Nøkkelinformasjon. Ferdigstilt: Bilde 1: Skolens fasade. Foto: Dan Lysne
|
|
- Anita Caspersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Gjerdrum ungdomsskole Gjerdrum ungdomsskole ligger vakkert til i et naturskjønt område sentralt i Gjerdrum kommune med kort avstand til Ask sentrum. Skolen er en 4-parallell skole med plass til vel 320 elever. Bygget er på nesten kvadratmeter fordelt på én flate. Bygningen er fleksibelt utformet, noe som kjennetegnes ved at den består av arealer og rom av ulik størrelse og utforming, som uten store omlegginger kan benyttes til forskjellige aktiviteter. Bygget gir god mulighet for sambruk og flerbruk. Gjerdrum ungdomsskole er både moderne, fremtidsrettet og universelt utformet, og er en god møteplass for både elever, lærere og hele bygda. Skolen hadde sin offisielle åpning 18. august Bilde 1: Skolens fasade. Foto: Dan Lysne Gjerdrum ungdomsskole ble i 2010 tildelt Statens byggeskikkpris. Begrunnelsen for tildelingen var at skolen er et arkitektonisk forbilde ved at den danner et sted, den har en utforming som peker inn i fremtiden og er godt planlagt. Beskrivelse av prisvinnere og nominerte kan lastes opp her: Begrunnelsen kan lastes opp her: Nøkkelinformasjon Navn: Adresse: Telefon/ e-post: Internettadresse: Skoletype: Elevantall: Ferdigstilt: 2009 Bruttoareal: Byggekostnader: Gjerdrum ungdomsskole Brådalsgutua 12, 2022 Gjerdrum , gus@gjerdrum.kommune.no Ungdomsskole trinn Dimensjonert for ca. 320 elever Ca m2 108 millioner (eks mva.) 1
2 Arkitekt: Landskapsarkitekt: Byggherre: Totalentreprenør: Kristin Jarmund Arkitekter AS Østengen & Bergo AS Gjerdrum kommune Agathon Borgen AS Organisering Skolen er organisert i tre årstrinn med hver sin avdelingsleder som er fast på sitt trinn. Skolen har ca. 32 ansatte, hvorav 28 er pedagoger. Trinnet er hovedenheten ved skolen, og elevene på hvert trinn deles i basisgrupper med hver sin kontaktlærer. Ingen elever har et fast klasserom eller arbeidsplass, men bytter rom og plass alt etter hva som skal foregå. Skoleanlegget Skolebygget har en relativt kompakt struktur med korte avstander og en tilnærmet korridorfri planløsning. Hovedinngangen leder inn til et åpent torg sentralt i bygningsmassen, bestående av en scene som er delvis plassert inne i kantina og delvis ute i torget. Det åpne skoletorget er omsluttet av vegger som gir god skjerming for vær og vind. Fra torget er det forbindelse til felles inngang, egne dører til hvert trinn, felles garderober og toalett. Det er benyttet mye glass i bygget og bygget fremstår som et transparent bygg, med stor grad av åpenhet. Den utstrakte bruken av glass bidrar også til at mye dagslys trenger inn i bygningen. Figur 1:Hovedplan for skolen. Ikke i målestokk. Illustrasjon: Kristin Jarmund Arkitekter AS 2
3 Skolen har gitt ulike deler av bygget egne farger og navn. De fleste undervisningsrommene har fått latinske navn, etter hvilken aktivitet som foregår der. Exploro huser teknologi og design, Creo er kunst og håndverk, Laboro er laboratorium, Scientia er naturfagrommet, Culina er skolekjøkket, Musica er musikkrommet. Andre navn som er brukt i bygget er Juventa, Colosseum, Campus (kantina) og Liber. Se oversiktsbilde under av skolen med navn og farger. Kantine / samlingsrom Rett innenfor hovedinngangen ligger kantinen som et naturlig møtepunkt. Kantina er aktiv og gir liv i torget og gaten, og er en trivselsfaktor for voksne og barn. En vekstbedrift driver kantina og elevene har kantinetjeneste og opprydningstjeneste som går på omgang og det settes opp vaktlister. Kantina har også personer fra frivillighetsstasjonen som hjelper til med en egen salgsstasjon. Kantina er åpen fire dager i uken for alle elevene. På kveldstid blir den leid ut til nærmiljøet til arrangementer og feiringer av ulik slag. Kantina kan romme alle elevene dersom det er konserter eller fellesarrangement. Det er glasstak over scenen i kantina som bidrar til at det kommer godt med lys inn i rommet. Bilde 2: Plan for skolen med de ulike fargene og de latinske navnene. Foto: Kristine Aske Bilde 3: Kantina er delikat med fine farger og fremstår som lyst og åpent. Foto: Dan Lysne Spesialiserte læringsareal I tilknytning til kantina er musikkavdelingen som kan åpnes opp mot kantina. Avdelingen er godt utstyrt og består av et øvingsrom med god lydisolasjon, et musikkrom, redigeringsrom, samt et lager. Musikkrommet har en bærestolpe plassert midt i rommet som gjør det vanskelig å utnytte rommet til sitt fulle. Disse lokalene brukes i sambruk med fritidsklubben som har egne lokaler i tilknytning til musikkrommet. På dagtid bruker skolen klubbens areal, og klubben bruker skolens på kveldstid. Klubben har egen inngang og toaletter, og består av et eget diskorom, et sofarom og kjøkken. 3
4 Mat og helseavdelingen er også plassert i tilknytning til kantina. Avdelingen består av 4 arbeidsstasjoner, eget kjølerom og vaskerom, samt en egen spiseavdeling. Avdelingen er dimensjonert for 16 elever, men skolen opplever denne avdelingen som noe trang og underdimensjonert. Biblioteket er fint plassert sentralt i bygget med kort vei for alle trinn. Planen er at biblioteket skal være en delåpent i skoletiden og bemannet i midttimen, men det har skolen ikke fått til ennå. Biblioteket er ment å huse skjønnlitteratur, mens fagbøker skal være plassert ute på trinnområdene. Naturfagavdelingen og kunst og håndverkavdelingen er plassert mellom 8. og 9. trinn. Naturfagavdelingen består av et naturfagrom, lab og et rom til forberedelse for lærer. Arbeidsbordene er plassert midt i rommet og labben har egne regulerbare avtrekk. Avdelingen har også et eget teknologirom som bl.a. består av kraftige datamaskiner til bildebehandlinger