Vedlegg 2: Toppnotat 1. Generell status for prosjekt Én innbygger én journal.

Transkript

1 Ekstrardinært møte fr Nasjnalt e-helsestyre Møte 4/2018 Dat 31. mai 2018 Tid Kl. 10:00-13:30 Sted Radissn Blu Airprt Htell, Gardermen Medlemmer Christine Bergland (Direktratet fr e-helse) Cathrine Lfthus (Helse Sør-Øst RHF) Stig Slørdahl (Helse Midt-Nrge RHF) Lars Vrland (Helse Nrd RHF) Herlf Nilssen (Helse Vest RHF) Camilla Stltenberg (Flkehelseinstituttet) Kristin W. Wieland (Bærum kmmune) Camilla Dunsæd (Kristiansand kmmune) Nina Mevld (Bergen kmmune) Arild Sundberg (Osl kmmune) Inger Østensjø (KS) Ivar Halvrsen (Fastlegene) Anne-Lise Ryel (Kreftfreningen) Lilly Ann Elvestad (FFO) Bjørn Guldvg (Helsedirektratet) Steffen Sutrius (DIFI) Observatører Håkn Grimstad (Nrsk Helsenett SF) Lars Bjørgan Schrøder (HOD) Sak Tema Sakstype 18/18 Gdkjenning av innkalling g dagsrden Gdkjenning 19/18 Gdkjenning av referat fra Nasjnalt e-helsestyre Gdkjenning 20/18 Styringsgruppesaker fr Én innbygger én jurnal Orientering/drøfting 21/18 Etablering av ny tjenesteleverandør Orientering 22/18 Eventuelt Sak Tema Sakstype 18/18 Gdkjenning av innkalling g dagsrden Gdkjenning Frslag til vedtak: Nasjnalt e-helsestyre gdkjenner innkalling g dagsrden. 19/18 Gdkjenning av referat fra møtet 24. april 2018 Gdkjenning Frslag til vedtak: Nasjnalt e-helsestyre gdkjenner referat fra møtet Vedlegg 1: Referat fra Nasjnalt e- helsestyre /18 Styringsgruppesaker fr Én innbygger én jurnal Orientering/ drøfting Det legges frem t saker fr Nasjnalt e-helsestyre: Vedlegg 2: Tppntat 1. Generell status fr prsjekt Én innbygger én jurnal. 2. Freløpig vurdering av knsepter fr nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste. Frslag til vedtak: 1. Nasjnalt e-helsestyre tar saken til rientering. side 1 Vedlegg 2A: Freløpige knseptbeskrivelser g evaluering 2. Nasjnalt e-helsestyre ber prsjektet m å ta med innspill i videre arbeid. 21/18 Etablering av ny tjenesteleverandør Orientering Direktratet fr e-helse g Nrsk Helsenett anbefaler at nasjnal tjenesteleverandøren etableres i t steg. Hensikten med saken er å redegjøre fr dette i mer detalj, g rientere m hvrdan videre prsess er tenkt. Vedlegg 3: Tppntat

2 Frslag til vedtak: Nasjnalt e-helsestyre tar saken til rientering. 22/18 Eventuelt VEDLEGG: Vedlegg 1: Referat fra Nasjnalt e-helsestyre Vedlegg 2: Tppntat fr Prsjekt Én innbygger én jurnal Vedlegg 2A: Freløpige knseptbeskrivelser g evaluering Vedlegg 3: Tppntat Etablering av nasjnal tjenesteleverandør side 2

3 Referat fra møte i Nasjnalt e-helsestyre Møte 3/2018 Dat 24.april 2018 Tid Kl Sted Grev Wedels plass 5, 0151 Osl Medlemmer Til stede Christine Bergland (Direktratet fr e-helse) Cathrine Lfthus (Helse Sør-Øst RHF) Herlf Nilssen (Helse Vest RHF) Lars Vrland (Helse Nrd RHF) Stig Slørdahl (Helse Midt-Nrge RHF) side 1 Arild Sundberg (Osl kmmune) Inger Østensjø (KS) Ivar Halvrsen (Fastlegene) Anne-Lise Ryel (Kreftfreningen) Lilly Ann Elvestad (FFO) Kristin W. Wieland (Bærum kmmune) Ikke til stede Bjørn Guldvg (Helsedirektratet) Camilla Stltenberg (Flkehelseinstituttet) Steffen Sutrius (DIFI) Camilla Dunsæd (Kvinesdal kmmune) Nina Mevld (Bergen kmmune) Observatører Håkn Grimstad (Nrsk Helsenett SF) Lars Bjørgan Schrøder (HOD) Direktratet fr e-helse Inga Nrdberg Karl Vestli Are Muri (sak 15/18) Anita Lindhlt (sak 15/18) Idunn Løvseth Kavlie (sak 15/18) Eline Hlljen (sak 15/18) Jn Helge Andersen (sak 16/18) Tr Gunnar Saakvitne Kristin Bang Snja T. Brugman Camilla Smaadal Sak Tema Sakstype 13/18 Gdkjenning av innkalling g dagsrden Gdkjenning 14/18 Gdkjenning av referat fra Nasjnalt e-helsestyre Gdkjenning 15/18 Styringsgruppesaker fr Én innbygger én jurnal Orientering/tilslutning 16/18 Etablering av ny tjenesteleverandør Orientering Sak Tema Sakstype 13/18 Gdkjenning av innkalling g dagsrden Gdkjenning Det km innspill på at man i saksunderlaget tydeliggjrde tidligere vedtak i e-helsestyret sm er relevant fr saken. Vedtak: Nasjnalt e-helsestyre gdkjenner innkalling g dagsrden. Sekretariatet ppdaterer mal fr saksunderlag fr å synliggjøre tidligere vedtak sm er relevant fr saken. 14/18 Gdkjenning av referat fra møtet 14. mars 2018 Gdkjenning Det km innspill til sak 8/18 i referatet. Det er ønskelig å endre frmuleringen til følgende: RHF-ene har fått tilleggsppdrag fra HOD m å igangsette arbeid knyttet til prsjekt SAFEST. Vedtak: Nasjnalt e-helsestyre gdkjenner referat fra møtet med endring fremkmmet i møtet. 15/18 Styringsgruppesaker fr Én innbygger én jurnal Are Muri, Direktratet fr e-helse, la frem følgende saker med egne vedtak: Nr. 1 Generell status fr prsjektet Én innbygger - én jurnal Orientering Arbeidet med knseptvalgutredning fr nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste går i hvedsak etter plan, men med økt risik

4 Nr. 2 fr frsinkelse. Denne risiken er særlig er knyttet til KS-rdningens krav til kstnads- g nytteestimering. Løsninger fr samhandling er spesielt krevende å estimere. Direktratet vil drøfte prblemstillingen med HOD i statusmøte senere i uken. Grunnet stram tidsplan fr leveranse til departementet ble det bedt m et ekstrardinært møte 31. mai, fr å få innspill på anbefalt knsept sm skal versendes HOD 29. juni. Prsjektet har mfattende møte- g frankringsaktivitet med ulike aktører i sektren g pasient- brukerfreninger frem mt smmeren. Arbeidet med behvsanalyse, strategi g mål g krav pågår parallelt med mulighetsstudien, g vil sendes på innspillsrunde medi mai. Vedtak: Nasjnalt e-helsestyre tar saken til rientering. Det ble besluttet et ekstrardinært møte i Nasjnalt e-helsestyre 31. mai kl. 09:00. Tilslutning til nedvalg av knseptalternativer sm videreføres til alternativanalysen. Knseptene skal representere strategiske valg g beskrive tilstanden når tiltaket er gjennmført. Hvrdan målet skal nås (gjennmføringsstrategi) vil bli utarbeidet i frprsjektet. Metdekravet i KS-rdningen er at det skal videreføres minimum 2-3 distinkt frskjellige knsepter til alternativanalysen, i tillegg til nullalternativet (å frtsette sm i dag). Prsjektet har identifisert tre hvedgrupper av knsepter. Det km innspill på at knseptene ikke er helt tydelige g det kan være vanskelig å vurdere hva de betyr fr de ulike interessentene. Spesielt er innbygger- g pasientperspektivet mangelfullt beskrevet. Fastlegene har en viktig rlle i helsetjenesten g hvrdan disse blir inkludert i tiltaket vil påvirke nytten fr pasient g innbygger. Det ble kmmentert at alle knsept må mfatte løsninger fr samhandling, da det er helt avgjørende fr helsetjenesten g fr å ppnå et helhetlig tjenestetilbud i kmmunene. Saksunderlaget får ikke dette behvet gdt nk frem. Det ble videre kmmentert at beskrivelsen fr knsept 5 kan virke ne svever da det ikke er nen grunn til at samhandlingsløsningene knseptet baserer seg på skal være lik dagens. Videre ble det stilt spørsmål m ikke veien mt et knsept 7 gså kunne tenkes å gå via frivillighet fr fastlegene. Det ble drøfting mkring hvr mye fleksibilitet eller frihetsgrader sm den enkelte virksmhet g helsepersnellgruppe vil ha i en nasjnal løsning. Prsjektet mener at dette sentrale temaet er ivaretatt i sakens innstilling ved at vi både tar videre knsepter hvr virksmhetene har str selvstendighet g knsepter med nasjnale løsninger. I nasjnale løsninger må det gså være rm fr lkal tilpasning. Hvr fleksible løsningene vil være vil avklares i en anskaffelsesprsess. Helseplattfrmen vil kunne gi nyttige erfaringer. Det etterlyses fr øvrig en tydelig definisjn på kjerneløsning. Tilslutning side 2

5 Saksunderlaget g rapprtene er viktige kmmunikasjnsgrunnlag, g de må være gde g kmplette. Det er ønskelig med et ledelsessammendrag. Det km knkrete innspill til teksten i saksunderlaget sm prsjektet vil ta med seg videre. Vedtak: Nasjnalt e-helsestyre gir sin tilslutning til at prsjektet bør videreføre minst ett knseptalternativ fra hver hvedgruppe. Nasjnalt e-helsestyre gir sin tilslutning til at knseptene 1, 4, 5 g 7 videreføres til alternativanalysen. 16/18 Etablering av ny tjenesteleverandør Orientering Karl Vestli, Direktratet fr e-helse, innledet m arbeidet med etablering av ny tjenesteleverandør. Det ble infrmert m at det nå ses på styringsmdell, finansieringsmdell fr drift g frvaltning, g hvrdan frhldet mellm Direktratet fr e-helse g den nye tjenesteleverandøren skal være. Det er en målsetting at det legges et rbust g varig grunnlag sm gir den nye nasjnale tjenesteleverandøren g direktratet gde rammer fr å levere i henhld til planer g strategier fr sektren. Jn Helge Andersen, Direktratet fr e-helse, presenterte arbeidet sm er gjrt så langt på mrådet. Det ble henvist til Nasjnalt e-helsestyres vedtak fra 25. ktber 2017 (Sak 39/17), der anbefalingene i rapprten m IKT-rganisering i helse- g msrgssektren ble tilsluttet med de endringer g kmmentarer sm fremkm i møtet. Det ble videre infrmert m at det i direktratets ppdrag er en ambisjn m å etablere den nye nasjnale tjenesteleverandøren innen Det tas sikte på å levere freløpig beslutningsgrunnlag til HOD 23. mai. Endelig leveranse planlegges å leveres i september. Nasjnalt e-helsestyre påpekte at arbeidet sm er gjennmført til nå ikke i tilstrekkelig grad svarer ut frutsetningene sm lå til grunn fr vedtaket av Det ble blant annet pekt på at finansierings- g styringsmdell fr å sikre aktørenes innflytelse ver utvikling g drift ikke er tilstrekkelig beskrevet. Kmmunenes rammer er heller ikke adressert nk. Det er en bekymring fr at det etableres en mnplistisk aktør i markedet, uten at kmmunene kan påvirke g ha innflytelse på denne aktøren. På bakgrunn av dette er e-helsestyret bekymret ver tidsplanen sm er lagt pp med etablering Vedtak: Nasjnalt e-helsestyre tar saken til rientering med følgende innspill: 1. Finansieringsløsning er krevende g svært vanskelig å få på plass. Fr det løftet sektren har behv fr trengs det friske midler. 2. Sektren/Aktørene i helsesektren må sikres reell innflytelse på utvikling g drift, g finansierings- g samstyringsmdellene må utredes videre g legges frem fr Nasjnalt e-helsestyre. 3. Nasjnalt e-helsestyre er enig i at Nasjnal Tjenesteleverandør tar rganisatrisk utgangspunkt i Nrsk Helsenett. 4. Det fremstår urealistisk å få på plass finansiering g styring innen side 3

6 5. Nasjnalt e-helsestyre ber m et fullstendig beslutningsunderlag sm mfatter finansierings- g samstyringsmdeller. Det bes m at dette sendes på høring. side 4

7 Nasjnalt e-helsestyre Til Dat Saksnummer Type Møte 4/ /2018 Orientering g Drøfting Prsjekt Én innbygger én jurnal Denne saken mfatter t delsaker, jf. tabellen under. Sak Type Tema Frslag til vedtak Vedlegg 1 Orientering Generell status fr prsjekt Én innbygger én jurnal 2 Drøfting Freløpig vurdering av knsepter fr nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste Nasjnalt e-helsestyre tar saken til rientering. Nasjnalt e-helsestyre ber prsjektet m å ta med innspill i videre arbeid. Vedlegg: Freløpige knseptbeskrivelser g evaluering Vedtak på tidligere relevante saker Sak Tema Vedtaksfrmulering 7/18-1 Generell status fr prsjektet Én innbygger én jurnal 7/18-2 Drøfting av pågående arbeid innen behvsanalyse, mål g krav g mulighetsstudie Nasjnalt e-helsestyre tar saken til rientering g prsjektet tar med innspill i videre arbeid. Nasjnalt e-helsestyre ber prsjektet m å ta med innspill i videre arbeid. 15/18-1 Generell status Nasjnalt e-helsestyre tar saken til rientering. 15/18-2 Tilslutning til nedvalg av knseptalternativer sm videreføres til alternativanalysen Nasjnalt e-helsestyre gir sin tilslutning til at prsjektet bør videreføre minst ett knseptalternativ fra hver hvedgruppe. Nasjnalt e-helsestyre gir sin tilslutning til at knseptene 1, 4, 5 g 7 videreføres til alternativanalysen.

