Innlegg på konferanse 24. september 2008

Transkript

1 Vår dato: Innlegg på konferanse 24. september 2008 Dag Johnsen, Divisjonsdirektør for innhold og utvikling, UDIR Om sammenhengen mellom fysisk skolemiljø, skolens undervisning og elevenes læring Opplæringsloven gir alle elever i grunnskolen og videregående skole rett til et fysisk og et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Opplæringsloven om fysisk skolemiljø Opplæringsloven understreker at kravene til det fysiske miljøet ikke bare retter seg mot selve utformingen av skolebygget og skoleanlegget, men også driften av det. Selv om skolebygg og -anlegg er godkjent etter helseforskrifter og byggeforskrifter, er de daglige rutinene med renhold og vedlikehold viktige for kvaliteten på læringsmiljøet. Opplæringsloven forplikter også skoleledelsen til å engasjere elevene og foreldrene i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske skolemiljøarbeidet. Kravene i loven knyttes til virkningen av miljøet på den enkelte eleven, og ikke på miljøet som sådant. Dersom de faglige normene er fulgt, men man likevel finner at miljøet gir elevene plager, er ikke loven oppfylt. 1

2 Inkluderende fysisk læringsmiljø Det er prinsippet om universell utforming som gjelder. Skolen skal innredes og tilpasses slik at det blir tatt hensyn til elever med funksjonshemninger. Disse elevene skal kunne fungere i skolemiljøet uten at dette setter unødige grenser for læringen og livsutfoldelsen. Arbeidsplassen må ikke betraktes i snever forstand. Skolen må innrettes slik at disse elevene ikke møter funksjonshemmende barrierer i noen del av skolemiljøet. Bestemmelsen gjelder alle typer funksjonshemninger. Ikke alle funksjonshemninger er like åpenbare. Dette gjelder for eksempel syns- og hørselsvansker. For enkelte barn kan også allergier og annen overfølsomhet være sterkt funksjonshemmende. Noen elever vil være i behov av lokaler der det kan foretas kroppslig pleie og medisinering. Ved utformingen av skoleanlegget må man ha i sikte at inne- og utearealer ikke inviterer til skjulte områder for uønskete/uakseptable aktiviteter som mobbing, røyking med mer. Opplæringsloven om skolens undervisning Opplæringa skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Dette handler om organisering, innhold og arbeidsmåter, innenfor et inkluderende fellesskap. Undervisningen skal legges opp slik at den sikrer at den enkelte eleven har et godt læringsmiljø, har en fast elevgruppe å forholde seg til og har en fast kontaktlærer. Etter sakkyndig vurdering kan elever ha rett til spesialundervisning, dersom de ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet. Dette kan innbefatte rett til tilpasset fysisk opplæring inne og ute. Noen elever vil være i behov av arealer for sansestimulering og sansemotorisk trening. 2

3 Opplæringsloven om elevenes læring Opplæringsloven handler om læring og utvikling for hele eleven: kunnskaper, ferdigheter holdninger og handlinger. Skolen skal bidra til at elevene blir nyttige og selvstendige mennesker i hjem og samfunn. Dette innbefatter bl. a. opplæring i demokrati, samarbeid, likestilling/likeverd, toleranse, vitenskapelig tenkemåte og forberedelse for arbeidslivet. Læreplanverket i Kunnskapsløftet gir en operasjonalisering av opplæringslovens bestemmelser om formålet med opplæringen gjennom å fastsette innhold i og kompetansemål for elevenes læring. Utforming av skoleanlegget tilpasset skolens formål og Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet stiller ingen formelle krav til utformingen av skoleanlegg. Dermed er det opp til skoleeier å skape lokale løsninger som understøtter at elevene når kompetansemålene. Lokale skoleeiere opplever behov for endringer i bruk og utforming av skoleanlegg som følge av bl. a. Ny tilbudsstruktur for videregående skole Pedagogiske føringer i Læreplanverket i Kunnskapsløftet Digital kompetanse som grunnleggende ferdighet Endrede rammer for grupperinger av elevene Tilrettelegging for tilpasset opplæring Økt behov for spesialrom og grupperom Erkjennelse av at omgivelsene har makt til å modellere elevene (bør kommenteres/forklares) Oppfylle kravene til godt skolemiljø/læringsmiljø i lov og forskrifter Arbeidsarealer for lærerne Nye skolebygg og rehabilitering av skolebygg Behovene søkes ofte løst ved å bygge fleksible skolebygg. 3

