Klage på Innherred samkommunes avslag på søknad om ettergodkjenning

Transkript

1 z, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag T" a» 4 - ~ Noerhte-Trööndelagen fylhkenålma Innherred samkommune postboks 130 Vår dato: Vår ref.: 2015/ Deres dato: Arkivkode:423.1 Deres ref.: LEVANGER Klage på Innherred samkommunes avslag på søknad om ettergodkjenning av oppført uthus på eiendommen gnr. 243 bnr. 2. tomt nr. 84, Løvtangen i Levanger - kommunens vedtak oppheves som ugyldig Saken gjelder klage på kommunens avslag på søknad om ettergodkjenning av oppført uthus. Det er anført inhabilitet saken. Etter at saken ble oversendt Fylkesmannen for klagebehandling, erkjente kommunen inhabilitet og anser sitt eget vedtak som ugyldig. Fylkesmannen fastslår at kommunens vedtak er beheftet med saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for resultatet i saken, og opphever vedtaket som ugyldig. Saken hjemsendes kommunen for ny behandling. kid Vi viser til Innherred samkommunes brev av , hvor ovennevnte sak ble oversendt Fylkesmannen for endelig klagebehandling. Fylkesmannens myndighet som klageinstans følger av plan- og bygningsloven (pbl) 1-9 og delegering fra overordnet departement. Saken gjelder klage på Innherred samkommunes avslag på søknad om ettergodkjenning av oppført uthus på eiendommen gnr. 243 bnr. 2 tomt nr. 84, Løvtangen i Levanger kommune. I noen av dokumentene er tiltaket omtalt som anneks, mens søknaden omtaler det som uthus. Med anneks forstås et frittliggende bygg beregnet for overnatting, mens uthus er et frittliggende bygg som benyttes til oppbevaring av redskap, ved o.l. Fylkesmannen har ikke funnet det nødvendig for vår behandling av saken å få klarhet i hva tiltaket i dette tilfellet faktisk er. Etter at saken ble oversendt Fylkesmannen, mottok vi et brev datert fra Tove og Torgeir Skirstad (klagerne). I dette brevet anføres bl.a. følgende: «Vi ser også at saken er signert av Petter Voll. Dersom dette er Petter Voll som jobbet i DNB for en stund tilbake, ber vi Fylkesmannen vurdere habilitet i saken. Petter jobbet i så fall under undertegnede med flere løpende konflikter og vil etter mitt syn da være innhabil i saken» Den mottok Fylkesmannen et brev fra Innherred samkommune. Brevet som er datert inneholder en habilitetsvurdering av Petter Voll. Her framgår at Skirstad har vært Petter Volls nærmeste leder i DNB, og at Voll derfor finner det naturlig å betrakte seg som inhabil i denne saken. I vurderingen heter det: Postadresse: Postboks 2600 Besøksadresse: Statens hus Strandveien 38 Telefon: Saksbehandler: Trine Wold Johnsen 7734 Steinkjer fmntpost@fylkesmannen.no Org.nr.: fmnttjo@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 3 «I dette tilfelle må man kunne fastslå at det foreligger «særegne forhold», som gjør Vol/ inhabil i dette tilfellet. Her er det et forhold som objektivt setter egnet til å svekke tilliten til en objektiv behandling av Skirstads sak. Som følge av at Enhetslederen Petter Voll har erklært seg inhabil i denne saken, er også saksbehandler Audhild Slapgård inhabil, jf. Fvtl ledd inhabil. Inhabilitet er en sterk ugyldighets grunn og kommunen anser som følge av dette vedtaket av ugyldig» Kommunen skisserer at en ny behandling i kommunen vil gjøres av Rådmannen i Levanger kommune og framlegges for politisk behandling. Torgeir Skirstad tok kontakt med Fylkesmannens saksbehandler på telefon den Fylkesmannen finner det ikke hensiktsmessig å gjengi innholdet i denne samtalen, utover at forholdet mellom han og Petter