Fremtidig kommunestruktur i Østre Agder - samarbeid om utredning av en felles kommune

Transkript

1 ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Hans Birger Nilsen, tlf Saksgang: Referanse: 2015/4632 / 1 Ordningsverdi: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Formannskapet Bystyret Fremtidig kommunestruktur i Østre Agder - samarbeid om utredning av en felles kommune Rådmannens forslag til vedtak: Arendal bystyre ser som sin viktigste oppgave å bidra til å legge forholdene tilrette for at befolkningens levekår bedres. Relativt lav sysselsetting og høy arbeidsledighet tilsier at kommunen må søke løsninger og tiltak som kan forsterke veksten i arbeidsplasser og befolkning. Arendal bystyre registrerer at nabokommunene har tilnærmet samme levekårsutfordringer som Arendal. Dette tilsier at kommunene trenger å samle krefter og ressurser om felles innsats framover. Arendal bystyre ønsker å delta i bygging av en ny og større kommune som de neste 50 år kan samarbeide med Kristiansands- og Grenlandsregionen om vekst og utvikling på en likeverdig måte. Arendal bystyre vil invitere alle de 7 samarbeidende kommunene i Østre Agder med i et videre arbeid med sikte på å skape en ny kommune som kan være virksom etter valget i Arendal bystyre forutsetter at det nye bystyret tar nødvendige initiativ etter valget høsten 2015, og at arbeidet fortsetter med de av dagens kommuner som ønsker å delta. Vedlegg Vedlegg: 1 Østre Agder kommunene, statistikkvedlegg Andre dokumenter i saksmappen: Bakgrunn / Saksfremstilling: Innledning Stortinget har gjennom sin behandling av Kommuneproposisjonen 2015 lagt føringer for kommunestrukturprosessen som kommunene i august 2014 ble invitert til å delta i. Regjeringens mål med reformen er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. I følge regjeringen er dette nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne. 2015/4632/-1 Side1av 10

2 Kommunens utredningsansvar Det nye kommunekartet skal bli til gjennom regionale og lokale prosesser, der kommunene selv skal drøfte løsninger for kommunestrukturen. Kommunene har et utredningsansvar og skal senest fatte vedtak om hvilken kommunestruktur kommunen for egen del ønsker. Prosess Departementet legger opp til to ulike løp i reformperioden, et raskt løp for de kommunene som er raskt ute og hvor prosessen har kommet langt, og et løp for sammenslåingsprosjekter hvor det gjenstår en god del arbeid for å gjennomføre reformen. Løp 1: Kongelig resolusjon For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren Med dette løpet vil sammenslåingene kunne tre i kraft fra 1. januar Løp 2: Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følger løp 1 vil bli inkludert i proposisjonen. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Dersom det er ønsket lokalt, vil det kunne være aktuelt at enkelte sammenslåinger kan iverksettes fra 1. januar Dette vil avhenge av hvor langt de ulike kommunene har kommet i sine prosesser. Kort presentasjon av kriteriene fra ekspertutvalget som ligger til grunn for reformen 1. Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Å få én stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene. I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Manglende kapasitet og kompetanse er en utfordring i forhold til at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokaldemokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre. 2. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal habilitetsreglene sikre tilliten til kommunene og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig press. Ekspertutvalget konkluderer med at samme kommunestørrelse som for tjenesteutøverrollen vil ivareta rollen som myndighetsutøvelse, dvs at kommunen bør ha minst innbyggere. 2015/4632/-1 Side2av 10