8 Nasjnalt e-helsestyre Sak 1: Generell status fr prsjekt Én innbygger én jurnal Frslag til vedtak: Nasjnalt e-helsestyre tar saken til rientering. Hensikt med saken Orientere m status g prsess fr arbeidet i prsjekt Én innbygger én jurnal g direktratets bidrag til Helseplattfrmen i Midt-Nrge. Generell status På ppdrag fra Helse- g msrgsdepartementet skal Direktratet fr e-helse utarbeide en knseptvalgutredning (KVU) fr å løse behv knyttet til klinisk dkumentasjn g pasient- g brukeradministrasjn i kmmunal helse- g msrgstjeneste, g fr samhandlingen med øvrig helsetjeneste. Det skal gså tas høyde fr behvet fr samhandling mellm helsetjenesten g andre kmmunale g statlige tjenestemråder. Knseptvalgutredningen skal leveres i slutten av juni/juli, etterfulgt av ekstern kvalitetssikring iht. KS-rdningen. Prsjektet har etablert en fremdriftsplan sm frutsetter mye gjenbruk av tidligere arbeid, bl.a. fra samarbeidet med 44 kmmuner i fire kmmunegrupper. Det er lagt en mfattende plan fr frankring, sm invlverer følgende aktører: KS g kmmunale fra, inkl. råd g utvalg i kmmunesektren knyttet til digitalisering (KmmITrådet, Digitaliseringsutvalget, fagråd arkitektur g fagråd infrmasjnssikkerhet g persnvern samt K10 Helse Velferd). Referansekmmuner, fire referansekmmuner (Trmsø, Bergen, Bærum g Kristiansand) med mkringliggende kmmuner, ttalt 44 kmmuner. Fastleger, det er etablert en egen arbeidsgruppe med fastleger g helsesekretærer gjennm Legefreningen (ved NFA) g Helsesekretærfrbundet. Spesialisthelsetjenesten, inkl. Nasjnal IKT, IKT- g fagdirektører g kliniske fagmiljø. Pasient- g brukerfreninger, representanter inviteres til alle møtene med referansekmmunene g andre relevante møter. Egne dialgmøter avhldes med FFO g Kreftfreningen rundt sentrale vurderinger g tema. Prsjektet invlverer gså pasient- g brukerrepresentanter i arbeidsspr fr å få frem frskjeller mellm knseptalternativene sett fra et innbyggerperspektiv. Fag- g prfesjnsfreninger, bl.a. Fagfrbundet, Nrsk Sykepleierfrbund g Den Nrske Legefrening, Nrsk fysiterapifrbund, Nrsk manuellterapeutfrening g Privatpraktiserende fysiterapeuters frbund, samt Aptekfreningen g aptekkjedene. Nasjnal styringsmdell, Nasjnalt e-helsestyre, NUIT g NUFA. Helse- g msrgsdepartementet, prsjektet gjennmfører jevnlige møter fr å rapprtere m fremdrift g status i behandling av sentrale tema. Det er gjennmført ett møte med departementets eksterne vurderingsgruppe våren Øvrige aktører, Digi barnevern, Bufdir, KPR (Helsedirektratet), ffentlig tannhelsetjeneste i nye Viken fylkeskmmune, Datatilsynet. Prsjektet har i mai besøkt Aptti i Finland g Sundhedsplatfrmen i Danmark med frmål å innhente erfaringer knyttet til kstnads- g nytteestimering. Ntat side 2 av 13

9 Nasjnalt e-helsestyre Prsjektets plan fr ekstern frankring g invlvering er vist i figuren under. Prsjektet arbeider nå med beskrivelse g evaluering av knseptalternativer sm har gått videre til alternativanalysen, ref. tilslutning til nedvalg i Nasjnalt e-helsestyre 24. april. Freløpig vurdering av knseptalternativene behandles i neste sak. Behvsanalyse, mål g krav Behvsanalyse, mål g krav er tidligere drøftet i Nasjnalt e-helsestyre, jf. møte 2/18. Dkumentene ble den 14. mai sendt på første innspillsrunde til de fire referansekmmunene, KS g pasient- g brukerfreninger, med frist fr innspill 28. mai. Prsjektet vil i møtet presentere en ppsummering av innspillene. En ppdatert versjn av behvsanalyse, mål g krav sendes i begynnelsen av juni til prsjektstyret (representanter fra kmmuner g KS, spesialisthelsetjeneste, pasient- g brukerrganisasjner, prfesjns- g fagfreninger, Flkehelseinstituttet, Helsedirektratet, Nrsk helsenett) samt Osl kmmune fr innspill. Helseplattfrmen Helseplattfrmen rapprterer at de hlder sin tidsplan med plan m å inngå kntrakt med leverandør i 1. kvartal Prgrammet er nå i dialgfase g gjør ppdateringer g presiseringer i knkurransegrunnlaget. Direktratet fr e-helse har i mars/april 2018 gjennmført en prsess fr å gi innspill på det ppdaterte knkurransegrunnlaget, der kmmunesektren ble invlvert i ppdateringen på sentrale mråder, bl.a. pasientrettet saksbehandling. Endelig versjn av innspillene inkludert Helseplattfrmens tilsvar ferdigstilt i mai Helseplattfrmens endelige knkurransegrunnlag er planlagt utsendt høsten Ntat side 3 av 13

10 Nasjnalt e-helsestyre Direktratet fr e-helse bistår Helseplattfrmen i spørsmål eller prblemstillinger sm er sentrale fr dem g sm kan være sentrale fr den nasjnale utviklingsretningen mt Én innbygger én jurnal. Tabellen under ppsummerer pågående g planlagt aktivitet innen utvalgte mråder: Pasientrettet saksbehandling Direktratet fr e-helse har frankret revidert knkurransegrunnlag knyttet til pasientrettet saksbehandling hs de nasjnale referansekmmunene. Skriftlig ppsummering av innspillene ble levert sm del av innspillene til det ppdaterte knkurransegrunnlaget. Egen arbeidsstrøm med referansegruppe hvr KS, referansekmmune g Direktratet fr e-helse har deltatt. Pasientprtal Legemidler Kdeverk g terminlgi Klinisk prsess- g beslutningsstøtte Nasjnal grunnmur (samhandling) Helseregistre Helseplattfrmen baserer seg på at innbyggere i Midt-Nrge skal få tilgang til Helseplattfrmens pasientprtal via helsenrge.n. Det arbeides med å vurdere hvrdan tjenester g funksjnalitet i Helseplattfrmens fremtidige pasientprtal g helsenrge.n skal samspille, til det beste fr innbyggeren i Midt-Nrge. Direktratet fr e-helse bistår Helseplattfrmen med mer detaljert teknisk dkumentasjn fr hvrdan helsenrge.n er bygd pp. Gjennmført møter vedrørende pasientens legemiddelliste (PLL) g arbeidsmøter vedrørende API fr Sentral frskrivningsmdul (SFM). Direktratet fr e-helse vil delta i dialgmøter med leverandørene fr å redegjøre fr integrasjnsmuligheter fr e-resept. Det pågår dialg med Statens legemiddelverk vedr. nasjnalt legemiddelregister (FEST) g Aptekfreningen (avd. DIFA) vedr. ny nasjnal bransjeløsning fr aptek (EIK). Flere arbeidsmøter avhldt. Direktratets prgram fr kdeverk g terminlgi utarbeider målbilde fr kdeverk sm inkluderer vurderinger av SNOMED CT sm helsefaglig terminlgi fr primærdkumentasjn. Dialg m hvrdan nasjnale planer kan samrdnes med Helseplattfrmens tidslinje, spesielt vedrørende versettelse. Helseplattfrmen har fkus på interne avklaringer m ambisjnsnivå. Arbeidsmøte avhldt med frmål å ppnå felles frståelse av innhld i nasjnal grunnmur, hvilke behv Helseplattfrmen har på krt/mellmlang sikt g pågående nasjnale aktiviteter sm har betydning fr Helseplattfrmen. Oppfølgingsmøter vedrørende nasjnal grunnmur, samt eget møte m tilgangsstyring planlagt i juni. Arbeidsmøter avhldt hvr standardisering av innrapprtering drøftes. Dialg m tidslinjer fr variabelkartlegging, g et felles innrapprteringsnav. Nytt møte planlagt i juni. Helseplattfrmen vil rientere nærmere m sitt arbeid i Nasjnalt e-helsestyre 22. juni. Ntat side 4 av 13

11 Nasjnalt e-helsestyre Sak 2: Freløpig vurdering av knsepter fr nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste Frslag til vedtak: Nasjnalt e-helsestyre ber prsjektet m å ta med innspill i videre arbeid. Hensikt med saken Få innspill på freløpig vurdering av knseptalternativene fr en nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste. Merk at vurderingen i denne saken er knsentrert m mål- g kravppnåelse, i tillegg til en verrdnet vurdering av gjennmføringsrisik. Den endelige vurderingen, alternativanalysen, vil gså mfatte samfunnsøknmisk analyse, juridiske vurderinger av persnvernknsekvenser, knkurranserettslige knsekvenser, risik- g sårbarhetsanalyser av hvert knsept g vurdering av gjennmføringsrisik. Alternativanalysen vil bli presentert i Nasjnalt e-helsestyre den 22. juni. Sammendrag av freløpig vurdering Mål- g kravppfyllelsen peker i retning av knseptalternativ 7. Fra et innbyggerperspektiv vil knseptet gi høyest ppfyllelse av ambisjnen m "én innbygger én jurnal" g vesentlig bidra til en mer helhetlig g krdinert helsetjeneste. Knseptet gir størst muligheter fr å ppnå bedre samhandling med spesialisthelsetjenesten g andre kmmunale g statlige tjenester. Knseptet vil gi helsepersnell i kmmunene et markant funksjnelt løft g bidra til en mer effektiv ressursbruk i helse- g msrgssektren. Gjennmføringsrisiken fr knsept 7 er vurdert sm høy. Knseptet stiller stre krav til styring, bl.a. innen helsefaglig standardisering g utvikling, samt fr IKT-styring mellm virksmhetene sm brukere (kunder) g tjenesteleverandøren. Disse risikelementene vil gså gjelde fr knsept 5. Knsept 7 har gjennmføringsrisik knyttet til mtstand fra fastlegene g andre selvstendig næringsdrivende avtaleparter. Knsekvensen av at risiken inntreffer er lengre implementeringstid, høyere kstnader g lavere nytterealisering. Knsept 5, hvr det er valgfritt fr selvstendig næringsdrivende avtaleparter å ta i bruk løsningen, kan derfr være et mer realistisk g gjennmførbart knsept, selv m mål- g kravppnåelsen ikke er like høy. Freløpig vurdering av knseptalternativer Under følger en krt intrduksjn til knseptalteralternativene g sammendrag av freløpig vurdering av mål- g kravppfyllelse, samt en verrdnet vurdering av gjennmføringsrisik. Se vedlegg fr en mer inngående beskrivelse av knseptene, vurdering av mål- g kravppnåelse g gjennmføringsrisik. Ntat side 5 av 13

12 Nasjnalt e-helsestyre Overrdnede knseptbeskrivelser Beskrivelsene under er rientert m IKT g styring. I vedlegget beskrives knseptene mer utfyllende, gså fra perspektivene til innbygger g helsepersnell. K1 Videreføring av virksmhetenes selvstendige ansvar Fr å imøtekmme nen av prblemene med eksisterende EPJ-systemer, g fr å bedre den digitale samhandlingsevnen på tvers av virksmheter g tjenestenivå, stiller nasjnale myndigheter i dette knseptet strengere krav til virksmhetenes EPJ-systemer, herunder driftskvalitet. Det tas i bruk finansielle g regulatriske virkemidler fr å få virksmhetene til å etterkmme disse kravene. På utvalgte infrmasjnsmråder, hvr direkte utlevering av pplysninger ikke er en egnet metde, anvendes nasjnale registre fr å kunne tilgjengeliggjøre helsepplysninger mellm EPJ-systemer i sektren. Knseptet er basert på at: Den enkelte virksmhet frtsatt er databehandlingsansvarlig fr helsepplysninger i virksmhetens EPJ-systemer, eventuelt at virksmhetene inngår i et avtalebasert jurnalsamarbeid. Den enkelte kmmune har ansvar fr anskaffelse, innføring g drift av EPJ-systemer fr alle sine virksmheter sm yter helse- g msrgstjenester (sm i dag). Selvstendig næringsdrivende avtaleparter (fastleger, fysiterapeuter.a.) har et selvstendig ansvar fr anskaffelse, innføring g drift av sine EPJ-systemer (sm i dag). Dagens ansvarsmdell fr samhandling videreføres. Det innebærer at det frtsatt er den enkelte virksmhet sitt ansvar at samhandlingen fungerer ende-til-ende. Myndighetene sørger fr at den nasjnale kmmunikasjnsinfrastrukturen g de nasjnale samhandlingskmpnentene fungerer. Den enkelte kmmune frtsatt selv ha ansvar fr å etablere digital samhandling mellm kmmunal helse- g msrgstjeneste g andre kmmunale tjenester. K4 - Nasjnal rammeavtale fr kjerneløsninger Knseptet legger pp til str grad av system- g driftsknslidering gjennm et nasjnalt tiltak fr å anskaffe en nasjnal rammeavtale med t eller flere leverandører sm hver fr seg leverer en løsning fr kmmunale helse- g msrgstjenester. Det vil være bligatrisk fr alle kmmuner g avtaleparter å implementere løsningen fra en av rammeavtalens leverandører innen en gitt tidsfrist. Den enkelte kmmune gjør avrp fr sine helse- g msrgsvirksmheter, g avtaleparter sm er selvstendig næringsdrivende kan gjøre et selvstendig valg innenfr avtalen. Man kan derfr ende pp med ulike løsninger innenfr den samme kmmunen. Interkmmunale samarbeid kan gjøre at det blir ulike jurnaler innen den enkelte kmmunens helse- g msrgstjenester. De interkmmunale samarbeidene er per i dag fte satt pp fr deler av kmmunenes tjenesterepertar, fr eksempel legevakt. Kmmunene må da beslutte m det skal inngås jurnalsamarbeid på tvers av alle tjenester i de samarbeidene kmmunene, eller m jurnalsamarbeid skal begrenses til de tjenestene de samarbeider m. Jurnal føres frtsatt per virksmhet, eventuelt av flere virksmheter i et jurnalsamarbeid. Løsningene vil ha lgiske skiller mellm virksmhetenes jurnaler. Virksmheter sm har inngått jurnalsamarbeid i samme løsning vil derimt ikke ha lgiske skiller seg imellm i databasen. Løsningene vil ha markedsledende funksjnalitet (internasjnalt). Knseptet legger pp til basisstandardisering i løsningene g ne nrmering, men gså str grad av frihet fr virksmhetene til å velge hvilken funksjnalitet sm tas i bruk. Leverandørene leverer gså driftsløsningen sm en del av rammeavtalen. Denne vil være skybasert. Dette vil begrense kmmunenes g avtalepartenes behv fr å etablere egne driftsløsninger. Det bidrar gså til større kntrll ver endepunktene i integrasjnene mellm kjernesystemene i sektren. I knseptet ivaretas behv fr utlevering g deling av helsepplysninger på tvers av de enkelte jurnalene gjennm nasjnale samhandlingsløsninger, uavhengig av m jurnalene er i samme løsning eller ikke. Ntat side 6 av 13

