KRISTIN JARMUND ARKITEKTER AS GJERDRUM UNGDOMSKOLE

Transkript

1

2 HOVEDPLAN SKOLETORGET 2. HOVEDINNGANG 3. KANTINE 4. FELLESOMRÅDE 5. SPESIALROM 6. LÆRERARBEIDSPLASSER 7. AUDITORIUM 8. ADMINISTRASJON 9. TRINN TRINN TRINN 10

3 HOVEDSNITT UTVENDIG PROSJEKTUNDERVISNING 2. UNDERVISNINGSAREALER 3. GRUPPEROM 4. FELLESOMRÅDE 5. GARDEROBEBATTERI 6. SKOLETORGET 7. ADMINISTRASJON 8. VENTILASJONSTÅRN

4 FASADE NORD FASADE ØST

5 FASADE SØR

6 FASADE VEST

7 FASADE SKOLETORG

8 KONSEPTUELT GREP

9 ENERGI OG MILJØ Byggets/prosjektets navn: Gjerdrum Ungdomsskole beregnet energiforbruk (kwh/kvm BTA (brutto areal)) pr. år: kwh/kvm BTA kvm BTA (brutto areal) pr. ansatt eller beboer: 11.1 kvm BTA pr. ansatt/elev byggekostnad eks. MVA pr. kvm BTA (brutto areal): 27000,- eks. MVA pr. kvm BTA. gjennomsnittlig U-verdi: Vegger: ( krav: 0.18 ) Tak: ( krav: 0.13 ) Gulv: ( krav: 0.15 ) Glassfelt: ( krav: 1.2 ) Areal glassfelt: 15.7% av oppvarmet BRA ( krav: maks 20% ) Kort beskrivelse: energikilder: el-kjel / Fjernvarme ventilasjon (naturlig, mekanisk, hybrid osv.): desentralisert mekanisk for mer effektiv styring materialbruk (er det tatt spesielle miljømessige hensyn?): Det er lagt vekt på vedlikeholdsfrie materialer Treverk: royalimpregnert furu som ikke trenger vedlikehold Fasadeplater i herdet glass ( Emalitt ) samt naturstein på tette yttervegger Linoleum gulvbelegg Eksponert betong andre tiltak/kommentarer: Prosjektering av ny ungdomsskole på Gjerdrum har fulgt plan- og bygningslovens TEK av 2007, og krav om redusert energibehov er ivaretatt. Tiltak som redusert glassareal ( 15.7% areal mot kravet om maks 20% i ny TEK ), utvendig solavskjerming, økt isolasjonstykkelse og gode tekniske løsninger for å unngå kuldebroer har bidratt til dette. Skolen er tilrettelagt for fremtidig fjernvarme som energikilde. I tillegg har bygningen gjennomgått en rekke kontroller, som er bestått med god margin.

10 UNIVERSELL UTFORMING Det har i dette prosjektet vært stor fokus på universell utforming. Kontrast mellom ulike flater, møbler, fast innredning og ledelinjer er noe av mange tilrettelegginger som har blitt gjennomført i interiøret. Hovedinngangen mot øst leder inn til et åpent skolegårdsatrium, plassert midt inne i bygningsmassen. Skolen er løst med stor variasjon i indre romoppbygning. Gjennom kombinasjonen av rause, åpne flater, og rom formet som egne volumer - som hus i huset - skapes et dynamisk og komplekst romlig miljø. Hvert hus definerer baseområdene, arbeidsplass til lærerne og spesialundervisning. Husene har gjennom materialitet og fargesetting også en orienterende funksjon i det indre miljøet. Baseområdene er i lyse nøytrale farger, som skaper ro mot de fargesatte husene. Plasstøpte kjerner i fargesatt betong forsterker skolegårdsrommets form, og leder den indre sirkulasjon i bygget. Innvendig er kjernene fargesatt i rødt med tilhørende røde elementer utenfor, f.eks vaskestasjoner, garderobeskap eller datamøbel. Det er også brukt en ekstern konsulent på dette området. Uttdrag fra samlet uttalse: se under: Tema Til Fra Gjerdrum ungdomsskole universell utforming er det behov for justeringer i videre Agathon Borgen AS, v/geir Messel, Kristin Jarmund Arkitekter AS Vista Utredning AS v/edel Heggem og Finn Aslaksen Bakgrunn og grunnlag for vurderingene Universell utforming med vekt på forhold for synshemmede, ledelinjer osv er vurdert på grunnlag av tilsendte tegninger. Skolen er under bygging, men det er fortsatt mulig å gjøre justeringer av forhold for synshemmede. Når det gjelder ledelinjer innendørs, foreligger det ikke norske anbefalinger om hvordan eventuelle kunstige ledelinjer skal utformes, slik det gjør for utearealer. Men hovedregelen er å forsøke å bruke mest mulig naturlige ledelinjer, det vil si elementer i bygget som kan gjøre det enkelt å orientere seg for synshemmede. Det vil si fargekontraster, håndlister, linjer som kan følges i gulvbelegget osv. Et hovedprinsipp er at det må være godt lys og gode kontraster av hensyn til svaksynte, og fysiske former som kan følges og som kan indikere besøkspunkter og faremomenter (for eksempel før trapper). Hovedinntrykk Det er tydelig at man her har hatt universell utforming med i planleggingen. Hovedgrepet/kommunikasjonsveier ser ut til å være planlagt ut fra at alle brukere kan benytte de samme løsningene. Det er også lagt vekt på gode kontraster og lesbart miljø inne. I sentrale kommunikasjonsveier er det foreslått visuell og taktil ledelinje (nærmere omtalt nedenfor). Det er vist på utomhusplan at store deler av utearealet som er tilgjengelige for alle gjennom at gangveiene er slake. At tomten er flat og bygget i en etasje gjør utgangspunktet bra. Kun ett sted ute er stigningen brattere enn 1:20 (en kortere strekning er 1:15). Nødvendig bruk av naturlige ledelinjer er også ivaretatt. Samlet sett er universell utforming godt ivaretatt. Nærmere om de enkelte elementene i bygget Forholdene for synshemmede Det er forslag til markeringer av dører, ledelinjer i gulv og markering av søyler. Markering i gulv (og på rampe) er det foreslått lys grå stripe med 6 cm bredde mot mørkt gulv. Dette vil gi god kontrast. Markering av dører: Dørskjema viser at det er tenkt brukt kontraster mellom mørkt og lyst i forhold til dør/vegger, uten at det er brukt signalfarger. Dette fungerer bra både markeringsmessig og estetisk. Dette gjelder både inne og ute.