3 3. Effektiv tjenesteproduksjon Større kommuner vil legge bedre til rette for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske om nærhet til tjenestene kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenester i kommunen, men det vil trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder slik som i den overordnede styringen og planleggingen i sektoren. 4. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby innbyggerne gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Små kommuner er mer sårbare enn større kommuner i slike situasjoner, fordi de har et mindre budsjett å omdisponere innenfor. 5. Valgfrihet Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. 6. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha mest mulig funksjonell inndeling for de områder det er nødvendig å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. De siste tiårene har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at kommunene i stadig mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Denne utviklingen vil fortsette. Særlig i byområder gjør behovet for mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder at kommunene bør vurdere sammenslåing. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale. I mindre sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling være viktigere når kommunesammenslåing skal vurderes. 7. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Større kommuner legger i dag i større grad tilrette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest, valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de minste kommunene og flere innbyggere i små kommuner har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. 8. Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at kommunens administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunene bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte tjenester. 9. Lokal identitet Det er etter utvalgts vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området: opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større kommuner, enten det gjelder til rådhuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket lokalt demokrati. Utvalget tar også som utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det. 2015/4632/-1 Side3av 10

4 10. Samlede anbefalinger fra ekspertutvalget er: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer Prosess i Arendal Kommune I møte 19.februar 2015 ble det i Arendal Bystyre fattet vedtak om utredning av kommunestrukturen, og hvilke alternativer som skal utredes. Saksprotokoll - Bystyret Vedtak: 1. Arendal Bystyre vedtar å gjennomføre kommunestrukturutredning i henhold til føringene i Kommuneproposisjonen Utredningen skal bygges omkring følgende alternativ: a. Sammenslåing av samtlige 8 kommuner i Østre Agder. b. Sammenslåing av Grimstad, Arendal, Risør og Tvedestrand. c. Sammenslåing av Froland, Grimstad, Tvedestrand og Arendal. d. Ingen sammenslåing med andre kommuner. 3. Gruppeledere + ordfører og varaordfører er arbeidsgruppe for kommunestrukturutredningen i Arendal kommune. Rådmann deltar med tale og forslagsrett. 2 tillitsvalgte får observatørstatus i arbeidsgruppen. 4. Arbeidsgruppen holder formannskapet som skal være styringsgruppe for arbeidet løpende orientert om progresjonen i sitt arbeid. 5. Rådmannen etablerer et sekretariat for arbeidet med kommunestrukturreformen. 6. Østre Agders forslag til disposisjon for kommuneutredningen legges til grunn for arbeidet i Arendal kommune med nødvendige justeringer knyttet til kommunens særlige utrednings-behov. 7. Utredningen legges frem for bystyret i mai Arendal bystyre legger til grunn at kommunen skal legge til grunn løp 2 i forslaget fra nasjonale myndigheter for tidsplanen for det videre arbeid med kommunestruktur-reformen. Hensikt med utredningen Hensikten med utredningen er å gi kommunens folkevalgte et godt beslutningsgrunnvalg for valg av fremtidig kommunestruktur for Arendal. Utredningen vil inneholde en oversikt over hvor kommunen står i dag, utfordringer både kortsiktig og langsiktig og mulige konsekvenser av ulike kommunekonstellasjoner. Utredning om fremtidig kommunestruktur og Arendals plass i denne er en avveining mellom ressursbruk og hva som skal til for å ha et nødvendig beslutningsgrunnlag. Aktuelle forslag til vedtak: 1. Bystyret mener at det ikke er behov for å gå videre med saken. Arendal er fornøyd med sin størrelse og dagens grenser og vil ikke ta initiativ til samtaler med andre kommuner med tanke på mulig sammenslåing. 