Husholdningers forbruk En sammenlikning av forbruksundersøkelsen og nasjonalregnskapet

Transkript

1 2004/73 Ntater 2004 fls Eiliv Mørk g Erlend Willand-Evensen Hushldningers frbruk En sammenlikning frbruksundersøkelsen g nasjnalregnskapet i 1 0) M 5 Avdeling fr persnstatistikk/avdeling fr øknmisk statistikk

2

3 InnhW flfl Nasjnalbibliteket Deptbibliteket 1. Innledning Bakgrunn fr utredningen ppbygging ntatet 2 2. Frbruksundersøkelsen Krt beskrivelse statistikkmrådet Ppulasjn g utvalgsmetde Innsamlingsmetde Feltarbeid Krreksjn fr fråfall, fråvær g tilfeldig besøkende Brukere resultatene Begreper 5 3. Nasjnalregnskapet Begreper 3.2. Kilder Frbruksundersøkelsen Strukturstatistikk fr varehandel Avanseundersøkelsen fr detaljhandelen Vlumindikatrer 7 4. Sammenlikning statistikkene Typer vik Balansering Definisjnsfrskjeller Systematisk feilrapprtering/målefeil Frafallsskjevheter Sammenlikning resultater Mat g alkhlfrie drikkevarer Alkhlhldige drikkevarer g tbakk Kiær g sktøy Blig, lys g brensel Møbler g hushldningsartikler Helsepleie Transprt Pst- g teletjenester Kultur g fritid Utdanning Htell- g restauranttjenester Andre varer g tjenester Sammenlikning ver tid Knklusjn g mråder sm bør utredes nærmere 15 Referanser 17 Vedlegg 1. Tidligere gjennmførte undersøkelser på mrådet 18 Vedlegg 2. versikt ver kildebruk fr den enkelte knsumgruppe i nasjnalregnskapet 20 Vedlegg 3. Tabell 8. Sammenstilling resultater fra nasjnalregnskapet g frbruksundersøkelsen.2l Vedlegg 4. Grafisk sammenstilling resultater fra nasjnalregnskapet g frbruksundersøkelsen fr året Vedlegg 5. Arbeidsgruppens ntat mcd anbefalinger m samrdning frbruksstatistikken 32 De sist utgitte publikasjnene i serien Ntater 36

4 1. Innledning 1.1. Bakgrunn fr utredningen I frbindelse med frberedelsene til VP-2003, ba DM m et ntat m tiltak fr å samrdne Statistisk sentralbyrås arbeid med statistikk fr frbruksstatistikk.på direktørmøtet 30. ktber 2002 ble det lagt fram et ntat m dette, "Statistisk sentralbyrås system fr frbruksstatistikk (eim, )". Frskjellige statistikker bruker ulike verktøy ved datainnsamling, ulike definisjner på sentrale begreper, ulike grensninger prblemstillingene g ulik bearbeiding g ppblåsningsmetder under prduksjn statistikken. Dette fører til at det vil bli publisert frskjellige mål fr tilsynelatende samme fenmen. Utad kan dette virke underlig g ikke alltid like heldig. Dette er tilfellet fr resultater fra frbruksundersøkelsen g privat knsum ved andre statistikker. Det freslås derfr ulike tiltak sm bør iverksettes, fr å kartlegge g frklare frskjeller mellm ulike deler frbruksstatistikken, g fr å få til bedre samrdning de ulike delene. Temaet har vært drøftet i en arbeidsgruppe ledet Berit tnes der følgende deltk: Katharina Henriksen, Erlend Willand-Evensen, Randi Jhannessen, Eiliv Mørk g Jørgen Aasness. Liv Belsby deltk fra seksjn fr metder g standarder. Liv Belsby gikk ut gruppa smmeren 2003, mens Anna-Karin Mevik vertk hennes funksjn. Erlend Willand-Evensen sluttet i Statistisk sentralbyrå mars 2004, g Line Hland vertk hans funksjn. Ifølge et mandat gitt direktørmøte 13. nvember 2002 skulle arbeidsgruppen arbeide med å se til at det innenfr de deltagende seksjner blir gjennmført arbeid med sammenstilling resultater fr frbruk på hvedgrupper mellm egen g annen statistikk. Man skulle: - Avdekke frskjeller i resultatene g søke å frklare disse. - Der det er mulig freslå tiltak sm kan stemme resultatene. - Der det er vik mellm resultatene sm ikke lar seg stemme bør det utarbeides en frklaring på dette i samarbeid med den andre statistikken. Det siste strekpunktet i mandatet - hvrdan en helhetlig g stemt statistikk ver frbruksundersøkelsen kan tenkes publisert er behandlet i et eget ntat til DM (Anbefalinger m samrdning frbruksstatistikken), se Vedlegg 5. Det freliggende ntatet er en del dette arbeidet. Ntatet gjennmgår ppbyggingen frbruksundersøkelsen g knsumdelen nasjnalregnskapet, sammenlikner resultater fra de t statistikkene, identifiserer uverensstemmelser, påpeker mulige justeringer g freslår mråder fr videre utviklingsarbeid ppbygging ntatet Kapittel 2 g 3 gir en beskrivelse hvrdan frbruksundersøkelsen (FU) g nasjnalregnskapet (NR) er bygd pp, samtidig sm de mest generelle begrepene blir gjennmgått. I tillegg drøftes i nen grad frhldet mellm primærstatistikk (sm frbruksundersøkelsen) g nasjnalregnskapet. ppblåsningsmetden fr frbruksundersøkelsen er ikke drøftet her, men er dkumentert i Belsby (1995) g Belsby (2003). Kapittel 4 gir en sammenlikning tall fr hushldningenes knsum slik de kan hentes ut fra nasjnalregnskapet g makrtall sm finnes ved å blåse pp tall fra frbruksundersøkelsen. Vi beskriver fr alle hvedgrupper g nen undergrupper i gdegrupperingen CICP (Classificatin f Individual Cnsumtin by purpse), hvrdan den enkelte varegruppe er definert g hva sm er datakilden(e). I tillegg gir vi en versikt ver eventuelle vik mellm frbruksundersøkelsens g 2

