Aina Holmøy. Omnibusundersøkelsen januar/februar 2004 Dokumentasjonsrapport. 2004/28 Notater 2004

Transkript

1 24/28 Ntater 24 z Ul *! uj '-5 l/l Aina Hlmøy Omnibusundersøkelsen januar/februar 24 Dkumentasjnsrapprt +» C (fl (fl l/j Avdeling fr persnstatistikk/seksjn fr intervjuundersøkelser

2

3 Frrd slb Rana peptbibutek Denne dkumentasjnsrapprten gir en versikt ver gjennmføringen av Statistisk sentralbyrås mnibusundersøkelse i januar/februar 24. Ved Seksjn fr intervjuundersøkelser i Statistisk sentralbyrå har Aina Hlmøy hatt ansvaret fr gjennmføringen av undersøkelsen. Thre Nafstad-Bakke har trukket utvalget, Berit Svanøe-Hafstad har vært ansvarlig fr prgrammering av spørreskjema g tilrettelegging av data, g Kari Grøhlt har vært intervjuerkntakt.

4 Innhld: 1 Bakgrunn g frmål 3 2 Urvalg gdelutvalg 4 3 Datainnsamling 4 4 Fråfall 5 5 Utvalgsskjevhet 6 6 Utvalgsvarians 8 7 PC-assistert intervjuing, innsamlingsfeil g bearbeidingsfeil 9 Tabeller g figurer: Tabell 1: Oppdragsgivere g tema 3 Tabell 2: Nøkkeltall fr undersøkelsen 3 Figur 1: Oversikt ver svarinngangen 4 Figur 2: Antall intervju per uke 5 Tabell 3: Svarprsent g frafallsårsaker etter kjønn, alder g landsdel fr hele utvalget. Prsent av bruttutvalg 6 Tabell 4: Bruttutvalg, fråfall, nettutvalg g frskjell mellm nett- g bruttutvalg frdelt på kjønn, alder g landsdel fr hele utvalget. Prsent 8 Tabell 5: Frventet standardavvik fr bserverte prsentandeler ved ulike utvalgsstørrelser 9 Vedlegg: A. Infrmasjnsbrev B. Brsjyre C. Føringsskjema fr reiser g ferier D. Instruks til intervjuerne E. Spørreskjema De sist utgitte publikasjnene i serien Ntater 2

5 1 Bakgrunn g frmål Statistisk sentralbyrås mnibusundersøkelser er satt sammen av spørsmål m mange ulike tema på vegne av flere ppdragsgivere. Undersøkelsene består av et fast sett med bakgrunnsvariabler i tillegg til de spørsmålene sm ppdragsgiverne betaler fr. Nen av disse er gså nesten å betrakte sm faste siden de stilles hvert kvartal. Dette gjelder spørsmålene m røyking (på ppdrag fra Ssial- g helsedirektratet) g reiser siste tre måneder (på ppdrag fra Seksjn fr samferdsels- g reiselivsstatistikk, SSB). Omnibusundersøkelsen i januar/februar (Omnibus nr. 1) 24 var den første av de fire mnibusundersøkelsene i 24. Tabell 1; Oppdragsgivere g tema Oppdragsgiver Kntaktpersn Tema Ssial- g helsedirektratet, avdeling tbakk Rita Lindbak Røykevaner SSB - Seksjn fr samferdsels- g reiselivsstatistikk SSB - Seksjn fr samferdsels- g reiselivsstatistikk SSB - seksjn fr demgrafi g levekårsfrskning Tm Granseth g Anne Mari Aun Tm Granseth g Anne Mari Aun Turid Nack Reiser siste tre måneder Ferier siste tlv måneder Samberstatistikk Tabell 2: Nøkkeltall fr undersøkelsen Nøkkeltall Antall Prsent Utvalg (persner trukket ut fr intervju) 2 1, Avgang (døde, persner bsatt i utlandet) 18 Bruttutvalg , Fråfall 62 31,3 Nettutvalg (persner ppnådd intervju med) ,7 Innsamlingsmetde: Telefnintervju Intervjutid: ca. 2 minutter Feltperide: 12. januar- 13. februar 23 3

6 2 Utvalg g delutvalg Til utvalget ble det trukket 2 persner fra BEBAS 1 sm pr var i alderen år. Utvalget ble trukket i henhld til utvalgsplanen.2 1 utvalgsplanen er hele landet inndelt i et sett av utvalgsmråder, sm igjen er gruppert i 19 strata. Utvalgsmrådene er kmmuner eller grupper av kmmuner. Kmmuner med lavt innbyggertall er slått sammen med andre kmmuner, slik at alle utvalgsmråder har minst 7 prsent av samlet innbyggertall i det stratumet mrådet tilhører. I en del tilfeller er mindre megnskmmuner til flkerike kmmuner slått sammen med den stre kmmunen til ett mråde. Alle kmmuner med mer enn 3 innbyggere g en del kmmuner med mellm 25 g 3 innbyggere er tatt ut sm egne strata. De andre utvalgsmrådene er stratifisert innen hvert fylke etter næringsstruktur, bsettingstetthet, sentralitet, pendlings- g handelsmønstre, mediadekning g kmmunikasjner. I første trinn trekkes et utvalgsmråde fra hvert stratum. Utvalgsmråder sm utgjør egne strata er trukket ut med 1 prsent sannsynlighet. De resterende er trukket ut med en sannsynlighet prprsjnal med innbyggertallet i utvalgsmrådet. I andre trinn er utvalget av persner trukket tilfeldig fra de 19 utvalgsmrådene. Trekkingen på andre trinn fregår slik at utvalget er selvveiende når begge trinn ses under ett. 3 Datainnsamling Denne undersøkelsen ble gjennmført ved hjelp av PC-assistert telefnintervju. Det var likevel tillått å gjennmføre intervjuet ved å besøke respndenten dersm det var nødvendig fr å unngå fråfall. Det ble vurdert sm nødvendig i relativt få tilfeller, g bare 5 prsent av intervjuene ble gjennmført ved besøk. Intervjuene ble fretatt i periden 12. januar til 13. februar 24. Ut fra figur 1 kan vi se hvrdan svarprsenten utviklet seg i løpet av feltperiden. Den stiplede linjen viser nett svarprsent, sm er andelen intervju av de respndentene sm er ferdigbehandlet til en hver tid. Den hele linjen viser brutt svarprsent, altså andelen intervju av det ttale bruttutvalget. Den stiplede linjen viser at svarprsenten lå gdt ver 7 prsent gjennm stre deler av feltperiden. Mt slutten falt den imidlertid under 7 prsent, g endte til slutt på 68,7 prsent. Den hele linjen viser at vi passerte en brutt svarprsent på 5 ved utgangen av den tredje uken med intervjuing. Bildet utdypes ne av figur 2, sm viser antall gjennmførte intervju per uke. Den viser at vi km gdt i gang, med 438 intervju den første uken. Den viser gså at det ble gjennmført relativt ta intervju i den fjerde g den femte uken. Intervjuingen skulle egentlig avsluttes etter den femte uken, men vi fikk inn nen gjennmførte intervju måndag g tirsdag i den påfølgende uken. Vi fikk da 17 intervju. Etter endt intervjuing endte vi sm nevnt på 68,7 prsent svar. Dette er lavere enn målet fr mnibusundersøkelsen, sm er 7 prsent. Sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i 23 er det 1,5 prsentpeng høyere. Det er naturlig at svarprsenten faller litt mt slutten av feltperidene siden man da registrerer alle man ikke har kmmet i kntakt med sm fråfall. 1 BEBAS er den sentrale demgrafi-/beflkningsdatabasen i SSB. Den ppdateres flere ganger i måneden med pplysninger fra Det sentrale flkeregisteret. 2 Utvalgsplanen er nærmere beskrevet i Hel, T., Lic, J-A., g Opdahl, S. (1995): Revisjn av SSBs utvalgsplan Statistisk sentralbyrå. Dkumentasjnsrapprt. 3 Se Ntater 23/41. 4

