INNKOMNE MERKNADER ETTER TILLEGGSHØRING

Transkript

1 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Lier kommune Statens vegvesen Saksbehandler/innvalgsnr: Anne Tønder Vår dato: Vår referanse: INNKOMNE MERKNADER ETTER TILLEGGSHØRING Vi viser til innkomne merknader i forbindelse med tilleggshøringen i perioden 30. april til 19. mai fra: - Fylkesmannen i Buskerud - FAU Gullaug skole v/trude Andresen - Linnesstranda vel - Øivind Skøien og Hanne M Sørsdal - Kristin Ravnsborg Justad - Thomas Kaiser Det er viktig å huske at høringen som nå er gjennomført er en tilleggshøring for å belyse om utredningsplikten er oppfylt og forholdet til barn og unge er godt nok vurdert og om dette fremkommer på en klar og tydelig måte, både overfor berørte beboere, men også i forhold til kommunestyret. Høringen gjelder ikke planforslaget fra 2013 og løsningene som ligger i planforslaget. Høring angående dette ble gjennomført i tidsrommet 21. februar 15. april Fylkesmannen har ikke bedt om endringer av planen, men bedt om en vurdering av om det er påkrevet med ny konsekvensutredning eller ytterligere delutredninger i saken. I sin høringsuttalelse 7. september 2007 slutter Fylkesmannen seg til anbefalingen av hovedalternativ 1a og opplyser at Fylkesmannen anser utredningsplikten for oppfylt for miljøfaglige tema. Fylkesmannen har også i sin høringsuttalelse datert 25. oktober 2010 sluttet seg til vedtatt kryssløsning ved Linnes, som ligger til grunn for detaljreguleringen i 2013, med begrunnelse om at dette alternativet har den beste gang- og sykkelvegløsningen. I sin høringsuttalelse har Fylkesmannen ingen merknader om at utredningene ikke er tilfredsstillende, de henviser til at barn og unge er i varetatt ved utformingen av kryssområdene ved Linnes og Dagslet. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Tollbugata 2 Statens vegvesen Region sør firmapost-sor@vegvesen.no 3044 DRAMMEN Landsdekkende regnskap Postboks 723 Stoa 4808 Arendal Org.nr: Vadsø Telefon: Telefaks:

2 2 Det er derfor ikke forelagt noen endringer av planløsningen som ble fremlagt for vedtak i juni 2013, men redegjort for hvorfor utredningsplikten er oppfylt og hvordan medvirkningen har blitt ivaretatt i planprosessen. I 2007 ble det vedtatt en kommunedelplan for ytre Lier med tilhørende konsekvensutredning. I 2011 ble det vedtatt kryssløsning ved Linnes etter utarbeidet forprosjekt for krysset på Linnes med tilhørende vurderinger. Både i 2007 og 2011 ble det utarbeidet omfattende planmateriell og det ble gjennomført høringer som fikk stor oppmerksomhet i nærmiljøet. Høringsuttalelsene som er kommet inn er svært overlappene, de samme innspillene gjentar seg. Vi har derfor valgt å kommentere temaene som er tatt opp, uavhengig av hvem som har gitt høringsuttalelsene. Mange av tingene som er spilt inn i denne tilleggshøringen har vært spilt inn ved tidligere høringer, og har dermed vært svart på og vært en del av beslutningsgrunnlaget ved tidligere politiske vedtak. Vi merker oss at Fylkesmannen i sin høringsuttalelse til tilleggshøringen har gjentatt sin uttalelse datert 15. april 2013 fra høringen av reguleringsplanen i Fylkesmannen påpeker, slik han også gjorde 15. april, at det vil være behov for å følge opp trafikksikkerhet, trygg skolevei, støy og lekemuligheter i den videre detaljplanleggingen av anleggs- og driftsfasen. I vår oppsummering av uttalelser etter høringen mai 2013 svarte Statens vegvesen: «Det er viktig for Statens vegvesen at anleggsperioden kan gjennomføres på en god og trafikksikker måte. Flere av vegene og gang og sykkelvegene som berøres av anleggsvirksomhet er skoleveger, og Statens vegvesen vil ha spesielt fokus på disse slik at de blir trygge og trafikksikre å ferdes på.» Utredningsplikten I høringsuttalelsene til tilleggshøringen henvises det til at denne utredningen er en sammenfatning av tidligere utredninger som til dels ikke har relevans for reguleringsplanen, da de enten er utdatert, eller gjelder planer på et overordnet nivå. Det henvises til at utredninger må utarbeides før, eller parallelt med utarbeidelse av reguleringsplanen og at kunnskapen i KU en skal virke inn på utformingen av planen, og begrunne valg og avveininger som gjøres i planforslaget. Man mener at barn og unges interesser ikke er ivaretatt samlet og fokusert i reguleringssakens mange utredninger, og derved heller ikke lagt til grunn i tiltaksforming i detaljreguleringen. Det henvises til at det ikke finnes et dokument som spesielt tar for seg barn og unges interesser, og dette er i strid med RPR barn og unge. Det vises til at vedtaket 20. november 2007 var svært generelle og avklarer ingen konkrete fysiske tiltak. Det vises også til at det i rapporten for konsekvensutredningen fra 2007 står at man i kommunedelplanen skal sette av en korridor til vegen og at løsningene som er utredet skal betraktes som eksempler på hvordan det kan bli.

