Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtested Hvam vgs., Hvamsalléen 30, 2165 Hvam Møtedato Tid 15:00 Program på Hvam vgs 11:30-12:00 lunsj og kort presentasjon av skolen 12:00-14:00: omvisning på området 14:00-15:00: politiske gruppemøter 15:00- : politisk møte 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 33/14 Samarbeidsavtale om næringsutvikling i Follo 34/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser - styrking av samarbeidet med opplæringskontorene og næringslivet i regionen for å øke antall læreplasser. 35/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser - tiltaksplan for flere lærlinger i kommunene. 36/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser - tiltaksplan for å øke antallet læreplasser i egne virksomheter. 37/14 NDLA-Nasjonal Digital Læringsarena- Årsmelding 2013 Innledningsvis i møtet vil det gis en presentasjon av prosjektet og tegningene av Jessheim videregående skole v/ eiendomssjef Tom Kristian Hansen 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 33/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesutvalg Samarbeidsavtale om næringsutvikling i Follo Innstilling 1. Samarbeidsavtalen mellom Akershus fylkeskommune, Follorådet, Ås kommune og NMBU om næringsutvikling i Follo, godkjennes. 2. Fylkeskommunen vil gjennom sin rolle som regional utviklingsaktør bidra til å realisere målene i samarbeidsavtalen. 3. Fylkesutvalget legger til grunn at samarbeidsavtalen følges opp gjennom konkrete handlingsplaner. Sammendrag Akershus fylkeskommune har i en årrekke engasjert seg i utviklingen av Campus Ås og næringslivet i Follo ved å støtte ulike samarbeidsprosjekter mellom Campus Ås, bedrifter og offentlige aktører. I forhold til omfanget og nivået på forskningen fra institusjonene som utgjør Campus Ås er det et stort uutnyttet potensial når det gjelder kommersialisering av forskningen. Næringslivet i Follo har en lav grad av FoU- og innovasjonsaktivitet og det er en lav grad av sammenheng mellom kunnskapsplattformen på Campus Ås og næringslivet i regionen. For å realisere Follos innovasjons- og verdiskapingspotensial er det sentralt at Campus Ås i større grad blir en drivkraft for utviklingen av næringslivet i regionen og at de regionale aktørene bidrar i fellesskap for å oppnå dette. Derfor foreslås det at Akershus fylkeskommune, Follorådet, Ås kommune og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) inngår en samarbeidsavtale om næringsutvikling i Follo. Forslag til avtale følger vedlagt. Et voksende næringsliv med utgangspunkt i Ås-miljøet vil være kunnskapsbasert på områder hvor miljøet allerede er ledende internasjonalt innen forskning, og vil dermed bidra til Akershus fylkeskommunes mål om et mer internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. En koordinert satsing for å realisere målene i avtalen vil også legge grunnlaget for å utvikle Ås som tettsted og Follo som region. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at samarbeidsavtalen om næringsutvikling i Follo godkjennes. 3

4 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Akershus fylkeskommune har i en årrekke engasjert seg i næringsutvikling på Ås ved å støtte ulike samarbeidsprosjekter mellom Campus Ås, bedrifter og offentlige aktører. Campus Ås er betegnelsen på kunnskapsmiljøet på Ås og består av følgende aktører: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Veterinærinstituttet (VI) Bioforsk Nofima Norsk institutt for skog og landskap Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning 1. januar 2014 fusjonerte Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norges veterinærhøgskole (NVH) til NMBU. NVH og VI er lokalisert på Adamstuen i Oslo. Nye bygg vil bli tatt i bruk på Ås i 2019 og all virksomhet på Adamstuen vil flyttes til Ås. Ved å samle landets ekspertise på produksjonsrettede biofag som matproduksjon, havbruk, avl, foring og ernæring, dyrevelferd, dyrehelse og sykdom, mat og helse vil Campus Ås bli et kunnskapsbasert kraftsentrum på disse områdene. Forskningsinstitusjonene på Campus Ås inkludert NMBU utgjør til sammen et internasjonalt konkurransedyktig forsknings- og utdanningsmiljø innenfor biovitenskap. Sett i forhold til omfanget og nivået på forskningen er det et stort uutnyttet potensial når det gjelder kommersialisering av forskningen. Næringslivet i regionen har liten FoU- og innovasjonsaktivitet og det er en lav grad av sammenheng mellom kunnskapsplattformen på Campus Ås og næringslivet i regionen. For at innovasjons- og verdiskapingspotensialet i Folloregionen skal bli utløst er det viktig at de regionale aktørene bidrar i fellesskap. Det er særlig viktig å legge til rette for at kunnskapsmiljøet på Ås i større grad kan bli en drivkraft for utvikling av næringslivet i regionen. Derfor foreslås det at Akershus fylkeskommune, Follorådet, Ås kommune og NMBU inngår en samarbeidsavtale som legger grunnlaget for felles satsinger for utvikling av næringslivet i Follo i et langsiktig perspektiv. Samarbeidsavtalen ble vedtatt politisk av Follorådet 19. juni Den skal også legges frem som politisk sak i Ås kommune, og behandles av NMBU. Pågående prosjekter Akershus fylkeskommune har i flere år finansiert en rekke tiltak for utviklingen av Campus Ås og næringslivet i Follo. Flere av tiltakene finansieres i samarbeid med forskningsinstitusjonene på Campus Ås og av Follorådet. For 2014 har Akershus fylkeskommune totalt bevilget ca. NOK 5.5 millioner til næringsutvikling i regionen fordelt på følgende tiltak: Campus Ås Discovery: Hensikten er å identifisere og selektere gode forskningsbaserte ideer for kommersialisering. NMBU Technology Transfer Office (TTO) er ansvarlig Innovasjon og SKOG: Er en del av Campus Ås Discovery. For identifisering og kommersialisering av forskningsresultater innenfor skognæringen FoU-start: Prosjektet skal legge til rette for samarbeid mellom aktørene på Campus Ås og regionalt næringsliv. NMBU TTO er ansvarlig 4