2. Bystyret mener det er grunnlag for å gå i samtaler med navngitte kommune/kommuner for å skaffe grunnlag for endelig beslutning første halvår 2016 om Arendal skal bevare dagens grenser eller slå seg sammen med andre kommuner. 3. Bystyret velger å utsette saken til siste halvår 2015 for å avvente utviklingen i naboregionene, og hvorvidt det er sannsynlig at kommunereformprosessen blir fortsatt i samme spor som regjeringen pr dato legger opp til. Konsekvenser av vedtak for videre prosess (bokstavering etter listen over aktuelle vedtak): a) Utredningsprosessen avsluttes b) Utredningsarbeidet fortsetter i samarbeid med de kommunene som omfattes av vedtaket c) Utredningsarbeidet fortsetter i tråd med spørsmål bystyret ønsker å få belyst. 2015/4632/-1 Side4av 10

5 Arendal kommune i dag Arendal er den største av kommunene i Østre Agder, og den nest største kommunen på Agder. Kommunen har et variert næringsliv og er i tillegg til Kristiansand den eneste kommunen på Agder som har flere arbeidsplasser enn arbeidstakere, dvs det er en kommune som også har stor betydning for nabokommunene. Kommunen har som fylkeshovedstad en rekke offentlige arbeidsplasser knyttet til statlig og regional administrasjon, og flere andre offentlige institusjoner, størst blant disse er Sørlandet sykehus Arendal. Arendal og nabokommunene har et omfattende interkommunalt samarbeide både gjennom Østre Agder samarbeidet, og gjennom felles løsninger med de nærmeste nabokommunene. Demografi Arendal kommune har i overkant av innbyggere, og har i den siste 5-års-perioden hatt en befolkningsøkning på 1,20 % i året. Dette er marginalt lavere enn landsgjennomsnittet. I Østre Agder har Grimstad, Froland og Vegårshei hatt en høyere vekst enn Arendal, de andre kommunene i øst har hatt en vesentlig lavere vekst. Arendal har en litt dårligere alderssammensetning enn gjennomsnitt for landet målt som antall innbyggere i arbeidsdyktig alder i forhold til antallet pensjonister. Denne utviklingen vil fortsette mot år 2040 hvis SSB s framskriving av folketallet er riktig. I Østre Agder kommer bare Grimstad og Froland bedre ut enn Arendal. Næring, arbeidsmarked og pendling Arendal har en mer variert næringsstruktur enn naboene. I Telemarksforsknings Sårbarhetsindeks ligger Arendal klart best an av kommunene i Østre Agder, fulgt av Froland og Risør. Kommunene i Østre Agder utgjør en arbeidsmarkedsregion, hvor kommunene Risør og Gjerstad er i mindre grad koblet på enn de andre 6 kommunene. Arendal er den eneste kommunen i Østre Agder som har netto innpendling, det vil si at det er flere som pendler inn til arbeid i Arendal, enn arendalitter som pendler ut. Det er også vesentlig en vesentlig høyere andel av de som bor i Arendal som arbeider i hjemkommunen enn i de andre kommunene. Arbeidsplassene i Arendal er spesielt viktige for de nærmeste nabokommunene. Utviklingen i næringslivet og behovet for arbeidskraft framover er spesielt knyttet til utviklingen i viktige næringer knyttet til offshore, teknologi og varehandel. Framtiden til arbeidsplasser i stat, fylkeskommune og helseforetak avhenger av politiske vedtak og regionens evne til å forsvare sine interesser. En videre utvikling av et felles bo- og arbeidsmarked er positivt både for Arendal, Østre Agder og hele Sørlandet. I stor grad er det transport og samferdsel som er bestemmende for hva som regnes som akseptabel pendleavstand. Utbygging av ny E18 østover vil bidra til å knytte Østregionen nærmere sammen med Arendal / Grimstad og øke muligheten for å bo i øst og jobbe i vest eller omvendt. Folkehelse Arendal kommune har ferdigstilt en folkehelserapport, som avdekker en del utfordringer, spesielt i deler av kommunen. Rent generelt kan en si at den samme Øst-Vest dimensjonen som en ser i Arendal den ser en også i Østre Agder som helhet. Det mest nærliggende er å knytte dette til vekst og utvikling i folketall og arbeidsplasser, hvor de kommunene og områdene som har stagnert i folketallsutviklingen er de samme som