4 Kjennetegnet ved disse skolene er at planløsningene er mer åpne og transparente enn tradisjonelle skolebygg med tanke på å skape gode betingelser for variasjon i organiseringen av undervisningen. De fleksible skolene inneholder ulike læringsareaer: Grupperom i ulike størrelser, store og åpne undervisningsarealer, auditorier og spesialrom for praktisk-estetiske fag. Det veksles mellom tradisjonell fellesundervisning i små eller store grupper, selvstendig individuelt arbeid eller gruppearbeid under veiledning, storsamlinger i åpne lokaler eller samtaler og gruppeundervising i mindre grupperom. Høy arealeffektivitet tilstrebes gjennom sambruk og flerbruk av arealer innenfor og utenfor undervisningstiden. Et argument for fleksible skolebygg er også å foreta en langsiktig investering som ikke binder bygget til vekslende pedagogiske moteriktige reformer. Gamle skolebygg De tradisjonelle skolebyggene består for det meste av klasserom og ev grupperom. Det er lett å tenke seg at undervisningen for det meste foregår som tradisjonell klasseromsundervisning. En utfordring når det gjelder gamle skolebygg, er at mange av dem ikke holder mål i forhold til kravene til godt skolemiljø. Undersøkelser på nasjonalt nivå viser at nær halvparten av skolene mangler godkjenning etter forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Det er særlig mangler mht sanitære forhold og ventilasjon. Mange steder sliter man i tillegg med generelt dårlig vedlikehold og plassproblemer. Årsaken til denne situasjonen oppgis å være av økonomisk art. KS regner med et etterslep på over 64 milliarder kroner for å bringe disse skolebyggene opp til forsvarlig standard. Brukerne av disse skolene klager på at skolebyggene er til hinder for realisering av Kunnskapsløftet. ( Hva sa Lisbeth) 4

5 Sammenhengen mellom arkitektur og pedagogikk Det kan virke som en selvinnlysende sannhet at det må være et samspillsforhold mellom arkitektur og pedagogikk. Likevel kan det se ut til at det drives mye klasseromsundervisning i åpne romløsninger, og på den annen side mye åpen og variert undervisning i klasseromsskoler. Det som er avgjørende for valg av organisering og metoder, er ofte den enkelte lærerens eller lærerteamets pedagogiske filosofi, læringssyn og elevsyn. Særlig gjør dette seg gjeldende på skoler der det ikke lykkes for skoleledelsen å etablere en skoleomfattende pedagogisk praksis. Dette kan gi seg utslag i at man reparerer ved å bygge faste vegger inne i de åpne landskapene og dermed skaper en nødløsning av klasserom. Forutsetningen for å lykkes med undervisning i åpne, fleksible skolebygg, er at lærerteamene tilpasser organiseringen Å arbeide i et åpent skoleanlegg krever tettere teamsamarbeid enn det som kreves i en tradisjonell skole. De fleksible skolebyggene er transparente. Lærerne blir vant til å eksponere seg for andre kolleger. De utsettes daglig for kollegaveiledning av hverandre. Lærerne uttrykker selv at det er en styrke, og at det skjerper dem i deres daglige virke. Samtidig opplever de støtte fra kolleger i hverdagen. Det er lettere å få til samspill mellom kolleger i et tett samarbeid, og de blir gode forbilder for hverandre. Den privatpraktiserende læreren får mindre plass til fordel for den profesjonelle læreren som arbeider i et fagfellesskap med andre. Det er lett å skaffe seg oversikt over den virksomheten man leder. En rask runde gjennom bygget gir et godt bilde av hva som rører seg en vanlig hverdag 5