13 Nasjnalt e-helsestyre Løsningene på rammeavtalen må integreres med nasjnale samhandlingskmpnenter fr å kunne samhandle med spesialisthelsetjenesten. Rammeavtalen kan legge rette fr at kjerneløsningene kan samhandle med andre kmmunale tjenester gjennm standardiserte grensesnitt, men kmmunene må selv ta ansvar fr implementering g mfang av dette bør vurderes etter juridisk g plitisk vurdering. Knseptet er basert på at: Den enkelte virksmhet frtsatt er databehandlingsansvarlig fr helsepplysninger knyttet til dkumentasjn av helsehjelp i egen virksmhet, eventuelt at virksmhetene inngår i et avtalebasert jurnalsamarbeid. Den enkelte kmmune tar et ansvar fr sine virksmheter sm yter helse- g msrgstjenester når det gjelder innføring av EPJ-systemer (sm i dag), mens ansvar fr anskaffelse g teknisk drift av EPJ-systemer flyttes til et nasjnalt nivå, men i samarbeid med kmmunesektren Gjennmføring av den tekniske driften (skybasert) delegeres avtalemessig videre til leverandørene. Det samme gjelder fr kmmunenes avtaleparter. Frvaltning av innhld (persnpplysninger m.m.) frvaltes frtsatt av den enkelte virksmhet. Dagens ansvarsmdell fr samhandling endres, da det i liten grad vil være mulig fr den enkelte virksmhet å påta seg et ansvar fr mråder de ikke rår ver. Det innebærer at en nasjnal instans får et ansvar fr at samhandlingen fungerer ende-til-ende, teknisk g applikasjnsfrvaltningsmessig sett. K5 - Nasjnal løsning fr kmmunene valgfritt fr selvstendig næringsdrivende Knseptet innebærer en felles, nasjnal jurnalløsning fr alle kmmunale virksmheter sm yter helse- g msrgstjenester. Jurnalen realiseres gjennm etablering av en nasjnal kjerneløsning sm er bligatrisk fr disse virksmhetene. Selvstendig næringsdrivende avtaleparter vil i dette knseptet ikke ha et sentralregulert pålegg m å ta i bruk løsningen, g de kan velge å frtsette dagens praksis der de selv anskaffer, innfører, videreutvikler, drifter g frvalter egne løsninger. De avtalepartene sm viderefører sine systemer frtsetter å føre en virksmhetsintern jurnal. Dagens EPJ-systemer fr kmmunale helse- g msrgstjenester, med unntak av de systemene sm de private avtalepartene viderefører, fases ut. Det stilles krav til at den nasjnale kjerneløsningen har et høyt funksjnalitetsnivå, g knseptet innebærer at det funksjnelle ptensialet i hvedsak tas ut. Fr å ivareta integrasjn med spesialisthelsetjenesten g kmmunenes selvstendig næringsdrivende avtaleparter sm ikke anvender kjernesystemet, anskaffes g innføres det i tillegg en samhandlingsløsning (HIE) sm er helintegrert med kjernesystemet. Knseptet legger til rette fr digital samhandling med andre kmmunale tjenester gjennm standardiserte grensesnitt g mfang av dette bør vurderes etter juridisk g plitisk vurdering. Knseptet er basert på: En sentralisering av databehandlingsansvaret fr nasjnal løsning. Lgisk sett vil den nasjnale kjerneløsningen settes pp sm en database fr alle virksmhetene i løsningen. Den enkelte pasientjurnal vil ikke være delt pp i virksmhetsinterne jurnaler, g helsepersnellet, uavhengig av hvilken kmmunal virksmhet de er knyttet til, dkumenterer helsehjelpen i en felles jurnal. At en nasjnal instans tar ansvar fr innføring, drift g frvaltning av den nasjnale kjerneløsningen g tilhørende samhandlingsløsninger, i samarbeid med kmmunesektren.. At dagens ansvarsmdell fr samhandling endres, da det i liten grad vil være mulig fr den enkelte virksmhet å påta seg et ansvar fr mråder de ikke rår ver. Det innebærer at en nasjnal instans påtar seg et ansvar fr at samhandlingen fungerer ende-til-ende, teknisk g applikasjnsfrvaltningsmessig sett. Ntat side 7 av 13

14 Nasjnalt e-helsestyre K7 En nasjnal løsning en kmmunal jurnal Knseptet innebærer en felles, nasjnal jurnal fr alle kmmunale virksmheter g selvstendig næringsdrivende avtaleparter sm yter kmmunale helse- g msrgstjenester. Løsningen anskaffes, innføres g driftes nasjnalt g dagens EPJ- systemer fases ut. Databehandlingen i kmmunene sentraliseres gjennm etableringen av en felles nasjnal kjerneløsning. Fr å ivareta integrasjn med spesialisthelsetjenesten anskaffes g innføres det i tillegg en samhandlingsløsning (HIE) sm er helintegrert med kjernesystemet. Knseptet legger til rette fr digital samhandling med andre kmmunale tjenester gjennm standardiserte grensesnitt. Knseptet er basert på: En sentralisering av databehandlingsansvaret. Lgisk sett vil den nasjnale kjerneløsningen settes pp sm en database fr alle virksmhetene i løsningen. Den enkelte pasientjurnal vil ikke være delt pp i virksmhetsinterne jurnaler, g helsepersnellet, uavhengig av hvilken kmmunal virksmhet de er knyttet til, dkumenterer helsehjelpen i en felles jurnal. At en nasjnal instans tar ansvar fr innføring, drift g frvaltning av den nasjnale kjerneløsningen g tilhørende samhandlingsløsninger, i samarbeid med kmmunesektren. Målppnåelse Følgende samfunnsmål er frmulert fr tiltaket; Bedre helse fr innbyggere gjennm en kunnskapsbasert g bærekraftig kmmunal helse- g msrgstjeneste sm utnytter teknlgiske muligheter fr å tilby helhetlige g sikre tjenester av høy kvalitet. Effektmålene uttrykker den direkte effekten sm ønskes ppnådd fr brukerne av tiltaket, g er avledet av samfunnsmålet. Basert på rammene fr denne utredningen, samt pririteringen av de viktigste behvene fra behvsanalysen er det utledet tre sidestilte effektmål. Ntat side 8 av 13

15 Nasjnalt e-helsestyre En freløpig vurdering av knseptenes målppnåelse er gitt i tabellen under g nærmere beskrevet i det videre. Effektmål Effektmål 1 Innbyggere får kmmunale helse- g msrgstjenester av høyere kvalitet g økt pasientsikkerhet Effektmål 2 Mer effektiv ressursbruk i helse- g msrgssektren Effektmål 3 Styrket infrmasjnssikkerhet Vurdering av målppnåelse K1 K4 K5 K7 Lav Lav til middels Lav til middels Høy Lav til middels Middels Middels Høy Under arbeid avventer ROS-analyse I vurderingen av målppnåelsen er det tatt utgangspunkt i nyttevurderingene fra alternativanalysen 1 sm vil inngå i knseptvalgutredningen. Særlig vurderinger knyttet til effektmål 2 vil derfr ikke være fullstendige siden vurderingen gså avhenger av kstnadssiden fr de ulike knseptene. Vurderinger av målppnåelse fr effektmål 1 er mer fullstendige, da vurderingen ikke direkte avhenger av kstnadssiden ved knseptene. Nyttevirkningene er beskrevet verbalt. Estimater g vurderinger i henhld til +/- metden vil freligge i knseptvalgutredningen g bli presentert fr Nasjnalt e-helsestyre den 22. juni. Effektmål 1: Innbyggere får kmmunale helse- g msrgstjenester av høyere kvalitet g økt pasientsikkerhet Effektmålet innebærer at riktig behandling g helsehjelp gis til rett tid. Beslutninger m helsehjelp baseres på pålitelig kunnskap m effekt av tiltak. Videre innebærer effektmålet at den kmmunale helse- g msrgstjenesten deler nødvendig infrmasjn mellm virksmheter g tjenestenivå slik at sannsynligheten fr feil g uheldige hendelser reduseres til et minimum. Den pplevde kvaliteten fr innbyggere sm er i kntakt med kmmunal helse- g msrgstjeneste er en sentral del av effektmål 1. Alle knseptene vil gi en frbedring knyttet til effektmål 1 sammenliknet med dagens situasjn. Knsept 7 gir størst grad av målppnåelse fr effektmål 1, deretter er knsept 5 g 4 vurdert med lav til middels grad av målppnåelse g knsept 1 vurdert til lav grad av målppnåelse. Årsaken til løftet i knsept 7 sammenlignet med de andre knseptene er at knsept 7 i større grad støtter pp m helhetlige g krdinerte pasientfrløp. 2 I knsept 7 vil alle kmmunale helse- g msrgstjenester g selvstendig næringsdrivende avtaleparter jbbe i en nasjnal kjerneløsning med en gd samhandlingsløsning med spesialisthelsetjenesten 3. Knseptet gir økt deling av infrmasjn mellm virksmheter g tjenestenivåer samt tilrettelegger fr tett samarbeid på tvers av kmmunale helse- g msrgstjenester. Knsept 7 er derfr vurdert til å gi en betydelig økt pplevd kvalitet fr innbyggere. Knseptet legger til rette fr mer helhetlige g krdinerte tjenester, økt innbyggermedvirkning samtidig sm knseptet er vurdert til å øke kvaliteten i selve behandlingen g øke pasientsikkerheten. Knseptet vil gså legge til rette fr økt g bedre datatilgang 1 Den samfunnsøknmiske analysen 2 Gitt at en større andel av fastleger velger å ikke ta i bruk den nasjnale løsningen i knsept 5. 3 HIE (health infrmatin exchange) Ntat side 9 av 13

16 Nasjnalt e-helsestyre m hele kmmunal helse- g msrgstjeneste sm gir gdt grunnlag fr styring, kunnskapsutvikling, frebyggende arbeid, frskning g beredskap. Målppnåelsen fr knsept 5 er vurdert til lav til middels. Graden av målppnåelse fr knseptet vil i str grad avhenge av andelen selvstendig næringsdrivende avtaleparter sm velger å ta i bruk samme løsning. Dersm de fleste av de selvstendig næringsdrivende avtalepartene velger å ta i bruk den nasjnale kjerneløsningen vil målppnåelsen i str grad ligne knsept 7. Mtsatt vil målppnåelsen reduseres betraktelig dersm mange selvstendig næringsdrivende avtaleparter velger å stå utenfr løsningen. Årsaken er at fastleger er navet i kmmunikasjnen m pasienten g at svært mange pasienter er innm fastlegen årlig sammenliknet med andre kmmunale helse- g msrgstjenester. Uten begrenset pasientinfrmasjn fra fastleger i en felles jurnalløsning kan vesentlig pasientinfrmasjn utebli g behandler vil måtte ta beslutninger basert på et begrenset grunnlag, tilnærmet sm i dag. Tilgang på data til styring, kunnskapsutvikling, frskning g beredskap er vurdert sm ne dårligere i knsept 5 sammenliknet med knsept 7, under den frutsetningen m at flere selvstendig næringsdrivende avtaleparter velger å stå utenfr den nasjnale kjerneløsningen. I knsept 4 legges det pp til at virksmhetene selv kan velge mellm t eller flere ulike løsninger. Pasientinfrmasjnen vil jurnalføres lkalt g ikke være synlig fr andre virksmheter (med mindre det er inngått et samarbeid). Knseptet vil derfr redusere graden av krdinerte tjenester g ikke bidra i like str grad til økt pplevd kvaliteten fr innbyggere sm i knsept 7 (g knsept 5 dersm selvstendig næringsdrivende avtaleparter tar i bruk løsningen). Ved å åpne pp fr at ikke all funksjnalitet må tas i bruk legges det til grunn at ikke alle kmmuner utnytter mulighetene fr kunnskaps- g beslutningsstøtte. Mangel på kunnskaps- g beslutningsstøtte vil redusere graden av målppnåelse fr kvalitet i behandlingen g pasientsikkerhet, g redusere mfanget av bedre g økt tilgang på data m tjenestene på et aggregert nivå sammenliknet med knsept 7. Knsept 4 er derfr vurdert til lav til middels grad av målppnåelse. Knsept 1 innebærer lav grad av målppnåelse knyttet til effektmål 1. Knseptet vil i str grad videreføre dagens situasjn, men med nen inkrementelle frbedringer g en styrking av de nasjnale samhandlingsløsningene. Funksjnaliteten vil bli ne bedre, men pasientinfrmasjnen vil frtsatt jurnalføres lkalt g ikke være synlig i jurnalen til andre virksmheter. Effektmål 2: Mer effektiv ressursbruk i helse- g msrgstjenesten Effektmålet innebærer at sektrens ressurser benyttes på en måte sm gir størst mulig nytte fr innbyggere g mer helse fr pengene. Alle knseptene gir en frbedring knyttet til effektmål 2 sammenliknet med dagens situasjn. Knsept 7 gir størst grad av målppnåelse fr effektmål 2, deretter er knsept 4 g 5 vurdert med middels grad av målppnåelse g knsept 1 vurdert til lav til middels målppnåelse. Knsept 7 vil kunne redusere tidsbruken fr ansatte i kmmunal helse- g msrgstjeneste betydelig. Mye av dagens tidsbruk i tjenestene er knyttet til innhenting av pasientinfrmasjn fra andre virksmheter. Det vil være betydelig enklere i knsept 7 der alle kmmunale helse- g msrgstjenester jbber i felles løsning. I tillegg vil bedre funksjnalitet føre til at det blir lettere å finne pasientinfrmasjn i egne systemer g det vil bli færre dbbelt- g trippelføringer. Større grad av samhandling mellm virksmheter g tjenestenivåer, samt at både kmmunal helse- g msrgstjeneste g samtlige selvstendig næringsdrivende avtaleparter har tilgang på en rikere kunnskaps- g beslutningsstøtte i knsept 7 vil knseptet bidra til redusert ressursbruk sm følge av en reduksjn i antall pasientskader g feil, g en mer ptimal helsehjelp. I knsept 5 vil tidsbruk fr helsepersnell i kmmunene knyttet til å lete etter infrmasjn i egne systemer påvirkes i str grad. Årsaken er at samtlige kmmuner vil ha samme funksjnalitet da løsningen vil driftes nasjnalt. At selvstendig næringsdrivende avtaleparter er utenfr løsningen medfører at det frtsatt må brukes tid på å etterspørre infrmasjn fra disse. En str ulempe med knseptet er at helsepersnell i Ntat side 10 av 13

