Høring fra KS - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3

Transkript

1 Høringssvar: Høringsutkast Tjenestebasert adressering - Del 3 Tjenestetyper Hå kmmune vil støtte høringssvaret sm er utarbeidet av KS: Høring fra KS - Utkast til standard fr tjenestebasert adressering del 3 Viser til høringsutkast til HIS :2017 fra Avdeling Standardisering i Direktratet fr e-helse, publisert på ehelse.n med svarfrist 16.mai E-helse etterspør spesielt innspill på m tjenestetypene g virksmhetstypene er dekkende, g m det vil være spesielt krevende å etterleve kravene. KS er enig i at det etableres en nasjnal standard fr tjenestebasert adressering, hvr tjenestetyper defineres g standardiseres. Når det gjelder etterlevelse av standarden så vil KS påpeke at prinsippene fr adressering, g autmatikk i nedlastning g synkrnisering mt NHN-Adresseregister er avgjørende fr at standarden skal kunne etterleves. Man må sikre at alle leverandører, både av EPJ g meldingstjenere klarer å ppdatere infrmasjn m kmmunikasjnspartnerne autmatisk. Man må brt fra manuelle prsesser g tilpasninger i lkale adresselister. Prinsippene sm adresseringsmetden bygger på må gjennmføres fult ut fr alle deltakende aktører. KOMMENTARER TIL ENKELTELEMENTER I HØRINGSUTKASTET: KOMMENTARER TIL KAPITTEL 3 «TJENESTETYPER» KAPITTEL 3.3, KRAV AD3.2 (SIDE 8) «Avsender av en melding skal være kmmunikasjnsparten sm representerer tjenesten det sendes fra.» Dette er en grunnleggende egenskap ved tjenestebasert adressering. At kravet har fått type A (Anbefalt tilleggskrav) er lgisk helt feil. Dette bryter med prinsippet m at «tjenestetypene skal være uavhengig av tekniske løsninger i systemene» (kapittel 3.2 «Utfrming g frvaltning av tjenestetyper» side 7, nest siste avsnitt). KAPITTEL «HELSEFORETAK OG PRIVATE SYKEHUS» (SIDE 11) Vi savner krav m bligatriske tjenestetyper fr denne virksmhetstypen, jf slike krav fr kmmunal helse- g msrgstjeneste. KAPITTEL «KOMMUNAL HELSE- OG OMSORGSTJENESTE» (SIDE 13) Krav AD3.6 angir at ergterapitjeneste skal være bligatrisk fr alle kmmuner. Det er ikke alle kmmuner sm har ergterapeut, g vi er derfr skeptisk til at tjenesteadressen skal være bligatrisk. KAPITTEL 3.5 «YTTERLIGERE BESKRIVELSE AV KOMMUNIKASJONSPARTEN» (SIDE 17) Det er behv fr å infrmere m tidspunkt fr skille mellm kmmunal g interkmmunal legevakt. Mange kmmuner har egen legevakt på dagtid, men benytter interkmmunalt tilbud m natten g i helgene, kanskje gså ettermiddag/kveld. Kmmunen vil da framstå i adresseregisteret med t ulike tjenesteadresser med tjenestetype legevakt. Disse vil kunne benytte ulike instanser av EPJ-system, g det er klkkeslett, ukedag g ev høytidsdag sm avgjør hvilken legevakt sm er den aktive. Det er viktig fr kmmunene å kunne kmmunisere dette via Adresseregisteret. Nytten kan f.eks. være når en fastlege ønsker å infrmere legevakten m ppfølgingen av en pasient sm kan få behv fr å kntakte legevakten utenm legekntrets åpningstid. Infrmasjn m «åpningstid» kan da frklar legen hvrfr kmmunen har t ppføringer av legevakttjeneste i