11 Ledelinjesystem: Det er vist bilder av prøver på ledelinjesystem i linoleum og stein. Det er god kontrast mellom ledelinje og belegg og antydning til taktil struktur. Markering av dører og utgang: Det er vist en 6 cm bred lys grå ledelinje. Foran dør og utgang er det vist prinsipp med varseltrekant i gulvet i kontrastfarge. Endringer i ledelinjen foran dører osv er markert som åpne felt uten ledelinje. (Åpent felt uten linje for å markere endring i gulv.) Dette skiller seg ut fra vanlig system der en endring av ledelinjen ved oppmerksomhetsfelt er vanlig for å markere endringer. Men et tilsvarende system er tatt i bruk ved utendørs ledelinjer i Danmark. Der har man gjennom forsøk kommet fram at et slikt åpent felt indikerer dør eller annet på samme måte som en alternativ markering. Vi tror dette vil fungere. Markering av søyler: Det er beskrevet hvite søyler med kontrast farge/striper i ett felt i øyenhøyde. Det er samtidig oppgitt at det er ønskelig å unngå belte på søylene og helst ha alle hvite. Dette vil fungere godt i de områdene hvor det er farger på veggene (de fleste) og hvitt er nok den beste fargen siden gulvet er mørkt og de fleste vegger har en sterk farge. Ledelinjer ute: Ute vil kantstein fungere som ledelinje. Vi har fått opplyst at det vil bli kantstein i lyst materiale som naturlige ledelinjer og varselfelt i overkant av utendørs trapp. Løsningen ser tilfredsstillende ut, og det er gitt en enkel oversikt over systemet på utomhusplan. Sykkelparkering er inne i et avgrenset areal. Det vil være rist foran inngangen som fanger opp og gir synshemmede informasjon om inngangen, som ligger langs veggen. Forholdene for forståelseshemmede Her vil mye av de samme tiltakene som er bra for synshemmede også gjøre det enklere å finne frem i og forstå omgivelsene for forståelseshemmede. Bruken av farger som kan knyttes til funksjon er bra. Forholdene for bevegelseshemmede Terrenget ute er relativt flatt og kun ett sted ute er stigningen brattere enn 1:20 (en kortere strekning er 1:15) Store deler av uteområdene er tilgjengelige for rullestolbrukere. Det forstås slik at bygget er på en etasje og at det ikke er nivåforskjeller inne. Kantine og scene på skoletorget ligger i ett annet nivå (35 cm over gulvnivå) og det er ramper med stigning 1:15 til disse områdene. Det ser ut til at dimensjonering av rom er ok og plass også ved dører. (ikke detaljmålt.) Terskelfrihet (eller lave avfasete terskler), minimums passasjebredde i dører på 90 cm og dører som ikke er tyngre enn 2 kg er ett generelt krav. Alle inngangsdører bør ha automatisk døråpnere. To av HC toalettene ser ut til kun å ha fri sideplass på min 90 cm på en side. Kravet i byggeforskriftene er at det er fri sideplass på min 90 cm på begge sider av toalettet. I Bygforskseriens Toaletter for ansatte og publikum står det om toaletter med tilstrekkelig plass bare på en side: Et lite toalettrom for bevegelseshemmede kan bare brukes: som supplement til ordinært toalettrom for bevegelseshemmede som to små toalettrom plassert nær hverandre og i speilvendt utførelse I dette bygget er det fire HC toaletter, hvorav to har full størrelse. Kravet er bare ett pr etasje. Man har således oppfylt kravet i forskrift, dersom man betrakter de to med redusert plass som supplement.

12 SKJEMA UNIVERSELL UTFORMING

13 KOPI AV ARTIKKEL I ARKITEKTUR N

14

15

16