5 Klyngebygging Arena mat for bedre helse: Etablering av en næringsklynge innen mat og helse som har som mål å bli en del av Innovasjon Norges Arena-program Vitenparken: Skal være et formidlings- og opplevelsessenter som dekker de behov forskningsinstitusjonene på Campus Ås har i en utadrettet virksomhet mot ulike brukergrupper Etablererveiledningstjenesten i Follo: Follorådet er ansvarlig for drift. Finansieres hovedsakelig av fylkeskommunen Etablering av inkubator for oppstart av bedrifter basert på forskning fra Campus Ås. Kjeller Innovasjon er ansvarlig Fylkeskommunen bidrar også med økonomisk støtte for å legge til rette for næringsutvikling som en del av by- og tettstedsutviklingen på Ås. Ås kommune er i 2014 tildelt kr. til prosjektet «Ås fra bygd til by». Her er det langsiktige målet å utvikle en bærende visjon for hvordan Ås skal være i 2040, herunder hvordan man kan tiltrekke flere bedrifter til Ås. Kompetansesenter for innovasjon og innovasjonsbygg I slutten av 2012 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for næringsutvikling på Campus Ås. Gruppen bestod av lederne fra de institusjonene som omtales som Campus Ås. I tillegg deltok representanter fra Ås kommune, Follorådet, Landbruks- og matdepartementet (LMD), SIVA, Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold, Vitenparken og Kjeller Innovasjon. Fylkeskommunen var, etter ønske fra et samlet Ås-miljø, sekretariat for arbeidsgruppen. I 2013 gjennomførte gruppen en strategiprosess. Hensikten var å definere felles, langsiktige og ambisiøse mål for å utvikle et innovasjonssystem på Campus Ås. Arbeidet skulle også støtte opp om opprettelsen av et planlagt innovasjonsbygg, som har vært prosjektert på Ås siden 2011, men som man ikke vet når kommer til å bli opprettet. Gruppen jobbet mye med en plan for å opprette en felles inkubator for kommersialisering av forskningen fra alle kunnskapsinstitusjonene på Ås. Kjeller Innovasjon ble invitert av et samlet Ås-miljø til å opprette og drifte en felles inkubator på Ås. Kjeller Innovasjon har vært kommersialiseringsaktør for alle aktørene på Campus Ås siden De siste tre årene har det vært lagt ned betydelig innsats i å kommersialisere forskning fra Ås. Syv selskaper har blitt etablert og det er potensial for nye etableringer med et internasjonalt potensiale. På vegne av miljøet sendte Kjeller Innovasjon inn en søknad til SIVA i november 2013 og Inkubator Ås as ble tatt opp i SIVAs inkubatorprogram. Det foreslås at Ås kommune, Akershus fylkeskommune, Follorådet, Nordic Innovation, Campus Ås og næringslivet bidrar til finansieringen av inkubatoren. I november 2013 inngikk aktørene som utgjør Campus Ås en samarbeidsavtale om å etablere Kompetansesenter for innovasjon. Kompetansesenteret skal stimulere til kunnskapsbasert nyskaping med utgangspunkt i utdannings- og forskningsmiljøet på Campus Ås i samarbeid med næringsliv og offentlig sektor. Operasjonelt omfatter samarbeidet en samlokalisering av: Innovasjons- og næringslivsstøtteapparat fra aktørene som utgjør Campus Ås Kjeller Innovasjon Etablerertjenesten i regionen Kommunale og regionale aktører for næringsutvikling Oppstartsbedrifter Gründere/gründerbedrifter med relevante forretningskonsept Andre innovasjonsaktører 5

6 I løpet av to år skal samarbeidet resultere i å kunne tilby et komplett tilbud innenfor innovasjon og kommersialisering, det vil si å etablere Campus Ås innovasjonssenter inkludert en fullverdig inkubator. Kompetansesenter for innovasjon er med andre ord et første skritt mot opprettelsen av innovasjonssenteret og skal flytte inn i de nye lokalene etter at dette er oppført. Samarbeid NMBU og videregående skoler En forutsetning for å lykkes med satsingen på Campus Ås er også et tett samarbeid med de videregående skolene, særlig i Follo. Akershus fylkeskommune har over flere år satset på å øke antallet elever som velger realfag. Akershus fylkeskommune samarbeider med Universitetet i Oslo og NMBU slik at elevene i Akershus har mulighet til å ta matematikk på universitetsnivå mens de fremdeles er elever i den videregående skolen. Oslo og Akershus har sterke kompetansemiljøer blant annet innenfor områder som miljø- og biovitenskap og energi- og miljøteknologi. Det er behov for mer forskning, innovasjon og en sterkere internasjonal orientering av næringslivet. God samhandling mellom skole, næringsliv og FoU-miljøene i Akershus er en forutsetning for å lykkes med dette. Her vil samarbeid med de videregående skolene kunne være en nøkkel. Akershus fylkeskommune og UMB hadde frem til 2013 en partnerskapsavtale om lærerutdanning med formål om å legge til rette for et samarbeid med fokus på å styrke realfagene innen skoleverket, og øke rekrutteringen til realfagsstudier og videreutvikling av lærerkompetansen innen realfag. Revidering av avtalen er planlagt, men noe forsinket blant annet grunnet fusjonering av institusjoner knyttet til Campus Ås. Punkt 8 i den foreslåtte avtalen vil derfor følges opp separat av avdeling for videregående opplæring i samarbeid med avdeling for plan, næring og miljø. Fylkesrådmannens anbefalinger Akershus fylkeskommune har i en årrekke engasjert seg i utviklingsarbeid innenfor nærings- og tettstedsutvikling i Follo. I fylkeskommunens økonomiplan for er det vedtatt en prioritert satsing for næringsutvikling knyttet til kunnskapsmiljøet på Ås. For at innovasjons- og verdiskapingspotensialet i Folloregionen, med utgangspunkt i Campus Ås, skal bli utløst er det viktig at de regionale aktørene bidrar i fellesskap. Et voksende næringsliv med utgangspunkt i Ås-miljøet vil være kunnskapsbasert på områder hvor miljøet allerede er ledende internasjonalt innen forskning, og vil dermed bidra til Akershus fylkeskommunes mål om et mer internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. En koordinert satsing for å realisere målene i avtalen vil også legge grunnlaget for å utvikle Ås som tettsted og Follo som region. Dersom Ås skal utvikle seg som regional by krever dette utvikling av kunnskapsbaserte næringer. Økt næringsaktivitet vil bidra til å legge grunnlaget for å utvikle Ås som tettsted og et attraktivt tettsted vil bidra positivt til næringsutvikling, herunder rekruttering og tilflytting. Fylkesrådmannen anbefaler samarbeidsavtalen om næringsutvikling i Follo, godkjennes. Oslo, Saksbehandler: Trine Ellingsen Tron Bamrud fylkesrådmann 6

7 Vedlegg: 1 Akershus fylkeskommune, Follorådet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Ås kommunes avtale om næringsutvikling i Follo 7

