Søknad om deling av grunneiendom - gbnr 3/10 og 11 - søker: Hans Aasen

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. 3/10 og 11 Saksnr. 2007/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Øyvind Aundal Søknad om deling av 11 - søker: Hans Aasen Dokumenter i saken: 1 I Søknad om deling av 11 2 U Søknad om deling av 11 - søker: Hans Aasen - til uttalelse 3 N Søknad om deling av 11 - landbruksfaglig vurdering 4 I Midtre Gauldal kommune, deling grunneiendom gbnr 3/10 og 11. Vedr søknad om deling av grunneiendom. 5 I Deling av eiendommen gbnr 3/10 og 11 6 I Gbnr 3/10 og 11 - søknad om deling av grunneiendom 7 I Uttalelse - søknad om deling av grunneiendom - gbnr 3/10 og 11 8 I VS: Midtre Gauldal kommune. Deling av gr.eiendom gnr 3 bnr Sør-Trøndelag. 9 I Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt - Midtre Gauldal 3/10-11 Hans Aasen Samisk kulturminnevern m.fl. Øyvind Aundal Jernbaneverket Gauldal Energi AS Statens vegvesen - Region midt Sametinget NVE Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 10 U Søknad om deling av Hans Aasen

2 11 - innhentede uttalelser 11 I Angår søknad om deling av grunneiendom - gbnr 3/10/11 Hans Aasen 12 I VS: Støymåling E6 Støren Aundal Øyvind 13 I Vurdering av mottatt støyrapport fra 1992-fradeling av boligtomt-midtre Gauldal 31/10-11 Moe, Turid Synnøve 14 U Søknad om deling av 11 - Fylkesmannens vurdering av støyrapporten fra -92 Vedlegg 1 Søknad om deling av grunneiendom - gbnr 3/10 og 11 2 Situasjonskart Saksopplysninger Hans Aasen Hans Aasen søkte den om fradeling av en parsell på ca. 2,6 daa. av sin eiendom gnr. 3 bnr som skal overføres til Stig Are Rogstad som boligtomt. Parsellen ligger øst for Støren, på motsatt side av Gaula, mellom E6 og Rørosbanen. Eiendommen gnr. 3 bnr er på ca. 153 daa. og ligger i to teiger øst for Rørosbanen og på begge sider av E6 (opplysninger fra kart på web). Bebyggelsen på eiendommen består av 1 våningshus og 2 landbruksbygninger (opplysninger fra matrikkelen). Deling av landbrukseiendom er søknadspliktig etter jordlovens 12. Deling av eiendom er søknadspliktig etter plan- og bygningslovens 93 h. Fradelingen søkes i et område som i kommunedelplan for Støren er arealdisponert til LNFområde med forbud mot spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse. Søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssøknad etter plan- og bygningslovens 7. Saken ble sendt på høring til Fylkeskommunen og statlige fagmyndigheter. Sametinget: Etter vår vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til planforslaget. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kml. 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt

3 ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Denne oppregningen er heller på ingen måte uttømmende. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. ( ) Jernbaneverket: Jernbaneverket vil med dette gjøre søker oppmerksom på jernbanelovens 10: Det er forbudt uten etter avtale med kjøreveiens eier å oppføre bygning eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje, dersom ikke annet følger av reguleringsplan. Dette gjelder ikke når sporanlegget er en del av offentlig eller privat vei. Ved en eventuell godkjenning av søknaden om deling av grunneiendom til boligformål, må tiltakshaver søke Jernbaneverket om dispensasjon fra 10 ved oppsetting av bygg på eiendommen. Norsk vassdrags- og elektrisitetsvesen: Vi ber kommunen ta hensyn til flomsonekart og NVEs retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag 1/2007. Retningslinjene beskriver hvilke prosesser knyttet til vassdrag som kan utgjøre en fare, hvilke sikkerhetsnivåer som bør legges til grunn ved planlegging og bygging i slike fareområder og hvordan de ulike farene bør utredes og innarbeides i arealplaner og byggesaker. Statens vegvesen: Så vidt vi kan se ligger mesteparten av tomten innenfor byggegrensen på 50 meter fra midtlinjen, som nå er den generelle byggegrensen til riksveg. Byggegrensen er satt bl.a. for å unngå at de som bor langs riksvegene skal bli påført miljøulemper fra vegtrafikken, slik som støy, støv og eksos. Vi har etter hvert blitt mer og mer klar over at dette er et problem for mange som bor langs vegen, og vi får stadig henvendelser om hjelp til tiltak for å bøte på disse ulempene. Slik sett er byggegrensen like mye et redskap for å beskytte beboernes interesser som vegvesenets. I og med at en bolig med tilhørende uteareal blir liggende nært opp til riksvegen og innenfor byggegrensen, vil vegvesenet frarå at dette arealet benyttes til boligformål. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag : - Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt [søknaden] til uttalelse. Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene: Landbruk og bygdeutvikling Ingen merknad Miljøvern Vi har ingen merknader til selve fradelingen, men siden den foreslåtte tomten ligger mellom to støykilder (veg og jernbane) og er tenkt bebygd med bolighus, må tilfredsstillende støyforhold dokumenteres før dispensasjon kan gis. T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging ble gjort gjeldende fra Fylkesmannen er statlig fagmyndighet for støy i planlegging og saksbehandling etter plan- og bygningsloven og skal bl.a. vurdere enkeltsaker hvor kommunen ønsker å tillate forhold i strid med T Før saken tas opp til endelig

4 behandling i kommunen, må det utarbeides en støyberegning som viser hvilken støybelastning den foreslåtte boligen vil få. Dersom støygrensene i T-1442 overskrides, må det stilles som vilkår til en eventuell dispensasjon at nødvendige (og nærmere angitte) støyreduserende tiltak skal gjennomføres. Konklusjon Det må utarbeides en støyberegning for tomten før dispensasjon kan gis. Dersom støygrensene i T-1442 overskrides, må det stilles som vilkår til en eventuell dispensasjon at nødvendige (og nærmere angitte) støyreduserende tiltak skal gjennomføres. Fylkesmannen ønsker å få kommunens vedtak oversendt for å vurdere å påklage dersom kommunen innvilger dispensasjon før støyberegninger er gjennomført eller det ikke stilles nødvendige krav om støyreduserende tiltak. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som ut fra de interesser de skal ivareta ikke har merknader til en fradeling som foreslått. Fylkeskommunen er imidlertid opptatt av at tilfredsstillende støyforhold blir sikret. Fylkeskommunen har av kapasitetsmessige årsaker ikke hatt mulighet til å vurdere saken med henblikk på kulturminner. Vi ber derfor tiltakshaver vise ekstra oppmerksomhet, og minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunens kulturavdeling. Til Fylkesmannens uttalelse om støyberegninger har Hans Aasen fremført følgende: Da ny E6 ble bygd over min eiendom 1992, foretok Statens vegvesen støymåling fra 2. etg. i min bolig mot nyveien. ( ) Jeg kan for øvrig opplyse at støymålingen ikke viste så høy støyverdi at erstatning ( ) ble tilkjent. ( ) Vi sporet opp støyberegningene fra -92, og sendte dem til Fylkesmannen for vurdering om de kan legge dem til grunn for saksbehandlingen. Fylkesmannen svarte følgende: Fylkesmannen har fått oversendt en støymåling fra 1992 for 2 eiendommer og en hytte som ligger i samme område som det nå søkes om dispensasjon i. Denne støymålingen ble gjennomført for å bestemme trafikkstøyen fra ny E6 forbi eiendommene. Tomten som nå ønskes bebygd ligger mellom disse eiendommene. Støymålingen fra 1992 ga et bilde av støyen i det aktuelle tidspunktet og viser ingen framskriving av støyen for Fylkesmannen vil anta at støysituasjonen er en annen i dag enn hva den var i i tillegg er det ikke tatt høyde for støypåvirkning fra jernbanen. På bakgrunn av dette kan Fylkesmannen ikke se at vårt krav ( ) til gjennomføring av støyberegning i henhold til T-1442 er oppfylt. Vurdering Den parsellen som søkes fradelt er på gårdskartet klassifisert som fulldyrket, lettbrukt jord. Det er foretatt følgende landbruksfaglige vurdering av søknaden: Viser til søknad fra Hans Aasen om deling av grunneiendommen gbnr. 3/10 og 11. Det søkes om fradeling av en parsell på ca. 3 daa. Den omsøkte parsellen planlegges benyttet til boligformål. Arealdata gbnr. 3/10 og 11 i følge Skog+landskap: Fulldyrka 53,6 daa Skog 68,0 daa Anna mark 31,2 daa