og andre oppgaver som krever en kraftigere maskin. Avdelingen er fin og lys med egen direkte utgang. Skolen er ganske godt fornøyd med denne avdelingen. Bilde 4: Naturfaglabben. Foto: Dan Lysne Kunst og håndverkavdelingen består av rom/avdelinger som det er mulig å fordele elevene i, bl.a. et K&H-rom, et keramikkrom med keramikkovn, et eget syrom med symaskiner og sløydrom med avsug. Det er benyttet mye glass i form av glassdører og vinduer i hele avdelingen slik at den fremstår som lys og oversiktlig. Skolen har ikke egne kroppsøvingsfasiliteter, men benytter kommunens idrettsanlegg som ligger i kort avstand fra skolen i tillegg disponerer skolen en innholdsrik idrettsplass som ligger rett ved skolen. Denne er beskrevet nærmere under uteområde lenger nede i artikkelen. Trinnområde Elevenes læringsareal er organisert i tre trinnområder, hver med plass til ca. 110 elever. De tre årstrinnene disponerer hvert sitt område hvor det er vektlagt åpne, fleksible romløsninger som 4
5 gir mulighet for både flerbruk og sambruk. Trinnområdene består av rom med ulike størrelser og ulik grad av åpenhet og med gode tekniske hjelpemidler. Områdene gir gode muligheter for variert og fleksibel inndeling av elevene. Enkelte av rommene har utgang mot uteområdet som åpner opp for utendørs undervisning og gir flott dagslys innover i bygningen. Bilde 5: Trinnområde. Foto: Dan Lysne Hvert trinnområde har sin egen farge og i de ulike trinnområdene har elevene låsbare bokskuffer som er plassert langs nedre del av yttervegg. Hvert trinnområde har dessuten hvert sitt auditorium og flere grupperom. Auditoriene er av ulike størrelse med plass til 60 elever på 8. og 9. trinn, mens 10. trinn har plass til 104 elever. Det er mulig å mørklegge auditoriene når en skal se film eller lignende. Det er mulig å åpne det største auditoriet ut mot kantina med en foldevegg. Bilde 6: Auditorium. Foto: Dan Lysne 5
6 Trinnområdene er noenlunde likt utformet og består av to rom som kan lukkes, to grupperom pluss et åpent grupperom. Trafikkareal mellom trinnområdene er et stort vrimleområde som fungerer som møteplasser. Vrimleområde er godt egnet for samarbeid og elevaktiviteter som gruppearbeid. Her er det også plassert utstillingsmontre hvor en kan vise fram elevarbeid. Bilde 7: Utstillingsmontre. Foto: Kristine Aske Det er etablert flere vaskestasjoner og et tekjøkken i hvert trinnområde På 8. trinn er det etablert hele 6 stykker. Skolen synes det er bra med vaskestasjoner, men opplever at det med fordel kunne vært etablert noen færre. Bilde 8: Vrimleområde i trinnarealet med vask. Foto: Dan Lysne 6
7 Adkomst og garderober De ulike trinnene er fast lokalisert og elevene skifter trinnområde hvert år. Dette er bevisst planlagt slik at 8. trinn har sin egen inngang for å holdes litt skjermet fra de eldste elevene. Elevatkomsten for elevene på 9. og 10. trinn foregår gjennom det åpne torget sentralt i bygget til et større garderobeområde. Det er mulig å bevege seg tørrskodd i hele bygningsmassen og Gjerdrum ungdomsskole er en skofri-skole som innebærer at elevene bytter til innesko. Dette fungerer godt, og er noe skolen har videreført fra den gamle skolen. Toalettene er plassert i egne avlukkede båser med vasker utenfor. Bilde 9: Elevgarderobe for 9. og 10. trinn. Foto: Dan Lysne Lærerarbeidsplassene Arbeidsplassene til lærerteamene er desentralisert og ligger i tilknytning til de respektive trinnområdene. Lærerne kommer på den måten tettere på elevene og det kan oppleves som tryggere for elevene. Lærerarbeidsrommene består av 10 arbeidsplasser, til både fast ansatte, vikarer og assistenter. I tillegg er det plass til et konferansebord. Lærerne på hvert trinn har dessuten et kopi / produksjonsrom og et lagerrom. Bilde 10: Lærerarbeidsplassene. Foto: Dan Lysne 7
8 Administrasjon- og personalavdelingen Administrasjonen består av rektor, 3 avdelingsledere og en kontoransvarlig. Administrasjons- og personalavdelingen er plassert i nærheten av hovedinngangen og inneholder administrasjonslokaler og et lyst, fint personalrom med direkte tilkomst til utområdet. Skolen rapporterer om at administrasjonsdelen er litt trang, med små kontorer og et møterom som er for lite. Skolen har ikke en egen vaktmester, men får denne tjenesten gjennom et driftsoperatørkorps i kommunen. Driftsoperatøren har skolen som sitt hovedområde og er på skolen hver morgen. Han har sitt eget kontor. Skolen har også en helsesøster som er til stede ved skolen to-tre dager i uka. Helsesøster har et eget kontor som ligger i tilknytning til et stellerom med stellebord og dusj for elever som trenger pleie. Skolen har i dag ingen elever som trenger å benytte dette rommet. Skolens egne betraktninger Skolen trekker særlig frem de åpne grupperommene som svært populære, samt undervisningsrom som har dør hvor det kan drives litt mer støyende aktiviteter. De trekker også frem at datamaskinene er plassert lett tilgjengelig og at de bærbare PC-ene er lagret på en smart måte i skap på baksiden av de stasjonære i to av områdene og i et høyskap i det siste. Skolen er også fornøyd med at trinnområdet er så stort at en kan samle hele trinnet, dette skaper en fellesskapsfølelse for hele trinnet. De er også fornøyd med vrimleområder som elevene bruker både i pauser og i undervisningen. Bilde 11: Stasjonære PC-er i trinnområdet. Foto: Dan Lysne Skolen er fornøyd med lydabsorbenter på veggene og dobbel tykkelse i taket som tar lyden veldig godt, og bidrar til god akustikk. Lokalene har dessuten god belysning. Alle rom har persienner for å kunne blende for sollys, dette oppleves å fungere godt når de skal ha fremvisning eller vise noe digitalt. 8