17 Nasjnalt e-helsestyre kmmunene må frhlde seg til separate arbeidsprsesser fr henhldsvis den delen av selvstendig næringsdrivende avtaleparter sm er utenfr løsningen (må kmmunisere gjennm samhandlingsløsninger) g den delen av selvstendig næringsdrivende avtaleparter sm er i løsningen (jbber i samme pasientjurnal). Å ppretthlde ulike arbeidsfrmer vil være en ulempe fr helsepersnell. I K4 vil tidsbruken knyttet til å lete etter infrmasjn i egne systemer påvirkes i nkså str grad, da virksmhetene vil ppleve et funksjnelt løft. Likevel vil det være lkale variasjner, g funksjnaliteten vil avhenge av nivået på basisfunksjnaliteten g hvrdan systemet innføres i hver kmmune g av hver selvstendig næringsdrivende avtalepart. Det vil derfr være variasjner i hvr mye tidsbruk sm vil kunne reduseres. Knsept 4 er vurdert til å kunne redusere pasientskader g feil i ne grad, avhengig av hvr mange sm benytter muligheten fr kunnskaps- g beslutningsstøtte. Det vil medføre ne redusert ressursbruk fr sektren. Knsept 1 vil gjennm inkrementelle frbedringer kunne gi ne redusert tidsbruk knyttet til å lete etter infrmasjn i egne systemer g samstemme medisinlister. Utver det er det ikke vurdert at knseptet vil bidra til en mer effektiv ressursbruk da infrmasjn frtsatt vil jurnalføres lkalt, at det ikke legges pp til beslutnings- g kunnskapsstøtte g at det er begrenset økning i samhandling mellm virksmheter g tjenestenivåer. Kravppnåelse Det er gjrt en freløpig vurdering av kravppfyllelse fr knseptene. En verrdnet ppsummering er vist i tabellen g beskrevet under. Krav utledet av samfunns- g effektmål, samt av andre viktige behv K1 K4 K5 K7 A B C D Tiltaket skal gi ansatte i kmmunal helse- g msrgstjenester mer effektive løsninger fr ytelse, dkumentasjn g administrasjn av helsehjelp Tiltaket skal legge til rette fr effektiv samhandling mellm den kmmunale helse- g msrgstjenesten g spesialisthelsetjenesten Tiltaket skal gi innbyggere mulighet til å være aktiv i prsesser g beslutninger m egen helse Tiltaket skal legge til rette fr bedre å ivareta sikkerheten ved behandling av helse- g persnpplysninger Lav Delvis Delvis Høy Lav Delvis Delvis Høy Lav Delvis Delvis Høy Vurdering er under arbeid E Tiltaket skal legge til rette fr å bedre ivareta innbyggernes persnvernrettigheter Lav Delvis Delvis - høy Høy F G H I J K Tiltaket skal gi mer effektiv tilgang til relevante data fra den kmmunale helse- g msrgstjenesten Tiltaket må understøtte anbefalingene g fremdriftsplaner fra Veikart fr realiseringen av målbildet fr Én innbygger én jurnal Tiltaket skal legge til rette fr mer effektiv samhandling med øvrige aktører Tiltaket skal ta høyde fr strukturelle endringer (rganisering g ansvarsdeling) Tiltaket skal kunne innføres på en måte sm ivaretar pasientsikkerhet g kvalitet i tjenestetilbudet Tiltaket må realiseres på en mest mulig kstnadseffektiv måte Lav Delvis Delvis Høy Ingen Delvis Delvis Høy Lav Delvis Delvis Høy Ingen Delvis Delvis Høy Oppfylles i alle knseptene, men gir ulike kstnader Kstnadsberegninger er under arbeid Ntat side 11 av 13

18 Nasjnalt e-helsestyre Knsept 7 er vurdert til høy kravppfyllelse. I dette knseptet jbber alt helsepersnell i kmmunal helseg msrgstjeneste i samme løsning, g hver innbygger har én jurnal fr denne delen av helsetjenesten. Dette muliggjør bedre innbyggertjenester g tettere samhandling med spesialisthelsetjenesten. Det legger gså til rette fr bedre samhandling med andre kmmunale tjenester, g det understøtter eventuelle strukturelle endringer i kmmunene. Det er gså det knseptet sm i størst grad bidrar til å realisere veikartet fr én innbygger én jurnal. Knsept 5 er gså vurdert til delvis kravppfyllelse. I dette knseptet får alt helsepersnell i kmmunene et funksjnelt løft, med unntak av selvstendig næringsdrivende avtaleparter sm velger å ikke ta i bruk løsningen. Den nasjnale standardiseringen er høy g høyere enn i knsept 4, ne sm gjør at fr de selvstendig næringsdrivende avtalepartene sm velger å ta i bruk løsningen, blir det én jurnal fr innbygger g sømløs samhandling internt i kmmunal helse- g msrgstjeneste. En sentral ulempe med dette knseptet er at en andel av selvstendig næringsdrivende avtaleparter vil behlde sine eksisterende systemer g må dermed samhandle ved hjelp av nasjnale samhandlingsløsninger. Dette fører til at helsepersnell i kmmunene må frhlde seg til flere ulike arbeidsprsesser med selvstendig næringsdrivende avtaleparter. Fr samhandling med andre kmmunale tjenester er ambisjnsnivået mtrent sm i knsept 4, g igjen er det en ulempe at en andel av selvstendig næringsdrivende avtaleparter er utenfr løsningen. Knseptet vil delvis bidra til enklere gjennmføring av eventuelle strukturelle endringer i kmmunene, g til å realisere veikartet fr én innbygger én jurnal. Den nye kjerneløsningen vil være bedre tilrettelagt enn dagens systemer fr å hente ut data fra aktørene sm har implementert løsningen. Knsept 4 er vurdert til delvis kravppfyllelse. Knseptet innebærer at alt helsepersnell i kmmunene tar i bruk kjernesystemer sm tilfredsstiller funksjnelle g frvaltningsmessige krav fr å understøtte effektivitet i dkumentasjn g administrasjn av helsehjelp. Alle selvstendig næringsdrivende avtaleparter g kmmuner får et funksjnelt løft, g dette gjenspeiles i funksjnalitet i innbyggertjenester. Men, siden selvstendig næringsdrivende avtaleparter g kmmuner tar selvstendige valg av leverandør på rammeavtalen vil innbygger frtsatt ha t ulike jurnaler i kmmunal helse- g msrgstjeneste. Knseptet innebærer en sterk sentralisering av databehandlingen fr kjernesystemer, samt sterk leverandørstyring fr alle kjernesystemer, g vil gjøre det enklere å innføre løsninger sm pasientens legemiddelliste, g deling av flere dkumenter enn i knsept 1. Knseptet vil legge til rette fr mer samhandling med andre kmmunale tjenester ved fr eksempel å tilby standardiserte grensesnitt. Knseptet vil delvis bidra til enklere gjennmføring av eventuelle strukturelle endringer i kmmunene, g til å realisere veikartet fr én innbygger én jurnal. De nye kjerneløsningene vil være bedre tilrettelagt enn dagens systemer fr å hente ut data fra den kmmunale helse- g msrgstjenesten. Knsept 1 er vurdert til lav kravppfyllelse. Knseptet innebærer at dagens fragmenterte systemlandskap videreføres. Bruk av sterkere virkemidler vil gi inkrementelle frbedringer i EPJ-systemenes funksjnalitet, men vi vurderer at de lkale systemene ikke i nevneverdig grad vil ha prsess- g beslutningsstøtte. Virkemiddelbruken vil muliggjøre raskere implementering (sammenlignet med nullalternativet) av nasjnale samhandlingsløsninger sm pasientens legemiddelliste g deling av utvalgte dkumenter fra spesialisthelsetjenesten. Innbygger vil få tilgang til ne mer infrmasjn gjennm nasjnale samhandlingsløsninger, men vil ikke få en mer knslidert jurnal enn i dag. Knseptet legger ikke bedre til rette fr samhandling med andre kmmunale tjenester enn i dag, g bidrar ikke til enklere gjennmføring av eventuelle strukturelle endringer i kmmunene. Det bidrar ikke til å realisere veikartet fr én innbygger én jurnal, g de samme utfrdringene sm i dag videreføres fr effektiv tilgang til data fra kmmunal helse- g msrgstjeneste. Ntat side 12 av 13

19 Nasjnalt e-helsestyre Gjennmføringsrisik Under følger en verrdnet vurdering av risikvurderingen knyttet til knseptene med en beskrivelse av de største risikmrådene. Knsept Risikvurdering Risikmråder Knsept 1 Middels til lav De største risikmrådene er vurdert å være knyttet til hvrvidt aktørene på selvstendig basis vil ha evnen til å ppfylle høyere g strengere krav til funksjnalitet g samhandlingsevne, samt hvrvidt leverandørmarkedet evner å ppfylle myndighetenes krav g virksmhetenes bestillinger. Knsept 4 Middels De største risikmrådene er vurdert til å være hvrvidt det vil være mulig å gjennmføre en bligatrisk bruk av knseptet, evnen til å mbilisere tilstrekkelig kapasitet g kmpetanse fr å gjennmføre den helsefaglige utviklingen/standardiseringen sm er nødvendig fr basisknfigurasjnen, samt endringsmtstand ved innføring av nye løsninger, med til dels nye prsesser g rutiner. Knsept 5 Middels til høy De største risikmrådene fr knseptet er knyttet til: a. eierstyring, herunder muligheten til å innføre g følge pp strengere krav til funksjnalitet g samhandlingsevne fr selvstendig næringsdrivende avtaleparter, b. evnen til å pprette en styringsmdell fr helsefaglig standardisering g utvikling sm har tilstrekkelig kapasitet g mandat fra resten av aktørene, c. evnen til å håndtere endringsmtstanden sm følger av at det innføres et knsept der samhandlingen innad i kmmunen ikke nødvendigvis blir vesentlig bedre enn dagens situasjn. Knsept 7 Høy De største risikmrådene fr knseptet er knyttet til: a. eierstyring, herunder muligheten til å innføre rettsgrunnlag fr å gjøre løsningen bligatrisk fr selvstendig næringsdrivende avtaleparter b. evnen til å pprette styringsmdell fr helsefaglig standardisering g utvikling sm har tilstrekkelig kapasitet g mandat fra resten av aktørene c. endringsmtstand blant selvstendig næringsdrivende avtaleparter (primært fastleger) til å ta i bruk den nasjnale kmmunale løsningen Vurderingen av gjennmføringsrisiken viser at Knsept 1 vil ha den laveste gjennmføringsrisiken, da dette knseptet innebærer å videreføre dagens knsept. Aktørene har et selvstendig ansvar til å mdernisere sine kjerneløsninger, man styrker de nasjnale løsningene g bruker sterkere virkemidler fr å akselerere utviklingen av samhandlingsfunksjnalitet. De øvrige knseptene innebærer å gjennmføre nasjnale tiltak fr å akselerere utviklingen av kjerneløsningen. Dette vil medføre at virksmhetene i mindre grad vil kunne tilpasse løsningene g i større grad må bruke nasjnalt standardisert funksjnalitet. Knsept 7 er det knsept sm tar dette lengst g er derfr vurdert til å ha den største gjennmføringsrisiken. Ntat side 13 av 13

20 > Én innbygger én jurnal Freløpige knseptbeskrivelser g evaluering Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste Under arbeid Per 25. mai 2018 [Rapprtnummer] [Rapprtnummer] 1

21 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste Innhld 1 Innledning Om dette dkumentet Bakgrunn g status Sentrale begreper g fenmener Knseptbeskrivelser Knsept 1: Videreføring av virksmhetenes selvstendige ansvar Knsept 4: Nasjnal rammeavtale fr kjerneløsninger Knsept 5: Nasjnal løsning fr kmmunene valgfritt fr selvstendig næringsdrivende Knsept 7: En nasjnal løsning en kmmunal jurnal Freløpig vurdering av knseptene Målppfyllelse fr knseptene Kravppfyllelse fr knseptene Gjennmføringsrisik

22 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste 1 Innledning 1.1 Om dette dkumentet Dette er et arbeidsdkument i arbeidet med knseptvalgutredning fr nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste. Alle beskrivelser g vurderinger er freløpige g under arbeid. Merk at vurderingen i dette dkumentet er knsentrert m mål- g kravppnåelse, i tillegg til en verrdnet vurdering av gjennmføringsrisik. Den endelige vurderingen, alternativanalysen, vil gså mfatte samfunnsøknmisk analyse, juridiske vurderinger av persnvernknsekvenser, knkurranserettslige knsekvenser, risik- g sårbarhetsanalyser av hvert knsept g vurdering av gjennmføringsrisik. Alternativanalysen vil bli presentert i Nasjnalt e-helsestyre den 22. juni, før knseptvalgutredningen verleveres til Helse- g msrgsdepartementet. 1.2 Bakgrunn g status Direktratet fr e-helse har fått i ppdrag fra Helse- g msrgsdepartementet å utarbeide en knseptvalgutredning (KVU) fr nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste. Knseptvalgutredningen skal vurdere følgende: 1. Ulike knsepter fr en felles, nasjnal løsning fr pasientjurnal g pasientadministrasjn i kmmunal helse- g msrgstjeneste. 2. Ulike knsepter fr samhandling mellm helsepersnell i kmmunene g innbyggere, g hvrdan denne samhandlingen er integrert med andre kmmunale tjenester g med spesialisthelsetjenesten. 3. Ulike knsepter fr hvrdan helsepersnell i kmmunene samhandler med tjenester utenfr helse- g msrgstjenesten. 4. Ulike knsepter fr hvrdan helsepersnell i kmmunene samhandler med helsepersnell utenfr den nasjnale kmmunale løsningen. 3