sliter med folkehelseutfordringer. Kommunal tjenesteytelse og myndighetsutøvelse Arendal kommune er en robust kommune i forhold til de fleste oppgaver innenfor kommunal tjenesteproduksjon eller myndighetsutøvelse. Det ser pr i dag ikke ut til å være vesentlige utfordringer i forhold til kompetanse, spesialisering og rekruttering, men selv en kommune av Arendals størrelse vil ha utfordringer hvis nøkkelpersonell i enkelte sektorer slutter eller blir langtidssykemeldt samtidig. Dette er utfordringer som også deles av de andre kommunene i Østre Agder, og utfordringene blir i stor grad møtt 2015/4632/-1 Side5av 10

6 med et stadig utvidet interkommunalt samarbeid, både i regionen Østre Agder, og gjennom samarbeid med de nærmeste kommunene og i noen grad med Aust-Agder Fylkeskommune. Arendal kommune har som flere andre kommuner utfordringer i forhold til økonomi, men ikke utfordringer som skyldes kommunens størrelse. Skole og skolestruktur Kommunen har en godt utbygd struktur på barnehager og grunnskoler, og to videregående skoler. Situasjonen i nær framtid er preget av en økende befolkning i vest og en stagnasjon i øst, noe som også vil påvirke skolestrukturen på sikt. En ukjent faktor er hvordan utbygging av ny E18 og ny tilførselsvei mellom E18 og Krøgenes vil påvirke boligbyggingen og dermed på sikt også skolestrukturen. Samfunnsutvikler Arendal kommune har den nødvendige kompetanse til å håndtere både planarbeid og byggesaksbehandling, men i mindre grad den nødvendige kapasitet til å fungere i rollen som pådriver og bidragsyter i en samfunnsutviklingssammenheng. Utfordringer i forhold til langsiktig utvikling av lokalsamfunn og region Befolkningsutvikling, næringsutvikling og sysselsetting styres i mindre grad av kommunegrensene enn av internasjonale konjunkturer, holdninger og politisk makt og avgjørelser. Den viktigste driveren for et robust bo- og arbeidsmarked og dermed lokalsamfunnene er bedret kommunikasjon som bidrar til å øke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet og gjør det i større grad mulig å bli boende selv om arbeidsplassen forsvinner eller flytter. Arendal og de fleste andre kommunene i Østre Agder vil ha en større utfordring enn landet som helhet på grunn av en økende andel eldre i befolkningen. Utfordringen er ikke alarmerende hverken for Arendal eller for regionen, men noen av kommunene i øst-regionen vil måtte ta noen grep, spesielt hvis redusert vekst i norsk økonomi slår ut i stagnasjon eller nedgang i folketallet. Politikk og demokratisk arena Som de fleste større bykommuner har Arendal lavere deltagelse ved kommunevalg enn mindre kommuner. Dette fenomenet går tilbake til før kommunesammenslåingen i 1992, hvor landkommunene som ble med i storkommunen hadde en høyere valgdeltagelse enn bykommunen Arendal. I Østre Agder er det bare Vegårshei som skiller seg ut med en spesielt høy valgdeltagelse. Det er ikke kjent at de politiske partiene i Arendal har noen spesielle utfordringer i forhold til rekruttering, politisk arbeid eller interesse for politikk i befolkningen. I den grad det er utfordringer er disse neppe knyttet til kommunens størrelse. Eksisterende interkommunalt samarbeid Arendal kommune har et omfattende interkommunalt samarbeid, både i Østre Agder, med de nærmeste nabokommunene og med kommuner utenfor Østre Agder (Agder Energi, legevaktsamarbeid). Interkommunalt samarbeid er helt nødvendig for å løse mange av kommunenes oppgaver, og vil sannsynligvis bli enda mer nødvendig i framtiden. I følge det regjeringsutnevnte utvalgets innstilling har interkommunalt samarbeide den demokratiske utfordringen at avgjørelser ikke lenger er direkte underlagt kommunestyrene. Framtidig tilføring av oppgaver til kommunesektoren Våren 2017 legger regjeringen opp til at Stortinget vedtar overføring av nye oppgaver til kommunene samtidig med vedtak om ny kommunestruktur. Overføring av oppgaver vil i følge regjeringens opplegg knyttes til kommunenes størrelse. 2015/4632/-1 Side6av 10