9 Det skolen ikke er fullt så fornøyd med er de gulvmonterte strømboksene, selv om de ikke påvirker utformingen av rommet, er de av dårlig kvalitet og er også støvsamlere. Videre mener skolen at klasserommet som lar seg lukke i trinnområdet, er for lite. Skolen mener det kunne vært praktisk med en mulighet til å stenge av det halvåpne rommet med skyvedør i glass. Det oppstår ofte et problem når to grupper hører hverandre når det ikke lar seg gjennomføre at elevene blir organisert på andre måter, og mange elever samtidig skal gjennomgå ting i fag. Måten trinnområdet er utformet på krever et godt samarbeid mellom faglærerne for å få undervisningen til på en god måte. I det åpne trinnområdet er det viktig at riktige arbeidsformer velges. Skolen synes det er lite støy i områdene. Skolen har forberedt seg til nye undervisningsformer et par år før de flyttet inn i ny skole. Det pedagogiske personalet har gjort seg en god del erfaringer i de første årene, og lært seg hvordan de skal bruke bygget og hvordan de skal bruke de ulike rommene. Arbeidsmetodene er varierte, og lærerne har blitt mer bevisste på hvilke rom som kan brukes til hva. En lærer ved skolen uttrykte følgende; på samme måte som at klasseromsskole ikke har tavleundervisning hele tiden, har heller ikke den nye skolen prosjekter hele tiden. Skolens arbeidsmåter Skolebygget gir muligheter for å organisere elevene i varierende gruppestørrelser og aktiviteter gjennom skoledagen og skoleåret. Dette åpner opp for å drive med mange ulike pedagogiske arbeidsmåter. Gjerdrum ungdomsskole vektlegger å skape sammenheng i læringsarbeidet, utvikle gode læringsstrategier, drive tilpasset opplæring og bruke elevaktive arbeidsformer. Eksempel på elevaktive arbeidsformer kan være storyline, oppdrag, prosjektarbeid, presentasjoner, gruppearbeid, konserter, litterære samtaler og prosessorientert skriving. Målet er at elevene skal møte er bredt spekter av arbeidsformer i skolen, og skolebygget innbyr til dette. Elevmedvirkning bidrar til å gjøre elevene mer aktive i sin egen læringsprosess, og de får bedre oversikt og kontroll over hva som skal læres. Det legges derfor vekt på at læreren arbeider systematisk med opplæring og aktiv bruk av varierte læringsstrategier i alle fag. Gjerdrum ungdomsskole har fokus på variasjon mellom aktivitetspedagogikk og tradisjonell formidlingspedagogikk. For at en læringsprosess skal være god, må elevene spille en aktiv rolle i prosessen med å tilegne seg kunnskap. Da er det viktig med en undervisning som får elevene til å tenke selvstendig og kreativt og at de engasjerer seg i egen og andres læring. Alle elevene på trinnet har felles ukeplan, arbeidsplan og periodeplaner i fag. Året er delt inn i seks perioder og i hver periode er det et felles overordnet tema, en elevaktiv metodikk og et sonefag. Sonefaget er enten musikk, kunst og håndverk eller mat og helse. Undervisningen i hvert av sonefagene er altså samlet i en periode på høsten og en på våren. Periodeplanene i fag inneholder mål, fagstoff, metode og vurdering, og tar utgangspunkt i kompetansemålene. Vurderingskriteriene skal være godt kjent for elevene i forkant av undervisningsperioden, og de kan gjerne utarbeides sammen med elevene. Faglæreren setter opp tydelige kriterier på måloppnåelse, som skal være til hjelp i elevenes læringsarbeid. Skolen legger også vekt på å gi elevene tydelige tilbake- og framovermeldinger som kan bidra til læring og utvikling. I dette arbeidet er skole-hjem-samarbeid helt sentralt. Ved hjelp av ulike skjemaer, i elevsamtaler, faglærersamtaler og utviklingssamtaler, prøver skolen å stimulere læring, utvikling og vekst, både faglig og sosialt, for den enkelte eleven. Gjerdrum kommune har en egen plan for elevenes digitale kompetanse, og den inneholder en tydelig progresjon i hva elevene skal lære fra 1. til 10. trinn. Skolen legger derfor opp til variert, systematisk og aktiv bruk av digitale verktøy og har både stasjonære og bærbare datamaskiner tilgjengelig i trinnområdene. Hvert trinn har også interaktive tavler og et auditorium tilrettelagt for multimediepresentasjoner. Skolen har utstyrte spesialrom, som innbyr til variete bruk av digitale ressurser i læringsarbeidet. For mer informasjon se skolens hjemmeside: 9
10 Uteområde Skolen har et fint uteområde med nærhet til skog og mark. Skolebygningen er plassert i et naturskjønt, landlig område som heller svakt mot sydvest. Bygget er plassert med baksiden mot nord med åpning mot eksisterende idrettsanlegg. Den sørlige veggen er skjev med integrerte sitteplasser som fungerer som en tribune for idrettsplassen med basketballbane, volleyballbane, løpebaner, sandgrop for lengdehopp, balansering og bordtennis. Plassen fungerer også som en stor samlingsplass for skolen. I tillegg er det mindre samlingsteder med sittegrupper, Figur 2: Oversikt over uteområdet. Illustrasjon: Østengen & Bergo AS slik at det er lagt godt til rette for undervisning i større og mindre grupper. Uteområdet i syd er belagt med plen, og naturstien som leder til et arboret med alle norske treslag. Ved hvert tre er det et skilt med det norske og latinske navnet, høyde og forventet levealder. På asfalten er det tegnet inn geometriske figurer for læring, og det er også etablert en sandvolleyballbane som er mye i bruk. Hele uteområdet er utformet i henhold til krav til universell utforming. Uteområdet er også veldig populær for lokalbefolkningen og har blitt tatt i bruk av små og store, enkeltpersoner, lag og foreninger, fra morgen til kveld. Dessuten legger mange idrettsgrupper treningen sin hit, og mange tar søndagsturen her. På grunn av formen på skolebygningen og tribunen på sydsiden med steiner, er det blitt et yndet område for skatere. Bilde 12: Uteområde med tribune. Foto: Dan Lysne 10
