1 INNLEDNING Metode DAGENS TRAFIKKSITUASJON Overordnet vegnett Kjøreadkomst Kollektivtrafikk...

Transkript

1 Oppdragsgiver: Universitetet i Bergen Oppdrag: Detaljreguleringsplan EnTek-bygget Dato: Skrevet av: Linda Telle Kvalitetskontroll: Guro Steine, Audun Kvam TRAFIKKANALYSE ENTEK INNHOLD 1 INNLEDNING Metode DAGENS TRAFIKKSITUASJON Overordnet vegnett Kjøreadkomst Kollektivtrafikk Varelevering og renovasjon Parkering Gang- og sykkeltrafikk Sykkelparkering Reisevaner FRAMTIDIG TRAFIKKSITUASJON Planforslaget Adkomst nord Adkomst sør Adkomst øst Varelevering og renovasjon Parkering Gang- og sykkeltrafikk OPPSUMMERING AV KONSEKVENSER I PLANFORSLAGET Notat: Side 1

2 1 INNLEDNING NOTAT Asplan Viak er engasjert av Universitetet i Bergen for å utarbeide reguleringsplan for en del av universitetsområdet. Planens hovedformål er å legge til rette for et nytt Energiteknologibygg, «Entek-bygget», ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultetet på den sørlige delen av Nygårdshøyden. Nybygget skal erstatte Auditoriebygget i Allégaten 66 og 68, som etter planen skal rives. Det skal i tillegg legges til rette for bygging av studentboliger innenfor planområdet. Dette notatet skal beskrive dagens veg- og trafikkmønster for myke og harde trafikanter i og rundt planområdet. Notatet inneholder deretter en trafikkanalyse av planforslagets trafikale konsekvenser for samme området. Videre i notatet er Allégaten 66 og 68 omtalt som Entek eller Entek bygget, Allégaten 70 er omtalt som Geofysen, Jahnebakken 3 og 5 er også omtalt som Geofysen (men mot sør/jahnebakken) og Allégaten 55 er omtalt som Fysikkbygget. Allégaten 41 er omtalt som Realfagbygget. 1.1 Metode Da arbeidet med reguleringsplanen startet hadde planprogrammet lagt til grunn følgende: utredningsbehov, samt hvilke datagrunnlag og metode som skulle benyttes for trafikale forhold: Utredningsbehov: «Mulighetene for universell utforming av gangadkomster, parkeringsbehov og vegutforming utredes og løsninger avklares. Det redegjøres for eventuelle konsekvenser for den samlete transport- og trafikksituasjonen i området.» Datagrunnlag og metode: «Trafikksituasjonen beskrives for dagens situasjon og vurderes / beregnes for framtidig situasjon, herunder konsekvenser for trafikksikkerhet, tilgjengelighet og trafikkavvikling. Fysiske løsninger iht. gjeldende normaler innarbeides i planforslaget. Eventuelle avvik redegjøres for og begrunnes.» Datagrunnlag er basert på ÅDT hentet fra Vegkart - Statens vegvesen, innhentet data for dagens parkering og varelevering fra UiB, eksisterende kartgrunnlag, planprogram m.m. Se kapitel for kilder i dette notatet. Det er vurdert som lite hensiktsmessig å utføre kvantitative tellinger av trafikk i området pga. dagens lave trafikktall, kapasitet på gatesystemet og en fremtidig forventet reduksjon i trafikktall ved f.eks. bortfall av parkeringsplasser i planområdet. Vurdering av planforslagets konsekvenser for trafikksituasjonen er derfor delvis begrunnet ut fra beregning av endringer i ÅDT, samt kvalitative vurderinger av de forventede endringene. Det har vært dialog og flere møter med Bymiljøetaten underveis. Den ble det avholdt et eget møte kun vedrørende trafikkforhold i området. Analysens vurderinger ble lagt frem og er sammen med innspill fra Bymiljøetaten lagt til grunn for utformingen av trafikkarealer i planforslaget. Notat: Side 2

3 2 DAGENS TRAFIKKSITUASJON 2.1 Overordnet vegnett BYSTASJONEN PLANOMRÅDET Figur 1 Overordnet vegnett og kjøreadkomster. Planområdet merket med rød ring. Vegkart: Statens vegvesen. Planområdet ligger i nærheten av Bergens største trafikknutepunkt på Nygårdstangen, der alle de store innfartsårene Rv555, E16 og E39 møtes. Tett ved ligger kollektivtrafikkens hovedknutepunkt i Bergen, Bystasjonen, med holdeplasser for buss og bybane. Bystasjonen rommer også byens største offentlige parkeringsanlegg. Bybanen passerer rett forbi planområdet og har holdeplass i Nygårdsgaten. Når det gjelder eksisterende og planlagte hovedrutene for sykkel mot sør, vest og nord møtes de i nærområdet til planområdet. Notat: Side 3

4 2.2 Kjøreadkomst Fra overordnet vegnett er dagens kjøreadkomster til planområdet via Nygårdsgaten, Thormøhlens gate- Jahnebakken og Stømgaten- Allégaten. NOTAT 600 PLANOMRÅDET Figur 2 Gatenett og adkomstmuligheter til planområdet, samt ÅDT per Planområdet merket med rød ring. Kart/ ÅDT: Geofysens sidefløyer og villaene i Jahnebakken har adkomst fra Jahnebakken. Alle gatene nær planområdet er tovegsregulerte. Flere gater nordover fra planområdet på Nygårdshøyden er enveiskjørt. Jahnebakken er en viktig gang og sykkelåre gjennom planområdet, og definert som bydelsrute i sykkelstrategi for Bergen. Kjøreretninger samt trafikkmengde i årsdøgntrafikk (ÅDT) er vist i kartet over. Kjøreretning inn mot planområdet/ Nygårdshøyden er vist med svart pil, og ut fra Nygårdshøyden med grønn pil. Nygårdsgaten har ÅDT=4000. Allégaten har ÅDT=300 ved Realfagbygget, og ÅDT=100 ved Allégaten 55 (Fysikkbygget). Andel lange kjøretøy er 5% for begge gater. Notat: Side 4

5 De store høydeforskjellene fra sentrum til Nygårdshøyden gjør at tverrgatene opp mot universitetsområdet er bratte. Illustrasjon under viser snitt stigning for de eksisterende gatene. Jahnebakken har gjennomsnittlig stigning 1:8, Borgermester Platous gate 1:5 og Fosswinckels gate snitt 1:15. Gatene har tosidig fortau med varierende bredder. De fleste gatene tillater parkering enten på en eller på begge sider. Der biler som stopper/parkerer særlig vil være til hinder for fremkommelighet for de største kjøretøyene ser det ut som at disse er skiltet med all stans forbudt. Figur 3 Stigningsforhold for eksisterende gatenett rundt planområde Notat: Side 5