5 nasjnalregnskapets tall, samt hvrdan vikene kan frklares. I snitt 4.3 sammenlikner vi resultatene på nivå g utvikling ver tid. Kapittel 5 gir en klaring på frskjellene i resultatene mellm statistikkene g det påpekes mråder sm krever en nærmere utredning. Vedlegg 1 gir en versikt ver tidligere undersøkelser på mrådet, vedlegg 2 viser en tabell ver kildebruk etter vare g tjenestegruppe i nasjnalregnskapet. Vedlegg 3 g 4 sammenstiller resultater fra nasjnalregnskapet g frbruksundersøkelsen med nivå g utvikling fr tlv hvedgrupper varer g tjenester, med henhldsvis tabell g grafer. I vedlegg 5 ligger ntatet 'Anbefalinger m samrdning frbruksstatistikken' (2003). 2. Frbruksundersøkelsen 2.1. Krt beskrivelse statistikkmrådet Siden 1974 har Statistisk sentralbyrå gjennmført årlige frbruksundersøkelser uten stre innhldsmessige endringer. Før 1974 ble det gjennmført landsmfattende frbruksundersøkelser i 1958, 1967 g Hvedfrmålet med undersøkelsene er å gi en detaljert versikt ver private hushldningers frbruk, sm grunnlag fr en eventuell ajurføring vektgrunnlaget i knsumprisindeksen. Det tas videre sikte på å kartlegge frbruket i frskjellige grupper hushldninger. Hushldningene blir klassifisert etter kjennemerker sm hushldningstype (ny standard), inntekt, ssiøknmisk status, landsdel g bstedsstrøk, størrelse frbruksutgift 2.2. Ppulasjn g utvalgsmetde Datakildene fr frbruksundersøkelsen er de årlige utvalgsundersøkelsene hvr det trekkes et representativt utvalg private hushldninger g tilkblede pplysninger fra inntektsregisteret. Utvalget hushldninger trekkes etter Statistisk sentralbyrås utvalgsplan g de utvalgte hushldningene deltar i undersøkelsen sm skal måle deres frbruksnivå. Utvalgene hushldninger til undersøkelsene er dannet ved at persner mellm 0-79 år sm er trukket får til rdnet den hushldningen de tilhører, g det er denne hushldningen sm skal delta i undersøkelsen. Felleshushldninger sm sykehus, pensjnat 0.1. er ikke tatt med Innsamlingsmetde I frbruksundersøkelsen innhentes pplysningene fra hushldningene ved bruk t metder i kmbinasjn. 1. Selvutfylling hefter ver enkeltutgifter i en spesifisert 14-dagers peride. 2. Intervju ved besøk i hushldningen hvr hushldningen kartlegges g større utgifter blir kartlagt fr en peride på de siste tlv måneder. Utvalget hushldninger frdeles jevnt ver året slik at en lik andel hushldninger alltid skal være med i undersøkelsen. På den måten får en dekket inn sesngvariasjner i frbruket. Fr å lage årsresultater multipliseres heftepplysningene med 26 under bearbeiding til gjennmsnittstall. Intervjuene skjer umiddelbart etter føringsperiden slik at intervjuingen skjer ver hele året. Dette medfører at hushldningene gså vil gi pplysninger sm dekker deler det fregående år. I gjennmsnitt vil registreringen fr utgiftene til en str gruppe varer derfr ligge et halvt år før undersøkelsesåret. Statistikken følger kalenderåret, innsamling data skjer årlig. Innsamlingen starter 11/2 måned før kalenderåret g sluttes 2 måneder ut i året etter innsamlingsåret. Statistikken leverer grunnlag fr en eventuell endring vektene i knsumprisindeksen medi august året etter innsamlingsåret. Frigivning resultater skjer i uke 50/51 årlig. 3

6 Frbruksutgiftene blir registrert ved utgiftsføring g intervju. Det blir nyttet t intervju, innledningsintervju, t typer føringshefter (hved- g bihefte) g slutningsintervju. Intervjuene har siden 1996 blitt fretatt ved bruk edb-assistert intervjuing på bærbar datamaskin, CAPI (Cmputer Assisted Persnal Interview). I innledningsintervjuet blir det innhentet en del bakgrunnspplysninger fr undersøkelsen, sm hushldningsmedlemmenes fødselsdag g år, stilling i hushldningen, ekteskapelig status, yrke g yrkesstatus. Fr ikke-yrkesaktive persner på 15 år eller mer, blir aktivitet sm fr eksempel sklegang, arbeid i egen hushldning etc, registrert. Hushldningene fører versikt ver sine private frbruksutgifter i en 14-dagers peride. Da frbrukets størrelse g sammensetning varierer med årstiden, er det nødvendig at ppgåver blir hentet inn fr hele året. 1/26 hushldningene fører således sine utgifter fra 1. til 14. januar, en annen 1/26 fra 15. til 28. januar sv. Hver hushldning fører ett hvedføringshefte (H-hefte). Fr best mulig å sikre at alle utgifter blir registrert, fører hushldningsmedlemmer på 15 år eller mer en særskilt versikt ver sine egne utbetalinger iet bihefte (B-hefte). Hushldningsmedlemmer under 15 år kan føre sine utgifter iet bihefte hvis de ønsker det. Alle faktiske utbetalinger i 14-dagers periden føres. Mengde g verdi fr kjøpte mat- g drikkevarer blir ført i heftet da kjøpet fant sted. Frbruket egenprdusert kjøtt, fisk, grønnsaker, frukt g bær sv. blir gså tatt med. Frbruket egenprduserte varer blir angitt i mengde. De brukte mengdene er verdsatt til prdusentpris. Mttatte gåver i naturalier blir gså registrert med ppge ver mengde. Verdsettingen er fretatt etter detaljpris. Utgifter til varer g tjenester sm hushldningene kjøper frhldsvis sjelden, blir registrert i et slutningsintervju. Dette gjelder fr eksempel en del utgifter til blig, kjøp private transprtmidler, hushldningsmaskiner g andre elektriske apparater, kstbare klesartikler, utgifter til selskapsreiser 0.1. Mttatte naturalytelser sm f.eks. fri blig, strøm g brensel g reiser, blir gså registrert. Verdien fri blig, lys g brensel blir registrert med det beløp likningsmyndighetene verdsatte ytelser til ved siste likning før intervjuet fant sted. Andre frie ytelser er verdsatt til det de ville ha kstet ved kjøp Feltarbeid De uttrukne hushldningene blir vanligvis ppsøkt t ganger i løpet undersøkelsesperiden. Første besøk skjer før føringsperidens begynnelse g siste besøk etter at føringsperiden var sluttet. I en del tilfelle kntakter gså intervjuerne hushldningene i føringsperiden fr å gi veiledning m føringen. Ved det første besøket i hushldningene blir innledningsintervjuet fretatt. Samtidig deler intervjuerne ut føringsheftene g rienterer m føringen. Dersm intervjueren ikke traff hushldningen hjemme første gang, gjør intervjueren i alt fire frsøk på å treffe hushldningene før denne eventuelt blir utelatt ved undersøkelsen. Ved siste besøk i hushldningene blir føringsheftene samlet inn g slutningsintervjuet fretatt Krreksjn fr fråfall, fråvær g tilfeldig besøkende Fråfallet ved undersøkelsen frdeler seg ikke likt fr alle hushldningsgrupper. Fråfallet varierer med bstedsstrøk, hushldningstype g når på året hushldningene førte regnskap. Fr å rette pp skjevheter i materialet, blir det krrigert fr fråfallet. Hushldningsgrupper med strt fråfall blir gitt relativt større vekt ved beregning gjennmsnittstall (Belsby (1995) g Belsby (2003)). Det fretas en ppjustering utgiftene i hushldninger hvr en eller flere hushldningsmedlemmene er frærende fra hushldningen i regnskapsperiden. Fr hushldninger med persner i fast kst (utenm hushldningsmedlemmene) blir det fretatt en reduksjn matvareutgiftene. 4

7 2.6. Brukere resultatene De viktigste interne brukerne er seksjn fr øknmiske indikatrer, seksjn fr nasjnalregnskap, seksjn fr miljøstatistikk, alle ved deling fr øknmisk statistikk, samt frskningsdelingen ved seksjn fr skatt, frdeling g knsumentatferd. Resultater fra undersøkelsen blir brukt ksthldsfrskere ved Institutt fr ernæringsfrskning, Universitetet i sl g Avdeling fr ernæring, Ssial- g helsedirektratet, samt en lang rekke departementer, direktrater g frskningsinstitusjner. Resultatene brukes gså innen analyse- g frskning i Statistisk sentralbyrå, blant annet til å si ne m hushldningenes øknmiske levekår Begreper Hushldning Til en hushldning regnes alle sm er fast bsatt i samme blig g sm spiser minst ett måltid sammen daglig. Persner sm er fast bsatt i bligen, men sm er midlertidig frærende f.eks. på grunn sklegang, ferie, sykehuspphld, militærtjeneste e.l. regnes med, mens persner sm er bsatt i felleshushldning ikke skal regnes med. Frbruksutgift/knsum Frbruksutgift i alt mfatter hushldningens utbetalinger i regnskapsperiden (mregnet til tall fr hele året). En del utgifter sm f.eks. utgift til blig, kjøp varige frbruksvarer (bil, elektriske hushldningsmaskiner.l.), utgifter til kstbare klesartikler, selskapsreiser etc. er registrert ved intervju. Fr varige frbruksvarer utgjør frbruksutgiften differansen mellm utgift ved kjøp g "inntekt" ved eventuelt salg (innbytte). Av den grunn kan det i enkelte tabeller framkmme negative tall på f.eks. varegruppen "kjøp transprtmidler". I frbruksutgift i alt inngår ikke utgifter til direkte skatter, trygdepremie, gitte gåver, realinvesteringer (f.eks. kjøp blig g utgifter til bygging g påbygging blig), g kntraktmessig sparing (f.eks. pensjnsinnsktt, drag på lån, livsfrsikring ). I tillegg til utbetalingene mfatter frbruksutgift i alt verdien frbruket egenprduserte varer g mttatte gåver. Egenprduserte varer er verdsatt etter prdusentpris g mttatte gåver etter detalj pris. 3. Nasjnalregnskapet Frmålet med nasjnalregnskapet er i følge Statistisk sentralbyrå (2003) "å gi et stemt g helhetlig bilde samfunnsøknmien. Nasjnalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse øknmien under ett, g en detaljert beskrivelse transaksjner mellm de ulike deler øknmien g mellm Nrge g utlandet." Fr å nå dette målet er en hengig et slid rammeverk g tallmateriale sm dekker alle deler øknmien. Siden datasituasjnen på langt nær er ideell, på grunn vikende definisjner, verlappende data, målefeil i data eller ttalt fråvær data, er det nødvendig å stemme eller balansere nasjnalregnskapet etter at alle kilder er tatt inn. Dette gjøres fr å sikre den nødvendige knsistens, det vil si at tilgang g anvendelse de enkelte prdukter er i rimelig verensstemmelse, men har selvfølgelig gså den effekten at bandet mellm nasjnalregnskapets g de enkelte kildenes beskrivelse et øknmisk frhld kan brytes. Dette fører igjen til at disse beskrivelsene derfr kan vike fra hverandre. 5

