KU BYFORM OG BEBYGGELSESSTRUKTUR

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: EnTek Planforslag Dato: Skrevet av: Torhild Wiklund Kvalitetskontroll: Guro Steine KU BYFORM OG BEBYGGELSESSTRUKTUR INNHOLD Utredningsbehov og metode... 2 Dagens situasjon... 3 Planforslaget... 5 Virkninger og konsekvenser Offentlige rom, gater og plasser Nabobebyggelse Eksponering og fjernvirkning Siktlinjer...13 Oppsummering...15 Vedlegg: Byanalyse. Arkitektgruppen CUBUS AS, november 2017 Der ikke annet er oppgitt er foto og illustrasjoner av.

2 Side 2 av 15 UTREDNINGSBEHOV OG METODE Planområdet er del av universitetsområdet på Nygårdshøyden der både fredete og verneverdige bygg og anlegg inngår. Det grenser til og inngår delvis i den historiske kvartalsstrukturen på Nygårdshøyden samt et av sentrums transformasjonsområder med Nygård bybanestopp som sentralt knutepunkt mellom universitetet og nyetableringer i Nygårdsgaten og Lars Hilles gate, som Mediebyen. Planarbeidet skal på grunnlag av en helhetlig byformanalyse ta stilling til Form og plassering av ny bebyggelse, byggegrenser/byggelinjer, gater og plasser Byggehøyder og utnyttelsesgrad, forholdet til nabobebyggelse Virkninger for offentlige rom, gater og plasser Virkninger for nabobebyggelse Eksponering og fjernvirkning Siktlinjer Universitetet ønsker at Entek-bygget skal framstå med et arkitektonisk uttrykk som gjenspeiler byggets vitenskapelige funksjoner og innhold. Det er gjennomført en arkitektkonkurranse og vinnerutkastet, utført av Arkitektgruppen CUBUS AS, er lagt til grunn for utforming av planforslaget. Konsekvensutredningen er basert på illustrasjonsmateriale og beskrivelse av Entek-bygget og studentboligprosjektet utført av Arkitektgruppen CUBUS AS.

3 Side 3 av 15 DAGENS SITUASJON Universitetsområdet strekker seg over hele Nygårdshøyden på aksen Dragefjellet i nord Geofysisk institutt og Marineholmen i syd. Høydedraget er bymessig bebygget med en blanding av boliger, forretningsvirksomhet og kontorer. Arealbruken domineres av. Høyden ligger mellom Bygulvet Bergen sentrum i nordøst og Dokken/Nygårdsparken/Møhlenpris i sørvest. Figur 2-1 Topografisk avgrensing av Nygårdshøyden. Planområdet markert med blå ring. Ill.: Byanalyse, Arkitektgruppen CUBUS AS. Planområdet omfatter del av campus 3, den sydligste delen av området med universitetsbygg og tilstøtende byrom samt en branntomt som er tenkt utbygget med studentboliger og ett par villaer som tidligere var i universitetets eie, men nå er solgt til private interessenter. Fig 2-2 Fra eiendomsguiden «Nye høyder» utgitt av UiB, Eiendomsavdelingen.

4 Side 4 av 15 Fig 2-3 Dagens situasjon viktige gater og siktlinjer/gang og sykkelveier. Ill: Asplan Viak as, fra planprogrammet. Plangrensen er noe endret i planforslaget. Innenfor planområdet ligger ett av universitetets eldste bygg, Geofysisk institutt. Bygningen inkludert deler av ute- og hagearealer er i dag fredet. Villaene i Jahnebakken er bevaringsverdige. Planområdet inkluderer også deler av tilstøtende veger samt to ubebyggete tomter. «Trekanttomten» mellom Allégaten, Fosswinckels gate og Hans Tanks gate er i dag et vedlikeholdt parkområde mens parsellen nedenfor Fosswinckels gate er ett gjengrodd restareal. Det stilles derfor store krav til utforming og plassering av nybygg slik at de vil tilføre kvaliteter til området og styrke de kvalitetene som allerede er der. Det er viktig å ivareta sentrale gater og ganglinjer gjennom planområdet samt områdets forbindelser til og integrering i byen, både i form av kommunikasjonslinjer og visuell kontakt.