8 Akershus fylkeskommune, Follorådet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Ås kommunes avtale om næringsutvikling i Follo Følgende skal legges til grunn for samarbeidet: Bakgrunn Follo har ambisjoner om å bli en region kjent for et innovativt og konkurransedyktig næringsliv basert på utstrakt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, næringsliv og regionale myndigheter. Follorådet har i sin handlingsplan for vedtatt at det skal utvikles en ny samarbeidsplattform for næringssamarbeidet i Follo, der Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Campus Ås, Ås kommune og Akershus fylkeskommune er utpekt som sentrale samarbeidsaktører. Dette notatet avklarer rammen for samarbeidet mellom aktørene. 1. Bioøkonomien 1 som satsingsområde i Follo 2 Samarbeidsplattformen skal ha Bio-økonomien som satsingsområde. Satsingen på bioøkonomi skal sikre at næringslivet får nærhet til forskningsmiljøene i Follo, samtidig som arbeidsplassene i næringslivet blir mer relevante og attraktive for studentene som uteksamineres fra NMBU og andre biovitenskapelige universitet. På sikt skal næringslivet og forskningsmiljøene i regionen kjennetegnes av kunnskap i verdensklasse Videre skal regionen bli mer synlig ovenfor bedrifter innenfor bioøkonomien. Det skal igangsettes et arbeid for å få store nasjonale og internasjonale bedrifter til å etablere seg i Follo som en følge av det biovitenskapelige miljøet på Ås og kunnskapen som finnes i regionen. 2. Etablering av innovasjonsbygg og kompetansesenter på Campus Ås FoU-aktørene på Campus Ås skal etablere Campus Ås Innovasjonssenter. Aktørene i samarbeidsplattformen skal samarbeide om å gjøre kompetansesenteret til et kraftsenter for innovasjon og næringsutvikling i Follo. I arbeidet med kompetansesenter for Campus Ås skal Akershus fylkeskommune, Follorådet og NMBU/Campus Ås arbeide for at innovasjonsbygget på Campus blir en realitet. Arbeidet skal i første omgang bestå av å påvirke og overbevise nasjonale 1 Ifølge EUs definisjon innbefatter begrepet bioøkonomi bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat-, helse- og fiberprodukter til industrielle produkter og energi. 2 Satsingen på bioøkonomien betyr imidlertid ikke at man skal bistå annet næringsliv der det er hensiktsmessig og det hindrer heller ikke kommunene å ha egne satsingsområder. Blant annet vil kunst og kultur satsingen på Nesodden kunne være understøttende for regionens satsing på bioøkonomi. Tilsvarende for Vestby sin satsing på lager og logistikk. 1 8

9 myndigheter til å bevilge penger til bygget. 3. Eierskap i Inkubator Ås as Inkubator Ås ble etablert i 2014 og inkubasjonsvirksomheten skal konsentrere seg om å kommersialisere ideer fra FoU-miljøene på Ås. Det forventes at aktørene i samarbeidsplattformen tar en eierandel i inkubatoren og stiller krav til inkubatoren gjennom sin eierrolle. Gjennom inkubasjonsvirksomheten skal det vokse frem et betydelig antall vekstselskaper som skal markedsføre regionen og styrke næringslivet i Follo. 4. Øke næringslivets FoU- og innovasjonsaktivitet Næringslivet i Follo har liten FoU- og innovasjonsaktivitet. Dette gir dårlige rammebetingelser for utviklingen av næringslivet i regionen. Aktørene i samarbeidsplattformen skal utvikle virkemidler som tar sikte på å endre bedrifters atferd og interesse for FoU- og innovasjonsaktivitet. I forlengelsen av dette skal det arbeides for å øke NMBU, kommunenes og næringslivets deltakelse i nasjonale og internasjonale forsknings- og innovasjonsprogrammer. Flere forsknings- og innovasjonsprogrammer stiller krav til samarbeid mellom akademia og næringsliv og offentlig sektor. En viktig oppgave blir å opplyse næringslivet og kommunene om mulighetene som finnes, og koble de opp mot forskningsmiljøene på Ås. 5. Utvikle innovative næringsmiljøer innenfor bioøkonomien Det skal utvikles et innovativt regionalt næringsmiljø kjennetegnet av unik kunnskap og gode lokale læreprosesser. Arbeidet skal stimulere til nettverksdannelser og økt arbeidskraftmobilitet mellom FoU-aktører, næringsliv og offentlig forvaltning. Målet er økt samarbeid og kunnskapsutvikling mellom sentrale aktører i det regionale innovasjonssystemet. I tillegg skal det utvikles gode rammer for nyetablerere med vekstpotensial og knytte disse opp mot det eksisterende regionale næringsmiljøet. 6. Bygge opp gode forvaltningsmiljøer i regionen og utløse mer kapital til bedrifter i tidlig fase Mangel på risikovillig kapital nevnes ofte som en viktig hindring for innovative bedrifter i ide og oppstartsfasen. Det har sammenheng med at det ofte er høy risiko og usikkerhet knyttet til investeringene blant annet som følge av asymmetrisk informasjon. Å utvikle kapitalmiljøer som kan redusere denne type usikkerhet er viktig for bedrifter i oppstartsfasen. 7. Utvikle gode bostedskvaliteter i Follo For å understøtte satsingen på Campus Ås skal kommunene i Follo arbeide for å skape gode steder for kreative mennesker å bo og arbeide. I samarbeidsprosjektet er Ås et særlig 2 9

10 satsingsområde. Akershus fylkeskommune er involvert i flere prosjekter for å utvikle Ås som tettsted. 8. Samarbeid mellom NMBU og videregående skoler i Follo Det skal etableres et systematisk samarbeid mellom miljøet på Campus Ås og videregående skoler i Follo. 9. Årlig møte mellom samarbeidspartnerne Samarbeidspartnerne skal avholde årlig møte på ledelsesnivå for å diskutere framdrift og utfordringer i arbeidet med samarbeidsplattformen. Evaluering av arbeidet skal gi utgangspunkt for eventuelle endringer i tiltak.., / , / , / Akershus fylkeskommune Ås kommune Follorådet Anette Solli Johan Alnes Thore Vestby fylkesordfører ordfører leder, / Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Mari Sundli Tveit rektor 3 10