11 Parkeringsområdet har 76 biloppstillingsplasser og et romslig område for sykkelparkering. Parkeringsområdet brukes også av Idrettsparken ved store arrangement. Bilde 13: Bil- og sykkelparkeringsplass har mye vegetasjon, både trær, busker og robuste stauder. Foto: Dan Lysne Universell utforming I planleggingen av prosjektet var det stort fokus på universell utforming. Bygget har også fått god omtale for sin universelle utforming og at alle brukerbehov er godt ivaretatt. Kontrast mellom ulike flater, møbler, fast innredning og ledelinjer er noe av mange tilrettelegginger som har blitt gjennomført. Bygget har gjennom materialvalg og fargesetting også en orienterende funksjon. Trinnområdene er i lyse nøytrale farger, som skaper ro mot de fargesatte fellesområdene. De plasstøpte kjerner i fargesatt betong forsterker skolegårdsrommets form. Innvendig er det benyttet rødt med tilhørende røde elementer utenfor, f.eks. vaskestasjoner, garderobeskap eller datamøbel. Bilde 14: Kontraster ved bruk av farge. Foto: Dan Lysne Utleie Skolen har blitt en viktig møteplass for bygdas befolkning, og bygget ligger godt til rette for utleie på kveldstid. Sambruksarealene, som skal kunne brukes etter skoletid, er samlet i nærheten av hovedinngangen. Resten av skolen kan enkelt stenges av med en port, for på den måten å kunne benyttes på kveldstid og i helgene av nærmiljøet og organisasjoner. 11
12 Bygningsmaterialer Det er lagt vekt på vedlikeholdsfrie materialer som treverk som ikke krever vedlikehold, fasadeplater i herdet glass, samt naturstein på tette yttervegger. Innvendig er det i hovedsak benyttet linoleum på gulvet. Det er tatt miljøhensyn i form av redusert glassareal, utvendig solavskjerming, økt isolasjonstykkelse og gode tekniske løsninger for å unngå kuldebroer. I tillegg er bygget tilrettelagt for kunne benytte fremtidig fjernvarme som energikilde. 12
NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor
NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur Bjørg Tørresdal Rektor LEVANGER UNGDOMSSKOLE 1 MÅL for skolen: Levangers nye ungdomsskole skal være en skole for framtida. Det skal
DetaljerForprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3
Forprosjekt Valg av Alternativ 3 Gautesete skole skal bygges om fra en barne- og ungdomsskole til en ren ungdomsskole for 8-10 trinn. Det vil bli fem paralleller på hvert trinn. Samlet vil skolen gi plass
Detaljer// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole
// INNLEDNING Det er bestemt at det skal bygges ny skole på en ny tomt på Tverlandet, og at eksisterende skole skal være i bruk til den nye står ferdig. Det er også vedtatt at det skal bygges en idrettshall
DetaljerDimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Antall Paralleller
MÅL OG PLANLØSNING, utdrag fra beskrivelse i skisseprosjekt. Mål Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Trinn
DetaljerGAUTESETE SKOLE OLA ROALD. Ombygging til ungdomsskole. Mulighetsstudie løsninger, med tekniske vurderinger og kostnadsesti mat
GAUTESETE SKOLE Ombygging til ungdomsskole Mulighetsstudie løsninger, med tekniske vurderinger og kostnadsesti mat. OLA ROALD 11.11.16 5.K&SiADSESTIMATER..- 7 5.1 Kostna 7 5.2Kostndrsummert 7 6. VEDLEGG
DetaljerUndersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal
Nasjonal konferanse om skoleanlegg 2011 v/vidar Kvamstad, rådgiver, Undersøkelse om s skolebygg Foto: Geir Hageskal Formål og hensikt Øke kunnskapen om fysiske miljøets betydning for trivsel, læring og
DetaljerLevanger kommune enhet. Driftskomiteen13.03.13
1 Forutsetninger Vi går ut fra at vi vil drøfte materialbruk, estetisk utforming, tekniske installasjoner mv senere. Levanger ungdomsskole bygges for seks paralleller, dvs for opptil 540 elever. Dagens
DetaljerNY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS
Moss kommune NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS BYGGEPROGRAM AREAL OG FUNKSJON juli 2015 Side 1 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold 1 GENERELL PROSJEKTINFORMASJON... 3 1.1 Byggeprogram... 3 2 MÅL OG VISJONER...
DetaljerNotat til finansutvalget. GENERELLT OM BYGGEKOSTNADER
Notat til finansutvalget. GENERELLT OM BYGGEKOSTNADER Notatet tar for seg noen prinsipper for å holde byggekostnadene nede på formålsbygg. Notatet er ikke uttømmende men tar for seg det som vi oppfatter
DetaljerKrav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer
Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune Utforming av basearealer Utdanningsetaten i Oslo, september 2006 Prosjektansvarlig Alex Seip Som en overordnet intensjon bør det vektlegges løsninger
DetaljerIKT - Strategiplan for. Grorud skole
IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5
Detaljer1/6. Situasjonsplan AREALER: 1.190 m2 50 m2 80 m2 250 m2
B B AREALER: Utstillingshall inkl. akvarium Butikk/ resepsjon Publikumsmottak, garderobe + toalett Kafé og kjøkken Kontor Garderobe, personal A C 1.190 m2 80 m2 2 70 m2 30 m2 Verksted Gjenstandsmottak/Lager
DetaljerTrender i nye grunnskolebygg
Trender i nye grunnskolebygg Artikkel av Espen Storstrand, Norconsult avd. skoleplanlegging I 2007 skrev Karin Buvik (SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk) artikkelen «Trender innenfor fysisk utforming
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir HØRINGSUTKAST Utbygging av Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578 -
DetaljerKRISTIN JARMUND ARKITEKTER AS GJERDRUM UNGDOMSKOLE
HOVEDPLAN 11 6 10 7 6 7 4 3 5 5 1 2 6 9 7 4 8 8 1. SKOLETORGET 2. HOVEDINNGANG 3. KANTINE 4. FELLESOMRÅDE 5. SPESIALROM 6. LÆRERARBEIDSPLASSER 7. AUDITORIUM 8. ADMINISTRASJON 9. TRINN 8 10. TRINN 9 11.