3 3 Det er riktig at det ikke fremkommer noen ny vurderinger i denne høringen. Hensikten har vært å belyse at utredningene som er gjennomført tilfredsstiller alle krav som stilles i lover, forskrifter og retningslinjer. Det er i dokumentene forklart sammenhengen mellom tidligere utredninger og reguleringsplanen som ble forelagt til vedtak juni Løsningene som ligger til grunn i reguleringsplanen fra 2013 er konsekvensutredet i 2007 og Konsekvensutredningsplikten ble erklært oppfylt av kommunestyret i sitt vedtak 20. november I varslet om oppstart av reguleringsplanarbeidet som ble kunngjort 17. mars 2011 het det: «I henhold til plan- og bygningslovens 12 8 varsles det om oppstart av reguleringsplanarbeid for ny rv. 23 fra Dagslet i Røyken kommune til Linnes i Lier kommune. Reguleringsplanarbeidet er forankret i trasévalget som er vedtatt i kommunedelplanen for ytre Lier og vedtatte reguleringsplaner for rv. 23 Dagslet Linnes. Det er gjennomført konsekvensutredninger for disse planene. Hva skal reguleres på nytt? Kryssløsningen for nytt kryss med rv. 23 på Linnes, vedtatt i kommunedelplanen for ytre Lier i 2007, er ikke i samsvar med kryssløsningen i reguleringsplanen fra Det må derfor utarbeides ny reguleringsplan for kryssområdet og tilknytningen til eksisterende rv. 23 etter kryssområdet. For resten av strekningen må det gjennomføres en revisjon av den eksisterende planen fra 2003 slik at den tilfredsstiller dagens krav og retningslinjer. For kryssområdet på Dagslet er det ventet endringer som vil kreve ny reguleringsplan. Det er utført et forprosjekt for å avklare utformingen av kryssområdet med rv. 23 på Linnes. Lier kommune gjorde 8. mars 2011 et vedtak om hvilken kryssløsning som skal ligge til grunn for det videre reguleringsplanarbeidet. Mer informasjon om vedtaket og kryssløsningen, se Her fremkommer det tydelig at løsningene som skal reguleres er forankret i tidligere planvedtak og tidligere konsekvensutredninger. Det kom inn 7 merknader til dette varslet (blant annet fra Fylkesmannen), og ingen hadde innspill om at det må utarbeides konsekvensutredning i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Hvorfor det ikke er krav om ny konsekvensutredning ved utarbeidelse av reguleringsplanen er grundig forklart i notatene som ble utarbeidet til denne tilleggshøringen. Hovedbegrunnelsen er at det ikke er krav om å utarbeide nye konsekvensutredninger når det er gjennomført konsekvensutredning på et overordnet plannivå, og at løsningen i reguleringsplanen er forankret i tidligere utredete traseer og løsninger. I tilleggshøringen er det dokumentert at barn- og unges interesser er utredet og ligger til grunn for utforming av løsningen i reguleringsplanen fra Det er også redegjort for i hvilke dokumenter konsekvensene for barn og unge er omtalt. Denne kunnskapen har også vært til stede og tilgjengelig i forkant av vedtakene som er utført i 2007 og 2011.