Voll ble beskrevet nærmere. I telefonsamtale den med kommunens saksbehandler, Slapgård, fikk Fylkesmannen en redegjørelse for hennes relasjon til Skirstad. Slapgård orienterte om at hun ikke hadde noen relasjon med vedkommende utover det å være saksbehandler i denne saken. Fylkesmannen bemerker: Fylkesmannens myndighet som klageinstans framgår av forvaltningsloven (fvl) 34, og av 2.ledd følger det at vi kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Med dette menes at vi kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om det er truffet av rette myndighet, og om det er blitt til pà lovlig måte. I tillegg kan Fylkesmannen prøve førsteinstansens skjønnsutøvelse, om vedtaket bygger på riktig faktum og om det kommer i strid med ulovfestede regler for saksbehandlingen. Med dette menes om vedtaket innebærer såkalt «myndighetsmisbruk», dvs. om vedtaket er motivert ut fra utenforliggende eller usaklige hensyn, om avgjørelsen bærer preg av vilkårlighet eller om den innebærer usaklig forskjellsbehandling. I foreliggende sak er det fra klagerne anført inhabilitet, samt at kommunen selv anser eget vedtak som ugyldig grunnet inhabilitet. Fylkesmannen har ingen merknader til kommunens konklusjon av habilitetsvurderingen, og legger således til grunn at Petter Voll er inhabil i denne saken, jf. fvl. 6 2.ledd. I fvl ledd heter det: «Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan» Kommunens saksbehandler i saken er direkte underordnet Petter Voll. Dette betyr at også hun er inhabil til å fatte vedtak i saken, såkalt avledet inhabilitet, jf. fvl Iedd. lnhabiliteten for den underordnede inntrer uten videre dersom vilkårene i fvl ledd er oppfylt. At en sak er behandlet av noen som er inhabil er en saksbehandlingsfeil. Etter fvl. 41 er et vedtak likevel gyldig «når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold». Inhabilitet er en saksbehandlingsfeil som lett fører til ugyldighet, fordi feilen ofte vil kunne ha virket inn på resultatet. Det er enighet både ijuridisk teori og rettspraksis om at hensynet til publikums tillit til forvaltningen kommer inn som et moment med egenverdi, slik at kravet til sannsynlighetsvurderingen etter fvl. 41 blir beskjedent her. Det må ved inhabilitet antas at det bare er hvor det med forholdsvis høy grad

3 Side 3 av 3 av sikkerhet kan antas at feilen har vært uten betydning for vedtaket at ugyldighet ikke inntrer. Som sagt så har kommunen erkjent inhabilitet i saken, og har også selv vurdert at vedtaket må anses som ugyldig. I dette ligger en erkjennelse av at dette er et forhold som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, eller i hvert fall forhold som kan ha svekket tilliten til behandlingen av saken. Etter dette slår Fylkesmannen fast at saksbehandlingsfeilen, inhabilitet, kan ha hatt betydning for resultatet i saken, og at Innherred samkommunes vedtak derfor må anses ugyldig, jf. fvl. 41. Vedtaket må således oppheves og returneres kommunen for ny behandling. Fylkesmannen forutsetter at kommunens nye behandling av saken blir gjort i hht. til forvaltningslovens regler og ulovfestede regler for god forvaltningsskikk. Vi bemerker, som nevnt ovenfor, at også direkte underordnede av Petter Voll er å anse som inhabil, jf. fvl ledd. Den underordnedes inhabilitet gjelder bare adgangen til å avgjøre saken. Som utgangspunkt kan derfor en underordnet tjenestemann forberede en sak der en direkte overordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan er inhabil. Dette gjelder imidlertid bare såframt det ikke er særlige forhold i det konkrete tilfellet utover dette som er egnet til å svekke tilliten til den underordnedes upartiskhet, jf. fvl ledd. På grunnlag av ovennevnte fatter Fylkesmannen følgende vedtak: Innherred samkommunes vedtak av , sak 913/14, oppheves som ugyldig. Saken hjemvises kommunen for ny behandling. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fvl. 28. Med hilsen Hans Brattås (e.f.) Kommunaldirektør Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Likelydende brev sendt til: Innherred samkommune Postboks 130 Grillstadfjæra LEVANGER RANHEIM Vedlegg til Innherred samkommune: Kopi av brev datert fra

4 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks Steinkjer K Ni -K : _ -V. IL. _;V. Trondheim Sc I j Grillstadfjaera 62 ; 03,G Ranheim V _ å i Dru : v":v.. Viser til Innherred-samkommunes j 1 referanse AUDSLA 21140/81. Gjelder saksnummer 1719/243/2/3. Tomt nr 84, LøvtangenÃsenfjord. Viser til kommunens oversendelse til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag datert Ønsker med dette å fremme vårt syn i saken. Vi vil med dette påberope mange feil og dårlig håndverk vedrørende utøvelse av plan- og bygningsloven i sakensanledning. Kommunen har valgt å vurdere klagen til kun å omhandle annekset. Dette medfører ikke riktighet. Sakener påberopt fra oss til både å gjelde godkjennelse av både hytte og anneks. Vi kjøpte i 1997 en ferdig godkjent hytte med brukstillatelse fra Levanger kommune. Det er ikke gjort endringer på hytta siden oppføringen i 1997 så det er derfor helt uforstående for oss at kommunen stiller tvil om sin egen godkjennelse for 17 år siden. Til tross for flere befaringer av kommunen gjennom disse 17 årene har vi aldri fått høre at godkjennelsen fra kommunen på hytta har vært satt under tvil hva gjelder brukstillatelse og ferdigstillelse. Vi viser til tilsvarende saker bl.a. fra Sande kommune hvor det er feilaktig av en kommune og gå tilbake på sine tidligere vedtak. Dette bør være kjent for Levanger kommune og vi ønsker nå å vurdere å få dekket våre økonomiske tap i sakens anledning. Vi har ikke fått solgt hytten siden kontrakt ble signert i oktober 2014 til avtalt kjøpesum 2,1 mill. kroner. Morarenter for tapt oppgjør vil bli vurdert juridisk av oss. Vi ble oppfordret av jurist i kommunen, Audhild Slapgård om å foreta ny oppmåling av hytten. Denne viser en BRA på ca 86 m2. At man nå opererer med BYA hvor overbygd inngangsparti og terrasse også medregnes var ikke i samsvar med vår forståelse og heller ikke søknad den gang hytten ble oppført. Men dette er også for saken uvedkommende da hytten er gitt brukstillatelse og stått urørt i 17 år. At kommunen nå i ettertid snakker om ny godkjennelse vil vi måtte få vurdert juridisk om saken blir stående slik den er fremmet. Vi forventer at brukstillatelse gitt fra 1997 fortsatt er gjeldende. Når det gjelder annekset, tok ny eier, Tore Martinsen, kontakt med Innherred samkommune for å få tegninger av annekset i oktober Kommunen pâstod på dette tidspunkt at det ikke forelå søknad om oppføring av annekset. Det betyr med andre ord at dissevar rotet bort under fusjonen med Levanger kommune. Vi lette i våre gamle papirer og fant søknaden fra februar 2006 som kommunen hadde rotet bort. Dette ble bekreftet av Slapgård.Vedlagt denne søknaden lå tegninger på annekset slik det er i dag. Dette viser en bygningsmassepå 22 m2, men også her et overbygd inngangsparti som kommunen nå medregner som BYA. Vi mener at vi har opptrådt helt í samsvar med gjeldende regelverk og kommunen innvilget annekset den Jegtok på dette tidspunkt kontakt med Innherred samkommune pr telefon og fikk beskjed om bare å starte bygningsarbeidet. Ogsåher har kommunen vært på befaring i ettertid uten

