FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE

Transkript

1 FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: Revidert BERGEN KOMMUNE Energiteknologibygget, Allégaten. Arealplan-ID Side 1 av 111

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG NØKKELOPPLYSNINGER BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET PLANPROSESSEN GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET MEDVIRKNING FORSLAGSSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTARER OVERSIKT OVER PLANDOKUMENTER OG VEDLEGG Side 2 av 111

3 1. SAMMENDRAG Universitetet i Bergen planlegger et nytt, stort bygg kalt Entek-bygget, i Allégaten på Nygårdshøyden sør. Det nye bygget skal bygges på tomten til Allégaten («Auditoriebygget»), som forutsettes revet. Bygget inngår i universitetets strategi for en energi- og teknologiklynge, bestående av Entek-bygget og omkringliggende bygninger og fagmiljø; Realfagbygget, Bjørn Trumpys hus (Fysikkbygget), og Geofysisk institutt (Geofysen). Entek-bygget planlegges som et felles forskningsbygg med kontorer og laboratorier som skal gi mulighet for tverrfaglig forskning og prosjektarealer for master- og doktorgradsstudenter, med fleksible arealer som skal gi mulighet for rask omstilling og tilpasning, samhandling og formidling. Det skal legges til rette for inkubatorvirksomhet og felles rekreasjonsområder med møteplasser, spisemuligheter og uteområde. Formålet satt i plankartet er offentlig og privat undervisning og forskning. Planforslaget tar utgangspunkt i premissene fra fastsatt planprogram og vinnerforslag i planog designkonkurranse gjennomført i Selve Entek-bygget består av tre sammenkoblete bygningsvolumer på 6 etasjer over bakkeplan, med fellesfunksjoner i midten, samt en felles underetasje/base i bunn. Hovedetasjen ligger på k+20 med hovedinngang fra universitetsplassen mot Fysikkbygget, mens underetasjen er på nivå med Johannes Bruns gate på k+13. All varelevering og renovasjon knyttet til bygget vil skje fra Johannes Bruns gate. Eksisterende overflateparkering fjernes, og det legges ikke til rette for nye parkeringsplasser for privatbil. For sykkel foreslås en parkeringsdekning på minst 25 % av ansatte og studenter. For øvrige deler av planområdet opprettholdes eksisterende adkomstforhold og gatestruktur. Det anbefales å skilte parkering forbudt i gater omfattet av planen for å øke framkommelighet og trafikksikkerhet for gående og syklende. Det nordligste volumet er et eget laboratoriebygg som kobler seg fysisk til det eksisterende Fysikkbygget i Fysikkbyggets overbygg over Allégaten. Entek-bygget vil sammen med Fysikkbygget og Geofysen danne veggene i universitetsplassen i Allégatens avslutning i sør, kalt «Forskerplassen». Forskerplassen vil ramme inn restene av den gamle lindealléen mot Geofysisk institutts inngangspart, og bli en naturlig avslutning av universitetsaksen på Nygårdshøyden. Det er gjort et viktig byplangrep ved å legge en ny diagonal gågate fra Nygård bybanestopp i Nygårdsgaten til Fosswinckels gate, og med det tilrettelegge for en ny og god gangadkomst til Nygårdshøyden. Gaten er en fullverdig bygate regulert med 8-10 meters bredde, og stiger fra k+10 til k+ 20 med en stigningsgrad på 1:8 på det bratteste. Der den nye gågaten møter Fosswinckels gate og Allégaten, åpner den opp for et byrom bestående av et sentralt parkareal i «trekanttomten», og vegger dannet av Entek-bygget, Realfagbygget, Fysikkbygget, og eksisterende kvartalsbebyggelse. Reguleringsplanen legger i tillegg til rette for ny boligbebyggelse i 5 etasjer over bakkeplan som «kvartalsreparasjon» på branntomten mellom Fosswinckels gate og Johannes Bruns gate. Her ønsker Sammen (tidl. Studentsamskipnaden) å bygge studentboliger. Det søkes en tilpasning til de kulturhistoriske verdiene i kvartalsbebyggelsen når det gjelder byggehøyde, takform og fasadeuttrykk. Bygget vil bygges delvis over Entek-byggets kjeller. Det legges ikke til rette for parkering for privatbil. For sykkel legges kommuneplanens krav til parkeringsdekning til grunn. Planen omfatter villaene Jahnebakken 6 og 8 («Kroepeliens hus» og «Grans villa»). Villaene foreslås regulert til boligformål med adkomst over universitetsområdet, i samsvar med både Side 3 av 111

4 dagens og opprinnelig bruk. Det tillates to parkeringsplasser for privatbil innenfor feltet. For sykkel legges kommuneplanens krav til parkeringsdekning til grunn. For planområdet for øvrig er hovedgrepet å sikre og ivareta kulturminneinteressene i planområdet gjennom hensynssoner. Det gjelder båndlegging av de fredete anleggene «Geofysen» og Van der Graaff-generatoren med omkringliggende hage/park, samt deler av Realfagbyggets uteareal som sikrer gjennomgang til Nygårdsparken. I tillegg sikres følgende kulturhistoriske verdier gjennom hensynssoner for bevaring av kulturmiljø: villaene Jahnebakken 6 og8 med hageanlegg, restene av den gamle lindealléen i Nygårdsalléen, samt Jahnebakken som ferdselsåre gjennom planområdet. Ny bebyggelse i planen har et større volum og byggehøyder enn eksisterende bebyggelse, og vil kaste skygge på deler av nabobebyggelsen. Det er søkt å kompensere for dette ved å legge deler av bebyggelsen i en større underetasje. Det er i tillegg lagt vekt på å legge til rette for offentlige gater og byrom med høy kvalitet som kan tas i bruk både av universitetets brukere og av de som ferdes og bor i området. Entek-byggets underetasje kommer tett på eksisterende anlegg i grunnen som tilfluktsrom og jernbanetunnelen for Dokken-sporet. Planen regulerer ny adkomst til tilfluktsrommet, og jernbanetunnelen med sikringssone. Side 4 av 111

5 2. NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Gårdsnavn (adresse i sentrum) Gårdsnr./bruksnr. Bergenhus Allègaten Gnr.164, bnr. 726 m.fl. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Reguleringsplan: I hovedsak uregulert. Kommuneplan: Sentrumsformål Kommunedelplan: Offentlig formål / gangarealer med byromsbruk Forslagsstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen, Bergen kommune, Jahnebakken 6 AS. Asplan Viak AS Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Undervisning/forskning. Ca. 35 daa Grad av utnytting % BRA er oppgitt for det enkelte felt i kap. 8. Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) Ca. 54 studenthybler Kulturminnevern, byggehøyder, eksisterende anlegg i grunnen. nei Ja Nei Side 5 av 111

6 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 BAKGRUNN Universitetet i Bergen (UiB) planlegger et nytt, stort bygg for offentlig og privat undervisning og forskning i Allégaten på Nygårdshøyden sør. Det nye bygget skal bygges på tomten til Allégaten («Auditoriebygget»), som forutsettes revet. I tillegg til nytt universitetsbygg har universitetet og Studentsamskipnaden i Bergen, nå kalt Sammen, ønsket å få vurdert mulighetene for å etablere studenthybler i området Allégaten og Fosswinckels gate. I oppstartmøte med plan- og bygningsetaten ble det anbefalt at planområdet for å fange opp områdets kompleksitet ble gjort større enn bare byggetomten for det nye bygget: Ved oppstart pågikk det fredningssak for Allégaten 41, Realfagbygget, samt Allégaten 70/Jahnebakken 3 og 5, «Geofysen». Byantikvaren anbefalte ut fra kulturminnehensyn at planområdet omfattet «Geofysen» med omkringliggende hageanlegg, for også å sikre vern gjennom plankart og bestemmelser. Begge byggene med noe av omkringliggende hage/parkanlegg/uteområde er i dag forskriftsfredet. Videre ble det anbefalt at deler av eiendommen gnr. 164, bnr og del av Johannes Bruns gate under regulering i plan for Nygårdsgaten ble inkludert i planområdet, basert på visjoner om utviklingen av byrommene og bevegelsen fra universitetets eiendommer på Nygårdshøyden via bybanestoppet i Nygårdsgaten og over til Nygårdstangen. Det ble også anbefalt at gnr. 164, bnr. 726 og 728, villaene i Jahnebakken nr. 6 og 8, ble inkludert i planområdet for å reguleres i samsvar med faktisk bruk. Villaene var tidligere i universitetets eie, men er solgt til private eiere. Til sist ble det anbefalt at Jahnebakken ble inkludert i planområdet fordi den øvre delen av Jahnebakken er en del av universitetets campus, og samtidig utgjør et naturlig skille mot Nygårdsparken. På denne bakgrunn ble det varslet oppstart av planarbeid i I ble det gjennomført en plan- og arkitekturkonkurranse som er videreført i skisseprosjekt i 2017, og i reguleringsplan i INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET Å etablere kunnskapsklynger er ett av de viktigste virkemidlene i universitetets strategi for å oppnå UiBs mål om å utvikle fremragende miljøer for forskning, utdanning, innovasjon og formidling. Klyngene baseres på tverrfaglig samarbeid for å løse komplekse tema. Energiteknologibygget skal således etter planen romme både studenter, forskere og samarbeidende forskningsinstitusjoner og næringslivsaktører. Hovedintensjonen med planforslaget er å legge til rette for nytt forsknings- og laboratoriebygg med tilhørende funksjoner, blant annet undervisningslokaler, kontor, forsøkshaller mm. Den bærende ideen i planforslaget er å bidra til utvikling og vitalisering av denne delen av Nygårdshøyden sør, ikke bare gjennom det nye bygget, men gjennom å etablere en ny, offentlig gangakse mellom Nygårdsgaten og Nygårdshøyden. I tillegg fullføres et av de gamle Side 6 av 111

7 kvartalene i murbyen Nygårdshøyden gjennom en «kvartalsreparasjon» der det bygges studentboliger på gammel branntomt som har ligget ubebygget. Det er også en intensjon med planen å ivareta kulturminneinteressene i planområdet. Som del av planprosessen er planområdet blitt utvidet for å omfatte bygningsmasse og hageanlegg innenfor planområdet som er forskriftsfredet, samt sikre vern gjennom plan- og bygningsloven for noen av de øvrige kulturhistoriske verdiene sør på Nygårdshøyden. Det gjelder bl.a. Jahnebakken 6-8 («Kroepeliens hus» og «Grans villa») og den gamle lindealléen der Allégaten møter «Geofysen». Side 7 av 111

8 4. PLANPROSESSEN Oppstartsmøte mellom Universitetet i Bergen, plankonsulent Asplan Viak, daværende arkitekt B+B arkitekter, og etat for private planer i Bergen kommune ble gjennomført Det er vurdert at planforslaget krever behandling etter Forskrift om konsekvensutredninger. Planarbeidet er vurdert som KU-pliktig, og planprogram er utarbeidet og har vært på høring samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Varsel om oppstart av planarbeidet og utlegging av planprogram til offentlig ettersyn ble sendt naboer / grunneiere og høringsinstanser og annonsert i Bergens Tidende Kopi av kunngjøringsannonsen vises til venstre. Planprogrammet ble vedtatt av byrådet Det ble gjennomført en avgrenset plan- og designkonkurranse i Det er avholdt to undervegsmøter med kommunen. Første undervegsmøte ble gjennomført mellom plan- og bygningsetaten, Byantikvaren, forslagsstiller Universitetet i Bergen, plankonsulent Asplan Viak, samt Arkitektgruppen Cubus AS. I møtet ble vinnerforslaget i plan- og designkonkurransen presentert, og det ble gitt innspill til videre bearbeiding samt krav til dokumentasjon. Det ble vurdert at det var behov for en ny og avgrenset varsling av planarbeidet, pga. mindre justeringer av plangrensen og tiden som var gått siden første varsling. Nytt varsel ble sendt naboer / grunneiere og høringsinstanser , se annonse neste side. Frist for merknader var Side 8 av 111

9 Andre undervegsmøte ble gjennomført mellom plan- og bygningsetaten, Byantikvaren, Bymiljøetaten, forslagsstiller Universitetet i Bergen, plankonsulent Asplan Viak, samt Arkitektgruppen Cubus AS. I møtet ble bearbeiding av volumer etter innspill fra kulturminnemyndighetene særlig gjennomgått, og utkast til plangrep presentert. I tidsrommet mellom de to undervegsmøtene er det lagt ned et betydelig arbeid i dialog med kulturminnemyndighetene knyttet til bearbeiding av volumer og byggehøyder og visualisering av disse. Sammen (tidl. Studentsamskipnaden i Bergen) og eierne av Jahnebakken 6 og 8 har vært involvert i dette arbeidet. Side 9 av 111

10 5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 5.1 KOMMUNEPLAN / KOMMUNEDELPLAN Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) Bystyret vedtok kommuneplanens samfunnsdel Bergen 2030 i møte 24. juni Samfunnsdelen er lagt til grunn for blant annet forslaget til kommuneplanens arealdel På kommunens nettsider står det at: «Bergens samfunnsdel legger opp til at utfordringen og veksten frem mot 2030 skal møtes med å utvikle en tettere, kompakt og mer velfungerende by og der sentrum må utvides betraktelig. Med omfattende fortetting vil Bergen skape en mer urban, arealeffektiv og grønnere by, hvor det legges til rette for at innbyggerne skal bevege seg mer i hverdagen. Trafikkøkningen må skje gjennom kollektivtransport, gange eller sykkelbruk og kommuneplanen legger derfor premissene for at en slik utvikling kan realiseres gjennom rullering av arealdelen. For å få den ønskete utviklingen må kommunen vise handlekraft og innta en mer aktiv rolle som koordinator og pådriver i byutviklingen». Kommuneplanens arealdel 2010 (KPA 2010) Planområdet er i gjeldende kommuneplan avsatt til sentrumsformål, sone S1. Kommuneplanens bestemmelser slår fast at Kommunedelplan for sentrum gjelder foran KPA 2010, med unntak av kommuneplanens formål bane (2020) og bestemmelser om plankrav (pkt 1) og om parkering (pkt 15). Det vil bl.a. si at det er krav om reguleringsplan for tiltaket, og at kommuneplanens parkeringsbestemmelser for sone P1 gjelder. For øvrig gjelder bestemmelser i KDP sentrum. Området er helt eller delvis omfattet av følgende hensynssoner: H220_28 Gul støysone H390_11 Gul sone luftkvalitet (faresone) H410_270 Konsesjonsområde fjernvarme Flesland Sentrum H570_234 Bevaring kulturmiljø Sentrum og Sandviken Side 10 av 111

11 Figur 5-1 Utsnitt fra KPA Planområdet er markert med svart stiplet strek. Kommuneplanens arealdel 2016 (KPA 2016) I forslag til ny kommuneplan som ble lagt ut til offentlig ettersyn høsten 2017 er området satt av til bebyggelse og anlegg sone 2, byfortettingssone BY1. Kommunedelplan for sentrum skal fortsatt gjelde, men forslaget til bestemmelser sier at ved motstrid gjelder KPA 2016 foran eldre kommunedelplaner. Forslaget til bestemmelser sier bl.a. at byggehøyden skal som hovedregel tilpasses stedskvaliteter som natur- og kulturlandskap og bygningsmiljø, og ivareta gode kvaliteter på tilliggende byrom i form av tilgang på sol og lys samt ivareta viktige siktlinjer. Det skal tas hensyn til lokalklimatiske forhold, og negative vindvirkninger i byrom skal forebygges. Tiltakets fjernvirkning, synlighet og arkitektoniske kvaliteter tillegges vekt i vurderingen. Maksimal byggehøyde skal ikke overstige 35 m. Grad av utnytting gis ut fra krav til byromstruktur, byggehøyde og uteareal. Ny bebyggelse skal ha bymessig utforming, med sammenheng i fasadeliv, ferdselsårer utformet som gater og finmasket byroms- /gangnett med maks. 70 m mellom gangårer. Parkering skal skje i fellesanlegg. Side 11 av 111

12 Figur 5-2 Utsnitt fra KPA Planområdet er markert med svart stiplet strek. Planområdet er omfattet av de samme hensynssonene som i KPA 2010, men det er kommet til nye hensynssoner for bevaring kulturmiljø (H570). Dette er hensynssone for Universitetsområdet, og for Nygårdshøyden. I tillegg grenser hensynssone for Nygårdsparken til planen. Generelt sier retningslinjene om hensynssonene: «I områder avmerket som hensynssoner med særlige hensyn til bevaring av kulturmiljø skal det tas spesielle hensyn ved søknad om tiltak og endret arealbruk. I slike miljøer skal tiltak fremme vern av kulturminnet eller kulturmiljøet, og det skal være et mål at den kulturhistoriske bebyggelsens egenart og områdets særpregede kulturmiljø sikres og opprettholdes. Bebyggelsesstruktur og arkitektur/byggeskikk er sentrale i alle hensynssonene. Ved søknad om tiltak skal derfor det omkringliggende bygningsmiljøets og den stedegne by- og byggeskikken være retningsgivende for byggehøyder, volum, utforming, materialbruk og farger. Estetikk og kvalitet skal vektlegges. Byggehøyder skal tilpasses kulturminner og kulturmiljø.» Side 12 av 111

13 Figur 5-3. Kartutsnittet viser avgrensing og navn på hensynssoner for bevaring kulturmiljø (H570) i forslag til ny kommuneplan (arealdel) for Bergen kommune. Karutsnittt: Asplan Viak as. Videre er det i retningslinjene gitt noen stikkord for de ulike hensynssonene, for å gi en forståelse av hvilke kulturhistoriske verdier som kjennetegner området. For de to hensynssonene som gjelder planområdet framgår følgende: Nygårdshøyden: Leiegårdsbebyggelse i rutenettplanlegging, som i bratte områder dels følger terrenget. Bebyggelsen er hovedsakelig oppført i andre halvdel av 1800-tallet. Husene er i mur, eller er murforblendete trehus, med pussede fasader i historismens nystiler samt jugendstil. Området speiler den sosiale lagdelingen av samfunnet, med arbeiderstrøk nederst på Nygård, funksjonærboliger lengre oppe og borgerskapet øverst på høyden. Forhagene med inngjerdinger er viktige strukturer. Forhager, bygningenes hovedkonstruksjon, fasader, utsmykning og detaljer, skal bevares. Området er av nasjonal interesse. Universitetsområdet: Området er omfattet av Landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet. UiB ble opprettet i 1946 og båndla mye areal på Nygårdshøyden, noe som fikk stor påvirkning på området. Området rommer en rekke verneverdige bygninger og byrom fra 1780 og fram til i dag. Deler av bygningsmassen er oppført for universitetet, men hovedsakelig er det eldre bygninger som er blitt tatt i bruk av UiB. Området har monumentale bygninger med tilhørende åpne områder som plasser eller hageanlegg. Dette skal bevares. Området er av nasjonal interesse. Side 13 av 111

14 5.2 KOMMUNEDELPLANER Kommunedelplan for sentrum. Vedtatt 2001, plan-id Figur 5-4. Utsnitt fra kommunedelplan for sentrum, plankart 4 av 4. I kommunedelplan for sentrum er området avsatt til offentlig formål, blandet sentrumsformål og gangareal med byromsbruk. Planens bestemmelser angir bl.a. høye krav til arkitektur og estetikk, byromsbruk og allmennhetens tilgjengelighet, og hensynet til verneverdier. Kommunedelplanens fellesbestemmelser ( 3) stiller krav til allmenn tilgjengelighet i byrommene, avfallshåndtering, tekniske installasjoner, støy og forurensning med mer. Retningslinjer for energiforsyning sier at det innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme ikke tillates andre energiformer enn vannbåren varme utenom fjernvarmetilknytning. Bestemmelser for byform og bebyggelse ( 4) angir arkitektoniske og estetiske krav til ny bebyggelse, herunder fasade mot offentlige byrom. For uregulerte områder og nye planer gjelder bl.a.: Der maksimumshøyde ikke er angitt i delområde eller gjeldende reguleringsplan, skal den totale byggehøyde ikke overstige 27 meter over gatenivå. Side 14 av 111

15 Ny bebyggelse bør beskrive og forsterke sentrums landskapskarakter av daldrag og høyderygger, samt sjøtilknytning. Nye bygg med viktig allmenn funksjon, bør få plassering og størrelse som markerer og harmoniserer med viktige landskapstrekk. Bebyggelsesmønsterets karakteristiske sammenhengende teppe med nært forhold til naturlandskapet, skal videreføres i alle nye prosjekt. Målestokken i de enkelte strøk må respekteres dersom ikke overordnete lanskapstrekk tilsier annet. Forholdet mellom gatebredde og fasadehøyde mot gaten skal som hovedregel ikke overstige forholdet 1:1,1. Eksisterende kvartalsstruktur, dvs. byggelinjer mot gategrunn, vegger og annet areal åpent for allmenn ferdsel skal opprettholdes. Gateoverbygninger er ikke tillatt. For ny bebyggelse skal den samlede kvartalslengde ikke overskride 70 m. Bestemmelser for byform og byrommene ( 5) angir krav til byrommenes utforming. For Allégaten, Fosswinckels gate og Johannes Bruns gate gjelder bestemmelsene for byrom anlagt i industriell tid: Byrom anlagt i industriell tid skal ha brostein som hovedmateriale. Bygulvet skal deles i tre langsgående felt med eventuelt høydesprang mellom. I tillegg gjelder bestemmelser for gangareal med byromsbruk ( 6) som angir krav til byrommenes funksjon, gatebruk, framkommelighet for ulike trafikantgrupper med mer. For områder for offentlig formål gjelder 11 Offentlig formål: Områder avsatt til offentlig formål skal benyttes til universitetsformål, skole, kirke, museum bydelshus, idrett o.l. Deler av områdene kan nyttes til boligformål. Plasser, gangveier, parker og annet uteareal innenfor offentlige formål som universitet, skoler, barnehager og museer skal være allment tilgjengelig utenom egen brukstid. Tilgrensende kommunedelplan Plan i kraft Planområdet grenser mot KDP Puddefjorden Damsgårdsundet i sør, men berører ikke planen. Kommunedelplan for Blågrønn infrastruktur Med «den blågrønne strukturen» menes nettverket av blågrønne områder som ligger mellom og utenfor bybebyggelsen. Dette er store og små naturområder, kulturlandskap og mer urbane områder tilrettelagt for lek og rekreasjon, samt vassdrag og vassdragenes omgivelser. Relevant for planarbeidet er særlig forholdet til Nygårdsparken. Side 15 av 111

16 5.3 REGULERINGSPLANER Gjeldende reguleringsplaner Figur 5-5 Oversikt over reguleringsplaner. Planområdet er i hovedsak uregulert, men berører deler av eller grenser til følgende planer: Side 16 av 111