6 Tilpasset undervisning Noen elever trenger tettere oppfølging enn andre, gjennom egne planer og i mindre grupper. En del erfarer at dette er lettere i et fleksibelt skolebygg. Elevene tas ikke ut av den ordinære undervisningen, men følger sitt løp i mindre grupper, med strammere rammer og med egen lærer når det er behov for det. De deltar i fellesskapet når det er formålstjenlig. Siden det er mer vanlig med vekslende grupper, slipper disse elevene stigmatiseringen ved å være de eneste som tas ut av ordinær undervisning. Hva er de viktigste forutsetningene for elevens læring? Elevens forutsetninger Elevene bringer med seg forskjellige forutsetninger for læring og utvikling. Det handler bl. a. om evner, anlegg, sosioøkonomisk bakgrunn i familien, utdannelsesnivå i familien, sosial kompetanse og kulturell kompetanse. Skolen skal tilpasse undervisningen til elevens forutsetninger. Kvalitet i skolen St.meld.nr.31 ( ) Kvalitet i skolen vektlegger skolens kompetanse som de viktigste forutsetningene for kvalitet ved den enkelte skolen; det dreier seg om skolelederkompetanse og lærerkompetanse. Skolelederkompetansen handler først og fremst om ledelse av skolen som en helhetlig lærende organisasjon, med en innforstått skoleomfattende kunnskapsbasert pedagogisk arbeidsmåte. Det må utvikles en skolekultur med klare forventninger til lærere og elever. Lærerkompetanser Kunnskapsdepartementet fikk våren 2008 laget en systematisk kunnskapsoversikt over hvilke 6

7 kompetanser hos lærere som fører til læring hos barn og unge (Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning). De viktigste er: Relasjonskompetanse - læreren skal ha kompetanse til å inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev Regelledelseskompetanse - læreren skal i relasjon til hele klassen (alle elever) ha kompetansen til å lede klassens undervisningsarbeide gjennom å være en synlig leder som over tid oppøver elevene til selv å formulere regler og følge dem. Didaktikkompetanse - læreren skal ha generell didaktisk kompetanse i relasjon til undervisningens innhold i sin alminnelighet og i det enkelte undervisningsfag. Varierte arbeidsmetoder er viktig. Lærer elevene best i klasseromsskoler eller åpne, fleksible skoler? Det er dokumentert at lærerens ledelse av læring har stor betydning for elevenes læringsresultater. Det foreligger derimot ikke forskning som er entydig når det gjelder spørsmålet om hva skoleanleggets utforming har å si for elevenes læringsutbytte. I en rapport våren 2008 fra Østlandsforskning utarbeidet på bestilling fra Utdanningsdirektoratet, er konklusjonen at skoleanlegget har betydning for elevenes læring og utvikling, men skolens leder- og lærerkompetanse bestyr atskillig mer. I neste omgang, når man vurderer betydningen av skoleanleggets utforming, ser det ut til at skolebyggets tekniske og vedlikeholdsmessige standarder er av større betydning enn arkitekturen. Det er ikke grunnlag for å fastslå at variasjon i læringsresultater mellom skoler følger en skillelinje mellom arkitektløsninger, dvs. at klasseromsskoler gir bedre læring enn åpne, fleksible løsninger, eller motsatt. Det er ikke arkitekturen i seg selv som skaper forskjeller, men heller skolens evner og ferdigheter til 7

