minnesmerket. For høyt nivåsprang på kant mellom asfalt og steinheller. 16

18 Det mangler flere steder klare og tydelige taktile ledelinjer, spesielt ned grusbakken, og på andre siden av demningen i sør. Det er få benker, og det er vanskelig å finne egnede steder til å sitte ned. Benkene med bord som er satt ut ved bautaen tilfredsstiller ikke krav til universell utforming og er mer av den typen man finner på rasteplasser rundt om i landet. Tiltak Bakken bør omformes med en slakere stigning, og ha et fast dekke av asfalt. Det er svært vanskelig å oppfylle kravene til 1:20 stigning (eller mindre strekninger på 1:12) ved å følge dagens trase. Vi anbefaler at det legges en ny trase i sørvest som kan vinne høyde på en mer effektiv måte. På grunn av bakkenes lengde, burde det i alle 180 grader svinger legges inn en form for «repos». Her kan det også være et godt egent sted for å plassere en benk eller to, med «fugleperspektiv» over rødbergdammen. Samtidig bør denne delen av turvegen oppdrageres med en eller annen form for lederlinjer som gir en naturlig adkomst til demningen, og knytter dette sammen. Gangveien bør anlegges smalere pga. det krevende terrenget. Reposet i svingen vil da fungere som en hyggelig møteplass. Ny trase er markert med grått og viser en mulighet for plassering av gangveg. På tegningen er den målt inn så den skal tilfredsstille kravene til 1:20 og med visse unntak 1:12. 17

19 Detalj som viser mulig utforming av reposene med sitteplass, og brede på gangveg. Snitt. Tegningen viser utfordringene ved bruk av eksisterende trase ved henholdsvis 1:20 og 1:12 stigning. På grunn av lengden og terrenget er det ikke noen mulighet til å få til en universelt utformet stigning utenom store terrengendringer og bruk av et komplekst trappeløp og repos. Vi mener det er derfor bedre å legge ny trase i sørvestlig skråning, og at eksiterende veg selvfølgelig kan brukes for de som måtte ønske det, i tillegg til nødvendig biltrafikk ned til demningen. Dekket på demningen kan enkelt utbedres ved å gjøre kantene foran hver luke mykere med en liten oppbygget betongkant. Ellers kan små sår i dekket repareres på lignende måte. Vi ser ikke på bredden på demningens gangareal som noen problem, da det er meget oversiktlig fra begge sider, så viss formodning to rullestolbrukere skulle ut på demningen samtidig, vil det være muligheter for å hindre dette. Dessuten er det et bredere felt midt på demningen som kan brukes som møteplass. 18

20 Ved «bautaen» bør det legges en form for oppmurt rampe eller lignende slik at denne delen blir tilgjengelig for alle. I tillegg bør denne delen konstrueres på en måte at man unngår å snuble eller falle på grunn av nivåforskjellene. Det bør være bedre tilgang på sittemuligheter. Benkene ved bautaen, som man gjerne finner ved rasteplasser, kan brukes av de fleste, men på grunn av utformingen hindrer de også enkelte brukergrupper. Plassering av benker som tilfredsstiller kravene til universell utforming, gjerne som en integrert del av uterommet ved bautaen, bør være på sin plass her. 4.4 Sone 4: Promenaden Landskapsbilde Langsmed gangvegen får man en spesiell god utsikt til kraftverket i hele dens lenge, og med rørgaten i bakgrunnen. Det er også gode perspektiver mot Rødberg tettsted, og følelsen av nærhet til vannet. Universelt utforming i eksisterende anlegg Asfaltert gangveg som har en akseptabel bredde og utforming. Gangvegen får de fleste steder indirekte belysning fra vegen på oversiden. Rekkverket kan brukes som en ledelinje, og bidrar til en følelse av kontinuitet i retning mot Rødberg sentrum. Utfordringer iht. universell utforming Bakken ned forbi campingplassen og opp mot rørleggerbedriften tilfredsstiller ikke anbefalt stigning på 1:20. Bildet viser de to stedene hvor stigningen ikke tilfredsstiller normene til universell utforming. 19

