Terje Strom og Anne Hege Tangen

Transkript

1 96/41 Ntater I 1996 Terje Strm g Anne Hege Tangen Frprsjektrapprt m ØStilpasning g samrdning av regnskapsppgaver fr frsikringsselskaper Avdeling fr øknmisk statistikk/seksjn fr ffentlige finanser g kredittmarkedsstatistikk

2 Frrd Seksjn fr ffentlige finanser g kredittmarkedsstatistikk fremmet hsten 1995 et prsjektskriv m ØStilpasning g samrdning av regnskapsppgavene fr livs- g skadefrsikringsselskaper (vedlegg 1) Seksjnen ble i 1996 tildelt S-midler fr å gjennmføre et frprsjekt g starte tilpasningen av frsikringsrapprteringen Ntatet ppsummerer frprsjektet Frmålet har vært å kartlegge dagens datainnsamling, statistikk- g tilsynsbehv g andre lands tilpasning til nye regnskaps- g statistikkfrskrifter Hensikten med kartleggingen har vært å skaffe tilstrekkelig bakgrunnsinfrmasjn til det videre arbeidet med frsikringsmleggingen, g samtidig sikre at både tilsyns- g statistikkbehvene blir dekket i et framtidig felles rapprteringspplegg fr frsikringsbransjen - blant annet fr å hindre dbbeltrapprtering Frprsjektet er gjennmført ved seksjn fr ffentlige finanser g kredittmarkedsstatistikk av Terje Strøm g Anne Hege Tangen l i Terje Strøm har i det vesentlige arbeidet med vedleggene, mens Anne Hege Tangen har kmmet med kmmentarer til disse g utfrmet tekstdelen Vedlegg 1 er skrevet av Håkn Berby, g er hentet fra arbeidet med verflyttingen av bankdatabasen til Nrges Bank Vi takker gså Kredittilsynet fr kmmentarer g innspill 1

3

4 Innhld I Innledning 11 Bakgrunn fr prsjektet _ 1 Frmålet med prsjektet 13 Status fr prsjektet _ i i 9 n i Sammendrag 5 1 Status fr Nrge - 5 Andre lands tilpasninger 6 3 Avgrensing g gjennmføring av prsjektet _ 6 3 Dagens datainnsamling g bruk 6 4 Rapprteringskrav _ 7 41 Us regnskaps-, statistikk- g tilsynsregelverk 7 4 Regnskapsdirektivet _ 7 43 Strukturdirektivet _ 7 44 Nasjnalregnskapsbehv _ 8 45 Tilsynsbehv _ 8 5 Udekkede behv 8 51 Udekkede behv fr g etter ØS-avtalen _ _ 8 5 Regnskapsdirektivet _ _ 9 53 Strukturdirektivet '9 54 Nasjnalregnskapsbehv _ 9 55 Tilsynsbehv 1 6 Andre lands tilpasninger Sverige _ 1 6 Danmark _ 11 7 Avgrensing g gjennmføring av prsjeltet 1 71 Samrdning av ppgaveinnhentingen 1; 7 Vurdering av teknisk løsning _, 1 73 Knsekvenser av ulike tekniske løsninger Ressursbehv under ulike alternativer _ _ Prblemstillinger sm må avklares 14 Vedlegg: Vedlegg 1: Prsjektskriv av 9/11-95 _ 17 Vedlegg : Innsamling g bruk av ppgaver fra frsikringsselskapene 3 Vedlegg 1 Oppstillingsplaner 39 Vedlegg 4: Strukturdirektivet m/annex 4 _ 5:3 Vedlegg 5: Prdukt-/bransjeklassifikasjn fr frsikring _ 87 Vedlegg 6A: Liste ver variable, annex 4 (level A) _ 91 Vedlegg 6B: Liste ver variable, annex 4 (level ) 13 Vedlegg 7A: Nasjnalregnskapsbehv, livsfrsikring l i 1-4,7 1 Vedlegg 713: Nasjnalregnskapsbehv, skadefrsikring Vedlegg 8A: Prblemvariable fr Nrge fra annex 4 (level A), sammenligning med Sverige g Danmark 115 Vedlegg 8B: Prblemvariable fr Nrge fra annex 4 (level ), sammenligning med Sverige g Danmark 15 Vedlegg 9A: Nasjnalregnskapsbehv, sammenligning med Sverige g Danmark fr livsfrsikring 19 Vedlegg 9 8 : Nasjnalregnskapsbehv, sammenligning med Sverige g Danmark fr skadefrsikring 133 Vedlegg 1: Hva er en NF-database? Om SSBs databaseløsning fr bankstatistikken, ntat av Håkn Berby 137 Vedlegg 11: Kstnadsverslag fr databaseløsning fr bankrapprteringen g tidsfrbruk ved knvertering 143 Vedlegg 1: Antydning av ressursbehv ved frskjellige databaseløsninger 147 gne skjemavedlegg: Hefte : Skjemavedlegg fr Nrge Hefte 3: Skjemavedlegg fr Sverige Hefte 4: Skjemavedlegg fr Danmark 3

5

6 1 Innledning 11 Bakgrunn fr prsjektet Sm et ledd i OS-tilpasningen ble regnskapsfrskriftene fr frsikring endret med virkning fra g med regmskapsaret 1996 De nye ppstillingsplanene (vedlegg 3) avviker vesentlig fra de tidligere kunngioringsfrmularene g fra statistikkbehvene i finansielle sektrbalanser g nasjnalregnskapets inntekts- g kapitalregnskap Arsaken er at det i U, mtsetning til i Nrge, ikke fregår ne samarbeid m tilsyns- g statistikkrapprteringen Fr frsikring har dette sammenheng med det mfattende regelverket sm eksisterer på mrådet, g sm har gjrt det vanskelig nk å få til en minimumsharmnisering av tilsynsppgavene innen U Nrge blir gså stilt venfr nye statistikkrav sm følge av S-avtalen Med utgangspunkt i strukturdirektivets annex 4 (vedlegg 4) skal det med hjemmel i Us regnskapsdirektiv fr frsikring rapprteres mfattende spesialpplysninger fr frsikring til urstat pplysninger sm det med dagens rapprteringsrutiner ikke er mulig å framskaffe Fr at Nrge skal ppfylle statistikkravene g samtidig unngå at selskapene må rapprtere regnskapene etter t frskjellige ppsett, må tilsyns- g statistikkrapprteringen samrdnes På bakgrunn av dette fremmet seksjn fr ffentlige finanser g kreditimarkedsstatistil& høsten 1995 et prsjektskriv m S-tilpasning g samrdning av regnskapsppgavene fr livs- g skadefrsikringsselskapene (vedlegg 1) 1 Frmfilet med prsjektet Frmålet med prsjektet er å kmme fram til en samrdnet g S-tilpasset elektrnisk rapprtering av ppgaver til tilsyns- g statistikkfrmål fra frsikringsselskapene Fr å unngå dbbeltrapprtering er det viktig samrdne datainnhentingen til Kredittilsynet, Nrges Bank, Nrges Frsikringsfrbund g Statistisk sentralbyrå i størst mulig grad Videre må rapprteringen tilpasses nye frskrifter Samtidig skal kvaliteten på statistikken ppretthldes, g behvene i kredittindikatren, finansielle sektrbalanser g nasjnalregnskapet ivaretas Sett på bakgrunn av hushldningenes mfattende frsikringssparing, er det blant annet vesentlig å ivareta statistikkbehvene fr å hindre større usikkerhet m hushldningenes ttale sparing I tillegg er det et mål å ppfylle urstats krav til rapprtering fr frsikring Samtidig med samrdningen g tilpasningen til nye frskrifter vil det bli lagt vekt på g få i stand elektrnisk innrapprtering i frm av linje, -mail, magnetband eller diskett Den teknisk løsningen sm etableres bør være slik at regnskapsdata fra bank g frsikring enkelt kan kbles sammen g benyttes sm grunnlag fr knsernpplysninger Dette vil bidra til 5 redusere ppgavebyrden fr rapprtørene, g blir spesielt viktig ettersm internasjnal rapprtering i stadig større grad baserer seg på knsernpplysninger 13 Status fr prsjektet Med bakgrunn i prsjektskrivet inviterte Statistisk sentralbyrå i februar i ar Kredittilsynet g Nrges Bank til samarbeid m prsjektet Fr 5 trekke frsikringsbransjen inn i arbeidet på et tidlig tidspunkt, ble det i juli i år gså sendt en invitasjn til Nrges Frsikringsfrbund Kredittilsynet har tilsammen ppnevnt fem representanter fra finans- g frsikringsavdelingen til prsjektet, g Nrges Bank t representanter, hvrav en fra finansmarkedsavdelingen g en fra statistikkavdelingen Nrges Frsikringsfrbund har ppnevnt t representanter, en fr livfrsikring g en fr skadefrsikring Det har vært avhldt innledende møter m hvedprsjektet, g det er avklart at Kredittilsynet stiller med prsjektleder g Statistisk sentralbyrå med sekretariat Sammendrag 1 Status fr Nrge Fr deler av frsikringsselskapenes regnskapsrapprtering fregår det allerede et samarbeid mellm Kredittilsynet, Nrges Bank g Statistisk sentralbyrå Samarbeidet mfatter i hvedsak måneds- g kvartalsbalansen til Statistisk sentralbyrå g kapitaldekningsppgaven til Kredittilsynet, g er følgelig ikke på langt nær så mfattende sm samarbeidet m bankenes g finansieringsfretakenes regnskapsrapprtering Den begrensede krdineringen fører til en viss dbbeltrapprtering fr frsikringsselskapene, g innebærer at det er gevinster å hente på samrdning Fr eksempel rapprterer frsikringsselskapene i dag årsregnskapspplysninger til myndighetene på frskjellige måter; blant annet på egne regnskapsskjemaer til Kredittilsynet g på egne skjemaer til Statistisk sentralbyrå I avsnitt 3 g vedlegg er dagens datainnsamling nærmere mtalt De nye regnskapsfrskriftene fr frsikring trådte i kraft fra g med regnskapsåret 1996 Frskriftene innebærer at nasjnalregnskapsbehvene g enkelte av tilsynsbehvene ikke lenger kan dekkes gjennm skjemaer sm baserer seg på ppstillingsplanen Fr 5

