Prosjekter i medvind eller motvind?
|
|
|
- Merethe Økland
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjekter i medvind eller motvind? Hvilke faktorer påvirker etableringen av skoleutviklingsprosjekter? Hvilken rolle har vi skoleledere? Torkild Svorkmo-Lundberg Fagleder, Charlottenlund videregående skole
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12 Kilde: NDLA.no, opphavsmann Arne Jansen
13
14
15 Utviklingsprosjekter, Charlottenlund videregående skole 2012: Ny GIV FYR Vurdering for læring Utvikling av fellesfag på yrkesfagene Bedre klasseledelse Framtidens klasserom
16 If we teach today s students as we taught yesterday s, we rob them of tomorrow. - John Dewey
17 Prosjektet «Framtidens klasserom» Inspirert av framtidens operasjonsstue Todelt: «Testlab» og et utviklingsprosjekt Utprøvingsrom Teknologi Klasseromsarkitektur
18
19
20
21 Hvordan kan skoleledelsen bidra til at utviklingsprosjekter fører til endringer? Hvilke oppfatninger har aktørene? Spenningsforhold? Hvordan ledes etableringen av prosjektet?
22 Dag Ingvar Jacobsen (2012): Ingen endring uten å ta hensyn til «underetasjen»
23 Engeströms aktivitetsteori anvendt på «framtidens klasserom»
24 Spenninger i et virksomhetssystem (Virkkunen & Kuutti 2000) Spenninger - Innen et element - Mellom elementer - Mellom dominerende og ny aktivitet
25 Den ekspansive læringssyklusen (Engeström 1999) En nyttig modell for å strukturere utviklingsprosesser
26 Utviklingsprosjektet «Framtidens klasserom» mine undersøkelser Intervju med ledere og lærere: Oppfatninger av prosessen Spenninger mellom aktører Endringsledelse Spørreundersøkelse av elever som hadde hatt undervisning i rommet Inntrykk fra de første undervisningstimene i rommet
27 Spenninger i virksomhetssystemet «Framtidens klasserom»
28 Spenninger innen et element Element Lærere Ledelse Forstyrrelser Forskjeller i læreres holdning til «Framtidens klasserom» Utfordringer med klasseledelse i teknologitette undervisningsmiljø Ulike holdninger til og interesser i prosjektet Informasjonsflyt
29 Spenninger mellom elementer Element Mellom ledelse og lærere Mellom lærere og artefakter (IKT, møbler, arkitektur) Mellom ledelse og artefakter (IKT, møbler, arkitektur) Forstyrrelser Forankring og involvering av lærere i prosjektet Ressurser og prioritering Holdninger til bruk av IKT i undervisningen Kompetanse Økonomiske prioriteringer Overføringsverdi Strategi for utvikling
30 Spenninger mellom dominerende og ny aktivitet Forstyrrelser «Ny» og «gammel» pedagogikk IKT-verktøy som en integrert del av undervisningen «Tradisjonell» vs «moderne» klasseromsarkitektur Vilje/ønske om endring
31 Hvorfor fokusere på spenninger? Ståstedsanalyse: Hvilket utgangspunkt har prosjektet? Kartlegging av grunnfjellet i organisasjonen gjør det enklere å styre utviklingen
32 Bruk av den ekspansive læringssyklusen Fase på «Framtidens klasserom» Problemstillinger og utfordringer 1: Stille spørsmål Bygger vi skolebygg i tråd med pedagogikk som har gått ut på dato? Bruker vi fortidens undervisningsmetoder til å gi elevene kunnskap for fremtiden? Hva oppnår skolen ved i å integrere IKT i undervisningen? Hvordan påvirker IKT konsentrasjonen til elevene og lærers klasseledelse? 2. Situasjonsanalyse Sør-Trøndelag Fylkeskommune har mange nye skolebygg, men de fleste er tradisjonelt utformede. Skolen, lærerne og elevene har det meste av moderne datautstyr tilgjengelig.