11 For å realisere målene skal partene med utgangspunkt i sine ulike roller arbeide for følgende: Forskningsmiljøene på Ås Utvikle felles kommersialiseringsstrategi Etablere NMBU Technology Transfer Office i tilknytning til kompetansesenteret for innovasjon Ta en eierandel i Inkubator Ås as Sørge for idetilfang som danner grunnlag for etablering av selskaper Vurdere muligheten for etablering av en forskningspark Forskningsformidling til eksisterende næringsliv, bidra i samfunnsdebatten for å bygge opp under viktigheten av forskning og innovasjon Samarbeide med Vitenparken på Ås Samarbeide tett med videregående skoler i Follo Utvikle virkemidler i tråd med samarbeidsplattformen Kommunene i Follo Utvikle gode bostedskvaliteter Regulere arealer til næringsutvikling Være ledende i Norge på innovative anskaffelser og leverandørutvikling Ås kommune Ta eierskap i Inkubator Ås as Delfinansiere profilering av Campus Ås legge til rette for at alle nye bygg er bærekraftige og har synergier til Ås-miljøet som helhet. Bidra til å forsterke aksen fra NMBU langs fylkesvei 152 til Ås sentrum/-stasjon, jfr. gjeldende kommuneplan. Bidra finansielt til realisering av de øvrige målsettingene Follorådet Støtte ambisjonene politisk og administrativt Bidra til å profilere regionen og satsingen på bioøkonomi Utarbeide en handlingsplan for hvordan flere bedrifter skal etablere seg i regionen Bidra til nettverksdannelser og lokalt forankrede læreprosesser i næringslivet Bidra med politisk arbeid for å realisere Innovasjonssenteret Ta eierskap i Inkubator Ås as Delfinansiere prosjekter sammen med Ås kommune og Akershus fylkeskommune 4 11

12 Være aktiv i samfunnsdebatten på temaer som omhandler forskning og innovasjon for å påvirke næringslivet til økt FoU- og innovasjonsaktivitet. Benytte Kompetansesenterets og Vitenparkens fasiliteter Bidra finansielt til samspillet mellom miljøet på Ås og næringslivet blant annet gjennom prosjektet FoU-start. Fasilitere arenaer hvor samarbeidsaktørene kan møtes for å orientere hverandre om status for arbeidet, diskutere nye tiltak og virkemidler. Drifte og utvikle etablerertjenesten i Follo Utvikle virkemidler i tråd med samarbeidsplattformen Akershus fylkeskommune Eierskap i Inkubator Ås AS Bidra finansielt og på andre måter til klyngeutvikling, blant annet til at Mat- og helseklyngen blir en del av Innovasjon Norges ARENAprogram. Bidra finansielt til idefangstarbeidet, samt samspill mellom miljøet på Ås og næringslivet (gjøres gjennom prosjektene Campus Ås Discovery og FoU-start) Fremme ungt entreprenørskap gjennom samarbeid med NMBU Bidra til å øke deltakelsen i internasjonale forsknings- og innovasjonsprosjekter, som Horisont 2020 og Interreg ØKS Delfinansiere arbeidet med tilrettelegging for bedriftsetablering på Ås Bidra til etableringen av Innovasjonsbygget Utvikle virkemidler i tråd med samarbeidsplattformen 5 12

13 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 69/14 Fylkesting /14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /14 Yrkesopplæringsnemnda Samfunnskontrakten for flere læreplasser - styrking av samarbeidet med opplæringskontorene og næringslivet i regionen for å øke antall læreplasser. Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag I saksframlegget behandles ett av tre vedtatte verbal- og oversendelsesforslag i FT-sak 106/13 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan , verbalforslag 3, der fylkestinget ber om en sak om hvordan fylkeskommunen kan styrke samarbeidet med opplæringskontorene og næringslivet i regionen for å øke antall læreplasser. Verbalforslaget ses i sammenheng med de to andre vedtatte verbal-/oversendelsesforslagene, da alle vedtakene omhandler ønsket om å øke antall læreplasser/lærlinger. De to sistnevnte vedtakene behandles i egne saker. Alle vedtakene ses i sammenheng med samfunnskontrakten for flere læreplasser og fylkeskommunens forpliktelser i denne. Behandlingen av det vedtatte verbalforslag 3 i FT-sak 106/13 innlemmer deler av vedtak 11 i FTsak 48/14 Inntektsrammer og strategier for ØP , der fylkestinget ber om en sak vedrørende økning av antall lærlinger i privat og offentlig sektor samt opplæringskontorenes rolle og nye former for samarbeid mellom skole, næringsliv og offentlig sektor. Som bakgrunn omtales tidligere politiske saker med relevans for den foreliggende saken. Videre vises det til forarbeidet med de tre ovennevnte vedtakene. Dagens situasjon med hensyn til samarbeid med lokalt nærings-/arbeidsliv og opplæringskontor beskrives samt læreplass- /lærlingsituasjonen innenfor ulike programområder og lærefag. Det pekes også på utviklingsområder. I saken omhandles betydningen av fleksibilitet i opplæringstilbudene og utfordringer knyttet til dimensjonering. Dette ses i sammenheng med samfunnskontrakter inngått mellom staten og partene i arbeidslivet. Til sist beskrives Akershus fylkeskommunes tiltaksplaner for styrking av regionalt samarbeid skole nærings-/arbeidsliv og opplæringskontor samt tidligere og planlagt bruk av intensjonsavtaler. 13

14 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Vedtatte verbal- og oversendelsesforslag i FT-sak 106/13 og samfunnskontrakten for flere læreplasser I forbindelse med behandling av FT-sak 106/13 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan ble følgende verbalforslag/oversendelsesforslag vedtatt: Verbalforslag 3, s. 19 i protokollen: 3. Det legges frem en sak om hvordan fylkeskommunen kan styrke samarbeidet med opplæringskontorene og næringslivet i regionen for å øke antall lærlingplasser. Dette vedtaket ses i sammenheng med to vedtatte oversendelsesforslag i samme møte, som i likhet med verbalforslag 3, kan knyttes til samfunnskontrakten for flere læreplasser og fylkeskommunens forpliktelser i denne. De to vedtatte oversendelsesforslagene behandles i egne, separate saker. I FT-sak 32/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser oppfølging av verbalforslag og oversendelsesforslag i FT-sak 106/13, ble hovedinnholdet i samfunnskontrakten gjengitt, og det ble redegjort for Akershus fylkeskommunes arbeid med å følge den opp. I saken ble det videre informert om hvordan de tre fylkestingsvedtakene skulle følges opp og hvordan de ses i sammenheng med samfunnskontrakten for flere læreplasser. Det ble også vist til FT-sak 4/14 ØP : oppfølging av verbalvedtak, der fylkesrådmannen la fram forslag til hvordan verbalforslag vedtatt av fylkestinget ved budsjettforhandlingen i desember 2013 skal følges opp. I sak 32/14 varslet fylkesrådmannen at det ikke ville være mulig å legge fram politiske saker knyttet til de tre nevnte vedtakene allerede i april-/maimøtene, men at de i stedet ville bli lagt fram i høstterminen. Når de tre vedtatte verbal- og oversendelsesforslagene i FT-sak 106/13 ses i sammenheng med samfunnskontrakten, er det særlig med henvisning til én av de tre overordnede målsettingene (resultatmålene): å øke andelen lærekontrakter med 20 prosent innen utgangen av 2015 med utgangen av 2011 som «nullpunkt». Alle disse vedtakene har til felles at fylkestinget ønsker flere (lærling-)læreplasser i privat sektor (næringslivet), i offentlig sektor (kommunene) og i egne virksomheter (videregående skoler, veiledningssentrene, folkehøgskolene, sentraladministrasjonen m.fl.). I tillegg til de vedtatte verbal- og oversendelsesforslagene i FT-sak 106/13, ble blant annet følgende vedtatt i FT-sak 48/14 Inntektsrammer og strategier for ØP i junimøtet 2014, under overskriften Tillegg, Utdanning og kompetanse: 11. Det legges frem en sak om hvordan antall lærlinger i Akershus kan økes både i private bedrifter og hos offentlige aktører. I den forbindelse vurderes også opplæringskontorenes rolle og nye former for samarbeid mellom skole, næringsliv og offentlig sektor. Saken skal belyse muligheten for å redusere antallet elevplasser på tredje påbygningsår og muligheten til å utvide retten til å ta tredje påbygningsår etter at læretiden er fullført. Fylkesrådmannen mener de to første setningene i vedtak 11 omhandler de samme forhold som de tre vedtatte verbal- og oversendelsesforslagene i FT-sak 106/13, og velger derfor å behandle det ovennevnte vedtaket i FT-sak 48/14 i foreliggende sak. Den siste setningen, muligheten for å redusere antallet elevplasser på tredje påbygningsår og muligheten til å utvide retten til å ta tredje påbygningsår etter fag-/svennebrev, vil behandles i en egen politisk sak. 14