7 å dekke behvene uten å pålegge selskapene A stille pp t ulike sett av regnskaper, er det nødvendig med en større mlegging g samrdning av ppgaveinnhentingen i Statistisk sentralbyrå g Kredittilsynet De nye statistikkravene sm Nrge stilles venfr i strukturdirektivets annex 4 kan heller ikke dekkes gjennm dagens rapprtering Disse kravene vil imidlertid i str grad dekkes av ppstillingsplanen i frskriftene, siden de skal hjemles i Us regnskapsdirektiv fr frsikring Dette innebærer at en samrdnet rapprtering vil dekke de fleste kravene i strukturdirektivets annex 4 - ved siden av enkelte tilsynsbehv g behvene i nasjnalregnskapet g finansiehe sektrbalanser n samrdnet rapprtering bør gså hindre at endringer i ppstillingsplanen frer til brudd i tidsseriene Rapprteringskrav g statistikkg tilsynsbehv er nærmere mtalt i avsnittene 4 g 5, g i vedleggene 6 g 7 Andre lands tilpasninger Både Sverige g Danmark har utarbeidet nye regnskapsfrskrifter tilpasset Us regnskapsdirektiv fr frsikring Mens Sverige ennå arbeider med skjemautfrmingen, har Danmark kmmet ne lenger i Utilpasningen, ved at gså rapprteringsskjemaene er utarbeidet g tilpasset de nye regnskapsfrskriftene g ntekravene i U-direktivet Både de svenske g danske frskriftenes ppstillingsplaner følger i hvedtrekk U-direktivet Danmark har imidlertid valgt en ne friere linje i frhld til direktivets ppstillingsplan enn både Sverige g Nrge, ved at enkelte hvedpster er utelatt g andre er føyd til I mtsetning til Nrge har både Sverige g Danmark erstattet enkelte av de frivillige underppdelingene i ppstilingsplanen med egne arts- g tildels bjektsfrdelte spesifikasjner I Sverige er disse innført sm ntespesifikasjner, mens Danmark allerede har innarbeidet dem i rapprteringsskjemaene Av denne grunn er Sverige g Danmark langt bedre stilt enn Nrge i frhld til å dekke nasjnalregnskapsbehvene Dessuten er prblemet med rapprtering fra filialer av utenlandske frsikringsselskaper løst på frskjellig vis Sm fr Nrge vil Sverige g Danmark dekke de fleste variablene i annex 4 til strukturdirektivet ved at regnskapsfrskriftene g regnskapsrapprteringen tilpasses Us regnskapsdirektiv I avsnitt 6 g vedleggene 8 g 9 er Sveriges g Danmarks tilpasning til de nye kravene mtalt nærmere 3 Avgrensing g gjennmføring av prsjektet I utgangspunktet er det ønskelig med størst mulig samrdning av rapprteringen til Kredittilsynet, Nrges Bank g Statistisk sentralbyrå Dette vil minimere dbbeltrapprteringen, g kan gjøre rapprteringen mer effektiv med hensyn på kvalitet g anvendelse Framveksten av blandede finansknsern g framtidig utvikling av kredittrnarkedsstatistikken i retning av mer fullstendig knsernrapprtering, reiser dessuten behv fr å se bank- g frsikringsrapprteringen i sammenheng Omfanget av samrdningen vil trlig avhenge av valg av teknisk løsning Mye tyder på at ADABAS Natural bør velges framfr en relasjnsdatabase Dette er nærmere mtalt i avsnitt 7 g vedleggene 1, 11 g 1 3 Dagens datainnsamling g bruk Regnskapsfrskriftene fr frsikring pålegger selskapene å ffentliggjøre regnskapene etter et bestemt ppsett, det såkalte kunngjøringsfrmularet Kreditttilsynets resultat- g balanseppgave g Statistisk sentralbyrås resultatskjema følger dette Balanseppgaven til Statistisk sentralbyrå er direkte tilpasset statistikkbehvene i blant annet nasjnalregnskapet, g avviker derfr fra kunngjøringsfrmularet Nrges Bank innhenter dessuten enkelte regnskapstilknyttede pplysninger fra frsikringsselskapene Videre samler Kredittilsynet inn nøkkeltalls- g kapitaldekningsppgave, samt ppgave fr kntrll av slvensmargin mv Kredittilsynet g Nrges Frsikringsfrbund innhenter, i samarbeid g hver fr seg, bransjepplysninger g frsikringsfaglige spesifikasjner Dagens skjema er presentert i hefte, skjemavedlegg fr Nrge Myndighetene samarbeider m ppgaveinnhentingen fr frsikring, særlig gjelder dette fr kvartalsppgavene til Statistisk sentralbyrå g kapitaldekningsppgaven til Kredittilsynet Innhentingen av regnskapsppgaver er hvedsakelig hjemlet i kreditttilsynslven av 7 desember 1956 Kredittilsynet bruker egne g Statistisk sentralbyrås innsamlede regnskapsdata i sitt løpende tilsyn g analyse av frsikringsnæringen g finansmarkedet Nøkkeltalls-, kapitaldeknings- g slvensmarginppgaven, sm grvt sett anvender de samme klassifikasjnene sm ppgavene til Statistisk sentralbyrå, benyttes primært i tilsynet med sliditet g slvens i selskapene Statistikkprduksjn g publisering er anvendelsesmrådene fr de innhentede regnskapsppgavene i Statistisk sentralbyrå Nrges Bank sm bruker data fra Statistisk sentralbyrå g Kreditttilsynet, benytter ppgavene til statistikk, analyse g tilsyn med kredittmarkedet Myndighetene benytter, i 6