8 å organisere læringen ut fra de forutsetningene man har. Gode resultater henger først og fremst sammen med målrettet og systematisk arbeid med elevenes læring fra lærernes og skoleledelsens side. Hva så med det fysiske skolemiljøet i relasjon til elevens læring? Når dette er sagt, er det svært viktig å fastslå at skoleanleggets bygningsmessige og vedlikeholdsmessige standarder har betydning for elevenes helse, trivsel og læring (jf 9a-1 i opplæringsloven). Modellering av verdier og holdninger Barn og ungdom modelleres i samspill med omgivelsene. Skoleeier demonstrerer sin grad av verdsetting av skolen og elevene gjennom det fysiske skolemiljøet man tilbyr elevene. Vi kan kan godt si at vakre omgivelser skaper god trivsel og positive verdier, mens nedslitte og rotete omgivelser bidrar til uryddighet, mistrivsel og hærverk. Barn og unge som har grunn til å omtale skolen negativt, og som opplever at de voksne gjør det samme, kan utvikle mindre respekt og motivasjon for skolearbeid og læring. Standardhevinger i det fysiske miljøet kan være en god metode for å heve motivasjonen og bekjempe negativ atferd, slik som hærverk. Helse og trivsel Skolen skal være helsefremmende. Det betyr at elevene skal ha sunne fysiske omgivelser og gode muligheter for fysisk aktivitet. Særlig viktig er sanitæranlegg, ventilasjon, temperatur, lys og lyd. Det er god dokumentasjon for at alle disse miljøfaktorene kan virke hemmende og fremmende på helse, trivsel og læring. 8

9 Måltid og fysisk aktivitet Skoledagen er i ferd med å bli utvidet, og mange barn deltar i SFO. Mat og fysisk aktivitet inngår som viktige læreforutsetninger. Skoleeier må bidra ved å tilby gode fysiske forhold for måltider på skolen og tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. Uteanleggene og skolen nærmiljø bør tilby mulighet for varierte fysiske aktiviteter og anstrengelser. Pleietrengende elever Alle elever har rett til å gå på den nærmeste skolen. Det betyr at svært mange skoler opplever å få elever med behov for grunnleggende pleie og omfattende medisinering. Mange elever håndteres i dagens skole i provisoriske og uverdige forhold. Disse elevene har samme rett som andre elever til en inkluderende og likeverdig opplæring som fremmer helse, trivsel og læring. Utdanningsdirektoratet rådgivningstjeneste for skoleanlegg Skoleeier skal sørge for at alle elever opplever et skole- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Rammene for dette gis i lovverket. Lovverket anser det som uforsvarlig skoledrift når skolemiljøet ikke tilfredsstiller kravene i lover og forskrifter. Utdanningsdirektoratet følge opp med tilsyn og veiledning i regi av fylkesmennene, samt rådgivning fra Rådgivningstjenesten for skoleanlegg. Rådgivningstjenesten for skoleanlegg tilbyr skoleeiere og fagmiljøer veiledning gjennom: Nettsted for rådgivningstjenesten Spørsmål- og svartjeneste via nettstedet, e-post og telefon Årlige konferanser om skoleanlegg 9

10 Rådgivningstjenesten for skoleanlegg er primært rettet mot beslutningstakere i kommunene. Hensikten er å øke kommunenes bestillerkompetanse. Det er viktig at kommunene som eier, bruker, forvalter og byggherre har kunnskap om materialer og løsninger som er holdbare over tid slik at kommunen ikke bruker unødvendig ressurser på å vedlikehold, rehabilitering og ombygging av sine skoler. Rådgivningstjenesten for skoleanlegg skal imidlertid også være for andre som søker informasjon om skoleanlegg. Oppsummering Valg av arkitektur og utforming av skoleanleggene er skoleeiers valg. Det må ligge en bevist pedagogisk filosofi til grunn for utformingen av skolen. Det kan være klokt å tenke langsiktig i forhold til ulike og ev skiftende organiserings- og undervisningsmåter. En innebygget fleksibilitet som gir rom for varierte arbeidsmåter, er av det gode. Det er uhyre viktig å involvere personalet og ledelsen som skal bruke skoleanlegget i alle faser av byggeprosessen, slik at man er mentalt forberedt og motivert for å la arkitektur og arbeidsformer samhandle fra første dag man tar i bruk den nye eller ombygde skolen. Et godt råd er det at lærerne simulerer organisering og undervisning før elevene flytter inn. Uansett om skoleanlegget er nytt, ombygd eller gammelt er løpende drift og vedlikehold for å opprettholde gode bygningsmessige standarder viktig. Husk at godt arbeidsmiljø betyr mer enn byggets arkitektur Velkommen som brukere av Utdanningsdirektoratets rådgivningstjeneste for skoleanlegg. Takk for deltakelsen på denne konferansen! 10