Vedtak i sak som gjelder klage på reguleringsplan for Lutelandet Energipark (vindmøllepark) i Fjaler kommune

Transkript

1 Saksbehandler: Ove Midtbø Vår dato Vår referanse Telefon: / E-post: Deres dato Deres referanse Advokatfirma Blikra, Slotterøy & Fonn AS v/advokatfullmektig Bjørnar R. Karlsen Postboks FØRDE Vedtak i sak som gjelder klage på reguleringsplan for Lutelandet Energipark (vindmøllepark) i Fjaler kommune Vi viser til oversending av sak fra Fjaler kommune som ble mottatt her den Dere har på vegner av Idar Skår, Roald Skår og Jarl-Egil Haugsbø fremsatt klage på Fjaler kommunestyre sitt vedtak av i sak 87/11, der endringer i reguleringsplan for Lutelandet Energipark ble vedtatt. Fylkesmannen tar ikke klagen til følge, og stadfester Fjaler kommunestyre sitt vedtak om endring av reguleringsplan for Lutelandet Energipark. Sakens bakgrunn Reguleringsplan for Lutelandet Energipark ble første gang vedtatt av Fjaler kommunestyre den i sak 123/09. Berørte parter ble orientert om planvedtaket og informert om klagerett i brev av Reguleringsplanen ble i tillegg kunngjort på kommunens hjemmesider og i avisen Firda den Dere sendte en foreløpig klage over planvedtaket på vegner av Idar Skår, Roald Skår og Jarl-Egil Haugsbø som representanter for et interessefellesskap før vedtaket ble kunngjort, jf. brev fra dere av Fjaler kommune ga en foreløpig tilbakemelding på klagen i brev av , og ba samtidig om supplerende opplysninger til denne. I brev av kom dere med supplerende opplysninger til klagen. Planvedtaket av ble i tillegg påklaget av Siftelsen Bergens Sjøfartsmuseum i brev av og av Sogn og Fjordane fylkeskommune v/kulturavdelingen i brev av Klagene ble behandlet av Fjaler kommune den i sak KLAG-017/11. Det ble gitt medhold i klagene fra Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum og Sogn og Fjordane fylkeskommune v/kulturavdelingen. Klagen på vegner av Idar Skår, Roald Skår og Jarl-Egil Haugsbø ble ikke tatt til følge, og saken ble derfor oversendt Fylkesmannen for klagebehandling den I brev fra Fylkesmannen den ble saken returnert til kommunen. Bakgrunnen for dette var at kommunen ikke hadde innarbeidet og vedtatt endringene i reguleringsplanen som følge av at to av klagene var tatt til følge. Kommunen vurderte endringene som følge av at det ble gitt medhold i to av klagene som mindre endringer, uten behov for å legge det endrede planforslaget ut til nytt offentlig ettersyn. Hovudkontor Landbruksavdelinga E-post: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Fjellvegen 11, 6800 Førde fmsfpost@fylkesmannen.no Telefon: Postboks 14, 6801 Førde Internett: Telefaks: Telefon: Org.nr Telefaks:

2 2/7 Endringene ble innarbeidet og revidert forslag til reguleringsplan for Lutelandet Energipark, datert , ble behandlet av Fjaler kommunestyre den som sak K-87/11. Der ble endringene i planforslaget enstemmig vedtatt. Berørte parter ble orientert om den endrede reguleringsplanen i brev av , samtidig som den ble kunngjort på kommunens hjemmesider og i avisen Firda. Dere har i brev av på vegner av Idar Skår, Roald Skår og Jarl-Egil Haugsbø påklaget endringsvedtaket. I klagen blir det vist til at tidligere klage av blir opprettholdt. Hovudpunktene i klagen gjelder spørsmål om habilitet, manglende varsling av berørte parter, at saken er for dårlig utredet og det hevdes at det hefter flere saksbehandlingsfeil ved kommunen sin behandling av reguleringsplanen. Klagen ble behandlet av formannsskapet i Fjaler kommune den i sak FOR- 124/11. Der ble det ikke funnet grunn til å ta klagen til følge, og saken ble sendt til Fylkesmannen for endelig behandling. Etter at saken ble mottatt her den , har vi fått tilsendt supplerende opplysninger til klagen i brev fra dere på vegner av klagerne. I dette brevet blir det blant annet pekt på saksbehandlingsfeil ved den nye behandlingen av planforslaget den , blant annet på grunn av ulik behandling av spørsmålet om habilitet for flere av kommunestyremedlemmene. I tillegg er det lagt ved kopi av klage til NVE over konsesjonsvedtaket av , da dere mener at anførslene som gjelder støy og skyggevirkninger i denne klagen også er relevant i