5 Side 5 av 15 Fig 2-4 Dagens situasjon bygningstypologi og viktige byrom. Ill: Asplan Viak as, fra planprogrammet. Plangrensen er noe endret i planforslaget. PLANFORSLAGET Hovedintensjonen med planforslaget er å legge til rette for nytt Energiteknologibygg, forsknings- og laboratoriebygg med tilhørende funksjoner, blant annet undervisningslokaler, kontor, forsøkshaller mm. Ett bygg, Allégaten 66 («Auditoriebygget») skal rives. Det er også en intensjon ved planen å ivareta kulturminneinteressene i planområdet. Som del av planprosessen er planområdet blitt utvidet for å sikre vern gjennom plan- og bygningsloven for noen av de kulturhistoriske verdiene sør på Nygårdshøyden. Dette gjelder bl.a Jahnebakken 6-8 («Kroepeliens hus» og «Grans villa») og den gamle lindealléen. I tillegg reguleres det studentboliger for «Sammen» på branntomten øverst i Fosswinckels gate. Det vinnende forslaget i arkitektkonkurransen gjorde et viktig byplangrep ved å legge en bred diagonalgate fra Nygårdsgaten til Allégaten/Nygårdshøyden og dermed tilrettelegge for en ny og god adkomst til Nygårdshøyden. Dette er en fullverdig bygate med 8-10 meters bredde, dog med en stigning som ikke tilfredsstiller kravene til universell tilgjengelighet. Gaten knytter seg til Johannes Bruns gate, Fosswinchels gate og Allégaten. Der den møter universitetsaksen og Realfagbygget, åpner den opp for et byrom som samler Realfagbygget, Fysikkbygget, Geofysisk institutt og Entek-bygget.

6 Side 6 av 15 Fig 3-1 Entek bygget sett fra Nygårdsgaten med diagonalen til høyre. Ill. Arkitektgruppen CUBUS AS Reguleringsplanen legger også til rette for «kvartalsreparasjon» på nordsiden av diagonalen (hjørnet Fosswinckels gate/johannes Bruns gate). Her skal Sammen (studentsamskipnaden) bygge studentboliger. Det søkes en tilpassing til de kulturhistoriske verdiene, først om fremst når det gjelder byggehøyde, takform og variasjon i fasade. Byggehøyden er redusert ned mot Johannes Bruns gate mens byggehøyden ellers er større enn murbygningene i NBområdet. Både studentboligene og Entek-bygget vil ha fasadeliv langs den ny gaten «Diagonalen». Mot vest vil Entek-bygget være med å lukke plassen mellom universitetsbygningene, «Forskerplassen» på grunn av at byggets høyde og fotavtrykk er større enn eksisterende bygg, «Auditoriebygget». Figur 3-2 Overordnet byplangrep. Ill. Arkitektgruppen CUBUS AS.

7 Side 7 av 15 Entek-bygget blir en viktig brikke i UiBs samlete anlegg på Nygårdshøyden og utformingen av bygget har som formål å utnytte mulighetene som ligger i byggets program (funksjonsbeskrivelse, romprogram etc) til å skape stimulerende møter mellom folk, forskning og by på nye og spennende måter. Figur 3-3 Overordnet byplangrep. Ill. Arkitektgruppen CUBUS AS Entek bygget består av tre sammenkoblete bygningsvolumer med tre kommunikasjonstårn og med fellesfunksjoner i midten, samt en felles underetasje/base i bunn. Det nordligste volumet, som er et eget laboratoriebygg, kobler seg fysisk til det eksisterende Fysikkbygget. Dette gir en lang fasadelinje, med store innvendige arealer eksponert mot fasade og dagslys. Bygget har to store innvendige atrier, som er åpne fra topp til bunn. Fig 3-4 Planområdet med Entek-bygget og studentboliger, gaterom og plasser. Ill. Arkitektgruppen CUBUS AS De tre bygningsvolumene er plassert i en kileform mellom Forskerplassen og den nye diagonalen, Nygårdsalléen, som går mellom Bybanestoppet i Nygårdsgaten og Allégaten ved Realfagbygget. Anlegget har hovedinngang fra Allégaten og flere sekundærinnganger fra diagonalen og Forskerplassen. Det er to separate plan mot Johannes Bruns gate. Dette gjør at gangtrafikk og varelevering separeres og trafikksituasjonen blir godt ivaretatt.

8 Side 8 av 15 VIRKNINGER OG KONSEKVENSER 4.1 Offentlige rom, gater og plasser Det tas to viktige grep for å styrke byrommene: Diagonalen som knytter Høyden sammen med Bygulvet og kollektivaksen i Lars Hilles gate samt opprusting av Forskerplassen. Diagonalen blir ett fullverdig gateløp med Entek-bygget på én side og studentboliger og kontor/boligbygg på andre siden, ned mot bybanestoppet. Øverst i diagonalen skal «trekanttomten» opprustes som park for nærmiljøet. Mellom Johannes Bruns gate og Nygårdsgaten/Lars Hilles gate, Nygårdsgaten 91/93, er det regulert et kombinert nærings og boligbygg i en tidligere reguleringsplan som ikke er realisert. «Diagonalen» vil erstatte trappeløpet som i dag går mellom Fosswinckels gate og Johannes Bruns gate med en sidetrapp fra Forskerplassen. Gateløpet vil være for bratt til å tilfredsstille kravene til universell utforming. Fig 4-1 Sammenligning av dagens og regulert/fremtidig situasjon med Entek-bygget og studentboliger, gaterom og plasser. Ill. Arkitektgruppen CUBUS AS. Fasaden på Entek-bygget langs «Diagonalen» blir ca. 95 m, dvs. lengre enn maksimal fasadelengde i kommuneplanens arealdel retningslinjer som er satt til 70 m. Volumet er delt i 3 bygningskropper som bryter opp gateløpet. I mellombyggene skal det være innganger som vil gi tilgang til og gjennom bygget for dem som har tilgang til bygget. På sørsiden, mellom Entek-bygget og Van der Graaf generatoren, anlegges det ett trappeløp mellom «Forskerplassen» og «Diagonalen». Dette sikrer tilgjengelighet til Nygårdshøyden syd fra nedre Nygård.