23 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste 1.3 Sentrale begreper g fenmener Kjerneløsning Figur 1. Omfanget av kjerneløsning Omfanget fr Én innbygger én jurnal er definert sm kjerneløsninger fr helsepersnell. Løsningen kan bestå av et eller flere IKT-systemer. Kjerneløsningen understøtter følgende funksjnalitetsmråder: Dkumentasjn av frløp g tilstand Området representerer i denne sammenhengen basisverktøyet fr helsepersnell flest g innehlder funksjnalitet fr å kunne dkumentere utførelsen av helsehjelp, samt vise g dkumentere helsepplysninger sm funksjn av tid (kurve). Systemmrådet mfatter standardiserte grensesnitt fr integrasjn av medisinsk-teknisk utstyr g utvalgt velferdsteknlgi. Pasientrettet planlegging, saksbehandling g krdinering Pasientadministrasjnssystemer (PAS) har tradisjnelt vært egne systemer fr administrasjn av pasientens kntakt med helsetjenesten, men er i mer mderne systemer integrert med pasientens jurnal. Her finnes det blant annet infrmasjn m pasientens avtaler, henvisninger, søknader g planer fr helsehjelp. I kmmunale helseg msrgstjenester brukes i tillegg egen funksjnalitet fr å behandle søknader m tjenester, vedtak m tvang, innmeldte avvik m.m. Dette kalles pasientrettet saksbehandling. Gd saksbehandling skal ivareta en rekke hensyn sm er viktige fr pasienter g brukere med behv fr helse- g msrgstjenester. Funksjnaliteten benyttes hvedsakelig av helsepersnell, men innbygger skal ha innsyn g kan tilbys ulike administrative innbyggertjenester. 4

24 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste Organisering av helsepersnell, ressurser g ppgaver Kjerneløsningene skal innehlde funksjnalitet fr følge pp utførelsen av behandlingsplaner, definere g administrere timebøker fr avdelinger g knkrete arbeidsppgaver fr helsepersnell, samt drive pasientrettet lgistikkstyring. Med pasientrettet lgistikkstyring menes all lgistikkstyring knyttet til perativ planlegging av hjemmetjenester Kunnskaps-, beslutnings- g fagfellesstøtte Mderne kjerneløsninger innehlder funksjnalitet fr å kunne definere g nyttiggjøre seg av kunnskaps-, beslutnings- g fagfellesstøtte i arbeidet Løsninger fr samhandling Med samhandling menes her all frm fr kntakt, samarbeid g infrmasjnsutveksling mellm virksmheter eller med innbygger med mål m å sikre riktig helsehjelp g krdinerte tjenester. Samhandling kan skje på ulike måter, fr eksempel gjennm elektrniske meldinger, telefn, møter, brev eller papirutskrifter. Samhandling mellm virksmheter i helsesektren har til nå bestått av dels papirbasert g dels elektrnisk meldingsutveksling. Elektrnisk meldingsutveksling er på mange måter digitalisering av å utveksle infrmasjn på papir. Mttaker er nøye utvalgt, g det verføres en statisk kpi av infrmasjnen. I takt med økt spesialisering av ppgaver g økt etterspørsel etter helse- g msrgstjenester har behvet fr frdeling g krdinering av ppgaver på tvers av virksmheter blitt større. Metdene fr å samhandle har derimt ikke endret seg vesentlig. Økt samhandling medfører at arbeidsprsesser må samrdnes mellm partene, g at infrmasjnen må kunne deles i stedet fr å sendes rundt. Økt mbilitet blant pasienter g helsepersnell krever bedre tilgang til g lettere deling av infrmasjn. Det frventes gså at én spesifikk aktør tar hvedansvaret fr behandlingsfrløpet, at plan fr behandling blir tydeligere g mer frutsigbar enn før. Dette dekkes ikke med dagens meldingsutveksling. Gjennm behvsanalysen fremkmmer det åpenbare mangler i støtte fr samhandling med sentrale grupper av aktører. Følgende grupper er vurdert: 1. Samhandling med innbygger. 2. Samhandling innenfr kmmunal helse- g msrgstjeneste (inkludert selvstendig næringsdrivende avtaleparter herunder fastleger.) 3. Samhandling mellm helsepersnell i kmmunal helse- g msrgstjeneste g helsepersnell i spesialisthelsetjenesten. 4. Samhandling mellm helsepersnell i kmmunal helse- g msrgstjeneste g andre kmmunale g statlige tjenester (eksempelvis PPT, barnevern, skle/barnehage g NAV stat/kmmune). I tillegg har vi vurdert samhandlingsbehv med aktører innen helsefrvaltning (eksempelvis institusjner sm Statens legemiddelverk, Flkehelseinstituttet g HELFO), med kmmunale løsninger fr administrering av helsehjelp (eksempelvis avvikshåndtering, HR g persnal, 5

25 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste turnus,) samt behv fr samhandling med øvrige tjenester i helse- g msrgssektren (aptek, respnssenter sm følger pp velferdsteknlgi brukt hs innbygger, g fylkeslege). Figur 2 Ulike kategrier samhandlingsinfrmasjn I analysen av samhandling er et strt antall infrmasjnsbehv frenklet inn til fire hvedkategrier samhandlingsinfrmasjn, sm vist i Figur 2 ver. Disse er: Hvedkategri Definisjn Eksempler Prsessinfrmasjn Infrmasjn sm følger en ansvarsverføring eller anmdning/bestilling Henvisning, melding m innlagt pasient, søknad m tjeneste Dkumenter/tekstlige vurderinger Målinger, bservasjner g resultater Sammenstilt g ppsummert infrmasjn Infrmasjn sm beskriver vurderinger eller ntater fra pasientens tidligere kntakter med helsetjenesten Infrmasjn sm beskriver strukturerte målinger, bservasjner g resultater fra undersøkelser utført under tidligere kntakter med helsetjenesten. Infrmasjn sm frtløpende beskriver innbyggerens nåværende situasjn g tjenester/behandlinger sm det er planer m. Innkmstjurnal, jurnalntat, epikrise Bldtrykk, gulstt (icterus), hemglbin, røntgen av kne Aktuelle helseprblemer, tidligere sykdmmer, kritisk infrmasjn, plan fr legemiddelbehandling 6

26 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste 2 Knseptbeskrivelser Dette kapitlet gir en beskrivelse av de knseptene sm ble videreført fra mulighetsstudien. Fr hvert knsept beskrives følgende dimensjner: Overrdnet beskrivelse av knseptet. Beskrivelse av hvilke hvedelementer, virkemidler g kstnadskmpnenter sm det investeres i fr å realisere knseptet. Funksjnalitet fr innbygger sm realiseres gjennm knseptet. Denne dimensjnen inkluderer gså en beskrivelse av samhandling mellm innbygger g helsepersnell. Funksjnalitet fr helsepersnell sm realiseres gjennm knseptet. Denne dimensjnen inkluderer gså en beskrivelse av hvrdan helsepersnell i kmmunene samhandler med tjenester utenfr helse- g msrgstjenesten. Beskrivelse av hvrdan helsepersnell i kmmunene samhandler med tjenester utenfr helse- g msrgstjenesten. I tillegg til knseptene fra mulighetsstudien skal nullalternativet beskrives. Nullalternativet skal være en referansebane sm kstnader g nytte ved de freslåtte knseptene skal sammenliknes med. Alle tiltak sm frventes gjennmført i nullalternativet blir derfr sett på sm en frutsetning i estimeringen av de andre knseptene. Arbeidet med å vurdere g beslutte hva sm er et realistisk g reelt nullalternativ å legge til grunn i analysen pågår. 2.1 Knsept 1: Videreføring av virksmhetenes selvstendige ansvar Nasjnalt e-helsestyre behandlet 24. april nedvalg av knseptalternativer fra ttalt åtte knsepter til fire. Knseptene sm videreføres til alternativanalysen er følgende: Overrdnet beskrivelse av knseptet Fr å imøtekmme nen av prblemene med eksisterende EPJ-systemer, g fr å bedre den digitale samhandlingsevnen på tvers av virksmheter g tjenestenivå, stiller nasjnale myndigheter i dette knseptet strengere krav til virksmhetenes EPJ-systemer, herunder driftskvalitet. Det tas i bruk finansielle g regulatriske virkemidler fr å få virksmhetene til å etterkmme disse kravene. På utvalgte infrmasjnsmråder, hvr direkte utlevering av pplysninger ikke er en egnet metde, anvendes nasjnale registre fr å kunne tilgjengeliggjøre helsepplysninger mellm EPJ-systemer i sektren. Knseptet er basert på at: Den enkelte virksmhet frtsatt er databehandlingsansvarlig fr helsepplysninger i virksmhetens EPJ-systemer, eventuelt at virksmhetene inngår i et avtalebasert jurnalsamarbeid. Den enkelte kmmune har ansvar fr anskaffelse, innføring g drift av EPJ-systemer fr alle sine virksmheter sm yter helse- g msrgstjenester (sm i dag). Selvstendig næringsdrivende avtaleparter (fastleger, fysiterapeuter.a.) har et selvstendig ansvar fr anskaffelse, innføring g drift av sine EPJ-systemer (sm i dag). Dagens ansvarsmdell fr samhandling videreføres. Det innebærer at det frtsatt er den enkelte virksmhet sitt ansvar at samhandlingen fungerer ende-til-ende. Myndighetene sørger fr at den nasjnale kmmunikasjnsinfrastrukturen g de nasjnale samhandlingskmpnentene fungerer. Den enkelte kmmune frtsatt selv ha ansvar fr å etablere digital samhandling mellm kmmunal helse- g msrgstjeneste g andre kmmunale tjenester. 7

27 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste Gjennmføring Myndighetsppgaver Myndighetene stiller strengere krav til funksjnalitet g samhandlingsevne i virksmhetenes EPJsystemer. Fr å øke driftskvalitet stiller myndighetene strengere krav m tjenestekvalitet, kmpetanse, teknlgi, sikkerhet g frsvarlig drift g frvaltning av EPJ-systemer g kmmunikasjnsløsninger. Myndighetene tar i bruk regulatriske g finansielle virkemidler verfr helsevirksmhetene fr å sørge fr at kravene etterkmmes. Fr virksmheter sm ikke kan etterkmme krav knyttet til driftskvalitet tilbys driftsløsninger fra en nasjnal tjenesteleverandør. Virksmheten står fr øvrig fritt til å velge andre driftsleverandører. Nasjnale løsninger Kjernejurnal, e-resept g helsenrge.n videreføres. I tillegg etableres det nye løsninger, i hvedsak basert på etablerte løsninger g plattfrmer, hvr følgende er priritert: Tilgjengeliggjøring av jurnalpplysninger på flere infrmasjnsmråder nasjnalt, fr eksempel henvisning, epikrise, labratriesvar g radilgisvar. Registrering g tilgjengeliggjøring av nen få kritiske enkeltpplysninger nasjnalt, i hvedsak legemiddelpplysninger (pasientens legemiddelliste). Helsepersnell med tjenstlig behv, uavhengig av tjenestested, skal da kunne få tilgang til de siste ppdaterte pplysningene til enhver tid. Myndighetene har ansvaret fr å etablere nødvendige grensesnitt på helsenrge.n- plattfrmen. Nasjnal fagutvikling g standardisering Nasjnal standardisering av meldinger g grensesnitt, samt standardisering g innføring av kdeverk g terminlgier følger nullalternativet. Nasjnalt arbeid fr å standardisere helsefaglige retningslinjer g prtkller fr implementering i EPJsystemer følger nullalternativet. Det utvikles krav til EPJ-systemer sm grunnlag fr kravstilling til virksmhetene. Endringer fr kmmuner Kmmunene samrdner sine bestillinger til EPJ-leverandørene fr å avstemme individuelle pririteringer g krdinere kravspesifikasjner g arkitekturvalg i bestillinger til leverandørene, etter mdell av EPJløftet fr fastleger. Kmmunene må følge pp strengere krav til EPJ-systemer, herunder funksjnalitet, samhandling g driftskvalitet. Fr nen kmmuner vil vergang til ekstern driftsleverandør, ffentlig eller privat, være nødvendig. Hver kmmune har ansvar fr å anskaffe eller tilpasse egne systemer, g sørge fr at de tilfredsstiller kravene til grensesnitt på helsenrge.n-plattfrmen Endringer fr selvstendig næringsdrivende avtaleparter Selvstendig næringsdrivende avtaleparter vil være nødt til å iverksette nødvendige tiltak fr å følge pp strengere krav til EPJ-systemer, herunder funksjnalitet, samhandling g driftskvalitet. Fr nen avtaleparter vil vergang til ekstern driftsleverandør være nødvendig. Hver avtalepart har ansvar fr å anskaffe eller tilpasse egne systemer, g sørge fr at de tilfredsstiller kravene til grensesnitt på helsenrge.n-plattfrmen EPJ-løftet videreføres sm tiltak fr å frbedre frbedring av jurnalsystemene fr legekntr g fysiterapeuter. 8

28 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste Endringer fr spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten må delta aktivt i nasjnalt arbeid med spesifikasjn av nye samhandlingsløsninger. Spesialisthelsetjenesten har ansvar fr å anskaffe eller tilpasse egne systemer, g sørge fr at de tilfredsstiller kravene til grensesnitt på helsenrge.n-plattfrmen. Spesialisthelsetjenesten må implementere sin del av verdikjeden i de nasjnale samhandlingsløsningene, herunder dkumentdeling g pasientens legemiddelliste. Endringer i leverandørmarkedet Gjennm Helseplattfrmen vil det etableres en ny leverandør med systemegenskaper sm er tilpasset kravene g behvene i den kmmunale helse- g msrgstjenesten. Hvrvidt denne leverandøren vil velge å tilby løsningen til kmmuner g selvstendig næringsdrivende avtaleparter utenfr regin Midt- Nrge gjenstår å se. Fr legekntr-markedet frventes det at EPJ-leverandører i økende grad tilbyr skyløsninger, g denne utviklingen frventes frsterket sm følge av økte krav til driftskvalitet. Det frventes gså en dynamikk i markedet basert på knslidering (ppkjøp) av eksisterende leverandører g intrduksjn av nye. Innenfr pleie- g msrgssegmentet frventes det mindre endringer i markedet. Eventuelle interkmmunale samarbeid kan mbilisere andre nrdiske g internasjnale leverandører. 1 Funksjnalitet fr innbygger sm realiseres gjennm knseptet Overrdnet Digitale tjenester fr innbygger vil være tilgjengelig på den nasjnale helseprtalen, helsenrge.n. Det stilles krav til at den enkelte virksmhet sm et minimum tilbyr digital dialg g utleverer dkumentasjn knyttet til pasientknsultasjner gjennm helsenrge.n. Helsepplysninger i nye nasjnale samhandlingsløsningene tilgjengeliggjøres fr innbygger via helsenrge.n. Nye nasjnale samhandlingsløsninger skal tilfredsstille krav til innebygd persnvern. Kmmunale tjenester Det frventes at innbyggers tilgang på kmmunale jurnaler begrenses til det sm lar seg utlevere til innbyggers persnlige helsearkiv Fastlegetjenester Det frventes at fastleger vil anvende både ffentlige g kmmersielle digitale innbyggertjenester Det frventes at innbyggers tilgang på egen fastlegejurnal begrenses til det sm lar seg utlevere til innbyggers persnlige helsearkiv 1 Knsekvenser fr leverandørmarkedet blir vurdert nærmere i alternativanalysen. 9

