Søknad om dispensasjonfra kommuneplanens arealdel vei til hytte gbnr 84/20, 7288 Soknedal Søker Anne H Thomassen

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2013/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Håvard Kvernmo Søknad om dispensasjonfra kommuneplanens arealdel vei til hytte gbnr 84/20, 7288 Soknedal Søker Anne H Thomassen Dokumenter i saken: 1 I Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - vei til hytte - gbnr 84/20, 7288 Soknedal - søker Anne H Thomassen Anne H Thomassen 2 U Foreløpig svarbrev Anne Hage Thomassen 3 S Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - vei til hytte - gbnr 84/20, 7288 Soknedal - Søker Anne H Thomassen 4 N Høringsbrev: Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - vei til hytte - gbnr 84/20, 7288 Soknedal - søker Anne H Thomassen 5 X Høringsbrev: Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - vei til hytte - gbnr 84/20, 7288 Soknedal - søker Anne H Thomassen 6 X Skogbruksfaglig uttalelse - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - vei til hytte - gbnr 84/20, 7288 Soknedal - søker Anne H Thomassen Kai Børge Amdal m.fl. Håvard Kvernmo Håvard Kvernmo 7 I Samtykkeerklæring - adkomst og kjørevei - gbnr 84/4 Anne Hage Thomassen 8 N Høringsbrev: Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - vei til hytte - gbnr 84/20, 7288 Soknedal - søker Anne H Thomassen Håvard Kvernmo 9 I Vedlegg til veisøknad - skriftlig begrunnelse Anne Hage Thomassen

2 Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - vei til hytte - gbnr 84/20, 7288 Soknedal - søker Anne H Thomassen 2 Vedlegg til veisøknad - skriftlig begrunnelse 3 Samtykkeerklæring - gbnr 84/3 4 Samtykkerklæring - gbnr 84/5 5 Situasjonskart til samtykkeerklæring - gbnr 84/3 6 Situasjonskart til samtykkeerklæring - gbnr 84/5 7 Høringsbrev: Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - vei til hytte - gbnr 84/20, 7288 Soknedal - søker Anne H Thomassen 8 Skogbruksfaglig uttalelse - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - vei til hytte - gbnr 84/20, 7288 Soknedal - søker Anne H Thomassen 9 Høringsbrev: Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - vei til hytte - gbnr 84/20, 7288 Soknedal - søker Anne H Thomassen Saksopplysninger Bakgrunn Anne Hage Thomassen har i brev datert søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bygging av bilveg ved Garli i Soknedal. Området er i kommuneplanens arealdel regulert til LNF-formål. LNF-formålet forbyr generelt tiltak som ikke fremmer landbruk, natur- og friluftsformål. Bilvegen ønskes etablert i sporet av en gammel tømmerveg som strekker seg fra eksisterende bygdeveg og inn til nåværende fritidsbolig, gbnr 84/20. Tømmervegen er per i dag gjengrodd og ikke mulig å forsere med bil. Den er sannsynligvis etablert i forbindelse med skogavvirking rundt fritidseiendommen fra tidligere år og regnes derfor som en landbruksveg. Landbruksveg kan kun brukes til landbruksformål, deriblant uttak av tømmer og andre driftsmessige formål. Bilveg fram til fritidseiendommer er ikke en landbruksveg og må derfor behandles som dispensasjon fra plan. Figur 1 Utdrag fra kommuneplanens arealdel Omsøkt parsell er markert med rød sammenhengende sirkel og viser at området er regulert til LNF-sone 1.

3 Juridisk utgangspunkt Kommunen kan etter Plan- og bygningslovens 19-2 gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av samme lov. Kommuneplanens arealdel åpner for at private veier som adkomst til bolig-, hytte- eller andre friluftsformål i LNF-områder kan tillates dersom det foreligger særlige grunner. Slike veier må ikke komme i konflikt med viktige landbruks-, natur-, vilt-, frilufts- eller kulturlandskapsinteresser. I tillegg pålegges det at planlegging av nye landbruksveger skal legge vekt på helhetlige løsninger for skogbruk, jordbruk og andre formål veien tjener, uavhengig av eiendomsgrenser. Tiltaket er videre søknadspliktig som egen byggesak etter plan- og bygningslovens 20-1 første ledd bokstav l: «Med mindre annet framgår av 20-3 og 20-4, må følgende tiltak, på eller i grunnen i vassdrag eller i sjøområder, ikke utføres uten at søknad, og eventuelt søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse: l) anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass.» Søknadens innhold Søknaden begrunnes med at Thomassen ønsker å bruke fritidsboligen i sommerhalvåret. Hun er opprinnelig bosatt i Stavanger og ser seg nødt til å etablere veg inn til eiendommen av praktiske årsaker. Deriblant for å kunne frakte med seg nødvendig utstyr o.l. Situasjonskartet viser dagens situasjon og bilvegens ønskede beliggenhet. Figur 2: Viser utdrag fra ortofoto av området fra Heltrukket rød strek illustrerer den eksisterende landbruksvegen som ønskes omgjort til bilveg. Nabovarsel er kvittert og berørte grunneiere har godkjent tiltaket. Skriftlig søknad oppfyller krav om begrunnelse.