5 Ikke klassifisert 0,5 daa Totalt: 153,3 daa Søknaden gjelder en landbrukseiendom, og må således vurderes etter jordloven. Jordlovens 12 bestemmer at eiendom som er eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk ikke kan deles uten samtykke fra departementet, dvs. kommunen (etter overføring av myndighet). Formålet med delingsforbudet er å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere. Forbudet mot deling er imidlertid ikke absolutt. Delingssamtykke kan gis dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller at delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, mao. delingen skal ikke redusere eiendommens ressursgrunnlag på en uheldig måte. Jordlovens 9 bestemmer som et viktig nasjonalt hensyn at dyrka jord ikke må brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon (omdisponeringsforbudet). Kommunene kan gi samtykke til omdisponering når særlige høve foreligger. Dispensasjonen kan gis etter en samlet vurdering hvor det legges vekt på godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket, det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi, og om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Den omsøkte parsellen består av dyrket mark. Søknaden må således vurderes både opp mot jordlovens 9 og 12. VURDERING Jordvernet vektlegges gjennom nasjonal og lokal landbrukspolitikk, og det skal kun gis dispensasjon fra omdisponeringsforbudet når særlige høve foreligger. Midtre Gauldal kommune har vist varsomhet i forbindelse med omdisponering av dyrket maark. Arealet gjelder god kornjord hvor dispensasjon normalt ikke gis, men i dette tilfellet er parsellen på 2,8 daa og er naturlig arrondert. Med bakgrunn i teigens størrelse, og at den dermed ikke vurderes som driftsmessig rasjonell, kan omdisponering til boligformål tillates etter jordlovens 9. Med bakgrunn i samme resonnement kan en fradeling også tillates etter jordlovens 12. KONKLUSJON Søknaden anbefales godkjent med bakgrunn i jordlovens 9 og 12. Dette begrunnes med parsellens størrelse og arrondering. Sametinget mener at det ikke er sannsynlig at det er samiske kulturminner i området. Det at Fylkeskommunen ikke har vurdert saken når det gjelder kulturminner, gjør at vi må være oppmerksom i forhold til kulturminner. Vi vurderer det slik at det er nødvendig å ta med en informasjon om aktsomhetsplikten etter kulturminneloven i vedtaket. Jernbaneverket henviser til 30metersreglen i jernbaneloven. En del av tomten blir liggende innenfor 30metersonen fra jernbanen, men tomten er fullt utbyggbar på det som er lengre fra jernbanen. Eventuelt kan en tiltakshaver søke Jernbaneverket om dispensasjon fra 30metersregelen. Vi ser ingen grunn til å gi noen vilkår knyttet til dette i delingsvedtaket. NVE ber kommunen ta hensyn til flomsonekart og NVEs retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag 1/2007. Den omsøkte parsellen ligger ikke innenfor flomsonene for 10-, 20 og 50årsflom, men ligger i utkanten av 200årsflom. Den er beskyttet mot flom i vest, sør og øst. Selv en så stor flom som 500årsflom vil komme inn nordfra, gjennom Hans Aasens eget gårdstun. Selv ved så store flommer vil det ikke være noen gjennomstrømming av vann. For boliger er det 200årsflom som er dimensjonerende for om det kan bygges eller ikke.