17 Bergenhus. Nygårdshøyden, oppkjørsel til Nygårdshøyden, utvidelse av Nygårdsgaten PlanID Planen er fra 1968 og viser planlagt adkomstveg med fortausareal til Nygårdshøyden fra Nygårdsgaten. Planen har ikke bestemmelser. Den delen av planen som ikke alt er opphevet av andre nyere planer vil bli opphevet som følge av vedtak av dette planforslaget. Bergenhus. Gnr 164 bnr 860 og 861 m.fl., Nygårdsgaten 91 og 93/Johannes Bruns gate 16. PlanID Planområdet er på ca. 3,5 dekar og går over 2 nivå mht. gateplan, henholdsvis Johannes Bruns gate og Nygårdsgaten med en høydeforskjell på 7 meter. Planen regulerer nytt bygg i 7 etasjer over bakken inntil den eksisterende Autogården, med formål kontor, handel og bolig. Kjøreadkomst til parkering under bakken fra Nygårdsgaten Johannes Bruns gate er regulert med vendehammer for personbil for enden av kjøreareal, mens søndre del er regulert til gatetun. Berørt del av vegplanen fra 1968 ned mot Nygårdsgaten er regulert til park. Side 17 av 111

18 Illustrasjonsplanen viser parken utformet med gangveg med trapper og ramper mellom Nygårdsgaten og Johannes Bruns gate, samt ny trafo. Videre vises gangadkomst til inngang til tilfluktsrom under Auditoriebygget. Johannes Bruns gate samt område regulert til park er inkludert i planområde for Entek-bygget, se bakgrunn i kap.3. Bergenhus. Bybane i Bergen. Delstrekning 2 Nygårdstangen Edvard Griegs vei. PlanID I kraft Regulerer Nygårdsgaten og grenser mot planområdet langs parkanlegget rundt Geofysen. Deler av fortausarealet er med i planområdet for Entek-bygget. Bergenhus. Gnr 164 bnr 354. Høyteknologisenteret. PlanID I kraft Regulerer Høyteknologisenteret og grenser mot planområdet i kryss mellom Jahnebakken og Thormøhlens gate. Det er igangsatt nytt planarbeid som omfatter dette området, se planid Side 18 av 111

19 Bergenhus. Gnr. 164, bnr. 949 mfl. Lars Hilles gate 30 PlanID Bergen Media City. Vedtak i kraft Ligger på andre siden av Nygårdsgaten og blir ikke direkte berørt av plan for Entekbygget. Regulerer trase for jernbane, Dokkesporet, som fortsetter i tunnel under Nygårdsgaten og Nygårdshøyden under planområdet for Entek-bygget til Dokken. Bergenhus. Nygårdstangen. PlanID Vedtatt Regulerer vegkrysset på Nygårdstangen, brannstasjon, helikopterlandingsplass mm. Ligger på andre siden av Nygårdsgaten overfor Geofysen, og blir ikke direkte berørt av plan for Entek-bygget. Side 19 av 111

20 Pågående planer (igangsatte) Bergenhus. Gnr. 164, bnr. 948 mfl., Nedre Nygård, deler av kvartal 16C PlanID Oppstart kunngjort Plan på høring i juni Planlagt formål sentrumsformål med økt BRA gjennom påbygg med flere etasjer. Det er tenkt boligformål i øvre etasjer. Ligger i Nygårdsgaten og vil ikke bli berørt av plan for Entek-bygget. Bergenhus. Gnr. 164, bnr. 353 m.fl. Marineholmen PlanID Oppstart kunngjort Planlagt formål er næring og bolig. Planområdet grenser til plan for Entek-bygget og omfatter krysset mellom Jahnebakken og Thormøhlens gate. Bergenhus. Gnr. 164, bnr Nygårdsgaten 114 PlanID Gjelder omregulering av høyskolen i Nygårdsgaten. Planoppstart varslet Gjeldende plan i området er planid for Vestre Strømkaien mfl. fra Ligger på andre siden av Nygårdsgaten og blir ikke direkte berørt av planarbeidet. 5.4 EVENTUELLE TEMAPLANER Arkitektur- og byformingsprogram Bergen kommune Har som mål å sikre vakre, klimanøytrale og livskraftige byutviklingsprosjekter, som svarer på de store utfordringene Bergen står overfor. Dokumentet skal sette grunnleggende arkitektur- og byformspørsmål på dagsorden, slik at funksjonelle og visuelle kvaliteter i vårt bygde miljø skal være et tema i alle økonomiske, faglige og demokratiske prosesser som bidrar til å endre byen vi bor i. Dokumentet er delt inn i 4 nivåer; bysamfunnet, byrom/ fellesarealer og hverdagslandskapet, bygg/anlegg/ klimatilpasninger og spesielle fokusområder. Det defineres målsettinger og ansvar for hvert nivå. Videre går man gjennom strategier og virkemidler som kan benyttes og aktuelle aktører og samarbeidsfora. Relevant for planen er å legge til rette for arkitektur som tilfredsstiller funksjonelle og estetiske kvaliteter og tilpasser seg nærområdet, og gode byrom og fellesarealer som gir økt tilgjengelighet og binder gangårer i sentrum sammen. Grønn strategi, Klima- og energihandlingsplan for Bergen, 2016 Grønn strategi ble vedtatt av bystyret 21. september Strategien danner grunnlaget for et offensivt arbeid for å nå målet om en fossilfri by i Planen er delt i fem deler med målog tiltak for hver del: Side 20 av 111

21 1. Grønt næringsliv 2. Transport og mobilitet 3. Energi i bygg 4. Forbrukermønster avfall og ressurs 5. Tilpassing til klimaendringer Punktene 1, 2 og 3 anses som særlig relevant for planarbeidet. Grøntmiljøplan Grøntmiljøplanen vurderer behovet for turveier, parker og byrom, lekeområder og badeplasser. Planen går ikke i dybden på hvert enkelt tema, men behandler blågrønne utfordringer innenfor det planfaglig forsvarlige. Sykkelstrategi for Bergen, Sykkelstrategi for Bergen er en rullering av «Plan for sykkeltiltak ». Strategien skisserer nødvendige og prioriterte satsingsområder for å oppnå målet om en tredobling av sykkelandelen i Bergen de kommende ti årene. Planområdet ligger sentralt i forhold til viktige sykkelruter i strategien, og universitetet har som mål om å øke sykkelandelen. Trafikksikkerhetsplan for Bergen, Trafikksikkerhetsplan for Bergen er utarbeidet av Statens vegvesen og Bergen kommune, og revideres hvert 4. år. Planen gir en helhetlig oversikt over trafikksikkerhetsforholdene i Bergen som grunnlag for prioritering av trafikksikringsmidler, med hovedformål å få færre drepte og hardt skadde i trafikken. Relevant for planen er økt tilrettelegging for gående og syklende, og redusert bilbruk. Bergen ROS 2014 og ROS-analyse til kommuneplanens arealdel 2016 «Bergen ROS 2014» ble behandlet i bystyret ROS-analysen dekker kravet til å utarbeide helhetlig ROS-analyse etter lov om kommunal beredskapslikt 14. ROS-analysen er overordnet og helhetlig, det vil si at den identifiserer hvilke underordnede risikovurderinger som bør gjennomføres, og at den både skal omfatte risiko som ligger innenfor kommunens administrative ansvarsområde, og risiko ellers i kommunesamfunnet. Byrådet har i forbindelse med utarbeidelsen av høringsutkast til ny kommuneplanens arealdel, også fremmet «ROS-analyse til kommuneplanens arealdel 2016». I denne er det gjort en faglig vurdering av hvilke hendelser fra den helhetlige ROS-analysen som er relevant for arealbruk, og det er foretatt en gjennomgang av disse på bydelsnivå. Sistnevnte ble sammen med resten av kommuneplanforslaget lagt til høring høsten Selv om den ennå ikke er politisk vedtatt eller godkjent av høringsinstansene, utgjør den et faglig grunnlag for å identifisere aktuelle farer på bydelsnivå som er relevant for planarbeidet. 5.5 FYLKES(DEL)PLANER Regional planstrategi Strategien er en overordna utviklingsplan for fylket utarbeidet i nært samspill med hordalandssamfunnet. Strategien gir retning for regionalt utviklingsarbeid i vid forstand. Regional klimaplan Klimaplanen har en visjonen om at Klimafylket Hordaland tar ansvar og skaper bærekraftige løsninger. Side 21 av 111

22 Hovedtema er energi, forbruk og avfall, bygninger, arealbruk og transport, næringsliv og teknologi samt samarbeid og virkemiddel for å få til nødvendige endringer. Regional plan for folkehelse Flere gode leveår for alle Det overordna målet for folkehelsearbeidet i Hordaland er å bidra til et langsiktig og systematisk arbeid som gir flere gode leveår, og som utjevner sosiale helseforskjeller. For å nå målet fokusere planen på tiltak innenfor fem temaområder: 1) Helhetlig folkehelsearbeid og universell utforming, 2) Lokalsamfunn, nærmiljø og bolig, 3) Oppvekst og læring, 4) Arbeid og arbeidsplassen og 5) Aktivitet og sosial deltakelse. FylkesRos Hordaland 2015 FylkesROS Hordaland 2009 tar for seg de fleste risikotilfellene samfunnet må planlegge for å kunne ta hand om. Risiko- og sårbarhetsanalysen tar for seg bla. relevante scenario som store ulykker, og hendelser knyttet til ekstrem nedbør med flom og ras, samt virksomhetsbasert risiko. Et mål med FylkesROS er at det skal være et grunnlagsdokument for det videre arbeidet med ROS-analyser i fylket, både på fylkeskommunalt og kommunalt nivå, for regionale, statlige etater og andre som har ansvar for viktig infrastruktur og samfunnskritiske funksjoner og tjenester. 5.6 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER/ STATLIGE PLANRETNINGSLINJER Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Formålet med de rikspolitiske retningslinjene er blant annet å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Relevant for dette planarbeidet er å vurdere konsekvensene for barn og unge i forhold til tiltakene i planen, og sikre viktige ferdselsårer som bl.a. benyttes av barn- og unge. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Formålet med rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging er at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikktrygghet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Relevant for planarbeidet er å legge til rette for bygging av energieffektive bygg. 5.7 ANDRE PLANER OG RETNINGSLINJER Landsverneplan Realfagbygget og Geofysen med parkanlegg inngår i Kunnskapsdepartementets landsverneplan (2011) for vern av bygninger/eiendommer i statlig eie, fredet ved forskrift med hjemmel i kulturminneloven 22a, den Planen ble utarbeidet av Statsbygg på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og i samråd med Riksantikvaren i perioden Utomhusarealet for Realfagbygget er på kommunal grunn. Bergen kommune har den 6. juni 2014 akseptert fredningen. Side 22 av 111

23 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 6.1 BELIGGENHET Planområdet ligger lengst sør på Nygårdshøyden i Bergenhus bydel og omfatter søndre del av universitetsområdet på Nygårdshøyden, gnr. 164, bnr. 726 mfl. Planområdet omfatter bl.a. universitetsbyggene Allégaten 41 («Realfagbygget»), Bjørn Trumpys hus/fysikkbygget, og «Geofysen», Geofysisk institutt, i tillegg til Auditoriebygget som forutsettes revet for å gi plass til nytt bygg. Samlet areal er på ca. 35 daa. Grunnkrets er Johannes Bruns gate. Opptaksområde for barneskole er Møhlenpris og opptaksområde for ungdomsskole er Rothaugen. Bybanestoppene Nygård og Florida i Nygårdsgaten grenser mot planområdet. Togstasjonen ligger ca. 650 meter unna og Bystasjonen og Brannstasjonen ca. 450 meter unna. Legevakten ligger ca. 600 meter unna. Togstasjonen Bybanetrasè Nygårdshøyden Bystasjonen Møhlenpris skole Brannstasjonen Store Lungegårdsvann Marineholmen Legevakten Figur 6-1. Planområdets(gul linje) beliggenhet i Bergen. 6.2 AVGRENSING Plangrensen ble avklart i oppstartmøte med Bergen kommune v/etat for private planer og byggesak , se bakgrunn for planarbeidet i kapittel 3.1. I samråd med Bergen kommune er plangrensen etter undervegsmøte noe justert og utvidet (jf. kartfigur under). Endringen i plangrensen ble varslet alle naboer samt berørte høringsinstanser. Varslingen og merknadsskjema til varslingen ligger som vedlegg til planbeskrivelsen. Planområdet omfatter: Side 23 av 111

24 1. Allégaten 66 og 68 med omkringliggende grøntarealer, formål nytt Energiteknologibygg, forsknings- og laboratoriebygg med tilhørende funksjoner, herunder undervisningslokaler, kontorer, forsøkshaller mm. Auditoriebygget forutsettes revet. 2. Bjørn Trumpys hus/fysikkbygget i Allégaten 55 med omkringliggende byrom, inklusive plassen mot Allégaten 41 («Realfagbygget»), formål å sikre kontakten med Nygårdsparken 3. Kjernefysisk laboratorium, formål å regulere i tråd med dagens arealbruk 4. «Geofysen» med omkringliggende parkanlegg, formål å regulere vern 5. Jahnebakken 6. Jahnebakken 6 og 8, formål å regulere i tråd med dagens bruk (boligformål) 7. Del av Johannes Bruns gate, del av Fosswinckels gate og del av Allégaten, formål adkomst til området, bevegelseslinjer Nygårdshøyden Nygårdsgaten 8. "Trekanttomten" mellom Allégaten og Fosswinckels gate, formål park / byrom i samsvar med overordnet plan 9. Del av Nygårdsparken, formål å sikre en god kobling mellom sør-ende på Realfagsbygget og Nygårdsparken 10. Fortau Nygårdsgaten vestsiden, formål å sikre best mulige løsninger i overgang mellom planområdet og Nygårdsgaten 11. Området mellom Johannes Bruns gate og Nygårdsgaten med inngang til tilfluktsrom, formål å sikre muligheten for en forbindelse fra Nygårdshøyden til bybanestoppet i Nygårdsgaten Figur 6-2. Plangrense. Rød grense representerer justert grense etter undervegsmøte med kommunen. Side 24 av 111

25 6.3 TILSTØTENDE AREALERS BRUK Planområdet ligger omgitt av Nygårdsparken, kvartalsbebyggelsen på Nygårdshøyden, høyhusområdet rundt den nye Mediebyen i Nygårdsgaten, og trafikksystemet på Nygårdstangen. Sør for planområdet og Nygårdsparken ligger Marineholmen med Høyteknologisenteret, som sammen med Allégaten 41 («Realfagbygget») og byggene innenfor planområdet er en del av universitetets Campusområde 3. Planområdet grenser mot bybanetraseen i Nygårdsgaten. Gatenettet nord for planområdet er adkomst til Nygårdshøyden sør. Kvartalsbebyggelsen nord for planområdet er en del av murbyen fra slutten av 1800-tallet, og benyttes i hovedsak til bolig. I Johannes Bruns gate dominerer større kontorbygg. Johannes Bruns gate 16/Nygårdsgaten er per i dag en ubebygget tomt regulert til et større bygg med blandet sentrumsformål. Bolig er tillatt i de øverste etasjene. På den andre siden av Nygårdsgaten ligger bl.a Mediabyen og Statens vegvesens kontorer. Reguleringsformål; se kapittel 5.3. Mot Store Lungegårdsvann dominerer vegkrysset på Nygårdstangen og St.Paul videregående skole. Side 25 av 111

26 6.4 EKSISTERENDE BEBYGGELSE Bebyggelsen i og rundt planområdet er i stor grad preget av universitetsområdet på Nygårdshøyden. Allégaten 41 («Realfagbygget») fra 1970-tallet, Van de Graaff-generatoren fra 1950-tallet og Geofysisk institutt, «Geofysen», fra 1920-tallet med omkringliggende hageog parkanlegg er alle tidstypiske bygg som per i dag er fredet. Beliggenheten inn mot Nygårdsparken og Nygårdshøydens avslutning i sør gjør at universitetsområdet i stor grad framstår med større, enkeltstående bygg i en sammenhengende parkstruktur. Planområdet inkluderer Bjørn Trumpys hus/fysikkbygget (Allégaten 55) og Auditoriebygget (Allégaten 66 68). Auditoriebygget forutsettes revet i planforslaget. Eksisterende bebyggelse er mer utførlig beskrevet i Kulturminnedokumentasjon vedlagt planen. Området nord for planområdet har kvartalsstruktur med bygårder fra 1800-tallet som i hovedsak benyttes til boligformål. Høyden på byggene her er opptil 6 etasjer. De større og høyere (opptil 17 etasjer) byggene på østsiden av Lars Hillesgate / Nygårdsgaten er mer moderne næringsbygg. Planområdet inkluderer de to villaene med adresse Jahnebakken 6 og 8, beliggende mellom Bjørn Trumpys hus/fysikkbygget og Allégaten 70 («Geofysen»). Villaene har tidligere vært i universitets eie, og blitt benyttet som kontorlokaler og gjesteboliger. Villaene er solgt til private eiere, og ønskes benyttet til boligformål. Realfagbyggetl Media City SVV Bjørn Trumpys hus/ Fysikkbygget Auditoriebygget Jahnebakken 6-8 Geofysen Oddfjell Nygårdsparken St. Paul skole Figur 6-3 Skråfoto av planområdet og tilstøtende areal Side 26 av 111

27 Figur 6-4. Bygningstypologier og bygningsstruktur i området. NB! Illustrasjoner fra planprogrammet, plangrensen er noe justert i ettertid. Planområdet omfatter flere anlegg i grunnen. Det går en teknisk kulvert mellom Bjørn Trumpys hus/fysikkbygget og Auditoriebygget, og det er også en forbindelse mellom Van de Graaff-generatoren/Betatronen og Auditoriebygget. Dokkensporet (jernbane) går i tunnel under planområdet. Jernbanesporet ligger på omtrent samme nivå som den gamle jernbanetunnelen på Vossebanen, som også går under planområdet. Inngang mot Nygårdsgaten ligger like nedenfor Auditoriebygget, og går i trapper fra ca. k+8 og ned til tilfluktsrommet på ca. k+2. Trappen går over Dokkentunnelen. Adkomsten til tilfluktsrommet tilfredsstiller i dag ikke krav til universell utforming, hovedsakelig pga. trappe-adkomsten fra Nygårdsgaten og underliggende tunneler. Tilfluktsrommet eies av Bergen kommune, som leier det ut til Bergen sportsskytterklubb. Sivilforsvaret fører tilsyn med rommet. Side 27 av 111

28 6.5 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Planområdet er lokalisert lengst sør på Nygårdshøyden, et langstrakt høydedrag som danner fysisk og visuelt skille mellom det lavereliggende bygulvet i sentrum og bebyggelsen langs Puddefjorden. Bratte gater mot byen gjør at avstanden fra bykjernen til universitetsområdet på «Høyden» oppleves som lenger både fysisk og visuelt. I nordøst ligger sentrum, Byfjorden og Fløyfjellet, i sørøst Store Lungegårdsvann og Bergensdalen, i sørvest Puddefjorden, Solheimsviken og Løvstakken. I fjernvirkning fra de omkringliggende byfjellene er høydedragets topografi mindre synlig, mens bebyggelsen med sine mange monumentale bygg blir mer framtredende. Fra bygulvet er Nygårdshøydens silhuett en tydelig og svært synlig visuell avgrensning. Silhuetten skapes av en blanding av bebyggelse og store trær, vegetasjonen i høyereliggende deler av Nygårdsparken er spesielt verdifull. I forhold til overordnet landskap er ellers siktlinjene fra sør mot landemerket Allégaten 70 /«Geofysen» de viktigste for landskapsopplevelse i møte med byen. Figur 6-5 Allégaten 70 med omkringliggende hageanlegg er et landemerke i grøntstrukturen, og ligger i tett sammenheng med Nygårdsparken. Foto: Fabian Gohde. Figur 6-6 Overordnete landskapsformer. Planområdet markert med blå ring. Kart fra Kommunedelplan sentrum Side 28 av 111

29 Figur 6-7 Topografisk avgrensing av Nygårdshøyden. Planområdet markert med blå ring. Ill.: Byanalyse, Arkitektgruppen Cubus AS. Innenfor planområdet og i nærområdene danner de rettlinjede Allégaten og Fosswinckels gate viktige siktlinjer. Fra Fosswinckels gates høyeste punkt og fra Allégaten ved Auditoriebygget åpner Fosswinckels gate en siktlinje inn mot sentrum av byen. Allégaten stopper opp ved Fysikkbygget og siktlinjen videre mot Allégaten 70 (Geofysen)sin hovedinngang er visuelt brutt av Fysikkbyggets overbygg. Det gjør at den visuelle linjen mot Allégaten 70 og avslutningen av Nygårdshøyden brytes. Den visuelle kontakten mot den bakenforliggende Ulriken og det overordnede landskapsrommet er også svekket. Omvendt gjelder det for siktlinjen fra Allégaten 70 og nordover Allégaten. Fra Realfagbyggets fredete uteanlegg er det utsikt mot Fjellsiden, Fløyen og Ulriken, mens både den fysiske og den visuelle kontakten med Nygårdsparken er mer eller mindre stengt. Følger man gangvegen fra Realfagbyggets japaninspirerte uteanlegg til øvre gangveg i Nygårdsparken åpner det seg en siktlinje gjennom parkens store trekroner og direkte mot St. Markus kirke og Løvstakken på andre siden av Damsgårdsundet. Fordi Auditoriebygget er så lavt, er det i dag sikt mot byen og Fjellsiden fra toppen av Jahnebakken og plassen mellom byggene. Det vil endre seg ikke bare pga. nytt universitetsbygg, men også pga. vedtatte planer for høyere bebyggelse langs Nygårdsgaten. Eksisterende landskapstrekk er mer utførlig beskrevet i konsekvensutredning av grøntstruktur og landskap vedlagt planen. Side 29 av 111

30 Figur 6-8 Siktlinjer og bevegelseslinjer. Ill: Asplan Viak as fra planprogrammet. Plangrensen er noe endret i planforslaget. 6.6 SOLFORHOLD Solforhold Planområdet ligger midt landskapsrommet og har i utgangspunktet gode solforhold. Eksisterende høye bygg og store trær kaster likevel skygge utover ettermiddagen/ kvelden. Det gjelder særlig på nordsiden av høydedraget. Under vises sol- og skyggestudie for eksisterende situasjon. Viser ellers til sol- og skyggeanalyse for eksisterende og framtidig situasjon vedlagt planen. Side 30 av 111

31 Figur 6-9 Sol og skygge ved jevndøgn Figur 6-10 sol og skygge 20. mai Figur 6-11 Sol og skygge ved sommersolverv Side 31 av 111