6 2.3 Kollektivtrafikk NOTAT Planområdet ligger tett ved kollektivtrafikkens hovedknutepunkt i Bergen, Bystasjonen, og har i prinsippet kort veg til både buss og bybane. Nærmeste buss- og bybanestopp er Nygård og Florida. Tross korte avstander er tilgjengelighet noe redusert pga. de store høydeforskjellene mellom Nygårdsgaten og Nygårdshøyden. Bystasjonen ligger ca. 450m unna, mens Jernbanestasjonen ligger ca. 700m fra planområdet. I følge universitetets egen reisevaneundersøkelse ligger kollektivandelen blant de ansatte på hele 20,1%, mot 12,8 i Bergensområdet som helhet. For studentene foreligger det ikke tall, men det antas at kollektivandelen er høy. Bybanen trafikkerer strekningen Nesttun, Lagunen og Flesland flyplass. Bybanen har hyppige avganger, blant annet hvert 4.minutt i rushtrafikk og hvert 10.minutt på kveldstid til/fra Nesttun, Lagunen og Flesland flyplass. Bussrutene i Nygårdsgaten mot nord er rute12, Smiberget Montana og rute 21, Lagunen Haukeland Bergen busstasjon. Frekvensen på rutene er 20 minutter og 30 minutter. Bussrutene i Nygårdsgaten mot sør er rute 12, Smiberget Montana og rute 21, Lagunen Haukeland Bergen busstasjon, samt rute 13 Sentrum Solheimsgaten. Frekvens på sistnevnte er 10 minutter. PLANOMRÅDET NYGÅRD holdeplass FLORIDA holdeplass Figur 4 Holdeplasser for buss og bybane Notat: Side 6

7 2.4 Varelevering og renovasjon NOTAT Dagens vareleveranse skjer via nordre tilkomst (Allégaten via Strømgaten) til Realfagbygget, Fysikkbygget, Auditoriebygget og Geofysens midtfløy. Geofysen har også varelevering fra søndre tilkomst (Jahnebakken). Leveransene fra nord til Fysikkbygget, Auditoriebygget og Geofysen kjører inn under overbygget i Allégaten 55. De ulike vareleveransene er blant annet: Post, stort og smått Mat og drikke til kantine Søppel Maskiner og utstyr Gass Datautstyr Papir og bøker Dagens situasjon med plassering av dagens hentepunkter for renovasjon og varelevering er vist i illustrasjon under. De svarte pilene viser kjøretraseer fra nord eller sør. Den røde streken illustrerer at vegen er fysisk stengt og at det ikke er kjøreadkomst/gjennomkjøring i planområdet. Figur 5 Plassering av dagens hentepunkt for renovasjon og varelevering Notat: Side 7

8 Type vareleveranse og frekvens omregnet i ÅDT er listet opp i tabell under (kilde: UiB, EIA). Vareleveranse som kommer inn fra sør er vist med rød skrift (Jahnebakken), svart skrift viser vareleveranser fra nord (Allégaten). Tabell 1 Beregning av dagens trafikktall knyttet til varelevering og renovasjon Realfag bygget Type Frekvens ÅDT Type bil Papir 1 gang pr mnd 0.1 Renovasjonsbil Papp/plast Ved behov 0.1 Renovasjonsbil Fysikk bygget Geofysen, Allégaten 70 Midtbygget Hovedinngang Geofysen, Jahnebakken 3 Østfløy Restavfall Allégaten Papir - avfallsrom Papp/papir Fysikkbygget Verkstedsbyggvarelevering Verkstedsbygg Gassleveranse Hovedinngang - Leveranse post og kantine Nord Varelevering varebil/ post og bud Sør Restavfall Papir Varelevering til lab/instrumentlager Restavfall Papir Ved behov/ukentlig Ukentlig Mandag og fredag Daglig Sjelden 2-3 ganger daglig 8-10 ganger daglig 2 gang per uke 1 gang pr uke Ca 2 ganger daglig 2 ganger per uke 1 gang pr uke Renovasjonsbil Renovasjonsbil Renovasjonsbil Liten lastebil Lastebil Varierer Varierer Varierer Renovasjonsbil Renovasjonsbil Varebil (liten lastebil) Renovasjonsbil Renovasjonsbil Geofysen, Jahnebakken 5 Vestfløy Restavfall Papir Varelevering 2 ganger per uke 1 gang pr uke 2 ganger daglig Budbil/ liten lastebil Sum ÅDT fra 30 nord Sum ÅDT fra sør 12 Notat: Side 8

9 2.5 Parkering NOTAT Fysikkbygget (Allégaten 55) har per i dag 45 p-plasser på bakkenivå, herav 6 el-bilplasser og 2 HC-plasser. Geofysen (Allégaten 70) har 5 plasser, herav 1 HC-plass i nær tilknytning til hovedinngang til midtbygget. Plassene benyttes bl.a. av Meteorologisk institutt som har døgnvakt. Realfagbygget (utenfor planområdet) har ca. 20 p-plasser i underetasjen. Plassene er reservert for universitets tjenestebiler og utstyr. Geofysen i Jahnebakken 3 disponerer parkeringsplasser for 7 el-biler. Tilkomst er fra sør via Jahnebakken. Plassering av dagens parkeringsplasser er vist i illustrasjon under. Figur 6 Plassering av dagens parkeringsplasser som benyttes ifbm. byggene i og like utenfor planområdet. Dersom en tar utgangspunkt i at parkeringsplassene har fullt belegg hele dagen og at de som kjører inn om morgenen står der hele dagen, genererer hver plass 2 ÅDT. Notat: Side 9

10 Tabell 2 Beregnet trafikkmengde dagens parkeringsplasser genererer. Adkomst fra Allégaten med svart skrift, adkomst fra Jahnebakken med rød skrift. Plassering Antall parkeringsplasser Beregnet ÅDT fra parkering 1 Fysikkbygget Allégaten 55 2 Geofysen Allégaten 70 Midtbygget Hovedinngang 45 Bakkenivå 6El.bil 2HC 5 Bakkenivå 1HC 3 Realfagbygget 20 Parkerings garasje Utenfor planområdet reservert for universitets tjenestebiler og utstyr 4 Geofysen Jahnebakken 3 østfløy 7 Bakkenivå 7El.bil Sum ÅDT nord 140 Sum ÅDT sør Planområdet ligger innenfor boligsone 2 Nygård. Boligsoneparkering gjelder primært de som bor i området og kan ikke benyttes av universitetets ansatte eller studenter. Alle gatene i planområdet (Jahnebakken, Allégaten, Fosswinckels gate og Johannes Bruns gate) inngår i soneparkeringen. De to villaene i planområdet, Jahnebakken 6 og 8, er i privat eie. Villaene har adkomst fra sør og har lite areal for parkering på egen eiendom. De er i hovedsak henvist til boligsoneparkeringen. Figur 7 Adkomst til Jahnebakken 6 og 8. Det parkeres langs adkomstveien. Notat: Side 10