DetaljerFelles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO
Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.
DetaljerPolitisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.
Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget
Detaljer48 tips. som gjør boligen din funksjonell
48 tips som gjør boligen din funksjonell UNIVERSELL UTFORMING EN BOLIG TIL BRUK I ALLE LIVSFASER Den som er frisk, sprek og fleksibel, tenker kanskje ikke over det så ofte, men har nok likevel irritert
DetaljerKvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016
Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert
DetaljerUtvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen
Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen 290906 Bakgrunn Elevtallsøkning plassmangel Blandet bygningsmasse inneklimaproblematikk Vanskelig tilgang på tomteareal Grunnlag for sak
DetaljerOCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. www.darkarkitekter.no. Hufton+Crow
OCCI/ ULLERN VGS. DARK FOR VISIONARY DEVELOPERS www.darkarkitekter.no D A R K ÅR ADRESSE Ullernchauseèn 64-66, 0379 Oslo OPPDRAGSGIVER Skanske Norge ENTREPRENØR Skanska Norge PROGRAM Innovasjonspark 35.300m
DetaljerRehabilitering og utvidelse av Ellingsrud skole uttalelse fra skolen om viktige prioriteringer
2018 Rehabilitering og utvidelse av Ellingsrud skole uttalelse fra skolen om viktige prioriteringer Nina Bordewich Utdanningsetaten i Oslo kommune 19.10.2018 Innledning og historikk Denne tilbakemeldingen
DetaljerKONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON
TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.
DetaljerElevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Sagvåg skule Vår 2008 63 61 96,83 06.05.2008 Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn Gutt Jente Er du gutt eller jente? 27 34 Trivsel
DetaljerBeskrivelse og vurdering av grunnskolene i Askøy kommunen
VEDLEGG 1: Beskrivelse og vurdering av grunnskolene i Askøy kommunen Innhold 1. Hetlevik skole (1-7)... 2 2. Follese skole (1-7)... 4 3. Kleppestø barneskole (1-7)... 12 4. Fauskanger barne- og ungdomsskole
DetaljerEstimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:
0-alternativet, slik det er i dag Kommunestyret vedtok i sak 04/14 å planlegge og bygge aktivitetshus i Våler sentrum. Det var Kommunestyret vedtok i sak 058/14 en felles barne- og ungdomsskole i Våler.
DetaljerASKIM UNGDOMSSKOLE. div.a arkitekter. Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran
ASKIM UNGDOMSSKOLE div.a arkitekter Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran 22 div.a arkitekter ble etablert i 1987 og jobber med alt fra enkeltboliger til byplan. De fleste av kontorets oppgaver er
DetaljerHøringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger:
Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad Midlertidige løsninger: Vi ser en midlertidig løsning som svært uheldig og som et mye dårligere
DetaljerEvt. fraflytting / fristilling av arealer i Gamleskolen som følge av at noen aktiviteter flyttes til nye arealer.
Arbeidsdokument Grymyr skole og Nærmiljø-utvikling Prosjekt for fristilte arealer v/grymyr skole, fase 1. 1. Prioritet, alt. A og B, vist med figurene 1, 2, 3 og 4 i vedlegget. Forslag Arealdisposisjon
DetaljerAtrå Ungdomsskole med flerbrukshus. Dialogkonferanse
Atrå Ungdomsskole med flerbrukshus Dialogkonferanse 12.04.2018 Målsetning for skolen: Atrå barne- og ungdomsskole skal ha kapasitet for 250 elever Skoleanlegget skal fremstå som en integrert barne- og
DetaljerSkolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes
Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse Knut Myhrer og Einar Osnes Bakgrunn Verneombud på flere skoler melder om at skolene blir bedt om å starte ekstra klasser. For å få til dette tas det i bruk spesialrom.
DetaljerElevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole
Nedenfor følger en analyse av årets elevundersøkelse. Vi mener prikkesystemet gjør det vanskelig å finne gode svar på flere av spørsmålene, da der er umulig å si frekvensfordelingen av de svarene som er
DetaljerLevanger ungdomsskole
Levanger ungdomsskole Vedtak 12.12.12.: Ny ungdomsskole på Røstad Nesset ungdomsskole og Frol sitt ungdomstrinn legges ned Begge skolene har vært under en administrativ ledelse med felles rektor og praktisk
DetaljerPerspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet
Perspektiv Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget Møter i Landskapet Forståelse av landskapet LADSKAPETS ROM. Tungevågen er et vidt, åpent landskap. Et bygg i dette landskapet blir en markør, som en
DetaljerUniversell utforming: Aktivitet kontra drift utfordringer?
Av Per-Einar Johannessen (NIF) Fagkonsulent idrett for funksjonshemmede Mobil: 924 02 803 E-post: pej@idrettsforbundet.no Universell utforming: Aktivitet kontra drift utfordringer? Det er ikke lov å diskriminere
DetaljerFleksible arealer - Muligheter eller umuligheter i framtidens skole?