29 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste Funksjnalitet fr helsepersnell Figur 3 Endringer i funksjnalitet fr helsepersnell sammenlignet med dagens situasjn, utenfr Midt- Nrge Overrdnet Knseptet legger pp til en inkrementell utvikling av EPJ-systemer basert på kravstilling verfr virksmhetene. Det kan frventes en begrenset økning i funksjnalitet g samhandlingsevne i EPJsystemene. I tillegg kan det frventes en frbedring utver dette dersm den aktøren sm etablerer seg gjennm Helseplattfrmen velger å tilby sine løsninger til virksmheter utenfr regin Midt-Nrge. Da vil markedsledende funksjnalitet (internasjnalt) være tilgjengelig gså fr kmmunale helse- g msrgstjenester. Knseptet legger pp til frbedring av brukerpplevde prblemer sm er frårsaket av utilstrekkelig driftskvalitet. Kmmunenes behv fr samhandling mellm EPJ-systemer i ivaretas gjennm de nasjnale samhandlingsløsningene, herunder infrastruktur fr meldingsutveksling. Dagens dkument- g virksmhetsrienterte dkumentasjnspraksis videreføres. Begrenset med strukturert infrmasjn vil generes g behandles. Ne frbedret krdinering gjennm at pasientens legemiddelliste blir innført. Samhandling med helsepersnell i kmmunen Samhandlingen mellm helsepersnell i kmmunen g selvstendig næringsdrivende avtaleparter vil fregå primært gjennm meldingsutveksling. Dkumentdeling fra kmmunale helse- g msrgstjenester begrenser seg av endepunktsløsningenes samhandlingsevne g driftskvalitet. Ne histrikk vil kunne tilgjengeliggjøres basert på dkumentdeling. Pasientens legemiddelliste implementert g rullet ut. Samhandling med helsepersnell i spesialisthelsetjenesten Utvalgte typer av dkumenter fra spesialisthelsetjenesten vil være tilgjengeliggjrt gjennm nasjnale samhandlingsløsninger. Lab- g radilgisvar fra spesialisthelsetjenesten vil være tilgjengeliggjrt gjennm nasjnale samhandlingsløsninger. Pasientens legemiddelliste implementert g rullet ut. 10

30 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste Samhandling med tjenester utenfr helse- g msrgstjenesten Overrdnet I knseptet vil den enkelte kmmune frtsatt selv ha ansvar fr å etablere digital samhandling mellm kmmunal helse- g msrgstjeneste g andre kmmunale tjenester. På grunn av et frtsatt fragmentert systemlandskap vil det være vanskelig å etablere en effektiv nasjnal samrdning g satsing utver de initiativ sm allerede er satt i gang gjennm KS g DIFI. Andre statlige g kmmunale tjenester Kmmunene må selv ta ansvar fr implementering av digital samhandling mellm kmmunal helse- g msrgstjeneste, g andre kmmunale tjenester. Administrative funksjner Kmmunene må selv ta ansvar fr integrasjner med administrative systemer. 2.2 Knsept 4: Nasjnal rammeavtale fr kjerneløsninger Overrdnet beskrivelse av knseptet Knseptet legger pp til str grad av system- g driftsknslidering gjennm et nasjnalt tiltak fr å anskaffe en nasjnal rammeavtale med t eller flere leverandører sm hver fr seg leverer en løsning fr kmmunale helse- g msrgstjenester. Det vil være bligatrisk fr alle kmmuner g avtaleparter å implementere løsningen fra en av rammeavtalens leverandører innen en gitt tidsfrist. Den enkelte kmmune gjør avrp fr sine helse- g msrgsvirksmheter, g avtaleparter sm er selvstendig næringsdrivende kan gjøre et selvstendig valg innenfr avtalen. Man kan derfr ende pp med ulike løsninger innenfr den samme kmmunen. Interkmmunale samarbeid kan gjøre at det blir ulike jurnaler innen den enkelte kmmunens helse- g msrgstjenester. De interkmmunale samarbeidene er per i dag fte satt pp fr deler av kmmunenes tjenesterepertar, fr eksempel legevakt. Kmmunene må da beslutte m det skal inngås jurnalsamarbeid på tvers av alle tjenester i de samarbeidene kmmunene, eller m jurnalsamarbeid skal begrenses til de tjenestene de samarbeider m. Jurnal føres frtsatt per virksmhet, eventuelt av flere virksmheter i et jurnalsamarbeid. Løsningene vil ha lgiske skiller mellm virksmhetenes jurnaler. Virksmheter sm har inngått jurnalsamarbeid i samme løsning vil derimt ikke ha lgiske skiller seg imellm i databasen. Løsningene vil ha markedsledende funksjnalitet (internasjnalt). Knseptet legger pp til basisstandardisering i løsningene g ne nrmering, men gså str grad av frihet fr virksmhetene til å velge hvilken funksjnalitet sm tas i bruk. Leverandørene leverer gså driftsløsningen sm en del av rammeavtalen. Denne vil være skybasert. Dette vil begrense kmmunenes g avtalepartenes behv fr å etablere egne driftsløsninger. Det bidrar gså til større kntrll ver endepunktene i integrasjnene mellm kjernesystemene i sektren. I knseptet ivaretas behv fr utlevering g deling av helsepplysninger på tvers av de enkelte jurnalene gjennm nasjnale samhandlingsløsninger, uavhengig av m jurnalene er i samme løsning eller ikke. Løsningene på rammeavtalen må integreres med nasjnale samhandlingskmpnenter fr å kunne samhandle med spesialisthelsetjenesten. Rammeavtalen kan legge rette fr at kjerneløsningene kan samhandle med andre kmmunale tjenester gjennm standardiserte grensesnitt, men kmmunene må selv ta ansvar fr implementering g mfang av dette bør vurderes etter juridisk g plitisk vurdering. Knseptet er basert på at: Den enkelte virksmhet frtsatt er databehandlingsansvarlig fr helsepplysninger knyttet til dkumentasjn av helsehjelp i egen virksmhet, eventuelt at virksmhetene inngår i et avtalebasert jurnalsamarbeid. 11

31 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste Den enkelte kmmune tar et ansvar fr sine virksmheter sm yter helse- g msrgstjenester når det gjelder innføring av EPJ-systemer (sm i dag), mens ansvar fr anskaffelse g teknisk drift av EPJ-systemer flyttes til et nasjnalt nivå, men i samarbeid med kmmunesektren Gjennmføring av den tekniske driften (skybasert) delegeres avtalemessig videre til leverandørene. Det samme gjelder fr kmmunenes avtaleparter. Frvaltning av innhld (persnpplysninger m.m.) frvaltes frtsatt av den enkelte virksmhet. Dagens ansvarsmdell fr samhandling endres, da det i liten grad vil være mulig fr den enkelte virksmhet å påta seg et ansvar fr mråder de ikke rår ver. Det innebærer at en nasjnal instans får et ansvar fr at samhandlingen fungerer ende-til-ende, teknisk g applikasjnsfrvaltningsmessig sett. Gjennmføring Myndighetsppgaver Myndighetene gjennmfører en anskaffelse g det etableres nasjnal rammeavtale med minimum t leverandører. Det etableres en nasjnal frvaltningsenhet sm er i stand til å frvalte løsningen g bistå virksmhetene med innføringen. Det etableres nasjnal leverandørstyring g endringshåndtering slik at funksjnelle endringer g endringer knyttet til basisknfigureringen kan håndteres på en effektiv måte. Myndighetene stiller krav direkte til leverandørene gjennm anskaffelsen. Myndighetene har ansvaret fr å etablere nødvendige grensesnitt på helsenrge.n-plattfrmen. Nasjnale løsninger Det etableres minimum t nasjnale kjerneløsninger fr kmmunale helse- g msrgstjenester. De nasjnale samhandlingsløsningene videreutvikles. Kjernejurnal, e-resept g helsenrge.n videreføres. Ettersm det i større grad enn i knsept 1 kan stilles krav til endepunktsløsningenes samhandlingsevne kan det frventes at det vil realiseres rikere samhandlingsfunksjnalitet enn i knsept 1 g en enklere frvaltning av verdikjedene. I tillegg til ny nasjnal samhandlingsfunksjnalitet sm er definert i knsept 1 inkluderer knseptet: Dkumentdeling fra jurnaler i kmmunale helse- g msrgstjenester Utvidet mulighet til å realisere datadeling basert på strukturerte helsepplysninger. Nasjnal fagutvikling g standardisering Det gjennmføres en nasjnal standardisering fr å kunne etablere en basisknfigurering av løsningene. Dette gjøres nasjnalt g knfigureringen vil være lik fr alle aktører sm har valgt samme løsning. Omfanget av standardiseringen er i hvedsak bestemt av det sm er nødvendig fr å sikre at løsningene er kmpatible fr samhandling, eksempelvis dkumenttyper g mappestrukturer, samt sentrale kder g termer. Utver det sm er knyttet direkte til det helsefaglige innhldet, er det behv fr å standardisere administrative mråder blant annet fr å kunne adressere meldinger g ppgaver, samt fr å tilgangsstyre. Det må etableres retningslinjer fr tilgangsstyring i løsningene. Knseptet innebærer ikke nasjnal, helsefaglig standardisering, utver det sm er nødvendig fr basisknfigurasjnen. Det etableres en nasjnal leverandørstyring g endringshåndtering slik at funksjnelle endringer g endringer knyttet til basisknfigureringen kan håndteres på en effektiv måte. 12

32 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste Endringer fr kmmuner Kmmuner har selv ansvaret fr innføring av valgt løsning innen en gitt tidsfrist. I tillegg til basisknfigureringen kan den enkelte kmmune gjøre nødvendige tilpasninger innenfr bestemte rammer. De kan gså selv velge hvilken funksjnalitet i prduktet de vil innføre utver minimumskrav. Det vil dermed være variasjn i hvr str grad av strukturert dkumentasjn g beslutningsstøtte tas i bruk. Løsningen innebærer et høyt autentiseringsnivå, g hver enkelt kmmune må ta høyde fr et krav m at helsepersnell lgger seg på med en PKI-basert e-id eller tilsvarende. Kmmuner må selv ta ansvar fr å ppdatere kmmunal infrastruktur, brukerutstyr, samt integrere med lkale administrative IT-systemer. Kmmunene vil ikke lenger ha ansvar fr drift av EPJ-systemer. Endringer fr selvstendig næringsdrivende avtaleparter Selvstendig næringsdrivende avtaleparter har selv ansvaret fr innføring av valgt løsning innenfr en gitt tidsfrist. I tillegg til basisknfigureringen kan den enkelte aktør gjøre nødvendige tilpasninger innenfr bestemte rammer. De kan gså selv velge hvilken funksjnalitet i prduktet de vil innføre utver minimumskrav, g det vil dermed være variasjn i hvr str grad av strukturert dkumentasjn g beslutningsstøtte sm tas i bruk. Avtalepartene kan gjøre et selvstendig valg innenfr avtalen. Avtalepartene vil ikke ha ansvar fr drift av egne EPJ- systemer. Endringer fr spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten må delta aktivt i nasjnalt arbeid med spesifikasjn av nye samhandlingsløsninger. Spesialisthelsetjenesten må implementere sin del av verdikjeden i de nasjnale samhandlingsløsningene, herunder dkumentdeling, pasientens legemiddelliste g helsenrge.n Endringer i leverandørmarkedet Knseptet innebærer en vesentlig endring av leverandørmarkedet. Ptensielt vil antallet leverandører sm leverer EPJ-systemer til kmmunal helse- g msrgstjeneste reduseres til 2-4. De høye kravene til løsningene innebærer trlig at kun et fåtall tilbydere vil være i stand til å innfri disse. Større kntrakter kan imidlertid gså tiltrekke seg nye internasjnale leverandører. 2 2 Knsekvenser fr leverandørmarkedet blir vurdert nærmere i alternativanalysen. 13

33 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste Funksjnalitet fr innbygger sm realiseres gjennm knseptet. Overrdnet Digitale tjenester fr innbygger vil være tilgjengelig på den nasjnale helseprtalen, helsenrge.n. Det stilles krav til at den enkelte virksmhet sm et minimum tilbyr digital dialg g utleverer eller gir tilgang til dkumentasjn knyttet til pasientknsultasjner gjennm helsenrge.n Det vil gså stilles direkte krav til leverandørene på rammeavtalen til å tilby digitale innbyggertjenester i løsningen, g at disse tilgjengeliggjøres gjennm helsenrge.n. Helsepplysninger i nye nasjnale samhandlingsløsningene tilgjengeliggjøres fr innbygger via helsenrge.n. Nye nasjnale samhandlingsløsninger skal tilfredsstille krav til innebygd persnvern. Kmmunale tjenester Digitale innbyggertjenester tilbys fra de nasjnale løsningene via helsenrge.n. Tjenestene kan variere fr løsningene sm inngår i rammeavtalen. Det vil være mulig å gi innbygger tilgang til alle jurnaler. Fastlegetjenester Digitale innbyggertjenester tilbys fra de nasjnale løsningene via helsenrge.n. Tjenestene kan variere fr løsningene sm inngår i rammeavtalen. Det vil være mulig å gi innbygger tilgang til alle fastlegejurnaler, både kmmunale g selvstendig næringsdrivende. Funksjnalitet fr helsepersnell Figur 4: Endringer i funksjnalitet fr helsepersnell sammenlignet med dagens situasjn, utenfr Midt-Nrge 14