9 Side 9 av 15 Fig 4-2 «Diagonalen» sett nedenfra og Johannes Bruns gate sett mot Entek-bygget. Ill. Arkitektgruppen CUBUS AS Kommunedelplanen har en hovedregel om at forholdet mellom gatebredde og fasadehøyde skal være 1:1,1. «Diagonalen» blir 8-10 m bred, mens byggehøyden på Entek-bygget er drøyt 29 m. Planen oppfyller dermed ikke denne føringen. De positive virkningene av en ny ferdselsåre for gående og syklende fra Nygårdsgaten til Nygårdshøyden vurderes langt på veg å oppveie ulempene knyttet til at det ikke lykkes å oppnå bedre forhold mellom gatebredde og fasadehøyde og stigningsforhold i gaten. Figur 4-3 Utsnitt fra illustrasjonsplan. Forskerplassen mellom Geofysisk institutt, fysikkbygget og Entek-bygget blir opprustet og revitalisert. Forholdet for gående og syklende blir ryddet med fjerning av generell parkering og tilkomst bare for varelevering og HC-parkering. Atkomsten til boligene i Jahnebakken blir tydeligere skilt fra gående og syklende og plassen blir møblert og lagt til rette for opphold og

10 Side 10 av 15 sykkelparkering. Forskerplassen mister noe av kontakten med byen fordi Entek bygget har ett større fotavtrykk enn dagens Auditoriebygg og bygges sammen med Fysikkbygget. Tiltakene har overvekt av positive konsekvenser for offentlige rom, gater og plasser. 4.2 Nabobebyggelse Planområdet grenser til Nygårdsparken i vest og bygårder i historisk kvartalsstruktur i øst. Mot syd ligger krysset Nygårdsgaten/Thormøhlens gate med gamle Betanien, i dag videregående skole, på Florida og HiB, høyteknologibygget på Marineholmen. Langs Lars Hilles gate ligger kontorbygg med virksomheter som Statens vegvesen og Mediebyen. Den nye Diagonalen deler områdets funksjoner med Entek-bygget som del av universitetsområdet på den ene siden og studentboliger som del av kvartalsstrukturen med bygårder den andre siden. Studentboligene vil «lukke» kvartalet og reparere kvartalsstrukturen, men være høyere enn resten av bygårdene. Reguleringsbestemmelsene stiller krav om at bebyggelsen skal gis takvinkler og fasadeuttrykk som i hovedtrekk harmonerer med kulturhistoriske verdier i tilgrensende kvartalsbebyggelse i NB-området Murbyen. Elementer som gjenspeiler dagens arkitektoniske uttrykk kan innføres, for eksempel i fargesetting, vindusinndeling og lignende. Figur 4-4 Illustrasjonene over viser offentlige uteoppholdsareal rundt eksisterende kvartalsbebyggelse, nye studentboliger, og planlagte boliger i Johannes Bruns gate 16. Ill. Arkitektgruppen CUBUS AS Entek-bygget erstatter ett auditoriebygg med 1 etasje mot Forskerplassen. Nybygget blir høyere (6 etg + underetasje) og får større fotavtrykk. Entek-bygget vil også bli høyere enn omkringliggende bebyggelse. Gårdsrommet mellom universitetsbyggene, «Forskerplassen», vil derfor bli mer lukket og miste åpenheten og kontakten mot byfjellene og byen. Studentboligene blir lavere enn Entek-bygget, men høyere enn tilstøtende kvartalsbebyggelse. Høyden på tiltakene vil likevel ligge innenfor rammene i overordnete planer.