5 â påberope noen feil i henhold til gitt byggetillatelse. Det er derfor feil saksbehandling av kommunen å kreve etterhåndsgodkjennelse av noe de allerede godkjente for ni år siden. Hytten med sine 86 m2 og anneks på 22m2 gir en total bygningsmassepå 108 m2. Dette er 8 % over total maksimumsgrense, men er allerede godkjent for mange år siden av kommunen. At kommunen nå i ettertid ønsker å gjøre vurderinger på nytt er feilaktig og uforstående for oss. Dette ønsker vi å få vurdert juridisk. Både hytten og annekset har å stått urørt i mange, mange år uten reaksjoner fra både naboer og grunneier. Det er langt ifra sjøen og ligger bakerst på feltet inn imot fjellet. Det er ingen hytteeiere bak ossslik at hytte eller anneks medfører ingen sjenanse verken nå eller senere for noen. Nærmeste nabo, på skrå opp for oss, har vært veldig positiv til oppføring av annekset slik det fremstår da dette har begrenset innsynet mellom hyttene. Plasseringenav annekset er gjort av grunneier og arbeidene er også utført av grunneier. Innherred samkommune er engstelig for at dette skal danne presidens for lignende saker i fremtiden. Dette mener vi er en irrelevant begrunnelse da dette er byggetillatelser gitt for mange år siden. Det finnes ikke grunnlag for å kreve nye etterhåndsgodkjennelser slik kommunen har bedt oss om å gjøre. Dette er igjen dårlig saksbehandling fra Innherred kommune som har villedet oss til å sende nye søknader. Kommunen viser til at annekset passer meget fint inn i terrenget og blander seggodt inn i omgivelsene rundt. De sier også at annekset verken virker stort eller ruvende. De er derimot bekymret for at annekset er plassert 10 m fra hytten. Vi gjør oppmerksom på at vi ønsket å plassere annekset nærmere hytten, men grunneieren mente dette var den beste plasseringen og vi ga etter for det. Altså, ingen grunn til kommunens bekymringer om å ta segtil rette da grunneier selv bestemte plassering og oppførte annekset. Kommunen viser også til at det er hytteeier selv som har søkt og fått godkjent et anneks på 20 m2. Her ønsker vi å gjøre oppmerksom på at tegningene som fulgte byggesøknadenviste de korrekte mål på annekset slik det fremstår i dag. Kommunen viser til at hvis vi hadde vært usikker på regelverket kunne vi tatt kontakt med kommunen. Det skyldes å gjøre oppmerksom på at dette ble gjort av hytteeier gjentatte ganger. Vi ble da fortalt at siden dette var et lite bygg så kunne vi igangsette tre uker etter søknad om vi ikke hadde hørt noen innsigelser fra kommunen. Jegtok kontakt med kommunen tre uker etter søknaden og fikk bekreftet at alt var i orden. Dette med tegninger slik bygget fremstår i dag. Det oppleves derfor svært urimelig at kommunen nå, ni år etterpå, går tilbake på dette. Vi ser også at saken er signert av Petter Voll. Dersom dette er Petter Vold som jobbet i DNBfor en stund tilbake, ber vi Fylkesmannenvurdere habilitet i saken. Petterjobbet i så fall under undertegnede med flere løpende konflikter og vil etter mitt syn da være innhabil i saken. Konklusjon: Vi ber Fylkesmannen i Nord-Trøndelag nå vurdere alle saksbehandlingsfeil som er gjort i saken samt habilitetsspørsmålet. I tillegg ønsker vi Fylkesmannensvurdering på om kommunen nå er erstatningspliktig for tapte renter fra salgstidspunkt til godkjenningstidspunkt foreligger. Vennlighilsen /%7 ;w/z/// J