7 Figur 1: Oversikt ver svarinngangen Figur 2: Antall intervju per uke 4 Fråfall Vi kan aldri frvente å få svar fra alle sm er trukket ut til å delta i en frivillig undersøkelse. Fr det første var 18 av de 2 persnene sm ble trukket ut til å delta i Omnibus 1 enten døde eller bsatt i utlandet. Disse regner vi ikke med i bruttutvalget siden de ikke er med i ppulasjnen sm undersøkelsen skal dekke. Dette er det vi kaller avganger i undersøkelsen. I tillegg var det gså en del sm av ulike grunner ikke deltk i undersøkelsen. Dette kaller vi fråfall i undersøkelsen. Vi deler inn fråfallet etter fire frskjellige årsaker. Den første er at nen av ulike grunner ikke ønsker å delta. Den andre årsaken er at nen er frhindret fra å delta. Den tredje er de tilfellene der vi ikke lykkes med å kmme i kntakt med vedkmmende i løpet av feltperiden, g det grupperer vi under frafallsårsaken "ikke truffet". Til sist har vi en restkategri med "andre årsaker". Ttalt best fråfallet i denne undersøkelsen av 62 persner, eller 31,3 prsent av bruttutvalget. 5

8 Tabell 3 viser hvrdan bruttutvalget frdeler seg prsentvis på intervju g ulike frafallsårsaker etter kjønn, alder g landsdel. Det fremgår av tabellen at den viktigste årsaken til fråfall var at en del av de vi kntaktet ikke ønsket å delta. Disse utgjør 19 prsent av bruttutvalget, sm igjen utgjør 61 prsent av fråfallet. Av bruttutvalget gikk 9,3 prsent til fråfall på grunn av at vi ikke lyktes i å kmme i kntakt med respndenten i løpet av feltperiden. Dette utgjør 29 prsent av fråfallet. I alt 2,9 prsent av persnene i bruttutvalget var frhindret fra å delta, mens,2 prsent gikk til fråfall av andre grunner. Tabell 3: Svarprsent g frafallsårsaker etter kjønn, alder g landsdel fr hele utvalget. Prsent av bruttutvalg I alt Intervju Ønsker Frhindret Ikke Annet Antall ikke å truffet fråfall persne ta I alt 1, 68,7 19, 2,9 9,2, Kjønn Mann 1, 68,3 18,2 2,4 1,6,4 988 Kvinne 1, 69,1 19,7 3,4 7,7 994 Alder Under 25 år 1, 72,6 16,7 1, 9,4, år 1, 71,3 16,1 1,8 1,6, år 1, 68,9 19,2 2,3 9,4, år g ver 1, 55,8 29,8 1,1 4,3 259 Landsdel Akershus g Osl 1, 66,9 15,2 3,8 14,1 453 Hedmark g Oppland 1, 66,3 23,8 2,5 7,5 16 Østlandet ellers 1, 62,4 24,5 2,6 1,3,3 38 Agder g Rgaland Vestlandet 1, 1, 7,8 72,4 17,3 19,5 5,1 1,5 6,1 6,4,7, Trøndelag Nrd-Nrge 1, 1, 73,7 73,6 17,1 16,1 2,9 1,6 6,3 8, I tabellen kan vi gså se en tendens til at kvinner i høyere grad enn menn ikke ønsker å delta. Den høye andelen av "ikke truffet" blant menn fører likevel til at svarprsenten er høyere blant kvinner enn blant menn. Dette er et trekk vi kjenner igjen fra flere tidligere mnibusundersøkelser. Når det gjelder alder er svarprsenten klart lavest blant de sm er 67 år g ver. Dette er gså et trekk vi kjenner fra tidligere mnibusundersøkelser. I all hvedsak skyldes dette at en str andel av persnene i denne gruppen ikke ønsket å delta i undersøkelsen, men gså at denne gruppen har en relativt høy andel av persner sm var frhindret fra å delta. Det er gså visse frskj eller mellm landsdelene når det gjelder svarprsent g fråfall. Østlandet ellers (Østfld, Vestfld, Buskerud g Telemark) har den laveste svarprsenten med 62,4. Østlandet ellers skiller seg ut med både en høy andel sm ikke ønsket å delta g en høy andel "Ikke truffet". Osl g Akershus har den høyeste andelen "Ikke truffet", g dette er et gjennmgående prblem i denne landsdelen. De høyeste svarprsentene finner vi i Trøndelag g i Nrd-Nrge, hvr henhldsvis 73,7 g 73,6 prsent av bruttutvalget lt seg intervjue. 5 Utvalgsskjevhet Fråfall kan føre til utvalgsskjevhet dersm frdelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes blant dem sm svarte (nettutvalget) enn blant alle dem sm er trukket ut til 6

9 undersøkelsen (bruttutvalget). Utvalgsskjevhet i frhld til ett kjennemerke medfører ikke nødvendigvis at nettutvalget er skjevt i frhld til andre kjennemerker. På den annen side gir gdt samsvar mellm frdelingene i nett- g bruttutvalget fr ett eller flere kjennemerker ingen garanti fr at utvalget ikke er skjevt med hensyn til andre kjennemerker. Det er spesielt vanskelig å ppdage dette dersm vi ikke kjenner den faktiske frdelingen av kjennemerket i bruttutvalget. Akkurat dette er fte tilfellet i undersøkelser sm måler meninger g hldninger, sm enkelte av spørsmålene i mnibusundersøkelsen. Vi kan gså snakke m utvalgsskjevhet når frdelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes i bruttutvalget enn i ppulasjnen sm undersøkelsen skal si ne m. Slik utvalgsskjevhet kan ppstå i utvalgstrekkingen, hvr tilfeldigheter kan føre til at frdelingen av enkelte kjennemerker i utvalget ikke er helt lik frdelingen i ppulasjnen (utvalgsvarians). I denne undersøkelsen har vi fulgt nrmale rutiner fr tilfeldig trekking av utvalg, g har ingen indikasjner på at det har ppstått betydelig utvalgsvarians. I vurderingen av utvalgsskjevhet bør en knytte større ppmerksmhet til avvikene mellm nettutvalget g bruttutvalget enn mellm bruttutvalget g ppulasjnen. Avvikene mellm bruttutvalget g ppulasjnen skyldes tilfeldig utvalgsvarians, g en kan frvente at de persnene sm trekkes ut i hver beflkningsgruppe ikke skiller seg systematisk fra de sm ikke trekkes ut. Dersm en ønsker å presentere data fr et tverrsnitt av det nrske flk, vil grupper sm er underrepresentert i bruttutvalget veie fr lite i de samlede resultatene. Innenfr hver gruppe vil persnene sm er trukket ut være representative fr sin gruppe. Slike skjevheter er erfaringsmessig små, g vi vil derfr ikke gå nærmere inn på dette. Når det gjelder sammenlikninger mellm nettutvalget g bruttutvalget er det alltid en risik fr at de persnene i en beflkningsgruppe sm faktisk har deltatt (nettutvalget), skiller seg systematisk fra de persnene sm ikke har deltatt (fråfallet). Hvis temaet en studerer (den avhengige variabelen) har en særlig sterk sammenheng med kjennetegn sm er skjevt frdelt i utvalget, kan en vurdere å vekte datamaterialet fr å minske effekten av skjevhetene. Fr at dette skal ha nen hensikt, bør imidlertid skjevhetene være betydelige. I de fleste tilfeller vil skjevhetene imidlertid være fr små til at vekting har nen hensikt. Vurderingen av skjevheter i Omnibus 1 24 tar utgangspunkt i tabell 4. Den tar fr seg kjennemerkene kjønn, alder g landsdel, g ser på frdelingen i bruttutvalget, nettutvalget g blant fråfallet. Vi har tidligere tatt pp variasjner i svarprsenter i de ulike gruppene, g disse variasjnene vil naturligvis gjenspeiles gså i denne tabellen. Fr variablene kjønn ser vi at det ikke er stre avvik mellm bruttutvalg g nettutvalg seiv m det var en liten frskjell i svarprsent. Ser vi på alder kan vi slå fast at variasjnene i svarprsent har ført til større avvik mellm bruttutvalg g nettutvalg fr denne variabelen. Gruppen år er verrepresentert i nettutvalget, mens gruppen 67 år g ver er underrepresentert. Ser vi på kjennemerket landsdel er det Østlandet unntatt Osl g Akershus sm skiller seg ut med en underrepresentasjn på 1,8 prsentpeng. Ttalt sett må vi imidlertid kunne si at det er små avvik mellm brutt- g nettutvalg i denne undersøkelsen når vi ser på kjennemerkene kjønn g landsdel. Fr kjennemerket alder er avviket ne større, g seiv m det ikke er gjrt beregninger fr å teste det, kan man vurdere å vekte fr dette dersm man analyserer variabler sm krrelerer sterkt med alder. 7