15 I løpet av de seineste årene har det vært fattet flere politiske vedtak som omhandler ønsket om å øke antallet læreplasser, både i privat og offentlig sektor. Opprettelsen av forsøk med regionale lærlingansvarlige er ett eksempel, vedtak om å styrke rekrutteringen av helsefagarbeidere (lærlinger) er et annet. I tillegg har det tidligere vært fattet vedtak om å fremme saker for fylkestinget om hvordan fylkeskommunen kan ha et tettere og mer forpliktende samarbeid med næringsliv og kommuner. Følgende politiske saker og vedtak har relevans for foreliggende sak (vedtak 3) og sakene knyttet til vedtak 4 og 5: Vedtak i FT til saken 44/11 Inntektsrammer og strategier for ØP om et tettere og mer forpliktende samarbeid med næringslivet for å skape flere læreplasser. Vurdering av om fagopplæringen i Akershus er organisert på en hensiktsmessig måte. HU-UTD-sak 13/12: Sluttevaluering av pedagogisk prosjekt med lærlingansvarlig og økt lærlingtilskudd. Opprettelse av fire rådgiverstillinger i veiledningssentrene etter forsøk med lærlingansvarlige. HU-UTD-sak 34/12 Organisering av fylkeskommunens oppgaver knyttet til fagopplæring og fagopplæringsoppgaver i veiledningssentrene, juni Oppfølging av FT-vedtak PS 44/11, samt oppgavebeskrivelse rådgiverstillinger (alt. A vedtatt). Orienteringsnotat YON sak 2/13 Oversikt over hvem som gjør hva i administrasjonen og veiledningssentrene. Oppgavebeskrivelse AVO-rådgivere. FT-sak juni 2009 Inntektsrammer og strategier for ØP Verbalvedtak om å ta kontakt med og opprette avtaler med helseforetakene og kommunene for å skaffe rom til flere lærlinger. FT-sak 58/10 Helsearbeiderfaget rekruttering. Vedtak om læreplass til alle søkere med bestått Vg1 og Vg2 og andre vedtak for å styrke helsearbeiderfaget (7 pkt.) HU-UTD-sak 2/11 Helsearbeiderfaget oppfølging av FT-sak 58/10. Vedtak om nedsettelse av arbeidsgruppe for å utarbeide program til en konferanse om helsearbeiderfaget. HU-UTD-sak 43/13 Utprøving av vekslingsmodellen i Akershus. HU-UTD-sak 24/14 Oppfølging av opplæringskontorene, status. Fylkesdirektøren har regionalisert fagopplæringsoppgaver ved å la veiledningssentrene få ansvaret for oppfølgingen av lærlinger, lærekandidater og lærebedrifter, mens de driftsmessige oppgavene rundt læreforhold fortsatt ivaretas sentralt i avdeling for videregående opplæring (AVO). Sentralisert er også oppfølgingen av opplæringskontorene. Denne organiseringen med en oppgavedeling mellom sentralt og regionalt nivå, forutsetter godt samarbeid og koordinering både strategisk og operativt, også med hensyn til oppgaver som handler om oppfølging av samfunnskontrakten. Foreliggende sak beskriver hvordan samarbeidet med opplæringskontorene og næringslivet i regionen kan styrkes med formål å øke antallet læreplasser, sett i sammenheng med de vedtatte oversendelsesforslagene 4 og 5 i FT-sak 106/13. Fylkesrådmannen har valgt å flytte følgende setning fra det vedtatte oversendelsesforslag 4 til verbalvedtak 3, da det ser ut til å høre bedre hjemme her: De største opplæringskontorene forplikter seg til å melde inn hvor mange lærlinger de ønsker å ta inn og forplikte sine medlemsbedrifter. Nedsettelse av arbeidsgruppe for å foreslå tiltak og tiltaksplaner knyttet til vedtakene 15