11 2.6 Gang- og sykkeltrafikk NOTAT Planområdet er et målpunkt for studenter og ansatte på Nygårdshøyden og ligger nær Nygård og Florida bybane- og busstopp. Fra sør kommer gående på fortau på begge sider av Nygårdsbroen. Syklende kommer blant annet fra hovedsykkelrutene Fanaruten og Fjøsangerruten over Nygårdsbroen på vei inn mot sentrum. De som skal til Nygårdshøyden /universitetet går/sykler mest sannsynlig opp via bydelsrute Jahnebakken, men de som skal til sentrum sykler/går sannsynligvis videre via Nygårdsgaten. Kart over hovedruter og bydelsruter for sykkel under er hentet fra Bergen kommunes sykkelstrategi. Figur 8 Hovedruter og bydelsruter for sykkel definert i Bergen kommunes sykkelstrategi. Notat: Side 11

12 Figur 9 Nygårdsgaten har sykkelfelt og er en del av hoved sykkelruten nord-sør, Fanaruten/ Fjøsangerruten inn mot sentrum. Jahnebakken er viktig både som intern kommunikasjons åre mellom universitetsbyggene på Nygårdshøyden og Marineholmen, og for gående og syklende fra/til Nygårdshøyden. Figur 10 Fra Jahnebakken sett mot kryss med Thormøhlens gate og Nygårdsgaten. Figur 11 Krysset mellom Thormøhlensgate og Jahnebakken sett fra kryss med Nygårdsgaten. Notat: Side 12

13 Figur 12 Til venstre vises viktige gang-/sykkelakser og til høyre analyse av stigningsforhold i og rundt planområdet. Illustrasjonene er hentet fra byanalyse i planprogrammet. Figur 13 Bilde viser trapper til Geofysen og fra Johannes Bruns gate til Allégaten I dag er det etablerte trapper fra Nygård bybanestopp til Allégaten 70 (Geofysen). Fra Johannes Bruns gate til Allégaten er det også en trappeadkomst. Gangadkomstene til / fra Nygårdsgaten i dette området er blitt enda viktigere enn før etter at bybanen kom. Krav til stigning ved universell utforming er maks 1:20. Generelt vil det være vanskelig å oppnå universell tilgjengelighet fra kollektivstoppene til Nygårdshøyden pga. høydeforskjellene i området. Høydeforskjellen fra Nygårdsgaten (k+8,5) til Allégaten (k+20) er på 11,5 meter. Fra Nygårdsgaten er den minst bratte gangtraséen via Hans Tanks gate til Johannes Bruns gate og Fosswinckels gate, med en stigning på inntil 1:15. Notat: Side 13

14 2.7 Sykkelparkering NOTAT Det er tilrettelagt for sykkelparkering med plasser i garasjeanlegget i Realfagbygget, og utendørs sykkelparkering i området omkring Geofysen. Det er tilrettelagt for syklister med garderobe/dusj i Realfagbygget. I 2016 åpnet en ny sykkelparkering under tak ved Fysikkbygget. Figur 14 Sykkelparkering under tak i Fysikkbygget. Totalt innenfor planområdet er det i dag 150 sykkel parkeringsplasser. Dersom en regner med parkeringsplassene i realfagbygget (som er utenfor planområde) er det 217 plasser i og i nær tilknytning til planområdet. Tabell 3 Oversikt over eksisterende sykkelparkering Antall plasser Plassering sykkelparkering Realfagbygget 57 I garasjeanlegget Utenfor planområdet Realfagbygget 10 m/dusj og garderobe Utenfor planområdet Fysikkbygget 114 Under tak Geofysen, Jahnebakken 3 20 Utendørs Geofysen, Jahnebakken Utendørs Geofysen, Allégaten Utendørs Totalt 217 Notat: Side 14

15 2.8 Reisevaner Universitetet gjennomførte en reisevaneundersøkelse for sine ansatte i Undersøkelsen var ment som en pilot og var derfor begrenset i omfang. Den ble distribuert til et tilfeldig utvalg på 751 personer av UiBs 3327 ansatte per Svarandelen var på 58,9%. Tabell 4 Fra reisevaneundersøkelse for ansatte ved UiB (2009) Reisemåte % andel, ansatte ved UiB (2009) Til fots 22,6 Sykkel 16,0 Bil 29,2 Kollektiv (buss) 20,1 Både kollektiv- og sykkelandelen er høyere enn for Bergensområdet generelt. De som valgte bil oppgav tidsforbruk, manglende tilgjengelighet på offentlig transport, og komfort som hovedårsak. De som valgte buss svarte at de hadde god tilgjengelighet til offentlig transport. Ekspressbussruter og bedriftsavtale ble oppgitt som viktigste insentiver for å endre reisemønster. Helse ble oppgitt som hovedgrunn for de gående, mens de syklende oppgav helse og reisetid som viktigste grunn. Både de gående og de syklende hadde et ønske om at universitetet la bedre til rette for syklister. Universitets undersøkelse ble gjennomført i en periode da framkommeligheten i sentrum av Bergen var preget av bybanens anleggsarbeid, noe som sammen med lav parkeringsdekning antas å være en vesentlig del av forklaringen til lav bilbruk. Det foreligger også en reisevaneundersøkelser for Bergensområdet for 2008 og 2013 som indikerer en dreining bort fra bil, mens turer til fots og med kollektiv øker. Bybanen åpnet i 2010, og i bydelene Bergenhus, Årstad, Fana og Ytrebygda benyttes bybane som hoved reisemåte for 14 % av turene. I disse fire bydelene har kollektivandelen økt fra 19% i 2008 til 28% i 2013 (SINTEF 2013). Det er grunn til å anta at dersom en gjorde en ny undersøkelse for universitetets ansatte og studenter også ville også dette gjenspeiles her. Notat: Side 15

16 3 FRAMTIDIG TRAFIKKSITUASJON NOTAT I dette kapitelet blir endringer i arealbruk, trafikkmengder og annet som har konsekvenser for trafikk, samt hvilke krav som er lagt til grunn i planforslaget beskrevet og begrunnet. Figur under viser en tidlig versjon av illustrasjonsplan for planområdet der eksisterende og nye bygg er markert. Nytt Entek bygg har i illustrasjonen erstattet eksisterende Auditoriebygget (Allégaten 66). I fremtiden vil det i planområdet være både fast ansatte og studenter som skal holde til i disse byggene. Disse, samt generering av trafikk fra drift i og rundt byggene til universitetet gir grunnlag for å vurdere konsekvenser og eventuelle trafikale endringer i området. Figur 15 Oversikt over eksisterende og nye bygg (gulmarkert tekst) i planen. 3.1 Planforslaget Planforslaget legger til rette for nytt universitetsbygg med over 500 nye arbeidsplasser, og et nytt bygg med inntil 70 studentboliger. Selv om antall arbeidsplasser og studenter økes, er det lagt til grunn mål om redusert bilbruk på grunn av planområdets beliggenhet nær i sentrum og knutepunkt for sykkel- og kollektivtrafikk. Hovedtrekk: Notat: Side 16