forhold til klagen på vedtaket i reguleringssaken. Når det gjelder detaljene ved kommunens behandling og innholdet i saksdokumentene for øvrig, legger vi i det følgende til grunn at disse er kjent for partene i saken. Rettslig grunnlag Fylkesmannen skal som klageinstans vurdere om kommunen under sin behandling av saken har fulgt de lover, forskrifter og saksbehandlingsregler som gjelder på området. Fylkesmannen kan under behandlingen prøve alle sider ved vedtaket, også de skjønnsmessige vurderinger som kommunen har gjort, jf. forvaltningsloven 34. Ved prøvingen av det kommunale skjønnet skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret. Fylkesmannens primære oppgave som klageinstans er å kontrollere at den kommunale saksbehandlingen er i samsvar med regelverket, og at de hensyn som som er vektlagt i vurderingene og som ligger til grunn for utfallet, er saklige. Fylkesmannen må også kontrollere at det ikke er lagt vekt på utenforliggende hensyn. Klagen gjelder en plan som ble lagt ut til offentlig ettersyn etter reglene i plan- og bygningsloven av I orienteringsbrev fra Miljøverndepartementet av , fremgår at kommunene kan behandle planer som har vært lagt ut til offentlig ettersyn før etter plan- og bygningsloven av I det følgende er det derfor plan- og bygningsloven av 1985 det blir vist til om det ikke fremgår noe annet. Det følger av plan- og bygningsloven at kommunestyret som planstyremakt har ansvaret for arbeidet med reguleringsplaner. Det er kommunestyret som etter en omfattende vurdering av de ulike hensyn som gjør seg gjeldende innenfor planområdet, avgjør hvilket areal som skal inngå i planen og hva arealet skal brukes til, jf. plan- og bygningsloven 27-2 nr.1.

3 3/7 Reguleringsplaner blir vedtatt etter en omfattende avgjørelsesprosess. Når et område skal tas opp til regulering, må kommunen sørge for at melding om dette blir kunngjort, jf. planog bygningsloven 27-1 nr.1 andre ledd. I samme bestemmelse fremgår at grunneiere og rettighetshavere i området så vidt mulig bør underrettes ved brev, med en rimelig frist for å komme med en uttalelse før planforslaget behandles av det faste utvalget for plansaker. Når forslag til reguleringsplan er utarbeidet etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 27-1 nr.1, skal forslaget legges frem for det faste utvalget for plansaker som avgjør om dette skal legges ut til offentlig ettersyn. Etter plan- og bygningsloven 27-1 nr.2 første ledd skal forslag til reguleringsplan legges ut til offentlig ettersyn med en rimelig frist på minst 30 dager for å kunne komme med merknader. Det fremgår at grunneiere og rettighetshavere i planområdet så vidt mulig bør underrettes i eget brev. Etter plan- og bygningsloven 27-2 nr.1 skal et ferdigbehandlet forslag til reguleringsplan legges frem for kommunestyret for vedtak, eventuelt i fleire alternativer. Kommunestyret kan treffe vedtak i saken eller sende saken tilbake for ny behandling med retningslinjer for det videre arbeidet. Ovennevnte saksbehandlingsregler i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplaner, sikrer demokratiske prinsipper som medvirkning, offentlighet og dialog med de som planen får følger for. Gjennom grundige planprosesser skal kommunen sikre at offentlige og private standpunkt kommer frem, slik at planer for arealdisponering blir fastsatt på et best mulig grunnlag. Forvaltningsloven gjelder ved behandling av saker etter plan- og bygningsloven, hvor det ikke er bestemt noe annet, jf. plan- og bygningsloven 15, jf. plan- og bygningsloven Dersom det blir gjort saksbehandlingsfeil under behandlingen av en plansak, vil planvedtaket likevel kunne være gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke har hatt innvirkning på innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven 41. Fylkesmannens vurdering På bakgrunn av sakens dokumenter, legger Fylkesmannen til grunn at klagen er rettidig fremsatt innenfor klagefristen. Det fremgår av forvaltningsloven 28 første ledd at et enkeltvedtak kan påklages av «part eller annen med rettslig klageinteresse». Klagen er fremsatt på vegner av Idar Skår, Roald Skår og Jarl-Egil Haugsbø. Det