16 Fylkesdirektøren nedsatte i februar 2014 en arbeidsgruppe som skulle arbeide med problemstillinger knyttet til vedtakene og gi innspill til de politiske sakene. Arbeidsgruppens oppgave (mandat) var å: gjøre rede for nå-situasjonen m.h.t. samarbeid med opplæringskontor og lokalt næringsliv (næringslivet i regionen/e). Foreslå tiltak for å styrke dette samarbeidet. gjøre rede for nå-situasjonen m.h.t. lærlinger i kommunene (kommunale virksomheter). Foreslå en tiltaksplan for å øke antallet lærlinger i kommunene. gjøre rede for nå-situasjonen m.h.t. læreplasser i egne virksomheter. Foreslå tiltak for å øke antallet lærlinger i egne virksomheter. 1 Arbeidsgruppen har bestått av medlemmer, med representanter fra AVO i sentraladministrasjonen og fra regionene ved veiledningssentrene og én videregående skole. Den har vært ledet av regiondirektøren med ansvar for fagopplæring. Gruppen hadde fire møter i perioden mars til juni 2014 og leverte et notat med innspill og anbefalinger til ledergruppen i AVO medio juni Dagens situasjon og utviklingsområder Samarbeid med lokalt næringsliv/arbeidsliv og opplæringskontor og inntak av lærlinger Per i dag er det både forskjeller mellom regionene og mellom skolene med hensyn til kontakt med lokalt næringsliv og ulike bransjer og opplæringskontor. Eksempelvis brukes næringsrådene i Follo-regionen, og det er mye kontakt med opplæringskontorene (blant annet innen logistikk og service og samferdsel), mens det i Asker og Bærum er kontakt med ulike næringsforeninger i samarbeid med kommunene. I tillegg til samlinger/møter for skoler og opplæringskontor, bransjer og lokalt næringsliv, er det en rekke andre arenaer for samarbeid: Årlige samlinger for opplæringskontor og for kommuner (nytt) Fagnettverk skole-arbeidsliv (lærere og representanter for bransjer) Samarbeid knyttet til prosjekt til fordypning (PTF) Regionale yrkes- og utdanningsmesser Regionale kvalitetsfora Når det gjelder inntaket av lærlinger, oppgir opplæringskontorene at konjunktursvingninger påvirker tilgangen på arbeid/arbeidsoppdrag og dermed også inntaket av lærlinger. I tillegg til konjunktursvingninger vektlegger opplæringskontorene de velkjente faktorene fravær og karakterer, «riktig kompetanse» fra skolen samt motivasjon som forklaring på hvorfor bedrifter ikke tar inn lærlinger. Flere opplæringskontor gir også uttrykk for at de med en «returordning» (tilbake til skolen) og/eller ekstra tilskudd ville jobbet hardere for å få lærlinger inn i medlemsbedriftene. Noen understreker behov for ekstra tilskudd til å følge opp lærlinger som har særlige utfordringer. Med god og riktig støtte er mange opplæringskontor positive til å ta inn lærekandidater. Spesielle lærefag og programområder Enkelte lærefag og programområder har særlige utfordringer. Dette gjelder blant annet salgsfaget og logistikkfaget, yrkessjåførfaget og TIP/bilfagene. Utfordringene handler både om dimensjonering, utforming av skoletilbudene og om læreplassituasjonen (se seinere i saken). 1 Med lærlinger menes her også lærekandidater, selv om dette ikke er nevnt i FT-vedtakene. Å øke antall læreplasser omfatter både lærlinger og lærekandidater, da formålet må være å få flest mulig elever til å fullføre det yrkesfaglige opplæringsløpet med høyest mulig kompetanse. 16

17 Salgsfaget og logistikkfaget har få søkere i forhold til det man antar er potensialet i vår region. Til tross for det lave antallet, var det svært få av disse som ble formidlet til læreplass i fjor. Årsakene er trolig sammensatte. Det kan handle om at mange av søkerne har svak skolebakgrunn, men den lave formidlingsgraden kan også skyldes at disse fagene er relativt nye fag med dårlig forankring i fagopplæringen (arbeidslivet) fag som rekrutterer fra det som har vært kalt «hybridprogrammer» 2 - og der flesteparten innenfor utdanningsprogrammet søker påbygning til studiekompetanse eller annet skoleløp. Selv med den svake forankringen av salgs- og logistikkfagene i arbeidslivet, er det ønskelig å ta noen initiativ for å øke formidlingsgraden i disse fagene. I første omgang kan fylkeskommunen ha et tettere samarbeid med opplæringskontorene, og skolene bør kunne samarbeide i større grad med aktuelle bedrifter med tanke på framtidig inntak av lærlinger fortrinnsvis gjennom PTF. Enkelte andre fag med lav andel formidlede til læreplass er små fag, så som mediegrafiker-, konditor- og butikkslakterfaget. I noen av dem er det i tillegg få lærebedrifter, så det er viktig at elevene, med støtte fra skolene, er aktive når det gjelder å skaffe seg læreplass, særlig gjennom PTF. Noen fag har mange som tar fagbrev som praksiskandidater. Det gjelder særlig fag som logistikkfaget, yrkessjåførfaget, barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget. Helse- og oppvekstfagene behandles mer inngående i saken om flere lærlinger i kommunene. Bilfagene er fag som har god forankring i arbeidslivet, og der mange av elevene søker læreplass. De siste årene har det imidlertid vært vanskelig å få læreplass i flere av disse fagene. Særlig gjelder dette i skadefaget og billakkererfaget, men også i bilfaget lette kjøretøy har en del av søkerne ikke lykkes i å få læreplass. Problemene i skade- og lakkfaget ser ut til å være et særfenomen i Oslo/Akershus, slik at det vil være muligheter til å få læreplasser i andre fylker. Flere av søkerne i disse fagene takket ja til forsterket (alternativt) Vg3 i skole for søkere uten læreplass høsten 2013, da dette tilbudet ble igangsatt. Det er mye som tyder på at Vg2-tilbudet på lakk og skade kan være overdimensjonert, men det kan være regionale forskjeller. Den 27. mai 2014 arrangerte Norges bilbransjeforbund, Akershus fylkeskommune og Utdanningsetaten i Oslo kommune «speed-dating» for søkere i bilfagene og 15 lærebedrifter i bilbransjen. Akershus fylkeskommune har hvert år samlinger for søkere uten læreplass i alle fag, og innen bilfagene har det pleid å være en separat samling på ett av opplæringskontorene. Ved denne gangen å invitere lærebedriftene til en slik «speed-dating», håper man å øke andelen formidlede i disse fagene. Etter innspill fra bransjen innen tunge kjøretøy, har Akershus fylkeskommune ved AVO inngått et samarbeid for å rekruttere flere lærlinger til bilfaget tunge kjøretøy. Bakgrunnen var at det gjennom mange år har vært for få søkere i faget og at potensialet for læreplasser er godt. På Vg2 kjøretøy har de andre bilfagene, og i særdeleshet bilfaget lette, fått stor oppmerksomhet på bekostning av bilfaget tunge og andre, mindre lærefag. Et samarbeidprosjekt mellom bransjen innen tunge kjøretøy og en av våre videregående skoler for å øke interessen for faget, planlegges nå videreført og videreutviklet. Bransjen har gitt uttrykk for at de (lærebedriftene) kan ta inn 40 lærlinger i faget, noe som representerer omtrent en tredobling av dagens årlige inntak. Bransjene har gitt uttrykk for at de ønsker et transport- og logistikkfagsenter lokalisert på Gardermoen/Kløfta, der landslinjetilbud for føreropplæring og Opplæringskontoret for transportog logistikkfag bør inngå. Et slikt senter vil kunne knytte til seg skoler i regionen og øke oppmerksomheten rundt og interessen for disse lærefagene, samt synliggjøre karrieremuligheter. 2 NIFU-rapport 50/2013 Videregående opplæring tilstrekkelig grunnlag for arbeid og videre studier? 17