21 Det er ingen utplasserte benker, eller andre naturlige steder å sitte. Rekkverket, som består av et dobbelt autovern i høyden, er ikke spesielt estetisk tiltalende, og kan også virke skjemmende for utsikten for en rullestolbruker. Utenom rekkverket, er det få elementer som kan brukes som ledelinjer. Ved rørleggerbedriften er det et svært uoversiktlig gatemiljlø. Her er det ingen tydelig markert sone for gangveg, og heller ingen fysisk barriere til fylkesveg 40. Dessuten brukes en del av det samme arealet til bedriftens parkering. Lite gjennomtenkte løsninger, og særdeles rotete gatemiljø ved rørleggerbedriften. Gangvegen har ikke egen gatebelysning, men blir delvis opplyst fra stolpene langs vegen på øvresiden. Da det er en del vegetasjon mellom gangveg og riksvegen kaster også dette en god del slagskygge ned på gangveien, og skaper partier med lite lys. 20

22 Tiltak Bakken forbi campingplassen og opp mot rørleggerbedriften bør gjøres slakere, men følge samme trase som tidligere. På strekningen bør det være mulighet for å kunne sette seg ned. I simpleste grad kan dette være utplassering av benker, men minst et sted bør det i tillegg utformes en sone som universell utformet møteplass. Vi ser på dette som viktig for å bryte opp områdets noe monotone preg, og samtidig tilføre område gode kvaliteter. Sonen bør anlegges tilbaketrukket fra gangvegen og bidra til en opplevelse knyttet til nærhet til vannet ved hjelp av fylling eller påler ut i vannet. Fritt utsyn til vannet, kraftverket og åsen i bakgrunnen gjennom bruk av pleksiglass, av lignende type balustrade som foreslått ved kraftverket, må anses som spesielt viktig. Tegningen viser et eksempel på hvordan benker kan plasseres i et hyggelig miljø, i tillegg til å bryte opp områdets homogenitet. I denne kurven kan møteplass være et naturlig anliggende. Vi ser for oss at sonen bør ha et rekkverk av pleksiglass, eventuelt herdet glass, med fritt utsyn til omgivelsene. 21

23 Ved rørleggerbedriften bør gatemiljøet arrangeres annerledes, med vekt på et mer oversiktlig og ryddig akse i retning mot Kiwi butikken. Først og fremst anses det som viktig å skille mellom hovedveg og gang- og sykkelveg gjennom bruk av rabatter. Parkering ved rørleggerbedriften bør arrangeres annerledes. Tilrettelegging for blinde og svaksynte, med tydelige lederlinjer og annen taktil berøring med varsel- og oppmerksomhetsfelt bør prioriteres. Dette gjelder spesielt ved innkjøring til rørleggerbutikken, og andre krysninger der biler ferdes. Tydelig skille mellom gående og kjørende må prioriteres. Gatebelysning bør vurderes langs gangveien, og vil nok oppleves som mer behagelig for enkelte gruppe mennesker. Ved sone for sitteplasser bør det være egen belysning. 4.5 Sone 5: Fylkesveg 40 Landskapsbilde Gatemiljø hvor fylkesveg 40 er det dominerende element. Innkjøring til Kiwi butikk, og egen gangveg over jernbanebro til sentrum av Rødberg. Universelt utforming i eksisterende anlegg Gangveg over brua har en bredde som muliggjør to rullestolbrukere å passere. 22