Fleksible arealer - Muligheter eller umuligheter i framtidens skole? This is me: Cecilie Først lærer og tillitsvalgt i ti år. Så hovedverneombud med stor interesse for : * garderobestørrelse * personalrom
DetaljerLOOP arketektur, ARK 6, vår Skal vi ta følge? På vandringen gjennom stavne GRUPPE 15
LOOP arketektur, ARK 6, vår 2010 Skal vi ta følge? På vandringen gjennom stavne GRUPPE 15 GUNHILD MARIE GRANSÆTHER, ELISIA KATHLEEN BRASK, IDA NILSSON Gjennom denne oppgaven ønsker vi å skape et fellesskap
DetaljerLokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016
VISJON Verden er min mulighet prepared for the world DET UNIKE Grunnskolens satsning på realfag i samhandling med næringslivet Læring: Lærere: Læringsmiljøer: Kongsberg skal være foregangskommune i satsingen
DetaljerHaakon VII gate 5 er en velkjent adresse og er omgitt av de beste!
Premium kontorer Haakon VIIs gate 5 3 - et av Pecunias prestisjeprosjekter i Vika. Det er lenge siden det ble bygget nytt i Vika. Bygningen er derved unik, fordi den i 2009 ble strippet inn til råbetongen
DetaljerSLIPT BETONG. en verden av muligheter TEKNIKK
Boligbygg Helsingfors Vanlig grå sement med tilslag av mørk granitt i de smale feltene, blandet tilslag i de brede feltene og i søylen. Overflaten er slipt og polert. SLIPT BETONG en verden av muligheter
DetaljerSØREIDE SKOLE NOTAT REDEGJØRELSE ESTETIKK
Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Oppdrag: 528107 Søreide skole Del: Dato: 2012-01-04 Skrevet av: Johan Løvstedt REDEGJØRELSE ESTETIKK SØREIDE SKOLE Hovedinngangen til Søreide skole (illustrasjon fra konkurransen)
DetaljerUNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG
UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming
DetaljerVurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte
REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte Rektor: Wenche Ovlien Engen
DetaljerOrganisering av opplæringen i fleksible og varierte skoleanlegg. Knut Berge Trond Skutlaberg Beate Aske Løtveit
Organisering av opplæringen i fleksible og varierte skoleanlegg Knut Berge Trond Skutlaberg Beate Aske Løtveit Tema for sesjonene 1. Hvorfor kan det være aktuelt/klokt å tenke annerledes enn tradisjonelle
DetaljerFor noen virksomheter har det imidlertid vært nødvendig å utarbeide spesielt tilpassede ansvars og arbeidsfordeling.
VEDLEGG 2 (B) ANSVARS - OG ARBEIDSFORDELING Ansvars- og arbeidsfordelingen mellom brukerne i den enkelte virksomheten og servicemedarbeider er i utgangspunktet bygget på en felles ønske om godt samarbeid.
DetaljerSkolebruksplan 2010 2024 Tilbakemelding på høringsutkast fra Slåtthaug skole ved samarbeidsutvalget
Skolebruksplan 2010 2024 Tilbakemelding på høringsutkast fra Slåtthaug skole ved samarbeidsutvalget barnehage.skole @bergen.kommune.no 1. Elevkapasiteten Skolebruksplanen : Vi leser av skolebruksplanen
DetaljerSkoleanleggskonferansen 2011 i Trondheim
Vi skaper varig lærelyst Skoleanleggskonferansen 2011 i Trondheim Fra utredning av skolebehov til realisering av et prosjekt som fikk Statens Byggeskikkpris i 2010 Bilde er tatt av Kai Krog Halse Gjerdrum
DetaljerKROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP
PRESENTASJON Korridorsone og rømningstrapp mot vest KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP Stavanger Hvitmalt lecavegg mot sørøst med overganger til trekledning og aluminium ARKITEKTKONTORET VEST AS Tekst: Arkitekt
Detaljerhva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl
hva er Sandvika vgs? Sandvika er en moderne videregående skole som satser på elever som virkelig har lyst til å få noe positivt ut av skolegangen. Først og fremst gjelder det kunnskaper og ferdigheter
DetaljerHer er FAU ved Nittedal Ungdomsskoles høringsuttalelse ved. Skolebehovsplan 2015-2027.
Fra: Jørn Scholz Sendt: 1. mars 2016 17:02 Til: E-post Postmottak Emne: Høringsuttalelsen skolebehovsplan 2015-2027 Vedlegg: NUS-FAU-Høringsuttalelse-skolebehovsplan.pdf Hei! Her er FAU
DetaljerBRYNE UNGDOMSSKULE Rehabilitering - ja takk!
Rehabilitering -ja takk! 270 elever i ungdomsskolen 10 voksne spesialelever 50 voksne grunnskoleelever Demonstrasjonsskole 2002-2005 Skolen kan vise til kritisk refleksjon over egen praksis, sammenheng
DetaljerGrep for standardisering i Oslo
Nasjonal barnehage- og skolebyggkonferanse Grep for standardisering i Oslo 1. Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune (FKOK) 2. Bygg for læring Hensikten Å gi et innblikk i hvordan Oslo kommune arbeider
DetaljerN.S.Ø.V N.S.Ø.V. Her skal besøkende kunne få en innsikt i hva havet har betydd og stadig betyr for livet langs norskekysten.