33 Fase Problemstillinger og utfordringer 3: Modellere ny løsning Alternativ og fleksibel møblering Bedre muligheter for gruppearbeid God formidlingsløsning Effektiv arealbruk Fleksible og integrerte IKT-løsninger Gode muligheter for digitalt samarbeid Utprøving av ny teknologi Multifunksjonalitet og tverrfaglighet 4: Undersøke ny modell Frivillig utprøving av rommet Pilotlærere samler erfaringer Deling av gode erfaringer 5: Iverksette ny modell Elementer fra «Framtidens klasserom» testes ut i andre rom og på andre skoler
34 Fase Problemstillinger og utfordringer 6: Refleksjon Skolen evaluerer og høster erfaringer fra rommet (aksjonslæring) Forskningsmiljøer inviteres til å studere effektene av rommet 7: Etablere ny praksis Positive erfaringer tilknyttet klasseromsarkitektur, IKT og ny pedagogikk har gitt opphav til ny praksis på skoler i Sør-Trøndelag fylkeskommune (og andre steder)
35 Hvorfor bruke den ekspansive læringssyklusen? Strukturere prosjektet Bidra til å kartlegge og sikre grunnlaget for prosjektet bekrefte eller avkrefte om organisasjonen er klar for dette
36 Ledelse av utviklingsprosjekter (Fullan 2001) Begrunne prosjektet moralsk hensikt Relasjonsbygging «opptining» av organisasjonen Kunnskapsdannelse og kunnskapsdeling utvikle delingskultur Finne sammenhenger endrer vi dette, påvirker det andre områder positivt
37 Hvordan gikk etableringen av «Framtidens klasserom»? Krevende utgangspunkt «Buy»- strategi pedagogikken og forankringen måtte komme etter hvert Skolen handlet i tråd med mange av Michael Fullans prinsipper for endringsledelse Pilotlærere og elever positive, ledere noe mer avventende
38 Noen måneder senere, på Charlottenlund Rommet brukes mye Noen ideer fra prosjektet er spredt til resten av skolen Kobling mot FYR og internasjonale prosjekter Neste nivå på den ekspansive læringssyklusen er innen rekkevidde
39 Prøv selv, men start med en ståstedsanalyse, og ikke glem pedagogikken Vi liker besøk på Charlottenlund videregående skole ta en tur!
40 Ultimately, your leadership in a culture of change will be judged ( ) not by who you are as a leader but by what leadership you produce in others. Tortoises, start your engines! Michael Fullan, Leading in a Culture of Change
Fremtidens klasserom og bruk av IKT i undervisningen
Fremtidens klasserom og bruk av IKT i undervisningen Om satsningen på IKT og digitale læremidler ved videregående skoler i Sør-Trøndelag Torkild Svorkmo-Lundberg, rektor, Oppdal videregående skole Oversikt
Master i skoleledelse
Torkild Svorkmo-Lundberg: Prosjekter i medvind eller motvind? En studie av faktorer som påvirker etableringsfasen av et skoleutviklingsprosjekt Master i skoleledelse NTNU 2014 Forord Min første jobb som
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
Ledelse av lærernes digitale læring. Torill Røeggen, rektor Ullern vgs
Ledelse av lærernes digitale læring Torill Røeggen, rektor Ullern vgs Hva skal jeg snakke om Hvem er jeg og Ullern vgs? Hvordan jobbe for å få til et læringsfellesskap Kollektive arenaer for læring Balansen
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
Skoleledelse og elevenes læring
1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,
Undersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal
Nasjonal konferanse om skoleanlegg 2011 v/vidar Kvamstad, rådgiver, Undersøkelse om s skolebygg Foto: Geir Hageskal Formål og hensikt Øke kunnskapen om fysiske miljøets betydning for trivsel, læring og
Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver
Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.