4 Merknader Eiendom og kommunalteknikk: Har ingen merknader. Fritidseiendommen er et eksisterende forhold. Bygging av veg som omsøkt vil kunne bety utvidet bruk av eksisterende avkjørsel. Ut fra trafikk- og siktforholdene i den aktuelle avkjørselen godkjennes slik utvidet bruk. Skogbruk: Området veien skal bygges gjennom består delvis av ordinær skogsmark av gran. Bestanden nærmest hytta er avvirket, og skal etter foryngelsesplikten i skogloven forynges. Ellers går vegen i et område der det er så vidt marginal skog at den ikke har blitt taksert. Så lenge vegen ikke blir liggende til hinder for fremtidig hogst, har ikke skogbruksmyndigheten innvendinger til vegbyggingen. Landbruk: Planlagt veg vil gå etter eksisterende kjørespor, over areal klassifisert som fulldyrka jord på arealkartet AR5, og over skogarealer. Permanent adkomst til hytteeiendommen gbnr 84/20 må legges utenom dyrka mark over eiendommen 84/5. Dette kan ut fra jordbruksmessige hensyn gjøres både på nord- og vestsida av dyrkamarka. Dersom eksisterende strekning med kjørespor brukes over skogsarealene, blir adkomsten til 84/20 liggende i rett linje fra avkjørsel på bygdevegen, dersom nordre trase velges. Vurdering Plan- og bygningslovens 19-2 sier dette om adgangen til å innvilge dispensasjon: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vegutbygging er tunge, irreversible, tekniske inngrep som kan ha vesentlig betydning på natur, miljø og samfunn. Det er arealkrevende inngrep som både fragmenterer og båndlegger store arealer. Med bakgrunn i dette er det viktig å planlegge nye veger på en helhetlig måte slik at man får så få, men optimale traséer som mulig. I utgangspunktet mener Rådmannen at fritidseiendommer har lite behov for å tilknyttes veg og at etablering av ny veg inn til en enkel fritidseiendom er lite hensiktsmessig. Dette skyldes at det i områder med spredt fritidsbebyggelse på lang sikt kan oppstå et stort antall veger som tjener få formål. En slik presedens vil båndlegge mye areal til liten nytte, noe som igjen kan få betydning for bl.a. biologisk mangfold. Dagens situasjon er at det eksisterer noen fritidsboliger i området fra før, hvorav samtlige har tilførselsveg. Dette er ikke tilfelle for den omsøkte fritidseiendommen. Det er likevel ingen grunn til å tro at den omsøkte vegen er et resultat av presedens. Dersom det likevel viser seg å være et resultat av presedens, vil spørsmålet uansett være hvorvidt den samlede belastningen vil øke til et uønsket nivå eller ikke.

5 Det søkes om å oppgradere en gjengrodd landbruksveg, som går fra den nåværende bygdevegen inn til eksisterende fritidseiendom gnr/bnr 84/20 til bilveg. Landbruksvegen går gjennom et skogområde av liten verdi og det er per i dag ikke registrert viktige natur, kultur, vilt- eller friluftsinteresser i nærheten. Rådmannen vurderer den samlede belastningen til å være såpass stor i dette området fra før at en eventuell utbygging vil få liten betydning planmessig. En eventuell oppgradering av den eksisterende landbruksvegen vil heller ikke føre til at summen av den samlede belastningen stiger opp på et uønsket nivå. Jernbanen går i dag forbi den aktuelle fritidsboligen og er med det en stor belastning i seg selv. Videre preges området av to bygdeveger og spredt boligbebyggelse. Rådmannen mener derfor at det kan tillates vegbygging i området. For at vegen kan godkjennes vil det være en forutsetning at den ikke blir til hinder for framtidig skogdrift. Med dette mener Rådmannen at det fortsatt skal være mulig å ta i bruk denne vegen for å utvinne skog i området. Støy og forurensing vurderes ikke som et problem, da vegens hensikt tjener én fritidsbolig som benyttes kun deler av året. Det omsøkte tiltaket vil berøre et fulldyrka areal på 2,3 daa, noe som ikke er ønskelig. For at vegen kan tillates må det derfor gjøres endringer som ivaretar dette arealet. I den sammenheng er det utarbeidet fire alternative forslag som ivaretar dyrkamarka. Alternativ 1. Det etableres en trasé i så rett linje som mulig fra bygdevegen og inn til fritidseiendommen. Alternativet tar i bruk store deler av den eksisterende landbruksvegen og forandrer ikke det omsøkte alternativet i stor grad. Forskjellen vil hovedsakelig være at alternativ 1 tar i bruk det som ligner på en annen eldre landbruksveg i stede for å svinge over dyrkamarka (jf. figur 3 og 4). Dette gjør at både skog og dyrkamark blir bevart grad. Figur 3: Viser utdrag fra ortofoto av området fra Rød, heltrukket sirkel viser det som kan se ut som en tidligere landbruksveg. Figur 4: Viser utdrag fra ortofoto av området fra Rød, tykk, heltrukket strek illustrerer vegens beliggenhet etter alternativ 1.