8 3.1. Begreper Hushldning ENS 1995 (Eurstat/EU-kmmisjnen (1996)) definerer i punkt 2.75 sektren hushldninger sm "enkeltpersner eller grupper enkeltpersner i egenskap knsumenten..". Denne definisjnen utdypes ne i punkt 2.76, hvr det slås fast at hushldningssektren blant annet mfatter enkeltpersner eller grupper disse med knsum sm hvedfunksjn, persner sm br permanent i institusjner, g sm har liten eller ingen handlefrihet i øknmiske spørsmål. Med andre rd regnes, i mtsetning til i frbruksundersøkelsen, innsatte i fengsler, langtidspasienter på sykehus g eldre permanent bsatt på aldershjem sm medlemmer hushldningssektren. Nasjnalregnskapet skal dekke nrske hushldningers knsum i Nrge (inkl. nrdmenns knsum når de er på ferie i Nrge) g utlendingers knsum i Nrge (turister). Frbruksutgift/knsum Ifølge ENS 95 (Eurstat/EU-kmmisjnen (1996)) består hushldningenes knsum utgifter de har til varer g tjenester sm brukes til å dekke individuelle behv. Hushldningenes knsum mfatter en del grensetilfeller, dette gjelder blant annet varer g tjenester sm prduseres persnlige fretak eid hushldningene g sm hushldningenes medlemmer behlder til eget knsum. Andre grensetilfeller er diverse pster sm ikke skal behandles sm prduktinnsats, herunder materialer til mindre reparasjner egen blig, videre finansielle tjenester sm belastes direkte, frsikringstjenester g tjenester fra pensjnskasser, sm beregnes på grunnlag den implisitte tjenesteandelen. Sm vi ser viker altså nasjnalregnskapets definisjn knsum fra frbruksundersøkelsens definisjn frbruksutgift fr flere varegrupper Kilder Kmplett versikt ver kildebruk fr den enkelte knsumgruppe pr. i dag er gitt i tabellen i vedlegg 2. Det finnes lite direkte infrmasjn m hushldningenes knsum slik det er definert i nasjnalregnskapet. fte vil ulik ppulasjn gi pph til usikkerhet, ne sm er tilfelle i frbruksundersøkelsen. I andre tilfelle er verdsettingen vikende (fr eksempel eksklusive mva.) eller det er snakk m mtsektrinfrmasjn sm i strukturstatistikk fr varehandelen. Ved vurderingen kildene må en ta stilling til dette g vurdere m det er mulig (g hensiktsmessig) å krrigere fr slike feil Frbruksundersøkelsen Frbruksundersøkelsen er en utvalgsbasert spørreundersøkelse m hushldningers frbruk. Frbruksbegrepet i frbruksundersøkelsen dekker nrske hushldningers knsum i Nrge g muligens ne kjøp i utlandet. Hushldningsbegrepet er eksklusive institusjnsbebere i mtsetning til i nasjnalregnskapet. ppblåsningsmetder, lite utvalg g l svarinngang er pph til usikkerhet i frbruksundersøkelsen. I tillegg er det kjente systematiske skjevheter i svarinngangen g under- (g ver-) rapprtering utgifter. Mens de fleste mulige kilder fr knsumberegningene er såkalt mtsektrinfrmasjn, dvs. ikke infrmasjn m hva hushldningene har kjøpt, men m hva en næring har slgt, er frbruksundersøkelsen hentet inn direkte fra hushldningene. Blant frbruksundersøkelsens sterke sider bør gså nevnes at den er den eneste kilden sm knsistent dekker (nesten) hele CICP. Videre er knsumbegrepet i nasjnalregnskapet rimelig likt frbruksbegrepet i frbruksundersøkelsen, g i begge er verdsatt i kjøperpriser Strukturstatistikk fr varehandel Statistikken dekker blant annet NACE 52 (Detaljhandel unntatt med mtrkjøretøyer g mtrsykler. Reparasjn hushldningsvarer g varer til persnlig bruk). Den baserer seg på Alminnelig næringsppge fr hele ppulasjnen g en skjemabasert utvalgsundersøkelse. Materialet blåses pp fr å få tall fr hele ppulasjnen. Statistikken gir msetningstall på femsifret NACE-næring 6

9 eksklusive mva. Avanseundersøkelsens tall fr msetning på vare fr den enkelte næring benyttes til å kde m næringstallene til varetall. I tillegg legges det til merverdigift. Dette er kun relevant ved nivåvurdering, ved vurdering utvikling dersm det har vært endringer i merverdigiftssatsen, eller hvis sammensetningen msetning varer med frskjellig merverdigiftssats har endret seg innad i en varegruppe/ næring. Ideelt sett burde tillegget fr merverdigift vært krrigert fr sammensetning msetning. Infrmasjn m hvr str andel msetning i den enkelte næring sm har 0, 12 g 24 prsent merverdigift finnes løpende i Detaljmsetningsindeksen (DI). Dette har hittil ikke blitt vurdert sm regningssvarende Avanseundersøkelsen fr detaljhandelen Avanseundersøkelsen fr detaljhandelen gir blant annet infrmasjn m msetning frdelt på varer fr den enkelte næring. Dette tallmaterialet benyttes til å lage en næring x varematrise med andeler, sm benyttes til å kde m msetning frdelt på næring til msetning frdelt på vare 1. Avanseundersøkelsene gjennmføres fr tiden hvert tiende år, med freløpig siste utge i Lignende infrmasjn vil kunne finnes i de femårlige Turnver by prduct-undersøkelsene sm Eurstat nå krever utført. Første utge vil ha tall fr Vlumindikatrer I nen tilfeller finnes statistikk eller administrative ppgåver ver kjøpt, slgt, registrert eller knsumert mengde en vare. Der slike tall er tilgjengelig benyttes disse, sammen med prisindekser, hvedsakelig fra KPI (Knsumprisindeksen), til å lage verdiindekser. Siden vlumendring i nasjnalregnskapssammenheng er lik prduktet endring i antall enheter g endring i kvalitet, frutsetter metden implisitt at kvaliteten er uendret. I den grad dette ikke er riktig er denne frutsetningen en svakhet ved metden. 4. Sammenlikning statistikkene Sm utgangspunkt fr å diskutere nivåfrskjellene mellm frbruksundersøkelsen g nasjnalregnskapet, har vi laget en ppstilling hushldningenes knsum frdelt på detaljerte knsumgrupper (jf. Nasjnalregnskapets kntplan) (se vedlegg 3). Nasjnalregnskapets knsumgrupper samsvarer i hvedsak med CICP på undergruppenivå. Der dette ikke er tilfelle er det gjrt tilpasninger i grupperingen tallene fra frbruksundersøkelsen. Sammenlikningen er gjrt fr året 2000 i løpende priser. Diskusjnen benytter begrepene 'hvedgruppe', 'gruppe' g 'undergruppe', sm referer til de hierarkiske nivåene i knsumgrupperingen, i samsvar med Fløttum (1999). Siden frbruksundersøkelsen kjennetegnes en del målestøy viser tabellen i vedlegg 3 både en glattet serie (FU_gl) g en ikke glattet serie (FU_rg) fr hver gruppe. Sm glattemetde har vi benyttet treårig glidende gjennmsnitt. Målestøyen vil typisk være sterkere j sjeldnere en utgift pptrer g j større utgiften er Typer vik Sm vi skal se i gjennmgangen tallene er det, til dels, stre vik mellm nasjnalregnskapet g frbruksundersøkelsen. Vi har valgt å dele årsakene til disse vikene i fire grupper. Grupperingen gir en indikasjn på i hvilken grad ne kan eller bør gjøres med viket Balansering Fr at nasjnalregnskapet skal kunne gi en knsistent fremstilling øknmien, stemmes tilgang g anvendelse hvert enkelt prdukt. Vurderingene sm gjøres i denne stemmingen baserer seg i Et lignende pplegg er frn. våren 2003 i bruk i prisindeks fr detaljhandel (PID), hvr prduktprisindekser fra KPI veies sammen til næringsprisindekser ved hjelp den inverse andelsmatrisen. 7