32 Vindforhold Hovedvindretningene i Bergen følger Bergensdalen og er fra sørsørøst (SSØ) og fra nordnordvest (NNV). Vind fra SSØ er hyppigst, mens vind fra NNV virker mest i sommerhalvåret noe som forsterkes av solgangsbrisen. I bykjernen vil gatenettet styre vindstrømmene. Dette vil si at Lars Hilles gate, Nygårdsgaten, Johannes Bruns gate, Fosswinckels gate og Allégaten leder vindene i begge vindretningene. På befaringsdag opplevdes trekk i gatene fra NNV. På hjørnet av Lars Hillesgate og Nygårdsgaten ved det avrundete bygget, var vindforsterkningen merkbar ved runding av hjørnet Lars Hilles gate 29 (SATS-bygget). Trekken i Johannes Brunsgate opplevdes noe mindre enn i de øvrige gatene, antakelig pga. at den ikke er gjennomgående mot NNV. I Allégaten er det i dag en åpning/portal under Bjørn Trumpys hus/fysikkbygget i Allégaten 55. Åpningen kan lede til vindforsterkning i og omkring åpningen. 6.7 VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD Store deler av planområdet består av monumentalbygg i en velutviklet grønn parkstruktur som har stor verdi for hele byen. Allégaten 70 («Geofysen») med det fredete hageanlegget rundt er sentral i denne strukturen. Foran Allégaten 70 sin hovedinngang står restene av den gamle lindealleen i Allégaten. Trærne er i varierende forfatning og inngår ikke i fredningen, men har kulturhistorisk verdi. Planområdet grenser til Nygårdsparken, som er selve ryggraden i den overordnete grøntstrukturen på Nygårdshøyden sør. Parken binder sammen de grønne strukturene i universitetets campusområde fra Studentsenteret i nord til Marineholmen i sør. Realfagbyggets fredete hageanlegg er en del av denne parkstrukturen, selv om det ikke er utpreget grønt. Hageanleggene rundt villaene i Jahnebakken ligger mellom Nygårdsparken og Allégaten 70 sitt hageanlegg og inngår også i den sammenhengende parkstrukturen. Planområdet omfatter «trekanttomten» mellom Allégaten og Fosswinckels gate, avsatt til park i kommuneplan og kommunedelplan. Området har store, velutviklede trær som står i en skrånende grasbakke, og bidrar til grønt rom og luft mellom universitetets høye bygg og den mer småskala kvartalsbebyggelsen i området. Auditoriebygget ligger omgitt av et grøntanlegg som omfatter buskfelt, høye trær og trapper mellom Allégaten og Johannes Bruns gate. I tilknytning til dette ligger hageareal mot kvartalsbebyggelsen. Disse arealene danner sammen med «trekanttomten» et sammenhengende grøntareal fra Allégaten til Nygårdsgaten. Side 32 av 111

33 Figur 6-12 Vegetasjon og parkarealer i og ved planområdet. Det er registrert 2 arter av nasjonal forvaltningsinteresse i planområdet: Stær og Fiskemåke. I Nygårdsparken er det registrert tyrkerdue, skjeand og hettemåke som alle er av nasjonal forvaltningsinteresse. Det er ikke gjort funn på utvalgte naturtyper i eller ved planområdet (kilde: Naturbase - Miljødirektoratet). Figur Rødlistede arter i og ved planområdet. Kilde: Artsdatabanken. Side 33 av 111

34 6.8 GRØNNE INTERESSER. BARN OG UNGE Parkarealene innenfor planområdet brukes i noen grad av studenter og beboere i området, men er i liten grad tilrettelagt for opphold og/eller lek. Barn og unge, skoler og barnehager, og andre bruker i stedet Nygårdsparken hyppig. Store deler av planområdet er relativt skyggefullt. Allégaten 70 sitt hageanlegg er best egnet og mest brukt på solfylte dager. Innenfor universitetsområdet ellers er de fleste harde flater tatt i bruk til bilparkering. Jahnebakken og videre gjennom universitetsområdet til Jahnebakken er en mye brukt ferdselsåre gjennom og til området. Kvartalsbebyggelsen i Fosswinckels gate og Johannes Bruns gate har små bakhager med private utearealer. Pga. manglende oppbygging etter brann og den gamle reguleringsplanen for veg til Nygårdshøyden fra Nygårdsgaten, er kvartalet i dag åpent mot sør slik at solforholdene på utarealene er nokså gode. Villaene i Jahnebakken har også private uteareal. Nærmeste ballplass, lekeplass og idrettsanlegg er på Møhlenpris i andre enden av Nygårdsparken, ca. 200 meter unna. I tillegg er det kort avstand og gang- og sykkelforbindelser til opparbeidete områder langs Store Lungegårdsvann og Puddefjorden. Temakart til kommunedelplan for sentrum viser hagen ved Allégaten 70 og Nygårdsparken som spesielt verdifull park. «Trekanttomten» Idrettsanlegg Møhlenpris Nygårdsparken «Geofysen» Figur Utsnitt fra temakart som viser gater/byrom (oransje) og parker (grønt) i KDP for sentrum. Side 34 av 111

35 6.9 KULTURMINNEVERDIER Det er utarbeidet egen kulturminnerapport (vedlegg). Under følger en kort oppsummering fra denne. Innenfor plangrensen er det kjent to forskriftsfredete bygninger/anlegg. Dette er Allégaten 70 («Geofysen») lengst sør i planen, og uteområdet for Allégaten 41 («Realfagbygget») i nordvest. I tillegg går to ulike delområder i NB-registeret inn i planområdet. Dette Nygårdshøyden og Nygårdshøyden - Murbyen. I planområdet er det ellers kjent andre kulturminner som ikke er særskilt oppført i offentlige register. Dette er bl.a. Vossebanens eldste spor (tunnel under Allégaten 70, i dag tilfluktsrom), villabebyggelse (for det meste fra tidlig 1900-tallet), universitetsbygg fra flere byggeperioder og grøntstrukturer i form av hager, parker og alléer. Alle kulturminner, og hvordan disse inngår i en større kulturhistorisk sammenheng, er omtalt i kulturminnedokumentasjonen (eget vedlegg til planbeskrivelsen). Tekst under er en mer kortfattet oppsummering. NB-område Nygårdshøyden- Murbyen NB-område Nygårdshøyden Figur 6-15 Utsnitt fra Nasjonal database for kulturminner (Askeladden) som med blå markering viser registrerte kulturminner i og ved planområdet. Planområdet er markert med rød linje. område er delområde i NB-registeret Figur 6-16 Detalj av aktuelt område som viser at realfagbygget, Allégaten 70 og Allégaten inngår i NB-delområde Nygårdsparken, mens området lenger nord inngår i NB-delområde Nygårdshøyden murbyen. Planområdet følger i hovedtrekk grensen mellom desse to NB-områda, og liger dermed innenfor Delområde Nygårdshøyden. NB-området Nygårdshøyden omfatter de første museumsbygningene for universitetet, mange rikmannsvillaer og Nygårdsparken. Allégaten 70 er i beskrivelsen av NB-området framhevet som ein markant sørlig avslutning på universitetsområdet. Nygårdshøyden murbyen er en godt bevart bydel fra slutten av 1800-tallet, og et godt eksempel på datidens byplan- og arkitekturidealer, dominert av rutenettplanlegging og historismens mange ny-stiler. Nyrenessansen er den klart dominerende. Så godt som hele det opprinnelige gatenettet er intakt, og i de fleste deler av området er omtrent hele den opprinnelige bygningsmassen i behold. Som helhet har strøket dermed beholdt karakteren av sent 1800-tall. Samtidig er det variasjoner mellom ulike deler av strøket, både avhengig av den opprinnelige bebyggelsens art, hvor mye av den som er bevart og de nyere byggenes karakter. Side 35 av 111

36 6.10 VEI OG TRAFIKKFORHOLD Overordnet vegnett Planområdet ligger i nærheten av Bergens største trafikknutepunkt, "spaghettikrysset" på Nygårdstangen. Her møtes alle de store innfartsårene Rv555, E16 og E39. Fra sør via E39 Fjøsangerveien over gamle Nygårdsbro og Fv256 Nygårdsgaten. Fra nord er kjøreadkomst enten fra E39 gjennom Sandviken og sentrum, eller fra hovedvegkrysset på Nygårdstangen og Fjøsangervegen. Fra vest er raskeste veg til området fra Puddefjordsbroen over Damsgårdsundet via Nøstet, Håkonsgaten og Nygårdsgaten, alternativt Nygårdstunnelen til hovedvegkrysset eller via Møhlenpris. BYSTASJONEN PLANOMRÅDET Overordnet vegnett og kjøreadkomster. Planområdet merket med rød ring. Vegkart fra Statens vegvesen. Tett ved ligger kollektivtrafikkens hovedknutepunkt i Bergen, Bystasjonen, med holdeplasser for buss og bybane. Plasseringen er vist i illustrasjon over. Bystasjonen rommer også byens største offentlige parkeringsanlegg. Bybanen passerer rett forbi planområdet og har holdeplass i Nygårdsgaten. Når det gjelder eksisterende og planlagte hovedrutene for sykkel mot sør, vest og nord møtes de i nærområdet til planområde. Side 36 av 111

37 Gatenett og kjøreadkomst Fra overordnet vegnett er dagens kjøreadkomster til planområdet fra nord via Nygårdsgaten, Thormøhlens gate- Jahnebakken og Stømgaten- Allégaten. Allégaten 70 med sidefløyer og villaene i Jahnebakken har kjøreadkomst fra sør via Jahnebakken. Jahnebakken er i tillegg en viktig gang og sykkelåre gjennom planområdet. Vegene i planområdet har fartsgrense 50km/t, untatt øverste del av Jahnebakken som har fartsgrense 30km/t. Figur 6-17 Kartet viser Gatenett og adkomstmuligheter til planområdet, samt ÅDT per Planområdet merket med rød ring. Kart/ ÅDT: De store høydeforskjellene fra sentrum til Nygårdshøyden gjør at tverrgatene opp mot universitetsområdet er svært bratte. Kjøreretning skifter mellom tovegs og envegs trafikk. Gatene har parkering på en side, og fortau med varierende bredder på begge sider. Hele planområdet inngår i boligparkeringsone 2, Nygård. Side 37 av 111

38 Alle gatene nær planområdet er tovegsregulerte. Flere gater nordover fra planområdet på Nygårdshøyden er enveiskjørt. Kjøreretning samt trafikkmengde i årsdøgntrafikk (ÅDT) per 2016 er vist i kartet under. Nygårdsgaten har ÅDT=4000, mens Allégaten varierer fra ÅDT=300 til 400 lengre nord. Andel lange kjøretøy er 5% for begge gater. Kjøreretning inn mot planområdet/nygårdshøyden er vist med svart pil og ut fra Nygårdshøyden med grønn pil. Gang- og sykkeltrafikk Planområdet er et viktig knutepunkt for gående og syklende mellom sentrum/nygårdshøyden og Marineholmen/Nygårdsbroen. Nygårdsgaten har sykkelfelt og er en del av hovedsykkelruten nord-sør, Fjøsangerruten. Jahnebakken er viktig både som intern kommunikasjonsåre mellom universitetsbyggene på Nygårdshøyden og Marineholmen, og for gående og syklende sørover fra Nygårdshøyden. Traseen er bydelsrute for sykkel. Adkomst til planområdets bygninger for gående og syklende skjer i dag hovedsakelig via Allégaten eller Jahnebakken. I tillegg eksisterer det i dag trappeforbindelse fra Nygård bybanestopp til Allégaten 70 («Geofysen»), og fra Johannes Bruns gate til Allégaten STØY Planområdet ligger i nær tilknytning til hovedvegsystemet på Nygårdstangen, og til Nygårdsgaten med bybanen. I kommuneplanen er planområdet nærmest Nygårdsgaten omfattet av rød støysone fra veg, mens gul støysone omfatter en større del av planområdet. Det er utarbeidet støyrapport for framtidig situasjon. Rapporten ligger som vedlegg til planen OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/ KOLLEKTIVDEKNING Planområdet ligger tett ved kollektivtrafikkens hovedknutepunkt i Bergen, Bystasjonen, og har i prinsippet kort veg til både buss og bybane. Nærmeste buss- og bybanestopp er Nygård og Florida. Bybanen trafikkerer strekningen Nesttun, Lagunen og Flesland flyplass. Bybanestopp ved Nygårdsgaten ligger få meter fra planområdet. Bybanen har pt. avgang hvert 4. minutt i «rush-tiden». Bussrutene i Nygårdsgaten mot nord er rute12, Smiberget Montana og rute 21, Lagunen Haukeland Bergen busstasjon. Frekvensen på rutene er 20 minutter og 30 minutter. Side 38 av 111

39 Bussrutene i Nygårdsgaten mot sør er rute 12, Smiberget Montana og rute 21, Lagunen Haukeland Bergen busstasjon, samt rute 13 Sentrum Solheimsgaten. Frekvens på sistnevnte er 10 minutter. Bystasjonen ligger ca. 450m unna, mens Jernbanestasjonen ligger ca. 700m fra planområdet VANN OG AVLØP Eksisterende VA-anlegg inkl. dimensjoner er vist på tegning nr HB002 i godkjent VA-rammeplan. På denne tegningen er også eksisterende avrenning vist. Her gjengis hovedtrekkene. Vannforsyning og brannvann Offentlig vannforsyning i området består av en DN175 SJG i Johannes Bruns gate, DN150 DSTJ i Borgermester Platous gate og en DN200/150 SJK i Allégaten som fortsetter gjennom skoleplassen og ned i Jahnebakken. Vannforsyningen i planområdet har god kapasitet. Området forsynes fra Svartediket vannbehandlingsanlegg og statisk trykkhøyde på offentlig vannledningsnett i området er på kote +70. Planområdet og nye bygg har god brannvannsdekning. Til sammen finnes det omtrent 15 brannventiler i kum og 13 brannhydranter innenfor en radius på 200 m fra byggene. Spillvann og overvann Avløpsvannet i området føres til Holen kommunale avløpsrenseanlegg. Kommunalt avløpsnett i området omfatter: DN 300 RSB/BTG AF-ledning i Fosswinckels gate. DN 225 STF AF-ledning i Johannes Bruns gate. DN 200 BTG SP-ledning i Nygårdsgaten. DN 300 OV-ledning i Nygårdsgaten. I tillegg finnes det flere private ledninger i området. Eksisterende overvannshåndtering Området nedenfor Auditoriebygget har avrenning ned mot Nygårdsgaten, hovedsakelig via overflateavrenning. Området består for det meste av grønne flater, men også noen takflater og asfalterte flater. Området innenfor universitetsområdet, dvs. Allégaten og plassdannelsen beliggende mellom Auditoriebygget, Bjørn Trumpys hus/fysikkbygget og «Geofysen» har avrenning mot Fosswinckels gate, enten via overflateavrenning eller gjennom fellessystemet i området. Området består for det meste av asfalterte flater og takflater. Innenfor området finnes det ca. 14 overvannssluker/sandfang, og overvannet overføres via fellesledninger ned til Fosswinckels gate. Området beliggende nord for Auditoriebygget (del av byggetomten for nytt Entek-bygg) har avrenning mot Johannes Bruns gate hovedsakelig via overflateavrenning. Området består av en blanding av grønne og asfalterte flater. Innenfor området finnes det 2 overvannssluker/sandfang som føres inn på fellessystemet i Johannes Bruns gate. Side 39 av 111

40 6.14 ENERGI Planområdet ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme i Bergen PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Bergenhus byområde har per. september barnehager. Nærmeste barnehage til planområdet er Nygårdsparken midlertidige barnehage, som ligger ca. 130 m. fra planområdet. Barnehagen som åpnet i 2008 skal etter planen drifte videre som egen enhet til I 2017 flyttet daværende barn og ansatte over til nye Møhlenpris oppveksttun, og den midlertidige barnehagen tok inn nye barn. I tillegg kommer Marineholmen barnehage (privat), som ligger ca. 220 meter fra planområdet. Bystyret vedtok i 2011 Plan for barnehageutbygging der målsettingen var at alle skal kunne få barnehageplass når og hvor de vil. I henhold til denne, var dekningsgraden for barnehager i Bergenhus på 106 % pr Bergen kommune har ikke oppfylt bydelsvis prioritering til barnehageplass i Bergenhus byområde, til tross for at dekningsgrad barnehage i byområdet er over 100 %. Med den store etterspørselen etter barnehageplass i Bergenhus, er det behov for flere plasser i byområdet. Nygårdsparken kommunale bhg. Marineholmen private bhg. Figur 6-18 Kartoversikt, nærmeste barnehager og skoler. Nærmeste barneskole er Møhlenpris skole som ligger ca. 400 meter fra planområdet. Nærmeste ungdomsskoler er Gimle oppveksttun skole (ca. 1,8 km. unna l Årstad bydel), Ny- Krohnborg skole (ca. 800 m. unna Årstad bydel) og Rothaugen skole (ca. 2,1 km. unna). Nærmeste videregående skoler er St. Paul gymnas (ca. 100 m. unna), Bergen maritime (ca. 100 m. unna) og Amalie Skram videregående skole (ca. 370 m. unna). Bydelen har i skoleåret 2015/16 ca elever, og i løpet av prognoseperioden er det forventet en økning på i underkant av 250 elever (+10 %) til ca elever i skoleåret 2029/30. Det er ventet størst vekst i starten og slutten av prognoseperioden. Når Møhlenpris oppveksttun nå er ferdig rehabilitert, har bydelen en samlet elevkapasitet på 2500 elever. Side 40 av 111

41 Samlet sett gir dette en tilfredsstillende kapasitet gjennom hele prognoseperioden. Elevene er imidlertid ikke bosatt slik at alle skolene kan bli fullt utnyttet. Skolenes opptaksområder og nærskoleretten til elevene gjør at enkelte av skolene ser ut til få utfordringer som følge av elevtallsvekst i sitt opptaksområde, mens andre får litt ledig kapasitet. Området er sentrumsnært og har god tilgang til det meste av private og offentlige tilbud. Nærmeste dagligvarebutikk ligger ca. 20 meter fra planområdet i Nygårdsgaten. Det er ca. 450 meter til Bergen Storsenter på Bystasjonen. Legevakten ligger sør for Gamle Nygårdsbro, ca. 600 meter unna. Helsestasjon for Bergenhus ligger på Engen, i Teatergaten 41, og har eget tilbud for ungdom og studenter. Universitetet har ikke eget helsetilbud RISIKO OG SÅRBARHET Det er utført ROS-analyse i tråd med direktorat for samfunnssikkerhet (DSB) sin veileder Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (2017). Denne ROS-analysen ligger som et vedlegg til plandokumentene. Risikoforhold fra eksisterende situasjon (planområdet og områdene rundt) er beskrevet gjennom områdebeskrivelse og gjennomgang av overordnede ROS-analyser. ROS-analysen har ikke avdekket risiko- og sårbarhetsforhold som er uakseptable iht. Bergen kommunes vedtatte risikoakseptkriterier. Aktuelle forhold å belyse er bl.a. ekstremvær, forurenset grunn, trafikkulykker og ulykker med gående og syklende, transport og lagring av farlige stoff/spesialavfall PRIVATRETTSLIGE BINDINGER Etter sjekk i grunnboka er det funnet heftelser på 18 eiendommer i planområdet eller tilstøtende eiendommer. Dette gjelder følgende eiendommer (gårdsnummer/bruksnummer): 164/ / / / / / / / / / / / / / / / / /1351 De fleste heftelsene er av eldre dato. Det er registrert en del økonomiske heftelser av nyere dato. Ingen av heftelsene er vurdert som vesentlige for gjennomføring av reguleringsplan. På 8 eiendommer fikk vi feilmelding ved søk i grunnboka. Dette gjelder følgende eiendommer: 164/ / / / / / / /1345 Dette har årsak i at offentlig veggrunn som regel ikke har eget grunnboksblad. Side 41 av 111

42 7. UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Planarbeidet er vurdert som KU-pliktig, og planprogram er utarbeidet og har vært på høring samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Planprogrammet ble fastsatt av byrådet Alternativsvurderinger gjennomført i form av en begrenset plan- og designkonkurranse for planområdet. Valg av vinnerforslag ble bl.a. gjort med begrunnelse i det overordnede byplangrepet, med etablering av en ny gangakse mellom Nygårdsgaten og Nygårdshøyden. For vinnerforslaget er det gjennomført utdypende utredninger. Planprogrammet angir følgende tema som aktuelle for utdypende utredninger, vurdert ut fra hensynet til hvilke konsekvenser tiltaket / reguleringsplanen kan få for miljø, naturresurser og samfunn: Byform og bebyggelsesstruktur Grøntstruktur og landskap Klima og miljø Kulturminner og kulturmiljø Trafikale forhold ROS Utredningene ligger som vedlegg til planforslaget, og oppsummeres kort i dette kapitlet. 7.1 BYFORM OG BEBYGGELSESSTRUKTUR Planområdet er del av universitetsområdet på Nygårdshøyden. Det grenser til og inngår delvis i den historiske kvartalsstrukturen og et av sentrums transformasjonsområder med Nygård bybanestopp som sentralt knutepunkt mellom universitetet og nyetableringer i Nygårdsgaten, som Mediebyen. Planprogrammet redegjorde for at det på grunnlag av en helhetlig byformanalyse skulle tas stilling til form, plassering, byggehøyder og byggegrenser av ny bebyggelse samt de virkninger ny bebyggelse vil ha for offentlige rom, gater og plasser, nabobebyggelse samt eksponering og fjernvirkning og siktlinjer. I reguleringsplanarbeidet er det laget et eget notat med konsekvensvurdering av byform og bebyggelsesstruktur som ligger som vedlegg til planen. Beskrivelsene av eksisterende forhold, tiltak og virkninger bygger bl.a. på byanalyser utført av Arkitektgruppen Cubus AS som del av plan- og designkonkurranse og skisseprosjekt, og som er samlet i vedlegget «Byanalyse», datert november Reguleringsplanen legger til rette for etablering av nye byrom og forbindelser og oppgradering av eksisterende. Det viktigste byplangrepet er å legge en bred diagonalgate fra Nygårdsgaten til Allégaten/Nygårdshøyden og dermed tilrettelegge for en ny og god adkomst til Nygårdshøyden. Dette er en fullverdig bygate med 8-10 meters bredde. I Allégaten møter den universitetsaksen og Realfagbygget og «Diagonalen» åpner opp for et byrom som samler Realfagbygget, Fysikkbygget, Geofysisk institutt og Entek-bygget. «Forskerplassen» som i dag er en bakgård med parkering og varelevering, men også en viktig gang/sykkelåre fra syd, blir stengt for privatbiler og tilrettelagt for opphold. Søndre del av Nygårdshøyden blir med gaterommet Diagonalen knyttet bedre sammen med Nygårdsgaten. Dette er i samsvar med eldre planer for området. «Diagonalen» tilfører Side 42 av 111