6 Alternativ 2. Det etableres en trasé fra bygdevegen i sør som tilstøter den eksisterende landbruksvegen i rett vinkel. Derifra vil den følge samme spor som det omsøkte alternativet og alternativ 1 inn til fritidseiendommen. Alternativet tar i bruk store deler av den eksisterende landbruksvegen og forandrer ikke det omsøkte alternativet i stor grad. Forskjellen fra det omsøkte alternativet vil hovedsakelig være at alternativ 2 berører noe skog, men samtidig skåner dyrkamarka. Dette vil være mindre helhetlig enn alternativ 1 og anbefales derfor ikke. Figur 5: Viser utdrag fra ortofoto av området fra Rød, heltrukket sirkel viser skogarealet som blir berørt. Figur 6: Viser utdrag fra ortofoto av området fra Rød, tykk, heltrukket strek illustrerer vegens beliggenhet etter alternativ 2. Alternativ 3. Eksisterende avkjørsel fra bygdeveg til gbnr 34/29 tas i bruk. Traséen strekkes rundt parsellen og tilstøter den eksisterende landbruksvegen i vinkel. Landbruksvegen vil deretter følges videre inn til fritidsboligen likt alternativ 1 og 2. Selv om dette alternativet skåner dyrkamarka vil det være mindre gunstig enn det som opprinnelig ble omsøkt. Rådmannen vil derfor fraråde dette. Figur 7: Viser utdrag fra ortofoto av området fra Rød, heltrukket sirkel den aktuelle avkjørselen som kan benyttes. Figur 8: Viser utdrag fra ortofoto av området fra Rød, tykk, heltrukket strek illustrerer vegens beliggenhet etter alternativ 3.

7 Alternativ 4. Det etableres en veg fra bygdevegen i sør, langsmed jernbanelinjen i nordgående retning og videre inn til fritidseiendommen. Alternativet tar i bruk det berørte arealet rundt jernbanen og ikke den eksisterende landbruksvegen. Det vil ikke forandre dagens situasjon i stor grad siden jernbanen allerede berører arealet, og heller ikke berøre dyrka mark eller skog. Vegstrekningen er også kortere enn alternativ 1, noe som er positivt. Alternative 4 vil derimot ikke innfri krav til trafikksikkerhet. Den eksisterende jernbaneundergangen skaper dårlige siktforhold og avkjørselen kommer brått på for bilister som passerer denne. Rådmannen vil derfor fraråde dette alternativet. Figur 9: Viser utdrag fra ortofoto av området fra Rød, heltrukket sirkel viser dagens situasjon langs jernbanelinjen. Figur 10: Viser utdrag fra ortofoto av området fra Rød, fet, heltrukket strek illustrerer vegens beliggenhet etter alternativ 4. Vurdering etter naturmangfoldloven 8 Kommunen anser kunnskapsgrunnlaget som godt nok i denne saken. 9 Ikke aktuell i denne saken. 10 Den samlede belastningen på økosystemet vil ikke bli større. 11 Tiltakshaver dekker kostnader ved miljøforringelse 12 Det forutsettes at driftsteknikken som anvendes er miljøforsvarlig Konklusjon Etter en samlet vurdering framstår alternativ 1 som det mest skånsomme forslaget. Det er en oppgradering av et allerede eksisterende forhold og vil på den måten ikke ha stor betydning for området rundt. Rådmannen anbefaler derfor at det gis dispensasjon med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2.

8 Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gir Midtre Gauldal kommune dispensasjon for bygging av tilførselsvei for bil inn til eksisterende fritidsbolig med følgende bestemmelser. Ny veg etableres i tråd med alternativ 1. Vegen skal gå fra eksisterende fritidseiendom gnr/bnr 84/20 i sporet av eksisterende landbruksveg i rett linje inn på eksisterende bygdeveg.