10 Tabell 4: Bruttutvalg, fråfall, nettutvalg g frskjell mellm nett- g bruttutvalg frdelt på kjønn, alder g landsdel fr hele utvalget. Prsent Bruttutvalg Nettutvalg Fråfall Nett-Brutt Ttalt 1, 1, 1, Kjønn Mann 49,8 49,6 5,5,2 Kvinne 5,2 5,4 49,5 -,2 Alder Under 25 år 15,1 15,9 13,2, år 39,6 41,1 36,3 1, år 32,2 32,3 32,1,1 67 år g ver 13, 1,6 18,4-2,4 Landsdel Akershus g Osl ,2 24,2 -,7 Hedmark g Oppland 8,1 7,8 8,7 -,3 Østlandet ellers 19,2 17,4 23,1-1,8 Agder g Rgaland 14, 14,4 13,1,4 Vestlandet 17,4 18,3 15,3,9 Trøndelag 8,8 9,5 7,4,7 Nrd-Nrge 9,7 1,4 8,2,7 Antall persner Utvalgsvarians Resultater sm bygger på pplysninger m et utvalg av den beflkningen den enkelte undersøkelse dekker, vil alltid ha en viss usikkerhet knyttet til seg. Denne usikkerheten kalles utvalgsvarians. Når utvalget blir trukket etter reglene fr tilfeldig utvalg, er det mulig å beregne hvr str utvalgsvariansen kan ventes å bli. Et hyppig brukt mål på usikkerheten i resultatet fr et kjennemerke, er standardavviket til den bserverte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på dette standardavviket avhenger av tallet på bservasjner i utvalget, måten utvalget er trukket på g av frdelingen til det aktuelle kjennemerket i beflkningen. Frdelingen i beflkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardavviket i utvalgsfrdelingen ved hjelp av bservasjnene i utvalget. Det er ikke fretatt egne beregninger av slike anslag fr denne undersøkelsen. Tabell 5 viser likevel størrelsen på standardavviket fr bserverte prsentandeler ved ulike utvalgsstørrelser fr et utvalg sm er trukket etter SSBs utvalgsplan. Av tabellen går det fram at usikkerheten øker når antall bservasjner minker g når prsenttallet nærmer seg 5. 8

11 Tabell 5: Frventet standardavvik fr bserverte prsentandeler ved ulike utvalgsstørrelser. Antall 5/95 1/9 15/85 2/8 25/75 3/7 35/65 4/6 5/5 bservasjner z._> ->>-i ' ij,z7 i \j,\j 5 3,8 5,2 6,2 7, 1 i 2,7 3,7 4,4 4,9 2 1,9 2,6 3,1 3,5 3 1,5 2,1 2,5 2,8 5 1,2 1,6 2, 2,2,8 1,2 1,4 1,5 2,8 1,1 1,3 1,4 4,9 1,2 1,4 1,6 v/,u 1!,_> 1 X,.7 **>»*>!_,_> 7,6 8, 8,3 8,6 8,7 5,3 5,6 5,9 6, 6,2 3,8 4, 4,1 4,3 4,3 3,1 3,2 3,4 3,5 3,5 2, ,6 2,7 2,7 1,7 1,8 1,8 1,9 1,9 1,5 1,6 1,7 1,7 1,8 1,7 1,8 1,9 2, 2, Ved hjelp av standardavviket er det mulig å beregne et intervall sm med en bestemt sannsynlighet innehlder den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått dersm vi hadde fretatt en ttaltelling i stedet fr en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles knfidensintervaller hvis de er knstruert på en bestemt måte: La M være den beregnede størrelsen g S være et anslag fr standardavviket til M. Knfidensintervallet med grensene (M-2S) g (M+2S), vil med mtrent 95 prsents sannsynlighet innehlde den sanne verdien. Følgende eksempel illustrerer hvrdan en kan bruke tabell 5 fr å finne knfidensintervaller: Anslaget på standardavviket til et bservert prsenttall på 7 er 1,8 når antall bservasjner er 1. Knfidensintervallet fr den sanne verdi far grensene 7 ± 2 x 1,8. Det vil si at intervallet sm strekker seg fra 66,4 til 73,6 prsent med 95 prsent sannsynlighet innehlder den tallstørrelsen en ville fått m hele beflkningen hadde vært med i undersøkelsen. Knfidensintervall kan knstrueres fr ulike sikkerhetsnivå. Et knfidensintervall med grensene (M+S) g (M-S) vil med 68 prsent sannsynlighet innehlde ppulasjnens sanne verdi. Et knfidensintervall med grensene (M+2,6S) g (M-2,65) vil med 99 prsent sannsynlighet innehlde ppulasjnens sanne verdi. Ofte er det ønskelig å sammenlikne prsenttall fr flere grupper. Når t usikre tall sammenliknes, vil usikkerheten på frskjellen mellm dem vanligvis bli større enn usikkerheten knyttet til hvert enkelt tall. Standardavviket til frskj eller mellm t prsenttall er lik kvadratrten av summen av kvadratene av standardavvikene til enkelttallene. Når en har anslag fr standardavviket til slike frskj eller, kan en knstruere knfidensintervall fr den sanne verdi på samme måte sm beskrevet venfr. 7 PC-assistert intervjuing, innsamlingsfeil g bearbeidingsfeil I enhver undersøkelse, både i ttaltellinger g utvalgsundersøkelser, vil det frekmme svar sm er feil. Feilene kan ppstå både i frbindelse med innsamlingen g under bearbeidingen. Datainnsamlingen i denne undersøkelsen fregikk ved hjelp av PC. CAI-baserte undersøkelser (cmputer assisted interviewing) fregår på den måten at intervjuerne benytter PC under intervjuet, leser pp spørsmålene fra dataskjermen g registrerer svarene direkte. En viktig frdel med denne innsamlingsmetden er at alle hpp i spørjeskjemaet prgrammeres på frhand, g vi kan dermed redusere faren fr at intervjuerne stiller feil 9