43 sammen med opprustingen av «Forskerplassen» nye offentlige byrom som skal være attraktive både å bevege seg gjennom og oppholde seg i. Entek-bygget og studentboligene rammer inn Diagonalen og styrker bystrukturen i området, spesielt med tanke på at studentboligene vil reparere kvartalet i nordøst. De vil imidlertid med sin høyde og fotavtrykk svekke den visuelle kontakten med Bergensdalen, spesielt når en beveger seg sydover i Allégaten. Samlet sett vil de planlagte tiltakene tilføre området og byen mer enn de svekker den og den samlete konsekvenser for byform og bebyggelsesstruktur er derfor positiv. 7.2 GRØNTSTRUKTUR OG LANDSKAP Planprogrammet viser til at planområdet grenser til Nygårdsparken og viktige grøntkorridorer i sentrum. Store deler av planområdet, med det fredete anlegget rundt Geofysen som naturlig midtpunkt, består av monumentalbygg i en velutviklet grønn parkstruktur. Allegaten på toppen av høyden leder fram til Geofysen, som med parken rundt avslutter høydedraget ned mot Florida og Store Lungegårdsvann. Området har flere siktlinjer mot omkringliggende landskapsrom og bysentrum. Planprogrammet sier videre at man gjennom byformanalyse og landskapsanalyse skulle ta stilling til forholdet til overordnet landskap, eksponering, fjernvirkning, og siktlinjer, samt eksisterende og ny grøntstruktur, og virkninger for nabobebyggelsen. Som metode sier planprogrammet at det skal gjennomføres en plan- og designkonkurranse. Utforming og konsekvenser skal omtales skriftlig og illustreres i plan, snitt og 3d eller fotomontasjer. I reguleringsplanarbeidet er det laget et eget notat med konsekvensvurdering av grøntstruktur og landskap som ligger som vedlegg til planen. Beskrivelsene av eksisterende forhold, tiltak og virkninger bygger bl.a. på byanalyser utført av Arkitektgruppen Cubus AS som del av plan- og designkonkurranse og skisseprosjekt, og som er samlet i vedlegget «Byanalyse», datert november Hovedgrep for grøntstruktur og landskap er beskrevet som todelt: 1. Etablering av nytt gateløp / byrom og styrking av eksisterende plasser og parker rundt det nye Entek-bygget og i universitetsområdet. 2. Bevaring av eksisterende park- og hageanlegg gjennom båndlegging og hensynssoner. Både nye og eksisterende byrom, plasser og parker er beskrevet, og det er gjort en vurdering av hvordan tiltakene i planen vil påvirke disse. Omtalen av virkninger og konsekvenser er gjort både for overordnet landskap, eksponering, fjernvirkning og siktlinjer, og for mer lokale virkninger i grøntstruktur og uteoppholdsareal. Virkninger og konsekvenser er nærmere omtalt i flere underkapittel i kap. og og 9, og i eget vedlegg (KU grøntstruktur og landskap). Oppsummert er vurderingen at reguleringsplanen sikrer den overordnede grøntstrukturen og verneverdige parker og hager i planområdet. Videre legger planen til rette for etablering av nye byrom og forbindelser i grøntstrukturen, og oppgradering av eksisterende. Den nye gangforbindelsen i diagonalen styrker både fysiske og visuelle forbindelser mellom Nygårdsgaten og Nygårdshøyden. Entek-bygget og studentboligenes volum og byggehøyde vil kaste skygge på uteoppholdsarealer på nordsiden, noe som særlig går ut over private uteoppholdsarealer for eksisterende boliger i Johannes Bruns gate. Byggene bidrar også til å svekke siktlinjer mot det overordnede landskapsrommet. Side 43 av 111

44 Hovedkonklusjonen er at planforslaget samlet vurderes å tilføre nye og økte kvaliteter til området og byen, og styrker grøntstruktur og landskap mer enn det svekker dem. Det er positivt at overordnet grøntstruktur får et vern. Den samlete konsekvensen for grøntstruktur og landskap er vurdert som positiv. 7.3 KLIMA OG MILJØ (ENERGILØSNINGER) Planområdet inngår i konsesjonsområdet for fjernvarme i Bergen og har tilknytningsplikt. I oppstartmøte med kommunen ble forslagsstiller utfordret til å legge opp til nye og framtidsrettede energiløsninger i tråd med byggets funksjon inn mot forskning, utdanning og innovasjon innenfor energi, klima og teknologi, med målsetting å redusere energiforbruket til et minimum. Planprogrammet sier at energibruk skal vurderes fortløpende gjennom utforming av planløsninger, bygninger, valg av materialer, byggemetoder og energikilder. Konsekvenser for klima og miljø i forhold til foreslåtte løsninger beskrives og kommenteres. Det er en forutsetning for universitetet at nye bygg i planområdet tilfredsstiller høye krav til energibruk. For Entek-bygget er vurderingen av energiløsninger gjort i skisseprosjekt. Varmeforsyning skal skje fra BKK fjernvarme, som tilsluttes eksisterende fjernvarmesentral i kjeller av Allégaten 41 («Realfagbygget»). Forsyning til Entek-bygget skal føres frem gjennom eksisterende tunnel under Fysikkbygget. Eksisterende varmeforsyning til Allégaten 70 («Geofysen») berøres av Entek-byggets byggegrop og legges om via rørledninger i terreng fra tunnel under Allégaten 55 (Fysikkbygget) og til det nordlige hjørnet av «Geofysens» kjeller. Universitetet har i dag et høydebasseng for sjøvann beliggende mellom Realfagbygget og Fysikkbygget. Kjøleforsyninger skal skje fra sjøvannsentral i Realfagbygget. Kapasitet på sjøvannskjøling skal økes, og det er igangsatt arbeid for å gi det eksisterende sjøvannsanlegget mer energieffektiv energiutnyttelse Dette ligger utenfor dette planarbeidet. Forsyninger til Entek-bygget føres frem gjennom eksisterende tunnel under Fysikkbygget, og kobles til eksisterende fjernvarmesentral og veksler i Realfagbygget. 7.4 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Planprogrammet viste til at Allégaten 41 («Realfagbygget») og Geofysisk institutt var omfattet av Landsverneplan for vern at statlig eiendom, og at det var startet fredningsarbeid for Nygårdsparken. Det ble også vist til NB-registeret, at Vossebanen går i tunnel under planområdet, at Nygårdsalleen har gått gjennom området, og at KPA viser hensynssone bevaring i planområdet. Planprogrammet sa at hensynet til vernede bygninger, parkområde, byform og bebyggelsesstruktur må veie tungt i planarbeidet, og at det må utarbeides kulturminnedokumentasjon. Virkninger skal vurderes og omtales. I reguleringsplanarbeidet er det laget en egen kulturminnedokumentasjon som ligger som vedlegg til planen. Målet har vært å skaffe kunnskap om kulturhistoriske verdier i plan- og influensområdet, slik at dette kunne legges til grunn ved utforming av planen. Dokumentasjonen er en sammenfatning av de opplysninger det er offentlig tilgang på, samt synfaring og annen dokumentasjon i offentlige kilder. Det har vært dialog med Byantikvaren, fylkeskonservator og kulturminneansvarlig ved UiB underveis i planarbeidet. Side 44 av 111

45 Det er gjort en verdivurdering av kulturminnene, og en gjennomgang av hvordan tiltak etter planen vil påvirke disse verdiene. Omtalen av konsekvenser er gjort både for virkninger som er direkte og fysiske (bl.a. riving av bygg), og indirekte og visuelle, se kapittel 9. Det er gjort vurdering av konsekvenser både for enkeltobjekt, men også for et breiere bilde som gjelder hele kulturmiljøet. Virkningene er nærmere omtalt i kap.9 og i eget vedlegg (kulturminnedokumentasjon). Hovedkonklusjonen er at samlet har reguleringsplanen noen negative visuelle konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i planområdet, men de blir ikke vurdert å være svært forstyrrende for opplevelsen. Kulturminner med størst kulturhistorisk verdi er sikret gjennom planen. Det er positivt at historiske ferdselsårer, universitetsaksen og hageanlegget rundt Allégaten 70 (Geofysen) gjennom planen får et vern. 7.5 TRAFIKALE FORHOLD Fra planprogrammet: Utredningsbehov: «Mulighetene for universell utforming av gangadkomster, parkeringsbehov og vegutforming utredes og løsninger avklares. Det redegjøres for eventuelle konsekvenser for den samlete transport- og trafikksituasjonen i området.» Datagrunnlag og metode: «Trafikksituasjonen beskrives for dagens situasjon og vurderes / beregnes for framtidig situasjon, herunder konsekvenser for trafikksikkerhet, tilgjengelighet og trafikkavvikling. Fysiske løsninger iht. gjeldende normaler innarbeides i planforslaget. Eventuelle avvik redegjøres for og begrunnes.» Det er utarbeidet trafikkanalyse som ligger som vedlegg til planen. Datagrunnlag er basert på ÅDT hentet fra Vegkart - Statens vegvesen, innhentet data for dagens parkering og varelevering fra UiB, eksisterende kartgrunnlag, planprogram m.m. Det er vurdert som lite hensiktsmessig å utføre kvantitative tellinger av trafikk i området pga. lave trafikktall, kapasitet på gatesystemet og en fremtidig forventet reduksjon i trafikktall ved f.eks. bortfall av parkeringsplasser i planområdet. Vurdering av planforslagets konsekvenser for trafikksituasjonen er derfor delvis begrunnet ut fra beregning av endringer i ÅDT, samt kvalitative vurderinger av de forventede endringene. Det har vært dialog og flere møter med Bymiljøetaten underveis. Den ble det avholdt et eget møte kun vedrørende trafikkforhold i området. Analysens vurderinger ble lagt frem og er sammen med innspill fra Bymiljøetaten i dette møte lagt til grunn for utformingen av trafikkarealer i planforslaget. Utforming av trafikkarealer i planforslaget og konsekvenser er nærmere beskrevet i planbeskrivelsens kapittel 8 og ROS ROS-analyse er utført i tråd med DSB sin veileder Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (DSB, april 2017) og etterkommer plan- og bygningslovens krav om ROSanalyser ved all planlegging (jf. plan- og bygningsloven 4-3). Det er gjennomført fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom gjennomgang av overordnede ROS-analyser og fareidentifikasjonsmøte fremsto som Side 45 av 111

46 relevante for planområdet. Fareidentifikasjonsmøtet ble gjennomført den med deltakere fra Asplan Viak AS og Stema Rådgivning AS. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet utarbeidet i forbindelse med reguleringsplan og skisseprosjekt. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig bygget). Farer knyttet til gjennomføring av tiltakene i planen er ikke utredet, men påpekt for oppfølging i anleggsfasen. Det er ikke avdekket spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for forhold i driftsfasen. Følgende farer har blitt utredet: - H Ekstremvind - H Transportulykke luft - H Transportulykke land - H Industri/farlig transport - H Forurensing/farlig virksomhet - H Forurenset luft Av disse er det hendelsene Transportulykke land og Industri/farlig transport som har fått innvirkning på utforming av plan, gjennom utforming av trafikkarealer i plan og krav i bestemmelser. I anleggsfasen er følgende forhold påpekt: - Masseutglidning i forbindelse med etablering av byggegroper - Skade på jernbanetunnel og/eller adkomst til tilfluktsrom i forbindelse med etablering av underetasje på Entek-bygget - Brudd på vann- og avløpsnett - Brudd på kommunalt strømkabelnett - Brudd på universitetets sjøvarmeanlegg - Trafikkulykker i anleggsfasen - Håndtering av forurensede masser og/eller bygningsmateriell - Håndtering av høye kraner og lifter tett på eksisterende bebyggelse Det er ikke avdekket spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for forhold i driftsfasen. Punktene over er derfor ikke vurdert videre i ROS-analysen. Jernbanetunnelen spesielt er likevel omtalt i planbeskrivelsen, på bakgrunn av rapport fra Instanes ifb. skisseprosjektet som angir retningslinjer for anleggsfasen mtp anleggene i grunnen. Se kapittel ROS-analysen ligger som eget vedlegg til planen. Side 46 av 111

47 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 8.1 INNLEDNING Hovedintensjonen med planforslaget er å legge til rette for nytt Energiteknologibygg, et forsknings- og laboratoriebygg med tilhørende funksjoner, blant annet undervisningslokaler, kontor, forsøkshaller mm. Bygget skal føres opp på tomten for Allégaten 66 68, der det eksisterende «Auditoriebygget») forutsettes revet. Vurdering av alternativer og analyser av byplangrepet er gjort i form av en begrenset plan- og designkonkurranse for planområdet. Vedtatt planprogram var et av grunnlagsdokumentene for konkurransen. Planprogrammet utdypet bl.a. føringer for et større planområde for å ivareta helheten i området, som beskrevet i kapittel 3. Resultatet av konkurransen er videreført i et skisseprosjekt, som igjen er lagt til grunn for utarbeidelse av planforslaget. Det vinnende forslaget i plan- og designkonkurransen gjorde et viktig byplangrep ved å legge en bred diagonal gate fra Nygårdsgaten til Nygårdshøyden og dermed tilrettelegge for en ny og god gangadkomst til Nygårdshøyden. Dette er en fullverdig bygate med 8-10 meters bredde, men med en stigning som ikke tilfredsstiller kravene til universell tilgjengelighet. Gaten knytter seg til Johannes Bruns gate, Fosswinckels gate og Allégaten. Der den nye gaten møter universitetsaksen i Allégaten ved Realfagbygget, åpner den opp for et by- og parkrom som samler Realfagbygget, Fysikkbygget, «Geofysen» og Entek. Entek-bygget består av tre sammenkoblete bygningsvolumer med tre kommunikasjonstårn på 6 etasjer over bakkeplan, og med fellesfunksjoner i midten, samt en felles underetasje/base i bunn. Det nordligste volumet, som er et eget laboratoriebygg, kobler seg fysisk til det eksisterende Fysikkbygget. Dette gir en lang fasadelinje, med store innvendige arealer eksponert mot fasade og dagslys. Mot vest vil Entek være med å lukke plassen mellom universitetsbygningene, kalt «Forskerplassen», på grunn av at byggets høyde og fotavtrykk er større enn eksisterende bygg, Auditoriebygget. Forskerplassen blir en naturlig avslutning av universitetsaksen mot sør. De tre bygningsvolumene er plassert i en kileform mellom «Forskerplassen» og den nye diagonalen, som går mellom Bybanestoppet i Nygårdsgaten og Allégaten ved Realfagbygget. Anlegget vil ha hovedinngang fra Forskerplassen og sekundærinnganger fra diagonalen og Allégaten. Det er to separate plan mot Johannes Bruns gate, der varelevering vil skje til underetasje. Dette gjør at gangtrafikk og varelevering separeres og trafikksituasjonen blir godt ivaretatt. Reguleringsplanen legger også til rette for «kvartalsreparasjon» på nordsiden av diagonalen (hjørnet Fosswinckels gate/johannes Bruns gate). Her skal Sammen (studentsamskipnaden) bygge studentboliger. Det søkes en tilpassing til de kulturhistoriske verdiene i NB-området for kvartalsbebyggelsen på Nygårdshøyden, først om fremst når det gjelder byggehøyde, takform og variasjon i fasade. Bygget vil bygges delvis over Entek-byggets kjeller Både studentboligene og Entek vil ha fasadeliv langs den nye gaten. Det samme vil gjelde for framtidig ny bebyggelse på byggetomten regulert i tilgrensende plan for Johannes Bruns gate 16/Nygårdsgaten Byplangrepet med den nye diagonale gaten fra Nygårdsgaten til Nygårdshøyden framheves i juryens valg av prosjekt. Gaten vil gi universitetet og Nygårdshøyden en flott adkomst fra sør. Byggets plassering og organisering sies å sikre en rasjonell og god utnyttelse av tomten, og med god tilpasning til omgivelsene, nabobygg, trafikksituasjon og uteområde. Side 47 av 111

48 For selve bygget framheves en geometri og organisering som gir store muligheter i forhold til funksjonalitet og robusthet i møte med organisatoriske krav, og et levende bygg med mange treffpunkter. Ett bygg med en samlet bygningsmasse er å foretrekke mht. drift og vedlikehold, samt tilgjengelighet til laboratoriedelen av bygget. For planområdet for øvrig er hovedgrepet å sikre og ivareta kulturminneinteressene i planområdet. Det gjelder de fredete anleggene «Geofysen» og Van der Graaff-generatoren med omkringliggende hage/park, samt deler av Realfagbyggets uteareal som sikrer gjennomgang til Nygårdsparken. I tillegg sikres følgende kulturhistoriske verdier gjennom plan- og bygningsloven: villaene med hageanlegg i Jahnebakken 6-8 («Kroepeliens hus» og «Grans villa»), restene av den gamle lindealléen i Nygårdsalléen, samt Jahnebakken som ferdselsåre gjennom planområdet. Figur 8-1 «Diagonalen» Figur 8-2 "Forskerplassen" og universitetsaksen Figur 8-3 Fra 3d-modell. Illustrasjoner i figurene 8-1 til 8-3: Arkitektgruppen Cubus AS Side 48 av 111

49 8.2 REGULERINGSFORMÅL Planens hovedformål er offentlig og privat undervisning og forskning. Formålet inkluderer undervisning, fellesfunksjoner, administrasjon, kontorer, laboratorier, forskning og næringsutvikling tilknyttet denne virksomheten, samt publikumsrettet virksomhet innen de fagfelt som har sin virksomhet i bygget. Eksisterende villaer og nye studentboliger er regulert til boligformål. I tillegg er det regulert nødvendige formål for infrastruktur som veger, gang- og sykkelforbindelser. Dagens sykkeltrase over «Forskerplassen», dvs. bydelsrutens trase mellom Jahnebakken og Allégaten, er ikke regulert som trafikkareal, men inngår i område for undervisning/forskning. Sykkelrutens trasé er sikret gjennom planens bestemmelser. Det er lagt inn flere hensynssoner som bl.a. omfatter båndlegging etter kulturminneloven og bevaring av kulturmiljø, område for etablering av nedkast for bossug, samt sikring av areal for etablering av ny tilkomst til eksisterende tilfluktsrom. Det reguleres i 2 nivå, nivå 1 under bakken, nivå 2 på bakken. Formål under bakken omfatter, i tillegg til undervisning/forsking, tilfluktsrom og eksisterende trase for jernbane (Dokkentunnelen). Figur 8-4 Utsnitt fra utkast til plankart, reguleringsnivå 2. Side 49 av 111

50 Arealoppgave vertikalnivå 2 Formål etter PBL 12-5 Sosi-kode Areal i daa Nr.1 Bebyggelse og anlegg 27,2 Boligbebyggelse, B ,0 Blokkbebyggelse, BBB (Studentboliger) ,6 Undervisning/forskning, o_bu (vertikalnivå 2) ,3 O_BU1, Entek-bygget 3,5 O_BU2, «Forskerplassen» 3,2 O_BU3, Bjørn Trumpys hus/fysikkbygget 3,3 O_BU4, «Geofysen» 12,1 O_BU5, del av Realfagbyggets uteareal 2,2 Andre typer bebyggelse og anlegg, BAB (inngang tilfluktsrom) ,03 Nr.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 5,4 Veg, f_sv ,15 Kjøreveg, o_skv1, o_skv2, o_skv ,8 Fortau, o_sf 1 o_sf ,0 Gatetun/gågate, o_sgt ,7 Gang/sykkelveg, o_sgs ,46 Gangveg/gangareal, o_sg ,1 Annen veggrunn, grøntareal, SVG ,1 Nr.3 Grønnstruktur 2,7 Park o_gp1, «trekanttomten» ,75 Park o_gp2, del av Nygårdsparken ,9 Totalt vertikalnivå 2 35,2 Andre formål / hensynssoner 11-8, jf 12-6 / bestemmelsesområder 12-7 Sikringssone frisikt, H ,04 Bevaring kulturmiljø, H570_1 H570_ ,9 Båndlegging etter lov om kulturminner, H730_1 til ,4 Bestemmelsesområde #1 4 5,04 Side 50 av 111

51 Arealoppgave vertikalnivå 1 Formål etter PBL 12-5 Sosi-kode Areal i daa Nr.1 Bebyggelse og anlegg Undervisning/forskning, o_bu6 (del av Entek-bygget) ,8 Nr.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 7,2 Trase for jernbane, o_stj ,4 Annen banegrunn, tekniske anlegg, o_sbt 1- o_sb ,2 Andre formål / hensynssoner 11-8, jf 12-6 / bestemmelsesområder 12-7 Sikringssone tunnel, H ,9 Bestemmelsesområde #5 0,4 Figur 8-5 Utsnitt fra utkast til plankart, reguleringsnivå 1. Figur 8-6 Prinsippsnitt for regulering av anlegg i grunnen. Side 51 av 111

52 8.3 BYGGEFORMÅL Boligbebyggelse (B) Villaene med hageanlegg og murer i Jahnebakken 6-8, gnr. 164, bnr. 728 og 1442 («Kroepeliens hus» og «Grans villa»), er omfattet av hensynssone bevaring kulturmiljø. Det tillates ikke endringer i utnyttelsesgrad, bruk og byggehøyde. Kjøreadkomst er fra Jahnebakken. Bygningene kan utbedres, moderniseres og ombygges etter søknad, forutsatt at eksteriør med hensyn til målestokk, form, detaljering og materialbruk blir opprettholdt. Alle tiltak innenfor hensynssonen som gjelder fasade eller utomhus skal avklares med kulturminnemyndighet. Blokkbebyggelse (BBB), studentboliger Planforslaget legger til rette for bygging av studentboliger med ca. 54 enheter samt tilhørende fellesfunksjoner, i inntil 4 etasjer over bakkenivå, og 1 etasje under bakken. Bygningsvolumet skal lukke kvartalsbebyggelsen mellom Fosswinckels gate og Johannes Bruns gate, og avslutte kvartalsbebyggelsen mot den nye diagonalen og de større bygningsvolumene i universitetsområdet og høyhusområdet langs Nygårdsgaten. Bestemmelsene sier at bebyggelsen skal gis takvinkler og fasadeuttrykk som i hovedtrekk harmonerer med kulturhistoriske verdier i tilgrensende kvartalsbebyggelse. Figur 8-7 Illustrasjoner: Arkitektgruppen Cubus / Arkitema. Tilpasning til tilgrensende kvartalsbebyggelse har vært gjenstand for alternativsvurderinger. Sammen har i utgangspunktet ønsket en utnyttelse med minst 70 hybelenheter. Planmyndighetene og kulturminnemyndighetene har krevd en lavere byggehøyde som er mer tilpasset eksisterende kvartalsbebyggelse. Redusert byggehøyde har redusert antall hybelenheter til 54 i forslaget som fremmes til 1. gangs behandling. Det betyr at studentboligene mest sannsynlig ikke vil bli bygget av Sammen, fordi utnyttelsen blir for lav. Det gir også en noe bråere overgang i byggehøyde til Entek-bygget. For den nye gågaten gir den reduserte byggehøyden et noe åpnere byrom der gaten er på det smaleste. Maksimalt tillatt byggehøyde er angitt i kotehøyde i plankart og er høyest mot Fosswinckels gate, og lavest mot Johannes Bruns gate. Byggegrense er satt i formålsgrense og fastsetter plassering av bebyggelse over bakken. Studentboligene er delvis plassert over Entek-byggets underetasje. Side 52 av 111

53 Figur 8-8 Studentboliger med 70 enheter. Perspektiver: Arkitektgruppen Cubus / Arkitema. Figur 8-9 Studentboliger med 54 enheter. Perspektiver: Arkitektgruppen Cubus / Arkitema. Figur 8-10 Illustrasjoner og snitt fra Arkitektgruppen Cubus / Arkitema. ligger som separat vedlegg til planen i større format. Side 53 av 111

54 For studentboligene (felt BBB) settes det ikke krav om privat eller felles uteoppholdsareal. Planforslaget legger til grunn at krav til uteoppholdsareal dekkes i offentlig park o_gp1, «trekanttomten», samt i nytt gatetun/gågate o_sgt. Bestemmelsene sier at det skal etableres eller oppgraderes minst 15 m2 uteoppholdsareal per hybelenhet. Med 54 hybelenheter blir kravet minimum 810 m2. Uteoppholdsareal er markert med skravur i illustrasjonsplan og omfatter ca. 750 m2 i o_gp1 og ca. 560 m2 i o_sgt, samlet 1310 m2. Boligene har også kort veg til Forskerplassen, og til Nygårdsparken via Realfagbyggets fredete utearealer. Tilkomst til offentlige uteoppholdsarealer har avstand og stigningsforhold som vil kunne oppfylle krav om universell tilgjengelighet. Beregning av utnyttelsesgrad tar utgangspunkt i skisseprosjekt for studentboligene datert , revidert Illustrasjoner ligger som vedlegg til planen. BRA = 2080 m 2 Tomteareal = 604 m 2 Tillatt maksimalt % BRA = 345 % Illustrasjonene under ligger som vedlegg til planen i større format. I forhold til illustrasjonsmaterialet er det lagt til 20 cm buffer på byggehøyder og gesimshøyder i plankartet. Side 54 av 111