17 I planforslaget er det ikke lagt opp til nye kjøreadkomster. Eksisterende gatenett fra nord og sør forutsettes benyttet, med små justeringer i utforming av kjøre- og gangareal. Det skal det etableres en ny gågate / gatetun diagonalt opp fra Nygårdsgaten til Fosswinckelsgate / Allégaten. Størstedelen av overflateparkeringsplassene i området ved Fysikkbygget fjernes. Varelevering for det nye Entek bygget legges til Johannes Bruns gate som er en blindgate. Jahnebakken opprettholdes for trafikk frem til villaene. Det er regulert inn utvidelse av fortau i Jahnebakken. Figur 16 Forslag til reguleringsplan 3.2 Adkomst nord Allégaten er hovedadkomst til universitetsområdet og Forskerplassen, med innkjøring under overbygget i Allégaten 55. Det er ikke lagt opp til nye kjøreadkomster og eksisterende gatenett forutsettes fortsatt benyttet. Eksisterende parkeringsplasser ved Fysikkbygget vil blir Notat: Side 17

18 fjernet og skal ikke erstattes. Det skal heller ikke etableres ny parkering andre steder i planområdet. Varelevering og renovasjon fra nord forutsettes å fortsette som dagens via Strømgaten til Allégaten. Mens det nye Entek-byggets varelevering er flyttet til Johannes Bruns gate, vil varelevering til Allégaten 55 (Bjørn Trumpys hus/fysikkbygget) og Allégaten 70 (Geofysen) fremdeles måtte skje ved å kjøre inn på Forskerplassen. Tallene tatt ut fra Statens vegvesen sin nasjonale vegdatabank viser ÅDT i Allé gaten langs Realfagbygget på 300 og i overgangen fra Fosswinckels gate til Allégaten er ÅDT lik 100. For øvrig foreligger det ikke flere trafikkmålinger/tellinger i og like rundt planområde. Dagens antall arbeidsplasser sett i forhold til dagens trafikktall i området viser at antall bilreiser generert fra arbeidsplasser og studenter er lav. Det legges til grunn at bilandelen fortsatt vil være lav selv om antall arbeidsplasser og studenter økes i området. Studentboliger i Fosswinckelsgate får gangtilkomst fra den nye gågaten og Fosswinckelsgate. Disse boligene planlegges uten parkeringsplasser for bil og det forventes derfor ikke økt trafikkmengde i området pga. disse boligene. Vi antar at mye av trafikken ved Allégaten og Fosswinckels gate skyldes dagens varelevering (ÅDT=30 omtalt i kapitel 2.4), samt og trafikk til og fra de eksisterende parkeringsplassene (beregnet til ÅDT=140 i kap. 2.5). Ved å fjerne størstedelen av parkeringsplassene i området og legge varelevering til nytt EnTek bygget i Johannes Bruns gate, kan det forventes en reduksjon i personbiltrafikk både i Allégaten og Fosswinckels gate. Arkitektkonkurranse og skisseprosjekt ønsket møtet mellom Fosswinckels gate, den nye gågaten og Allégaten opparbeidet etter prinsippene om «shared space». Det har også vært vurdert å stenge Fosswinckels gate for gjennomkjøring. Løsningene har vært vurdert og drøftet med Bymiljøetaten. I møte med Bymiljøetaten ble det påpekt behov for å opprettholde denne adkomsten til Nygårdshøyden sør. Det ble spesielt pekt på at Fosswinckels gate er den minst bratte av gatene opp til Nygårdshøyden. Dersom dagens kjøremønster ønskes endret, vil det være behov for en større gjennomgang av kjøremønsteret på hele Nygårdshøyden sør enn det som er knyttet opp mot planarbeidet for Entek-bygget. I reguleringsplanen er det av trafikksikkerhetshensyn i stedet landet på opparbeidelse etter miljøgate-prinsipp i plankart og bestemmelser. Kjøre- og gangareal er regulert med bestemmelser om opparbeidelse med fartsreduserende tiltak. Notat: Side 18

19 Figur 17 Utsnitt av forslag til reguleringsplan og illustrasjonsplan for samme område. Notat: Side 19

20 Fosswinckels gate er foreslått regulert til kjøreveg med tilnærmet samme stigning som i dag, med kun mindre justeringer i møtet med den nye gågaten og Entek-bygget. I møtet med Fosswinckels gate lander den nye gangaksen fra Nygårdsgaten i et åpent parkog byrom avgrenset av Entek-bygget, Fysikkbygget, Realfagbygget og kvartalsbebyggelsen i Fosswinckels gate og Borgermester Platous gate. Det er regulert fortau langs Fosswinckels gate og Allégaten. Det foreslås i planbestemmelsene at gaterommene innenfor plangrensen planlegges på myke trafikanters premisser, etter prinsipper for miljøgate, og med materialbruk som binder byrommene sammen. Johannes Bruns gate reguleres til offentlig kjøreveg fram til gaten går over i gatetun/gågate i møtet med ny gangakse (diagonalen) fra Nygårdsgaten til Nygårdshøyden. Gaten vil være en blindgate for kjøretrafikk, mens fortau og gangarealer kobler seg til diagonalen og etablerer nye gangakser i planområdet. Entek-bygget er planlagt med en underetasje som er trukket fram under diagonalen og fram til Johannes Bruns gate. Grepet er gjort for å få innkjøring til laboratorier, testhaller, varelevering og avfallsrom i underetasje som ligger på nivå med Johannes Bruns gate (k+13), og unngå kjøring over gangaksen/diagonalen. Figur 17 Utsnitt fra reguleringsplan som viser innkjøring til Entek-byggets kjeller og møtet mellom kjøreveg og gatetun i Johannes Bruns gate. Notat: Side 20

21 Figur 18 Perspektiv sett fra Johannes Bruns gate ved inngangspartiet til nr. 12. Ill. Arkitektgruppen Cubus Johannes Bruns gate får en sambruksløsning der personbil kan snu i enden av gaten, mens en lastebil er avhengig av areal både i gaten og innkjøringen til Entek-bygget som snuhammer. Universitetet planlegger at innkjøringen til Entek-bygget har åpen port for offentlig tilgjengelighet på dagtid og at porten av sikkerhetshensyn, kan stenges kveld og natt. Løsningen er arealeffektiv, og gjør at det blir større areal til studentboliger, samt at underetasjen til Entek kan etableres med fasade langs Johannes Bruns gate. Figur 19 Utsnitt fra illustrasjonsplan som viser utforming av Johannes Bruns gate og vendehammer for hhv. privatbil (i gaten) og lastebil (kjeller og gate). Notat: Side 21