12 spørsmål til feil persner. Samtidig ligger det farer i det at hppene prgrammeres på frhand. Eventuelle feil i prgrammeringen blir gjennmgående, g kan føre til at spørsmål blir verdiløse. Sm det fremgår av det vedlagte skjemaet, er det nen hpp i skjemaet til Omnibus 1, men vi har ingen indikasjner på at disse ikke har fungert etter hensikten. PC-assistert intervjuing gir gså muligheter fr å tilpasse rdlyden i spørsmålene avhengig av intervjupersnenes situasjn eller svar på tidligere spørsmål. Typisk bruk av slike tilpasninger er at det riktige rdet blir stående i spørsmålsfrmuleringene i stedet fr at spørsmålene innehlder skråstreker (han/hun, du/dere, er/var, ektefelle/samber). Dette gir intervju situasjnen et mer persnlig preg. Endelig gir PC-assistert intervjuing mulighet fr direkte kntrll av svarknsistens mellm ulike spørsmål. Fr hvert spørsmål er det lagt inn grenser fr gyldige verdier. I tillegg er det bygget inn et mfattende feilmeldingssystem dersm intervjueren taster inn et svar sm er inknsistent i frhld til tidligere svar. Slike svarkntrller er lagt inn på t nivå. En del feilmeldinger er abslutte, g kan ikke verstyres. Dette kan brukes f.eks. ved aldersgrenser. Andre ganger legges det inn advarsler sm intervjuerne kan velge å se brt fra. Alle disse sidene ved PC-assistert intervjuing fører til økt datakvalitet. Innsamlingsfeil sm skyldes intervjuerens feilregistreringer blir langt mindre enn ved bruk av papirskjema. Vi unngår registrering av ugyldige verdier g vi ppnår et redusert fråfall på enkeltspørsmål ved at mulighetene fr hppfeil reduseres. Innsamlingsfeil kan gså skyldes galt svar fra intervjupersnen. En årsak til det kan være vansker med å huske frhld tilbake i tiden. Det kan gså skyldes at spørsmål blir misfrstått. Når det blir spurt m frhld sm flk erfaringsmessig finner kmpliserte, må en regne med å få en del feilaktige svar. I Omnibus 1 er det blant annet en del spørsmål m kstnader ved reiser g spørsmål sm knytter seg til ferier pp til 12 måneder tilbake i tid. I slike spørsmål må vi anta at det kan være vanskelig fr respndentene å huske nøyaktig. Innsamlingsfeil kan gså ppstå frdi visse spørsmål av enkelte ppfattes sm ømtålige. Intervjupersnene kan i slike tilfeller bevisst gi feilaktige svar. Vi har ingen indikasjner på at nen av spørsmålene i Omnibus 1 ble ppfattet sm spesielt ømtålige. Spørsmål m arbeid g stemmegivning kan imidlertid ppfattes sm sensitiv infrmasjn av enkelte, g slike spørsmål er en del av de faste bakgrunnsvariablene i Omnibus. De vurderinger sm ligger til grunn fr svaret kan gså bli påvirket av hva intervjupersnen ppfatter sm ssialt akseptabelt. Bearbeidingsfeil er avvik mellm den verdien sm registreres inn g den verdien sm til slutt rapprteres ut. Slike feil kan ppstå fr eksempel under avledninger (mkdinger). Vi har kntrllert dataene fra denne undersøkelsen uten at vi har ppdaget feil sm kan ha betydning fr resultatene. Når en har rettet pp feil så langt det er mulig, er erfaringen at de statistiske resultatene i de fleste tilfeller påvirkes frhldsvis lite av både innsamlingsfeil g bearbeidingsfeil. Virkningen av feil kan likevel være av betydning i nen tilfeller, g det er klart at ikke alle feil ppdages. Dette er imidlertid en usikkerhet vi må leve med. 1

13 Vedlegg A Osl, januar 24 Saksbehandler: Aina Hlmøy (Tlf: ) Seksjn fr intervjuundersøkelser Statistisk sentralbyrås mnibusundersøkelse - januar/februar 24 I løpet av de nærmeste ukene vil en intervjuer fra Statistisk sentralbyrå ta kntakt med deg fr å be m et intervju. Bakgrunnen er at du er en av 2 persner sm er trukket ut til å delta i Statistisk sentralbyrås mnibusundersøkelse. Dette er en intervjuundersøkelse sm er satt sammen av mange frskjellige tema på vegne av flere ppdragsgivere. Frmålet med undersøkelsen er å utarbeide statistikk sm beskriver ulike sider ved det nrske samfunnet. Resultatene skal brukes i infrmasjnsarbeid, frskning g samfunnsplanlegging. De viktigste temaene denne gangen er ferier g andre reiser, arbeidsfrhld g valg. Trekkingen er fretatt tilfeldig fra Flkeregisteret, g er gjrt slik at persnene i utvalget skal gi et bilde av den vksne beflkningen i Nrge. Det er frivillig å delta, g du kan når sm helst trekke deg fra undersøkelsen g kreve pplysningene slettet, men vi håper at flest mulig vil være med slik at resultatene blir så riktige sm mulig. Vi kan ikke erstatte deg med en annen. Intervjuerne g alle andre sm arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. Undersøkelsen gjennmføres etter lvbestemte regler. SSB har utnevnt eget persnvernmbud, gdkjent av Datatilsynet, sm gjennmfører løpende kntrll med at persnpplysningslvens regler følges. Fr å gjøre intervjuet krtere, vil vi benytte pplysninger m utdanning sm Statistisk sentralbyrå årlig henter inn fra skler, fylker g lånekassen. Vi vil aldri ffentliggjøre eller viderefrmidle pplysninger m hva den enkelte har svart. Innen ett år vil pplysningene bli annymisert, slik at den enkelte ikke kan identifiseres. Intervjueren sm ringer, kan frtelle deg hvrdan du får bekreftet at vedkmmende arbeider fr Statistisk sentralbyrå. Alle sm deltar vil være med i trekningen av 5 gavekrt på kr 1.,-. Dersm du har nen spørsmål m undersøkelsen, kan du gjerne ringe grønt nummer , eller sende en e-pst til aih@ssb.n. Generelle spørsmål vedrørende persnvern i Statistisk sentralbyrå kan rettes til vårt persnvernmbud på telefn 21 9, eller e-pst persnvernmbud@ssb.n Med vennlig hilsen B Svein Lngva adm. direktør Ole Sandvik seksjnssjef

14 Osl, januar 24 Sakshandsamar: Aina Hlmøy (Tlf.: ) Seksjn fr intervjuundersøkingar Statistisk sentralbyrå si mnibusundersøking - januar/februar 24 I løpet av dei næraste vekene vil ein intervjuar frå Statistisk sentralbyrå ta kntakt med deg fr å be m eit intervju. Bakgrunnen er at du er ein av 2 persnar sm er trekte ut til å vere med i Statistisk sentralbyrå si mnibusundersøking. Dette er ei intervjuundersøking sm er sett saman av mange ulike tema på vegne av fleire ppdragsgivarar. Føremålet med undersøkinga er å lage statistikk sm skildrar ulike sider ved det nrske samfunnet. Resultata skal nyttast i infrmasjnsarbeid, frsking g samfunnsplanlegging. Dei viktigaste emna denne gngen er ferier g andre reiser, arbeidstilhøve g val. Trekkinga er føreteke tilfeldig frå Flkeregisteret, g er gjrt slik at persnane i utvalet skal gi eit bilete av dei vaksne i Nreg. Du står fritt m du vil vere med, g du kan når sm helst trekkje deg frå undersøkinga g krevje pplysningane sletta, men vi vnar at flest mgleg blir med slik at resultata blir så rette sm råd er. Vi kan ikkje erstatte deg med ein annan. Intervjuarane g alle andre sm arbeider i Statistisk sentralbyrå har teieplikt. Undersøkinga vert gjennmført etter lvbundne reglar. SSB har utnemnt eiget persnvernmbd, gdkjent av Datatilsynet, sm fører løypande kntrll med at reglane i persnpplysningslven følgjes. Fr å gjere intervjuet krtare, vil vi nytte pplysningar m utdanning sm Statistisk sentralbyrå årleg hentar inn frå skular, fylke g lånekassa. Vi vil aldri ffentleggjere eller vidarefrmidle pplysningar m kva den enkelte har svart. Innan eitt år vert pplysningane annymiserte, slik at den enkelte ikkje kan identifiserast. Intervjuaren sm ringjer, kan frtelje deg krleis du får stadfesta at vedkmande arbeider fr Statistisk sentralbyrå. Alle sm er med vil vere med i trekkinga av 5 gåvekrt på kr. 1,-. Dersm du har spørsmål, kan du gjerne ringje grønt nummer , eller sende ein e-pst til aih@ssb.n. Generelle spørsmål vedrørande persnvern i Statistisk sentralbyrå kan rettast til vårt persnvernmbd på telefn 21 9, eller e-pst persnvernmbud@ssb.n Med venleg helsing N Svein Lngva adm. direktør Ole Sandvik seksjnssjef