11 Side 11 av 15 I reguleringsplanen er feltavgrensningen i hovedsak satt i byggelivet og utnyttelsesgraden for de enkelte felt vil derfor i stor grad reflektere antall etasjer på bygget. Overordnete planer gir ikke spesifikke rammer for utnyttelsesgrad, men angir at den må sees i forhold til byggehøyder og andre krav til utforming som fasadelengder, uteareal etc. Tiltakene har både negative og positive konsekvenser for nabobebyggelsen 4.3 Eksponering og fjernvirkning Entek-bygget vil særlig være eksponert mot Lars Hilles gate/nygårdsgaten med bybanestoppet og næringsbebyggelsen på østsiden av gaten samt fra enden av Allègaten. Bygningsmassen endrer silhuetten på enden av Nygårdshøyden vesentlig fordi Entek-bygget er en del høyere enn eksisterende bygninger. Ellers vil omgivelsene utenfor planområdet i liten grad se bygget. Fra Nygårdsparken vil de nye byggene ikke være synlige. Studentboligene vil også være noe høyere enn omkringliggende bebyggelse, men vil likevel underordne seg Entek-bygget og planlagt nybygg på Nygårdsgaten 91/93. Figur 4-5 Eksisterende og ny situasjon sett fra Nygård bybanestopp. Bilde Google street view. Ill.: Arkitektgruppen CUBUS AS.

12 Side 12 av 15 Reguleringsplanen for Nygårdsgaten 91/93 vil tette fasaderekken mot Nygårdsgaten som i dag er preget av at tomten har ligget som en rivningstomt i mange år. Den planlagte bebyggelsen vil også være en overgang mellom næringsbyggene på østsiden av Nygårdsgaten og bygningsmassen på Nygårdshøyden og vil dempe virkningen av Entekbyggets høyde og volum. Figur 4-6 Geofysisk institutt sett rett forfra i eksisterende og ny situasjon. Ill.: Arkitektgruppen CUBUS AS. Nybyggene vil være lite eksponert mot syd og fjernvirkningen mot Bergensdalen vil være ubetydelig. Figur 4-7 Forskerplassen med Fysikkbygget og Auditoriebygget sett mot Fløyen Bilde fra Google street view. Tiltaket vil ha mindre negative virkninger når det gjelder eksponering og fjernvirkning

13 Side 13 av Siktlinjer Diagonalen åpner for en ny siktlinje mellom Nygårdsgaten og Nygårdshøyden, som bidrar til å binde byen og høyden sammen. Fra Allégaten vil derimot kontakten med overordnet landskap og Ulriken bli svekket. Det samme gjelder for dagens siktlinjer fra universitetsplassen mellom Auditoriebygget, Fysikkbygget og Geofysisk institutt. Her vil kontakten mot nord inn mot bysentrum og mot Fløyen bli stengt av at Entek-bygget kobles til Fysikkbygget, og av det nye byggets høyde. Aksen nord syd mellom Allégaten og Geofysisk institutt, under overbygget til Fysikkbygget, blir forsterket av elementer i gatelegemet. Utbyggingen har ingen konsekvens for siktlinjer sørover fra Jahnebakken, men når en kommer inn på Forskerplassen fra Jahnebakken vil en møte et lukket rom og miste kontakten en i dag får med byen og Fløyen. Figur 4-8 Ny og høyere bebyggelse vil svekke siktlinjer og «Forskerplassens» kontakt med byen og byfjellene

14 Side 14 av 15 Figur 4-9 Eksisterende og ny situasjon sett fra Allégaten ved Realfagbygget. Eksisterende trær på «trekanttomten» vil søkes bevart. Ill.: Arkitektgruppen CUBUS AS. Figur 4-10 Perspektiv fra Allégaten som viser siktlinjene ned "diagonalen" og inn mot "Forskerplassen". Allégaten foreslås forsterket med trerekke langs Realfagbygget. Ill.: Arkitektgruppen CUBUS AS. Tiltaket vil ha overvekt av positive konsekvenser for siktlinjer.

15 Side 15 av 15 OPPSUMMERING Reguleringsplanen legger til rette for etablering av nye byrom og forbindelser og oppgradering av eksisterende. Søndre del av Nygårdshøyden blir med gaterommet Diagonalen knyttet bedre sammen med Nygårdsgaten. Dette er i samsvar med eldre planer for området. «Diagonalen» tilfører sammen med opprustingen av «Forskerplassen» og «trekanttomten» nye offentlige byrom som skal være attraktive både å bevege seg gjennom og oppholde seg i. Entek-bygget og studentboligene rammer inn Diagonalen og styrker bystrukturen i området, spesielt med tanke på at studentboligene vil reparere kvartalet i nordøst. De vil imidlertid med sin høyde og fotavtrykk svekke den visuelle kontakten med Bergensdalen, spesielt når en beveger seg sydover i Allégaten. Samlet sett vil de planlagte tiltakene tilføre området og byen mer enn de svekker den og den samlete konsekvenser for byform og bebyggelsesstruktur er derfor positiv.