10 blant annet på vurderinger kildenes kvalitet g usikkerhet. I praksis skjer balanseringen gjennm en serie iterasjner, med justeringer på flere pster helt til regnskapet er i rimelig balanse Definisjnsfrskjeller Frskjellige definisjner begreper er årsak til en del vikene. Delvis skyldes dette nasjnalregnskapets strenge kr til knsistens sm tvinger frem begreper sm i liten grad harmnerer med frbruksundersøkelsens intuitive frståelse en frbruksutgift. Et eksempel på dette er knsum frsikringstjenester, sm i nasjnalregnskapet er definert sm premier - erstatninger, siden det er dette nettbeløpet sm måler selve frsikringstjenesten. I frbruksundersøkelsen ppfattes derimt utgift til frsikring sm kun premier. Et annet mment er at dersm en hushldning er i en situasjn hvr den får en betydelig erstatning, fr eksempel etter en husbrann, er det rimelig å anta at den ikke svarer på undersøkelsen. Fr både nasjnalregnskapet g frbruksundersøkelsene er definisjner begreper g valg beregningsmetder i hvedsak bestemt Eurstat g andre internasjnale rganisasjner. Disse føringene er ikke alltid like gdt samkjørte g kan gså gi pph til vik. Et eksempel her er grensingen investering i rehabilitering blig mt knsum g prduktinnsats til vedlikehld blig Systematisk feilrapprtering/målefeil Feil i resultatene ppstår når hushldninger systematisk utelater pplysninger. Situasjnen ppstår når hushldningen deltar i undersøkelsen, men en eller flere i hushldningen underrapprter, ppgir bare en del sine utgifter på en eller flere mråder. Dette kal les målefeil. I frbruksundersøkelsen vet vi gjennm sammenlikninger med andre kilder at det frekmmer underrapprtering utgiftene på nen varer g tjenester. Enkelte ppgegi verne sm deltar i frbruksundersøkelsen unnlater helt å gi, eller ppgir bare deler utgiftene på spesielle mråder. Det er grunn til å tr at tendensen til underrapprtering ikke er jevnt frdelt blant hushldningene, men at det er skjevheter. Fr eksempel er det grunn til å tr at hushldninger med stre barn har underrapprtering på utgifter til sukkerhldige drikker g kiskvarer etter sm stre barn ikke alltid rapprterer tilbake til freldrene mfanget g hva de bruker penger på. Siden vi ikke vet hvilke hushldninger sm underrapprterer eller det frdelte nivå underrapprtering er det ikke mulig å krrigere fr slike målefeil. Vi har derfr i frbruksundersøkelsen valgt å bruke de utgiftsstørrelser sm hushldningene faktisk ppgir. I frhld til nasjnalregnskapet vil man vente at resultatene i frbruksundersøkelsen ligger under i størrelse på grunn disse årsakene. De vare- g tjenestegruppene sm er mest underrapprtert g dermed utsatt fr målefeil er: Utgifter til alkhlhldig drikke. Utgifter til tbakksvarer. Utgifter til sukkerhldige drikker g kiskvarer. Utgifter til bruk mbiltelefn. Utgifter til spill g ltteri Frafallsskjevheter. I frivillige utvalgsundersøkelser vil det alltid være fråfall blant de trukne til undersøkelsen. Det vil være flere grunner til at ikke alle enhetene i utvalget deltar. Frbruksundersøkelsen er en slik frivillig utvalgsundersøkelse. Fr det første vil det være en del undersøkelsesenhetene sm vi ikke kmmer i kntakt med. Manglende kntakt kan igjen skyldes flere årsaker. I frbruksundersøkelsen sm er et besøksinteryju undersøkelse er det vanlig at intervjueren tar kntakt med hushldningen først ved bruk telefn. Gjennm telefnkntakt etableres en tale m intervju. Det kan være vanskelig å få kntakt ver telefnen, hvis intervjubjektet (10) er sjeldent hjemme, eller telefnnummeret er feil. Seiv etter gjentagne frsøk på kntakt g spring kan det være at en ikke ppnår kntakt g I må gå til fråfall. Ved direkte besøk på adressen vil det gså være begrensninger fr hvr mange frsøk sm er rimelig uten at kntakt ppnås før 10 går til fråfall. Vi vet at enpersn hushldninger særlig i bystrøk er særlig 8