34 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste Overrdnet Rammeavtalen dekker funksjnalitet fr alle kmmunale helse- g msrgstjenester, inkludert fastlegetjenester. Løsningenes databaser vil ha lgiske skiller mellm virksmhetenes jurnaler. Virksmheter sm har inngått jurnalsamarbeid i samme løsning vil imidlertid ikke ha lgiske skiller seg imellm i databasen. Samhandling på tvers av jurnaler, uavhengig av m jurnalene er i samme løsning eller ikke, ivaretas gjennm nasjnale samhandlingsløsninger. Pasientens legemiddelliste sørger fr krdinering av legemiddelpplysninger mellm jurnalene, gså innenfr samme løsning. Alle løsninger på rammeavtalen må integreres med nasjnale samhandlingskmpnenter fr å kunne samhandle med spesialisthelsetjenesten. Sammenliknet med knsept 1 vil realisering av ny samhandlingsfunksjnalitet ha kmmet lengre på grunn av knslidering g bedre kntrll på endepunktene. Gjennm anskaffelsen stilles det krav til funksjnalitet sm tilsvarer det beste sm er tilgjengelig i markedet. Utver basisknfigurasjn g basiskrav, vil det være pp til den enkelte virksmhet å velge hvilken funksjnalitet sm tas i bruk. I knseptet blir det åpnet pp fr å innføre nye dkumentasjnsmetder, det vil si å gå i fra dagens ensidige dkument- g fritekstrienterte metde g ta i bruk en mer blandet metde (strukturerte g fritekstbasert). Fr de aktørene sm velger å arbeide i jurnal vil det være mulig å realisere høy grad av felles pasient-, tjeneste-, g ressursadministrasjn. Dessuten vil det være å etablere planfunksjnalitet sm dekker innbyggerens frløp innen den kmmunale helse- g msrgstjenesten. Da dkumentasjnen i større grad vil generere mer strukturerte data vil det kunne intrduseres kunnskaps- g beslutningsstøtte på flere mråder. Samhandling med helsepersnell i kmmunen Knseptet legger til rette fr at helsepersnell ansatt i kmmunen kan jbbe i en felles jurnal på tvers av tjenestemråder, mens fastleger g andre selvstendig næringsdrivende avtaleparter vil jbbe i egne jurnaler. Interkmmunalt samarbeid på utvalgte tjenestemråder, fr eksempel legevakt, kan avstedkmme at kmmunene må frhlde seg til flere jurnaler Samhandling mellm helsepersnell sm jbber i en felles jurnal vil skje direkte gjennm jurnalsystemet. Samhandling med aktører sm jbber i andre jurnaler må skje gjennm de nasjnale samhandlingsløsningene. I kmmuner der selvstendig næringsdrivende avtaleparter sm fastlege g fysiterapeuter har inngått avtale m jurnalsamarbeid, g gått inn i samme jurnal sm resten av kmmunen, vil flere grupper av helsepersnell samhandle direkte i den felles løsningen. Gjennm at kjerneløsningene blir mdernisert vil det være mulig å etablere utstrakt dkumentdeling mellm aktører sm ikke tilhører samme lgiske løsning. Samhandling med helsepersnell i spesialisthelsetjenesten Dagens meldingsutveksling blir videreført, primært fr å håndtere ansvarsverganger. Dkumenter fra spesialisthelsetjenesten blir tilgjengeliggjrt gjennm nasjnale samhandlingsløsninger. Labsvar g radilgisvar blir tilgjengelig fra spesialisthelsetjenesten gjennm nasjnale samhandlingsløsninger Pasientens legemiddelliste implementert g rullet ut. Dkumenter fra kmmunale helse- g msrgstjenester blir tilgjengeliggjrt gjennm nasjnale samhandlingsløsninger. 15

35 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste Samhandling med tjenester utenfr helse- g msrgstjenesten Overrdnet Gjennm rammeavtalen legges det til rette fr at kjerneløsningene kan utlevere g mtta relevante sensitive persnpplysninger med andre kmmunale tjenester gjennm standardiserte grensesnitt. Kjerneløsningene i rammeavtalen vil innehlde funksjnalitet fr individuell plan, men kun fr helsepersnell sm er brukere av kjerneløsningen. Andre statlige g kmmunale tjenester Kmmunene må selv ta ansvar fr implementering av digital samhandling mellm kmmunal helse- g msrgstjeneste, g andre kmmunale tjenester. Der er ptensiale fr å vurdere å gi tilgang til utvalgte helsepplysninger fr ansatte i kmmunen gjennm tilgang til systemet. Dette vil være avhengig av løsning fr tilgangsstyring. Administrative funksjner Det kan gjennm rammeavtalen legges til rette fr at det etableres en «felles integrasjnsløsning» fr å integrere kjerneløsningene med lkale administrative systemer. Kmmunene må selv ta ansvar fr implementering av digital samhandling mellm kmmunal helse- g msrgstjeneste, g andre kmmunale tjenester. 2.3 Knsept 5: Nasjnal løsning fr kmmunene valgfritt fr selvstendig næringsdrivende Overrdnet beskrivelse av knseptet Knseptet innebærer en felles, nasjnal jurnalløsning fr alle kmmunale virksmheter sm yter helse- g msrgstjenester. Jurnalen realiseres gjennm etablering av en nasjnal kjerneløsning sm er bligatrisk fr disse virksmhetene. Selvstendig næringsdrivende avtaleparter vil i dette knseptet ikke ha et sentralregulert pålegg m å ta i bruk løsningen, g de kan velge å frtsette dagens praksis der de selv anskaffer, innfører, videreutvikler, drifter g frvalter egne løsninger. De avtalepartene sm viderefører sine systemer frtsetter å føre en virksmhetsintern jurnal. Dagens EPJ-systemer fr kmmunale helse- g msrgstjenester, med unntak av de systemene sm de private avtalepartene viderefører, fases ut. Det stilles krav til at den nasjnale kjerneløsningen har et høyt funksjnalitetsnivå, g knseptet innebærer at det funksjnelle ptensialet i hvedsak tas ut. Fr å ivareta integrasjn med spesialisthelsetjenesten g kmmunenes selvstendig næringsdrivende avtaleparter sm ikke anvender kjernesystemet, anskaffes g innføres det i tillegg en samhandlingsløsning (HIE) sm er helintegrert med kjernesystemet. Knseptet legger til rette fr digital samhandling med andre kmmunale tjenester gjennm standardiserte grensesnitt g mfang av dette bør vurderes etter juridisk g plitisk vurdering. Knseptet er basert på: En sentralisering av databehandlingsansvaret fr nasjnal løsning. Lgisk sett vil den nasjnale kjerneløsningen settes pp sm en database fr alle virksmhetene i løsningen. Den enkelte pasientjurnal vil ikke være delt pp i virksmhetsinterne jurnaler, g helsepersnellet, uavhengig av hvilken kmmunal virksmhet de er knyttet til, dkumenterer helsehjelpen i en felles jurnal. At en nasjnal instans tar ansvar fr innføring, drift g frvaltning av den nasjnale kjerneløsningen g tilhørende samhandlingsløsninger, i samarbeid med kmmunesektren.. At dagens ansvarsmdell fr samhandling endres, da det i liten grad vil være mulig fr den enkelte virksmhet å påta seg et ansvar fr mråder de ikke rår ver. Det innebærer at en nasjnal instans påtar seg et ansvar fr at samhandlingen fungerer ende-til-ende, teknisk g applikasjnsfrvaltningsmessig sett. 16

36 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste Gjennmføring Myndighetsppgaver Fr den nasjnale kjerneløsningen: Det etableres et nasjnalt anskaffelsesprsjekt sm anskaffer en felles nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste, med en tett integrert samhandlingsløsning (HIE). Det etableres et nasjnalt standardiseringsprsjekt fr å gjennmføres nødvendig standardisering fr å sette pp løsningen Det etableres et nasjnalt implementeringsprsjekt fr ppsett av de sentrale kmpnentene g etablering av nødvendige integrasjner Myndighetene må sørge fr at nødvendig sikkerhetsinfrastruktur blir etablert, g at nødvendige tilpasninger i de enkelte virksmhetene blir gjennmført Det etableres et nasjnalt innføringsprsjekt fr migrering av eksisterende løsninger til den nasjnale kjerneløsningen, g sm sørger fr at den nye løsningen blir innført i den enkelte virksmhet Fr avtalepartene sm velger å videreføre virksmhetsinterne EPJ- systemer: Myndighetene stiller strengere krav til funksjnalitet g samhandlingsevne i virksmhetenes EPJ-systemer. Fr å øke driftskvalitet stiller myndighetene strengere krav m tjenestekvalitet, kmpetanse, teknlgi, sikkerhet g frsvarlig drift g frvaltning av EPJ-systemer g kmmunikasjnsløsninger. Myndighetene tar i bruk regulatriske g finansielle virkemidler verfr helsevirksmhetene fr å få dem til å etterkmme kravene. Myndighetene sørger fr at kmmunale innbyggertjenester i den nasjnale kjerneløsningen blir tilgjengeliggjrt på helsenrge.n. Det etableres en nasjnal tjenesteleverandør sm er i stand til å drifte, frvalte g innføre den nasjnale kjerneløsningen. Det etableres nasjnal leverandørstyring g endringshåndtering slik at funksjnelle endringer g endringer knyttet til basisknfigureringen kan håndteres på en effektiv måte. 17

37 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste Nasjnale løsninger Knseptet innebærer at det pprettes en nasjnal jurnal fr kmmunal helse- g msrgstjeneste fr alle innbyggere utenfr regin Midt-Nrge. De innbyggere sm gså har en jurnal hs en selvstendig næringsdrivende avtalepart vil imidlertid frtsatt ha flere jurnaler innen de kmmunale helse- g msrgstjenestene. Knseptet innebærer at det etableres en samhandlingsløsning sm har en tett integrasjn med den nasjnale kjerneløsningen. Det innebærer at helsepplysninger sm skal deles nasjnalt med aktører utenfr løsningen, fr eksempel legemiddelpplysninger, kritisk infrmasjn, ppdaterte sammendrag g versikter av innbyggers helsetilstand, fremstår sm integrert i arbeidsverktøyet fr helsepersnell sm arbeider i den nasjnale kjerneløsningen. Det finnes knseptuelt t måter å realisere samhandlingsløsningen på: (1) Å videreutvikle dagens samhandlingsløsninger (kjernejurnal, reseptfrmidleren, helsenrge.n), eller (2) å etablere en samhandlingskmpnent sammen med nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste. Hvilken strategi sm vil velges vil avgjøres i frprsjektet. Uavhengig av hvilken strategi sm velges fr å etablere de nasjnale samhandlingsløsningene vil det være nødvendig å etablere nye løsninger hvr følgende funksjnalitet er priritert: Tilgjengeliggjøring av jurnalpplysninger på flere infrmasjnsmråder nasjnalt, fr eksempel henvisning, epikrise, labratriesvar g radilgisvar. Registrering g tilgjengeliggjøring av nen få kritiske enkeltpplysninger nasjnalt, i hvedsak legemiddelpplysninger (pasientens legemiddelliste). Helsepersnell med tjenstlig behv, uavhengig av tjenestested, skal da kunne få tilgang til de siste ppdaterte pplysningene til enhver tid. Dkumentdeling fra jurnaler i kmmunale helse- g msrgstjenester. Utvidet mulighet til å realisere datadeling basert på strukturerte helsepplysninger. Myndighetene har ansvaret fr å etablere nødvendige grensesnitt på helsenrge.n- plattfrmen Nasjnal fagutvikling g standardisering Knseptet innebærer str grad av nasjnal, helsefaglig g administrativ standardisering fr å kunne knfigurere løsningen. Det må etableres plicyer g standarder fr tilgangsstyring i løsningene. Endringer fr kmmuner Den enkelte kmmune eller kmmunale virksmhet må gjennmføre et mttaks- g innføringsprsjekt. Den enkelte kmmunale virksmhet må stille med nødvendige ressurser fr å få den nasjnale kjerneløsningen knfigurert g innført. Den enkelte kmmunale virksmhet må innføre PKI-basert e-id eller tilsvarende, g må etterkmme strenge frvaltningskrav knyttet til tilgangsstyring. Lkale administrative IKT-systemer vil bli berørt fr å etablere nødvendig sikkerhetsinfrastruktur g fr tanking av administrative data i den nasjnale kjerneløsningen. Kmmuner må selv ta ansvar fr å ppdatere kmmunal infrastruktur g datautstyr. Kmmuner må inngå nødvendige avtaler med selvstendig næringsdrivende avtaleparter sm skal tre inn i løsningen fr å sikre effektiv migrering til nye løsninger g prsesser. Endringer fr selvstendig næringsdrivende avtaleparter Selvstendig næringsdrivende avtaleparter sm velger å tre inn i den nasjnale kjerneløsningen må innfri krav til lkal infrastruktur g datautstyr, samt tekniske g sikkerhetsmessige krav. Avtaleparter sm viderefører sine EPJ- systemer vil være nødt til å iverksette nødvendige tiltak fr å følge pp strengere krav til funksjnalitet g driftskvalitet. Virksmheter sm ikke kan innfri disse kravene selv må velge en ekstern driftsleverandør (databehandler) sm innfrir kravene. Avtalepartene har ansvar fr å anskaffe eller tilpasse egne systemer, g sørge fr at de tilfredsstiller kravene til grensesnitt på helsenrge.n-plattfrmen g samhandlingsløsninger. 18

38 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste Endringer fr spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten må delta aktivt i nasjnalt arbeid med spesifikasjn av nye samhandlingsløsninger. Spesialisthelsetjenesten må implementere sin del av verdikjeden i de nasjnale samhandlingsløsningene, herunder dkumentdeling, pasientens legemiddelliste g helsenrge.n. Endringer i leverandørmarkedet Knseptet innebærer en vesentlig endring av leverandørmarkedet. Antall leverandører til kmmunal helse- g msrgstjeneste vil reduseres til én, mens antallet leverandører fr de selvstendig næringsdrivende avtalepartene vil ikke endres sm direkte følge av knseptet. De høye kravene til løsningene innebærer trlig at kun et fåtall tilbydere vil være i stand til å innfri disse. Større kntrakter kan imidlertid gså tiltrekke seg nye internasjnale leverandører. 3 Funksjnalitet fr innbygger sm realiseres gjennm knseptet Overrdnet Digitale tjenester fr innbygger vil være tilgjengelig på den nasjnale helseprtalen, helsenrge.n. Det stilles krav til at den enkelte virksmhet sm et minimum tilbyr digital dialg g utleverer eller gir tilgang til dkumentasjn knyttet til pasientknsultasjner gjennm helsenrge.n. Fr den nasjnale kjerneløsningen stilles det gså krav direkte til leverandøren gjennm anskaffelsen. Helsepplysninger i nye nasjnale samhandlingsløsningene tilgjengeliggjøres fr innbygger via helsenrge.n. Nye nasjnale samhandlingsløsninger skal tilfredsstille krav til innebygd persnvern. Kmmunale tjenester Digitale innbyggertjenester tilbys fra den nasjnale løsningen via helsenrge.n De innbyggerne der alle aktører i kmmunen velger å bruke den nasjnale løsningen vil kunne ha et rikt sett av tjenester g et strt mfang av helsepplysninger. Fastlegetjenester De selvstendig næringsdrivende fastlegene sm velger å inngå i det nasjnale databehandlingsansvaret, g dermed bruke den nasjnale kmmunale løsningen, vil kunne tilby sine innbyggere et rikt sett av tjenester g et strt mfang av helsepplysninger. Det frventes at fastleger sm viderefører sine løsninger vil anvende både ffentlige g kmmersielle digitale innbyggertjenester Det frventes at innbyggers tilgang på egen fastlegejurnal i videreførte fastlegesystemer begrenses til det sm lar seg utlevere til innbyggers persnlige helsearkiv. 3 Knsekvenser fr leverandørmarkedet blir vurdert nærmere i alternativanalysen. 19