4 4 Når det gjelder vedtaket fra 2007 er det konkret i vedtaket bestemt hvilke kryssutforming ved Linnes som skal legges til grunn for videre detaljregulering. Videre er det ved vedtak av forprosjektet for kryss ved Linnes avklart nærmere hvilken kryssutforming som det skulle utarbeides en detaljregulering for. I notatene som ble utarbeidet til tilleggshøringen er det forklart sammenhengen mellom utredede alternativer og løsningen som er lagt frem for vedtak i Mulighet for medvirkning i planprosessen og bruk av lokalkunnskap Det henvises til at man ikke har fått informasjon om hva barnetalspersonen har gjort av undersøkelser eller vurderinger i saken. Det vises også til at man ikke har blitt kontaktet for å drøfte og belyse saken sett fra deres side, og at på tross av at man har etterlyst dialog og medvirkning i saken har det ikke vært det. Det henvises videre til at barnetråkkundersøkelsen burde vært gjennomført tidligere i prosessen og at den burde vært kvalitetssikret av voksne. Det påstås at det ikke har vært andre medvirkningsprosesser lokalt for temaene barn og unge, og det foreligger åpenbare mangel på lokalkunnskap (blant annet at det på kart ble vist et bygg på skolen som ble revet for flere år siden, samt ikke oppdatert informasjon om fritidsbruk av skoleområdet.) Det henvises til en betydelig økt bruk og tilrettelegging av skolen som nærmiljøanlegg (nærmiljøanlegg i og ballbinge i 2009), og at Dynobanen er planlagt flyttet til Gullaug. Opplysninger om hva barnetalspersonen har gjort er blant annet redegjort for i notatene som ble laget til tilleggshøringen. Notatene redegjør i detalj også for hvilke muligheter det har vært til å påvirke planen gjennom formelle høringsrunder. Statens vegvesen stiller seg undrende til at man opplever at man ikke har fått lov til å medvirke i saken. Statens vegvesen mener vi har svart på alle henvendelser og avholdt møter med alle som har bedt om dette. Det er i løpet av planprosessen gitt flere anledninger til å uttale seg til planarbeidet i formelle høringsrunder. Linnesstranda vel har gitt sine merknader til planarbeidet i sine høringsuttalelser september 2007, oktober 2010 og april FAU ved Gullaug skole gav sine merknader ved høringsuttalelsene oktober 2010 og april Elevrådet ved Gullaug skole gav også sin uttalelse til kommunedelplanen 7. september 2007, da hadde de laget en video som de overbrakte prosjektet. Under høringsprosesser har det vært stor mulighet til å gi sine uttalelser dersom man mener verdiene i området er beskrevet feil i plangrunnlaget. Linnesstranda vel har benyttet denne muligheten ved flere anledninger. Merknader som har hatt betydning for dimensjoneringsgrunnlaget for planen har blitt tatt til etterretning og rettet opp. Det ble gjennomført barnetråkkregistreringer ved Gullaug skole også i 1999 i regi av Lier kommune. Disse lå til grunn for utarbeidelse av Temarapport for Nærmiljø og friluftsliv i Det er meget stort sammenfall mellom barnetråkk registeringene i 1999 og i 2012.