11 aktive utenfr bligen g kan være vanskelige å nå. Mens eldre persner pphlder seg mer i hjemmet g vil lettere kunne kntaktes. Det kan da lett ppstå skjevheter i utvalget hvem sm deltar i undersøkelsen. Nen disse skjevhetene blir det krrigert fr ved at resultatene vektes etter hushldningstype g bsted i etterkant. Fr det andre vil en del I nekte å delta. Mange disse nekter frdi de ikke kan delta på grunn at de ikke er tilgjengelige i periden. Andre vil være syke eller på annen måte indispnerte, språkprblemer kan gså være en hindring. Andre nekter å delta på grunnlag andre årsaker vi ikke vet ne m. Våre intervjuere har ikke lv til å spørre m årsaken til at det nektes når dette ikke sies eksplisitt. ppstår det en pphpning fråfall med samme bakgrunn kan det være grunnlag fr skjevheter i resultatene. Likheter i livssituasjn vil kunne gi likheter i frbruksmønsteret. Er ikke nettutvalget representativt fr ppulasjnen vil vi ha skjevheter sm skyldes fråfallet. Skjevheter sm kan påvirke resultatene i undersøkelsen. Et spesialtilfelle kan være når hushldningen er ppe i en situasjn hvr hverdagsrutinene er brutt g hverdagen i stedet er fylt med frmer fr stress. Da vil tilbøyeligheten til å nekte deltakelse i undersøkelsen øke. Slike situasjner kan særlig være stre familiebegivenheter, både gledelig g mer trist art. Hushldningene klarer ikke å delta g I går til fråfall. Mindre g mellmstre utgifter hentes inn i frbruksundersøkelsen ved at hushldningene fører sine utgifter i en førings bk fr en spesifisert 14-dagers peride. Særlig når hushldningen har fråfall en slik type sm her er nevnt vil utgifter knyttet til årsakene rundt fråfallet kunne bli underestimert i resultatene. Vare g tjenestegrupper sm er utsatt fr denne type utslag frafallsskjevheter kan fr eksempel være; Særskilte utgifter til hårpleie g skjønnhetspleie Cateringsutgifter Leie selskapslkaler B lmsterdekrasj ner Utstyr g tjenester til spedbarn Diverse helseutgifter Varer g tjenester ved barnedåp, knfirmasjn, bryllup eller begrelse Juridiske tjenester 4.2. Sammenlikning resultater Tallene i kapittel viser til tabellen i vedlegg Mat g alkhlfrie drikkevarer Knsum kjøtt g kjøttvarer g fisk g fiskevarer ble justert pp under Tallrevisjnen fr å balansere regnskapet. Fr sukkervarer finner vi sm frventet str systematisk underrapprtering Alkhl hldige drikkevarer g tbakk Her er det gså, sm frventet, et strt vik. Frskjellen skyldes sannsynligvis en kmbinasjn systematisk underrapprtering knyttet til at høyt alkhlknsum ppfattes sm stigmatiserende, g strt fråfall blant hushldningene med høyest knsum. Det minste viket, både abslutt g relativt, finner vi fr vin. Muligens skyldes dette at knsum vin i mindre grad ppfattes sm negativt Klær g sktøy Fr denne hvedgruppen er det rimelig gdt samsvar Blig, lys g brensel Avvik i størrelsen husleier skyldes frskjeller i frutsetninger g metder i beregningspplegget. Spesielt gjelder dette gruppering persner i brettslag, sm henhldsvis selveiere g leietagere, stratifisering, estimering bligbestanden. I snitt g tar vi gjennmgang 9

12 metdene sm er i bruk g Eurstats kr til henhldsvis frbruksundersøkelsen g nasjnalregnskapet Frbruksundersøkelsen I den nrske frbruksundersøkelsen mfatter utgifter til blig, lys g brensel både bligutgifter g utgifter til fritidshus Fr hushldninger med egen prsentlignet blig har bligutgiftene tidligere blitt definert sm renter lån til bligen, reparasjner g vedlikehld, frsikring, vanngift g frskjellige andre gifter. Fr hushldninger med blig gjennm sameie, brettslag eller bligaksjeselskap har bligutgiftene vært husleie g renter på lån til bliginnskudd. Fra 1996 har Statistisk sentralbyrå tatt i bruk en ny internasjnal klassifisering frbruket etter frmål - CICP. Etter innføringen CICP blir renter ikke lenger regnet sm frbruksutgift. Det blir derfr fr eiere denne typen blig beregnet en husleie sm tillegges disse sm bligfrbruk. Den beregnede husleien er laget på grunnlag pplysninger fra husleieundersøkelsen (Statistisk sentralbyrå) g tildeles etter en stratifisering i bligtype, bligstørrelse g bsted Nasjnalregnskapet gså i nasjnalregnskapet beregnes nivået på bligtjenestene levert til hushldninger på grunnlag husleier g stratifisering bligtype Imidlertid er sm nevnt Eurstats kr til nasjnalregnskapets beregninger vikende fra Eurstats kr til frbruksundersøkelsens beregninger, slik at resultatene ikke samsvarer gdt. Frskjellene i knsum materialer g tjenester til reparasjn g vedlikehld egen blig skyldes definisjnsfrskjeller. I nasjnalregnskapet føres utgifter til vedlikehld g reparasjn kun sm knsum, dersm de er en slik art at de ville blitt utført leietagere. Ut ver dette føres disse utgiftene sm prduktinnsats i næringen sm prduserer bligtjenester til eget bruk. I frbruksundersøkelsen føres hele dette beløpet sm knsum. Videre er grensingen mellm prduktinnsats/knsum g investeringer vikende i frbruksundersøkelsen g nasjnalregnskapet. I frbruksundersøkelsen regnes utgift til vedlikehld g reparasjn sm investeringer dersm den stammer fra ny veggfast installasjn eller medfører utvidet bligareal. I nasjnalregnskapet gjelder den vanlige grensingen investering sm er basert på en beløpsgrense. I tabell 1 ser vi at summen knsum g prduktinnsats i nasjnalregnskapet er betraktelig nærmere ttalt knsum i frbruksundersøkelsen. Den gjenværende differansen kan sannsynligvis henføres til frskjellen i grensing investering. Tabell 1. Utgifter til vedlikehld g reparasjn blig. Verditall Frbruksundersøkelsen varer Frbruksundersøkelsen tjenester Sum Nasjnalregnskapet knsum varer Nasjnalregnskapet knsum tjenester Sum Nasjnalregnskapet prduktinnsats (bligtjenester, egen blig) Nasjnalregnskapet prduktinnsats (bligtjenester, brettslag g sameie) 641 Nasjnalregnskapet prduktinnsats (bligtjenester, egen blig) Sum Sum nasinalregnskapet Fr knsumgruppen andre varer g tjenester tilknyttet blig har vi en mindre differanse på m lag en milliard. Dette aggregatet mfatter bl.a. ffentlige gifter tilknyttet vann, klakk g søppeltømming. 10

13 Fr ved, trv, kull g kks ligger nasjnal regn skapet m lag en mrd under frbruksundersøkelsen. I frbruksundersøkelsen registreres både beløp g mengde ved kjøp ved g mengde ved sm er egenprdusert. Ved publisering statistikk g ved levering ppblåste tall til nasjnalregnskapet blir egenprdusert mengde mregnet til beløp etter "veiledende pris" fra bransjen. En del vedsalget skjer gjennm ufrmelle kanaler g blir ikke ppgitt i frbindelse med næring. Her kan det nk være prblemer med svart salg sm ikke fanges pp i nasjnalregnskapet. Ser vi på det sm blir registrert i frbruksundersøkelsen vil en ppdage at egenprduksjn ved (ved seiv) langt verstiger det sm er ppgitt kjøpt. Her burde kanskje frbruksundersøkelsenes tall kunne brukes til å justere nasjnalregnskapstallene sm kmmer fra prduksjn g imprt ved. Tabell 2. Frbruksundersøkelsen. Kjøpt g egenprdusert ved Alle Ved (krner) 474,80 Ved (sekker) 12,27 Ved seiv (sekker) 19,97 Antall hushldninger 1 097, Møbler g hushldningsartikler Fr denne hvedgruppen er det strt sett gdt samsvar. Det er mindre unntak fr kmfyrer, kjøleskap vaskemaskiner 0.1. g fr plenklippere, elektrisk verktøy Helsepleie Fr helsetjenester har vi relativt stre frskjeller på rundt 30 prsent fr alle grupper. Det er vanskelig å si ne sikkert m hva sm er årsakene til disse vikene. En kan tenke seg at både frafallsskjevheter g systematisk feilrapprtering spiller en rlle. Avgrensningen ppulasjnen i frbruksundersøkelsen (0-79 år) kan bidra til å frklare at nasjnalregnskapet har høyere helseutgifter. Aldersbegrensningen i frbruksundersøkelsen gjør i tillegg til at få persner i aldersgruppen 80 år g ver er med i undersøkelsen. Denne gruppen er strfrbrukere helse prdukter g tjenester. Seiv m gruppen er begrenset i størrelse kan deres frbruk disse varer g tjenester slå ut i statistikken. Både de nye KSTRA-tallene g et eventuelt satellittregnskap fr helse vil kunne gi bedre tall i nasjnalregnskapet på disse mrådene Transprt Knsumgruppen kjøp egne transprtmidler, g da først g fremst kjøp biler, frtsetter å være prblematisk, jf. punkt 6 i 'Anbefalinger m samrdning jbrbruksstatistikken1(2003). Nasjnalregnskapets tall ligger m lag 20 mrd under nivået i frbruksundersøkelsen. Disse størrelsene burde i prinsippet være rimelig like. Tabell 3. Frbruksundersøkelsen Kjøp bil. Knsumgruppe Knsum Nybil Brukt bil Sum biler (Frbruksundersøkelsen har ikke skilt mellm kjøp ny eller brukt bil, dette skillet ble innført med innføringen CICP. Her er sum kjøp biler delt mellm kjøp ny g brukt) Hushldningenes knsum biler i nasjnalregnskapet er gruppert under knsumgruppen 61G11 Kjøp bil. Sammensetningen denne knsumgruppen i 2000 er vist i tabell 4. 11