22 3.3 Adkomst sør NOTAT Jahnebakken reguleres som offentlig kjøreveg med fortau fra krysset med Thormøhlens gate fram til øvre gangveg i Nygårdsparken. Dagens fortau utvides inn mot dagens kjøreareal. Kjørearealet er tilsvarende utvidet inn mot Geofysens parkareal, og det er regulert vendehammer dimensjonert for lastebil. Stigningsforhold forblir uendret på denne strekningen. Kjøreadkomst til villaene i Jahnebakken 6 og 8 opprettholdes via Jahnebakken, men de må underordne seg de syklende og gående i området ved at traseen/forbindelsen videre mot Forskerparken kun skal fungere for gående og syklende. Løsningen er dimensjonert for personbil frem til villaene og det er lagt inn siktlinjer fra villaene og inn mot Forskerplassen og Jahnebakken for å ivareta god sikt mot syklende. I overgangen mot Forskerplassen er Jahnebakken lagt noe om for å gi bydelssykkelruten bedre stigningsforhold, og for å gi bedre sikt i avkjørselen til Jahnebakken 6 og 8. Denne forbindelsen vil fortsatt bli en viktig sykkel og gang forbindelse fra sør. Trafikksikkerheten for de gående og syklende ivaretas blant annet ved nytt og bredere fortau langs Jahnebakken og ved at det blir en endret utforming/ stigning i enden (nord) av Jahnebakken inn mot Forskerparken. Trafikken inn fra sør i Jahnebakken vil i fremtidig situasjon blir generert av parkering, varelevering og trafikk til/fra villaene. Bygging av nytt Entek-bygg vil ikke endre vareleveransene til Geofysen eller antall eksisterende parkeringsplasser (7 stk) fra sør. Disse parkeringsplassene er forutsatt opprettholdt som parkeringsplasser for vakt og driftsbiler. Dersom en legger til grunn beregnet trafikk for villaene som for bolig, og at antall enheter er 2 per villa er generert trafikk fra disse ÅDT= 3,5 x4 =14 blir samlet beregnet trafikk parkering, varelevering og villaene ÅDT=40. (se beregning for parkering og varelevering fra sør i kapittel 2). Illustrasjonsplan for Jahnebakken viser at det ikke vil etableres nye funksjoner som vil gi vesentlige endringer i trafikkmengden eller for trafikksikkerhet fra denne siden av planområdet. Vi antar derfor at trafikktall for Jahnebakken ikke vil øke, men forblir tilnærmet det samme som i dag fra sør og inn i planområdet. Notat: Side 22

23 Figur 20 Illustrasjon viser reguleringsplan og fremtidig adkomst fra sør Figur 21 Illustrasjon viser reguleringsplan og fremtidig adkomst fra sør Notat: Side 23

24 3.4 Adkomst øst NOTAT Det etableres en ny diagonal gågate fra Nygård bybanestopp til Fosswinckels gate og Allégaten ved Realfagbygget. Gaten følger i hovedtrekk traseen for en eldre reguleringsplan for ny kjøreadkomst til Nygårdshøyden, og legger til rette for en ny og god gangadkomst til Nygårdshøyden. Gaten er en fullverdig bygate med 8-10 meters bredde, men med en stigning som ikke tilfredsstiller kravene til universell tilgjengelighet (1:8 på det bratteste). Stigning i gaten varierer fra 1:8 i området mellom Nygårdsgaten og Johannes Bruns gate, til 1:30 i øvre del mot Fosswinckels gate. I møtet med Fosswinckels gate lander den nye gangaksen i et åpent park- og byrom avgrenset av Entek-bygget, Fysikkbygget, Realfagbygget og kvartalsbebyggelsen i Fosswinckels gate og Borgermester Platous gate. Gaten knytter seg til Johannes Bruns gate i ett gangareal med stigning 1:8. Dette blir en viktig gang forbindelse fra Nygårdsgaten, ikke bare til det nye Entek bygget, Forskerparken og Allégaten, men til hele Nygårdshøyden. Figur 22 Lengdesnitt av gågaten fra Nygårdsgaten til Fosswinckels gate. Ill.:Arkitektgruppen CUBUS. Notat: Side 24

25 Figur 23 Perspektiv fra 3d-modell sett fra diagonalen som viser møtet mellom diagonalen og Johannes Bruns gate. Ill.:Arkitektgruppen CUBUS Figur 24 Illustrasjon ny gågate sett fra Nygårdsgaten. Ill. Arkitektgruppen CUBUS AS Notat: Side 25

26 3.5 Varelevering og renovasjon NOTAT Under viser en skjematisk illustrasjonsplan der fremtidig punkter for varelevering/henting av avfall og forslag til plassering av nye hentepunkter for bossug er plassert. Figur 25 Illustrasjon av fremtidig varelevering, henting av avfall og forslag til hentepunkter for boss sug Entek-bygget Ved etablering av Entek-bygget og Nygårdsalleen fra Nygårdsgaten til Allégaten vil Johannes Bruns gate fortsatt være en blindgate. Nyskapt trafikk som følge av denne planen vil være begrenset til varelevering og renovasjon til/fra Entek-bygget. Gjeldende reguleringsplan for Nygårdsgaten 91 og 93/Johannes Bruns gate 16 viser kjøreadkomst til/fra parkering fra Nygårdsgaten og ikke fra Johannes Bruns gate. Løsningen for gaten er med små endringer en videreføring av det som er regulert i plan for Nygårdsgaten 91 og 93/ Johannes Bruns gate 16. Gaten går over i gatetun som kobler Johannes Bruns gate mot den nye gågaten. I Entek-bygget vil laboratorier og testhaller ligge i underetasjen som har gulvhøyde med Johannes Bruns gate. Adkomst til varelevering og avfall i underetasje er derfor plassert via denne gaten. Avfallsrom planlegges i samarbeid med UiB drift og BIR. Det forutsettes anvendt små kontainere til de forskjellige avfallskategorier og komprimator til pakking av emballasje, papp etc. Kjemisk avfall håndteres i eget rom, hvor de forskjellige kategorier håndteres etter avfallsselskapets anvisninger. I møte med BIR 11.oktober ble det diskutert et felles bosssug for EnTek og de andre bedriftene, samt et nedkast i starten av Johannes Bruns gate. Det er per i dag tenkt et innkast/bunker i parken («trekanttomten») ved Fosswinkelsgate 54, som er det nærmeste til det planlagte EnTek-bygget. Det vil ifølge BIR Nett ikke være noe i veien for å legge til et innkast i Johannes Bruns gate. Dette vil da ligge like ved vareleveringsinnkjøringen til Entekbygget. Det kan ifølge møtet med BIR Nett, også vurderes å etablere et innkast i Allégaten Notat: Side 26