5 5 Opplysningene angående bruk av skolens områder vil bare ha innvirkning på hvordan de lokale støytiltakene planlegges ved Gullaug skole. Ved planlegging av lokale tiltak må dette skje i tett samarbeid med skole og FAU, også med tanke på hvilke nærmiljøanlegg som finnes ved skolen. Dette vil derfor ikke påvirke løsningen som ligger til grunn i reguleringsplanforslaget, men kommer til å bli en del av diskusjonen når vi skal planlegge utformingen av lokale støytiltak. Skolen med tilhørende uteområde vil bli støyskjermet i henhold til T-1442/2012 og informasjon angående bruk av skoleområdet vil ikke påvirke de foreslåtte støytiltakene langs vegen. Denne informasjonen vil derfor ikke påvirke spørsmålet angående oppfyllelse av utredningsplikten og beslutningsgrunnlaget for vedtakene av planløsningen. Tilgjengelig informasjon Det vises til at tidligere KU-er ikke fantes blant de dokumentene som på Statens vegvesen sine nettsider var presentert å tilhøre planforslaget ved offentlig ettersyn. Det vises til at dokumenter ikke kan ligge for eksempel på andre sider/steder, og allikevel i ettertid gjøres gjeldende for en sak som etter forvaltningsloven skal være godt belyst. De vises videre til at KU-ene dermed ikke har ligget til grunn for utarbeidelse av planforslaget. Det er ikke lagt opp til at det skal utarbeides noen ny konsekvensutredning ved utarbeidelse av reguleringsplanen for rv. 23 Dagslet Linnes, jmf varsel av planoppstart 17. mars Konsekvensutredningene fra 2003 og 2007 med påfølgende vedtak er en del av planhistorien, og man må vite om denne historien for å skjønne at det ikke er krav om konsekvensutredning av reguleringsplanen. Derfor er denne historien redegjort for i planbeskrivelsen til 2013-planen. Dersom man er interessert i å vite noe mer om grunnlaget for vedtakene fra 2007 og 2011 er det mulig å finne mye rundt dette på våre nettsider, eller ved å ta direkte kontakt med Statens vegvesen. Kontaktinformasjon ligger lett tilgjengelig på blant annet nettsidene. I notatene som ble utarbeidet til tilleggshøringen er det redegjort for sammenhengen mellom løsningene som ble utredet og vedtatt i 2007 og 2011, og løsningen som nå er detaljregulert. I disse notatene er det også redegjort for hvorfor det ikke er krav om konsekvensutredning ved utarbeidelse av reguleringsplanen. Informasjonene og konsekvensutredningene har vært godt belyst og vært på offentlig ettersyn i forkant av de vedtak de har vært beslutningsgrunnlag for. Støytiltak ved Gullaug skole Det henvises til at kommunen må argumentere ift den faktiske predikerte situasjonen i referanseåret 2040, og ikke ift differansekartet. Man mener kommunen tilslører hvilke varige støyoverskridelser som kan følge av tiltaket og at differansekartet ikke gir relevant beslutningsinformasjon. Det henvises videre til at støyskjermingskravene i lovverk, retningslinjer og reguleringsbestemmelser er knyttet til støykartet for referanseåret Kravene er ikke knyttet til differansekartet som viser til endring i forhold til dagens