8 frskjellig mfang, innsamlede ppgaver til internasjnal rapprtering I tillegg anvender Nrges Frsikringsfrbund egne innsamlede pplysninger fra medlemsselskaper g ppgaver fra Kredittilsynet g Statistisk sentralbyrå til markeds- g bransjesammenligninger g analyse av frsikringsmarkedet Ytterligere infrmasjn m institusjnenes datainnsamling g bruk finnes i vedlegg Av Kredittilsynets innsamling g bearbeiding, avsnitt, fremgår spesifikasjner av premier, erstatninger, driftskstnader g enkelte andre resultatpster, samt avsetninger til frsikringsfnd Mer infrmasjn m Nrges Banks datainnsamling g bruk, bla rente- g garantippgaver, finnes i avsnitt 3 Statistisk sentralbyrås datainnsamling g bearbeiding, med bjektsgruppering samt sektr- g næringsspesifikasjner, er beskrevet i avsnitt 4 I avsnitt 5 er Nrges Frsikringsfrbunds datainnsamling g bruk mtalt, herunder statistikk ver antall frsikringsavtaler 4 Rapprteringskrav 4 Rådsdirektiv av 18 juni 199 m samrdning av lver g frskrifter m direkte frsikring med unntak av livsfrsikring (9/49/F), tredje skadefrsikringsdirektiv 5 Rådsdirektiv av 1 nvember 199 m samrdning av lver g frskrifter m direkte livsfrsikring (9/96/F), tredje livsfrsikringsdirektiv 6 Freløpig ikke vedtatt frrdning m "strutural business statistis", strukturdirektivet Annex 4 til denne frrdningen gjelder frsikring, g settes i verk i 1996 med hjemmel i regnskapsdirektivet 7 Frrdning m nasjnalregnskapsstandard (SA), vedtatt i desember 1995 med ikrafttredelse i Frrdning av 9 ktber 199 m statistisk klassifikasjn av øknmisk virksmhet endret 4 mars 1993 (R 761/93), næringsklassifikasjn (NA) 9 Frrdning av 9 ktber 1993 m statistisk klassifikasjn av prdukter etter aktivitet (R 3696/ 93), prduktklassifikasjn (PA) 41 Us regnskaps-, statistikk- g tilsynsregelverk Sm en del av ØS-avtalen må Nrge tilpasse seg Us regnskaps-, statistikk- g tilsynsregelverk, herunder gså regelverket fr frsikring, sm blant annet mfatter følgende direktiv g frrdninger: 1 Rådsdirektiv av 4 juli 1973 m samrdning av lver g frskrifter m adgang til å starte g utøve virksmhet innen direkte frsikring med unntak av livsfrsikring (73/39/F), første skadefrsikringsdirektiv (Artikkel 5 er endret g tilføyelser er fretatt i rådsdirektiv av 9 juni 1976 (76/58/F) Videre er artikkel 19 endret i artikkel 11 i 9/49/F) Rådsdirektiv av 5 mars 1979 m samrdning av lver g frskrifter m adgang til å starte å utøve virksmhet innen direkte livsfrsikring (79/67/F), første livsfrsikringsdirektiv (Artikkel 3 er endret i artikkel 1 i 9/96/F) 3 Rådsdirektiv av 19 desember 1991 m frsikringsfretaks årsregnskaper g knsliderte regnskaper (91/674/F), regnskapsdirektivet 4 Regnskapsdirektivet Tilpasningen til Us regnskapsdirektiv fr frsikring er gdt i gang Nye regnskapsfrskrifter basert på dette direktivet (Frskrift m årsregnskaper mm fr frsikringsselskaper g mrselskaper fr slike) trådte i kraft 1 januar 1996 De nye regnskapsfrskriftene følger i str grad U-direktivet, men det er gjrt enkelte tilpasninger til nrske frhld, g enkelte avvik fra kravene til ntepplysninger Avvikene mfatter blant annet bransjeppdelingen fr skadefrsikring Regnskapsfrskriftene pålegger selskapene å stille pp regnskapene etter en bestemt ppstillingsplan (jf vedlegg 3) Den nye ppstillingsplanen avviker vesentlig fra det gamle kunngjøringsfrmularet, blant annet ved at resultatet i str grad baserer seg på en funksjnsinndeling g ikke på en artsgruppering3 sm i det gamle ppsettet Videre inndeles nå aktivaene etter frmår g med en undergruppering hvr kjennetegnet er en blanding av grupper av bjekter g sektrer 43 Strukturdirektivet I urstat arbeides det fr tiden med en statistikkfrrdning vedrørende struktur, aktivitet g utførelse Dette innebærer blant annet at driftskstnadene skal inndeles i erstatningstilknyttede kstnader, salgskstnader, frsikringsrelaterte administrasjnskstnader, administrasjnskstnader i tilknytning til bygninger g faste eiendmmer, andre administrasjnskstnader knyttet til finansielle eiendeler g andre frsikringsrelaterte kstnader 3 Lønn, renter, aksjeutbytte, gevinst/tap sv 4 Investeringsaktiva, frdringer g andre aktiva 7

9 av vare- g tjenesteprduksjn, herunder frsikringstjenester (jf vedlegg 4) Strukturdirektivet er lagt pp med en felles del fr alle næringer (annex 1), en spesialdel fr industri (annex ), varehandel (annex 3) g frsikring (annex 4) Fellesdelen lister pp en rekke variable sm skal innsamles Disse variablene har mening fr tradisjnell industriprduksjn, men har ikke nen naturlig definisjn fr frsikring t eksempel på en slik variabel er msetning På grunn av manglende definisjner fr frsikring, g frdi strukturdirektivet ennå ikke er vedtatt, er ikke disse variablene behandlet i dette ntatet Selv m strukturdirektivet ennå ikke er vedtatt, baserer urstat seg på å samle inn pplysningene annex 4 med hjemmel i regnskapsdirektivet Rapprteringen skal tre i kraft fra 1996 fr regnskapsaret 1995 De fleste variablene er regnskapsvariable sm baserer seg på regnskapsdirektivet, men de frutsetter i en rekke tilfeller underppdeling av ppstillingsplanens pster Spesielt kreves det en mfattende spesifikasjn av gjenfrsikringers andel av regnskapspstene Videre kreves det en detaljert prdukt-/bransjeppdeling (5- g 6-sifret PA) av frfaite premier, avgitte gjenfrsikringer, påløpte erstatfinger, driftskstnader g gjenfrsikringsresultat, frdelt på direkte frsikring g mttatt gjenfrsikring Den 5- g 6-sifrede PA-inndelingen av livs-, pensjns- g skadefrsikringstjenester er ikke endelig vedtatt, men det freligger et frslag sm er presentert i vedlegg 5 I vedlegg 6 er variablene i annex 4 listet pp med referanse til pstene i ppstillingsplanen g anmerkning av de variablene hvr ytterligere infrmasjn er påkrevet Listen er ppdelt i variable sm skal rapprteres fra 1995 g variable sm skal rapprteres fra Nasjnalregnskapsbehv Nasjnalregnskapsbehvene framgår av nasjnalregnskapsstandarden (SA), næringsklassifikasjnen (NA) g prduktklassifikasjnen (PA) SA stiller krav m at nasjnalregnskapet skal kunne grupperes etter bestemte ppsett I nasjnalregnskapets inntekts- g kapitalregnskap skal lønn, skatter, subsidier, finansinntekter/-utgifter, verføringer g bruttinvesteringer spesifiseres Videre skal gevinster g tap framgå av mvurderingsregnskapet Nasjnalregnskapets balanseregnskap bygger på en bestemt bjekts- g sektrgruppering, mens prduksjnen g vareinnsatsen i realregnskapet skal frdeles på prdukter g næringer i henhld til inndelingen i PA g NA I vedlegg 7 er variable til prduksjns- g inntektsregnskapet, mvurderingsregnskapet g balanseregnskapet listet pp 45 Tilsynsbehv Regnskapsdirektivet g kredittilsynslven setter krav m tilsyn med regnskapene g en rekke spesielle regnskapsstørrelser fr frsikringsselskapene, herunder bransjepplysninger I tillegg er det knyttet tilsynsppgaver til første g tredje livs- g skadefrsikringsdirektiv, frsikringsvirksmhetslven g frsikringsavtalelven I henhld til første g tredje livs- g skadefrsikringsdirektiv skal livs- g skadefrsikringsselskapene årlig beregne slvensmarginkrav g redegjøre fr slvensmarginkapitalens størrelse g sammensetning Videre skal det redegjøres fr selskapenes kapitalfrvaltning Frskriften fr beregning av slvensmarginkrav g -kapital er vedtatt, mens frskriften fr kapitalfrvaltning er under behandling i Finansdepartementet Det arbeides fr tiden med rapprteringsskjemaene Skadefrsikringsselskapene skal i henhld til frskrift gitt med hjemmel i frsikringsvirksmhetslven rapprtere minstekravene til frsikringstekniske avsetninger hvert kvartal Videre skal de årlig rapprtere risikstatistikk sm gir grunnlag fr estimering av parametre til beregningen av disse minstekravene Rapprteringen skjer etter en tabellmal sm Kreditttilsynet har utarbeidet Frsikringsavtalelven stiller blant annet krav til infrmasjn g utfrming av frsikringsavtaler Kredittilsynet har tilsynet med at infrmasjnsplikten verhldes, g det er i den frbindelse utarbeidet flere frskrifter 5 Udekkede behv 51 Udekkede behv fr g etter OS-avtalen Frsikringsselskapene har fram til 1995 rapprtert resultatregnskapet til Statistisk sentralbyrå etter kunngjøringsfrmularet De stadige endringene i kunngjoringsfrmularet har frt til brudd i tidsseriene i statistikken Ideelt sett bør statistikken gi sammenlignbare tidsserier fr lange perider, mens vi i dag kun har sammenhengende serier tilbake til 1987 g 1988 fr henhldsvis skade- g livsfrsikringsselskapene Fra brukernes side har det dessuten vært reist ønske m bedre aktualitet, spesielt fr årsdataene Videre har nasjnalregnskapet behv fr prduktppdeling av prduksjn g prduktinnsats, g det er ønskelig med infrmasjn m mtsektr fr premier g erstatninger Spesielt er det til utenriksregnskape behv fr spesifikasjn av utenlandsk risik fr brutt premier g erstatninger, samt avgitt gjenfrsikring til 8