fremgår av saksdokumentene at Jarl-Egil Haugsbø er direkte berørt som grunneier/rettighetshaver innenfor planområdet, og det er ikke tvilsomt at han har rett til å klage på vedtaket. Vi kan ikke se at det fremkommer opplysninger om at Idar Skår eller Roald Skår er direkte berørt av planvedtaket som grunneiere eller rettighetshavere innenfor planområdet, og det kan stilles spørsmål ved om de har «rettslig klageinteresse» i å kunne klage på planvedtaket. Fylkesmannen har ikke funnet det nødvendig å ta stilling til hvorvidt Idar Skår og Roald Skår har «rettslig klageinteresse», da vilkårene for å behandle klagen uansett vil være oppfylt så lenge minst en av klagerne har klagerett. Vi har derfor ikke innvendinger til at kommunen har tatt klagen til behandling. I deres klage av blir det vist til at anførslene i tidligere klage på det første planvedtaket også gjøres gjeldende i forbindelse med klagen på det endrede planvedtaket av Hovedpunktene i klagen kan kort oppsummeres slik:

4 4/7 forskjellig behandling av spørsmål om habilitet manglende varsling av berørte parter om reguleringsarbeidet at saken er for dårlig utredet slik at det hefter mangler ved beslutningsgrunnlaget at det generelt hefter flere saksbehandlingsfeil ved kommunens behandling av reguleringsplanen Fylkesmannen ser at det i tidligere klage er fremsatt påstander om ulik behandling av spørsmålet om inhabilitet for flere av medlemmene av kommunestyret i forbindelse med at planforslaget ble behandlet første gang den i sak K-123/09. Dette vedtaket er nå endret, og ikke lenger gjeldende. Vi kan derfor ikke se at det har betydning å ta stilling til om de nevnte kommunestyremedlemmene var inhabile eller ikke i forbindelse med den første behandlingen av planforslaget, da dette spørsmålet har mistet sin aktualitet ved det nye planvedtaket. Vi har derfor utelukkende vurdert anførslene om habilitet i forbindelse med kommunestyrets behandling av det endrede planforslaget den I klagen av blir det stilt spørsmål ved habiliteten til ordføreren og om han i tilstrekkelig grad har skilt mellom rollene som forvaltningsmyndighet og tiltakshaver og som styremedlem i Lutelandet Utvikling/Lutelandet Eigedom. Blant annet blir det vist til at ordføreren ikke ble kjent inhabil under den første behandlingen av saken, men at han ble vurdert å være inhabil i forbindelse med behandlingen av planforslaget den Kommunen viser i sin saksfremstilling til at spørsmålet om ordførerens habilitet i forbindelse med behandlingen av planforslaget den , ble vurdert i forhold til nye habilitetsregler for folkevalgte gjeldende fra og at det ikke er grunn til å stille spørsmål ved kommunestyrets vurdering av at ordføreren ble kjent inhabil. Bestemmelser om habilitet for folkevalgte fremgår av kommuneloven 40 nr.3, jf. forvaltningsloven 6. Bestemmelsene om habilitet i forvaltningsloven 6 er gitt for å sikre tilliten til forvaltningen. Bestemmelsene skal sikre at forvaltningssaker blir forberedt og avgjort på en upartisk måte og hindre at det oppstår forhold som kan være egnet til å svekke tilliten til forvaltningen. Etter forvaltningsloven 6 første ledd bokstavene a-e, vil en tjenestemann være automatisk inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe en avgjørelse i en forvaltningssak blant annet når han selv er part i saken eller ved nært slektskap eller nære relasjoner til en av partene i saken. Etter forvaltningsloven 6 andre ledd kan det også foreligge inhabilitet «når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Videre fremgår det av bestemmelsen at det blant annet skal legges vekt på om «avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.» Det ble gjort endringer i bestemmelsen i forvaltningsloven 6 første ledd, bokstav e med virkning fra og med den , og vi rekner med at det er disse endrede habilitetsreglene kommunen viser til i sin saksfremstiling. Endringene trådte i kraft først etter at det endrede planforslaget ble behandlet i kommunestyret den , og vi forstår derfor at det kan stilles spørsmål ved at det ble gjort en ulik vurdering av ordførerens habilitet i forhold til første og andre gangs behandling av planforslaget.