6 6 situasjon. Det vises til at lokale støyskjermingstiltak ved skolen for å komme under støygrensa på 55 db, ikke har vært konsekvensutredet. Det henvises til at det kreves stor høyde og omfang for å få skjermingseffekt for de aktuelle utearealene ihht til kravene i T1442/2012. Det stilles spørsmål om hvor høye lokale skjermer på skolens uteområder må være for å oppnå samme effekt som skjerming langs veien? Det vises videre til at støyskjerming av skolen ikke ble behandlet som tema i KU-ene som foreligger (bare som oversiktskart). Støytiltak ved Gullaug skole har vært tema i alle høringsrundene som har vært gjennomført. Temaet som her tas opp har vært svart ut tidligere, senest under høringen i april 2013, hvor blant annet Linnesstranda vel tar opp dette temaet. Statens vegvesen mener dette punktet handler om en uenighet om valg av løsninger. Konsekvensene av å velge løsningene som ligger i reguleringsplanen er godt kjent. Det riktige er at støytiltakene som er lagt inn i forslaget til reguleringsplanen er dimensjonert etter beregnet trafikk i dimensjoneringsåret Støytiltakene er dimensjonert for å tilfredsstille støyretningslinjen T1442/2012, noe som også er nedfelt i planbestemmelsen. Differansekart er benyttet for å belyse konsekvensene og ikke for å dimensjonere støytiltaket, og er dermed relevant beslutningsinformasjon. Det er viktig at man vet konsekvensene av det man vedtar. Det er uklart hva man tenker på når man henviser til at det vil bli varige støyoverskridelser, overskridelser i forhold til hva? Planbestemmelsene sikrer at det ikke skal bli noen støyoverskridelser av kravene i støyretningslinjen T-1442/2012. Lokale tiltak ved Gullaug skole skal planlegges og gjennomføres i tett samarbeid med kommunen og Gullaug skole. Det er ikke utarbeidet reguleringsplan for disse tiltakene og det vil derfor ikke kunne bli gjennomført tiltak som ikke kommunen eller skolen ønsker. Tiltakene må byggemeldes før de kan gjennomføres. Det virker også som det har oppstått en misforståelse om at de lokale tiltakene skal erstatte tiltak langs veien. Det er viktig å huske at det skal gjennomføres omfattende tiltak langs veien, i henhold til løsningene som ligger inne i planforslaget i I tillegg skal det gjennomføres lokale tiltak, etter avtale med «grunneier» (jf. Planbestemmelsene). Dette er beskrevet i støyrapport datert Det er heller ikke riktig at støygrensa for hele uteområdet ved Gullaug skole er 55 db, jf T ««Grenseverdiene for uteoppholdsareal må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap.6. Beregningshøyden for uteoppholdsareal skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong- eller terrassegulv.» Ikke alle typer lek er like støyømfintlige. Ved planlegging av de lokale støytiltakene må det også sees på hvilke funksjoner og hvilken type lek det er lagt opp til i de ulike deler av skolegården. Det vil også være mulig i denne sammenhengen å utarbeide en plan for hvor de ulike aktivitetene bør legges, evt. flyttes, av hensyn til blant annet støy.