15 Osl, januar 24 Saksbehandler: Aina Hlmøy (Tlf: ) Seksjn fr intervjuundersøkelser Statistisk sentralbyrås mnibusundersøkelse - januar/februar 24 Statistisk sentralbyrå gjennmfører nen ganger i året intervjuundersøkelser sm er satt sammen av mange frskjellige tema på vegne av flere ppdragsgivere. Dette kalles mnibus undersøkelser. Frmålet med undersøkelsene er å utarbeide statistikk sm beskriver ulike sider ved det nrske samfunnet. Resultatene skal brukes i infrmasjnsarbeid, frskning g samfunnsplanlegging. De viktigste temaene denne gangen er ferier g andre reiser, tannhelse, arbeidsfrhld g valg. Til undersøkelsen er det fra Flkeregisteret trukket et utvalg på 2 persner fra hele landet i alderen år. Til infrmasjn har en datter eller sønn under 18 år i din hushldning kmmet med i utvalget denne gangen. Hun/han får eget brev m undersøkelsen. Det er frivillig å delta, g man kan når sm helst trekke seg fra undersøkelsen g kreve pplysningene slettet, men vi håper flest mulig vil være med slik at resultatene blir så riktige sm mulig. I løpet av de nærmeste ukene vil en av våre intervjuere ta kntakt fr å be m et intervju. Intervjuerne g alle andre sm arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. Undersøkelsen gjennmføres etter lvbestemte regler. SSB har utnevnt eget persnvernmbud, gdkjent av Datatilsynet, sm gjennmfører løpende kntrll med at persnpplysningslvens regler følges. Fr å gjøre intervjuet krtere, vil vi benytte pplysninger m utdanning sm Statistisk sentralbyrå årlig henter inn fra skler, fylker g lånekassen. Vi vil aldri ffentliggjøre eller viderefrmidle pplysninger m hva den enkelte har svart. Innen ett år vil pplysningene bli annymisert, slik at den enkelte ikke kan identifiseres. Intervjueren sm ringer, kan frtelle hvrdan dere skal gå fram dersm dere ønsker å få bekreftet at vedkmmende arbeider fr Statistisk sentralbyrå. Dersm du/dere har spørsmål m undersøkelsen, eller ønsker å unnta din/deres datter eller sønn, kan dere ringe gratis på telefn , eller sende en e-pst til aih@ssb.n. Generelle spørsmål m persnvern i Statistisk sentralbyrå kan rettes til vårt persnvernmbud på telefn 21 9, eller e-pst persnvernmbud@ssb.n Vi håper din datter/sønn vil delta. Med vennlig hilsen BF Svein Lngva adm. direktør Ole Sandvik seksjnssjef

16 Osl, januar 24 Sakshandsamar: Aina Hlmøy (Tlf.: ) Seksjn fr intervjuundersøkingar Statistisk sentralbyrå si mnibusundersøking - januar/februar 24 Statistisk sentralbyrå gjennmfører nkre gnger i året intervjuundersøkingar sm er sette saman av mange ulike tema på vegne av fleire ppdragsgivarar. Dette blir kalla mnibus undersøkingar. Føremålet med undersøkingane er å lage statistikk sm skildrar ulike sider ved det nrske samfunnet. Resultata skal nyttast i infrmasjnsarbeid, frsking g samfunns planlegging. Dei viktigaste emna denne gngen er ferier g andre reiser, tannhelse, arbeidstilhøve g val. Til undersøkinga er det frå Flkeregisteret trekt eit utval frå heile landet på 2 persnar i alderen år. Til infrmasjn har ei dtter eller ein sn under 18 år i ditt hushald kme med i utvalet denne gngen. H/han får eige brev m undersøkinga. Ein står fritt til å delta i undersøkinga, g ein kan når sm helst trekkje seg frå undersøkinga g krevje pplysningane sletta, men vi vnar flest mgleg vil vere med slik at resultata blir så rette sm råd er. I løpet av dei kmande vekene vil ein av intervjuarane våre ta kntakt fr å be m eit intervju. Intervjuarane g alle andre sm arbeider i Statistisk sentralbyrå har teieplikt. Undersøkinga vert gjennmført etter lvbundne reglar. SSB har utnemnt eiget persnvernmbd, gdkjent av Datatilsynet, sm fører løypande kntrll med at reglane i persnpplysningslven følgjes. Fr å gjere intervjuet krtare, vil vi nytte pplysningar m utdanning sm Statistisk sentralbyrå årleg hentar inn frå skular, fylke g lånekassa. Vi vil aldri ffentleggjere eller vidarefrmidle pplysningar m enkeltpersnar. Innan eitt år vert pplysningane annymiserte, slik at den enkelte ikkje kan identifiserast. Intervjuaren sm ringjer kan frtelje krleis de skal gå fram m de ønskjer å fa stadfesta at vedkmande arbeider fr Statistisk sentralbyrå. Dersm de har spørsmål, eller ønskjer å frita dttera eller snen din/dykkar, kan de gjerne ringje grønt nummer , eller sende ein e-pst til aih@ssb.n. Generelle spørsmål m persnvern i Statistisk sentralbyrå kan rettast til vårt persnvernmbd på telefn 21 9, eller e-pst persnvernmbd@ssb.n Vi vner di dtter/din sn vil delta. Med venleg helsing NF Svein Lngva adm. direktør Ole Sandvik seksjnssjef

17 Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå er Nrges sentrale rgan fr utarbeiding g spredning av statistikk. Gjennm innsamling g frmidling av statistikk g analyser, bidrar Statistisk sentralbyrå til at ffentlig planlegging, samfunnsstyring g frskning er basert på et best mulig faktagrunnlag. Vi gjennmfører faste intervjuundersøkelser m levekår, frbruk, arbeidskraft g tidsbruk. Seksjn fr intervjuundersøkelser Seksjn fr intervjuundersøkelser er ansvarlig fr gjennmføringen av Statistisk sentralbyrås intervjuundersøkelser. Vi gjennmfører gså enkeltppdrag fr frvaltning,frskning, rganisasjnerg bedrifter. Datainnsamlingen fregår ved hjelp av besøksintervju, telefnintervju eller skjema sm sendes i psten. + Statistisk sentralbyrå Seksjn fr intervjuundersøkelser Kngens gate 7 Pstbks 8131 Dep. 33 Osl Telefn: Telefaks: «w Statistisk sentralbyrå Statistics Nrway