«Arbeidet med fagfornyelsen i Færder kommune» Prosjektleder, Ann Kristin Johansen Lærer, Line Høvik Zondag
«Arbeidet med fagfornyelsen i Færder kommune» Prosjektleder, Ann Kristin Johansen Lærer, Line Høvik Zondag ØVE ØVE ØVE DELE DELE DELE Reflektere sammen for å ta nye steg: Felles på skolen, enig om fokus
FORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE FORSKNINGEN HAR VÆRT:
"THE NORWAY-CANADA PARTNERSHIP» (NORCAN) 2015-2018: SKOLEUTVIKLING GJENNOM INTERNASJONALT PARTNERSKAP Mona Røsseland, Førsteamanuensis, HVL [email protected] 1 FORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE
Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016
Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS
IKT STRATEGI NES - SKOLEN
IKT STRATEGI NES - SKOLEN Innhold Innledning... 3 Strategier rettet mot elevene... 4 Strategier rettet mot skoleledelse og lærere... 4 Strategier rettet mot økonomi og infrastruktur... 4 Strategier rettet
Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg
Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse
Yrkesfaglærernes kompetanse
Yrkesfaglærernes kompetanse Trondheim, 11. mai 2017 Tove Mogstad Aspøy, Sol Skinnarland & Anna Hagen Tønder Problemstillinger Hva slags kompetanseutvikling har yrkesfaglærerne behov for? Hvordan kan kompetanseutvikling
Læringsledelse i teknologirike omgivelser
Læringsledelse i teknologirike omgivelser Bodø, 04.02. 2015 Kjell Atle Halvorsen Program for lærerutdanning NTNU 1 På skolen blir jeg møtt med tillit og respekt. Min stemme blir hørt i små og store saker,
Et uendelig prosjekt En uendelig prosess
Et uendelig prosjekt En uendelig prosess F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Kilde: Aftenposten.no/reise 1 En arena En arena for kunnskapsdeling Kilde:
FAGFORNYELSEN HVORDAN BYGGE FELLES KOMPETANSE OG FORSTÅELSE? Arena for skoleledere 24. april 2018
FAGFORNYELSEN HVORDAN BYGGE FELLES KOMPETANSE OG FORSTÅELSE? Arena for skoleledere 24. april 2018 innspill fra rektormøte i oktober 2017 info til egne ansatte om pågående arbeid innspill til kjerneelementene
Last ned Kompetent skoleledelse. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kompetent skoleledelse Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Kompetent skoleledelse Last ned ISBN: 9788251924863 Antall sider: 208 Format: PDF Filstørrelse:15.14 Mb Kravet til skoleledelse har sannsynligvis aldri vært så sterkt som i dag, og meningene om
Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl
Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied
Implementering av utviklingsarbeid i skolen
Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre
TALIS 2013 oppsummering av norske resultater
TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015
Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon
Digitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen
Digitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen 1 Et studie om bruk av instruksjonsfilm på vg1 Bygg- og anleggsteknikk Kurt-Ole Eide & Kjell Arne Stene 2 I vårt studie søker vi etter elevenes
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter
Integrering av VITEN i lærerutdanningen
Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud
Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014
Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få
Innhold DEL 1 TO SØYLER I FREMTIDENS SKOLE Forord Kapittel 1 Teknologi og læringsmiljø... 19
Forord... 15 DEL 1 TO SØYLER I FREMTIDENS SKOLE... 17 Kapittel 1 Teknologi og læringsmiljø... 19 Mirjam Harkestad Olsen og Trond Lekang Lærerrollen i endring... 22 Elevrollen i endring... 23 Implementering
VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring
VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:
Framtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal
Framtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021 Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal Utfordringsbilde Grønt skifte Eldrebølge Sikkerhet Endringstakt
Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser
Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap
Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering
Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Innledning Vurdering som fremmer inkludering er en vurderingsmetode i ordinære miljøer, der retningslinjer og praksis skal utformes slik at
Trond Ingebretsen Direktør Senter for IKT i utdanningen [email protected]
«Nye medier krever nye former for klasseledelse gjennomgang av case og eksempler» På alle samfunnsområder og i alle bransjer er teknologien uunnværlig hvorfor ikke ta teknologien i bruk for bedre læring
Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering
VURDERING I INKLUDERENDE MILJØER NO Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Innledning Vurdering som fremmer inkludering er en vurderingsmetode i ordinære miljøer, der retningslinjer
VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012
VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det
Trivsel + læring = sant
Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur
Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?
Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge
DIGITALISERINGS - STRATEGI. for grunnskolene i Skaun kommune
DIGITALISERINGS - STRATEGI for grunnskolene i Skaun kommune 2018-2022 Digitaliseringsstrategien skal peke ut retningen for bruk av IKT i opplæringen for elever og ansatte i Skaun kommune. I kjernen av
Strategisk plan Hellen skole
sk plan 2012-2016 - Hellen skole 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommune sin visjon for skole: «Kompetanse for alle i mulighetens skole» Hellen skole sin visjon for skole: «Hjem og skole - sterke bånd.
Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013
Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
FRA SØKNAD TIL LOKAL REALFAGSSTRATEGI
FRA SØKNAD TIL LOKAL REALFAGSSTRATEGI Oppstartsamling for Realfagkommunesatsingen 21.05.15 Marit C. Synnevåg/mcs:consult KORT OM MEG Konsulent i 13 år mcs:consult siden 2005 Faglig bakgrunn: Siviløkonom
- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016
Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med
Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk. Tone H. Sollien, Asplan Analyse 22.09.2009
Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk Tone H. Sollien, Asplan Analyse Spørsmål Er det klart hva som ligger i sentrale begreper som benyttes i debattene om nye
Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen
Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø
Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag
Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning
Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no
Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - [email protected]
Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015
Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon
Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran
Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret
God start og god forankring av Skolebasert kompetanseutvikling. Dosent Nils Ole Nilsen
God start og god forankring av Skolebasert kompetanseutvikling Dosent Nils Ole Nilsen Innhold Li< om Skolebasert kompetanseutvikling ved UiN Erfaringer fra Piloten Om arbeidet med ståstedsanalysen og skolens
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Thomas Nordahl 02.06.15 Forskningsbasert kunnskap om læring Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser
UTVIKLINGSPLAN NORDAHL GRIEG VIDEREGÅENDE SKOLE
UTVIKLINGSPLAN 2018-2020 NORDAHL GRIEG VIDEREGÅENDE SKOLE Utviklingsplan 2018-2020 Visjon Dristige hjerner i samspill. Visjonen søker å sammenfatte vårt sosiokulturelle læringssyn med vårt ønske om å stadig
- et blindspor så langt?
Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner
Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017
Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål
Last ned Digitale læringsformer i høyere utdanning - Trine Fossland. Last ned
Last ned Digitale læringsformer i høyere utdanning - Trine Fossland Last ned Forfatter: Trine Fossland ISBN: 9788215023632 Antall sider: 252 Format: PDF Filstørrelse:30.30 Mb «Bokas store styrke er at
Last ned Vurdering for læring i skolen - Roar Engh. Last ned
Last ned Vurdering for læring i skolen - Roar Engh Last ned Forfatter: Roar Engh ISBN: 9788276349450 Antall sider: 188 Format: PDF Filstørrelse:18.11 Mb Vurdering for læring i skolen viser hvordan vurdering
Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet
Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør
NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling av egen lærerpraksis i et yrkesdidaktisk perspektiv yrkesfag 2013/2014
NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling av egen lærerpraksis i et yrkesdidaktisk perspektiv yrkesfag 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig utdanningsprogram
Tid og rom. Erik Nordgreen
Tid og rom. Erik Nordgreen Teamenes oppgaver FAGLIG. 1. Bidra med kunnskap om å utvikle et godt læringsmiljø for elever og voksne. 2. Bistå med å utvikle kollektive arbeidsprosesser. 3. Helhetlig tilnærming
"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs
"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs "Se mot Randaberg!" Læringsledelse i teknologirike læringsmiljø. Det er så mange fristelser og så mye en har lyst til å sjekke ut. Sånn som VG. Man
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr
Slik skaper vi en bedre skole Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr 20.05.14 Mitt innlegg 1. Et bilde av nå-situasjonen 2. En plan framover Konklusjon: Mestring i skolen fremmer
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - [email protected]
Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU [email protected] 2 Lade-prosjektet
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
VIRKSOMHETSPLAN 2015-16
VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:
Last ned Ledelse som setter spor - Michael Fullan. Last ned
Last ned Ledelse som setter spor - Michael Fullan Last ned Forfatter: Michael Fullan ISBN: 9788202550233 Antall sider: 100 Format: PDF Filstørrelse:30.24 Mb I Ledelse som setter spor utdyper Fullan hva
The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT
The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT Leikny Øgrim + Bård Ketil Engen, Tonje Hilde Giæver og Monica Johannsen Høgskolen i Oslo BALLAST l Bruk Av ikt fra Lærerutdanning til Læring
FYR-arbeid ved Askim vgs (fellesfag, yrkesretting og relevans)
(fellesfag, yrkesretting og relevans) 1 Innledning ønsker med dette dokumentet å sette noen rammer som skal gjøre det enklere å legge til rette for at undervisningen i fellesfag på yrkesfag gjennomføres
Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid
Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra
Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole
Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
INNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN
Selbu kommune Sektor oppvekst INNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN Utviklingsplan 2017 2018 Utarbeidet april 2017 Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 Selbu Gjelbakken 15 73816700
Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:
Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi
Last ned Pedagogikkens hvordan 2 - Kamil Øzerk. Last ned
Last ned Pedagogikkens hvordan 2 - Kamil Øzerk Last ned Forfatter: Kamil Øzerk ISBN: 9788202344757 Antall sider: 214 Format: PDF Filstørrelse:33.02 Mb De viktigste faktorene for elevenes læring i skolen
Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk?
Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Multiaden 2017 22. september Øystein Gilje Universitetet i Oslo @ogilje LÆREMIDLER OG IKT I MATEMATIKK HVA ER LÆREMIDLER
Læringsmiljø Hadeland
felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker i samarbeid med Karrieresenteret OPUS og Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning Udir «Bedre læringsmiljø» Høgskolen
Virksomhetsplanlegging
Virksomhetsplanlegging Hva skal hver og en iverksette for å lukke gapene mellom der vi er og dit vi vil? Hva skal vi begynne med og hva skal vi slutte med? Vi skal gå i samme retning, men kan velge ulike
Kompetanse i fagskolen og et nytt studietilbud i pedagogikk for fagskolelærere
Kompetanse i fagskolen og et nytt studietilbud i pedagogikk for fagskolelærere Rønnaug H. Lyckander, [email protected] Institutt for yrkesfaglærerutdanning 9.11.2018 Problemstillinger i studien Hvilken faglig
BRYNE UNGDOMSSKULE Rehabilitering - ja takk!
Rehabilitering -ja takk! 270 elever i ungdomsskolen 10 voksne spesialelever 50 voksne grunnskoleelever Demonstrasjonsskole 2002-2005 Skolen kan vise til kritisk refleksjon over egen praksis, sammenheng
Ledelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU
Ledelse på alle nivå i Kultur for læring Hilde Forfang, SePU Kultur for læring skal prege alle som arbeider med og i skolen, fra skoleeiere ut til den enkelte lærer. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk
Dekom. Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S<# #> Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag
Dekom Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S «Skal vi snakke om det?» s2 Hva er? Hva er Dekom? - Tilførsel av kompetanse og ressurser til å gjennomføre