7 7 Det er ikke riktig at støyskjerming av skolen ikke ble behandlet som tema i KU-ene som foreligger. Også i 2007 ble det forklart og belyst at det må gjennomføres lokale støytiltak i tillegg til tiltakene langs vegen, for å oppnå ønsket støyeffekt. I støyrapporten fra 2007 var det forutsatt og opplyst om at Gullaug skole i tillegg er tenkt skjermet lokalt. Dette er derfor ikke noe nytt og har vært forelagt befolkning og politikere under flere høringer og ligger til grunn for de vedtakene som er gjort. Kryssløsningen ved Linnes, med gang- og sykkelveg over tunnelportalen Man henviser til at det ikke har vært konsekvensutredet at myke trafikanter/skolebarn må over tunnelmunningen, og at dette er en ny løsning. Det henvises til at det i KU fra 2007 står at myke trafikanter skal få underganger. Det vises til at alle kryssløsninger fra 2007 med ett unntak baserte seg på underganger, også den valgte løsningen i Det henvises til at dersom man hadde utført konsekvensutredning på tiltaksnivå i 2013, ville den ha vist et behov for støyskjerming over tunnelmunningen og behov for fysiske og visuelle tiltak som hjelper små barn med å bevege seg trygt i et farlig område. Det henvises til RPR barn og unge (T-1513), pkt 5a. De henviser til at det i KU fra 2007 har utredet at myke trafikanter skal få underganger I konsekvensutredningen fra 2007 ble det utredet 4 ulik utforminger for krysset på Linnes. I utforming 4 lå gang- og sykkelvegen over tunnelportalen, slik den gjør i planforslaget i I to av alternativene ble det utredet undergang også under rv. 23, og i to alternativer ble det utredet gang- og sykkelveg i bru over rv. 23 eller over tunnelportalen. Dette ble ytterligere vurdert i forbindelse med forprosjekt kryss ved Linnes i 2010/2011. Undergang under rv. 23 ble ikke anbefalt av hensyn til barn og unge. En slik undergang ville blitt veldig lang og dyp, og ville føltes avvisende. I sin uttalelse 25. oktober 2010 har FAU bedt om at kryssområdet må «bestrebes bygd på en slik måte at det ikke virker fremmedgjørende og skremmende på barn og andre brukere». Alle andre uttaleser under høringen i oktober 2010 støttet en gang- og sykkelvegen over rv. 23 og ikke under. Disse høringsuttalesene lå til grunn for det politiske vedtak av kryssløsning ved Linnes 8. mars 2011 med en gang- og sykkelvegløsning over tunnelportalen. Gang- og sykkelvegen langs Tuverudveien kommer til å bli utformet som en standard gang og sykkelveg, adskilt fra kjøreveien og vil bli liggende på innsiden av Tuverudveien et godt stykke fra tunnelportalen. Portalområdet vil selvfølgelig bli tilstrekkelig sikret, noe som må gjennomføres uavhengig av om gang- og sykkelvegen legges over eller under rv. 23. Utforming av portalen skal avklares i samarbeid med kommunen og skal blant annet byggemeldes. Når det gjelder støyskjerming over tunnelmunningen, så finnes det ingen krav om støytiltak langs gang- og sykkelveger, hverken i T-1442/2012 eller i T I punkt 5 i Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen står det at arealer og

8 8 anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Når T-1442/2012 er oppfylt er arealer som skal brukes av barn og unge sikret mot støy. Det medfører derfor ikke riktighet at gang- og sykkelvegen utløser krav om støyskjerming. Anleggsvei i Gullaugkleiva Det henvises til at det ikke er belyst hvordan barns interesser tilsidesettes ved forslaget om å legge anleggsvei til Gullaugkleiva, en av skolekretsens farligste skoleveier. Man mener at anleggstrafikk ikke er godt nok utredet i konsekvensutredningen og at trafikksikkerhet og tilsidesetting av barn og unges interesser, friluftsinteresser, med mer ikke er tatt inn i vurdering av anleggsvei. Det henvises også til at det ikke er lagt frem utredninger av alternative anleggstraseer som gjør det mulig å etterprøve og ta valg på andre premisser enn de som Statens vegvesen selv setter opp (blant annet transportavstand og vegstandard). Dette temaet ble også tatt opp under høringen av planen april Statens vegvesen svarte da blant annet dette: «Det er mye som ikke er planlagt når det gjelder byggefasen i en reguleringsplan, derfor er det også vanskelig å si noe helt sikkert om anleggstrafikken. Usikkerheten gjør at det er vanskelig å sette konkrete krav til tidsperioder, antall kjøretøy pr døgn osv på det nåværende tidspunkt. Statens vegvesen ønsker derfor ikke å innarbeide slike krav i reguleringsbestemmelsene. Statens vegvesen er klar over at en anleggsperiode vil medføre betydelige ulemper for omgivelsene og skjønner godt beboernes bekymring. I videre planlegging vil vi jobbe for at disse ulempene blir så små som mulige for de som blir berørt av anleggsvirksomheten. Vi vil ha spesielt fokus på sikre skoleveger. Vi gjør også oppmerksom på at det er Kommunelegen som setter krav til arbeidstider, støyforhold osv under anleggsgjennomføringen.» Statens vegvesen har ikke tenkt å tilsidesettes barns interesser ved gjennomføringen av anleggsfasen. Uansett hvilke veier som blir belastet med anleggstrafikk vil sikkerheten måtte ivaretas, dette gjelder også Gullaugkleiva dersom denne vil bli benyttet til anleggstrafikk. Det vil imidlertid ikke være mulig å gjennomføre et anlegg av en slik størrelse uten at det vil medføre noen form for ulempe for nærmiljøet. Dette vil imidlertid være en begrenset periode, og intensjonen er at anleggsfasen skal gjennomføres så smidig som mulig, og sikkerheten kommer selvfølgelig til å være høyest prioritert. Det legges også opp til at anleggsfasen skal planlegges og gjennomføres i tett dialog med både Gullaug skole og FAU. I vurderingene angående trase for anleggsveger i 2003 ble det også vurdert belastning av nærmiljøene ved bruk av både Gullaugkleiva og Mørkveien. Det er derfor ikke riktig at det bare er vurdert i forhold transportavstand og vegstandard.