18 Per i dag er det mange voksne praksiskandidater innen yrkessjåfør-, transport- og logistikkfagene, men styrking av fagmiljøene i et slikt senter vil kunne resultere også i flere læreplassøkere til fagene. Fagskoletilbud i transport og logistikk opprettes ved Jessheim vgs. høsten 2014 i samarbeid med Fagskolen innlandet, og dette vil også kunne bidra til å styrke interessen for og rekrutteringen til fagene. Bygg- og anleggsfagene har tradisjonelt sterk forankring i arbeidslivet, med tømrerfaget som ett av de største lærefagene. Fagene hører ikke til blant de det har vært vanskeligst å skaffe læreplass i, da prosentandelen søkere som får læreplass har pleid å være høy. Derfor er det bekymringsfullt at bygg- og anleggsteknikk er det utdanningsprogrammet som har størst nedgang i søkertall til Vg1, både nasjonalt (med en nedgang på16 prosent) og i Akershus fylkeskommune, til tross for stor etterspørsel etter fagarbeidere i denne bransjen. Også søkningen til læreplass har over tid gått ned i dette utdanningsprogrammet i Akershus, med en nedgang på 18 prosent fra 2009 til 2012 (fra 255 søkere i 2009 til 209 i 2012). 3 Tall for 2013 viser en ytterligere nedgang i antall søkere innenfor bygg- og anleggsfagene og stabilisering/svak oppgang i Reduksjonen i andel søkere til utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk fra 3,6 til 2,5 prosent førte til at tilbudet på Vg1 ble beskåret med sju klasser for skoleåret 2014/ Bransjene innenfor disse fagene er svært konjunkturutsatt og preget av mye arbeidsinnvandring, noe som kan bidra til å fortrenge inntaket av lærlinger i mange bedrifter og dermed svekke ungdommers lyst til å velge videregående opplæring innen bygg- og anleggsfagene. Selv om formidlingsprosenten har holdt seg relativt høy i perioden, er det fortsatt en del som ikke greier å få læreplass. Enkelte av disse takket høsten 2013 ja til alternativt/forsterket Vg3 i skole. Samtidig er det flere svært små fag, der det er få søkere, og der bransjene etterlyser flere lærlinger (eksempelvis maler-, murer- og ventilasjons- og blikkenslagerfaget). Med utgangspunkt i situasjonen innen byggfag, har fylkestinget har bedt om en innskjerping av lærlingklausulen i Akershus, slik Oslo nylig har gjort. Ved å stille strengere krav til leverandører som tar oppdrag for fylkeskommunen om å ha lærlinger, håper man å øke antallet læreplasser, særlig innenfor denne sektoren. Mulighetene for en slik innskjerping er under utredning, og det skal fremmes en politisk sak til fylkestinget om dette høsten Kryssløpsordninger fra studiespesialisering (SSP) til yrkesfag (YF) Det er ikke gode nok ordninger for å rekruttere bredere til Vg2 yrkesfag, og det fins få kryssløpsordninger fra SSP til yrkesfag (IKT-servicefaget). Denne problemstillingen ble reist av Karlsen-utvalget i NOU 2008: 18 Fagopplæring for framtida, som mente at økte muligheter til å rekruttere til et lærefag fra forskjellige Vg2, såkalte kryssløp, kan bidra til å skaffe flere læreplass og til at flere bedrifter får lærlinger. Også Meld. St. 20, På rett vei omhandler kryssløp som en mulighet til å øke antallet lærlinger og læreplasser. En av våre videregående skoler, Rud vgs., foreslår å prøve ut ett alternativ vedrørende struktur gjennom å søke Utdanningsdirektoratet om mulig kryssløp fra Vg1 SSP til Vg2 KEM (klima, energi og miljøteknikk - rekrutterer til lærefagene rørlegger, taktekker og ventilasjons- og blikkenslager). Forslaget forutsetter støtte fra aktuell bransje (Byggenæringens Landsforening, BNL) og Faglig råd for bygg og anlegg. Skolen har sendt et notat med skisse og problemstillinger til BNL, og det har vært kontakt mellom Rud vgs. og representant fra Utdanningsdirektoratet, samt møter med NRL (Norske Rørleggerbedrifters Landsforening), der alternativt kryssløp har vært diskutert. Et løp med direkte rekruttering fra SSP er også diskutert (forutsetter trolig søknad om forsøk). Rud vgs. ønsker å ta initiativ til at det søkes om kryssløp fra Vg1 SSP til ett/flere definert(e) Vg2 yrkesfag. 3 Tall fra Utdanningsdirektoratet. 4 Egne tall. 18

