Undersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal

Transkript

1 Nasjonal konferanse om skoleanlegg 2011 v/vidar Kvamstad, rådgiver, Undersøkelse om s skolebygg Foto: Geir Hageskal

2 Formål og hensikt Øke kunnskapen om fysiske miljøets betydning for trivsel, læring og utvikling i skolen Fakta, begrepsavklaring og mer nyansert debatt Bedre forståelse for og utnyttelse av det enkelte skoleanlegg Grunnlag for nye mål og føringer for skolebyggene i Trondheim

3 Om undersøkelsen Begrensede ressurser til gjennomføring Mye arbeid med spørreskjema 12 skoler i utvalget (20%) Svarprosent på 60 blant lærere/personale og 80 blant elevene (4., 7. og 10. trinn) Referansegruppe, workshop Gjennomført av SINTEF og NTNUs forskningsmiljøer innenfor bygg og pedagogikk

4 Innhold i spørreskjema (ansatte) Om planlegging og erfaringer med undervisningen ift skolebygget Faktisk og ønsket bruk av ulike arbeidsformer Skolebyggets grad av tilrettelegging Byggets utforming og organisering Sambruk, utstyr, innemiljø, arkitektur

5 Om skolene i utvalget Type Antall Byggeår Elevenes alder Fleksible Fem BS, tre US Åpne En BS, en 1-10 skole Klasserom En US, en BS Fleksible skoler; base pr trinn,med stort rom for elever og tilliggende gruppe-/formidlings- /aktivitetsarealer, egen inngang med garderober Åpne skoler; åpne landskaper med arbeids-og undervisningsarealer for flere grupper, gjerne rundt bibliotek/mediatek som kjerne Klasseromsskoler, tradisjonell struktur med klasserom for ca 30 elever i korridorløsninger

6 Sverresborgskole klasseromsfløy (før rehabilitering)

7 Utleira skole åpent skolelandskap

8 Rosenborg skole -elevbase

9 Før jeg går videre Elevene og lærerne, og de relasjoner som oppstår mellom elev/lærer og elev/elev er viktigst Videre skjønner vi at mange forhold oppleves bedre i nye enn i gamle, slitte skoler Vi skulle gjerne hatt alle skolene med Vi har ingen nye klasseromsskoler vi kunne tatt med i utvalget

10 Elever -alt i alt Elevene er alt i alt mer fornøyd enn personalet, uavhengig av skoletype 7 av 10 elever trives i skolebygget, synes det er fint og er stolte av det Generelt mest fornøydhet med utforming og mulighet for elevarbeid i de nye byggene Det er også i de disse skolene at elevene opplever å ha best plass i hjemmearealet

11 Elever om læring Det er liten forskjell på elevenes opplevelse av læring og bruk av ulike undervisningsformer mellom ulike skoletyper Undervisning fra tavle og smartboard dominerer Samtidig er det da elevene oppfatter at de lærer

12 Elever organisering/utforming Elevene er positive til organisering og utforming av rommene i de nye skolene Herunder steder for gruppearbeid, alenearbeid og konsentrasjon 8 av 10 mener de har gode arealer når basisgruppa eller trinnet er samlet 9 av 10 elever synes det er lett å finne fram, de bruker liten tid på dette Doene er ikke greie i gamle bygg

13 Elever om støy og uro 8 av 10 elever mener skolen har rom hvor lærer/elev kan snakke uforstyrret 6 av 10 finner steder hvor de kan konsentrere seg om arbeidet Likevel opplever 5 av 10 å bli forstyrret av andre elever når de jobber, dette helt uavhengig av skoletype

14 Lærere og ansatte alt i alt 7 av 10 ansatte er alt i alt fornøyd med de nye, fleksible skolene Bare 1-2 av 10 er fornøyd i de eldre skolene Forskjellene på fornøydhet mellom skoletypene er mye større for personalet enn for elevene

15 Ansatte og arbeidsformer I de nye skolene mener 5 av 10 at de kan planlegge undervisningen ut fra at arealene er tilrettelagt, fleksible og kan brukes forskjellig gjennom skoledagen (3 av 10 er nøytrale) Skolene oppleves som best tilrettelagt for tavle/smartboard, uavhengig av skoletype Generelt ønske om mer tilrettelegging for prosjekt-og gruppearbeid, også i nye skoler

16 Ansatte om skolens utforming Nye skoler utmerker seg i forhold til oversiktlighet, orienterbarhet og universell utforming Det samme i forhold til rommenes plassering i forhold til hverandre De fleste mener at arealene blir effektivt utnyttet - i alle skoletyper Mens bare 2 av 10 mener at innearealene er store nok

17 Ansatte og støy/uro De nye skolene gir best oversikt over elevene og deres deltakelse i arbeidet Samtidig er det her mest opplevelse av uro ved at elever vandrer rundt De ansatte opplever at klasserommene bidrar til å redusere støy og uro, til kontakt elev/lærer, og gir mulighet for uforstyrret elevarbeid Elevene skilte ikke på dette forholdet mellom skoletypene

18 Oppsummering Det er jevnt over en stor fornøydhet med de nye skolene i Trondheim Elever mer fornøyd enn de ansatte De nye skolene er godt organisert, utformet og utstyrt, trivselen er høy Vi er på rett vei, men vi må gripe fatt i viktige innspill i undersøkelsen

19 Utfordringer Videre utvikling av arbeidsformer med større elevaktivitet rundt læringsprosessen Hvordan kan vi øke kompetansen rundt dette, det skjer ikke bare ved fysisk tilrettelegging Elevene opplever at de lærer mest med å bli fortalt ting fra tavla, hvorfor er det slik? Gå nærmere inn på forholdene rundt lærernes behov for oversikt over elevene, og samtidig at dagens løsninger gir klare opplevelser av støy og uro

20 Veien videre Ferdig rapport i oktober 2011 Saksframlegg for Trondheim bystyre Resultatene vil bli lagt ut Vurdere oppfølging og videre tolkning av resultatene Hva er det med skoler som uttrykker gjennomgående stor fornøydhet med byggene? Eventuelt justering av funksjons-og arealprogrammet for nye skoler i Trondheim