9 9 Økning i beregnede trafikkmengder Det henvises til at det er beregnet en sterk trafikkvekst fra 2002 til 2007 og Noe som gir forsterkede støyskjermingsbehov. Det vises også til at det er planer om store utbygginger både ved Dyno-området og ved ny fjordby på Lierstranda, og at dette ikke er hensyntatt i plangrunnlaget. Igjen et tema som har vært tatt opp i tidligere høringer, senest i høringen til planen i Statens vegvesen svarte da: «Støyberegningene som er gjort for 2040 baseres seg på trafikkprognoser for dette året. I slike trafikkprognoser skal bare vedtatte prosjekt legges inn i tillegg til prosjektet som bygges. Trafikkprognosene viser en stor trafikkvekst fram til Det er mye vi ikke vet om utviklingen fram til 2040 som gjør at slike trafikkprognoser er usikre. Om fremtidig utvikling vil føre til at tallene er for høye eller lave vil tiden vise. Statens vegvesen mener det blir feil å bare legge inn fremtidige tiltak som bidrar til å øke trafikken i en slik modell, mens mulige fremtidige tiltak som reduserer trafikkveksten ikke tas med. Vi vil derfor ikke endre beregningsgrunnlaget for støyberegningene.» I trafikkberegningene som ble gjennomført i 2011 er det tatt høyde for at Drammensregionen er et område i stor vekst. Det er tatt høyde for SSB s prognoser for fremtidig befolkningsøkning i området. Fra 2010 til 2040 er det for eksempel tatt høyde for en befolkningsvekst på ca. 50 % i Drammen, ca. 40 % i Lier og ca. 47 % i Røyken kommune. Utbyggingene ved Dyno-området og Fjordbyen er en del av den forventede veksten i området og kan derfor anses å være en del av trafikkgrunnlaget som ble beregnet i I trafikkrapport datert 2011 er det redegjort for dette. I planmaterialet er det også redegjort for at de foreslåtte vegløsningene på strekningen Dagslet Linnes har kapasitet til å ivareta trafikkmengdene som er beregnet for 2040, da også inkludert en forventet befolkningsvekst i området. Skiltet hastighet og dimensjonerende hastighet Det vises til at vegsystemet er dimensjonert for 80 km/t, og man i fagrapport for Trafikksikkerhetsvurderinger har henvist til at vegsystemet innbyr til høyere hastighet, anslått 90 km/t. videre vises det til at støy er produkt av trafikkmengde og hastighet. Dette har også vært tema i alle høringene som har vært gjennomført tidligere, senest ved høringen i Statens vegvesen svarte da blant annet: «Når man skal diskutere hvilken hastighet som bør legges til grunn er det viktig å huske at dette er en gjennomsnittlig hastighet. Erfaringen fra andre tilsvarende fire felts veier er at den gjennomsnittlige hastigheten ikke ligger mye høyere enn den skiltede hastigheten. Dette er en fire felts vei som nærmer seg bynære områder, dette betyr at det finnes tider på døgnet med betydelig trafikkbelastning, noe som også vil påvirke gjennomsnittshastigheten et godt stykke utenfor selve byområdet. Vi mener derfor at støyberegningene er i tråd med retningslinjen og danner et realistisk støybilde. Hvilken hastighet som skal legges til grunn

10 10 har også vært tatt opp tidligere. For å belyse denne problemstillingen har det vært kjørt testberegninger på å senke hastigheten fra 80 km/t til 60 km/t og å øke hastigheten fra 80 km/t til 90 km/t. Testberegningene har vist at dette vil gi en reduksjon på 2-3 db eller en økning på 1-2 db. Noe som knapt vil være en merkbar endring i opplevd støynivå.» Når sikkerheten av vegsystemet skal vurderes vil det likevel tas høyde for at det ikke skal skje ulykker med drepte eller alvorlig skadde, selv i en hastighet på 90 km/t. Stille områder Det vises til at Linnesområdet har stor verdi for friluftsaktiviteter, og at bruken av området har økt og blitt bedre tilrettelagt de senere årene. Man mener at området burdet vært bedre støyskjermet, og vurdert som stilleområde, med tanke på friluftsaktivitetene som foregår i området. Dette handler ikke om utredningsplikten er oppfylt, men en uenighet om utforming av støytiltakene som ligger i reguleringsplanen fra Støykonsekvensene for området er belyst i støyrapporten fra 2013, og etter Statens vegvesen sin oppfatning er det ingen uakseptable støykonsekvenser i henhold til krav i gjeldene støyretningslinjer. Dette er belyst ved hjelp av støysonekart som viser beregnet støysituasjon i dagens situasjon og i I tillegg er konsekvensene belyst ved å se på endringene av støy fra rv. 23 i forhold til dagens situasjon. Konsekvenser for områdets bruk som friluftsområdet er også oppsummert i notat som ble utarbeidet til tilleggshøringen. Støy på strekningen på Dagslettsiden Det vises til at støykonsekvensene