18 + En mnibusundersøkelse er et slags «spleiselag».' Frskjellige samfunnsinstitusjner går sammen m å betale fr en intervjuundersøkelse sm Statistisk sentralbyrå gjennmfører. De vanligste kundene er frsknings- g utredningsinstitutter, departementer g andre frvaltningsrganer. Statistisk sentralbyrå har gså seiv med spørsmål i undersøkelsene. Statistisk sentralbyrå skal samle inn statistikk sm samfunnet har bruk fr. Derfr må den ha høy kvalitet g kunne frtelle ne m det samfunnet vil lever i. På grunnlag av dette vurderer vi hvilke spørsmål sm passer g hvilke sm ikke passer i mnibusundersøkelsen. Statistisk sentralbyrå har ansvaret fr at resultatene blir brukt på denne måten. Alle pplysninger vi samler inn blir behandlet etter lvbestemte regler, g det vil aldri bli kjent hva enkeltpersner har svart. Hva skal undersøkelsen brukes til? Omnibusundersøkelsen gjennmføres fire ganger i året. Flere av spørsmålene har blitt stilt i mange år. På den måten kan vi følge utviklingen ver tid. Her er nen eksempler på resultater basert på tidligere Omnibusundersøkelser. Resultatene er hentet fra Statistisk årbk 23: I 22 røykte 3 av 1 nrdmenn røykte daglig. I 1975 var det 4av 1. Andelen av dagligrøykere er like høy blant kvinner sm blant menn. Fra 1. nvember 2 til 31. ktber 21 var i alt 77 prsent av nrdmenn på minst en ferietur med mer enn fire vernattinger. Reiselysten er størst blant persner i alderen år. 88 prsent var psitive til nrsk utviklingshjelp i 21. I 1986 var 85 prsent psitive, mens i 1974 var det 73 prsent Vi kan ikke intervjue hele Nn vi helt tilfeldig trukket ut 2( Du er en av dem sm ble truk persner fra alle deler av land gir utvalget et bilde av den v nesten et lite "mini-nrge". C trukket ut sm har anledning Vi kan ikke erstatte deg med i gjøre det, måtte vi finne fram lik deg på alle mråder. Det er viktig at så mange sm Vi vet av erfaring at flk sm I skeptiske til hva statistikk kan ikke kan eller vil delta i unders Det er frivillig å delta g vi res sier nei. Men dersm mange é tid faller fra, vil statistikken ikr dagligliv. Dersm de sm har < vil statistikken gi et inntrykk a1 de er i virkeligheten. Vi håper anledning, vil være med. Alle sm deltar er med 5 gavekrt på kr 1 Vi håper du vil svare - fauft ** HrtfJ +

19 Vedlegg C c c ø c t- Jxi CO.Q C CO CD C CO *- w g > Tl CD V Jfl v ø 3É»4- CD «gli "^»- c *-* & en -1 r S > «8 ra + * l O CO i- -a I cf 5T \ O T-J 1 S "^ O -g cd,j CO 5 c S ø TJ e c " ~ (fl Æ. O) ø *? ø c " w 8 CM ia a T-l r t c (A c +3 + ( c u > I- (fl (i) 4 ō X L. (^ c Ci) > V) I - CU - s- GA as ** -~ T3 O fe g"c c r: *-.2, w.j= g "«- -t = c E * gi " E c cd i «X (fl -3 c cfl _ c i 5 t id >-. 76.S 2 > E ti > sa 2 " fe c c c S *- Q. ) TO Sj W > > g -t-1 O *-' := "O TJ «- - r- S1 c - c J5 ~ "5 c E J * s - c 55 c c Q- += fe c w w s S^ -d c c7) "C t? Z3 * = c E = " *c E > E c c 5 J c fe, c: _ r tr tj *-«e5 (1) ø c (fl "3 > r* # 'sl Q. i c ( *-> c < Q) (fl 'ø w. i- c c ' -1 CS c i- > V) I? V) Si c v*. v» vi * c _ v» a Ol > : s. w.22 *5 *c +- (i) U- CL ø a c O *j c c CO (fl 1 +- v» CT> a CM* kl c LU _ Ci) x» 4- d (fl X. LU -a '3 X) 3 CX Vi "C t-i c5 -t 1

20 bl bl c CM L. '5) 5 > -22 g *«ra i _, O ø I- TJ i O -i i cf c tri ø v» ø c l c 8 CM a 3 C a v* "X3.2 *EI ø Cu _ Ol c t cl. ai c c c kl > h- (fl e5 ø ø (fl a: c c < c ( ck. > 4-4- >. c Ol LU c ja a> 4-4- >. -C O) c "cl a L. a a I (fl C fc.. ø (fl _ 'ø b. a CO -a r c c H~ V) a a. CL a ø t 'ø 'ti LL. 3 CO CM ø LL bl C LU (fl LU

21 Statistisk sentralbyrå Statistks Nrway Vedlegg D Omnibusundersøkelsen januar / februar 24 Prduktnummer 1121 Orientering g veiledning fr intervjuere INNHOLD Orientering m undersøkelsen 2 Oppdragsgivere g tema i mnibus 24-1: Hva handler denne mnibusundersøkelsen m? 2 2 Gjennmføring av undersøkelsen 3 Utvalg 3 Innsamlingsmetde: Telefn 3 Intervjutid 3 Innsamlingsperide 1-brev 3 3 Frberedelsestid 3 Fråfall g avgang 3 Innledningsteksten 4 Enkeltspørsmål FERIETURER OG ANDRE REISER 5 5 ARBEID 7 HUSHOLDNING 7 INNTEKT 8 Intervjuerkntakt: Prgrammering: Utvalgstrekking: Planlegger: Kari Grøhlt Berit Svanøe-Hafstad Thre Nafstad-Bakke Aina Hlmøy

22 Orientering m undersøkelsen Omnibus betyr "buss fr alle", så her samler vi flere tema fra ulike ppdragsgivere i én undersøkelse. Omnibusen er et tilbud til ppdragsgivere sm vil gjennmføre mindre undersøkelser innenfr rammene av et større, strukturert pplegg, uten å bekste en egen undersøkelse. Omnibusene består av et sett med faste bakgrunnsspørsmål i tillegg til de spørsmålene sm ppdragsgiverne betaler fr. Dette er den første av fire planlagte mnibusrunder i 24. Sammenlignet med tidligere årganger er feltperidene frskjøvet frem. Dette er på grunn av at Omnibus nå skal dekke årets naturlige kvartaler. Omnibus 1, 24 dekker 4. kvartal 23 (ktber, nvember g desember). I tillegg er nå spørsmålene m feriereiser flyttet fra Omnibus 4 til Omnibus 1. Dette er på grunn av at vi nå ønsker å spørre m feriereiser i et bestemt kalenderår. I denne undersøkelsen spør vi m ferier i 23. Oppdragsgivere er vanligvis ulike frskningsinstitusjner g ffentlige instanser. Det er vanskelig å si ne presist m frmålet med undersøkelsen frdi den mfatter flere tema, men resultatene skal gi infrmasjn sm er nyttig fr myndigheter g andre sm skal planlegge g utfrme nye tiltak. I tillegg vil resultatene bli brukt i våre egne publikasjner, i frskning g undervisning. Omnibus undersøkelsene danner f.eks. grunnlag fr flere tabeller i Statistisk årbk (23), bl.a. røykevaner (Tabell ), reisevaner (Tabell 17), andel sambere g gifte (Tabell 61) g hldninger til utviklingshjelp (Tabell 59). Oppdragsgivere g tema i mnibus 24-1: Ssial g helsedirektratet, avdeling tbakk: Røykevaner SSB, Seksjn fr samferdsels- g reiselivsstatistikk: Reisevaner g ferieturer SSB, Seksjn fr demgrafi g levekårs frskning: Familiefrhld g samberstatistikk Hva handler denne mnibusundersøkelsen m? Ssial g helsedirektratet, avdeling tbakk (tidligere Statens Tbakkskaderåd) ønsker å finne ut hvrdan røykevanene til den nrske beflkning utvikler seg ver tid. Ved å stille de samme spørsmålene hvert år kan det si ne m hvrvidt røykevanene til nrdmenn frandrer seg eller hlder seg stabile fra år til år. I SSB har vi kartlagt flks røykevaner siden Seksjn fr samferdsel- g reiselivsstatistikk kartlegger hvrdan reise- g feriemønsteret til nrdmenn utvikler seg fra år til år. Vi kan gjennm denne statistikken si ne m hvr mye nrdmenn vernatter brte fra hjemmet, hvr de reiser g hvr mye penger sm går med til reising i den nrske beflkning. Dette er viktige tall fr alle i reiselivsbransjen. Seksjn fr demgrafi g levekårsfrskning frsøker å danne seg et bilde av hvrdan familiefrhldene er. Samberstatistikk lages det på bakgrunn av hver mnibusrunde. Flere av bakgrunnsspørsmålene kan gså brukes fr å mtivere flk til å delta. Vi har flere spørsmål m arbeidslivet sm kan være interessant fr mange. Vi har gså spørsmål m plitiske preferanser g rganisasjnsmedlemskap. 2