10 utlandet fr skadefrsikring Med disse spesifikasjnene kan både livs- g skadefrsikringsselskapenes eksprt av frsikringstjenester hentes fra regnskapene, i tillegg til skadefrsikringsselskapenes imprt av frsikringstjenester Fr å kartlegge den ttale imprten av livs- g skadefrsikringstjenester må det imidlertid gså innhentes ppgaver fra de utenlanske selskapene sm frestår direkte salg av frsikring i Nrge Med økende salg av frsikring ver landegrensene vil det av hensyn til finansielle sektrbalanser være behv fr å skille ut frsikringsfrpliktelser til utlendinger i frsikringsselskapenes balanser S-avtalen vil gjennm tilpasning til regnskapsdirektivet løse enkelte av de vennevnte statistikkbehvene, men resultatet av tilpasningen blir nk likevel langt flere udekkede behv Også fr tilsynsfrmål vil det ppstå udekkede behv sm følge av endret ppstillingsplan 5 Regnskapsdirektivet Nye regnskapsfrskrifter basert på Us regnskapsdirektiv trådte i kraft 1 januar 1996, g stiller pp en ppstillingsplan sm er vesentlig frskjellig fra det gamle kunngjøringsfrmularet (jf vedlegg 3) Siden ppstillingsplanen danner grunnlaget fr dagens regnskaps- g statistikkrapprtering, må eksisterende regnskapsrapprtering til Kredittilsynet g Statistisk sentralbyrå endres g tilpasses de nye frskriftene Dette gjelder både regnskapsskjemaene g nøkkeltallsrapprteringen g tildels gså kapitaldekningsppgaven til Kredittilsynet, samt årsregnskapsppgavene g tildels måneds-/kvartalsppgavene til Statistisk sentralbyrå Til en viss grad gjelder det gså rapprteringen til Nrges Frsikringsfrbund Tilpasningen av regnskaps- g statistikkrapprteringen til de nye regnskapsfrskriftene kan skje på frskjellige måter: Ved å ta utgangspunkt i den nye ppstillingsplanen Ved å legge pp til uavhengig statistildrapprtering sm ikke klliderer med de grunnleggende regnskapsprinsippene Ved å legge pp til en samrdnet rapprtering sm baserer seg på de grunnleggende regnskapsprinsippene g sm både tilfredsstiller statistikkg tilsynsbehv g muliggjør uttrekk til ppstillingsplanen Fra et faglig ståsted er alternativ 3 den beste løsningen, siden dette alternativet ivaretar de ulike behvene, er relativt rbust med hensyn på endringer i regnskapsfrskriftene g best sikrer knsistens i rapprteringen Men dette alternativet er gså mest tidg ressurskrevende i mleggingsfasen Fr g 1997-rapprteringen er derfr ikke dette alternativet ne reelt alternativ på grunn av tidsaspektet Hvilket av alternativ 1 g sm er minst ressurskrevende i mleggingsfasen, vil avhenge av i hvilken grad behvene ppfylles av ppstillingsplanen, g i hvilken grad grunnleggende regnskapsprinsipper påvirker rapprteringen Ulempen ved alternativ 1 er at endringer i ppstillingsplanen frårsaker brudd i tidsseriene Videre må behv fr spesifikasjner avveies mt manglende versikt i skjemaet g dårlig kvalitet på dataene Også alternativ kan gi dårlig datakvalitet, siden løsrevet rapprtering kun i begrenset grad lar seg kntrllere 53 Strukturdirektivet Strukturdirektivets annex 4 bygger sm nevnt på regnskapsdirektivet I g med at regnskapsrapprteringen til Kredittilsynet g Statistisk sentralbyrå må uansett tilpasses de nye regnskapsfrskriftene, vil de fleste variablene i annex 4 bli dekket av den nye rapprteringen Det er imidlertid en grunnleggende frskjell på mfanget av dagens statistikk- g regnskapsrapprtering g mfanget av rapprteringen sm strukturdirektivet freskriver Den består i at nrske selskapers utenlandsfilialer i henhld til strukturdirektivet skal mfattes av rapprteringen, en praksis sm ikke har vært vanlig i nrsk statistikkrapprtering Av hensyn til nasjnalregnskapet bør rapprteringen fremdeles gi pplysninger eksklusive utenlandsfilialene, eventuelt sm et tillegg til pplysninger hvr de mfattes Videre frutsetter en rekke av variablene i annex 4 en underppdeling av ppstillingsplanens pster Denne underppdelingen vil ikke autmatisk bli dekket ved tilpasning til de nye regnskapsfrskriftene Krav fra strukturdirektivets annex 4 sm ikke dekkes av den nye ppstillingsplanen er beskrevet i klnne 3 i vedlegg 6A g 6B Vedlegg 6A gjelder variable sm skal rapprteres fra g med regnskapsåret 1995, g vedlegg 6B variable sm skal rapprteres fra g med regnskapsåret 1999 De sistnevnte variablene er gjennmgående ufullstendig definert, ne sm vil gjøre det vanskelig å innlemme disse i rapprteringen 54 Nasjnalregnskapsbehv Resultatregnskapet i den nye ppstillingsplanen er sm nevnt basert på en funksjnsinndeling mt tidligere en artsinndeling, mens balansen nå er basert på en frmålsinndeling Disse endringene innebærer at den nye ppstillingsplanen kun i begrenset grad kan benyttes sm grunnlag fr inntektsregnskapet, mvurderingsregnskapet g realregnskapet, sm baserer seg på en arts- g prduktinndeling Videre vil ikke finansielle sektrbalansers behv fr bjektsg sektrklassifikasjn bli ppfylt 9

11 n versikt ver hvilke nasjnalregnskapsstørrelser sm kan hentes fra frsikringsselskapenes nye ppstillingsplan er stilt pp i vedlegg 7 Til trss fr at versikten frutsetter at utenlandsfilialer ikke er medtatt, er det ikke mange variable sm kan hentes fra en regnskapsrapprtering sm følger ppstillingsplanen n slik regnskapsrapprtering vil bety at data til nasjnalregnskapet må knstrueres eller hentes fra andre (indirekte) kilder, alternativt innhentes ved særskilt rapprtering Løsrevet rapprtering er sm nevnt uheldig fr kvaliteten på dataene, siden pplysningene vanskelig lar seg kntrllere 55 Tilsynsbehv Kredittilsynet har, i tillegg til rapprteringen av regnskapene etter ny ppstillingsplan, behv fr betydelig mere spesifiserte pplysninger fra livs- g skadefrsikringsselskapene fr tilsynsfrmål Dette gjelder både bransjespesifikasjner av hvedtallene i regnskapet g andre spesifikasjner sm ikke direkte kan henføres til pster i det ffisielle regnskapet, pplysninger sm innhentes i dagens regnskapsskjemaer til Kredittilsynet Videre er det fr tilsynsfrmål behv fr artsgrupperte inntekter g kstnader, samt bjektsgrupperte balansepster, blant annet i tilknytning til nøkkeltalls- g kapitaldekningsppgaven 6 Andre lands tilpasninger 61 Sverige 611 Regnskapsfrskrifter Finansinspektinen i Sverige har utarbeidet nye regnskapsfrskrifter tilpasset Us regnskapsdirektiv fr frsikring Disse ble vedtatt 1 desember 1995, g trådte i kraft 1 januar 1996 Frskriftene mfatter svenske skade-, livs- g fndsfrsikringsselskaper (inkludert filialer i utlandet), med unntak av enkelte mindre husdyrtrygdelag Utenlandske frsikringsselskapers filialer i Sverige mfattes gså, men frskriftenes krav m tilleggspplysninger, resultatanalyse g knsemregnskap gjelder ikke fr disse Oppstillingsplanen i de nye regnskapsfrskriftene følger i hvedtrekk U-direktivet, men Sverige har valgt å erstatte enkelte av de frivillige underppdelingene av pstene med egne underppdelinger Dette gjelder blant annet pstene fr inntekter g kstnader vedrørende finansielle eiendeler, hvr Sverige har innført en arts- g bjektfrdelt underppdeling sm skal spesifiseres i nte Videre skal renter av kasse g bank samt valutakursgevinstrap vedrørende frsikringsfrpliktelser inngå i denne psten under henhldsvis renter g valutakursgevinst/-tap Kravene til ntepplysninger i de nye regnskapsfrskriftene avviker en del fra U-direktivet Blant annet har Sverige valgt å tilpasse bransjeppdelingen fr skadefrsikring til svenske frhld Videre er det ikke stilt krav m at gjenfrsikringsresultatet fr livsg skadefrsikring skal spesifiseres i nte Det samme gjelder frdeling av direkte bruttpremier fra frsikring i utlandet på medlemsstater g andre stater Derimt har Sverige satt krav m at urealisert gevinst/tap skal bjektsfrdeles i ntene Videre kreves det en ppdeling av skadekstnadene i utbetalte skadeerstatninger g driftskstnader fr skaderegulering, samt ppdeling av ttale driftskstnader i persnalkstnader, lkalkstnader, avskrivninger g annet 61 Rapprtering Frsikringsselskapene skal i årsberetningen presentere regnskapet etter ppstillingsplanen i frskriftene I tillegg til denne regnskapsppstillingen innhenter Finansinspektinen en rekke ppgaver fr tilsyns- g statistikkfrmål I hefte 3, skjemavedlegg fr Sverige, er frskriftene g enkelte av dagens skjema gjengitt Sm en følge av endrede frskrifter må skjemaene gjennmgås fr å sikre at ppgavene ivaretar de ulike behvene g verensstemmer med de grunnleggende regnskapsprinsippene Det arbeides fr tiden med en slik gjennmgang I Sverige er det Finansinspektinen sm frestår all ppgaveinnhenting, både fr tilsyns- g statistikkfrmål Utfrmingen av skjemaene skjer gjennm samarbeid mellm Finansinspektinen g Statistiska entralbyrån, hvr blant annet representanter fr finansstatistikk g nasjnalregnskap sikrer at statistikkbehvene blir ivaretatt nkelte ntekrav i U-direktivet innhentes allerede dagens skjemaer Dette gjelder blant annet pplysninger m direkte bruttpremier i livsfrsikring frdelt på løpende premier g engangspremier, samt avtaler med g uten bnusrdning Videre gjelder det enkelte spesifikasjner av premier, erstatninger g driftskstnader fr skadefrsikring 613 Strukturdirektivet Sm fr Nrge vil de fleste variablene i annex 4 til strukturdirektivet bli dekket ved at regnskapsfrskriftene g regnskapsrapprteringen tilpasses Us regnskapsdirektiv, selv m dette ikke autmatisk gjelder de variablene sm frutsetter en underppdeling av ppstillingsplanens pster I vedleggene 8A g 88 har vi trukket ut de variablene strukturdirektivets annex 4 sm Nrge får prblemer med å dekke, g undersøkt i hvilken grad Sverige g Danmark dekker disse kravene i de nye regnskapsfrskriftene g dagens skjema Vedlegg 8A gjelder "prblemvariable" sm skal rapprteres fra g

