Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle?

Transkript

1 Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle?

2 Universell utforming Vi er ulike

3 Momenter om universell utforming fokus i byggeprosjekt Utearealer / Parkering / Kommunikasjon utendørs Adkomst / Inngangsparti / Resepsjon Veifinning / Skilting / Merking Fellesarealer / Kommunikasjonsveier innendørs Undervisningsarealer Arbeidsrom for lærere / Kontorer / Møterom Toaletter og garderober

4 Opplevelse av planleggingsfokus i byggeprosjekt Regelverk og sjekklister

5

6 Gode mål og intensjoner i regelverket «...utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene,, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.» (Diskr. og tilgj.loven) Likeverdighet / inkludering / aktiv deltakelse Gode prinsipper (R. Mace s prinsipper); Bruksperspektiv - Like muligheter / Fleksibelt / Enkel og intuitiv Forståelig informasjon «planlegge, bygges, tilrettelegges.hensyn til trygghet, helse, trivsel og læring for elevene.» (Kapittel 9A) «...sikre at hensynet til elevene blir ivaretatt allerede ved planlegging av nye eller vesentlige endringer av eksisterende skoler.» (formål i forskrift )

7 Kjernespørsmål Hvordan kan vi planlegge og utforme arealene i skolebygg slik at; Skolebygget gir gode rammer for at alle elever skal oppleve et trygt og inkluderende miljø for læring og danning Viktige erkjennelser som må legges til grunn Utviklingen viser ønske om færre og færre spesialløsninger og ett økende fokus på integrering Elevers utfordringer kan være både synlige og usynlige

8 Hvilket fokus har vi? Regelverk Kompetanse

9 Påstand: Universell utforming og integrering må ses som en tverrfaglig prosess i planleggingsarbeidet det være seg Universell utforming som en tverrfaglig prosess gjennom hele planleggingsarbeidet. Vurdering om valg av hovedgrep i konkurransegrunnlag og prosjektering. Hvordan legge til rette for trygghet og forutsigbarhet? Rammer for tilpassing til alle, enten det gjelder; Fellesarealer Læringsarealets utforming for teori og praksis Organisering gruppestørrelser og «flow»

10 Hvordan utvikle en kultur for dette i byggeprosjekter? Et byggeprosjekt er i hovedsak en en-gang hendelse for ansatte Fokus må allerede fra starten av vris fra konsentrasjon om «hva vi må ha» til hvilken pedagogisk praksis ønsker vi å ha framover Unngå å sykdomliggjøre og krisemaksimere Holde fokus på formålsparagrafer, skolens egne visjoner og verdier Tverrfaglig dialog eksperter / «vanlige» lærere bevissthet og kunnskap Lære av andre befaringer Skape en kultur for integrering

11 Uttalelser «Vi må ha klasserommene åpne. Det er flere av elevene som synes det er utrygt å være i kantina med så mange folk.» «Vi skulle ønske at vi slapp å passere alle for å komme fram til serveringsdisken i kantina.» «Vi får ikke til å konsentrere oss når det er så åpent.» «Mange prøver å slippe unna gymmen. Det er vanskelig å være i garderoben og inne i gymsalen sammen med de andre i klassen.» «Jeg går kun til administrasjonen når jeg er helt nødt.» «Det er ofte lettest å være hjemme når jeg har en dårlig dag.»

12 Kantine og servering Arealeffektivt

13 Hovedinngang / vestibyle / resepsjon Tydelig

14 Læringsarealer åpne og lukkete Samarbeid Kommunikasjon Formidling Organisering

15 Garderober

16 Bevissthet om skolens verdier og omsetting av de til praksis Raushet Vekst Glede Samhold Likhet Trivsel Mestring - Mulighet

17 Fra stammespråk til kommunikasjon og vurdering

18 Fokus på integrering i brukermedvirkningen psyk.sos. avd. Sentralt fokus; Sikkerhet for alle Trygghet for alle Ulik grad av deltagelse blant elevene Hva vil vi; Alle elevene på avdelingen skulle føle seg sett, ivaretatt og trygge. Bygget skal kunne virke forebyggende og ikke framprovosere situasjoner. Bygget skal favne hele elevgruppen

19 Virkemidler - eksempler Glass det er alltid en voksen som ser elevene Lys regulere lysstyrken i alle klasserom for å tilpasse til elevene Farger valg farger og mønster for å unngå et institusjonspreg, uten å være forstyrrende for læringsarbeidet Materialbruk materialer i møbler som er stødige og taktile, mye tre og myk ull Lyd redusere trinnlyd og romklang Temperatur reguleres individuelt per klasserom Ulik innredning i klasserom/grupperom

20 Grupperom med ulik utforming Nærhet til voksne Hovedinngang Skjerma inngang Skjerma sosiale soner Det store fellesskapet Ulik innredning

21 Ulik størrelse og møblering i klasserom Skjerma sosiale soner Svært skjerma område

22 Helhetlige løsninger regelverk og bruk

23 Dette betyr ikke at vi også kan få slike resultater