55 Undervisning/forskning (o_bu1 o_bu6) O_BU1 og o_bu6, Entek-bygget En-tek bygget består av tre sammenkoblete bygningsvolumer med tre kommunikasjonstårn og med fellesfunksjoner i midten, samt en felles underetasje/base i bunn. Det nordligste volumet, som er et eget laboratoriebygg, kobler seg fysisk til det eksisterende Fysikkbygget i overbygget over Allégaten. De tre bygningsvolumene er plassert i en kileform mellom Forskerplassen og den nye diagonale gaten som går mellom Bybanestoppet i Nygårdsgaten og Allégaten ved Realfagbygget. Anlegget har hovedinngang fra Forskerplassen som ligger på k+20, og flere sekundærinnganger fra diagonalen. Volumene er formet som tre seks-kantete krystaller og koblet sammen slik at etasjeplanene flyter sammen som ett bygg. Dette gir en lang fasadelinje, med store innvendige arealer eksponert mot fasade og dagslys. Bygget har to store innvendige atrier, som er åpne fra topp til bunn. Mellom de tre hovedbygningene legges til rette for allment tilgjengelig gjennomgang i byggets åpningstid (dagtid). Mellom Entekbygget og Betatronen legges en trapp som vil fungere som snarveg fra Nygårdsgaten til Forskerplassen. Side 55 av 111

56 Figur 8-11 Gjennomganger Figur 8-12 Snitt av trapp mellom Betatronen og Entek-byggets fasade mot sørøst. Illustrasjon hentet fra skisseprosjekt som viser eksempel på fasadeuttrykk. Arkitektgruppen Cubus / Arkitema Takflatene er planlagt brutt opp i vinkler, slik at gesimshøyden varierer og bidrar til å redusere hvordan byggets høyde framstår visuelt. På laboratoriedelen av bygget er det planlagt etablert takterrasse med trappeadkomst. Takterrassen skal benyttes til fast måleutstyr og for å teste utstyr. Takterrassen er plassert på det nordligste bygningsvolumet, laboratorietårnet, og er vendt mot Forskerplassen. Takterrassens gulv er lagt 3 meter lavere enn maksimalt tillatt byggehøyde. Det planlegges også etablert takterrasse for måleutstyr på mellombygget mellom laboratoriebygget og det midterste bygningsvolumet, kontorbygg 2. Denne terrassen må ha tilkomst via heis. Mellombygget ligger lavere enn laboratoriebygget og kontorbygget. På grunn av takets form og terrassenes plassering får begge terrassene en tilbaketrukket og skjermet plassering som vil være lite synlig fra omgivelsene, og ikke bryte med takets hovedform. Avkast på tak kan føres opp inntil 2 meter over angitte byggehøyder i plankart. Takplan datert er gjennom bestemmelsene gjort veiledende for takets utforming og plassering av installasjoner. Se illustrasjoner neste side. Maksimalt tillatt byggehøyde er angitt i kotehøyde i plankart og varierer innenfor feltet. De tre bygningsvolumene er trappet med en etasje for hvert volum. Byggehøyden er høyest for det nordligste bygningsvolumet og lavest i sør mot den fredede Betatronen/Van der Graaffgeneratoren og «Geofysen». I forhold til illustrasjonsmateriale fra arkitekt er det lagt til 20 cm buffer på byggehøyder og gesimshøyder i plankartet. Side 56 av 111

57 Figur 8-13 Takplan datert ligger som separat vedlegg til planen i større format. Ill: Arkitektgruppen Cubus / Arkitema Kontorbygg 1 Glasstak over lysgårder Kontorbygg 2 Laboratoriebygg Takterrasser Avkast Figur 8-14 Utsnitt fra 3d-modell som viser takutforming med plassering av takterrasser og glasstak. Ill: Arkitektgruppen Cubus / Arkitema Side 57 av 111

58 Varelevering til bygget skal skje fra Johannes Bruns til byggets underetasje. Dette gjør at gangtrafikk på Forskerplassen og i Diagonalen separeres fra varelevering til det nye bygget. Fastsatt kotehøyde for underetasjen er k+13. Se også kapittel 8.6. Byggegrense under bakken er angitt med bestemmelsessone #2. Felt o_bu6 angir den delen av underetasjen som ligger under andre formål, dvs. den nye diagonale gaten o_sgt, samt studentboligene (BBB). Auditorium Studentboliger Allégaten under Fysikkbygget Lysgård på Forskerplassen Figur 8-15 Entek-byggets underetasje på kote +13. Ill: Arkitektgruppen Cubus / Arkitema. Byggegrense som fastsetter plassering av bebyggelse over bakken er satt i formålsgrense med unntak av mot de fredede byggene i sørøst. Her er formålsgrensen lagt inn mot Betatronen for å gi plass til snarveg i trapp mellom Nygårdsgaten og den nye Forskerplassen. I tillegg er byggegrense mot den nye diagonale gaten trukket inn mellom de tre bygningsvolumene. Trapper og ramper fra Diagonalen mot inngangene tillates etablert utenfor byggegrensen. Beregning av utnyttelsesgrad tar utgangspunkt i skisseprosjekt datert , revidert BRA = 21653,1 m2, inkl. atrium og innskutt tenkt etasje i kjeller. Tomteareal = 3550 m2. % BRA er regnet til 610,3. Tillatt maksimalt % BRA settes til 612 % Side 58 av 111

59 Figur 8-16 Snitt og oppriss: Arkitektgruppen Cubus / Arkitema. Alle snitt ligger som vedlegg til planen i større format. Side 59 av 111

60 Figur 8-17 Perspektiver: Arkitektgruppen Cubus / Arkitema. Ligger som vedlegg til planen i større format. O_BU2 «Forskerplassen» Feltet omfatter byrommet «Forskerplassen» og inneholder ingen bygningsmessige tiltak. Plassen samler Realfagbygget, «Geofysen», Bjørn Trumpys hus/fysikkbygget og det nye Entek-bygget rundt et felles orienteringspunkt som danner et åpent felles campusområde. Enteks hovedetasje med fellesfunksjoner som vestibyle, resepsjon, kantine, undervisning og møteromspool ligger vendt mot Forskerplassen og er tenkte med mest mulig transparente fasader. Entek-byggets underetasje vil ligge under deler av plassen, og vil få en lysgård som vil beslaglegge deler av arealet i området mellom Entek og Fysikkbygget. Universitetsaksen med restene av den gamle lindealléen foran «Geofysens» hovedinngang er ivaretatt med egen hensynssone. Varelevering til «Geofysen» og Bjørn Trumpys hus må også i framtidig situasjon skje over plassen, og vil i stor grad måtte følge traseen for denne hensynssonen. Adkomst for varelevering til Bjørn Trumpys hus skal dimensjoneres for lastebil (L). Forskerplassen skal også ivareta den viktige gang- og sykkelåren mellom Nygårdshøyden og Allégaten og Marineholmen via Jahnebakken som er bydelssykkelrute, og romme sykkelparkering for universitetet. Møblering og vegetasjonsetablering må skje med hensyn til disse funksjonene mtp. siktsoner og framkommelighet. Alle plasser innenfor universitetsområdet skal være allment tilgjengelig utenom egen brukstid. og med nærhet til Nygårdsparken, bybanestopp, Mediabyen, andre universitetsbygg samt nye studentboliger i området, vil Forskerplassen også være et viktig byrom for byen. Dette tydelig avgrensete rommet på høyden, vil med god utforming og møblering for opphold kunne bli et tilskudd til områdets innhold som blir et målpunkt i seg selv. Side 60 av 111

61 Figur 8-18 Utsnitt fra illustrasjonsplan. Rød stiplet linje angir utstrekning av underetasje. Arkitektgruppen Cubus AS/Asplan Viak AS. Figur 8-19 Entek-byggets fasade mot Forskerplassen er tenkt mest mulig transparent. Oppriss med eksempel på fasadeuttrykk hentet fra skisseprosjekt ved Arkitektgruppen Cubus / Arkitema. Side 61 av 111

62 Figur 8-20 Utsnitt fra illustrasjonsplan som viser lysgård og rømningstrapp fra Entekbyggets underetasje opp mot Forskerplassen og Fysikkbygget/Bjørn Trumpys hus. Forskerplassen Fysikkbygget Entek Figur 8-21 Snitt gjennom «Forskerplassen» som viser utforming av lysgård og rømningstrapp fra Entek-byggets underetasje opp mot Forskerplassen og Fysikkbygget/Bjørn Trumpys hus. Ill: Arkitektgruppen Cubus. Side 62 av 111

63 O_BU3 Bjørn Trumpys hus/fysikkbygget Feltet omfatter Allegaten 55, Bjørn Trumpys hus/fysikkbygget, som inngår i planen. Deler av overbygget over Allégaten rives for å etablere kobling med Entek-byggets plan 1-3. Overbygget omfattes av hensynssone H570_5, Universitetsaksen. Eventuelle framtidige endringer i fasadeuttrykk o.a. må forholde seg til hensynssonens bestemmelser om at alle tiltak innenfor bestemmelsesområdet skal avklares med kulturminnemyndighet. Maksimalt tillatt byggehøyde er angitt i kotehøyde i plankart med utgangspunkt i eksisterende høyde. Byggegrense er satt i formålsgrense. Beregning av utnyttelsesgrad tar utgangspunkt i eksisterende bruttoareal som oppgitt av UiB v/eiendomsavdelingen: BRA = 9387 m2 Tomteareal = 3310 m2. % BRA er regnet til 283,6 Tillatt maksimalt % BRA settes til 284 % O_BU4 «Geofysen» og Betatronen/Van de Graaff-generatoren med parkanlegg Feltet omfatter Allegaten 70, «Geofysen», med sidefløyer i Jahnebakken 3 og 5, omkringliggende hage/parkanlegg, samt Betatronen/Van de Graaff-generatoren. Hele feltet er omfattet av hensynssoner for hhv. båndlegging etter lov om kulturminner (fredet) eller bevaring kulturmiljø, som gjelder de delene av hageanlegget som ikke er forskriftsfredet. For fredet areal vises det til enhver tid gjeldende fredningsbestemmelser. For resten av hageanlegget gjelder at eksisterende historisk beplanting og vegetasjon skal bevares og erstattes med tilsvarende ved behov. Unntaket er bestemmelsesområde #4, grasbakken nedenfor Van de Graaff-generatoren. Her tillates det tiltak for terrengtilpasning i forbindelse med etablering av Entek-bygget og den nye gangaksen fra Nygårdsgaten. O_BU5 Realfagbyggets uteareal Feltet omfatter deler av Allégaten 41 («Realfagbygget») sitt uteareal, som er fredet og båndlagt etter lov om kulturminner. Området er tatt med i planen fordi det ligger i naturlig sammenheng med de øvrige byrommene i planen, inkludert gangvegforbindelse fra Allégaten til Nygårdsparken. Universitetet er i ferd med å flytte Realfagbyggets hovedinngang tilbake til opprinnelig plassering på byggets sørfasade, vendt mot Fysikkbygget. Det vil styrke dette byrommets bruk og vil kunne føre til økt gjennomgang mot Nygårdsparken. For fredet areal vises det til enhver tid gjeldende fredningsbestemmelser. Tiltak utover vanlig vedlikehold krever tillatelse av Riksantikvaren, det gjelder også eventuelle tiltak for å bedre tilgjengelighet i og gjennom området. Side 63 av 111

64 Andre typer bebyggelse og anlegg (o_bab), tilfluktsrom Adkomst til tilfluktsrommet i den gamle jernbanetunnelen for Osbanen vil bli berørt av Entekbyggets underetasje. Tilfluktsrommet leies ut og benyttes som klubb- og treningslokale for skyteklubb. Som tilfluktsrom er tunnelen dårlig egnet, både pga. tilstand og fordi adkomsten til tilfluktsrommet fra Nygårdsgaten skjer via et lengre trappeløp over jernbanetunnelen til Dokken. Det ble avholdt møter og felles befaring av tilfluktsrommet med beredskapsavdelingen i kommunen og BaneNOR i januar 2017, bl.a. for å se på mulighetene for å benytte jernbanetunnelen til Dokken som adkomst til tilfluktsrommet. Dette på bakgrunn av at det ligger godt til rette for trinnfri adkomst til tilfluktsrommet fra Nygårdsparken og fra jernbanetunnelen, forutsatt at jernbanetunnelen kan frigis. Ny adkomst kan legges til dagens plomberte dør mellom de to tunnelene. En terskelfri adkomst ville være en forbedring, og ville ikke nødvendigvis medføre at tunnelen må asfalteres. Det er imidlertid konkludert med at frigiving av tunnelen ikke er aktuelt per i dag, verken som adkomst eller som nytt tilfluktsrom. På bakgrunn av krav fra myndighetene om opprettholdelse av tilfluktsrom og adkomst, foreslås det derfor regulert en ny, tilpasset adkomst til eksisterende trappeløp over jernbanetunnelen: Ny adkomst til tilfluktsrommet er planlagt i en kulvert som forlenges fra dagens inngang under Entek-byggets kjeller, under den nye diagonale gågaten og fram mot Nygårdsgaten. Avstand mellom topp tunnelbue og ny kulvert er bare ca. 1 2 meter, som er dagens avstand mellom eksisterende trappeadkomst til tilfluktsrom og topp tunnelbue, Kulvertens plassering er vist som bestemmelsesområde #4 i vertikalnivå 1. Det etableres ny inngang i et overbygg lagt inntil byggegrense i tilgrensende plan for Nygårdsgaten (felt o_bab). Parkformål i plan for Nygårdsgaten 91 og 93 blir omregulert til gatetun og formgitt som en offentlig plass i direkte tilknytning til fortauet langs Nygårdsgaten. Selve inngangen til tilfluktsrommet kommer slik nærmere Nygårdsgaten, og vil ligge i et offentlig byrom med god tilgjengelighet. Side 64 av 111

65 Figur 8-22 Utsnitt av landskapsplan med utforming av ny inngang til tilfluktsrom vendt ut mot ny plassdannelse/gatetun mot Nygårdsgaten. Inngangen legges inn mot planlagt bebyggelse i Nygårdsgaten 91 og 93. Ill: Arkitektgruppen CUBUS AS. Figur 8-23 Forslag til utforming av ny inngang til tilfluktsrom sett fra Nygårdsgaten ved diagonalens begynnelse. Høydeforskjellene mot den nye diagonale gågaten foreslås tatt opp i et trappearrangement / amfi. Ill: Arkitektgruppen CUBUS AS. Side 65 av 111

66 Figur 8-24 Ny inngang til tilfluktsrom sett fra hjørnet av Nygårdsgaten 93. Ill: Arkitektgruppen CUBUS AS. 15 meter 15 meter 15 meter Figur 8-25 Snitt gjennom Dokkentunnelen og adkomst til tilfluktsrom under Entek-byggets kjeller. Blå linjer markerer sikringssonens utstrekning. Snitt: Arkitektgruppen CUBUS AS. Side 66 av 111

67 8.4 LEK/UTEOPPHOLDSAREAL Offentlige uteoppholdsarealer Utearealene i planområdet framgår av illustrasjonsplanen. I forbindelse med bygging av Entek-bygget skal det etableres nye offentlige utearealer på terreng. Bygget er definert av to offentlige byrom: - Diagonalen den nye gaten som binder bybanestoppet i Nygårdsgaten og Allégaten sammen - Forskerplassen som er byrommet mellom «Geofysen», Bjørn Trumpys hus/fysikkbygget og EnTek. Forskerplassen er beskrevet som o_bu5 under byggeformål. Plassen finnes i dag, men er dominert av overflateparkering. I framtidig situasjon vil plassen være forbeholdt gående og syklende, med unntak for varelevering og parkering for bevegelseshemmede. Bestemmelsene stiller krav til plassens funksjoner og innhold. Endelig plassering, materialbruk og utforming av Entek-byggets lysgård(er), sykkelparkering, HC-parkering, møblering og vegetasjonsbruk mm bestemmes gjennom landskapsplan ved søknad om rammetillatelse. Plassen er tilnærmet flat, og vil kunne oppfylle krav til universell utforming i detaljeringen. Diagonalen er det nye gatetunet/gågaten fra Nygårdsgaten til Nygårdshøyden, regulert som o_sgt. Stigningsgraden i diagonalen defineres av tilkoblingen til Nygårdsgaten (kote +9) og Fosswinckels gate (kote +19). Det er plassert to innganger til EnTek-bygget fra diagonalen (kote + 15 og kote +20). De inntrukne inngangspartiene har generøse trapper som åpner seg ut mot diagonalen og vil være naturlige møteplasser. Entek-byggets underetasje strekker seg under diagonalen i gatens fulle bredde mellom Johannes Bruns gate og Fosswinckels gate, og er bestemmende for høydesettingen på dette strekket. Johannes Bruns gate (kote +13) kobles til diagonalen med en stigning på ca. 1:10 og treffer på kote +15. Føringene over medfører at stigningsgraden i gaten varierer fra 1:8 i den nedre delen til 1:30 i den øvre. Det betyr at det er en bratt gate, slik mange av tverrgatene på Nygårdshøyden er historisk, på grunn av de naturgitte forholdene. Gaten er likevel trinnfri, slik at man kan lett kommer igjennom med for eksempel elektrisk rullestol. Det har vært lagt vekt på å unngå en situasjon med mange og lange rullestolramper og trapper. I nedre del av Diagonalen foreslås gjeldende regulering til parkformål i overgangen mot Nygårdsgaten erstattet med gatetun og en ny, offentlig plass som legges inn mot regulert bebyggelse i Nygårdsgaten 91 og 93. Det tenkes etablert ny støttemur i overgang til skråning mot Van de Graaff-generatoren. Muren er tenkt trappet gradvis ned mot Nygårdsgaten for å oppnå sittehøyde langs murens hele lengde. Det etableres trappeadkomst langs Entek-byggets fasade mot Betatronen som snarveg mellom Nygårdsgaten og Forskerplassen. I øvre del møter Diagonalen gangarealer langs Fosswinckels gate og Allégaten, og selve gangaksen forlenges gjennom «trekanttomten», som reguleres til park o_gp1. Deler av Borgermester Platous gate innlemmes i parkarealet. Øvre gangveg i Nygårdsparken og koblingen mot Realfagbyggets fredete uteareal reguleres til park, i samsvar med parkformål i overordnet plan (KPA/KDP). Materialbruk, møblering og vegetasjonsbruk mm. i offentlige uteoppholdsarealer bestemmes endelig gjennom landskapsplan ved søknad om rammetillatelse. Side 67 av 111

68 Figur 8-26 Utsnitt fra illustrasjonsplan som viser sammenhengen mellom Diagonalen og de øvrige byrommene i planen. Figur 8-27 Til venstre skjematisk framstilling av gangaksen i diagonalen. Til høyre det mest kritiske snittet i området mellom Entek-bygget og studentboligene der gaten vil være 8 m på det smaleste. Ill.: Arkitektgruppen CUBUS AS. Side 68 av 111

69 «Trekanttomten» reguleres til offentlig park o_gp1, og vil fortsette å være et grønt og åpent byrom som gir «luft» mellom de store universitetsbyggene og de mer småskala boligkvartalene. Diagonalen føres gjennom «trekanttomten» mellom Fosswinckelsgate og Allégaten i gangareal som legges gjennom den naturlige gangretningen gjennom parken/det grønne i forlengelsen av diagonalen, og sluttfører forbindelsen til Allégaten. Fordi Allégaten og Fosswinckels gate er forutsatt opprettholdt som kjøreveg til Nygårdshøyden sør, foreslås parken opparbeidet med trapper i overgangene mellom park og gate. Syklister på veg ned mot Diagonalen vil da velge å følge gaten, slik at faren for at syklister kommer i stor fart gjennom parken og krysser kjørebane mot diagonalen reduseres. O_GP1 og øvre del av o_sgt skal regnes som uteoppholdsareal for studentboliger i felt BBB. Del av Nygårdsparken med gangveg er tatt med for å åpne for tiltak som gir bedre tilgjengelighet mellom Realfagbyggets uteareal og parken. Området reguleres til offentlig park _o_gp2 og er omfattet av hensynssone bevaring kulturmiljø. Figur 8-28 Grønt skravert areal inngår i beregning av uteoppholdsarealer for boliger i felt BBB. Side 69 av 111

70 Figur 8-29 Perspektiv fra Allégaten som viser siktlinje ned "diagonalen" og inn mot "Forskerplassen" og Geofysens hovedinngang. Allégaten foreslås forsterket med trerekke langs Realfagbygget. Ill.: Arkitektgruppen CUBUS AS. Figur 8-30 Prinsippsnitt fra Realfagbygget gjennom Allegaten, "trekanttomten" og Fosswinckels gate ved Fosswinkels gate 54. Ill.: Arkitektgruppen CUBUS AS. Private arealer Boliger i Jahnebakken 6 og 8 (felt B) reguleres med hensynssone bevaring kulturmiljø som omfatter privat hageareal. Støyutredningen viser at boligenes private uteoppholdsareal vil ligge i gul støysone. Ved søknad om tiltak vil det være behov for å vurdere tiltak mot støy opp mot verneinteressene. Alle tiltak innenfor hensynssonen som gjelder fasade eller utomhus skal avklares med kulturminnemyndighet. Bestemmelsene sier at kommuneplanens krav til uteoppholdsareal skal gjelde. Hagene ligger sørvendt og grenser i tillegg mot Nygårdsparken. Side 70 av 111

71 8.5 PARKERING OG GARASJE Parkeringsplasser Tabell under viser antall parkeringsplasser for bil og sykkelparkeringsplasser planforslaget setter krav til: Tabell 1 Anbefalt parkeringskrav i planforslaget Formål Krav Parkeringsplasser bil Krav Parkeringsplasser sykkel Felt o_bu1 En-tek HC plass* 140 plasser** Felt o_bu3 Fysikkbygget HC plass* 150 plasser** Felt o_bu4 Geofysen 7 plasser for tjenestebiler 112 plasser** Totalt universitetsområdet 2 HC plasser + 7 tjenestebiler 402 plasser Felt BBB, studentboliger ingen 77 plasser Felt B Jahnebakken plasser 42 plasser *2 HC-plasser opparbeides innenfor o_bu2 Forskerplassen. **Ca 100 plasser opparbeides innenfor o_bu2 Forskerplassen. Parkering-Personbil Parkeringsnormen i KPA2010 har ingen parkeringsplasskrav for bil for universitetsformål i sentrum. Parkering tilrettelagt for funksjonshemmede skal lokaliseres og utformes iht. krav til universell utforming, og kan tilrettelegges på bakkeplan dersom det er mest hensiktsmessig. Det er ønskelig å tilrettelegge for HC-parkering samt å beholde parkering for tjenestebiler i tilknytning til Geofysen (Allegaten 70 og Jahnebakken 3 og 5). Resten av overflateparkeringsplassene innenfor universitetsområdet vil bli fjernet. Universitetet har i tillegg parkering for driftsbiler i Realfagbyggets kjeller. Forslag til plassering av HC plasser, samt hvor de eksisterende parkeringsplasser blir beholdt i og rundt universitetsområdet, framgår av illustrasjonsplanen. Det er plassert 2 HC-plasser innenfor o_bu2 Forskerplassen. Plasseringen er foreslått lagt inn mot sørfløyen på Fysikkbygget, der de vil være skjermet fra annen trafikk som sykkeltraseen over plassen og varelevering til Fysikkbygget og Geofysen. Det er plassert 7 plasser for drifts- og vaktbiler på sørsiden av Geofysen. Plassene skal bl.a. benyttes av Meteorologisk institutts vaktbiler som i dag har plass inne på «Forskerplassen». Side 71 av 111