12 med regnskapsåret 1995, g vedlegg 8B "prblemvariable" sm skal rapprteres fra g med regnskapsåret 1999 Sm det framgår av de t vedleggene står Nrge g Sverige frhldsvis likt når det gjelder å dekke disse variablene, selv m Sverige muligens står ne nærmere til å dekke enkelte av variablene gjennm dagens rapprtering 614 Nasjnalregmskapsbehv Den nye ppstillingsplanen gjelder blant armet fr frsikringsselskap i Sverige, inkludert filialer i utlandet At filialer i utlandet er inkludert skaper prblemer fr bruk i nasjnalregnskapet, siden filialer i utlandet i henhld til nasjnalregnskapsstandarden (SA) er definert sm utenlandske enheter I diskusjnen nedenfr, m hvrdan ppstillingsplanen tilfredsstiller nasjnalregnskapsbehvene, har vi frutsatt at dette prblemet er løst Sverige står i utgangspunktet venfr de samme prblemene sm Nrge ved at resultatregnskapet i U-direktivet er basert på en funksjnsinndeling, g ikke på en artsinndeling Til frskjell fra Nrge har Sverige krevd at de fleste prblematiske pstene skal arts- g tildels gså bjektsfrdeles i nter til regnskapet Dette innebærer at skjemarappitering av disse pplysningene krever liten ressursinnsats fra rapprtørene side Av vedleggene 9A g 9B, hvr det er stilt pp en sammenligning mellm Nrge, Sverige g Danmark vedrørende behvene i prduksjns-, inntekts- g mvurderingsregnskapet, framgår det at Sverige er bedre stilt enn Nrge i frhld til A dekke nasjnalregnskapsbehvene, nettpp på grum av disse ntepplysningene I mtsetning til Nrge vil Sverige kunne beregne frsikringstjenestene, i g med at driftskstnadene vedrørende skadebehandling g størstedelen av frmuesinntektene/-utgiftene g gevinstene/tapene skal spesifiseres i nter Arts- g bjektsfrdelingen av frmuesinntektene/-utgiftene g gevinstene/tapene, innebærer at gså renter, aksjeutbytte g mvurderinger kan hentes derfra Videre kan trlig ttal prduktinnsats hentes fra ntespesifikasjnen av driftskstnader, sm gså gir lønnskstnader Når det gjelder balansen i den nye ppstillingsplanen er denne strt sett identisk med direktivet g med den nrske ppstillingsplanen Sverige har imidlertid underppdelt frdringene g gjelden vedrørende direkte frsikring ytterligere, slik at gså frsikringsselskaper framgår Videre har Finansinspektinen klart definert msetningsgjeldsbrev til å være utlån/lån - g ikke et rentebærende verdipapir - en definisjn sm er i verensstemmelse med SAs definisjn Videre er aksje- g garantikapital definert sm eierkapital, i det garantikapital ser ut til å være en frm fr kapitalinnskudd i gjensidige selskaper, g ikke utelukkende et egenkapitalfnd sm garantifndet i den nrske ppstillingsplanen ser ut til å være 6 Danmark 61 Regnskapsfrskrifter Danmark har sm medlem av U i utgangspunktet vært underlagt Us regnskapsdirektiv fr frsikring siden det trådte i kraft 1 januar 1994 De danske frskriftene ble imidlertid endret først 16 desember 1994, med virkning fra g med regnskapsåret 1995 Fr livsfrsikringsselskapene ble frskriftene igjen krrigert desember 1995 Oppstillingsplanen i de nye regnskapsfrskriftene fra Finanstilsynet i Danmark følger i hvedtrekk Udirektivet, men Danmark har valgt en ne friere linje i frhld til direktivet enn både Sverige g Nrge Blant annet er enkelte hvedpster fra direktivet utelatt i den danske ppstillingsplanen, mens andre er føyd til Videre har Danmark sm Sverige valgt å erstatte enkelte av de frivillige underppdelingene av pstene med egne underppdelinger Den danske ppstillingsplanen med spesifikasjner gir pplysninger m arts- g bjektsgruppering av frmuesinntekter g -utgifter, bjektsgruppering av gevinster g tap samt spesifikasjn av valutakursgevinster g -tap g avskrivninger - pplysninger sm ikke finnes i den nrske ppstillingsplanen Kravene til ntepplysninger i de nye regnskapsfrskriftene samsvarer strt sett med U-direktivet, men fr brutt driftskstnader i skadefrsikring er det ikke stilt krav m at ttalt beløp fr direkte frsikring skal spesifiseres Derimt har Danmark satt krav m spesifikasjn av ttale persnalkstnader frdelt på lønn, pensjn g andre ssiale utgifter g avgifter, samt spesifikasjn av tantieme, prvisjnsutgifter til direkte frsikring g hnrarer til revisr 6 Rapprtering Finanstilsynet i Danmark har utarbeidet rapprteringsskjemaer tilpasset de nye frskriftene Skjemaene består av ppstillingsplanen, samt en rekke spesifikasjner av resultat- g balansepster, herunder bransjefrdelte premier, erstatninger g frsikringsavsetninger, samt bjektsgrupperte pplysninger m inntekts-/utgiftsarter g mvurderingsarter Videre er pplysninger m slvensmargin g basiskapital inldudert i rapprteringen Frskriftene g skjemaene er gjengitt i hefte 4, skjemavedlegg fr Danmark 63 Strukturdirektivet De nye danske rapprteringsskjemaene dekker de fleste variablene i strukturdirektivets annex 4, dels frdi skjemaene baserer seg på Us regnskapsdirek-