23 Gjennmføring av undersøkelsen Utvalg Til mnibusundersøkelsen er det trukket et utvalg på 2 persner i alderen år per Innsamlingsmetde: Telefn Sm de fregående mnibusundersøkelsene skal denne undersøkelsen gå sm telefnintervju. Dere skal likevel freta besøksintervju dersm IO ikke har telefn, eller det er nødvendig fr å unngå fråfall. Hvis dere i enkelte tilfeller er i tvil m det er riktig å freta besøk, så ta kntakt med intervjukntakt eller planlegger. Intervjutid Intervjutiden er beregnet til 2 minutter i gjennmsnitt. Men det varierer selvfølgelig avhengig av hva man svarer på de ulike spørsmålene. Spesielt vil intervjulengden avhenge av hvr mye IO har reist. Innsamlingsperide Datainnsamlingen fregår fra 12. januar til 13. februar. Det er veldig viktig at dere starter med en gang slik at dere har best mulig tid til å treffe 1, g kan kmme i gang med å lage avtaler så tidlig sm mulig. I løpet av de t første ukene av feltperiden skal alle være i gang med undersøkelsen. Skulle det likevel være nen sm ikke har returnert IO i løpet av disse t ukene må de sende skriftlig rientering til feltkntakten g redegjøre fr årsaken. 1-brev Sammen med 1-brevet har vi sendt ut et skjema der IO kan skrive inn ferier g reiser på frhand, slik at det fungerer sm hjelp under den delen av intervjuet. Meningen er at IO kan frberede seg på disse spørsmålene slik at intervjuet går lettere. Vi har gså sendt en brsjyre med litt mer infrmasjn m undersøkelsen. Frberedelsestid Det er avsatt 1 time til instrukslesing g prøveintervju. Gdtgjørelsen påføres av kntret. Fråfall g avgang I frafalls- g avgangsregistreringen er det viktig at dere kjenner frskjellen på fråfall g avgang. Avgang skal bare brukes dersm IO er død eller har flyttet til utlandet fr mer enn seks måneder. Fr alle andre grunner til at IO ikke deltar, skal dere velge kde 3 fr fråfall g deretter velge riktig frafallsårsak. I Omnibusundersøkelsene hører institusjnsbebere med i utvalget. Hvis de av ulike årsaker ikke deltar, må dere finne en passende frafallsårsak. (Det er egne kder dersm IO skal verføres til en annen intervjuer). 21

24 Her er kdene sm gjelder under fråfall, avgang g verføringer: Fråfall (alternativ 3 i Innled): Avgang (alternativ 4 i Innled): 11 - IO har ikke tid nå 91-IO død 12-1 ønsker ikke å delta 92 - Bsatt i utlandet minst 6 mnd IO deltar ikke av prinsipp 14 - Andre nekter fr IO Overføring (alternativ 2 i Innled): 21 - Krtvarig sykdm 22 - Langvarig sykdm 8 - IO flyttet til annet mråde 23 - Sykdm / dødsfall i IOs familie, 81 -Kjenner IO annen ufrutsett hendelse 82 - Intervjuer kapasitetsprblemer, 24 - Språkprblemer sykdm e.l Midlertidig fråvær pga. sklegang/arbeid 32 - Midlertidig fråvær pga. ferie e.l Finner ikke adressen/bligen 34 - Ikke telefn / fr kstbart, fr langt å reise 35-1 ikke å treffe av andre årsaker (spesifiser) 41 - Andre frafallsgrunner Fr en del verføringer g fråfall må dere besvare et ekstra spørsmål m hvrdan du har frsøkt å spre pp 1. Hensikten med dette er at intervjuere sm vertar IO skal fa vite hva sm er gjrt, slik at arbeidet deres blir lettere. Det skal alltid gis infrmasjn i feltet "SpsOppflg.". Infrmasjnen skal være slik at den kan hjelpe de sm skal drive ppfølging. Bruk stikkrd. Dersm IO er midlertidig fraværende, bør det gis pplysning m at IO kan kntaktes senere, g helst når, med tanke på evt. ppfølging etter intervjuperiden. Både IO sm br utenlands i frbindelse med arbeid eller sklegang ut ver 6 måneder, g permanent utflyttede skal registreres sm avgang med kde 92. Innledningsteksten Det er ikke lagt inn nen ferdig frmulert innledningstekst, da vi mener dere kan stå fritt i frhld til hvrdan dere gjør avtaler med 1. Sm vanlig gjelder det at dere henviser til 1-brevet. Det er viktig at IO har frståelse fr hvrdan intervjuet skal fregå. Ved ppstart av intervjuet, kan du gjerne bruke dette avsnittet: «...Først vil jeg gjerne si ne m intervjumetden vi bruker. Spørsmålene jeg skal stille, kmmer fram på pc-en. Det er viktig at alle sm er med i undersøkelsen får de samme spørsmålene stilt på samme måte. Vi må gjøre det slikfr å kunne sammenligne de svarene vi får. Denne undersøkelsen innehlder spørsmål m flere ulike tema. Det er vanskelig å lage spørsmål sm passer like gdtfr alle. Men jeg er takknemlig hvis du vil svare så gdt du kan, seiv m det skulle kmme et spørsmål sm du ikke synes passer så gdt.» 22