72 2 HC 7 P Figur 8-31 Plassering av parkeringsplasser for bil og HC. Parkeringsnormen skiller ikke mellom boliger og studentboliger, slik at parkeringskravet på 1-1,2 plasser pr 100m 2 for boliger også gjelder for studentboliger. Dette ville medført ett krav på 26 parkeringsplasser. Med studentboligenes plassering midt i sentrum, nær kollektivtilbud og universitets/undervisningsfasiliteter er det vurdert at det ikke skal tilrettelegges for egne parkeringsplasser for studentboligene. Jahnebakken 6 og 8 opprettholder dagens situasjon med 1 plass hver. Sykkelparkering Universitetsbyggene innenfor planområdet har ulike funksjoner og fordeling mellom ansatte og studenter. Samlet sett er det relativt få studenter i forhold til ansatte innenfor planområdet. Entek-bygget vil ikke føre til stor økning av studenter innenfor planområdet, da det i hovedsak er de samme studentene som i dag holder til i Realfagbygget og Fysikkbygget som skal bruke de nye lokalene i bygget, og da i hovedsak begrenset til mastergrad- og doktorgrad-kandidater. Kommuneplanens dekningsgrad for universitet i sentrum på 45 sykkelparkeringsplasser per 30 årsverk vil medføre at det opparbeides nesten like mange sykkelplasser som summen av årsverk og studenter. Det vil være færre årsverk enn ansatte i området, men det er lite sannsynlig at alle som oppholder seg i området samtidig vil benytte sykkel som transportmiddel. Kommunens ambisjoner om å øke sykkelandelen og gi bedre forhold for syklister er bl.a. nedfelt i kommunens sykkelstrategi, og gjenspeiles i kommuneplanens krav til Side 72 av 111

73 sykkelparkering. Universitetet gjennomførte en begrenset reisevaneundersøkelse i 2009, før bybanen åpnet. Sykkelandelen blant de ansatte lå da på 16%. Både de gående og de syklende hadde i undersøkelsen et ønske om at universitetet la bedre til rette for syklister. Reisevaneundersøkelser for Bergensområdet etter åpningen av bybanen i 2010 indikerer at antall turer til fots og med kollektiv øker, og da mest i de fire bydelene med bybane; Bergenhus, Årstad, Fana og Ytrebygda. Det er grunn til å anta at dersom en gjorde en ny undersøkelse for både universitetets ansatte og studenter ville dette også gjenspeiles her. For å få en fornuftig dekningsgrad på sykkelparkering er det foreslått en dekningsgrad på 25% for summen av årsverk og studenter. Det foreligger i dag ikke oversikt over fremtidig antall årsverk i En-Tek bygget. Det er her tatt utgangspunkt i stipulert antall arbeidsplasser i bygget, antall årsverk vil ligge en del lavere. Reguleringsbestemmelsene setter krav om at sykkelparkering dekkes innenfor de enkelte felt. Det medfører at det kan måtte tilrettelegges flere sykkelparkeringsplasser hvis det gjennomføres tiltak på eksisterende universitetsbygninger. Det er spesielt Geofysen som vil ha underdekning i forhold til kravene i reguleringsplanen. Det er viktig å merke seg at sykkelparkeringsplasser i dag ikke er eksklusive for de enkelte bygg på universitetsområdet, og at det er god kapasitet i det lukkete sykkelparkeringsanlegget i Fysikkbygget. Sykkelparkeringen som opparbeides på o_bu2 Forskerplassen vil også være felles for hele området. Tabell 2 Beregningsgrunnlag for anbefalt parkeringskrav i planforslaget Antall årsverk Antall studenter Eksisterende p-plasser sykkel Beregningsgrunnlag Krav ihht beregning som universitet eller kontor Anbefalt krav i planforslaget 25% av brukerne O_BU1 533 Ca årsverk 800 plasser En-Tek (arbeidsplasser) m2 BRA 187 plasser 140 plasser o_bu årsverk 211 plasser Fysikkbygget (under tak) 150 plasser o_bu4 Geofysen Ca 35 plasser 340årsverk 8804 m2 BRA 510 plasser 88 plasser 112 plasser Samlet for universitet Ca årsverk plasser BBB studentboliger m2 BRA (bolig) 3 per 100 m2 BRA 77 plasser Iht. KPA 2010 B Jahnebakken 6-8 Ca 1400 m2 BRA (bolig) 3 per 100 m2 BRA 42 plasser Iht. KPA 2010 Side 73 av 111

74 Illustrasjonsplanen viser fremtidig forslag til plassering av sykkelparkeringsplassene. Det er planlagt ca. 100 plasser for sykkel på Forskerplassen. På Forskerplassen er det illustrert at det er rom for planlagt antall sykkelparkeringsplasser; illustrasjonsplanen er veiledende og plassene er ikke endelig plassert. Det skal etableres minst 110 plasser for sykkel i lukket anlegg i underetasjen til Entek. Det skal etableres innendørs sykkelparkering for studentboligene i felt BBB. Figur 8-32 Skjematisk illustrasjon som viser plassering av parkeringsplasser for sykkel. Innendørs sykkelparkering i underetasje Entek og studentboliger. 8.6 TRAFIKKAREAL Utforming og krav til trafikkareal er gjort med utgangspunkt i vegnormal håndbok N100 del B for gater. Offentlig kjøreveg og adkomst til planområdet Reguleringsplanen opprettholder dagens kjøremønster og eksisterende gatenett innenfor planområder, og er i samsvar med historisk gatenett og gjeldende kjøremønster i kommunedelplan for sentrum. Justeringer i utformingen av tverrsnittet er gjort innenfor gjeldende vegnormalkrav, og i samråd med Bymiljøetaten. Side 74 av 111

75 I samsvar med planprogrammet er det ikke planlagt nye kjøreadkomster til planområdet. Hovedadkomst til planområdet er via Strømgaten til Allégaten, men planområdet har også adkomst via Nygårdsgaten og Fosswinckels gate. For selve universitetsområdet endres dagens situasjon ved at varelevering til Entek-bygget legges til Johannes Bruns gate, med innkjøring direkte til byggets underetasje på k+13. Løsningen er valgt både for å unngå høydebegrensningen i overbygget i Allégaten 55, og for å redusere kjøring over Forskerplassen. Allégaten og Fosswinckels gate reguleres til offentlig kjøreveg, med tilhørende bestemmelser om utforming etter miljøgateprinsipper som gir fartsdempende effekt på biltrafikk. For Allégaten gjelder i tillegg hensynssone H570_5 «Universitetsaksen», med tilhørende bestemmelser om opprettholdelse av gateløpet som historisk ferdselsveg og visuell akse. Stigningsforholdene i gatene opprettholdes som i dag, dvs. at Allégaten ligger på k+20, mens Fosswinckels gate stiger fra k+15 i krysset med Borgermester Platous gate til k+20 i møte med Allégaten. Fortausbredder og gateprofil framgår av plankartet og plan- og profiltegninger. Borgermester Platous gate er i dag stengt for gjennomkjøring ved Allégaten. Dagens fortau langs byggene i Borgermester Platous gate utvides til 3 meter og reguleres til offentlig gangareal. Resten av gaten innlemmes i offentlig parkareal på «trekanttomten». Det betyr at Allégaten 44 og Fosswinckelsgate 69 som begge har innganger mot Borgermester Platous gate ikke lenger har kjøreadkomst til disse inngangene. Allégaten er hovedadkomst til universitetsområdet og Forskerplassen, med innkjøring under overbygget i Allégaten 55. Innenfor overbygget reguleres all overflateparkering for bil bort, med unntak av HC-plasser. Mens det nye Entek-byggets varelevering er flyttet til Johannes Bruns gate, vil varelevering til Allégaten 55 (Bjørn Trumpys hus/fysikkbygget) og Allégaten 70 (Geofysen) fremdeles måtte skje ved å kjøre inn på Forskerplassen. Det gjelder også henting av spesialavfall. Johannes Bruns gate reguleres til offentlig kjøreveg fram til gaten går over i gatetun/gågate i møtet med ny gangakse (diagonalen) fra Nygårdsgaten til Nygårdshøyden. Gaten vil være en blindgate for kjøretrafikk, mens fortau og gangarealer kobler seg til diagonalen og etablerer nye gangakser i planområdet. Entek-bygget er planlagt med en underetasje som er trukket fram under diagonalen og fram til Johannes Bruns gate. Grepet er gjort for å få innkjøring til laboratorier, testhaller, varelevering og avfallsrom i underetasje som ligger på nivå med Johannes Bruns gate (k+13), og unngå kjøring over gangaksen. Samtidig er det stilt krav om en offentlig tilgjengelig snumulighet for både personbiler og større kjøretøy i blindgaten. Reguleringsplanen viser en sambruksløsning der personbil kan snu for enden av gaten, mens en lastebil bruker både gaten og innkjøringen til Entek-bygget som snuhammer. Universitetet kan akseptere at innkjøringen til Entek-bygget har åpen port for offentlig tilgjengelighet på dagtid, så lenge den kan stenges av sikkerhetshensyn på kveldstid. Løsningen er arealeffektiv med det at det ikke legges opp til både privat og offentlig snuhammer, og gjør at underetasjen kan etableres med fasade langs Johannes Bruns gate. Reguleringsbestemmelsene stiller krav om at fasade mot gaten skal opparbeides med høy visuell kvalitet. Side 75 av 111

76 Figur 8-33 Utsnitt fra illustrasjonsplan som viser utforming av Johannes Bruns gate og vendehammer for hhv. privatbil (i gaten) og lastebil (kjeller og gate). Figur 8-34 Utsnitt fra reguleringsplan som viserinnkjøring til Entek-byggets kjeller og møtet mellom kjøreveg og gatetun i Johannes Bruns gate. Side 76 av 111

77 Figur 8-35 Perspektiv sett fra krysset med Borgermester Platous gate. Gaterommet er ca. 12 meter bredt, mens selve kjørearealet er 8 meter. Ill. Arkitektgruppen Cubus. Figur 8-36 Perspektiv sett fra Johannes Bruns gate ved inngangspartiet til nr. 12. Ill. Arkitektgruppen Cubus. For snitt med detaljerte høyder, se figur 8-8 eller separat vedlegg til plan. Side 77 av 111

78 Jahnebakken 3 og 5 (Geofysens sidefløyer) og villaene i Jahnebakken 6 og 8 vil som i dag ha kjøreadkomst fra sør, via Thormøhlens gate. Det legges ikke opp til mer enn en parkeringsplass for hver av villaene av hensyn til kulturminneverdiene i villaenes hageareal, og kjøring holdes slik til et minimum. Geofysen reguleres med 7 parkeringsplasser for driftsog vaktbiler. Det er i trafikkvurderingene antatt at trafikk i Jahnebakken med denne parkeringsdekningen forblir tilnærmet som i dag. Jahnebakken reguleres som offentlig kjøreveg med fortau fra krysset med Thormøhlens gate fram til øvre gangveg i Nygårdsparken. I samråd med Bymiljøetaten er dagens fortau noe utvidet inn mot dagens kjøreareal. Kjørearealet er tilsvarende utvidet inn mot Geofysens parkareal, og det er regulert vendehammer dimensjonert for lastebil. Stigningsforhold er uendret, ca. 1:8. Videre opp mot Forskerplassen er Jahnebakken regulert som del av universitetsområdet med reguleringsformål offentlig og privat undervisning og forskning. Traseen er omfattet av hensynssone H570_3 som skal sikre den historiske traseen som ferdselsåre. I overgangen mot Forskerplassen er traseen noe lagt om for å gi bydelssykkelruten bedre stigningsforhold, og for å gi bedre sikt i avkjørselen til Jahnebakken 6 og 8. Felles veg f_sv1 Kjøreadkomst til villaene i Jahnebakken 6 og 8 (gnr. 164, bnr. 728 og 1442) opprettholdes over universitetsområdet via Jahnebakken. Fra der hvor Jahnebakken treffer Forskerplassen, på ca. k+20, er adkomsten regulert som felles veg for villaene. Avkjørsel er lagt vinkelrett på Jahnebakken, og det er regulert siktsoner. Felles veg er lagt i Jahnebakkens opprinnelige trase, mens Jahnebakken som gang og sykkeltrase er noe forskjøvet inn på Forskerplassen. Skillet er gjort for å unngå dagens høydeforskjeller og ramper i sykkeltraseen. Adkomst til villaene og f_sv1 er sikret i bestemmelsene for felt o_bu2 og o_bu4. Figur 8-37 Regulering av Jahnebakken. Side 78 av 111

79 Gangarealer Hovedgrepet for myke trafikanter i planområdet er å legge en ny, diagonal gågate fra Nygård bybanestopp til Fosswinckels gate. Gaten reguleres til gatetun/gågate o_sgt med 8-10 meters bredde og skal gi en ny og bedre forbindelse mellom Nygårdshøyden og Nygårdsgaten. Stigning i gaten varierer fra 1:8 i området mellom Nygårdsgaten og Johannes Bruns gate, til 1:30 i øvre del mot Fosswinckels gate. Gaten knytter seg til Johannes Bruns gate i ett gangareal med stigning 1:8. Reguleringsbestemmelsene stiller krav til detaljering av hele arealet for gatetun/gågate til rammesøknad. Øvre del av gaten skal medregnes i uteoppholdsareal for studentboliger i felt BBB. I tillegg til gågaten er det lagt en ny snarveg fra Nygårdsgaten til Forskerplassen i trapper mellom Entek-bygget og Van de Graaf-generatoren. Den ny gangaksen gir slik 3 nye ferdselsmuligheter i planområdet: 1. Ny gågate mellom Nygårdsgaten og Fosswinckels gate 2. Gangforbindelse Johannes Bruns gate Nygårdsgaten 3. Trappeadkomst fra Nygårdsgaten til Forskerplassen I møtet med Fosswinckels gate lander den nye gangaksen i et åpent park- og byrom avgrenset av Entek-bygget, Fysikkbygget, Realfagbygget og kvartalsbebyggelsen i Fosswinckels gate og Borgermester Platous gate. Første etasje på Entekbygget er trukket inn for å åpne opp gangaksen mot Realfagbygget, og gi bedre plass for areal reservert for gående i møtepunktet med Fosswinckels gate. Det er regulert fortau langs Fosswinckels gate og Allégaten. Disse gatene skal fungere både på myke og kjørende trafikanters premisser. For at utformingen på disse formålene skal bli helhetlig, trafikksikker og funksjonell kreves det særlig fokus på fordeling av areal, valg av dekke, skilting, belysning og beplantning. Bestemmelsene for gatene sier at de skal opparbeides med fartsreduserende tiltak etter prinsipper for miljøgate, og at det bl.a. skal vurderes løsninger med ett samlende bygulv i området. Fortaus- og gatebredder framgår av plankartet og av plan- og profiltegninger. Gangaksen i o_sgt vises i illustrasjonsplanen videreført gjennom parkarealet o_gp1 og koblet mot Allégaten og Borgermester Platous gate. Eksisterende gangforbindelser gjennom planområdet opprettholdes. Inne på universitetsområdet legges til rette for ny bil- og parkeringsfri plass. All eksisterende overflateparkering fjernes. Gang- og sykkelrute mellom Jahnebakken og Allégaten over universitetsområdet sikres i bestemmelser for opparbeidelse av plassen. Jahnebakken som reguleres med økt fortausbredde mellom Thormøhlens gate og øvre gangveg i Nygårdsparken for å gi bedre mulighet til å skille gående og syklende/kjørende i gaten. Side 79 av 111

80 Figur 8-38 Utsnitt fra illustrasjonsplan som viser gangarealer i planområdet (lys gul). Figur 8-39 Lengdesnitt av gågaten fra Nygårdsgaten til Fosswinckels gate. Ill.:Arkitektgruppen CUBUS / Arkitema. Side 80 av 111

81 Figur 8-40 Perspektiv fra 3d-modell sett fra diagonalen som viser møtet mellom diagonalen og Johannes Bruns gate. Høydeforskjellen mot gaten er vist tatt opp med kombinasjon av grøntarealer, mur og gangrampe. Alternativt kan møtet for eksempel utformes med amfi som i overgangen mot Nygårdsgaten. Ill: Arkitektgruppen Cubus. Bydelssykkelrute Nygårdshøyden Det er i planprosessen vurdert å legge til rette for å flytte bydelssykkelruten til Nygårdshøyden til ny gågate, men det er vurdert som et mindre naturlig trasevalg for dem som skal til/fra Nygårdshøyden med sykkel enn dagens sykkeltrase i Jahnebakken. Når det gjelder stigning og fremkommelighet ble også ny gågate vurdert som et dårligere alternativ for sykkel. I møte med Bymiljøetaten sluttet Bymiljøetaten seg til denne vurderingen. I forbindelse med vurderingene er det gjort en sentralitetsanalyse som modellerer sykkeltrafikk i planområdet. Sentralitetsanalysen gir en indikasjon på hvilke gatelenker sykkeltrafikken gjennom området vil fordele seg. Analyseresultatet gir en tydelig indikasjon på at det er Jahnebakken som blir rutevalget for flest syklister gjennom planområdet, ikke den framtidige allmenningen. Jahnebakken er et mer strategisk valg for syklister til og fra sør, som vil få en omvei via den noe brattere allmenningen. Det er få syklister som får en kortere reiseveg via den nye allmenningen. Denne avsluttes i krysset mot Nygårdsgaten uten en videre kobling østover mot Nygårdstangen. Her er det dessuten per i dag er lite trafikkgenererende bebyggelse. Planene om fortetting og transformasjon av Nygårdstangen kan på sikt gi en viktigere rolle til den nye allmenningen som gjennomfartsåre til og fra Nygårdshøyden, men dette forutsetter at det er mulig å etablere direkte veikoblinger der det i dag er barrierer i form av bebyggelse og motorvei. Den enkle konklusjonen fra denne analysen er at en ny sykkelveg bør anlegges i Jahnebakken heller enn på den nye allmenningen, og analysen understøtter slik trafikkvurderingene. Side 81 av 111

82 Figur 8-41 Sentralitetsanalyse for sykkeltrafikk i området indikerer at Jahnebakken er det naturlige reisevalget og at den nye gågaten vil være et lite sannsynlig reisevalg for syklende. I samsvar med V122 Sykkelhåndboka fra Statens vegvesen og Bergen kommunes sykkelstrategi legger planforslaget opp til at bydelssykkelruten skal gå i blandet trafikk, uten spesielle anlegg for syklende, i offentlig gate. Gjennom universitetsområdet er ruten sikret gjennom bestemmelser for o_bu2 (Forskerplassen) og o_bu4. Utrykningskjøretøy Framkommelighet og oppstillingsareal for utrykningskjøretøy er sikret for hele området ved at brannbil har tilkomst til planområdet via Johannes Bruns gate, via nytt gatetun med mulighet for tilkomst fra Nygårdsgaten og som i dagens situasjon fra Allégaten og Jahnebakken. 8.7 STØYTILTAK Det er utarbeidet støyrapport for framtidig situasjon. Rapporten «Støyutredning Entek» datert inkl. kartvedlegg ligger som vedlegg til planen. Side 82 av 111

83 Det er beregnet støysonekart 4 meter over terreng iht. retningslinje T-1442, og det er beregnet støynivå 1,5 meter over terreng for å illustrere støynivå på uteoppholdsareal. Beregningene viser at store deler av bygningsfasadene har støynivå under grenseverdi for gul sone (Lden55 db) uten skjermingstiltak. Boliger, felt B Jahnebakken 6 og 8 vil ligge i gul støysone og vil ved søknad om tiltak som for eksempel ombygging til flere boenheter ha behov for tiltak mot støy både på fasade og uteoppholdsareal. Beregninger viser at uteoppholdsareal ikke vil tilfredsstille grenseverdiene Lden<55dB. Støyrapporten angir forslag til plassering av lokale skjermer for å gi tilfredsstillende støynivå på bakkeplan. Eventuelle støyskjermingstiltak må vurderes opp mot hensynssone bevaring kulturmiljø. Studentboliger, felt BBB Samtlige boenheter har tilgang til stille side. Offentlig gatetun o_sgt og park o_gp1 på «trekanttomten» er beregnet som uteoppholdsareal felt BBB. O_GP1 og øvre del av o_sgt ved felt BBB vil ha støynivå under grenseverdien (LDEN 55 db). Entek-bygget, felt o_bu1 De mest utsatte universitetsbygningene får et fasadenivå på opptil LDEN = 64 db. Laboratoriebygget, Kontorbygg 2 og Kontorbygg 1 på Entek-bygget vil få fasade i gul støysone. Innendørs støynivå vil tilfredsstille klasse C i NS 8175: med videre tiltak med de forbehold som er angitt i rapportens avsnitt En videre detaljering av innendørs støynivå må dimensjoneres ved prosjektering av bygget. Reguleringsbestemmelsene stiller krav om at dokumentasjon av støynivå skal foreligge ved søknad om rammetillatelse. 8.8 AVFALLSHÅNDTERING/MILJØSTASJON For Entek-bygget vil det bli etablert avfallsrom i byggets underetasje med tilkomst fra Johannes Bruns gate. Avfallsrom planlegges i samarbeid med UiB drift og BIR. Det forutsettes anvendt små kontainere til de forskjellige avfallskategorier og komprimator til pakking av emballasje, papp etc. Kjemisk avfall håndteres i eget rom, hvor de forskjellige kategorier håndteres etter avfallsselskapets anvisninger. Det ble avholdt møte med BIR Nett I forbindelse med planlagt terminal på Nygårdstangen, planlegges det nytt nett for bossug i området ved Nedre Nygård og Nygårdshøyden. BIR Nett planlegger at området legges ut på anbud våren Det er per i dag tenkt et innkast/bunker i parken («trekanttomten») ved Fosswinkelsgate 54, som er det nærmeste til det planlagte EnTek-bygget. Det vil ifølge BIR Nett ikke være noe i veien for å legge til et innkast i Johannes Bruns gate. Dette vil da ligge like ved vareleveringsinnkjøringen til Entek-bygget. Det kan, fremdeles ifølge møtet med BIR Nett, også vurderes å etablere et innkast i Allégaten ved søndre ende av Realfagbygget. Det er ikke tilknytningsplikt til offentlig bossnett for universitetet. Universitetet har foreløpig ikke tatt endelig stilling til tilknytning til offentlig nett, og vil først avklare dette i forprosjektet for bygget. UiB har knyttet seg til bossug på Nygårdshøyden nord, og ønsker å få erfaring med dette før de ev. går videre med planene for Nygårdshøyden sør. I planforslaget er område for etablering av innkast i Allégaten vist som bestemmelsessone #1. Vi vurderer dette som en bedre plassering for gående enn BIRs foreløpige forslag i Side 83 av 111