Ytterst ute mot havet, der hvor Nord-Jæren ender og Boknafjorden begynner, ligger et fyr. Fyret heter Tungenes har vært et peilemerke for sjømenn i over 50 år. Like ved Tungenes fyr er der en liten fiskehavn,
DetaljerSkolestruktur i Kongsberg kommune
Skolestruktur i Kongsberg kommune Innhold Del 1 Bakgrunn for prosjektet Del 2 Skolefakta Kongsberg Del 3 Skolefakta generelt Del 4 Eksempler på fremtidens skolestruktur Skolestruktur i Kongsberg kommune
DetaljerPresentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner
Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Notat 2015 Norconsult v/ Julie Norsted og Harald Høgh www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no www.norconsultskole.no Foto forside: Søreide skole
DetaljerRUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE
RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra
DetaljerÅrsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014
Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014 1 Innhold Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014... 1 Informasjon... 3 Foreldresamarbeid... 4 Meldesystem, rutiner ved henting... 4 Hva er SFO?... 5 Våre verdier... 5 Trygghet,
DetaljerMAUR ERSTATTET MED MUR. landsted på Jomfruland MMW ARKITEKTER AS. Tekst: Sindre Østereng Foto: Per Erik Jæger
MAUR ERSTATTET MED MUR landsted på Jomfruland MMW ARKITEKTER AS Tekst: Sindre Østereng Foto: Per Erik Jæger Hytten består av to bygnings volumer. Det høyeste volumet inneholder kjøkken, stue, hems og takterrasse
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerANALYSE OG FORBEDRING AV SKOLEANLEGGET RAPPORT høsten 2004
RAPPORT høsten 4 Innhold Rapporten er laget parallelt med deltakelse i Kurset analyse av skolebygg i regi av Byggforsk vpresentasjon av eksisterende skoleanlegg varealbruk vlys/dagslys vlyd / støy vutomhus
Detaljerforslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE
EN NY SAGA INTENSJON: -Utvikle et nytt samlingsted/møteplass der det er naturlig å treffes, som er attraktivt, hyggelig og funksjonelt. For alle aldersgrupper. Hit skal man gå! -Legge opp til et nytt sentrumsområde
DetaljerFoto-dokumentasjon innvendig Huseby Skole
Foto-dokumentasjon innvendig Huseby Skole 02.07.15 I forbindelse med at Huseby Skole skal rives for å gjøre plass til nye Heimdal Videregående Skole har Trondheim Kommune gitt Reinertsen AS i oppdrag å
DetaljerKommunale og fylkeskommunale saker
KUNSTPLAN Kommunale og fylkeskommunale saker Byggets/prosjektets navn: Kunst til Brundalen skole Byggherre/prosjektansvarlig: Trondheim kommune Arkitekt: Eggen Arkitekter AS Landskapsarkitekt: Løvetanna
DetaljerSKILTMAL for. bygg. November 2012. Foto: Crestock.com
SKILTMAL for fylkeskommunale bygg November 2012 Foto: Crestock.com INNHOLD Generelt 2 Fonter 2 Farger 2 Logo 2 Skilt kombinert med lyd 2 Henvisninger 2 Innvendige skilt 3 Teknisk merking 3 Dørskilt 3 Avdelingsskilt
DetaljerSentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad
Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Kommunalsjef oppvekst 11.02.2016 Føringer for innspill til skisseprosjekt Ny barneskole på Brekstad. Notatet bygger på kommunestyrevedtak
DetaljerServiceerklæring. www.hadelandkulturskole.no. Skoleåret 2015-16 Gran kommune Lunner kommune
Serviceerklæring Skoleåret 2015-16 Gran kommune Lunner kommune Hadeland kulturskole skal gi opplæring av høy kvalitet i kunst- og kulturfag. Vårt mål er å gi elevene gode kunstneriske ferdigheter og opplevelser.
DetaljerFellesarealer; foajé, kantine og bibliotek 2188,5 Foajé/innvendig gate/torg 534 C3.1 Vestibyle 30
Arealprogram Romsdal videregående skole 2012 Nummer Funksjon Areal Delsum Administrasjon, kontor og lærerarbeidsplasser 1418 C1.1 Ekspedisjon 15 C1.2 Kontor rektor 15 C1.3 Kontorer assisterende rektor
Detaljer05_ Funksjonsbeskrivelse prosjektspesifikk
Trondheim eiendom - utbygging Huseby og Saupstad/ Kolstad (HSK) Plan- og designkonkurranse 05_ Funksjonsbeskrivelse prosjektspesifikk Innhold 1. Bakgrunn, to skoler på samme tomt... 2 2. Dagens skoler...
Detaljer5 innholdsrike eneboliger i rekke med flott beliggenhet nær sandnes sentrum BO FRA KR. 4.140,-* PR. MND.
5 innholdsrike eneboliger i rekke med flott beliggenhet nær sandnes sentrum BO FRA KR. 4.140,-* PR. MND. * Bo rimelig i helt ny bolig med Husbankfinansiering. Boligene er forhåndsgodkjent i Husbanken dvs.
DetaljerFagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015
Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og
DetaljerÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen
ÅS KOMMUNE Periodeplan for Solstrålen September- november 2010 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkomne til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Vi er ferdig med tilvenningsperioden
DetaljerERFARINGER MED Å TA I BRUK ET NYTT SKOLEANLEGG
ERFARINGER MED Å TA I BRUK ET NYTT SKOLEANLEGG Visjon for ferdigstilt skolebygg " skal være en fleksibel skole som er tilrettelagt for samarbeid mellom skole, skolefritidsordning, barnehage, kultur og
DetaljerArkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark.
Forord Planter og dyr Planter og dyr er et læremiddel til bruk i naturfag på barnetrinnet og i begynneropplæring i norsk. Undervisningsmateriellet passer for elever på barnetrinnet. Andre målgrupper er
DetaljerAllmøte med studentene på Handelshøyskolen i Trondheim, 23.4.2013
Allmøte med studentene på Handelshøyskolen i Trondheim, 23.4.2013 Campusdirektør, Dekan og ansatte fra den interne prosjekteringsgruppen (IPG) ved Handelshøyskolen i Trondheim var til stede for å svare
DetaljerStilla STILLA. [ st ɪ l.la ]
Stilla [ st ɪ l.la ] Stilla er et åpent og landskapsinteraktivt vitensenter. Gjennom fleksible rom for mange typer aktiviter, et ambisiøst energikonsept basert på lokale ressurser og en arkitektur som
DetaljerAndøy kommune. Risøyhamn skole. Behovsanalyse og romprogram for nybygg Risøyhamn skole
Andøy kommune Risøyhamn skole Behovsanalyse og romprogram for nybygg Risøyhamn skole Desember 2014 1. Innledning. Prosjektgruppa for ny skole i Risøyhamn har bedt skolen om å utarbeide en behovsanalyse
DetaljerHalvårsplan for Trasop AKS. Høst og vinter 2015/2016
Halvårsplan for Trasop AKS Høst og vinter 2015/2016 Vi har i denne planen tatt utgangspunkt i Rammeplanen for Aktivitetsskolen, og de fem målområdene den er delt inn i. I tillegg har vi imøtekommet Oslostandaren
DetaljerRingstabekk skole. Om vurdering. Bjørn Bolstad Rektor, Ringstabekk skole www.ringstabekk.net
Om vurdering Bjørn Bolstad Rektor, Ringstabekk skole www.ringstabekk.net Mitt oppdrag: Sammenhengen mellom underveisog standpunktvurdering Eller: hvordan prøver vi å gi vurdering som fremmer læring og
DetaljerFollo barne- og ungdomsskole Romprogram
Vedlegg C Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Romprogrammet tar for seg overordnede behov for administrasjonsbygget, påbygg til spesialundervisning, og gymsalen 12.01.2015 2 Innhold 1. Bakgrunn 2.