27 ved søndre ende av Realfagbygget. Det er ikke tilknytningsplikt til offentlig bossnett for universitetet. Universitetet har foreløpig ikke tatt endelig stilling til tilknytning til offentlig nett, og vil først avklare dette i forprosjektet for bygget. Et bossug tar i dag restavfall og papir, så mengde boss som skal hentes vil ved valg av felles løsning kunne redusere avfall til kun spesialavfall. Basert på dagens frekvens realfagbygg, fysikkbygg og geofysen legger vi uansett til grunn 2 turer med henting fra Entek bygg i uken (ÅDT=0.8). Det forventes varelevering til Entek, men det foreligger ikke planer og tall som gjør det mulig å beregnet eksakte tall for dette. Dersom det tas utgangspunkt i eksisterende trafikktall for Realfagbygget, Fysikkbygget og Geofysen vil varelevering til sammen beregnes til ÅDT=30. Av dette utgjør ca. halvparten kjøring med lastebil. Av plasshensyn er det ikke mulig å få til hele manøvreringen med lastebil inne i bygg eller bare på gategrunn utenfor nytt bygg. En lastebil vil være avhengig av at både kjeller og deler av Johannes Bruns gate må taes i bruk til manøvrering. Varelevering til Entek med personbiler eller mindre kjøretøy (liten lastebil), kan derimot snu utenfor på arealet for gategrunn. (For å kunne snu på utsiden må en liten lastebil bruke flere svingebevegelser for å få dette til, men teoretisk sporingsverktøy viser at dette skal være mulig.) Det legges til grunn at innkjøringen til Entek-byggets varelevering har åpen port på dagtid, slik at også annen trafikk i Johannes Bruns gate kan benytte hele vendehammeren Det etableres gangareal/fortau fra eksisterende fortau og videre langs Nygårdsgaten 91/93 i Johannes Bruns gate til Nygårdsalléen. De myke trafikantene som skal til/fra Nygårdsalléen sikres en egen og separert trafikksikker forbindelse og vil ikke komme i konflikt med eventuell varelevering via gatearealet når de skal nordover/sørover Johannes Bruns gate. Notat: Side 27

28 Figur 26 Illustrasjonene over viser illustrasjonsplan med vendehammer og perspektiv sett fra krysset med Borgermester Platous gate mot adkomst for varelevering til Entek og gangadkomst til Nygårdsalléen. Ill. Asplan Viak / Arkitektgruppen CUBUS AS Fysikkbygget, Geofysen, Jahnebakken 6-8 og nye studentboliger Fremtidig løsning for varelevering forutsetter at Allégaten fortsatt skal fungere for varelevering og renovasjon til Fysikkbygget og Geofysens midtfløy. Adkomsten skal dimensjoneres for lastebil (L) slik at en lastebil fortsatt skal kunne snu ved bossrommet på utsiden av Fysikkbygget, mot Realfagbygget, og ved varelevering på innsiden mot Forskerplassen. Notat: Side 28

29 Figur 27 Bildet øverst viser dagens bossrom på utsiden av Fysikkbygget, mot Realfagbygget. Bildet nederst viser dagens vareleveringsrampe for Fysikkbyggets verksted mot Forskerplassen, som forutsettes fortsatt benyttet. I møte med BIR ble det drøftet at det for Fysikkbygget, Realfagbygget, de nye studentboligene + eksisterende boliger at det kan etableres nedkast for bossug i Allégaten, for eksempel inntil muren mot Realfagbygget. Dersom denne løsningen blir valgt vil dette kunne medføre reduksjon i trafikk i området. Geofysen ligger utenfor planlagt bossnett per i dag. Avfall fra Geofysen skal løses for seg, med dagens henteløsning via Jahnebakken. Det samme vil gjelde for villaene Jahnebakken 6 og 8. Det er i planforslaget lagt inn snuhammer for lastebil i Jahnebakken. Studentboliger i Fosswinckelsgate / Johannes Bruns gate forutsettes knyttet til framtidig bossug med nedkast i gate. Kjøreadkomst for flyttebiler o.l. vil være Fosswinckels gate. Notat: Side 29

30 3.6 Parkering NOTAT Tabell under viser antall parkeringsplasser for bil og sykkelparkeringsplasser planforslaget anbefaler å sette krav til: Formål Krav Parkeringsplasser bil Krav Parkeringsplasser sykkel Felt o_bu1 En-tek HC plass* 140 plasser** Felt o_bu3 Fysikkbygget HC plass* 150 plasser** Felt o_bu4 Geofysen 7 plasser for tjenestebiler 112 plasser** Totalt universitetsområdet 2 HC plasser + 7 tjenestebiler 402 plasser Felt BBB, studentboliger ingen 77 plasser Felt B Jahnebakken plasser 42 plasser *2 HC-plasser opparbeides innenfor o_bu2 Forskerplassen. **Ca 100 plasser opparbeides innenfor o_bu2 Forskerplassen Parkering-Personbil Parkeringsnormen i KPA2010 har ingen parkeringsplasskrav for bil for universitetsformål i sentrum. Parkering tilrettelagt for funksjonshemmede skal lokaliseres og utformes iht. krav til universell utforming, og kan tilrettelegges på bakkeplan dersom det er mest hensiktsmessig. Reguleringsplanen legger opp til å fjerne det meste av overflateparkeringsplassene i planområdet. Alle dagens parkeringsplasser på Forskerplassen blir fjernet, med unntak av 2 HC-plasser. Parkering for driftsbiler, herunder Meteorologisk institutts vaktbiler foreslås plassert på de eksisterende parkeringsplasser ved Geofysens østfløy. Universitetet har i tillegg parkering for driftsbiler i Realfagbyggets kjeller, men disse er utenfor planområdet. Forslag til plassering av HC plasser, samt hvor de eksisterende parkeringsplasser blir beholdt i og rundt universitetsområdet, framgår av illustrasjonsplanen. Det er plassert 2 HCplasser innenfor o_bu2 Forskerplassen. Plasseringen er foreslått lagt inn mot sørfløyen på Fysikkbygget, der de vil være skjermet fra annen trafikk som sykkeltraseen over plassen og varelevering til Fysikkbygget og Geofysen. Det er plassert 7 plasser for drifts- og vaktbiler på sørsiden av Geofysen. Plassene skal bl.a. benyttes av Meteorologisk institutts vaktbiler som i dag har plass inne på «Forskerplassen» Notat: Side 30