19 Søkere uten læreplass En viss andel søkere hvert år får ikke læreplass. Dette gjelder både kvalifiserte og ukvalifiserte søkere (søkere med stryk/iv), inkludert OT-ungdom. En rekke tiltak er iverksatt og flere er i ferd med å gjennomføres for å øke andelen som formidles. Skolene har fått et større ansvar ved overgangen fra Vg2 til lære, og veiledningssentrene har fått i oppgave å følge opp søkere til læreplass i formidlingsprosessen. Nylig har fylkeskommunen blitt tildelt statlige midler for å tilby kvalifiseringstiltak - «Modeller for kvalifisering» - mellom det andre og tredje året i videregående opplæring for elever som ikke får læreplass eller som ikke har forutsetninger for å gjennomføre Vg3 påbygg. I tillegg iverksatte Akershus høsten 2013 tilbud om forsterket (utvidet) Vg3 i skole til søkere uten læreplass. Samarbeid skole-bedrift Det er nødvendig med et godt og jevnlig samarbeid mellom skole og bedrift for å opprettholde og øke antallet læreplasser. Akershus fylkeskommune deltar i de viktige nasjonale satsingene som er ledd i oppfølgingen av både samfunnskontrakten for flere læreplasser og Meld. St. 20, og som forutsetter et nært samarbeid mellom skole og bedrift: Hospiteringsordninger for lærere og instruktører er videreført, og det er igangsatt utprøving av vekslingsmodeller innen helse- og oppvekstfag samt forsterket/alternativt Vg3 i skole. Både hospitering og bruk av vekslingsmodeller er tiltak som forventes å kunne øke andelen som søker læreplass og inntaket av lærlinger, blant annet som følge av et tettere samarbeid mellom skoler og arbeidsliv/kommuner. Når det gjelder Akershus fylkeskommunes utprøving av vekslingsmodell i helse- og oppvekstfagene, viser erfaringene så langt en økning i inntaket av lærlinger i to av de tre deltakende kommunene (en økning på totalt seks lærlinger). Fagnettverk skole-arbeidsliv, regionale yrkes- og utdanningsmesser, samarbeid med regionale næringsråd og samarbeidsrelasjoner som utvikles i faget PTF er alle eksempler på hvordan samarbeid mellom skoler og lokalt arbeids-/næringsliv stadig utvikles og forsterkes. Problemstillinger og alternativer Fleksibilitet i opplæringstilbudene, dimensjonering og samfunnskontrakter mellom staten og partene i arbeidslivet I Meld. St. 20 På rett vei, understrekes betydningen av å ha en fleksibel struktur i opplæringstilbudene, og meldingen går langt i å definere fleksibilitet i opplæringstilbudene som et grunnprinsipp for videreutvikling av videregående opplæring. Et slikt prinsipp innebærer både at skoleeier skal få økt mulighet til å utnytte det potensialet som fleksibiliteten i systemet gir, og at opplæringstilbud som i utgangspunktet avviker fra de to hovedveiene studieforberedende og yrkesfaglige løp, skal anerkjennes og tilpasses slik at de utgjør bedre opplæringstilbud for elevene: «Selv om videregående opplæring er innrettet med utgangspunkt i en studieforberedende og en yrkesfaglig hovedvei, skal strukturen være så fleksibel at den kan imøtekomme både elevenes og arbeidslivets behov for fleksibilitet. Kryssløp mellom utdanningsprogrammene, påbygging til generell studiekompetanse fra yrkesfaglige utdanningsprogrammer og mulighet til å bruke andre opplæringsmodeller enn hovedmodellen 2+2, er eksempler på ulike former for strukturell fleksibilitet som allerede eksisterer. Med unntak av at mange elever velger påbygging til generell studiekompetanse, oppfatter departementet at fleksibliteten (sic) i systemet i liten grad utnyttes. Det kan være mange gode grunner til dette, for eksempel at fylkeskommunene har lagt vekt på at strukturen skal være enhetlig eller at alternative modeller oppfattes som kompliserte og kostnadskrevende.» Dimensjonering av opplæringstilbudet er en viktig side ved arbeidet med flere læreplasser. Tilbudet på læreplasser kan variere fra år til år, både med hensyn til antall plasser og mellom ulike 19

20 fag, noe som i stor grad henger sammen med økonomiske konjunkturer. 2+2-modellen baserer seg på at halvdelen av opplæringen skjer i bedrift, og en slik utdanningsordning er avhengig både av den lokale næringsstrukturen og en aktiv innsats fra fylkeskommunen. Dette skaper igjen utfordringer når det gjelder å dimensjonere skoletilbudet og å utforme tilbudsstrukturen. Tilbudsstrukturen behandles årlig i politiske utvalg og fylkestinget i desembermøtene, og en politisk sak om justering av opplæringstilbudet legges årvisst fram i april-/maimøtene etter at søkningen er kjent. Å oppfylle forpliktelsene i samfunnskontrakten handler da om utfordringene med å balansere elevenes ønsker om utdanning opp mot arbeidslivets behov for arbeidskraft og kompetanse, da det ikke er gitt at det er samsvar mellom ønsker og behov. Endringer i søkemønsteret, eksempelvis den nedgangen vi har sett både nasjonalt og i Akershus i søkningen til bygg- og anleggsfag, økningen i søkningen til SSP og andelen yrkesfagelever som tar Vg3 påbygg, har konsekvenser for rekrutteringen av fagarbeidere og for dimensjoneringen. Yrkesopplæringsnemnda har en viktig rolle som rådgivende organ her, da den ifølge opplæringsloven 12-4 skal «arbeide for best mogleg dimensjonering av den vidaregåande opplæringa, og gi fylkeskommunen råd om tiltak i samband med den årlege fastsetjinga av tilbod.» Utformingen av tilbudsstrukturen vil derfor alltid berøre spørsmålet om i hvilken grad fylkeskommunens dimensjonering av opplæringstilbudet er i samsvar med forpliktelsene i loven og i samfunnskontrakten. Her vil opplæringsloven 12-4 og 3-1, (som omhandler elevenes rett til videregående opplæring og rett til inntak til ett av tre utdanningsprogram) måtte ses i sammenheng. Det er ikke bare en fylkeskommunal oppgave, men også et samfunnsansvar å utdanne ungdom til fag og yrker som arbeidslivet trenger, både nå og i et lengre perspektiv. Som Karlsenutvalget påpekte i NOU 2008: 18 Fagopplæring for framtida, er et av fagopplæringens kritiske punkter tilgangen på læreplasser. Det hevdes at dersom man skal kunne gi alle yrkesfagelevene en fullverdig utdanning, må alle som ønsker å utdanne seg til fagarbeidere etter Vg2 tilbys læreplass. Karlsenutvalget sier videre (ibid: s. 87): «Det er en kontinuerlig utfordring å få til en balanse mellom tilbud og etterspørsel etter læreplasser. Tilgangen på læreplasser varierer sterkt mellom fagene (...) Disse eksemplene viser at det er nødvendig med ulike virkemidler for å oppnå større balanse mellom tilbud og etterspørsel etter læreplasser. Sett fra elevenes og utdanningsmyndighetenes side vil det viktigste tiltaket være å påvirke flere bedrifter til å ta inn lærlinger. Fylkeskommunenes dimensjonering av tilbudene har stor betydning. Den første såkalte samfunnskontrakten mellom staten og partene i arbeidslivet ble inngått før innføringen av Reform 94. Fag- og yrkesopplæringen ble gjennom reformen et samarbeid mellom myndighetene og arbeidslivets parter, der partene i fellesskap tok ansvar for utvikling og gjennomføring av utdanningen. 5 Det ble satt som mål at hver tredje ungdom skulle gå gjennom lærlingordningen (en dobling av nivået før reformen). I denne samfunnskontrakten forpliktet partene seg til å opprette tilstrekkelig med læreplasser, og sammen med andre tiltak førte dette til at målet om nye lærekontrakter hvert år i hovedsak ble nådd. Ett av tiltakene for å oppnå dette var å søke å endre normen og praksisen om lærlingordningen som en rekrutteringsordning, og i stedet få bedriftene til å se den som en opplæringsordning hvor lærebedriften ikke hadde noe ansvar for lærlingene utover den perioden de lærte dem opp. I de seinere år har behovet for læreplasser, særlig i fag som først og fremst kan tilbys i offentlig sektor, økt. Denne utviklingen skapte behov for å revitalisere samfunnskontrakten, og i april Kunnskapsdepartementets hjemmesider, om lærlingordningen: NIFU-/Fafo-notat 10/2012 Om potensialet for å få bedriftene til å ta inn flere lærlinger. En kartlegging av norske bedrifters vurdering av lærlingordningen.: 20