14 Tabell 4. Nasjnalregnskapet Kjøp bil (61G11). Prdukt Nn Knsum (19-verdi) Biler kjøp/salg Persnbiler Busser Mtrkjøretøyer fr gdstransprt Campingvgner Avanse på mtrkjøretøyer 1410 Sum 61G Prduktet representerer kjøp brukte biler fra næringslivet, prduktene er kjøp nye g bruktimprterte biler g campingvgner (er denne feilplassert?), g prdukt er ansen på Tallene beregnes ved hjelp fremskriving med verdiindekser fra fjrårets nivå. Verdiindeksene beregnes sm prisindeks (Knsumprisindeksen) * vlumindeks (vlumtall fra Vegdirektratet). Nivået ble under tallrevisjnen anslått ved hjelp anslag på gjennmsnittspriser g vlumtallene fra Vegdirektratet. Vlumtallene er registertall fr førstegangsregistrering nye g bruktimprterte biler frdelt på kjøretøytype g eiers yrke/næring. I nasjnalregnskapet kbles mt persnbiler, mt busser g mt sum kmbinert bil g varebil. Fr å skille ut kjøretøy registrert hushldningene brukes kjennemerke yrke/næring (kjøretøy registrert arbeider, frmann, funksjnær, husmr, pensjnist, skleelev, jrdbruk, skgbruk, fiske g fangst). En må anta at registertallene er rimelig i samsvar med virkeligheten. I den grad vi gjør feil her må det vel være i frdelingen mellm hushldning g andre sektrer. S2l skal undersøke m vi kan få en pptelling f.eks. på type juridisk persn (persnnummer vs bedriftsnummer) e.l. Denne feilen kan antakeligvis likevel kun frklare en liten del viket mellm frbruksundersøkelsen g nasjnalregnskapet jf. betraktninger m gjennmsnittspris. Tabell 5. Førstegangsregistrerte biler frdelt på type g sektr (hushldning/andre) Biltype Hushldning Ttal Andel Persnbil ,3 Buss ,5 Kmbinertbil ,8 Varebil ,0 Prdukt sm representerer kjøp brukte biler fra næringslivet, beregnes ved å bruke infrmasjn fra strukturstatistikken. De resterende kjøp g salg bruktbiler antas å skje internt i hushldningssektren g summerer seg derfr til null i makrtallene. Siden en del bruktbilhandelen må antas å gå via bilfrhandlere, beregnes det imidlertid ne anse på bruktbilene. Denne føres på prdukt Mulige feilkilder i nasjnalregnskapet: Gjennmsnittsalderen har de siste årene ligget på ca. 10 år fr persnbil g mellm 7 g 8 år fr varebil (jf. statistikk ver biler vraket mt pant). Hvr mange eiere har en gjennmsnittsbil i løpet disse 10 årene? Hvis det er veldig mange, g hvert eierskifte genererer anse, kan kanskje det medvirke til at bilknsumet i nasjnalregnskapet er lere enn i frbruksundersøkelsen. Bruktimprt persnbiler har det siste året økt betraktelig (pp mt 30 fra året før i enkelte måneder) sm følge høye priser innenlands g sterk krne. Er dette en kvalitativt annen type biler enn snittet nye persnbiler slgt til hushldning? 12

15 I hvilken grad fanger prisindeksene fra Knsumprisindeksen pp kvalitets- g strukturendringer i hushldningenes bilkjøp, f.eks. økt andel luksusbiler. Utgifter til bilkjøp registreres i frbruksundersøkelsen med bilens fulle kjøpspris det året den kjøpes, uansett m en del kjøpesummen lånes. Dette gjelder uhengig m bilen er ny eller ikke. Salg bruktbil trekkes fra nykjøp summen. Hele nett kjøpesum registreres seiv m bilen delvis brukes i tjenestekjøring. Bilkjøp registreres ved retrspektivt spørsmål i intervju. Hushldningene får spørsmål m en del større kjøp slik sm biler, hushldningsmaskiner, TV, 0.1. siste 12 måneder. Dette betyr at fr en str gruppe varer vil registreringen ligge gjennmsnittlig ett halvt år før undersøkelsesåret. Mulige feilkilder ved bilkjøp i frbruksundersøkelsen: 12-måneders retrspektiv registrering kan gi grunnlag fr feil. Hvis salget biler til private hushldninger er økende fra et år til et annet vil det registrerte etterslepet fra fregående år gi et ttalt resultat sm er fr lt. Er salget synkende fra et år til et annet vil frbruksundersøkelsen gi et resultat sm er fr høyt, se Herigstad (1979c). Hukmmelsesfeil ved retrspektivt spørsmål. Når ble bilen kjøpt? Man kan ha glemt at bilen ble kjøpt de siste 12 månedene g svare benektende på dette, frbruksundersøkelsen vil da ikke registrere dette sm kjøp i periden, g beløpet vil heller ikke være med i beregningene. Antall kjøpte biler sm er kjøpt fr så å bli slgt igjen innenfr periden vil ikke bli registrert hvis hushldningen ikke innehar bilen på intervjutidspunktet. Størrelse på beløp. Intervjubjektet kan huske feil beløp. Andre persner i hushldningen kan ha underrapprtert beløpet til intervjubjektet. Estimert antall eierskifter i frbruksundersøkelsen indikerer vital sektrintern bruktbilhandel i hushldningssektren. Kan det være en skjevhet i at frbruksundersøkelsen i større grad fanger pp kjøp bruktbil enn salg? Knsumet transprttjenester er et annet mråde sm ser litt pussig ut. I frbruksundersøkelsen gis tall fr CICP-gruppene (passasjertransprt med hh v jernbane, bil g buss, fly g båt), 0735 (kmbinert passasjertransprt) g 0736 (andre transprttjenester). I nasjnalregnskapet er 0735 frdelt på , sm igjen er slått sammen g frdelt på lkal- g fjerntransprt (G3l g G32), mens 0736 tilsvarer G36 (flytteutgifter g frakt) i nasjnalregnskapet. Fr 2000 ligger G3l pluss G32 m lag 4,3 mrd ver tilsvarende grupper i frbruksundersøkelsen, mens den siste undergruppen, G36 i nasjnalregnskapet, ligger 7,7 mrd under frbruksundersøkelsen. Her kan det være flere årsaker til differansene. Vi vet at en del jbbrelaterte reiser har vært ført sm frie reiser under 0736 i frbruksundersøkelsen. Nivået på G36 i nasjnalregnskapet virker gså temmelig lt Pst- g teletjenester Sm ventet ligger nasjnalregnskapet nen milliarder høyere enn frbruksundersøkelsen på knsum teletjenester. Dette skyldes nk hvedsakelig underrapprtering barn g ungdms bruk mbiltelefn Kultur g fritid De fleste varegruppene ligger ne lere i frbruksundersøkelsen enn i nasjnalregnskapet. Fr gruppen audivisuelt utstyr er differansen på m lag 18 prsent, eller ca. 3 mrd. Undergruppen blmster, prydbusker g kjæledyr har m lag 40 prsent lere verdi i frbruksundersøkelsen enn i nasjnalregnskapet. Fr knsum tjenester knyttet til kultur g fritid ligger nasjnalregnskapet m lag 2 mrd ver frbruksundersøkelsen. Her er ikke prduksjnsberegningene i nasjnalregnskapet de sikreste. Det bør bemerkes at Statistisk sentralbyrå verhdet ikke publiserer øknmisk statistikk fr prdusenter disse tjenestene. Samtidig er ikke en viss underrapprtering i frbruksundersøkelsen usannsynlig. 13