7 Ulike løsninger for framtidig kommunestruktur Arendal og Østre Agder eksisterer ikke i et vakuum. Hvilke løsninger som er best for kommunene i regionen avhenger også av ytre faktorer: A. Hva skjer i områdene rundt Kristiansand og i Grenland? Hvis kommunene her slår seg sammen til store byregioner med innbyggere, hvordan påvirker det Arendal og de andre kommunenes situasjon med hensyn til politisk gjennomslagskraft og fordeling av offentlige arbeidsplasser? B. Hva skjer med fylkene? Blir Aust- og Vest-Agder slått sammen, og hvor havner arbeidsplassene i fylkeskommunen? C. Hva skjer med fylkeskommunens oppgaver? Ekspertutvalget foreslår blant annet at kommuner med et innbyggerantall på eller mer vil kunne overta oppgaver knyttet til administrasjon og drift av videregående skoler og kollektivtrafikk. Ved en sammenslåing av alle kommunene i Østre Agder vil den nye kommunen bli stor nok til å overta disse funksjonene. Utgangspunkt for vurdering av de forskjellige alternativene: 1. Arendal har halvparten av befolkningen i Østre Agder og Grimstad har en fjerdedel av befolkningen. 2. På grunn av befolkningsmengden er alle utviklingstrekk i Østre Agder bestemt av utviklingen i Arendal. Dette forholdet styrkes av at Arendal sett i forhold til de andre kommunene i mange sammenhenger utgjør et gjennomsnitt mellom vekstkommunene Froland og Grimstad, og kommunene i øst med stagnasjon i folketallet. 3. Arendal kommune bruker en vesentlig mindre andel av kommunebudsjettet på administrasjon av oppgaver enn de mindre kommunene, noe som kan antyde mulighet for å hente ut stordriftsfordeler ved en kommunesammenslåing. 4. En sammenslåing vil som regel medføre et effektivitetstap i en innledende fase. Ulike kulturer skal samordnes og arbeide sammen, det tar tid å få på plass en effektiv ny administrasjon og oppgaveløsning. Regjeringens tilskudd til sammenslåingsprosjektene er ment å dekke opp for dette. 5. Det er grunn til å tro at statlige midler til kommunene vil bli vridd i retning av reduserte tilskudd til de minste kommunene. Gjennomgang av utfordringer kommunen står overfor: Demografi, næring, folkehelse, skole. Økonomi (framtidige inntekter, framtidige driftsutgifter, konsesjonskraft, eiendomsskatt, rammetilskudd). Økonomiske forpliktelser. Kommunen som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. I gjennomgangen blir de ulike alternativene betegnet slik: a) Østre Agder: Sammenslåing av alle kommuner i Østre Agder til en ny kommune. b) Kystkommunen: Sammenslåing av Arendal, Grimstad, Tvedestrand og Risør. c) Nedenes: Sammenslåing av Arendal, Grimstad, Tvedestrand og Froland d) Arendal: Ingen sammenslåing med andre kommuner. 2015/4632/-1 Side7av 10

8 Framtidige utfordringer innen demografi, næring, folkehelse, skole. Demografi (egentlig forholdet mellom antall personer i arbeidsdyktig alder og antall eldre): Grimstad og Froland har en yngre befolkning enn de andre kommunene, sammenslåing med en eller begge disse kommunene vil virke positivt. Næring og arbeidsmarked: Arendal har pr i dag en robust næringssammensetning, og Østre Agder utgjør en felles bo- og arbeidsmarkedsregion, noe som vil forsterkes av utviklingen av bedre veiforbindelse. Dette vil i liten grad påvirkes av kommunegrenser eller kommunenes størrelse. Samarbeid eller sammenslåing mellom kommuner vil kunne frigi ressurser som kan benyttes til å gjøre en enda bedre innsats i å fremme næringsutvikling. Trolig best effekt av samarbeid/sammenslåing med Grimstad og de andre bykommunene. Arendal (og Grimstad) har i dag en rekke arbeidsplasser knyttet til offentlige virksomheter som ikke er kommunen. Disse er det svært viktig å beholde for å styrke både Arendal og nabokommunene som boog arbeidsmarkedsregion. Plasseringen av disse arbeidsplassene er i stor grad avhengig av politiske vedtak utenfor kommunens innflytelse og dermed av den politiske tyngden i Arendal / Østre Agder i forhold til andre regioner. Det vil være opp til politisk vurdering om Østre Agder står sterkere som en stor enhet eller som to mellomstore og seks små enheter. Folkehelse: Østre Agder kommunene sett under ett har omtrent de samme folkehelseutfordringene som Arendal. Folkehelseutfordringene henger nært