6 Ifølge NVEs veileder kan det være mulig å bygge også i områder med en viss fare for oversvømmelser hvis sikringstiltak kan hindre skader på byggverk og faren for tap av menneskeliv er akseptabel. Ut fra NVEs flomsonekart og retningslinjer finner vi at risikoen ved boligbygging her er så liten at den kan tolereres. Det forutsetter dog at det stilles krav til byggingen om at det skal gjøres sikringstiltak, for eksempel i form av flomvern i nordgrensa på tomta. I alle fall må en eventuell bolig her være uten kjeller. Vi mener at vi ikke trenger å gi vilkår knyttet til dette i delingsvedtaket fordi det hører inne under byggesaken. Støy fra E6 bemerkes av både vegvesenet, Fylkeskommunen og Fylkesmannen. Fylkeskommunen og Fylkesmannen nevner også støy fra Rørosbanen. Ifølge Fylkesmannen er støyrapporten fra -92 ikke bra nok dokumentasjon på støynivået. Søkeren har muntlig fremført at både han og kjøperen er klar over støysituasjonen, og er forberedt på å gjøre noen støyreduserende tiltak. Dette kan være i form av støyskjerming eller lydisolerende glass i boligen. Støyproblemer er vanskelige å forholde seg til. Selv om en søker sier at han er klar over støyen og er villig til å leve med den eller gjøre tiltak mot den, kan han senere skifte mening og bli misfornøyd. Når et slikt hus skifter eier kan støyproblemene være noe som fører til misnøye hos den nye eieren. Siden Fylkesmannen er fagmyndighet for slike saker, er det naturlig at de tar dette alvorlig. Vi mener likevel at støyproblematikken kan imøtegås i byggesaken gjennom pålegg om for eksempel lydisolerende glass. Dessuten ligger parsellen som søkes fradelt 10 meter under E6en, og det går et støygjerde i 1,60 meters høyde langs hele den tenkte tomta. På jernbanelinja går det tog så få ganger om dagen at det bør være til å leve med. Støyproblemet skulle dermed ikke være alt for stort. Vegvesenet gjør oppmerksom på byggegrensen på 50 meter fra midtlinjen av veg. En eventuell behandling av dispensasjon fra denne må vegvesenet behandle i forbindelse med byggesaken. Selv om vi har kommet frem til at søknaden kan imøtekommes, ser vi at det finnes argumenter som tilsier at søknaden også kan avslås. Forholdene som taler mot søknaden er: Jordvern i forhold til god kornjord Flomfare ved 200årsflom Støy både fra E6 og Rørosbanen Hvis utvalget mener at søknaden skal avslås, blir vedtaket som følger: Midtre Gauldal kommune gir ikke tillatelse til fradeling av en parsell av gnr. 3 bnr som omsøkt av Hans Aasen Begrunnelse: Vedtak som er til ugunst for en part skal begrunnes ifølge forvaltningslovens 24. Begrunnelse for avslag kan være en eller flere av de tre forholdene. Av merknadene til søknaden er det Fylkesmannens som er klarest i sitt syn, i og med at de varsler at det kan være aktuelt med klage hvis det ikke lages støyrapport og kreves støyregulerende tiltak. Hvis utvalget vil imøtekomme Fylkesmannens uttalelse, vil vedtaket være: Midtre Gauldal kommune sender søknad av fra Hans Aasen om fradeling av en parsell av gnr. 3 bnr til boligtomt tilbake til søkeren med krav om støyrapport før søknaden kan behandles. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune gir tillatelse etter jordlovens 12 til fradeling av en parsell på ca. 2,6 daa. av eiendommen gnr. 3 bnr til boligtomt som omsøkt av Hans Aasen

7 Midtre Gauldal kommune gir tillatelse etter plan- og bygningslovens 93 h til fradeling av en parsell på ca. 2,6 daa. av eiendommen gnr. 3 bnr til boligtomt som omsøkt av Hans Aasen Dersom en under arbeid på tomten skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen kulturavdeling. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 7 gir Midtre Gauldal kommune dispensasjon fra kommunedelplan for Støren.