16 Beregningen knsum ltteri- g ttalisatrspilltjenester i nasjnalregnskapet har vært viet en del ppmerksmhet under tallrevisjnen, bl.a. ved deltakelse i Ltteritilsynets rådgivende utvalg fr ltteristatistikk. Differansen mellm nasjnalregnskapet g frbruksundersøkelsen på i underkant 3 mrd skyldes etter all sannsynlighet underrapprtering g muligens frafallsskjevhet i frbruksundersøkelsen. Underrapprtering er gså en rimelig frklaring på viket på m lag 1,5 mrd mellm frbruksundersøkelsen g nasjnalregnskapets tall fr knsum iser Mellm frbruksundersøkelsen g nasjnalregnskapets tall fr knsum pakketurer er det en differanse på i verkant 3 mrd. Det er uklart hva dette skyldes. Det skal vel ikke være definisjnsfrskjeller her, men det benyttes kanskje ulike føringsprinsipper, f.eks. fr kjøp pakketurer i utlandet eventuelt via innenlandsk reisebyrå? Utdanning Fr knsum utdanningstjenester sett under ett er det ikke stre vik. Går vi ned på undergruppenivå er det imidlertid nen grupperingsfrskjeller Htell- g restauranttjenester Mens utgifter til hteller g pensjnater er rimelig like i frbruksundersøkelsen g nasjnalregnskapet, ligger utgifter til restauranter, kafeer ver 12 mrd høyere i nasjnalregnskapet enn i frbruksundersøkelsen. Dette skyldes nk en kmbinasjn systematisk underrapprtering g frafallsskjevhet. Mange glemmer nk mindre utgifter til mat i kantiner g pølsebder. I tillegg er det vel neppe de største "utelivskngene", sm er de flittigste skjemaførerne. Det er gså svært vanskelig å anslå hvr str andel disse tjenestene sm kjøpes andre sektrer enn hushldningene i nasjnalregnskapet Andre varer g tjenester Utgifter til hårpleie g skjønnhetspleie ligger m lag 2,4 mrd høyere i nasjnalregnskapet enn i frbruksundersøkelsen. Det er i skrivende stund ne uklart hva dette kmmer. Nasjnalregnskapstallene ppfattes sm rimelig sikre, i det prduksjnsberegningene er basert på strukturstatistikk g kun en liten andel prduksjnen ikke hner hs hushldningene. Knsumgruppen andre persnlige varer innehlder bl.a. reiseartikler, babyutstyr g grsteiner Nasjnalregnskapets tall ligger 1,2 mrd ver frbruksundersøkelsens. Det er vel ikke urimelig å anta at det er ne frafallsskjevhet i tallene fr babyutstyr g grsteiner Knsum ssiale msrgstjenester er 5,3 mrd høyere i nasjnalregnskapet enn i frbruksundersøkelsen. Dette skyldes nk først g fremst frskjeller i dekningsgrad. Siden frbruksundersøkelsens ppulasjn ikke dekker institusjnsbebere, vil ikke egenbetalinger fra disse kmme med. Videre er ikke persner ver 79 år med i utvalget. Disse må gså antas å ha et høyere knsum enn gjennmsnittet ssiale msrgstjenester. Differansen mellm frbruksundersøkelsen g nasjnalregnskapet i knsum frsikringstjenester på 9,5 mrd skyldes hvedsakelig frskjeller i definisjnen. I frbruksundersøkelsen defineres utgift til kjøp frsikringstjenester sm premier, mens definisjnen i nasjnalregnskapet er premier minus erstatninger. Eventuelle utbetalinger erstatning fra frsikringsselskap blir ikke trukket fra premiene i Frbruksundersøkelsen. Derimt blir reparasjner bil g andre erstatninger sm blir betalt frsikringsselskap ikke regnet inn sm frbruk i frbruksundersøkelsen. Knsum finansielle tjenester ellers innehlder bl.a. gebyrer ved bruk banktjenester. I frbruksundersøkelsen er ikke disse utgiftene så lett synlige fr ppgegiver ettersm finansinstitusjnen gjerne trekker disse utgiftene autmatisk fra persnenes knti. Det blir da lett til at 14

17 disse utgiftene ikke ppgis hushldningen i undersøkelsen. Disse utgiftene blir denne grunnen underrapprtert Sammenlikning ver tid Fr å belyse utviklingen ver tid i de t statistikkene har vi sått sammen et sett med grafer fr CICP hvedgrupper g ttalt knsum (se vedlegg 4). Grafene viser utvikling i hushldningenes knsum målt ved nasjnalregnskapet g ved frbruksundersøkelsen. Fr frbruksundersøkelsen viser vi både den glattede (FU_gl) g ikke glattede serien (FU_rg). Fr de fleste hvedgruppene finner vi at det, på trss nivåfrskjellene beskrevet i snitt 4.2, rimelig lik utvikling i de t statistikkene når vi fr frbruksundersøkelsens del ser på den glattede serien. Fr ttal frbruksutgift ser vi at det er m lag samme histrie sm frtelles. Dette gjelder gså fr matvarer g alkhlfrie drikkevarer, alkhlhldige drikkevarer g tbakk, klær g sktøy, møbler g hushldningsartikler, helsepleie, kultur g fritid, restaurant g htelltjenester g andre varer g tjenester. Hvedgruppen blig, lys g brensel synes å ha ne svakere utvikling i frbruksundersøkelsen enn i nasjnalregnskapet. Sm vi har vært inne på tidligere er det flere årsaker til vikene her, blant annet frskjellige metder fr å beregne bligbestanden. Fr utgifter til transprt, pst g teletjenester g utdanning er det gså vikende utvikling. Fr hvedgruppen utdanning er målestøyen så sterk at det er vanskelig å sammenligne tallene. Fr transprt g pst- g teletjenester har vi de samme prblemene sm beskrevet i snitt g Knklusjn g mråder sm bør utredes nærmere Etter å ha sammenlignet tall fra frbruksundersøkelsen g nasjnalregnskapet ser vi at det i hvedsak er gd nivåmessig verensstemmelse mellm de t kildene. Videre finner vi at de fleste nivåmessige frskjellene stammer fra kjente, frklarbare frhld. I de tilfellene hvr det har vært vanskelig å peke på knkrete årsaker til vikene vi har funnet, har vi freslått tiltak fr å finne bedre metder eller eventuelt frklare vikene bedre. Knklusjnen fra tidligere undersøkelser sammenhengen mellm de tidlige utgåvene frbruksundersøkelsen g nasjnalregnskapet m at vekstratene i frbruksundersøkelsen er fr usikre, synes ikke å hlde fr dagens utge frbruksundersøkelsen når vi tar i bruk enkle glattemetder. Arbeidsgruppens gjennmgang samsvar mellm tall fra frbruksundersøkelsen g nasjnalregnskapet har sm ventet vist at det er ptensial fr frbedring på flere mråder. De viktigste mrådene er disse: Sm vist i kapittel bør det fretas en gjennmgang bligberegninger i frbruksundersøkelsen g nasjnalregnskapet med sikte på å samrdne metder i den grad dette lar seg gjøre. Det bør gså klares i hvilken grad de frskjellige føringene Eurstat gir fører til frskjellige resultater. Frbruksundersøkelsens tall fr frbruk ved er mer enn dbbelt så høyt sm nivået i nasjnalregnskapet. Det kan virke sm m det er nasjnalregnskapets anslag på prduksjn ved til eget bruk sm er fr lt. Dette frhldet bør undersøkes nærmere. Fr helsetjenester har vi funnet vik på rundt 30 prsent fr alle grupper, uten at vi kan gi nen gd frklaring. Det spesielle frhldet at utvalget til frbruksundersøkelsen bare blir trukket blant persner pp til g med 79 år samt frafallskjevhet g underrapprtering kan tenkes å spille en rlle her. Et satellittregnskap fr helse g en bedre utnyttelse KSTRA tallene ved seksjn 210 vil være et gdt utgangspunkt fr å utrede dette nærmere. Frbruksundersøkelsen bør gå nærmere inn i denne prblematikken. 15