i Daueruddalen ble mangelfullt behandlet i konsekvensutredningen fra 2002, og feilaktig ikke fulgt opp i reguleringsplanen fra 2003, tross pålegg fra Vegdirektoratet i sluttdokumentet fra Det henvises også til at det ble lagt ut støykart under offentlig ettersyn som viste feil støyforhold ved Daueruddalen, og at korrekt kunnskap er et virkemiddel til å lage en bedre plan, uten feil som gjør planen ugyldig. Det vises til at det ikke er dokumentert virkning av foreslått støyskjerm på brua over Daueruddalen. Dette temaet var en del av klagene etter vedtaket av reguleringsplanen 18. juni I forbindelse med klagebehandlingen ble dette kommentert og svart ut av Statens vegvesen. I sluttdokumentet fra 2003 har Vegdirektoratet vurdert utredningsplikten som oppfylt. I tillegg har de bemerket blant annet følgende: «Tabell 4.4, side 53 i hovedrapporten viser at med foreløpig planlagte støyskjermingstiltak, vil likevel 4 boliger fremdeles ha et ekvivalent støynivå ute over 55 db(a) Vi mener at støyforholdene også må undersøkes østover fra parsellgrensa ved Dagslet og i praksis så langt det er sammenhengende boligbebyggelse

11 11 både nord og sør for rv 23. Tiltak på bakgrunn av behov som må kartlegges for støyskjerming, inkludert ev. fasadeisolering, utover det som er gjort tidligere i området (vegen ble åpnet i 1984), må inngå i utbyggingsprosjektet.» I planmaterialet fra 2013 er det kartlagt støysituasjonen for alle boliger med støy over 55 db. Boliger som fortsatt vil få støy over 55 db etter at det er gjennomført støytiltak langs vegen, vil få en vurdering av lokale støytiltak (jf planbestemmelsene). Bemerkningen fra Vegdirektoratet er derfor fulgt opp i planforslaget fra Det er riktig at det under offentlig ettersyn ble presentert et støykart som viste feil støysituasjon i Daueruddalen. Det er imidlertid feil at dette har noen innvirkning på løsningen som er foreslått regulert. Støykartene ble rettet opp før høringen var over. De nye beregningene viste at en boligeiendom til kom over grensa for å vurdere lokale støytiltak, denne ble varslet som de andre boligeierne. Det er også feil at det ikke er dokumentert virkning av foreslått støyskjerm på brua over Daueruddalen, dokumentasjon på dette ligger i støyrapporten. OPPSUMMERING Tilleggshøringen er gjennomført for å belyse om utredningsplikten er oppfylt og forholdet til barn og unge er godt nok vurdert og om dette fremkommer på en klar og tydelig måte. Dokumentene som ble lagt ut på høring konkluderer med at utredningsplikten er oppfylt og forhold for barn og unge er godt nok vurdert. Etter Statens vegvesens mening er det ikke kommet fram noe gjennom høringen som endrer denne konklusjonen. Ingen av klagerne peker på konkrete forhold der bedre oversikt over konsekvenser kan føre til at andre løsninger hadde blitt valgt. Det er viktig å huske på hva som er de juridiske kravene fra lover, forskrifter og retningslinjer. Blant annet handler dette om det har vært tilstrekkelig mulighet til å uttale seg i plansaken og om politikerne har hatt et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag når de fatter sine vedtak. I dette inngår også en vurdering av om de belyste konsekvensene er akseptable, blant annet må det vurderes om tiltaket medfører konsekvenser som er i strid med gjeldende lovverk, retningslinjer, nasjonale/kommunale målsetninger osv. Etter Statens vegvesens oppfatning vil ikke den foreslåtte løsningen medføre konsekvenser som strider mot intensjonene i gjeldende lovverk, forskrifter og retningslinjer. Dersom de juridiske forutsetningene er på plass, er det i så fall opp til et politisk flertall å avgjøre om dette er et tiltak man ønsker utført- en vurdering av om nytten er større enn de negative konsekvensene. I alle høringsprosessene som er gjennomført i perioden fremkommer det tydelig at det er ulike meninger om hvilken trase, og hvilke kryssutforminger

12 12 detaljreguleringen skal ta utgangspunkt i. Disse meningene har også vært spilt inn og vært en del av beslutningsgrunnlaget som har lagt til grunn for de politiske vedtakene. Det er likevel slik at det er opp til det politiske flertallet å avgjøre hvilken løsning som skal ligge til grunn for detaljreguleringen og videre vedta reguleringsplanen som skal være grunnlag for videre prosjektering og erverv av nødvendige arealer. Det er legitimt å være uenige i de politiske valg som tas, men denne uenigheten handler ikke om det juridiske i saken. Det er viktig å skille på om de juridiske kravene er oppfylt og at det finnes ulike meninger om hvordan tiltaket burde vært utformet.