5 5/7 Det fremgår av saksdokumentene at kommunen har vurdert ordførerens habilitet på bakgrunn av hans styreverv i Lutelandet Utvikling AS og Lutelandet Eigedom AS. Lutelandet Utvikling AS er et heleid offentlig selskap, der ordføreren er nestleder i styret. Lutelandet Eigedom AS er et selskap som er 100% eid av Lutelandet Utvikling AS. Saken er ikke tilstrekkelig opplyst til at Fylkesmannen kan vurdere om Lutelandet Utvikling AS og/eller Lutelandet Eigedom AS er å regne som part i saken. Vi har ikke sett grunn til å utrede dette nærmere, da det ikke er nødvendig for vår vurdering. Dette fordi det var feil å vurdere ordførerens habilitet etter de nye bestemmelsene om habilitet i forvaltningsloven 6 første ledd, bokstav e, som først tok til å gjelde fra og med den Habiliteten må vurderes etter forvaltningsloven 6 første ledd, bokstav e, slik den lød på vedtakstidspunktet. Ordføreren er etter denne regelen ikke inhabil som styremedlem i et selskap som er part i saken, når selskapet fullt ut er eid av det offentlige. Han er heller ikke inhabil som styremedlem i et selskap som ikke er part. Vi kan ikke se at det er opplyst om forhold som tilsier at ordføreren var inhabil av andre grunner. Fylkesmannen har derfor kommet til at det var en saksbehandlingsfeil at ordføreren ble kjent inhabil og måtte fratre under behandlingen av planforslaget den Vi kommer tilbake til betydningen av dette. I brev av blir det også fremsatt påstander om forskjellsbehandling av spørsmålet om inhabilitet for enkelte av de andre medlemmene i kommunestyret under behandlingen av det endrede planforslaget den Det blir vist til at Leif Skår ble kjent inhabil som følge av at han hadde skrevet under på en liste til støtte for klagen, samtidig som representanten Kjetil Fristad, som eier 50% av Fristad Elektro AS, ikke ble kjent inhabil til tross for at hans firma står på en liste over næringsdrivende i ytre Fjaler som har sendt brev til NVE hvor de uttrykker klar støtte til vindmølleparken. Det anføres på vegne av klagerne at det ikke er holdbart at kommunen praktiserer spørsmålet om habilitet ulikt i forhold til representanter som er for og mot planforslaget. Selv om det ikke går klart fram av saksdokumentene, legger vi til grunn at Leif Skår ble kjent inhabil etter bestemmelsen i forvaltningsloven 6 andre ledd. Hans underskrift på støtteerklæringen til klagen på det første planvedtaket, ble med andre ord av kommunestyret vurdert å være slike «andre særegne forhold» som gjorde han inhabil slik at han måtte fratre under behandlingen av det endrede planforslaget den I praksis og i juridisk teori, er det gitt uttrykk for at man som folkevalgt må ha lov til å gi uttrykk for politiske oppfatninger, verdimessige forankringer og ha tilknytning til ulike interessegrupper, uten at dette fører inhabilitet, jf. blant annet Bernt, Overå og Hove, Kommunalrett, 4.utgave på side 444. Fylkesmannen mener derfor at det i denne saken fremstår som klart at Leif Skår ikke var inhabil ved behandlingen av det endrede planforslaget den Vi legger til grunn at de synspunkter Leif Skår har gitt uttrykk for og den støtteerklæringen som han tidligere har underskrevet på, ikke gjør han inhabil til å delta ved kommunestyrets behandling av det endrede planforslaget. At han ble kjent inhabil og måtte fratre under kommunestyrets behandling den , var derfor enda en saksbehandlingsfeil fra kommunens side. Når det gjelder spørsmålet om habilitet for kommunestyrerepresentanten Kjetil Fristad, så kan vi ikke se at dette ble drøftet av kommunestyret under behandlingen av planforslaget. Vi kan ikke se at Kjetil Fristad var inhabil til å delta under behandlingen av det endrede planforslaget den At Fristad Elektro AS, der Kjetil Fristad har en eierandel på

6 6/7 50%, har underskrevet en støtteerklæring til NVE sammen med andre næringsdrivende i ytre Fjaler, er ikke tilstrekkelig til å fastslå inhabilitet etter forvaltningsloven 6 andre ledd. Vi legger til grunn at en slik generell og indirekte støtteerklæring ligger utenfor det som kan karakteriseres som «andre særegne forhold» som vil være egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet under behandlingen av saken. Vi legger derfor til grunn at det ikke var en saksbehandlingsfeil at representanten Kjetil Fristad deltok under kommunestyrets behandling av det endrede planforslaget den Selv om det er gjort saksbehandlingsfeil under behandlingen av saken, vil planvedtaket likevel være gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke har virket inn på innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven 41. Av saksdokumentene fremgår at det ble fattet et enstemmig vedtak i kommunestyret den om å godkjenne den endrede reguleringsplanen. Dette tilsier at det ikke har fått noen betydning for det endelige utfallet av saken at ordføreren og Leif Skår feilaktig ble kjent inhabile og måtte fratre. Selvsagt gjorde dette at de ikke fikk gitt uttrykk for sine synspunkter og mistet muligheten for å være med på å påvirke kommunestyret under behandlingen av saken. Vi kan likevel ikke se at det fremkommer opplysninger som tilsier at det endelige vedtaket ville ha fått et annet innhold om Leif Skår og ordføreren hadde fått delta under behandlingen. I den opprinnelige klagen av , blir det hevdet at det var en saksbehandlingsfeil av kommunen at flere berørte parter ikke ble særskilt varslet om planforslaget. Vi ser at kommunen har gjort en grundig vurdering av dette spørsmålet i sitt brev av , hvor det ble gitt en tilbakemelding på den foreløpige klagen av Fylkesmannen registrerer at kommunen mener at det muligens ble gjort en saksbehandlingsfeil ved at flere berørte parter ikke ble direkte varslet om planforslaget under planprosessen. Samtidig ser vi at kommunen har lagt til grunn at en slik eventuell saksbehandlingsfeil ikke har virket inn på det endelige innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven 41. Vi har ikke bemerkninger til kommunens vurdering av dette spørsmålet, da det ikke fremkommer opplysninger i saken som tyder på at manglende direkte varsling til berørte parter i eller utenfor planområdet, har ført til at disse ikke har fått mulighet til å uttale seg. Et annet hovedpunkt i klagen gjelder påstander om mangelfull utredning slik at det var mangler ved kommunestyrets beslutningsgrunnlag. Konkret blir det vist til at problematikken rundt lavfrekvent støy er for dårlig utredet, og som støtte for dette blir det blant annet vist til at det fra ble innført grenseverdier for lavfrekvent støy i Danmark. I brevet med supplerende opplysninger til klagen, er det i tillegg lagt ved kopi av klage til NVE på konsesjonsvedtaket av , hvor det blir vist til at blant annet anførslene om støy og skyggevirkninger også har relevans i reguleringssaken. Det følger av forvaltningsloven 17 første ledd, første punktum at et forvaltningsorgan «skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». Fylkesmannen ser av saksdokumentene at det er gjort utredninger av støyproblematikk i tråd med «Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442). Vi ser også av punkt 3.4 i planbestemmelsene at støyulempene ikke kan overskride gjeldende grenseverdier for støy fastsatt i retningslinje T-1442 ved gjennomføring av planen. På bakgrunn av det ovennevnte kan vi ikke se at det fremkommer opplysninger i saken som tyder på at forslaget til reguleringsplan for Lutelandet Energipark er mangelfullt utredet med hensyn til støy. Støyulempene er utredet i tråd med norsk regelverk og gjeldende

7 7/7 retningslinjer, og dette tilsier at saken er godt nok opplyst til at det kan gjøres en forsvarlig vurdering og behandling av planforslaget. Dessuten er det gitt reguleringsbestemmelser som sikrer at støyulemper som følge av reguleringsplanen blir ivaretatt i forbindelse med en eventuell fremtidig detaljregulering og gjennomføring av reguleringsplanen. Selv om det er gjort flere saksbehandlingsfeil ved kommunens behandling av reguleringsplanen for Lutelandet Energipark, kan vi ikke se at noen av disse feilene enkeltvis eller samlet tilsier at planvedtaket er ugyldig, jf. forvaltningsloven 41. Etter en samlet vurdering av opplysningene i saken mener vi at reguleringsplanen for Lutelandet Energipark er behandlet i tråd med gjeldende bestemmelser. Vurderingene som ligger til grunn for det endelige planvedtaket bygger på et saklig og forsvarlig grunnlag, og er innenfor plan- og bygningslovens rettslige rammer. Fylkesmannen kan derfor ikke se at det er grunnlag for å ta klagen til følge. Vedtak Fylkesmannen tar ikke klagen til følge, og stadfester Fjaler kommunestyre sitt vedtak om endring av reguleringsplan for Lutelandet Energipark. Vedtaket er endelig, og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Med hilsen Turid Måseide juridisk sjef Ove Midtbø rådgiver Kopi: Roald Skår 6964 KORSSUND Idar Skår 6964 KORSSUND Jarl-Egil Haugsbø 6963 DALE I SUNNFJORD Fjaler kommune (sendt elektronisk)