13 tiv, g dels frdi de inkluderer de fleste ntekravene i direktivet Dette innebærer at flere av prblemvariablene fr Nrge fra vedlegg 8A g 8B dekkes direkte av de danske rapprteringsskjemaene, gså variable sm krever detaljerte spesifikasjner 64 Nasjnalregnskapsbehv Tilsvarende sm fr Sverige inlduderer Danmarks ppstillingsplan danske frsikringsselskapers filialer i utlandet, ne sm skaper de samme prblemene sm fr Sverige fr bruk i nasjnalregnskapet I diskusjnen nedenfr, m hvrdan ppstillingsplanen tilfredsstiller nasjnalregriskapsbehvene, har vi frutsatt at dette prblemet er løst Danmark står i utgangspunktet venfr de samme prblemene sm Nrge g Sverige ved at resultatregnskapet i U-direktivet er basert på en funksjnsinndeling, g ikke på en artsinndeling Men Danmark har - sm Sverige - krevd at flere av de prblematiske pstene skal arts- g tildels gså bjektsfrdeles i spesifikasjner I denne sammenheng har Darunark kmmet ne lenger enn Sverige, ved at rapprteringsskjemaene er ferdig utarbeidet g inlduderer spesifikasjnene Av vedleggene 9A g 9B framgår det at Danmark er bedre stilt enn Nrge, men dårligere stilt enn Sverige i frhld til å dekke nasjnalregnskapsbehvene I mtsetning til Sverige vil ikke Danmark uten videre kunne beregne prduktinnsatsen eller skadefrsikringstjenestene, siden ikke ttale driftskstnader g driftskstnader vedrørende skadebehandling spesifiseres Derimt kan Danmark - sm Sverige - hente lønnskstnader, renter, aksjeutbytte g mvurderinger fra spesifikasjnene Balansen i den danske ppstillingsplanen er strt sett tilpasset direktivet, g samsvarer i grve trekk med den nrske g svenske ppstillingsplanen Imidlertid er bjektsgrupperingen fr knsernselskaper g tilknyttede selskaper klarere enn den nrske 7 Avgrensing g gjennmføring av prsjektet g Statistisk sentralbyrå mfatte alle regnskapsppgaver g pplysninger sm enkelt lar seg knytte til størrelser i regnskapene, herunder bransjefrdelte regnskapsdata Framveksten av blandede finansknsern g framtidig utvikling av kredittmarkedsstatistikken i retning av mer fullstendig knsemrapprtering, reiser dessuten behv fr å se bank- g frsikringsrapprteringen i sammenheng Omfanget av samrdningen vil tlig avhenge av valg av teknisk løsning Med tanke på samarbeidet med Nrges Frsikringsfrbunds er det lite trlig at Kredittilsynet ønsker å påta seg stre pplærings- g DB-kstnader fr å samrdne rapprteringen, uten at det samtidig er stre gevinster å hente Fr å ppnå full effekt av en samrdnet rapprtering må den tekniske løsningen muliggjøre kbling av bank- g frsikringsdata Sm fr bankrapprteringen er det enkelte mråder av frsikringsrapprteringen sm ikke egner seg fr samrdning Årsaken er at pplysningene er såvidt spesielle at det ikke er nen gevinst å hente på samrdning med øvrig rapprtering Dette gjelder blant annet rapprteringen til Kredittilsynet i frbindelse med kntrll g beregning av minstekravet til frsikringstekniske avsetninger Videre gjelder det Nrges Banks rente- g prvisjnsppgaver 7 Vurdering av teknisk lsning Datasystemet sm skal bygges pp fr frsikring må dekke følgende funksjner: lektrnisk innsamling av data på linje, -mail, magnetbånd eller diskett Oppdatering av data Revisjn g kntrll av data On-line tilgang fr Kredittilsynet, Nrges Bank g Statistisk sentralbyrå Datauttrekk til statistikk, tilsyn, analyse g internasjnal rapprtering i Kredittilsynet, Nrges Bank g Statistisk sentralbyrå Overføring av data til relaterte systemløsninger g uttrekksrutiner i Kredittilsynet, Nrges Bank, Nrges Frsikringsfrbund g Statistisk sentralbyrå Servie verfr interne g eksterne brukere 71 Samrdning av ppgaveinnhentingen I utgangspunktet bør samrdningen av frsikringsselskapenes rapprtering til Kredittilsynet, Nrges Bank 5 Kredittilsynet innledet i 1991 et samarbeid med Nrges Frsikringsfrbund m innhenting av enkelte regnskaps-, statistikk- g tilsynsdata fr livs- g skadefrsikringsselskapene Våren 199 inngikk Nrges Frsikringsfrbund g On-Line Data Systems AS en avtale m prgramutvikling hvr Kredittilsynet dekker halvparten av kstnadene Det ble bestemt å bygge pp et system med rapprtering på diskett g innlasting i en larin database på AS4-maskin (IBM) via flate filer Fr livsfrsikringsselskapene er systemet perativt g innehlder tall fr regnskapsårene 1993 g 1994, mens det fr skadefrsikringsselskapene ventes å være klart fr regnskapsåret 1996

14 I tillegg ma det tas hensyn til følgende ønsker: Størst mulig grad av samrdning Mulighet fr å kble pplysninger fra frsikringsselskapenes g bankenes rapprtering Begrense behvet fr kmpetanse på frskjellige systemer g frskjellige applikasjner De første kravene er de samme sm ble stilt til regnskapsdatabasen fr banker g finansieringsfretak ved verflyttingen av databasene fra Statistisk sentralbyrå til Nrges Bank I frbindelse med verflyttingen fretk en arbeidsgruppe bestående av DB-persner i Kredittilsynet, Nrges Bank g Statistisk sentralbyrå, samt en ekstern knsulent, en uavhengig vurdering av databaseløsningen n av arbeidsgruppens knklusjner var at ADABAS Natural med sin matrisrganisering var det mest hensiktsmessige databaseverktøyet fr en database av denne type g mfang Det vises i denne frbindelse til Håkn Berbys ntat av 1 september 1994 "Hva er en NF- database?", sm er gjengitt i vedlegg 1 Ved størst mulig grad av samrdning vil regnskapspplysningene sm skal innhentes fra frsikringsselskapene i grve trekk tilsvare bankenes regnskapspplysninger, med detaljspesifikasjner i flere nivåer g lagring i tidsserier Videre vil trlig størrelsen på databasen fr frsikringsselskaper bli mtrent sm bankdatabasen, selv m den vil mfatte ne færre fretak På bakgrunn av dette mener vi at det ikke er behv fr en egen større utredning m valg av teknisk løsning fr prsjektet I tillegg kmmer Kredittilsynets behv fr g se frsikringsselskapenes rapprtering i sammenheng med rapprteringen fra bankene g finansieringsfretakene, samt begrenset mulighet fr å perere med ulike tekniske løsninger I frbindelse med verflyttingen av databasene fr banker g finansieringsfretak til Nrges Bank, fremmet frøvrig gså Nrges Bank ønsket m knsernpplysninger Behvet fr knsernpplysninger har allerede vist seg i frbindelse med internasjnal rapprtering, g vil trlig tvinge seg fram i stadig flere sammenhenger i de nærmeste årene Med bank g frsikring i samme knsern er valg av teknisk løsning avgjørende fr m bankenes g frsikringsselskapenes regnskapsrapprtering skal kunne danne grunnlaget fr slike pplysninger Mer knkret frutsetter kmmunikasjn g kbling av regnskapsdata mellm bank- g frsikringsdatabasen at gså regnskapsrapprteringen fr frsikringsselskapene bygges pp i ADABAS Natural t tredje mment sm kan trekkes inn ved vurdering av teknisk løsning er ressursbehvet g tidsaspektet ved etableringen av ulike databaser Vedlegg 1 drøfter dette fr ADABAS Natural g en relasjnsdatabase på Unix Knklusjnen herfra er at det ttalt vil gå med årsverk fr å etablere databasen med alle applikasjner i ADABAS Natural, mens det trlig vil ga med minst 15,5 årsverk fr å etablere en tilsvarende relasjnsdatabase Av de 15,5 årsverkene vil 4 gjelde den grunnleggende delen av databasen Rapprtering av kvartalsbalanser fr 1 kvartal 1998 etter nytt pplegg, frutsetter at databasen ma være klar fr testing høsten 1997 Fr at tidsplanen skal hlde må det settes inn 4 DB-persner på heltid i arbeidet med en relasjnsdatabase Så mange DB-persaner med den etterspurte kmpetansen er det neppe mulig å øremerke fr prsjektet Av denne grunn ser det ut til at ADABAS Natural gså er den eneste mulige løsningen i praksis ADABAS Natural finnes både sm en databaseløsning fr strmaskin g fr Unix På bakgrunn av beslutningen m å bygge ned strmaskinbmken til frdel fr serverløsninger, er det imidlertid ikke aktuelt å legge en slik database permanent på strmaskin i Statistisk sentralbyrå Strmaskinen i Nrges Bank, hvr bankdatabasen ligger, ser dermed ut til å være eneste strmaskinmulighet på nåværende tidspunkt n frdel ved å legge frsikringsdatabasen til samme maskin sm bankdatabasen, er at sammenstilling av bank- g frsikringsdata frenkles betydelig ved at vi unngår verførings- g krnmunikasjnsprgramrner Det er gså mulig å legge databasen i ADABAS Natural på Unix i Statistisk sentralbyrå Med verføringsprgrammer g verbygninger vil en slik database kunne kmmunisere med bankdatabasen i Nrges Bank n ulempe ved denne løsningen er imidlertid at ADABAS Natural på Unix ikke er et direkte satsningsverktøy i Statistisk sentralbyrå Videre må sikkerhetsprblematikken i frbindelse med Kredittilsynets g Nrges Banks nline-tilgang lses 73 Knsekvenser av ulike tekniske lsninger Alternativ 1: ADABAS Natural Ved valg av ADABAS Natural øker sjansene fr en samrdnet rapprtering sm baserer seg på de grunnleggende regnskapsprinsippene n slik løsning vil best tilfredsstille statistikk- g tilsynsbehvene g muliggjøre uttrekk til ppstillingsplanen Videre vil den være relativt rbust med hensyn på endringer i regnskapsfrskriftene g best sikre knsistens i rapprteringen t vesentlig peng er gså at løsningen vil minimere dbbeltrapprteringen g gi muligheter fr å framskaffe knsernpplysninger med relativt små endringer i bank- g frsikringsrapprteringen Alternativ : Relasjnsdatabase på Unix Valg av relasjnsdatabase på Unix kan fre til at det ikke er interesse fr eller praktisk mulig å gjennm- 1 3