39 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste Funksjnalitet fr helsepersnell Figur 5: Endringer i funksjnalitet fr helsepersnell sammenlignet med dagens situasjn, utenfr Midt-Nrge Overrdnet Knseptet innebærer at virksmheter i løsningen tar i bruk markedsledende funksjnalitetsnivå i det internasjnale markedet, g i str grad tilpasser ppgaveløsning g arbeidsprsesser til standard funksjnalitet. Knseptet innebærer at helsepersnell i større grad kan jbbe teamrientert på tvers av tjenestemrådene innenfr kmmunen. Dette vil avhenge av i hvilken grad de selvstendig næringsdrivende avtalepartene trer inn i den nasjnale kjerneløsningen. Løsningen vil settes pp sm en database uten lgiske skiller mellm aktørene, g fremstå sm én jurnal. Helsepplysninger knyttet til en innbygger vil dkumenteres g frvaltes samlet i løsningen. Hvis en innbygger flytter til en annen kmmune utenfr Midt-Nrge, vil hele jurnalen være tilgjengelig fr helsepersnell i den nye kmmunen. I hvedsak vil løsningen ha en felles knfigurering på tvers av virksmhetene, g vil dermed være tilnærmet lik innenfr alle grupper av aktører g helsepersnell. Målbildet fr knseptet innebærer at helsehjelpen dkumenteres i mfattende grad strukturert g at tilgjengelig beslutningsstøttes i str grad er tatt i bruk. Knseptet skal understøtte prsesser i en kmmune i følgende varianter: Alle kmmunale helse- g msrgstjenester i en kmmune velger å bruke samme løsning til å utføre sine ppgaver. Det etableres en felles jurnal fr innbyggerne i denne kmmunen g samhandlingen m innbyggeren skjer gjennm denne. Alle de selvstendig næringsdrivende avtalepartene i en kmmune velger å videreføre egne EPJ-systemer. I dette tilfellet vil samhandlingen mellm kmmunale virksmheter g selvstendig næringsdrivende avtaleparter innad i kmmunen skje gjennm nasjnale samhandlingsløsninger. En delmengde av de selvstendig næringsdrivende avtalepartene velger å bruke den nasjnale kmmunale løsningen. Hvrdan samhandlingen vil fregå vil avhenge av valget til den enkelte avtalepart. Funksjnalitetsvurderingen fr dette knseptet vil være avhengig av hvr mange av de selvstendig næringsdrivende avtalepartene sm velger å ta i bruk den nasjnale kmmunale løsningen. 20

40 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste Samhandling med helsepersnell i kmmunen Samhandling mellm tjenestemrådene sm er i den samme løsningen vil skje i den nasjnale løsningen. Hvis avtaleparter velger å gå inn i den nasjnale løsningen, vil samhandlingen mellm disse g andre kmmunale helsetjenester gså bli sømløs. Fr avtaleparter sm velger å videreføre egne systemer er det samhandlingsevnen til disse systemene sm styrer nivået på samhandling mellm den nasjnale løsningen g disse aktørene. Fr denne gruppen vil ikke samhandlingsløsningene g nyttevirkninger knyttet til digital samhandling skilles seg vesentlig fra knsept 1. Planer sm mfatter hele helse- g msrgstjenesten i kmmunen vil tas i bruk etter hvert sm selvstendig næringsdrivende avtaleparter velger å ta i bruk løsningen. Samhandling med helsepersnell i spesialisthelsetjenesten Meldingsutveksling blir videreført, primært fr å håndtere ansvarsverganger. Dkumenter fra spesialisthelsetjenesten tilgjengeliggjrt gjennm nasjnale samhandlingsløsninger. Labsvar g radilgisvar tilgjengelig fra spesialisthelsetjenesten. Pasientens legemiddelliste implementert g rullet ut. Dkumenter fra kmmunale helse- g msrgstjenester i den nasjnale løsningen blir tilgjengeliggjrt gjennm nasjnale samhandlingsløsninger. Samhandling med tjenester utenfr helse- g msrgstjenesten Overrdnet Knseptet legger til rette fr digital samhandling med andre kmmunale tjenester gjennm standardiserte grensesnitt g mfang av dette bør vurderes etter juridisk g plitisk vurdering. Den nasjnale kmmunale løsningen vil innehlde funksjnalitet fr individuell plan, men kun fr helsepersnell sm er brukere av kjerneløsningen. Den enkelte kmmune må selv ta ansvar fr implementering av digital samhandling mellm kmmunal helse- g msrgstjeneste, g andre kmmunale tjenester. Andre statlige g kmmunale tjenester Kmmunene må selv ta ansvar fr implementering av digital samhandling mellm kmmunal helse- g msrgstjenester, g andre kmmunale tjenester. Der bør vurderes mulighet fr å gi tilgang til utvalgte helsepplysninger fr ansatte i kmmunen gjennm tilgang til systemet. Dette vil være avhengig av løsning fr tilgangsstyring etc. Administrative funksjner Det kan gjennm avtalen legges til rette fr at det etableres en «felles integrasjnsløsning» fr å utveksle nødvendige administrative pplysninger mellm den nasjnale kmmunale løsningen g kmmunenes administrative løsninger. Kmmunene må selv ta ansvar fr implementering av digital samhandling mellm kmmunal helse- g msrgstjeneste, g administrative løsninger i kmmunen. 21

41 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste 2.4 Knsept 7: En nasjnal løsning en kmmunal jurnal Overrdnet beskrivelse av knseptet Knseptet innebærer en felles, nasjnal jurnal fr alle kmmunale virksmheter g selvstendig næringsdrivende avtaleparter sm yter kmmunale helse- g msrgstjenester. Løsningen anskaffes, innføres g driftes nasjnalt g dagens EPJ-systemer fases ut. Databehandlingen i kmmunene sentraliseres gjennm etableringen av en felles nasjnal kjerneløsning. Fr å ivareta integrasjn med spesialisthelsetjenesten anskaffes g innføres det i tillegg en samhandlingsløsning (HIE) sm er helintegrert med kjernesystemet. Knseptet legger til rette fr digital samhandling med andre kmmunale tjenester gjennm standardiserte grensesnitt. Knseptet er basert på: En sentralisering av databehandlingsansvaret. Lgisk sett vil den nasjnale kjerneløsningen settes pp sm en database fr alle virksmhetene i løsningen. Den enkelte pasientjurnal vil ikke være delt pp i virksmhetsinterne jurnaler, g helsepersnellet, uavhengig av hvilken kmmunal virksmhet de er knyttet til, dkumenterer helsehjelpen i en felles jurnal. At en nasjnal instans tar ansvar fr innføring, drift g frvaltning av den nasjnale kjerneløsningen g tilhørende samhandlingsløsninger, i samarbeid med kmmunesektren. Gjennmføring Myndighetsppgaver Det etableres et nasjnalt anskaffelsesprsjekt sm anskaffer en felles nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste, med en tett integrert samhandlingsløsning (HIE). Det etableres et nasjnalt standardiseringsprsjekt fr å gjennmføres nødvendig standardisering Det etableres et nasjnalt implementeringsprsjekt fr ppsett av de sentrale kmpnentene g etablering av nødvendige integrasjner Myndighetene må sørge fr at nødvendig sikkerhetsinfrastruktur blir etablert, g at nødvendige tilpasninger i de enkelte virksmhetene blir gjennmført Det etableres et nasjnalt innføringsprsjekt fr migrering av eksisterende løsninger til den nasjnale kjerneløsningen, g sm sørger fr at den nye løsningen blir innført i den enkelte virksmhet Myndighetene sørger fr at kmmunale innbyggertjenester i den nasjnale kjerneløsningen blir tilgjengeliggjrt på helsenrge.n Det etableres en nasjnal tjenesteleverandør sm er i stand til å drifte, frvalte g innføre den nasjnale kjerneløsningen Det etableres nasjnal leverandørstyring g endringshåndtering slik at funksjnelle endringer g endringer knyttet til basisknfigureringen kan håndteres på en effektiv måte. 22

42 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste Nasjnale løsninger Knsept innebærer at det pprettes en kmmunal jurnal fr hver innbygger utenfr regin Midt-Nrge. Fr å sikre at helsepplysningene er ppdaterte fr hver innbygger vil det i dette knseptet etableres et infrmasjnsnav sm er integrert med løsningen. Infrmasjnsnavet innebærer at helsepplysninger sm skal deles nasjnalt med aktører utenfr løsningen, fr eksempel legemiddelpplysninger, kritisk infrmasjn, ppdaterte sammendrag g versikter av innbyggers helsetilstand, fremstår sm integrert i arbeidsverktøyet fr helsepersnell sm arbeider i den nasjnale kjerneløsningen. Dette kan gjennmføres på en av følgende måter: (1) Å videreutvikle dagens samhandlingsløsninger (kjernejurnal, reseptfrmidleren, helsenrge.n), (2) Å anskaffe en samhandlingskmpnent sammen med nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste. Hvilken gjennmføringsstrategi sm vil velges vil avgjøres i frprsjektet. Myndighetene har ansvaret fr å etablere nødvendige grensesnitt på helsenrge.n- plattfrmen Nasjnal fagutvikling g standardisering Knseptet innebærer str grad av nasjnal, helsefaglig g administrativ standardisering fr å kunne knfigurere løsningen. Det må etableres plicyer g standarder fr tilgangsstyring i løsningene. Endringer fr kmmuner Den enkelte kmmune eller kmmunale virksmhet må gjennmføre et mttaks- g innføringsprsjekt Den enkelte kmmunale virksmhet må stille med nødvendige ressurser fr å få den nasjnale kjerneløsningen knfigurert g innført Den enkelte kmmunale virksmhet må innføre PKI-basert e-id, g må etterkmme strenge frvaltningskrav knyttet til tilgangsstyring Lkale administrative IKT-systemer vil bli berørt fr å etablere nødvendig sikkerhetsinfrastruktur g fr tanking av administrative data i den nasjnale kjerneløsningen Kmmuner må selv ta ansvar fr å ppdatere kmmunal infrastruktur g datautstyr Kmmuner må inngå nødvendige avtaler med selvstendig næringsdrivende avtaleparter fr å sikre effektiv migrering til nye løsninger g prsesser. Endringer fr selvstendig næringsdrivende avtaleparter Selvstendige næringsdrivende avtaleparter vil inngå i kmmunale mttaks- g innføringsprsjekt. Fastlegenes ppgaver g arbeidsprsesser vil kunne endres. Endringer fr spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten må delta aktivt i nasjnalt arbeid med spesifikasjn av nye samhandlingsløsninger. Spesialisthelsetjenesten må implementere sin del av verdikjeden i de nasjnale samhandlingsløsningene, herunder dkumentdeling, pasientens legemiddelliste g helsenrge.n. Endringer i leverandørmarkedet Knseptet innebærer en vesentlig endring av leverandørmarkedet. Dagens leverandører til kmmunal helseg msrgstjeneste vil reduseres til én. Det samme vil skje fr fastlegesystemene. De høye kravene til løsningene innebærer trlig at kun et fåtall tilbydere vil være i stand til å innfri disse. Større kntrakter kan imidlertid gså tiltrekke seg nye internasjnale leverandører. 4 4 Knsekvenser fr leverandørmarkedet blir vurdert nærmere i alternativanalysen. 23

43 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste Funksjnalitet fr innbygger sm realiseres gjennm knseptet Overrdnet Den nasjnale løsningen skal mfatte innbyggertjenester fr den kmmunale helse- g msrgstjenesten. Tjenestene skal være tilgjengelige på helsenrge.n Kmmunale tjenester Digitale innbyggertjenester fra den nasjnale løsningen via helsenrge.n Innbyggerne vil gjennm helsenrge.n ha tilgang til et rikt sett av digitale tjenester g et strt mfang av helsepplysninger. Fastlegetjenester Digitale innbyggertjenester fra den nasjnale løsningen via helsenrge.n Innbyggerne vil gjennm helsenrge.n ha tilgang til et rikt sett av digitale tjenester g et strt mfang av helsepplysninger. 24

44 Nasjnal løsning fr kmmunal helse- g msrgstjeneste Funksjnalitet fr helsepersnell Figur 6: Endringer i funksjnalitet fr helsepersnell sammenlignet med dagens situasjn, utenfr Midt-Nrge Overrdnet Knseptet innebærer at virksmheter i løsningen tar i bruk markedsledende funksjnalitetsnivå i det internasjnale markedet, g i str grad tilpasser ppgaveløsning g arbeidsprsesser til standard funksjnalitet. Knseptet innebærer at helsepersnell i større grad vil ha mulighet til å jbbe teamrientert på tvers av virksmhetene innenfr kmmunen. Helsehjelpen dkumenteres i mfattende grad strukturert g tilgjengelig beslutnings- g kunnskapsstøtte tas i str grad i bruk. Det vil være mulig å realisere høy grad av felles pasient-, tjeneste-, g ressursadministrasjn på tvers av aktørene i den kmmunale helse- g msrgstjenesten. Det tas i bruk planfunksjnalitet sm dekker innbyggerens frløp innen den kmmunale helse- g msrgstjenesten. Samhandling med helsepersnell i kmmunen Alt helsepersnell sm inngår i den kmmunale helse- g msrgstjeneste, herunder alle selvstendig næringsdrivende avtaleparter inkludert fastleger, arbeider i den samme kjerneløsningen g samhandling dem imellm understøttes av den, g det vil fremstå sm m arbeidsprsesser g ppgaveløsning skjer innenfr en felles vergripende rganisasjn. Det innføres prsesstøtte fr håndtering av ansvarsverganger g teamrienterte arbeidsmetder. Det vil være mulig å implementere pasientens legelegemiddelplan i den nasjnale kmmunale løsningen. Kmmunale behandlings- g msrgsteam vil arbeide i samme plan. Samhandling med helsepersnell i spesialisthelsetjenesten Samhandling mellm frvaltningsnivåene skjer gjennm det nasjnale kjernesystemets samhandlingsløsning. Spesialisthelsetjenesten vil tilgjengeliggjøre jurnalntater g vesentlige helsepplysninger på strukturert frm gjennm samhandlingsnavet. 25