24 Gangvegen er opplyst fra vegens gatebelysning. Det meste av gangvegen har rekkverk som kan fungere som ledelinje. Utfordringer iht. universell utforming Det finnes ingen gangfelt over fylkesveg 40 eller ved innkjøringen til Kiwi butikken. Gatemiljøet virker dermed noe uoversiktlig og oppleves som nokså forvirrende for mye trafikanter. Spesielt sårbare grupper kan gjelde barn og eldre, blinde og svaksynte, som etter våres syn ikke vil kunne ferdes trygt uten assistanse. Området bærer også preg av å være tidvis sterkt trafikkert, noe som ikke bedrer situasjonen. Vanskelig gatemiljø å orientere seg i, og det er heller ikke tilrettelagt for krysning noe steder. Vi finner samme type utfordringer ved kommunehuset. Selv om det finnes gangfelt, er dette ikke tilrettelagt med varselfelt og oppmerksomhetsfelt for blinde og svaksynte. Etter bildet ble tatt har det kommet gangfelt over hovedveien ved forkjørsvei skiltet. Det er riktignok ikke universelt utformet. 23

25 Tiltak Det må prosjekteres gode krysningsløsninger ved alle gangfelt, med de krav som statens vegvesen stiller for universell utforming av gangfelt. Da området oppleves som uoversiktlig, er synlighet for bilister et spesielt viktig kriterie det bør legges vekt på. Nøye planlegging av kryssløsninger er helt nødvendig for å skape et sikkert trafikkmiljø. Gangveien frem til gangfelt B kan anlegges i sporet til de gamle jernbaneskinnene, enten i sporbredden, eller dekke både skinne og svill i hele sin bredde. Gangfelt B bør også trekkes lengst mulig fra innkjøringen til den nokså trafikkerte Kiwi butikken, og samtidig ligge mest mulig vinkelrett på hovedveien. 24

26 Det finnes ingen benker, men det er heller ikke et sted vi opplever som spesielt attraktiv å sitte ned for å nyte omgivelsene. Uansett stiller universell utforming krav til at det skal være mulighet for å hvile, og det kan derfor være aktuelt med benker i den grønne rabatten mellom parkeringsplassen til Kiwi butikken, og RV40, et sted som også kan være naturlig å slå av en prat. Etter vår oppfatning er dekket på gangarealet over brua tilstrekkelig universell utformet proporsjonsmessig. Metallrist i gridmønster kan riktignok være ubehagelig å gå på, men kan også bli svært glatt, spesielt på is vinterstid. En annen type dekke kan med fordel benyttes, f. eks solid treverk, som vil oppleves behageligere og sikrer, og i tillegg fremstår mer estetisk tiltalende. Selv om rekkverk over brua kan benyttes som ledelinje, vil dette sannsynligvis kunne oppleves som ubehagelig som føringskant fordi det er av type nettinggjerde, og med en nokså ujevn håndrail på toppen, full av skruer og muttere og med lite jevne kanter forøvrig. Vi foreslår at det monteres en håndrail eller lignende som kan være mer behagelig å berøre og samtidig oppleves tydeligere som ledelinje. Metallrist i gridmønster kan være ubehagelig og glatt. Det kan med fordel monteres en håndrail som er bedre formet som ledelinje. 25

27 5. Konklusjon Dagens trase har flere gode løsninger som oppfyller kravene til universell utforming. Spesielt vil vi trekke frem gangvegens proporsjoner og vegdekke som overveiende bra. Gatebelysning er også på plass de fleste steder. De største utfordringene på turvegen kan oppsummeres slik: Bakken ved kraftverket og til «messa», og bakken ved demningen pga. stigningsforhold. Uoversiktlig gatemiljø ved rørleggerbedrift, hovedveg og ved brannstasjonsområdet. Manglene overganger fra «ferdselssone» (gangveg) til «møbleringssone» (benker, badeplass, fiskeplass etc.). Ingen eller svært lite bruk av taktil berøring i kryss eller generelt i traseen, det vil være seg ledelinjer med varsel- og oppmerksomhetsfelt for blinde og svaksynte. Flere benker eller muligheter for å sette seg ned. Etter vårt syn bør ovennevnte punkter være de viktigste prioriteringene ved oppgradering til universell utformet turveg Joar-André Halling Landskapsarkitekt Nils Friis siv.ark.mnal 26