25 Enkeltspørsmål Vær restriktiv med å bruke kategriene "vet ikke" g "nekter" hvis de ikke spesielt står i spørsmålsteksten. Prøve alltid å få IO til å gi et annet svar. Når IO likevel svarer "vet ikke" eller nekter å svare, pass da på at du bruker riktig tast - "F8" fr "vet ikke" g "F9" fr "nekting", eller spørsmålstegnknapp g utrpstegnknapp i verktøylinja. FERIETURER OG ANDRE REISER Feri - Ta bare med reiser sm startet i 23, sm er periden spørsmålene dekker. Vis gjerne til kalender fr å hjelpe IO i å tidfeste ferieturene. Husk at det skal være minst fire vernattinger fr at det skal regnes sm en ferietur. Fer2a - Dersm IO ikke kan huske nøyaktig dat, men bare måned fr når reisen startet, be m et anslag. Sier IO starten av måneden registreres den 5., sier IO midten av måneden brukes den 15., g sier IO slutten av måneden brukes den 25. Dersm IO har prblemer med å huske nøyaktig dat er det bedre å registrere mtrentlige dater enn ingen dat i det hele tatt. Fer2d - Det kan være vanskelig å avgrense hvem sm skal regnes sm reisefølge, men sm hvedregel gjelder at vedkmmende må tilhøre det pprinnelige reisefølget, uavhengig av reisemåte, g tilbrakt mer enn halvparten av tiden sammen med 1. Persner sm IO har truffet på reisen skal ikke regnes med. Fer2el. Hva sm er viktige deler av turen har ftest sammenheng med frmålet med ferien. Dersm man har frhåndsbestilt ne sm samsvarer med feriens frmål, skal dette markers. Dersm frmålet fr eksempel er å reise sm ryggsekkturist skal det krysses av fr "rdnet underveis", seiv m IO kan ha kjøpt en dyr flybillett på frhand. Hvis IO ikke kan svare ut fra frmål, bruker vi det dyreste elementet i turen sm grunnlag. Dersm dette ble bestilt på frhand, skal det markeres fr frhåndsbestilling. Et eksempel her er dersm IO bestilte reise på frhand, men rdnet vernatting underveis. Da skal det sm var dyrest avgjøre hvilket svar sm gis. Fer2Fl - Overnattingssted på ferietur - Hvert vernattingssted skal enten ha en kde fr vemattingssted i Nrge, eller fr vernattingssted i utlandet. Fr hvert vernattingssted i Nrge skal det kdes så nøyaktig sm mulig. Blaise vil be deg m å skrive inn det nøyaktige stedet IO vernattet. Det vil så kmme pp en liste i Blaise ver ulike steder i Nrge sm passer til stedet du har skrevet inn, hvis det er flere steder enn ert. Bak de ulike stedene står det kder. Når du har funnet det riktige stedet velger du det ved å trykke <enter>. "På reise mellm flere steder" skal bare brukes dersm man vernatter på selve reisen (nattg.l.) Fr vernattingssteder i utlandet skal dere skrive inn landet i søkerfeltet g så velge kde, det skal altså ikke spesifiseres på sted sm reisemål i Nrge. NB! Hvis IO er på reise mellm Nrge g utlandet g vernatter slik - fr eksempel på Kiel-ferga - er det viktig at man merker av fr utlandet g ikke Nrge når man skal spesifisere land. Skriv inn "på reise..." i søkefeltet g velg kden 1. Det er gså mulig å velge alternativet "På reise i flere land", kde 2. Husk gså her at alternativene "på reise" bare skal brukes dersm man vernatter på selve reisen (nattg.l.). Nen ganger kan det gså være vanskelig å plassere et sted sm IO nevner under riktig land. Under følger nen fa vanlige feriemål, g hvilke land de skal plasseres under: 23

26 Fer2F3 - Overnattingstype - Hvis IO vernattet med mer enn en bfrm på hvert vernattingssted, registrer den viktigste. Fer2G - Her skal det bare tas med kstnader sm gjelder fr IO g ikke fr eventuelle andre i reisefølget, seiv m det var IO sm betalte fr dem. IO skal gså ta med utgifter til frlystelse g vareinnkjøp. Vi vil heller ha et mtrentlig beløp enn vet ikke-svar på dette spørsmålet. Reisl -1 tillegg til ferier spør vi i denne mnibusrunden reiser med minst 1 vernatting de siste 3 mnd. Reiser i periden 1. ktber til 31. desember sm allerede er nevnt under ferier, skal ikke tas med på nytt. Husk at det på disse spørsmålene bare er snakk m reiser i løpet av de tre nevnte månedene. Reiser mellm hjemsted / arbeidssted (pendling) skal ikke regnes med sm (yrkes-)reiser. Dette gjelder gså reiser f.eks. til Nrdsjøen hvis dette er los arbeidssted. Persner sm har "selve reisen" sm arbeidssted, sm f. eks langtransprtsjåfører, skal heller ikke regnes med. Sykehuspphld, fengselspphld g rutinemessige besøk til syke/invalide familiemedlemmer/ slektninger skal ikke tas med. Egenbetalte g frivillige rekreasjnsreiser sm IO har fretatt skal imidlertid regnes sm feriereise. Reis 2- Hvis IO ikke husker den nøyaktige daten fr når reisen startet, spør etter en mtrentlig dat. Svare IO starten av måneden registreres den 5., midten av måneden den 15. g slutten av måneden den 25. Har IO hatt flere reiser i tre-månedersperiden, begynn med den første, så den andre sv. Reis 3- Andre privatreiser kan være reiser der hvedfrmålet f.eks. er deltakelse i arrangement sm barnedåp, knfirmasjner, bryllup, begravelse eller fr å rdne private frretninger. Reiss - Du skal fr hver reise ha en kde fr sted i Nrge eller en kde fr et sted i utlandet. Har IO vernattet flere steder på samme reise, skal du fr hver reise kde det stedet sm samsvarer med hvedfrmålet fr reisen. Er vernattingsstedet i Nrge, kder du det fylket reisen gikk til. Har IO vernattet på reise i Nrge, altså ikke ne bestemt sted sm kan karakteriseres sm hvedfrmål, velger du kde 22. Har IO vernattet i utlandet, skriver du inn land i full tekst g kder landet. Har IO bare hatt vernattinger mellm Nrge g utlandet, velger du kde 1. Har IO på reise mellm flere land velger du kde 2. Reis 6- Har IO benyttet flere ulike vernattingstyper på den samme reisen, velg den typen sm samsvarer med hvedfrmålet med reisen. Reis 7- Her skal det bare tas med kstnader sm gjelder fr IO g ikke fr eventuelle andre i reisefølget, seiv m det var IO sm betalte fr dem. IO skal gså ta med utgifter til frlystelse g vareinnkjøp. IO kan gjerne ppgi et mtrentlig beløp. 24

27 Helt like turer - En viktig frutsetning fr å kunne benytte dette er at turene til IO har vært helt like. Det vil si at hvedfrmål fr reisen er lik, antall vernattinger er lik, reisemål, vernattingsmåte g kstnader ved reisen må være nøyaktig det samme fr turene. Hvis disse kriteriene er ppfylt fyller du bare inn antall helt like turer g startdat fr de helt like turene. Resten fylles inn autmatisk g du trenger bare å trykke enter gjennm de ulike spørsmålene sm da er fylt inn autmatisk. NB: Hvis IO mbestemmer seg angående antall helt like reiser må dere trykke dere tilbake til ReisB g endre antall like reiser. ARBEID Arb2 Hvis arbeidstiden varierer fra uke til uke, regner du et gjennmsnitt fr arbeidstiden per uke i de siste 4 ukene. IO sm har et arbeid sm de var brte fra i frrige uke, f.eks. pga. permisjn, ferie eller sykdm, skal ppgi den vanlige arbeidstiden når de er i arbeid. Hvis man har lønn der vertid er inkludert, skal IO regne med faktisk arbeidstid. Overtid sm tas ut i avspasering, skal ikke tas med i antall arbeidstimer. Arbeid sm tas med hjem skal tas med i antall arbeidstimer bare hvis man får betalt fr arbeidet. Halve timer skal rundes av ppver. Arb3 Punkt 2 mfatter gså stiftelser, freninger g fnd. Arb4 Er det tvil m plasseringen, skal du krysse av fr "Annen næring" g gi en så gd beskrivelse sm mulig av næringens art. Hvis IO arbeider i flere ulike næringsgrener, velges den næringen hvr IO fr tiden arbeider mest. Arbs Hvis IO har mer enn ett yrke i bedriften, fører du pp hvedyrket. Arb7 AFP står fr "avtalefestet pensjn". Med vanlig alderspensjn mener vi pensjn fra Flketrygden g tjenestepensjn. Etterlattepensjn g uførepensjn kan utbetales gjennm Flketrygden g evt. gjennm arbeidsfrhld. HUSHOLDNING Siv Merk at kden fr gift/registrert partner ikke skal brukes fr sambere sm har samberkntrakt. Registrert partnerskap innebærer en ffisiell "ekteskapsinngåelse" mellm persner av samme kjønn. I kategrien "sambere" ønsker vi å fange pp persner sm lever sammen i et parfrhld g sm seiv ppfatter seg sm "sambere". Vi er altså ute etter los subjektive ppfatning av seg seiv g sitt parfrhld. Fr å falle inn under kategrien "sambere" må man i prinsippet b sammen. I nen tilfeller kan man likevel akseptere at sambere fr en krtere peride (inntil 3 mnd.) ikke br sammen, fr eksempel på grunn av jbb- eller studiesituasjn. 25