31 2 HC 7 P Figur 28Forslag til plassering av parkeringsplasser for bil og HC. Parkeringsnormen skiller ikke mellom boliger og studentboliger, slik at parkeringskravet på 1-1,2 plasser pr 100m2 for boliger også gjelder for studentboliger. Dette ville medført ett krav på 26 parkeringsplasser. Med studentboligenes plassering midt i sentrum, nær kollektivtilbud og universitets/undervisningsfasiliteter er det vurdert at det ikke skal tilrettelegges for egne parkeringsplasser for studentboligene. Jahnebakken 6 og 8 opprettholder gjeldende situasjon med 1 plass hver. Tiltakene i planen kan føre til økt press på soneparkeringen. For å oppnå intensjonene med planen og for å sikre at området får minst mulig konflikter mellom kjørende og gående, bør det vurderes å innføre parkering forbudt på begge sider av gaten, både i Fosswinckels gate og i Allégaten. Det bør videre vurderes å skilte parkering forbudt i Jahnebakken, for ytterligere å redusere kjøring og konflikter med gående og syklende i bakken Sykkelparkering Universitetsbyggene innenfor planområdet har ulike funksjoner og fordeling mellom ansatte og studenter. Samlet sett er det relativt få studenter i forhold til ansatte innenfor planområdet. Entek-bygget vil ikke føre til stor økning av studenter innenfor planområdet, da det i hovedsak er de samme studentene som i dag holder til i Realfagbygget og Fysikkbygget som skal bruke de nye lokalene i bygget, og da i hovedsak begrenset til mastergrad- og doktorgrad-kandidater. Kommuneplanens dekningsgrad for universitet i sentrum på 45 sykkelparkeringsplasser per 30 årsverk vil medføre at det opparbeides nesten like mange sykkelplasser som summen av årsverk og studenter. Det vil være færre årsverk enn ansatte i Notat: Side 31

32 området, men det er lite sannsynlig at alle som oppholder seg i området samtidig vil benytte sykkel som transportmiddel. Kommunens ambisjoner om å øke sykkelandelen og gi bedre forhold for syklister er bl.a. nedfelt i kommunens sykkelstrategi, og gjenspeiles i kommuneplanens krav til sykkelparkering. Universitetet gjennomførte en begrenset reisevaneundersøkelse i 2009, før bybanen åpnet. Sykkelandelen blant de ansatte lå da på 16%. Både de gående og de syklende hadde i undersøkelsen et ønske om at universitetet la bedre til rette for syklister. Reisevaneundersøkelser for Bergensområdet etter åpningen av bybanen i 2010 indikerer at antall turer til fots og med kollektiv øker, og da mest i de fire bydelene med bybane; Bergenhus, Årstad, Fana og Ytrebygda. Det er grunn til å anta at dersom en gjorde en ny undersøkelse for både universitetets ansatte og studenter ville dette også gjenspeiles her. Tabell under viser beregningsgrunnlag for krav i hht KPA2010, samt anbefalt parkeringskrav til sykkelparkeringsplasser i planforslaget. For å få en fornuftig dekningsgrad på sykkelparkering er det foreslått en dekningsgrad på 25% for summen av årsverk og studenter. O_BU1 En-Tek o_bu3 Fysikkbygget Antall årsverk 533 (arbeidsplasser) Antall studenter Eksisterende p-plasser sykkel Beregningsgrunnlag Ca årsverk m2 BRA (under tak) Krav ihht beregning som universitet eller kontor 141 årsverk 211 plasser Anbefalt krav i planforslaget 25% av brukerne 800 plasser 187 plasser 140 plasser 150 plasser o_bu4 Geofysen (Allégaten 70 Jahnebakken 3 og Jahnebakken 5) Ca 35 plasser 340årsverk 8804 m2 BRA 510 plasser 88 plasser 112 plasser Samlet for universitet BBB studentboliger B Jahnebakken Ca årsverk plasser m2 BRA (bolig) Ca 1400 m2 BRA (bolig) 3 per 100 m2 BRA 77 plasser 3 per 100 m2 BRA 42 plasser Iht. KPA 2010 Iht. KPA 2010 Det foreligger i dag ikke en endelig oversikt over fremtidig antall årsverk i Entek bygget. Det er tatt utgangspunkt i stipulert antall arbeidsplasser i bygget, der antall årsverk vil ligge en del lavere. Areal for planlagt nytt EnTek bygg er hentet fra «Entek arealoversikt og bygningsstrategi» fra Cubus. Eksakt arealfordeling mellom kontorarbeidsplasser og arbeidsplasser for universitetet er ikke endelig bestemt, men med bakgrunn i bygningsstrategi og skisseprosjekt er det tatt utgangspunkt i like mange kontorarbeidsplasser Notat: Side 32

33 som universitetsarbeidsplasser og totalarealet er delt på to. Det er tatt utgangspunkt brutto areal per arbeidsplass=35m2. Dette gir 533 arbeidsplasser. Reguleringsbestemmelsene setter krav om at sykkelparkering dekkes innenfor de enkelte felt. Det medfører at det kan måtte tilrettelegges flere sykkelparkeringsplasser hvis det gjennomføres tiltak på eksisterende universitetsbygninger. Det er spesielt Geofysen som vil ha underdekning i forhold til kravene i reguleringsplanen. Det er viktig å merke seg at sykkelparkeringsplasser i dag ikke er eksklusive for de enkelte bygg på universitetsområdet, og at det er god kapasitet i det lukkete sykkelparkeringsanlegget i Fysikkbygget. Sykkelparkeringen som opparbeides på o_bu2 Forskerplassen vil også være felles for hele området. Illustrasjonsplanen viser fremtidig forslag til plassering av sykkelparkeringsplassene. Det er planlagt ca. 100 plasser for sykkel på Forskerplassen. På Forskerplassen er det illustrert at det er rom for planlagt antall sykkelparkeringsplasser, men illustrasjonsplanen er veiledende og plassene er ikke endelig plassert. Det skal etableres minst 110 plasser for sykkel i lukket anlegg i underetasjen til Entek. For bolig/studentbolig er krav i KPA2010 til antall sykkelplasser lagt til grunn. Det skal etableres innendørs sykkelparkering for studentboligene i felt BBB. Figur 29 Skjematisk illustrasjon som viser plassering av parkeringsplasser for sykkel. Innendørs sykkelparkering i underetasje Entek og studentboliger. Notat: Side 33

34 3.7 Gang- og sykkeltrafikk NOTAT Planarbeidet har søkt å ivareta planområdets funksjon som et viktig knutepunkt for gående og syklende mellom sentrum/ Nygårdshøyden og Marineholmen/Nygårdsbroen. Eksisterende gang- og sykkel-ruter opprettholdes, i tillegg til at det opprettes nye. Bydelssykkelrute i sør fra Jahnebakken til Allégaten forutsettes opprettholdt. I samsvar med V122 Sykkelhåndboka fra Statens vegvesen og Bergen kommunes sykkelstrategi legger planforslaget opp til at bydelssykkelruten skal gå i blandet trafikk, uten spesielle anlegg for syklende, i offentlig gate. Gjennom universitetsområdet er ruten sikret gjennom bestemmelser for o_bu2 (Forskerplassen) og o_bu4. Det er regulert inn et utvidet fortau langs første del av Jahnebakken. Stigningen i Jahnebakken opprettholdes som den er i dag første del av bakken, men på siste del inn mot Forskerplassen justeres horisontalgeometri og vertikalstigning forbedres. Parkeringsplassene på Forskerplassen forutsettes fjernet, og dette vil forbedre situasjonen for både de gående og de syklende. Det vil fortsatt være varelevering til Fysikkbygget og Geofysen over plassen, men arealet skal opparbeides på myke trafikanters premisser og det skal sikres god sikt i eventuelle konfliktpunkt. Figur 30 Illustrasjonsplan Jahnebakken Det er vurdert å legge til rette for å flytte bydelssykkelruten til den nye gågaten, men det er vurdert som et mindre naturlig trasevalg for dem som skal til/fra Nygårdshøyden med sykkel enn dagens sykkel trase i Jahnebakken. Når det gjelder stigning og fremkommelighet ble også ny gågate vurdert som et dårligere alternativ for sykkel. I møte med Bymiljøetaten sluttet de seg til denne vurderingen. I etterkant er det gjort en sentralitetsanalyse som modellerer sykkeltrafikk i planområdet. Sentralitetsanalysen gir en indikasjon på hvilke gatelenker sykkeltrafikken gjennom området vil fordele seg. Analyseresultatet gir en tydelig indikasjon på at det er Jahnebakken som blir rutevalget for flest syklister gjennom planområdet, ikke den framtidige gågaten. Jahnebakken Notat: Side 34