84 Fosswinckels gate, som vil kreve kryssing av kjøreareal. Innkast i Johannes Bruns gate vil ligge utenfor planområdet. Forslag til plassering av innkastene er vist i illustrasjonsplanen. Spesialavfall, kjemisk avfall etc. må, uavhengig av tilknytning til offentligboss nett, hentes som før. For Bjørn Trumpys hus/fysikkbygget legges til grunn henting av avfall med bil fra Allégaten som før. Ved etablering av innkast i Allégaten vil dette eventuelt kunne benyttes. «Geofysen» har i dag avfallsrom i underetasje av sidefløy med adkomst fra Jahnebakken. Løsningen forutsettes videreført. Planforslaget regulerer vendehammer i avkjørsel fra Jahnebakken. Denne legges også til grunn benyttet for henting av avfall fra boliger i Jahnebakken. Byggene ligger ikke innfor planlagt utbygging av bossnett. For studentboliger legges det til grunn tilknytningsplikt til bossnett. Det legges til rette for trygg tilkomst med bossbil inkl. manøvreringsareal, se nærmere beskrivelser i kap. 8.6, trafikkarealer. Figur 8-42 Fremtidig punkter for varelevering / henting av avfall. 8.9 RISIKO OG SÅRBARHET Det er utført ROS-analyse i tråd med direktorat for samfunnssikkerhet (DSB) sin veileder Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (2017). I samsvar med veilederen Side 84 av 111

85 omhandler ROS-analysen forhold som gjelder varig situasjon/driftsfase. ROS-analysen ligger som eget vedlegg til plandokumentene. Belyste forhold som har hatt innvirkning på utforming av selve planforslaget er i hovedsak knyttet til utformingen av trafikk og vegareal og til forholdet for gående og syklende, som er beskrevet i kap.8.6. I tillegg er anlegg i grunnen, jernbanetunnel med sikringssone og tilfluktsrom regulert med egne formål og bestemmelsessoner i reguleringsnivå 1. Risikoforhold som må ivaretas i anleggsperioden er omtalt i kap ANNET Jernbanetunnel Jernbanetunnelen til Dokken går under Entek-byggets byggegrop. Avstanden mellom topp takbue i tunnelen og prosjektert utsprengt nivå i byggegropen er ca. 5 m. I denne delen av jernbanetunnelen ble det utført supplerende boltesikring i forbindelse med sprenging av vegtunnel gjennom Nygårdshøyden. Ingeniørgeologisk rådgiver Instanes har i skisseprosjektet vurdert at byggegropen kan gjennomføres uten at tunnelens stabilitet blir forstyrret. Se eget vedlegg «Entek skisseprosjektrapport 7-RIG-vedlegg» datert Eksisterende jernbanetunnel under planområdet (Dokkensporet) reguleres til trasé for jernbane i vertikalnivå 1 under bakken, i samsvar med krav fra Jernbaneverket ved oppstart. Utenfor innmålt tunnel foreslås regulert sikringssone, annen banegrunn tekniske anlegg i utstrekning 15 meter, med tilhørende bestemmelser om at Bane NOR skal varsles ved tiltak innenfor sonen. Se figur 8-5 og 8-6 for utsnitt av plankart og prinsippsnitt. Hensynssoner Planen omfatter følgende hensynssoner: H140 frisikt. H570_1 til 5 Bevaring kulturmiljø. Gjelder Nygårdsparken (o_gp2), fasade og hager på villaene med gnr. 164, bnr. 728 og 1442 (B), den delen av «Geofysens» parkanlegg som ikke er omfattet av fredning (o_bu4), samt Allégaten fram mot «Geofysens» hovedinngang, inkludert restene av lindealléen («universitetsaksen»), og Jahnebakken 6 og 8. H730_1 til 3 Båndlagt etter lov om kulturminner. Gjelder del av Realfagbyggets fredete uteanlegg som inngår i planen, samt den fredete Van de Graaff-generatoren/Betatronen og «Geofysen» med sidefløyer og fredet del av parkanlegget. Under bakken: H190 sikringssone tunnel. Det er lagt inn 15 meter sikringssone rundt jernbanetunnelen (Dokkentunnelen) med krav om at baneeier må varsles ved tiltak som kan berører sonen. Side 85 av 111

86 Bestemmelsesområder Planen omfatter følgende bestemmelsesområder: #1 del av fortau langs Realfagbygget der det tillates etablert innkast for bossug. #2 innenfor området tillates etablert Entek-byggets underetasje på k+13. #3 angir område for terrengtilpasning i forbindelse med etablering av o_sgt og trappeløp langs bygg i o_bu1. Illustrasjonsplan er veiledende for opparbeiding av området. #4 angir område der 1.etasje skal være inntrukket og åpent for allmenn ferdsel som en del av tilgrensende byrom #5 - reguleringsnivå 1, under bakken. Innenfor området skal eksisterende tilfluktsrom opprettholdes og det skal etableres ny tilkomst til tilfluktsrommet i kulvert under o_sgt og o_bu1. Rekkefølgebestemmelser Dokumentasjonskrav og særskilt underlag som skal følge rammesøknad til byggesaksbehandlingen før det gis rammetillatelse framgår av bestemmelsene til arealformål. Planen omfatter i tillegg følgende rekkefølgebestemmelser: Før igangsettingstillatelse O_BU1 Før det gis igangsettingstillatelse til tiltak i o_bu1 skal midlertidig eller permanent tilgang til tilfluktsrom være etablert. O_BU2 Før det gis igangsettingstillatelse til tiltak som berører dagens adkomstveg til boliger i felt B, Jahnebakken 6 8, gnr. 164, bnr. 728 og 1442, skal boligene være sikret midlertidig adkomst i anleggsperioden. Før bebyggelse tas i bruk o_bu1 Før det kan gis midlertidig brukstillatelse / ferdigattest for nytt forsknings- og undervisningsbygg i felt o_bu1, skal følgende tiltak være gjennomført/opparbeidet iht. godkjente landskapsplaner og tekniske planer BBB Opparbeiding av o_sgt Opparbeiding av offentlig plass o_bu2, inkludert sykkelparkering og ny adkomst f_sv1. Opparbeiding av Johannes Bruns gate o_skv2 med fortau o_sf5 Opparbeiding av offentlig park og byrom o_gp1, o_skv1, o_sf1, o_sf2 og o_sg Permanent adkomst til tilfluktsrom Før det kan gis midlertidig brukstillatelse / ferdigattest for studentboliger i felt BBB, skal uteoppholdsarealer i o_gp1 og o_sgt være gjennomført eller sikret gjennomført/opparbeidet iht. godkjente landskapsplaner og tekniske planer. Side 86 av 111

87 B Før det kan gis midlertidig brukstillatelse / ferdigattest for boliger i felt B, skal boliger ha tilgang til uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. Energi Nye bygg i planen skal tilknyttes fjernvarme, og for øvrig innfri energikrav i Teknisk forskrift (TEK17) kapittel 14. Løsninger for Entek-bygget er nærmere beskrevet i kapittel 7.3. Universell tilgjengelighet og utforming Det er ikke knyttet særskilte bestemmelser til planen mht. universell utforming, da dette dekkes av annet lovverk og forskrifter. Det er pga. høydeforskjellene mellom bygulvet og Nygårdshøyden ikke mulig å oppnå stigningskravene i nytt gateløp fra Nygårdsgaten til Allégaten. Innenfor universitetsområdet legges det opp til HC-parkering for byggene rundt «Forskerplassen». Utforming av utearealer basert på grunnprinsippene for universell utforming følges opp videre i detaljprosjektering og landskapsplaner. Lokalklima Diagonalen: Det er ca. 12 meters høydeforskjell mellom Forskerparken og plassen der diagonalen møter Nygårdsgaten. Det kan forventes trekk ned gaten. Det kan også forventes å trekke forurenset luft et stykke opp i gaten ved vind fra SSØ. Det er planlagt knekk i fasaden, noe som er positivt i forhold til å skape lune soner langs bygget, spesielt der det er tenkt inngangs-partier. Sol/skyggediagrammer viser at det er mye skygge i gaten. Sammen med trekk kan dette gi ugunstige forhold for opphold og ferdsel. Vindforsterkning på plassen der diagonalen møter Nygårdsgaten: I denne sonen kan det forventes vindforsterkning da to gater møtes. Forholdet oppstår ikke som følge av denne planen, men av planlagt bebyggelse i tilgrensende plan for Johannes Bruns gate 16/Nygårdsgaten Det er planlagte høye bygninger med hjørner som vender ut mot plassen. Høye bygninger gir gjerne turbulente vindforhold på bakkeplan avhengig av plassering og høyder. Spesielt er hushjørner utsatte. Plassen ligger også i gul forurenset sone. Forskerplassen: På plassen forventes gode forhold både med hensyn til sol og lite vind. «Geofysen» skjermer for vind fra SSØ. I nærheten av undergangen/portalen i Allégaten 55 kan det forventes trekk fra NNV. Nytt bygg inntil portalen kan øke vind-forsterkningen. Vind som ellers ville gått rundt bygget vil nå måtte gå gjennom portalen. Avbøtende tiltak kan være utforming av fasader og inngangspartier, vegetasjonsbruk, lokal skjerming osv. Side 87 av 111

88 9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 9.1 OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK Planforslaget er i hovedtrekk i samsvar med kommuneplanens arealdel 2010 og også med planforslaget for KPA Planforslaget er også i samsvar med hovedtrekkene i Kommunedelplan for Sentrum. Etableringen av en ny gate mellom Nygårdsgaten og Nygårdshøyden følger særlig opp planens arealer for gangarealer med byromsbruk. Nytt bygg for studentboliger vil fylle ut kvartalsstrukturen som vist i KDP. I reguleringsplanen er feltavgrensningen i hovedsak satt i byggelivet og utnyttelsesgraden for de enkelte felt vil derfor i stor grad reflektere antall etasjer på bygget. Overordnete planer gir ikke spesifikke rammer for utnyttelsesgrad, men angir at den må sees i forhold til byggehøyder og andre krav til utforming som fasadelengder, uteareal etc. Overordnede forutsetninger endres/brytes på følgende punkt: - Villaene i Jahnebakken reguleres til boligformål (offentlig formål i KDP). Dette begrunnes med regulering iht. gjeldende bruk til privat boligformål. - Studentboliger erstatter blandet sentrumsformål i KDP. - Det legges opp til færre sykkelparkeringsplasser enn det som kommuneplanen stiller krav om for universitetsformål. Dette begrunnes med reelt beregnet behov for ansatte og studenter. - Hovedregel i KDP om at forholdet 1:1,1 mellom gatebredde og fasadehøyde mot gaten brytes i den nye gaten, «diagonalen». - Bestemmelse om at for ny bebyggelse skal den samlede kvartalslengde ikke overskride 70 m brytes i «diagonalen». - Byggehøyde Utnyttelsesgrad Fasadelengde KDP sentrum KPA 2010 Maks 27 m - Maks kvartalslengde 70 m Viser til KDP sentrum Viser til KDP sentrum KPA 2016 Maks 35 m Gis ut i fra krav til byromsstruktur, byggehøyde og uteareal Planforslag Maks 29,2 m Felt BBB Studentboliger %BRA=345% Felt o_bu1 og o_bu6 Entek % BRA =612% Side 88 av 111 Viser til KDP sentrum Maks 70 m mellom gangårer 85,5 m i første etasje. (oppbrutt i 3 bygningskropper med innganger i mellombygg) Figur 9-1 Sammenligning av rammer for utbygging i overordnete planer og planforslaget. De positive virkningene av en ny ferdselsåre for gående og syklende fra Nygårdsgaten til Nygårdshøyden vurderes langt på veg å oppveie ulempene knyttet til at det ikke lykkes å oppnå bedre forhold mellom gatebredde og fasadehøyde og stigningsforhold i gaten. Forslagsstiller ønsker av hensyn til Entek-byggets funksjonskrav ikke å regulere offentlig gjennomgang i bygget for å oppnå kravet om maks 70 m mellom gangårer. Dette kompenseres med at det legges til rette for 2 nye gangadkomster mellom Nygårdsgaten og Nygårdshøyden; trappeadkomst langs byggets sydfasade, og den nye gågaten. I tillegg vil bygget være allment tilgjengelig for gjennomgang på dagtid mellom de to øverste bygningsvolumene.

89 9.2 EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER Planforslaget opphever plan for Nygårdshøyden, oppkjørsel til Nygårdshøyden, utvidelse av Nygårdsgaten, PlanID Planforslaget erstatter deler av plan for gnr 164 bnr 860 og 861 m.fl., Nygårdsgaten 91 og 93/Johannes Bruns gate 16, PlanID Endringen omfatter kun reguleringen av Johannes Bruns gate, samt ubebygd areal mellom Johannes Bruns gate og Nygårdsgaten. Byggeformålet foreslås ikke endret eller erstattet. Endringen får derimot konsekvenser for areal beregnet som del av uteoppholdsarealet for eventuell ny boligbebyggelse i planen. Dersom det er aktuelt med bolig kan det være behov for å endre krav til uteoppholdsareal i planen, eventuelt redusere antall boenheter slik at planlagt takterrasse vil dekke kravet. For andre sentrumsformål vil det ikke være krav om uteoppholdsarealer. Gjeldende plan for Nygårdsgaten 91 og 93/Johannes Bruns gate 16 Trafikkareal i gjeldende plan: Planforslaget Trafikkareal i planforslaget: Regulerer tosidig fortau i Johannes Bruns gate. Kjøreveg avsluttes i vendehammer for personbil. Gaten avsluttes i gatetun som er regnet inn som del av planens uteoppholdsareal. Regulerer ensidig fortau i Johannes Bruns gate pga. innkjøring til underetasje Entekbygget. Fortau blir gjennomgående langs fasader på østsiden fram til gatetun som kobles til «diagonalen». Vendeareal for personbil oppnås innenfor gateformålet. Lastebil til Entek må benytte Johannes Bruns gate til manøvrering. Varelevering med personbil eller liten lastebil vil kunne snu både inne i kjeller og utenfor på arealet for gategrunn. Side 89 av 111

90 Johannes Bruns gate vil bli liggende i skyggen av Entek-bygget, og mindre egnet som uteoppholdsareal. Parkformål i gjeldende plan: Gatetun/gågate i planforslaget: Ubebygd areal mellom Johannes Bruns gate og Nygårdsgaten er regulert til park. Innenfor parkformålet legges gangveg i trapper og ramper mellom gatene og til inngang tilfluktsrom jf. bestemmelser og illustrasjonsplan, se utsnitt under. Arealet ligger i gul støysone og kan ikke regnes med i uteoppholdsareal uten støyskjerm mot Nygårdsgaten. Ubebygd areal mellom Johannes Bruns gate og Nygårdsgaten reguleres til gatetun / gågate i «diagonalen». Ny inngang til tilfluktsrom i eget, mindre bygg fra Nygårdsgaten i kulvert under diagonalen og Entek-bygget, der den kobler seg til dagens inngang. Inngangen får konsekvenser for byggets fasade. Åpen plassdannelse mot Nygårdsgaten med gode solforhold på dagtid. Uteoppholdsareal og rekkefølgekrav i gjeldende plan: Krav til privat areal på 7 m2 løses i balkong. Fellesareal på minst 11 m2 per ny bolig skal dekkes av takterrasse, offentlig park eller plass. I planbeskrivelsen er felles areal beregnet for ca. 45 leiligheter. Det er stilt rekkefølgekrav om ferdigstillelse av offentlig fortau, gatetun, gangveg og park iht. illustrasjonsplan. Uteoppholdsareal og rekkefølgekrav i planforslaget: Erstatter park og gatetun med ny offentlig gågate/gatetun med tilsvarende størrelse og krav om opparbeidelse. Endringer i stigningsforhold og solforhold som gjør arealet mindre egnet. Det er lagt til grunn for planen at rekkefølgekrav i plan for Nygårdsgaten 91 og 93 / Johannes Bruns gate 16 fremdeles vil gjelde, men at opparbeidingen blir endret. Det får konsekvenser for bl.a. kostnader. Utbyggingsavtale bør vurderes. Side 90 av 111

91 Trafo i gjeldende plan: Trafo i planforslaget: Ny nettstasjon er lagt til parkarealet. Ny og oppgradert nettstasjon legges i Entek-byggets underetasje med adkomst fra Johannes Bruns gate. Eksisterende trafo rives. Side 91 av 111

92 9.3 ESTETIKK I planarbeidet har det vært en viktig diskusjon hvordan planen skulle tilpasse seg omgivelsene på best mulig måte. De store universitetsbygningene tåler i utgangspunktet et naboskap med en ny stor bygningskropp. Allégaten 70 («Geofysen») med Betatronen, ble vurdert som mest sårbar for negativ påvirkning og høye byggehøyder. Det har vært et bevisst valg at nytt Entekbygg trappes opp nærmest Allégaten 41 (Realfagbygget) for å redusere høyden inn mot Allégaten 70. Når det gjelder fjernvirkning har man vektlagt at nybygg ikke skal trone høyere enn Allégaten 70 når man kommer inn mot sentrum sørfra. I tillegg sikres avslutningen av Nygårdshøydens landskapsform og gjennomgående grøntdrag gjennom hensynssoner for parkanlegget rundt «Geofysen» med sidefløyer. Fra Nygårdsgaten i sør, vil tiltaket så vidt være synlig bak «Geofysen». Figur 9-2 Møtet med "Geofysen» og universitetsaksen på Nygårdshøyden sett fra Nygårdsgaten ved Florida bybanestopp. Diagonalen som byplangrep åpner og inviterer opp til Nygårdshøyden, der gaten «lander» i et åpent og grønt parkrom foran Realfagbygget. Byggets plassering, utforming og eksponering mot Nygårdsgaten bidrar til å koble universitetsområdet til høyhusområdet i Nygårdsgaten/Lars Hilles gate. Side 92 av 111

93 Figur 9-3 Oppriss gjennom søndre del av Allégaten, "Forskerparken" som viser forholdet til øvrige byggehøyder i Nygårdshøydens avslutning mot sør. Ill.: Arkitektgruppen CUBUS / Arkitema. Det er ikke tatt endelig stilling til fasadeuttrykk, men det er et ønske at bygget skal ha et mest mulig åpent uttrykk mot omkringliggende offentlige byrom. Mot Nygårdsgaten legges et større auditorium med glassfasader som vil eksponere bygget mot kollektivholdeplassen. Mot diagonalen er kontakten med byrommet utfordrende pga. høy underetasje. Illustrasjonene viser avbøtende tiltak i form av inntrukne inngangspartier med åpent fasadeuttrykk og rause trappearrangementer mot gaten. Figur 9-4 Entek-bygget vil framstå i silhuett sett fra Nygård bybanestopp. den nye diagonalen leder opp mot Nygårdshøyden. Ill.: Arkitektgruppen CUBUS / Arkitema. Side 93 av 111

94 Figur 9-5 Eksempel på uttrykk på Entek-byggets fasade mot Diagonalen hentet fra skisseprosjekt. Ill. Arkitektgruppen CUBUS / Arkitema. Studentboligene øverst i diagonalen avslutter og lukker eksisterende kvartalsbebyggelse. Volum, byggehøyder og takvinkler er bearbeidet i dialog med kulturminnemyndighetene med tanke på best mulig tilpasning og å danne en overgang mellom de store universitetsbyggene og kvartalsbebyggelsen. Se nærmere beskrivelser i kapitel 9.4 og 9.6. Fra Nygårdsparken vil tiltakene i planen ikke være synlige. I fjernvirkning vil tiltakene framstå som en del av den samlede bebyggelsen i området, og i byfornyelsen som skjer i høyhusområdet. Det vises for øvrig til konsekvensutredning for byform og bebyggelsesstruktur og for grøntstruktur og landskap, som ligger som vedlegg til planen. 9.4 KONSEKVENSER FOR NABOER Utsikt/ innsyn Nye bygg i planen har et betydelig større volum og byggehøyder enn det eksisterende bygg har. Entek-bygget vil legge nye begrensninger på utsikt fra nabobebyggelsen. For den delen av nabobebyggelsen som er en del av universitetets bygg, og for eksisterende og planlagte bygg som benyttes til kontorformål og i hovedsak er i bruk på dagtid, vurderes endringen å ha liten betydning. For tilgrensende boligbebyggelse vil Entek-bygget og fullføring av kvartalet mellom Fosswinckels gate og Johannes Bruns gate med studentboliger gi begrensninger i utsikt mot sør og vest. Eksisterende boliger kan få økt innsyn fra nye boliger, avhengig av de nye boligenes utformingen av fasaden inn mot bakhagene. Samtidig vil nye boliger skjerme eksisterende boliger for innsyn fra ny gate og Entek-bygget. Uteoppholdsarealer for studentboliger er foreslått lagt til offentlig park o_gp1, «trekanttomten», bl.a. fordi innspill fra naboer tyder på at uteoppholdsareal på takterrasse kan oppfattes som mer sjenerende. Johannes Bruns gate 16/Nygårdsgaten er i dag ubebygget, men reguleringsplanen åpner for boligformål i de øvre etasjene. Entek-bygget vil gi begrensninger i utsikt mot sør i forhold til i dag, og også kunne bidra til innsyn og lysforurensning, avhengig av begge byggenes utforming og fasader. Side 94 av 111

95 Figur 9-6 Perspektivene over viser hvordan eksisterende åpne boligkvartal lukkes med nytt bygg for studentboliger. Figur 9-7 Perspektivene over viser forholdet mellom eksisterende kvartalsbebyggelse og nye bygg sett fra Allégaten. Solforhold / lys Sol og skygge- analyser viser at særlig de midtre deler av den nye gaten, diagonalen, vil ligge i skygge det meste av dagen. Det vurderes å ikke ha så stor betydning for gaten som ferdselsåre. Gatens kvaliteter som offentlig uteoppholdsareal vil imidlertid være noe redusert som følge av skyggevirkningene. Illustrasjoner av Entek-bygget viser transparente fasader som vil kunne bidra til mer lys og åpenhet i gaten. Fasadeuttrykk på regulert ny bebyggelse i Johannes Bruns gate 16/Nygårdsgaten vil også ha betydning. I nedre del av diagonalen og på den åpne plassen som skapes i diagonalens møte med Nygårdsgaten vil solforholdene være gode på dagtid. Side 95 av 111

96 Solforholdene på uteoppholdsarealer på «Forskerplassen» og «trekanttomten» er gode og endres ikke av ny bebyggelse i planen. For eksisterende bebyggelse vil de nye studentboligene lukke det nå åpne boligkvartalet mot sør og vest, og gir store endringer i sol- og lysforhold, både på vindu/fasade, og for dagens bakhager med privat/felles uteoppholdsareal. Analysen viser at bakgårdene i framtidig situasjon vil ha skygge hele dagen. For planlagt bebyggelse på tomten Nygårdsgaten 91 og 93 vil Entek-bygget gi endringer i solog lysforhold, både på vindu/fasade mot Johannes Bruns gate og diagonalen, og på arealer som i gjeldende plan er beregnet som del av ny boligbebyggelses uteoppholdsareal. Endringen i solforhold, lys og uteoppholdsarealer for beboere vurderes å være den mest negative virkningen av planforslaget for naboer. Side 96 av 111