DetaljerUniversell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle?
Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle? Universell utforming Vi er ulike Momenter om universell utforming fokus i byggeprosjekt
DetaljerUNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER
UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet
DetaljerHva ligger i forslagene om Tofte skole - Opprinnelig forslag - Justert forslag. - trivsel gjennom mangfold og flott natur
Hva ligger i forslagene om Tofte skole - Opprinnelig forslag - Justert forslag Det vises to alternativer knyttet til Nye Tofte Skole: Alternativet som ble sendt ut på anbud kalt «Grunnlag». Dette har forklarende
DetaljerGanddal bydelsutvalg 03.05.10 melding 13/10 SAKSNR: ARKIVKODE: 200800483-11
3 MØTETYPE: SU møte Sørbø skole SØRBØ SKOLE MØTE NR.: 05-2009/2010 Til stede: Forfall: SU MØTE DATO: 23.03.2010 STED: Sørbø skole MØTELEDER: Unn Berge REFERAT REFERENT: Solveig Løndalen SAKSNR: ARKIVKODE:
Detaljerrampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger
Fasade sørvest rampbo løwen Enebolig Stavanger Ramp Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Adresse : Byggherre : Arkitekt : RIB : Steinperleveien 19, Stavanger Fam.
DetaljerFaser i byggeprosjekt
Faser i byggeprosjekt Ethvert skolebygg rommer en pedagogisk teori Programmering: funksjons- og arealprogram+ byggeprogram, tomt, regulering. Avdeling/område Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel
DetaljerPROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013
1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier
DetaljerHYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+
HYTTE PÅ LYNGHOLMEN Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand 13 14 Lund Hagem Arkitekter har kontor i Oslo og er ledet av fire partnere: Svein Lund, Einar
DetaljerEn glad gutt møter de tre bjørnene
En glad gutt møter de tre bjørnene SKJEVIK BARNE- OG UNGDOMSSKOLE, Molde, Møre og Romsdal (1 10) Av Mari-Anne Mørk Skjevik barne- og ungdomsskole i Molde har en gutteandel på over 60 prosent. Den noe uvanlige
DetaljerROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE 16.11.10
ROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE 16.11.10 HVORFOR ER GODE UTEROM VIKTIG? Et variert og godt tilrettelagt uteareal gir muligheter for : - et variert opplæringsmiljø - allsidige bevegelsesaktiviteter - sosial
DetaljerHØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG
PRESENTASJON HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG Avd. for lærerutdanning i Hamar ARKITEKT: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS Tekst og foto: Sivilarkitekt MNAL Pål Andresen Adresse: Holsetgaten 31, 2318 Hamar Byggherre:
DetaljerVI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015
VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine
DetaljerLæring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur
Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Venstre vil reformere dagens barneskolestruktur for å skape en mer fleksibel skole med større og sterkere fagmiljø og læringsmiljø til elevenes beste.
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN FOR VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE, MALVIK KOMMUNE PERIODEN 2008-2012
VIRKSOMHETSPLAN FOR VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE, MALVIK KOMMUNE PERIODEN 2008-2012 HVOR VIL VI? Innledning 1. OLD Denne virksomhetsplanen beskriver hva som skal være utgangspunktet for arbeidet ved Vikhammer
DetaljerStorhamar vgs. Skolens fokus og fremtidsperspektiver. Byggeprosjektet. Inntak og tilbudet for særskilt elever. Befaring: Nybygget
Storhamar vgs Skolens fokus og fremtidsperspektiver Kort presentasjon av skolen Byggeprosjektet Inntak og tilbudet for særskilt elever Presentasjon av innhold, organisering, inntak av elever med spesielle
DetaljerÅrsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14
Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst
DetaljerBESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761
Drammen Kommune Engene 1 3008 DRAMMEN Kontortelefon 32 21 09 90 Telefax 32 21 09 91 Mobiltelefon 90 92 11 13 Mobiltelefon 90 15 01 06 Godkjenningsnr. 2001011230 Foretaksnr. NO 960 029 100 MVA Hjemmeside
DetaljerIKT-plan for Nesoddtangen skole
IKT-plan for Nesoddtangen skole Digitale kompetansemål: Å kunne bruke digitale verktøy er: Nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter
DetaljerHALVÅRSPLAN FOR 1. KLASSE VÅEN 2010
HALVÅRSPLAN FOR 1. KLASSE VÅEN 2010 ELLINGSØY BARNE- OG U NGDOMSSKOLE Kontaktlærer: Bjørg Hadland Slotsvik Assistent: Jenny-Kristin Utvik GENERELL INFORMASJON Vi vil arbeide med å få et godt klassemiljø.
DetaljerSkur 84, Sjursøya, Oslo
Skur 84 Sjursøya, Oslo NAV A.S ARKITEKTER MNAL Tekst: Per Arne Bjørnstad, daglig leder NAV A.S Foto: nispe@datho.no 12 Adresse: Byggherre: Arkitekt: RIB: Entreprenør: Leverandører Skur 84, Sjursøya, Oslo
DetaljerHUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON
PRESENTASJON Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong HUSEBYBAKKEN Oslo ARKITEKT: ELTON & ØSTHUS ARKITEKTUR OG DESIGN Tekst: Per Joar Østhus Foto: nispe@datho.no og arkitekten Tomannsboligen på Montebello,
Detaljer