18 I kapittel viser vi at det fr knsum transprtmidler er stre vik mellm frbruksundersøkelsen g nasjnalregnskapet. Kapittelet innehlder gså en gjennmgang mulige årsaker til vikene. Sannsynligvis er det en kmbinasjn disse frhldene sm er pph til vikene vi ser, men en hvedkandidat er nk nasjnalregnskapets bruk vlumindikatrer hvr kvalitet antas å være uendret. Arbeidsgruppen mener derfr at bruken vlumindikatrer i nasjnalregnskapet bør gås gjennm med sikte på å finne metder fr å krrigere fr kvalitetsendringer der disse antas å gi et signifikant bidrag til vlumendringen. Se vedlegg 5. pkt 5-7 fr nærmere mtale dette prblemet.. I kapittel ligger nasjnalregnskapet nen milliarder ver frbruksundersøkelsen på knsum teletjenester. En hvedårsak er underrapprtering mbiltelefn bruk i frbruksundersøkelsen. En gjennmgang materialet sm seksjn 440 får fra Pst- g teletilsynet vil være et gdt utgangspunkt fr en utredning dette. Det hadde vært ønskelig med mer statistikk ver prduksjn g knsum tjenester tilknyttet kultur g fritid, jf. kapittel Nå benyttes strt sett frbruksundersøkelsen i beregningene knsumet fritidstjenester g kvaliteten på både knsum g prduksjn disse tjenestene i nasjnalregnskapet vil kunne økes betraktelig dersm det fantes strukturstatistikk. 16

19 Referanser Andersen, A., S. pdahl g J. Aasness (1991): Nytte g kstnader ved alternative ppleggfr SSB's frbruksundersøkelser, Interne Ntater 91/22, Statistisk sentralbyrå. Belsby, L. (1995): Frbruksundersøkelsen, Vektmetder, frafallskrrigering g intervjuet-effekt. Ntater 95/18, Statistisk sentralbyrå. Belsby, L. (2003): Vekter i frbruksundersøkelsen. Ntater 2003/58, Statistisk sentralbyrå Dahl, G. (1979): Bligutgiftsbegrepet i frbruksundersøkelsene, en metdestudie. Rapprter 79/5 Statistisk sentralbyrå. Eurstat/EU-kmmisjnen (1996): Det eurpeiske nasjnalregnskapssystem ENS 1995 Eurstat (1997): Husehld budget surveys in the EU. Methdlgy and recmmendatinsfr harmnizatin Luxemburg. Fløttum E. J. (1975): Det private knsum i nasjnalregnskapet. Jamføringer med varehandelsstatistikken g resultaterfra frbruksundersøkelsene 1967 g Arbeidsntater 75/35 Statistisk sentralbyrå. Fløttum E. J. (1999): Knsumgrupperinger i ffentlig statistikk. Ntater 99/59, Statistisk sentralbyrå. Herigstad, H. (1979a): Frbruksundersøkinga samanlikna med nasjnalrekneskapen. Rapprter 79/13, Statistisk sentralbyrå. Herigstad, H. (1979c): Utgifter til reiser g transprt i frbruksundersøkinga g nasjnalrekneskapen Rapprter 79/18, Statistisk sentralbyrå. Li, J. (1993): The ptential f Nrwegian fficial cnsumptin statistics in marketing research. Ntater 93/4, Statistisk sentralbyrå. Skarstad,. (1978): Avvik mellm nasjnalregnskapets g frbruksundersøkelsens tall. Upublisert ntat. sk/lab, 10/ Skarstad,. (1982): Knsumtall ifrbruksundersøkelsen g nasjnalregnskapet. Upublisert ntat, sk/hmu, 24/ Statistisk sentralbyrå (2002): Frbruksundersøkelsen Nrges ffisielle statistikk C721. Statistisk sentralbyrå (2003): Nasjnalregnskapsstatistikk Nrges ffisielle statistikk D

20 Vedlegg 1. Tidligere gjennmførte undersøkelser på mrådet Fløttum E. J. (1975): Det private knsum i nasjnalregnskapet. Jamføringer med varehandelsstatistikken g resultaterfra frbruksundersøkelsene 1967 g Arbeidsntater 75/35, Statistisk sentralbyrå. Ntatet knkluderer med at frbruksundersøkelsen g nasjnalregnskapet er i rimelig nivåmessig verensstemmelse, men vekstratene viker fr mye til at vekstratene i frbruksundersøkelsene kan brukes direkte i nasjnalregnskapet. En må imidlertid merke seg at denne knklusjnen er basert på tall fra frbruksundersøkelsen før den fikk den frmen den har i dag. Skarstad,. (1978): Avvik mellm nasjnalregnskapets g frbruksundersøkelsens tall. Upublisert ntat. sk/lab, 10/ Statistisk sentralbyrå. Det påvises fr periden at det både var vik på særskilte varegrupper g at viket var økende. Dahl, G. (1979): Bligutgiftsbegrepet i frbruksundersøkelsene, en metdestudie. Rapprter 79/5 Statistisk sentralbyrå. Rapprten er en studie i hvrdan frbruksundersøkelsens metde fr måling bligutgifter i 1973 tilfredsstiller definisjnen fra De Frente nasjner i 1968 "System f Natinal Accunts". Mens utgifter til leid blig i rimelig grad tilfredsstiller definisjnen, samsvarer definisjnen fr selveide bliger dårlig. Beregninger gjrt i rapprten viser at både definisjnen sm blir brukt til å beregne butgiftene fr eiere egen blig i frbruksundersøkelsen g tilsvarende butgifter i nasjnalregnskapet resulterer i at begge divergerer fr mye g gir usikre resultater. Herigstad, H. (1979a): Frbruksundersøkinga samanlikna med nasjnalrekneskapen. Rapprter 79/13, Statistisk sentralbyrå. I rapprten sammenliknes resultater fra frbruksundersøkelsen med nasjnalregnskapstall fr periden Knklusjnen er at statistikkene viser en ganske lik utvikling ver årene til trss fr påtalte skiller i definisjner g målemetder. Herigstad, H. (1979c): Utgifter til reiser g transprt i frbruksundersøkinga g nasjnalrekneskapen. Rapprter 79/18, Statistisk sentralbyrå. Rapprten tar fr seg resultater fra frbruksundersøkelsen g nasjnalregnskapet fr periden følge rapprten vil de innhentede data i frbruksundersøkelsen etter en krrigering fr tidsfrskyvningen g bruk bil i tjeneste stemme gdt verens med størrelsene fr kjøp bil i nasjnalregnskapet. Dersm det blir krrigert fr kjente frskjeller i definisjner g metde mellm frbruksundersøkelsen g nasjnalregnskapet gir de nær samme utgifter til reiser g transprt aggregert. Skarstad,. (1982): Knsumtall i frbruksundersøkelsen g nasjnalregnskapet. Upublisert ntat, sk/hmu, 24/ Statistisk sentralbyrå. Ntatet tar fr seg pst etter pst i frbruksundersøkelsen g sammenlikner denne med resultater fra nasjnalregnskapet i periden 1973 til Ntatet har ingen entydig knklusjn med hensyn på grader vik g utviklingstendens. Imidlertid er det dårlig samsvar flere steder g det er registrert økende vik på flere mråder. Frklaringen ligger i frhld sm gså gjelder i dag. Frskjell i metde fr innsamling data samt definisjnsfrskjeller er det sentrale. 18