97 Støy Det er utarbeidet støyrapport for framtidig situasjon. Rapporten «Støyutredning Entek» datert , inkl. kartvedlegg, ligger som vedlegg til planen. Støy i området kommer i hovedsak fra vegtrafikk, med innfartsårene E16 og E39 som dominerende støykilder. Støy fra bybanen og lokaltrafikk er underordnet. Planforslaget i seg selv medfører ingen vesentlig endring i støyforholdene for nærmiljøet. Daglig trafikk i området forventes å bli redusert pga. fjerning av parkeringsplasser og vil bidra til redusert støy fra biltrafikk lokalt. I anleggsfasen vil tiltaket måtte forholde seg til regelverket om støy og arbeidstidsbestemmelser. Evt. grunnavståelse Planforslaget medfører ikke behov for grunnavståelse eller tap av andre rettigheter for tilstøtende private eiendommer eller andre interessenter. Konsekvenser for kommunale eiendommer er omtalt i kapittel 9.3. Side 97 av 111

98 9.5 TRAFIKK OG PARKERINGSFORHOLD Trafikk Det er ikke lagt opp til nye kjøreadkomster og det eksisterende gatenett forutsettes fortsatt benyttet. Planforslaget får ingen konsekvenser for overordnet vegnett og kjøremønster. Planforslaget legger til rette for nytt universitetsbygg med over 500 nye arbeidsplasser, og et nytt bygg med ca. 70 studentboliger. Selv om antall arbeidsplasser og studenter økes, er det lagt til grunn mål om redusert bilbruk, på grunn av planområdets beliggenhet nær i sentrum og knutepunkt for sykkel- og kollektivtrafikk. I samsvar med parkeringsnorm for sentrum er det ikke lagt opp til ny bilparkering, og eksisterende overflateparkering forutsettes fjernet, med unntak av nødvendige driftsbiler. Ved å fjerne størstedelen av parkeringsplassene i området ved Fysikkbygget og legge varelevering for det nye Entek bygget i Johannes Bruns gate, forventes det en reduksjon i biltrafikk som genereres av universitetsformålene, og da spesielt i Allégaten og Fosswinckels gate. Fremtidig løsning for varelevering forutsetter at Allégaten fortsatt skal fungere for varelevering og renovasjon til Fysikkbygget og Geofysens midtfløy. Tilknytning til bossnettet vil kunne bidra til ytterligere redusert trafikk med større kjøretøy. Dersom det etableres nedkast i Allégaten ved Realfagbygget, vil dette kunne medføre reduksjon i trafikk for kjøretøy som henter avfall i dette området. Det legges derfor opp til at Allégaten og Fosswinckels gate innenfor planområdet kan få en opparbeiding som i større grad legger til rette på myke trafikanters premisser i utforming og materialbruk. Gående og syklende Det etableres en ny gågate fra Nygård bybanestopp til Fosswinckels gate og Allégaten. Gaten følger i hovedtrekk traseen for en eldre reguleringsplan for ny kjøreadkomst til Nygårdshøyden, og legger til rette for en ny og god gangadkomst som vil fungere for hele Nygårdshøyden. Gaten er en fullverdig bygate med 8-10 meters bredde, men vil, som de andre adkomstene til Nygårdshøyden, ikke få en stigning som tilfredsstiller kravene til universell tilgjengelighet. Det forventes likevel at den nye gaten vil bidra til økt andel gående i området. Sentralitetsanalyse for Nygård bybanestopp viser at den nye gågaten vil være den foretrukne gangruten fra Nygårdshøyden. Bydelssykkelrute fra Jahnebakken til Allégaten forutsettes opprettholdt og rutens trase gjennom universitetsområdet sikres gjennom planens bestemmelser. Trafikksikkerhet forbedres ved at overflateparkering inne på universitetsområdet fjernes og kjøring reduseres til et minimum, samtidig som Jahnebakkens trase skilles fra avkjørsel til villaene i Jahnebakken nr. 6 og 8 og gis bedre siktforhold. Parkering personbil Parkeringsnormen i KPA2010 har ingen parkeringsplasskrav for bil for universitetsformål i sentrum. Parkering tilrettelagt for funksjonshemmede skal lokaliseres og utformes iht. krav til universell utforming, og kan tilrettelegges på bakkeplan dersom det er mest hensiktsmessig. Det er tilrettelagt for HC-parkering samt å beholde parkering for 7 tjenestebiler/vaktbiler i tilknytning til Geofysisk institutt, med adkomst fra Jahnebakken. Resten av overflateparkeringsplassene innenfor universitetsområdet vil bli fjernet. For studentboliger reguleres det ikke bilparkering. For boligformål i Jahnebakken 6 og 8 opprettholdes dagens 2 parkeringsplasser. Side 98 av 111

99 Samlet vurderes denne parkeringsdekningen å være tilstrekkelig og i samsvar med mål om redusert bilbruk. Planområdet tilhører boligsone Nygård og soneparkeringsregler gjelder. Tiltakene i planen kan føre til økt press på soneparkeringen. Planforslaget regulerer del av Borgermester Platous gate til gangareal, slik at parkering ikke lenger vil være mulig her. I Fosswinckels gate er det parkering forbudt på ene siden av gaten, mot «trekanttomten». Det bør vurderes å innføre parkering forbudt på begge sider av gaten både i Fosswinckels gate og i Allégaten, for å sikre at området får minst mulig konflikter mellom kjørende og gående. Det vil også sikre nødvendig sporing for større kjøretøy i møte med annen trafikk. Det bør videre vurderes å skilte parkering forbudt i Jahnebakken, for ytterligere å redusere kjøring og konflikter med gående og syklende i bakken. Sykkelparkering Universitetsbyggene innenfor planområdet har ulike funksjoner og fordeling mellom ansatte og studenter. Samlet sett er det relativt få studenter i forhold til ansatte innenfor planområdet. Entek-bygget vil ikke føre til stor økning av studenter innenfor planområdet, da det i hovedsak er de samme studentene som i dag holder til i Realfagbygget og Fysikkbygget som skal bruke de nye lokalene i bygget, og da i hovedsak begrenset til mastergrad- og doktorgrad-kandidater. Kommuneplanens dekningsgrad for universitet i sentrum på 45 sykkelparkeringsplasser per 30 årsverk vil medføre at det opparbeides nesten like mange sykkelplasser som summen av årsverk og studenter. Det vil være færre årsverk enn ansatte i området, men det er lite sannsynlig at alle som oppholder seg i området til samme tid vil benytte sykkel som transportmiddel. For å få en fornuftig dekningsgrad på sykkelparkering er det foreslått en dekningsgrad på 25% for summen av årsverk og studenter. For bolig/studentbolig er krav i KPA2010 til antall sykkelplasser lagt til grunn. Anbefalt parkeringskrav i planforslaget, beregningsgrunnlag og avvik fra parkeringskrav i KPA 2010 går fram av tabell 1 og 2 i kapittel 8.5. Side 99 av 111

100 9.6 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Det er laget kulturminnedokumentasjon og konsekvensutredning som ligger som vedlegg til planen. Her refereres de viktigste konsekvensene kort: Direkte konsekvenser Vossebanen: Jernbanekulturminnet er ikke markant og tydelig i planområdet, og er i dag tilfluktsrom. Det vil bli lite påvirket av tiltak etter planen. Jahnebakken som historisk ferdselsvei opp til Høyden vil bli sikret med hensynssone og bestemmelser som sier at veglinjen skal opprettholdes. Jahnebakken har middels kulturhistorisk verdi. Dei to murvillaene i Jahnebakken 6 og 8 har middels kulturhistorisk verdi. De vil bli regulert til boligformål, og sammen med hagen lagt i hensynssone i planen. Allégaten 70, «Geofysen» og «Kjemisk laboratorium / Betatronen», og Jahnebakken 3 og 5, øst- og vestfløy med hageanlegg, blir båndlagt med hensynssone D i reguleringsplanen, med bestemmelser. Bygningene er fredet og har stor kulturhistorisk verdi. Videre blir hageanlegget rundt, lindealléen og hele universitetsaksen / Nygårdsalléen som historisk ferdselsåre sikret vern gjennom en hensynssone. Dette er svært posivt med tanke på bevaring av strukturer og kulturelement som ikke er omfattet av fredningen. Allégaten 41, Realfagbygget er fredet, og blir båndlagt areal i hensynssone D med bestemmelser. ENTEK-bygget vil i liten grad påvirke Realfagbygget visuelt. Realfagbygget er i seg selv stort og robust og ligger høyere i terrenget. Det er også god avstand mellom Realfagbygget og ENTEK. I tillegg vil Bjørn Trumpys hus delvis skjerme Realfagbygget fra ENTEK. Allégaten 66, Audotoriebygget vil som følge av planforslaget bli revet og erstattet med nytt ENTEK-bygg. Audotoriebygget har en liten kulturhistorisk verdi. Bygningen vil gå tapt som følge av tiltaket. Allégaten 55, Bjørn Trumpys hus / Fysikkbygget har middels kulturhistorisk verdi. Den nordligste bygningskroppen (volum 3) for ENTEK-bygget vil bli lagt inn mot kortveggen for den nordlege fløyen av Bjørn Trumpys hus. Trapperommet på dagens bygg blir fjernet. Denne sammenbygningen vil endre den kulturhistoriske opplevelsen i området, gripe inn i bygget og danne et hjørne og en «vegg» som ikke har vært del av de opprinnelige planene for Bjørn Trumpys hus. Samtidig har bygget i utgangspunktet stort volum og tåler et naboskap med stort nybygg relativt bra. Visuelle konsekvenser Visuelle konsekvenser av planframlegget knytter seg først og fremst til nybygget ENTEK og hvordan dette endrer opplevelsen av kulturminner og kulturmiljø i planområdet. Det har vært en klar oppgave å tilpassse bygget særlig til den fredete Allégaten 70 (Geofysen). En av utfordringene her har vært at Allégaten 70 både omfatter et monumentalt bygg som kan tåle et større naboskap, og det langt mindre Kjernefysisk laboratorium (Betatronen), som helt klart er mer sårbart for store volum. Høyden, særlig volum 1 av Entek-bygget, er tilpasset Geofysisk institutt (midtbygget), Botanisk laboratorum (vestfløyen) og Kjemisk institutt (østfløyen). Dette gjør at den nærmeste nybygde bygningskroppen tilpasser seg Allégaten 70 på en god måte. Ellers er byggehøydene for ENTEK-bygget «fordelt», slik at det høyeste bygget ligger lengst nordvest og ved Bjørn Trumphys hus. Ved Kjemisk laboratorium (Betatronen) vil nybygget ligg i ein Side 100 av 111

101 større avstand enn det dagens auditoriebygg gjør. Dette fører til at kjemisk laboratorium blir liggende mer sentrert mellom hovedbygningen for Allégaten 70 og volum 1 for nybygget. Nybygget reiser seg flere etasjer høyere enn dagens audiotoriebygg gjør, og endrer opplevelsen. Selv om byggehøyden gjør at Betatronen blir mer innebygd enn i dag, virker det positivt inn at nybygget trekker seg unna og gir den fredete bygningskroppen en sentral plassering i rommet ved siden av. Planen medfører en endring av opplevelsen av Allégaten 70 som fredet anlegg, men ikke i en slik grad at verdiene blir vesentlig forringet. Figur 9-8 Fugleperspektiv sett fra Nygårdsgaten viser forholdet mellom Betatronen og ny bebyggelse. Figur 9-9 Eksisterende og ny situasjon for "Geofysen" sett fra Nygårdsgaten i sør. Sentralt i planområdet skal det etableres en plass der Nygårdsalléen danner en historisk akse gjennom planområdet. Dette er sikret i bestemmelsene, og aksen skal strukturere utformingen av plassen. Nybygget er ellers ikke vurdert å redusere verdien av denne gamle ferdselsåren, all den tid alléen i stor grad er borte, og sikring av verdien dreier seg om å holde aksen åpen. Nytt Entek-bygg vil komme nordøst for de to murvillaene i Jahnebakken, og vil stå i en vesentlig høyere silhuett enn det dagens lave Auditoriebygget gjør. Sammen med den dominerende størrelsen vil dette redusere opplevelsen av villaene. Det er positivt at nybygget er delt opp i tre volum, med variasjon i fotavtrykk. Selv om dimensjonene er helt annerledes, Side 101 av 111

102 særlig i høyde, så er fotavtrykket et «språk» som relaterer seg til de mindre strukturene i planområdet. Reguleringsplanen legger til rette for «kvartalsreparasjon» ved Fosswinckels gate / Johannes Bruns gate (Studentboliger «Sammen»). Dette skjer innenfor NB-området murbyen, der det søkes en tilpassing til de kulturhistoriske verdiene, først og fremst når det gjelder byggehøyde, takform og variasjon i fasade. Samtidig skal nytt volum også ha en god overgang til det tilgrensende nye Entek-bygget. Byggehøyde for studentboliger vil bli høyere enn murbygningene i NB-området, men likevel ikke slik at det bryter dramatisk mot det eksisterende. Man har også valgt det alternativet der byggehøyden er lavest ned mot Johs. Bruns gate, slik at man unngå at det ligger en høy gavl som fond over NB-områdets tak. Mot ENTEK og Realfagbygget vil studentboligene ha et enhetlig tak, utan de brytninger som ellers er karakteristisk for NB-området. Dette blir vurdert som akseptabelt, all den tid dette ikke oppleves fra gateplan. Dette er også viktig areal for å kompensere for tapt areal med redusert byggehøyde mot Johs. Bruns gate. Oppsummering av virkninger for kulturminner og kulturmiljø De direkte konsekvensene som innebærer riving eller inngrep i kulturhistoriske verdier er begrenset. Det største tapet er Auditoriebygget med liten kulturhistorisk verdi, som blir revet. I tillegg blir nytt Entek-bygg bygd sammen med fysikkbygget. Kjemisk laboratorium / betatronen får stor nærføring til nybygget for Entek, og vil bli påvirket. Det er likevel bra at man har greid å gi rom rundt betatronen, slik at den har fått sin egen plass i miljøet. De nye studentboligene viser en god tilpasning til NB-området der byggehøyder er tilpasset. Fredete objekter har vern etter kulturminneloven, og dette blir sikret i reguleringsplanen ved båndlegging. Det er positivt at viktige kulturminner som ikke er fredet får et vern gjennom reguleringsplanen. Dette gjelder hageanlegget rundt Allégaten 70 (Geofysen), Jahnebakken (villaer), Jahnebakken (vei) og Universitetsaksen med lindeallé. Samlet sett har reguleringsplanen noen negative visuelle konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i planområdet, men de blir ikke vurdert å være svært forstyrrende for opplevelsen. Kulturminner med størst kulturhistorisk verdi er sikret gjennom planen. Det er positivt at historiske ferdselsårer, universitetsaksen og hageanlegget rundt Allégaten 70 (Geofysen) gjennom planen får et vern. 9.7 FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDER, BARN OG UNGES INTERESSER I NÆRMILJØET Dagens grøntarealer rundt Auditoriebygget og gatetun og parkareal regulert i tilgrensende plan for Johannes Bruns gate 16/Nygårdsgaten vil bli erstattet av offentlig gatetun/gågate. Området er ikke opparbeidet for lek eller opphold i dag, og det er ikke registrert spesiell bruk av barn og unge. Det legges til rette for opparbeiding av nye, offentlige og bilfrie uteoppholdsarealer både i den nye gågaten, på «trekanttomten» og på «Forskerplassen». I tillegg åpner planen for bedre tilgjengelighet til uteoppholdsarealer på «trekanttomten» og til Nygårdsparken. Grønn etat, nå Bymiljøetaten, har i uttale til oppstart forutsatt at «trekanttomten» videreføres som grønnstruktur i reguleringsplanen. Området er foreslått opprettholdt som offentlig park, men i større grad opparbeidet som et byrom som samler alle aksene og ferdselsårene i området, og i tillegg legger til rette for opphold. Parken inngår i beregning av uteoppholdsareal for (student)boliger i felt BBB. Side 102 av 111

103 9.8 NATURMANGFOLDLOVEN Det er gjort vurdering av tiltakene i planens påvirkning på registrerte naturverdier og grøntfaglige registreringer påpekt fra Grønn etat, nå Bymiljøetaten, ved oppstart. Det er registrert 2 arter av nasjonal forvaltningsinteresse innenfor planområdet: Stær og fiskemåke. Vegetasjonsarealer som berøres direkte av tiltak i planen er parkarealer med trær, busker og plen uten spesielle verdier for naturmangfold. Det er ikke gjort funn på utvalgte naturtyper i eller ved planområdet, se kart i figur I Nygårdsparken er det registrert tyrkerdue, skjeand og hettemåke som alle er av nasjonal forvaltningsinteresse. Ved oppstart påpekte Grønn etat videre at Nygårdsparken er lokalt viktig rasteområde for stokkand. Nygårdsparken berøres i utgangspunktet ikke av tiltak, men VA-etaten har stilt krav om at bruk av Nygårdsparken som resipient for takvann skal utredes i detaljprosjekteringen, i samråd med Bymiljøetaten og VA-etaten. Dersom vannet skal ledes til parken vil ledningstraseen måtte graves gjennom parkarealet. Av hensyn til naturverdier og mulig forurensning er det ikke ønskelig at overvann ledes til Nygårdsparken. Kunnskapsgrunnlaget 8 Kilder til kunnskap om naturmangfold er informasjon fra innsynsløsninger (Naturbase og Artskart). Det har ikke vært gjennomført eget feltarbeid for kartlegging av noen organismegrupper. Nygårdsparken berøres i utgangspunktet ikke direkte av tiltak, og bysituasjonen og de registrerte naturforholdene i planområdet gjør at eksisterende kunnskap er vurdert som tilstrekkelig. Krav til kunnskapsgrunnlaget ( 8) anses som oppfylt gjennom registreringene beskrevet i kapittel 6. Føre-var-prinsippet 9 Selv om det i planfasen er noe usikkerhet knyttet til endelig utforming og gjennomføring av tiltakene i planen, vurderes kunnskapen som ligger til grunn for vurdering av virkninger som tilstrekkelig. På den bakgrunn vurderes det at Føre-var-prinsippet ( 9) trolig ikke kommer til anvendelse. Økosystemtilnærming og samlet belastning 10 (samt 11 og 12) Samlet belastning er summen av påvirkning fra dette tiltaket og fra eksisterende påvirkning og eventuelle framtidige tiltak. Det skal være særlig fokus på om tiltaket gjør at forvaltningsmålene i 4 (om naturtyper) og 5 (om arter) ikke nås. Det er ikke registrert naturtyper i området. Nygårdsparken som lokalt rasteområde for fuglearter blir ikke direkte berørt av tiltak. Når det gjelder eventuelle fremtidige tiltak, vurderes dette planforslaget ikke å medføre til økt byggepress og økt samlet belastning i sentrum ut over det som det allerede legges opp til i overordnede planer. Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 11 Det er tiltakshaver som dekker kostnader for å hindre eller avgrense skader på naturmangfoldet. Miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder 12 I lovens 12 er det gitt retningslinjer om at det skal velges teknikker, driftsmetoder og lokalisering som gir det beste samfunnsmessige resultatet, der hensynet til naturmangfoldet er en viktig faktor. De mest miljøforsvarlege teknikker bør legges til grunn ved gjennomføring av tiltakene i planen. Side 103 av 111

104 Avbøtende tiltak Naturinteressene i planområdet er i stor grad sammenfallende med ivaretakelse av kulturminneinteressene knyttet til Nygårdsparken og Geofysens parkanlegg. Begge er sikret mot inngrep gjennom arealformålet park og hensynssoner for kulturmiljø i plankart og bestemmelser. Dersom det i detaljprosjekteringen besluttes at takvann og/eller overvann skal ledes til Nygårdsparken, må tiltakene planlegges og gjennomføres med størst mulig hensyn til både naturverdier og estetikk, bl.a. bør store trær bevares. Fremmede arter Det er ikke gjennomført registrering av eventuelle fremmede arter i planområdet. Krav om registrering og bekjemping ved funn av fremmede skadelige arter, inkludert håndtering av spredningsdyktige plantedeler og løsmasser, er sikret i planens bestemmelser. Tiltak for bekjemping av fremmede arter må tilpasses hver situasjon, og beskrivelse av aktuelle tiltak er bl.a. gitt i kapittel 5 i Statens vegvesens rapport nr. 387: «Fremmede skadelige arter - oppfølging av lovverk», Bergen kommune sin strategiplan: «Fremmede skadelige arter i Bergen kommune» og Forsvarsbygg Futura sin veileder i håndtering av fremmede arter. Generelt er det viktig at man prøver å begrense videre spredning av eventuelle fremmede arter, og helst bør de fremmede artene bekjempes ved fjerning. Videre må det ikke tilføres masser som er forurenset av fremmede arter. 9.9 PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Gjennomføring av planforslaget vil sannsynligvis ikke ha betydning for barnehage og skolekapasitet i området. Nye boliger er planlagt som studentboliger. Når Entek-bygget tas i bruk vil det medføre at flere mennesker har sitt daglige virke i området. Planområdet har svært god kollektivdekning og det legges opp til å fjerne parkering og biltrafikk til området. Tiltaket vurderes ikke å ha nevneverdig betydning for vegnett eller kollektivtilbud. Side 104 av 111

105 9.10 RISIKO OG SÅRBARHET I ANLEGGSFASEN Det vises til beskrivelser av ROS-analyse i kapittel 7 og 8, samt vedlagt ROS-analyse for forhold som gjelder varig situasjon/driftsfase. ROS-analysen peker på følgende risikoforhold i anleggsfasen: - Masseutglidning i forbindelse med etablering av byggegrop - Skade på jernbanetunnel og/eller adkomst til tilfluktsrom i forbindelse med etablering av underetasje på Entek-bygget - Brudd på vann- og avløpsnett - Brudd på kommunalt strømkabelnett - Brudd på universitetets sjøvarmeanlegg - Trafikkulykker i anleggsfasen - Håndtering av forurensede masser og/eller bygningsmateriell - Håndtering av høye kraner og lifter tett på eksisterende bebyggelse Masseutglidning i forbindelse med etablering av byggegrop Vurdering av geologi og geoteknikk og risikoforhold ved etablering av underetasje på Entekbygget i forhold til eksisterende anlegg i grunnen (tilfluktsrom og jernbanetunnel) er gjort i to faser. Innledende fase ble gjort i 2015 i forbindelse med utarbeiding av planprogram og grunnlag for plan- og designkonkurranse. I forbindelse med skisseprosjekt er det gjennomført en fase 2 vurdering av Instanes AS i Vurderingen foreligger i vedlagt utdrag fra skisseprosjekt, Rapport nr. IAS2146-1, 7 RIG vedlegg, datert EnTek-bygget er planlagt med en stor underetasje, som vil strekke seg inn mot Fysikkbygget mot vest og helt ned mot Johannes Bruns gate i nordøst. Overkant gulv i underetasjen er planlagt på k +13 i hele underetasjen. På grunn av høydeforskjellene på tomten blir underetasjen liggende ca. 7 m under terrengnivået ved Fysikkbygget, dvs. på «Forskerplassen», mens gulvnivå i underetasjen blir liggende på gatenivå med Johannes Bruns gate, der det etableres innkjøring for varelevering til bygget på k+13. Figur 9-10 Underetasjen på Entek-byggets utstrekning i forhold til Fysikkbygget og traseene for jernbanetunnel og tilfluktsrom (stiplet blå linje). Sprekkegeometrien er ugunstig i forhold til stabilitet i de skjæringene som skal sprenges ut langs byggegropens sørvestre begrensning, mot Fysikkbygget. Det er skissert en løsning med Side 105 av 111