sammen med vekst og utvikling i folketall og arbeidsplasser, ikke med kommunegrenser. Skole og skolestruktur: En fornuftig og kostnadseffektiv skolestruktur vil kunne fordre at ressursene i tilgrensende områder på hver side av en kommunegrense ses på i sammenheng. For Arendal gjelder dette først og fremst langs kollektivaksen mot Grimstad, men på et senere tidspunkt kanskje også i forhold til Flosta hvis kommunikasjonene i retning av Tvedestrand blir forbedret. For kommunene i Øst-regionen er det uløste utfordringer på grensa mellom Risør og Tvedestrand, men også et potensial for samordning mellom kystkommunene og innlandskommunene. a) Østre Agder: Mulighet for positiv gevinst. b) Kystkommunen: Noe mindre mulighet for positiv gevinst pga at samordning mellom kystkommunene og innlandskommunene uteblir. c) Nedenes: Størst mulighet for positiv gevinst for Arendal. For Arendal er det særlig en samordning med Grimstad som skaper positive muligheter. Økonomi (framtidige inntekter, framtidige driftsutgifter, konsesjonskraft, eiendomsskatt, rammetilskudd). Økonomiske forpliktelser. Det er ingen signaler som tilsier at Arendal kommune vil få noen stor endring i framtidige inntekter som følge av kommunereformen og etter hvert omlegging av beregningsmodellene for overføring av inntekter fra stat til kommune. En nærmere gjennomgang av dette temaet bør vente til det eventuelt fattes vedtak om å utrede en sammenslåing med en eller flere andre kommuner. Kommunen som tjenesteyter, myndighetsutøver og samfunnsutvikler Arendal kommune fungerer godt på alle disse feltene. En sammenslåing eller bedre samordning med andre kommuner kan bidra til å frigjøre ressurser til å fungere enda bedre i rollen som samfunnsutvikler. 2015/4632/-1 Side8av 10

9 Kommunen som demokratisk arena I følge regjeringens ekspertutvalg er et konglomerat av interkommunalt samarbeid en demokratisk utfordring ettersom avgjørelser i stor grad tas på fullmakt fra politiske organer, og ikke direkte i de politiske organene. Slik sett vil en kommunesammenslåing være positiv for demokratiet. For innbyggerne i Arendal kommune er det tvilsomt om de vil merke noen forskjell i muligheten til kontakt med politikere og saksbehandlere, eller mulighet for deltagelse og påvirkning om kommunens folketall øker fra til et større folketall. Denne utfordringen vil være betydelig større for de små kommunene, hvor de på godt og vondt har vært vant til en letter tilgang på beslutningstakere. Rådmannens vurdering: Da Skeikomiteen for ca 50 år siden utredet ny kommunestruktur, startet arbeidet i Aust-Agder. Flosta, Stokken og Austre Moland ble til Moland. Froland og Mykland ble til Froland. Fjære, Landvik og Grimstad ble til Grimstad. Kristiansand og Oddernes ble til Kristiansand, m.v. Det sies at representanten for Arendal, som var medlem av Skeikomiteen, kun ville ha sammenslåing med Hisøy og ikke de øvrige omlandskommunene. Konklusjonen ble at komiteen skulle komme tilbake til Arendalsområdet etter å ha vært gjennom landet forøvrig. Men før de kom så langt ble komiteen lagt ned. Dermed ble Grimstad største kommunen i Aust - Agder. I neste omgang fikk Grimstad Ingeniørhøgskolen og Teleskolen. Dermed var grunnlaget lagt for at Grimstad idag har Universitet, Arendal ikke. Hadde dagens Arendal blitt etablert på samme tid som dagens Grimstad ville mye blitt annerledes. Denne nære historien er verd å ha i tankene når kommunestrukturen for neste 50 år skal meisles ut. Ingen kjenner framtida, men historien kan kanskje gi oss noen holdepunkter for de vurderinger vi nå står overfor. Dersom de 8 kommunene som i dag utgjør Østre Agder - samarbeidet i tiden fram til 2020 går sammen om å bygge en ny kommune, vil denne fra 1/ ha ca innbyggere. Dette vil være en kommune som har universitet, sykehus, flyplass, politistasjon, rettsvesen, et sterkt næringsliv og en kraftfull kommuneledelse både politisk og administrativt. Trolig vil også et målrettet arbeid fram mot en slik kommunestørrelse kunne ha betydning for å beholde viktige statlige arbeidsplasser i Arendal, samt være reelt med i bildet når nye statlige