15 føre annet enn en minimumstilpasning med utgangspunkt i den nye ppstillingsplanen Ved en slik løsning vil trlig statistikkbehvene bli mangelfullt dekket, ne sm først g fremst vil ramme nasjnalregnskapet Dette kan skape behv fr særskilt rapprtering g frårsake dbbeltrapprtering fr selskapene Dessuten vil endringer i ppstillingsplanen føre til brudd i tidsseriene Løsningen må gså betraktes sm en midlertidig løsning av hensyn til behvet fr knsernpplysninger 74 Ressursbehv under ulike alternativer Før teknisk løsning er valgt g prsjektet avgrenset, er det kun mulig å antyde ressursbehvet fr prsjektet under ulike alternativer Fr en database med et bestemt innhld, vil behvet fr DB-ressurser være langt stne fr en relasjnsdatabase enn fr en database i ADABAS Natural, siden man fr den sistnevnte basen i str grad kan kpiere basen g prgrammene sm er bygget pp fr bankene Videre vil en database i ADABAS Natural på strmaskin i Nrges Bank kreve mindre ressurser enn en på Unix, siden man unngår verføringsg kmmunikasjnsprgramrner til bankdatabasen I tillegg er sikkerhetsprblematikken løst på strmaskinen Også ved seksjn fr ffentlige finanser g kredittmarkedsstatistikk må vi anta at en relasjnsdatabase med samme mfang sm en database i ADABAS Natural er mer ressurskrevende Dette skyldes dels at arbeidet med spesifikasjner fr databasen blir tyngre, g dels at verktøyet er mindre kjent Ukjent verktøy vil gså innebære ekstra pplærings- g DB-kstnader fr Kredittilsynet Av denne grunn kan valg av relasjnsdatabase føre til at Kredittilsynet ikke ønsker å gå inn pa annet enn en minimumstilpasning med utgangspunkt i ny ppstillingsplan I vedlegg 11, sm er hentet fra rapprten fra arbeidsgruppen sm vurderte databaseløsningen fr banker g finansieringsfretak ved verflyttingen til Nrges Bank, er kstnadsverslagene fr databaseløsningene g anslaget på tidsfrbruket ved knvertering av bankdatabasen gjengitt Kstnadsverslagene g anslaget på tidsfrbruket gir med visse tilpasninger g frutsetninger en antydning av kstnadene fr frsikringsdatabasen Dette er presentert i vedlegg 1, g viser at DB-kstnadene ved en database i ADABAS Natural vil ligge mellm 6,1 g 4,8 mill lavere enn kstnadene ved en tilsvarende relasjnsdatabase 1998 Uavhengig av valg av maskin g databaseverktøy må vi gå ut fra at etableringen av databasen hvedsakelig vil falle på Statistisk sentralbyrå, med bidrag fra Kredittilsynet De delene av databasen sm kun gjelder Kredittilsynets behv, må vi imidlertid kunne anta at Kredittilsynet selv utvikler g vedlikehlder På bakgrunn av denne frutsetningen vil prsjektet anslagsvis kreve 1, årsverk ved gruppe fr DB, frdelt med,3 årsverk i 1996,,7 årsverk i 1997 g, årsverk i 1998 n relasjnsdatabase g minimumstilpasning med utgangspunkt i ny ppstillingsplan vil kreve ne mindre ressurser både ved seksjn fr ffentlige finanser g ved DB-gruppa Reduksjnen i ressursbehvet vil imidlertid ikke bli så strt sm man kunne vente, frdi løsningen krever en større innsats fr å kartlegge selskapenes knverteringer til ny ppstillingsplan Anslagsvis vil det ved seksjn fr ffentlige finanser g kredittmarkedsstatistilk gå med 3,5 årsverk frdelt med 1 årsverk siste halvår 1996, årsverk i 1997 g,5 årsverk i 1998 Ved gruppe fr DB kan muligens ressursbehvet bli redusert med, årsverk i 1997 Fr frsikringsselskapene vil nk en minimumstilpasning kreve mindre ressurser i mleggingsfasen enn en mfattende samrdning På sikt er det imidlertid sannsynlig at en slik løsning krever mer ressurser, både frdi mfanget av dbbeltrapprtering blir større, g frdi en ny mlegging med muligheter fr å framskaffe knsernpplysninger antakelig vil presse seg fram, g gjøre mleggingen i frbindelse med en minimumstilpasning verflødig 75 Prblemstillinger sm må avklares Prsjektgruppen har ansvaret fr å avgrense prsjektet g presentere en aktivitets- g framdriftsplan Før dette kan gjøres må imidlertid teknisk løsning avklares Videre må arbeidsdelingen mellm Kreditttilsynet, Nrges Bank, Nrges Frsikringsfrbund g Statistisk sentralbyrå drøftes nærmere Her må det tas stilling til arbeids- g kstnadsdeling i prsjektfasen g ved senere drift av databasen Også nar det gjelder publisering g internasjnal rapprtering kan det være behv fr å drøfte arbeidsdelingen n database i ADABAS Natural med str grad av samrdning av rapprteringen vil anslagsvis kreve 5 årsverk ved seksjn fr ffentlige finanser g kredittmarkedsstatistikk, frdelt med 1,5 årsverk i siste halvår 1996, 3 årsverk i 1997 g,5 årsverk i 14

16 VDLGG

17

18 AHT 9/11-95 VDLGG 1 PROSJKTSKRIV ØS-TILPASNING OG SAMORDNING AV RGNSKAPSOPPGAVR FOR LIVS- OG SKADFORSIKRINGSSLSKAPR 1 Innledning I dag rapprterer frsikringsselskapene regnskapspplysninger til myndighetene etter tre frskjellige ppsett: Kunngjøringsfrmularet g regnskapsskjemaene med bransjepplysninger til Kredittilsynet g regnskapsppgavene til Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå innhenter skjemabaserte balanse- g resultatregnskapsppgaver fr livs- g skadefrsikringsselskapene Balanseppgavene er aggregerte g tilpasset våre statistikkbehv i finansielle sektrbalanser Resultatregnskapene har av hensyn til ppgavegiverne i stre trekk vært tilpasset kunngjøringsfrmularene fr livs- g skadefrsikringsselskapene Siden kunngjøringsfrmularene benyttes i trykt regnskap, har vi gså en kntrllmulighet ved revisjnen Nrges Bank har i alle år vært en viktig bruker av frsikringspplysningene våre, bla til kredittindikatren I de siste årene, etter at hjemmelen fr innhenting av ppgavene ble endret fra Statistikklven til Tilsynslven i 199, har gså Seksjn fr dkumentbasert tilsyn g analyse i Kredittilsynet benyttet disse pplysningene gjennm tilgang til vår database Seksjn fr frsikringsfaglige sprsmål i Kredittilsynet har det kun i liten utstrekning vært samarbeide med, siden denne seksjnen hvedsakelig arbeider med frsikringstekniske g bransjerelaterte spørsmål, g spørsmål knyttet til frsikringsavtalelven U har et mfattende regelverk fr frsikring, b1a innebærer tredjegenerasjns-direktivene fr livsg skadefrsikring at det skal være full markedsadgang ver landegrensene Gjennm ØS-avtalen er Nrge frpliktet til å tilpasse regelverk g lvgivning på de punkter sm atskiller seg fra regelverket i U Dette gjelder bla krav til slvenskapital g regler m kapitalfrvaltning Av større betydning fr SSB er at fm 1/1-96 trer nye ØS-tilpassede frskrifter g kunngjøringsfrmularer fr årsregnskapet i kraft fr frsikringsselskapene De nye kunngjøringsfrmularene avviker vesentlig fra dagens ppgaver g behvene fr en arts- (lønn, renter, et) g bjektsgruppering (bankinnskudd, utlån, et) i inntekts- g kapitalregnskapet g i finansielle sektrbalanser Også Us strukturdirektiv vil bli gjrt gjeldende fr frsikring, straks frrdningen trer i kraft I tillegg til at det er fretatt tilpasninger fr frsikring i annex 1, er det dessuten besluttet at frsikringsbransjen skal rapprtere mfattende tilleggspplysninger (i et eget annex 4) til urstat Disse tilleggspplysningene skal hvedsakelig basere seg på regnskapsdirektivet fr frsikring Med dagens rapprteringspplegg fr frsikring er det heller ikke mulig å tilfredsstille bransjekravene i strukturdirektivet Manglende bransjeinndeling av livs- g skadefrsikringsselskaper har frøvrig i mange år vært et prblem i frhld til nasjnalregnskapets realregnskap Fr å ivareta nasjnalregnskapsbehvene både til inntekts- g kapitalregnskapet g realregnskapet, ppfylle kravene til ny SNA, SA, NA, strukturdirektivet g unngå dbbeltrapprtering er det 17