35 er et mer strategisk valg for syklister til og fra sør, som vil få en omvei via den noe brattere allmenningen. Det er få syklister som får en kortere reiseveg via den nye gågaten, som avsluttes i krysset mot Nygårdsgaten uten en videre kobling østover mot Nygårdstangen. Her er det dessuten per i dag lite trafikkgenererende bebyggelse. Planene om fortetting og transformasjon av Nygårdstangen kan på sikt gi en viktigere rolle til den nye allmenningen som gjennomfartsåre til og fra Nygårdshøyden, men dette forutsetter at det er mulig å etablere direkte vegkoblinger der det i dag er barrierer i form av bebyggelse og motorveg. Den enkle konklusjonen fra denne analysen er at en ny sykkelveg bør anlegges i Jahnebakken heller enn på den nye gågaten, og at ny forbindelse Fosswinckels gate / Allégaten Nygårdsgaten bør bli en gågate. Analysen understøtter dermed trafikkvurderingene gjort i samråd med Bymiljøetaten. Figur 32 Sentralitetsanalyse for sykkeltrafikk i området indikerer at Jahnebakken er det naturlige reisevalget og at den nye gågaten vil være et lite sannsynlig reisevalg for syklende. Mot Nygård bybanestopp viser sentralitetsanalysen at den nye gågaten vil være den foretrukne gangruten fra Nygårdshøyden, og forbedre de myke trafikantenes forbindelse til Nygårdsgaten. Gaten forutsettes utformet og møblert på de gående sine premisser. Stigning i denne gaten varierer mellom 1:8 og 1:30. Notat: Side 35

36 Figur 31 Illustrasjon viser illustrasjonsplan for den nye gågaten fra Nygårdsgaten til Fosswinckelsgate / Allégaten 4 OPPSUMMERING AV KONSEKVENSER I PLANFORSLAGET. Planforslaget får få/ingen konsekvenser for overordnet vegnett og kjøremønster. Det er ikke lagt opp til nye kjøreadkomster og det eksisterende gatenett forutsettes fortsatt benyttet. I samsvar med parkeringsnorm for sentrum er det ikke lagt opp til ny bilparkering, og eksisterende overflateparkering forutsettes fjernet, med unntak av tilrettelegging for noen få HC parkeringsplasser og nødvendige driftsbiler. Ved å fjerne størstedelen av parkeringsplassene i området ved Fysikkbygget og legge varelevering for det nye Entek bygget i Johannes Bruns gate, forventes det en reduksjon i biltrafikk som genereres av universitetsformålene, og da spesielt i Allégaten og Fosswinckels gate. Dette gjør at Allégaten og Fosswinckels gate innenfor planområdet kan tillates å få en opparbeiding som i større grad legger til rette på myke trafikanters premisser i utforming og materialbruk. Planområdet tilhører boligsone Nygård og soneparkeringsregler gjelder. Tiltakene i planen kan føre til økt press på soneparkeringen. Planforslaget regulerer del av Borgermester Platous gate til gangareal, slik at parkering ikke lenger vil være mulig her. I Fosswinckels gate er det i dagens situasjon parkering forbudt på ene siden av gaten mot «trekanttomten». For å oppnå intensjonene med planen og for å sikre at området får minst mulig konflikter mellom kjørende og gående, bør det vurderes å innføre parkering forbudt på begge sider av gaten, både i Fosswinckels gate og i Allégaten. Det bør videre vurderes å skilte parkering forbudt i Jahnebakken, for ytterligere å redusere kjøring og konflikter med gående og syklende i bakken. Fremtidig løsning forutsetter at Allégaten fortsatt skal fungere for varelevering og renovasjon til Fysikkbygget og Geofysens midtfløy, for Entek via Johannes Brunsgate og fra sør via Jahnebakken. Ved en eventuell tilknytning til bossnettet vil det kunne bidra til ytterligere redusert trafikk av større kjøretøy. Notat: Side 36

37 Planområdet ligger i sentrum med et særlig godt kollektiv- og sykkeltilbud. Det etableres en ny gågate/allmenning fra Nygård bybanestopp til Fosswinckels gate x Allégaten ved Realfagbygget. Gaten følger i hovedtrekk traseen for en eldre reguleringsplan for ny kjøreadkomst til Nygårdshøyden, og legger til rette for en ny og god gangadkomst som vil fungere for hele Nygårdshøyden. Gaten får en stigning som ikke tilfredsstiller kravene til universell tilgjengelighet, men det forventes likevel at den nye gaten vil bidra til økt andel gående i området. Bydelssykkelrute gjennom universitetsområdet fra Jahnebakken til Allégaten forutsettes opprettholdt og rutens trase gjennom universitetsområdet sikres gjennom planens bestemmelser. Utformingen i nord av Jahnebakken endres til det bedre for myke trafikanter og når overflateparkering innenfor området fjernes (ved Fysikkbygget) vil forholdene for gående og syklende når det gjelder trafikksikkerhet forbedres også her. Planområdet grenser til buss- og bybanetrase i Nygårdsgaten og har god kollektivdekning. Det forutsettes at reguleringsplanen, på tross av store høydeforskjeller og brattere stigningsforhold enn gjeldende krav, vil gi en forbedret allmenn tilgjengelighet til kollektivstoppene på Nygård og for Florida. KILDER KPA2010 og KPA2016 (høringsutkast) Bestemmelser og retningslinjer med tabell for parkeringsplasskrav Statens vegvesen sin håndbok N100 for veg og gateutforming Vegkart - Statens vegvesen. Sykkelstrategi for Bergen LUKS - HMS-veileder innen varedistribusjon Vareleveringsfrekvens, kilde UiB, EIA Universitetet sin reisevaneundersøkelse for sine ansatte i 2009 Reisevaneundersøkelser for Bergensområdet for 2008 og 2013 Entek arealoversikt og bygningsstrategi» fra Cubus Gjeldende veileder for Brannredningsarealer fra Bergen Brannvesen Planprogram for Energiteknologibygget for Universitetet i Bergen Notat: Side 37