arbeidsplasser skal etableres utenom hovedstaden. Innen 2020 vil 4- felts-veg fra Arendal til Tvedestrand være ferdig, trolig også videreført til Grimstad. Strekningen Tvedestrand - Risør som 4- feltsveg vil av en ny regionkommune under etablering kunne settes tydelig på dagsorden i tillegg til sammenkopling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen på Brokelandsheia. Det samme gjelder veg langs Nidelva slik at Åmli blir inkludert i arbeidsmarkedet i den nye kommunens mest befolkningsrike område. Den nye kommunen vil bli stor eier i Agder energi, stor eier i Aust - Agder kompetansefond og være langt bedre rustet enn dagens 8 kommuner til å møte en framtid som etter alt å dømme blir krevende både demografisk, næringsmessig og økonomisk. Det er etter rådmannens oppfatning sannsynlig at landet vil beholde et regionalt folkevalgt nivå. Regionene vil trolig fortsatt ha ansvar for store deler av vegnettet i tillegg til videregående utdanning. At regionene vil spille en rolle innefor utviklingen av høyere utdanning, regionale forskningsinstitusjoner, kulturinstitusjoner, m.v. er også sannsynlig etter rådmannens vurdering. Men kanskje vil regionene bli større enn i dag, og vår region større enn Agder. 2015/4632/-1 Side9av 10

10 Den nye kommunens mulighet for å bli vertskap for regionale politiske og administrative funksjoner vil i et slikt framtidsbilde vil forsterkes dersom kommunen viser vilje til å følge opp statlig politikk og framstår med omkring innbyggere, universitet, sykehus, m.v. Et overordnet politisk mål både i dag og framover vil være å bedre levekårene for innbyggerne. Grunnpilaren i levekårsarbeidet er arbeidsplasser til alle i arbeidsdyktig alder. Den fremste politiske oppgaven blir derfor å legge til rette for privat og offentlig næringsvirksomhet. Offentlige arbeidsplasser er viktige for ikke å være for konjunkturavhengig. Arbeidsplasser i privat næringsliv er viktig for verdiskapning og vekst. Med bakgrunn i forannevnte mener rådmannen det er stor risiko forbundet med å satse på dagens kommunestruktur. En god prosess med å bygge ny kommune vil trolig gå lettere dersom mange av dagens kommuner er med. Med alle 8 kommunene som deltakere i prosessen, vil ikke noen enkeltkommunene dominere. Det vil oppstå likeverdighet, og alle blir avhengig av alle. Kommunenavnet vil kunne bli et annet navn enn dagens kommunenavn, f.eks. enten Sand, Nedenes eller Holt. Gamle fogderinavn som vil være historisk gode navn å bygge videre på slik at stedene beholdes og kan omtales som nå selv om kommunenavnet er et annet. F.eks. Arendal i Holt kommune... Forutsetningen for å få en god prosess vil forøvrig være at alle ansatte tidlig i prosessen får en jobbgaranti. Kommunale arbeidstakere har dag så høy gjennomsnittsalder at mange vil gå av med pensjon innen Det tilsier at den nye kommunen har bruk for alle. Forøvrig vil det i en overgangsperiode være særdeles mye merarbeid som tilsier stort arbeidskraftbehov. Politisk styringsstruktur, forholdet mellom sentrale og desentrale, administrative enheter, m.v. vil være forhold som må arbeides grundig med i løpet av perioden fra beslutning til gjennomføring. Lokalisering av ulike funksjoner vil være en naturlig del av denne prosessen. I motsetning til da dagens Arendal ble til, vil en ny kommune i 2020 beholde inntektene, innkl. basistilskuddene, som om kommunen fortsatt var 8 kommuner. Dette vil fortsette i 15 år, deretter nedtrapping. I tillegg vil staten betale for de merkostnader som sammenslåingen vil kreve. Rundt oss ser vi at det pågår konstruktive prosesser mellom kommunene både i Kristiansandsområdet og Grenlandsområdet. Disse prosessene vil ha betydning for hvordan maktstrukturene blir i framtida. Og disse regionene vil være viktige samarbeidsregioner når nasjonal politikk utformes i åra som kommer. Utviklingen i kommunikasjoner og teknologi tilsier at vår region vil ha store fellesinteresser med nevnte regioner i åra som kommer, og da vil det være vesentlig at vi organiserer oss til styrke og likeverdighet. Rådmannen, dato: Harald Danielsen 2015/4632/-1 Side10av 10