19 nødvendig med en større mlegging g samrdning av ppgaveinnhentingen i Statistisk sentralbyrå g Kredittilsynet Ved en slik mlegging vil det samtidig bli lagt vekt på å fa i stand maskinell innrapprtering på linje, magnetbånd eller diskett, nye rutiner fr maskinelle kntrller samt vergang til ny teknlgi Prsjektet består av prsjekter: Prsjekt 1: Samrdning av ppgaveinnhenting g tilpasning av regnskapsstatistikken fr livs- g skadefrsikringsselskaper til nye regnskapsfrskrifter g ny SNA, SA g NA Samtidig tar vi gså sikte pa å ppfylle statistikkravene fr frsikring i strukturdirektivet Prsjekt : tablering av felles database g nye rapprterings- g prduksjnsrutiner fr livs- g skadefrsikringsselskaper, private g kmmunale pensjnskasser g -fnd Prsjekt 1: Samrdning av ppgaveinnhenting g tilpasning av regnskapsstatistikken fr livs- g skadefrsikring til nye S-tilpassede frskrifter, strukturdirektivet, ny SNA, SA g NA 1 Bakgrunnen fr prsjektet Frn 1/1-96 trer nye frskrifter g kunngjøringsfrmularer sm er tilpasset Us regnskapsdirektiv fr frsikring av 19 desember 1991 (Rdir 91/674) i kraft fr frsikringsselskapene Kunngjøringsfrmularene avviker vesentlig fra Statistisk sentralbyrås behv, ved at balansepstene klliderer med SNAs g SAs bjektsinndeling, g ved at resultatfrmularet blander inntekts-/utgiftsarter g mvurderinger g ikke spesifiserer viktig infrmasjn sm feks lønnskstnader Årsaken til dette avviket er at det i U, i mtsetning til Nrge, ikke fregår ne samarbeide m tilsyns- g statistikkrapprteringen Dette har sammenheng med det mfattende regelverket sm eksisterer på frsikringsmrådet, g sm har gjrt det vanskelig nk A få til en minimumsharmnisering av tilsynsppgavene innen U Straks strukturdirektivet trer i kraft skal det dessuten rapprteres mfattende spesialpplysninger fr frsikring til urstat, pplysninger sm det med dagens rapprteringsrutiner ikke er mulig A framskaffe I en vergangsperiden kan SSB be m A få fritak fr den nye rapprteringen, men innen årsskiftet må seksjnen melde tilbake til Wrking Party Insurane m hvr lang vergangsperide Nrge behøver De gamle U-landene har allerede tilpasset datainnhentingen til regnskapsdirektivet, g det pågår nå arbeid med tilpasning gså fr de nye medlemslandene (Finland, Sverige, Østerrike) Frmålet med prsjektet Frmålet med prsjektet er å redusere rapprtørenes ppgavebyrde, ppretthlde kvaliteten på statistikken g ivareta behvene i kredittindikatren, finansielle sektrbalanser g nasjnalregnskapet, fr derigjennm å frhindre større usikkerhet rundt hushldningenes sparing Videre er det et frmål å ppfylle urstats krav til rapprtering 18

20 Fr ikke å pålegge selskapene å stille pp t ulike sett av regnskaper, hvilket ville øke revisjnsarbeidet i SSB samt redusere kntrllmulighetene g kvaliteten på statistikken, må statistikkrapprteringen tilpasses de nye regnskapsfrskriftene Implementering av ny SNA g SA, frutsetter da en fullstendig samrdning av regnskaps- g statistikkrapprteringen fr frsikringsselskapene 3 Prsjektpplegg g prsjektresultat Harmnisering av statistikkppgavene g de nye regnskapsfrskriftene, vil måtte basere seg på en langt mer detaljert regnskapsrapprtering en den vi har i dag Målet må være å få innarbeidet et regnskapsppsett hs rapprtrene sm gjør det mulig å trekke ut data både til statistikkfrmål g til kunngjøringsfrmularet, slik sm regnskapsrapprteringen fr bankene Dermed unngår ppgavegiverne å stille pp t frskjellige sett regnskaper Videre vil dette eliminere dbbelt-/tredbbeltrapprteringen sm vi har i dag, samt frenkle revisjnen av ppgavene n samrdnet statistikk- g regnskapsrapprtering fr livs- g skadefrsikringsselskapene vil neppe kunne settes i verk fr regnskapsåret 1998 I mellmtiden må vi freta mindre tillempinger på de eksisterende g freldede skjemaene, selv m dette vil skape vansker både fr rapprtørene, sm må perere med t sett av regnskaper, g fr revisjnsarbeidet i SSB, sm vil mangle kntrllmuligheter Dette vil selvsagt gså gå ut ver kvaliteten på dataene til kredittindikatren, finansielle sektrbalanser g nasjnalregnskapet, g vi må regne med kraftig kritikk fra frsikringsbransjen, frdi vi pålegger dem dbbeltrapprtering Prsjektet må trlig deles pp i t parallelle delprsjekter, ett fr livsfrsikring g ett fr skadefrsikring, siden de t frsikringsfrmene har hver sine særegenheter g kunngjøringsfrmularer 4 Omfang Omfanget g pplegget fr prsjektet vil være avhengig av i hvilket mfang Kredittilsynet ønsker å gå med, bla m de ønsker at prsjektet gså skal mfatte bransjepplysninger I så tilfelle vil tilpasningen bli mer mfattende enn den i frste mgang trenger å være fr Statistisk sentralbyrås behv i inntekts- g kapitalregnskapet g i finansielle sektrbalanser Imidlertid vil strukturdirektivet fra U etterspørre bransjepplysninger, slik at SSB kan bli pålagt å rapprtere slike variable i relativt nær framtid Det virker likevel ikke naturlig med et samarbeide m all datainnhentingen ph frsikringsmrådet, siden det innhentes en rekke pplysninger direkte fr tilsynsfrmål, bla i frbindelse med frsikringsavtalelven 5 Tidsplan Våren 1996 vil seksjnen gjennmføre et frprsjekt, sm tar sikte på å kartlegge hvilke pplysninger sm innhentes fra livs- g skadefrsikring (i Kredittilsynet, Frsikringsfrbundet g SSB), kravene de t OS-direktivene (regnskapsdirektivet g strukturdirektivet) g myndighetenes øvrige behv Vi vil gså se hvrdan Sverige tilpasser seg U-direktivene, samt nasjnalregnskapsbehvene, gjennrn et arbeide sm ledes av Finansinpektinen Dessuten må vi innhente pplysninger fra frsikringsselskapene/frsikringsbransjens øknmgruppe m hvrdan selskapene tlker de nye kunngjøringsfrmularene Det videre arbeidet med krdinering av myndighetenes g muligens gså Frsikringsfrbundets rapprteringsbehv, samt nasjnalregnskapsbehvene, gjennm utfrmingen av detaljerte klassifikasjnsvariable fr elektrniske skjema/elektrnisk levering vil bli igangsatt smmeren 1996 Fra årsskiftet 1996/1997 bør det være mulig A trekke frsikringsbransjen med i arbeidet Skjemaer/ 19