2 adresseregisteret, g klargjøre m det er behv fr å infrmere en eller begge tjenestene. Denne anvendelsen er en utvidelse i frhld til det sm er beskrevet sm innhld i feltet sted/funksjn. Det er i tillegg et behv fr å kunne søke g srtere på sted i Adresseregisteret. Sted må fremkmme tydelig i visning av registrerte tjenestetyper. KAPITTEL «STATLIG FORVALTNING» (SIDE 16) Fylkeslege eller tilsvarende ffentlig tilsynsmyndighet burde naturlig lagt i denne kategrien. Frslag å gjenbruke «Saksbehandling pasientpplysninger» fra kdeverk 8666 eller å tildele egen kde i «Tjenestetyper fr statlig frvaltning» kdeverk Hjelpemiddelsentralen savnes gså sm kmmunikasjnspart under denne virksmhetstypen. KAPITTEL FORSIKRINGSSELSKAP (SIDE 16) Advkater g tilsvarende "private" aktører bør kategriseres i samme virksmhetstype sm frsikringsselskap. Det bør vurderes m de ulike EPJ-systemene skal settes i stand til å utveksle sensitiv pasientinfrmasjn med slike aktører via SvarUt/Altinn, eller m det skal legges til rette fr å kmmunisere elektrnisk med slike eksterne aktører via det vanlige regimet fr elektrnisk meldingsutveksling i helse- g msrgstjenesten. KOMMENTARER TIL VEDLEGG A «KODEVERK SOM BENYTTES TIL ADRESSERING» KODEVERK K2 «TJENESTETYPER FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN» (SIDE 20) 4 «Fellesfaglig avsenderadresse» er en tjenesteadresse bryter med prinsippet m at avsenderinfrmasjn skal representere den tjenesten meldingen sendes fra. KS anbefaler at denne adressen utgår fra standarden, men at helsefretak gis anledning til å søke midlertidig tillatelse til å benytte adressen i en vergangsperide. Bruk av adressen må avvikles seinest ved utgangen av Vi savner tjenesteadresse fr kmmunikasjn m behandlingshjelpemidler KODEVERK 8658 «TJENESTETYPER FOR STATLIG FORVALTNING» (SIDE 22) Vi savner tjenesteadresse fr kmmunikasjn med Hjelpemiddelsentralene m hjelpemidler Vi savner tjenesteadresse fr kmmunikasjn med ffentlig tilsynsmyndighet (f.eks. fylkesmann/lege) KODEVERK 8663 «TJENESTETYPER FOR KOMMUNAL HELSE- OG OMSORGSTJENESTE MV.» (SIDE 23) Frslaget har tatt brt tjenestetypene «kreftkrdinatr», «demenskrdinatr», «diabeteskrdinatr», «synskntakt», «hørselskntakt» g «familieteam». Disse tjenestene er symptmer på den økende spesialiseringen sm skjer i kmmunenes tjenester. Siden tjenestene ikke finnes i alle kmmuner, vil de være krevende å ta i bruk fr helsefretak, sm ønsker like rutiner i frhld til alle kmmuner. Men i frhld til fastlegene g andre lkale samhandlingsaktører sm etter hvert tar del i elektrnisk meldingsutveksling, vil disse tjenesteadressene kunne være svært nyttige. Ikke minst i frbindelse med den team-rganiseringen av helse- g msrgstjenesten sm er på trappene, vil det være hensiktsmessig å kunne adressere kmmunale «spesialister». Utfrdringene framver fr kmmunal helse- g msrgstjeneste, med kraftig vekst i ppgaver g redusert persnelltilgang, gjør at kmmunikasjnen må gjøres så effektiv sm mulig. Både pasientsikkerhet, persnvern g effektivitet styrkes gjennm disse tjenesteadressene. Alternativet med å presentere tjenestene sm særtilfeller av «sykepleietjeneste» gir en dårligere løsning enn å behlde tjenesteadressene. Litt m de enkelte tjenesteadressene:

3 Kreftkrdinatr (24 kmmuner har registrert denne i NHN Adresseregister): Mange kmmuner har kreftkrdinatr, sm har bedre kmpetanse g kapasitet enn den generelle hjemmesykepleier til å bidra til at hjemmebende kreftpasienter får gd ppfølging fra kmmunens tjenester. Kmmunens kreftkrdinatr er mtalt i frbindelse med pakkefrløp kreft fr pasienter med kreft i bukspyttkjertelen. Kreftkrdinatr samarbeider med pasientens fastlege, g i dette samarbeidet vil det være sentralt at kreftkrdinatr nåes med egen tjenesteadresse. Demenskrdinatr (30 kmmuner har registrert denne i NHN Adresseregister): Ifølge Demensplan 2020 har 80 % av kmmunene demensteam g/eller demenskrdinatr. Disse har særlig en rlle i frbindelse med utredning fr demens. Gjennm egen tjenesteadresse senkes terskelen fr at fastlege kan kmme i kntakt med kmmunens spesialister sm kan bidra til en viktig utredning slik at demente g deres pårørende får gde g adekvate tjenester fra kmmunen. Diabeteskrdinatr (3 kmmuner har registrert denne i NHN Adresseregister): Helsedirektratets faglige retningslinjer gir fastlegen ansvar fr ppfølging av diabetes type 2. Samarbeid med kmmunal diabeteskrdinatr kan være hensiktsmessig i denne frbindelse, men svært få kmmuner har så langt etablert en slik spesialist-rlle. Økende frekmst av diabetes type 2 g økende spesialisering i kmmunene kan være argument fr å behlde tjenesteadressen slik at kmmuner sm har tilbudet kan publisere dette via NHN Adresseregister. Synskntakt (9 kmmuner har registrert denne i NHN Adresseregister): Kmmunal synskntakt er bindeledd mellm kmmunens brukere med synslidelser g hjelpemiddelsentralen, samt andre relevante hjelpeinstanser. Tjenesten tilbyr gjerne lavterskeltilbud, dvs. at den ikke er gjenstand fr vanlig saksbehandling g vedtak. Hørselskntakt (8 kmmuner har registrert denne i NHN Adresseregister): kmmunal hørselskntakt er bindeledd mellm kmmunens brukere med hørselssvekkelse g hjelpemiddelsentralen, samt andre relevante hjelpeinstanser. Tjenesten tilbyr gjerne lavterskeltilbud, dvs. at den ikke er gjenstand fr vanlig saksbehandling g vedtak. Familieteam (4 kmmuner har registrert denne i NHN Adresseregister): Familieteam er tverrfaglige team sm tilbyr hjelp ved atferdsprblemer hs barn. Tjenesteadressen bidrar til at fastlege g ev spesialisthelsetjeneste lettere kmmer i kntakt med tjenesten i kmmuner der den finnes. Tjenesten tilbyr gjerne lavterskeltilbud, dvs. at den ikke er gjenstand fr vanlig saksbehandling g vedtak. Det er viktig å presisere at krdinatr-tjenestene gjelder kmmunale helse- g msrgstjenester. Det finnes frivillige tilbud på flere av mrådene, g disse er ikke ment å dekkes av tjenesteadressene. Frslaget har med tjenestene «ssialtjeneste», «barnevern» g «Pedaggisk-psyklgisk tjeneste (PPT). Ingen av disse tjenester er helse- g msrgstjenester, g de har så langt ikke fagsystem sm er tilrettelagt fr elektrnisk meldingsutveksling med helse- g msrgstjenesten. Fagsystemene vil imidlertid i de fleste kmmuner være i samme sikkerhetssne sm helse- g msrgstjenestens fagsystem, g dermed ha tilgang til helsenettet. KS støtter at disse tjenesteadressene er med i kdeverket, sm et signal m at gså kmmunale tjenester sm ikke tilhører Helse- g msrgsdepartementets

4 myndighetsmråde skal kunne ta del i elektrnisk meldingsutveksling med helse- g msrgstjenesten. Kmmunene har gså andre tjenester sm har behv fr elektrnisk meldingsutveksling med helse- g msrgstjenesten. Dette gjelder i særdeleshet skler g barnehager. KS anbefaler at «Utvalg fr tjenestetyper i Adresseregisteret» vurderer å pprette kder fr disse g tilsvarende tjenester når disse har tatt i bruk IKT systemer sm er på akseptabelt sikkerhetsnivå. KODEVERK 8666 «FELLES TJENESTETYPER» (SIDE 24) At Kde 02 «Meldingsmttak» er en tjenesteadresse bryter med prinsippet m at avsenderinfrmasjn skal representere den tjenesten meldingen sendes fra. Det anbefales derfr ikke å pprette en ny tjenesteadresse med denne betegnelsen. KOMMENTARER TIL OM DET VIL VÆRE SPESIELT KREVENDE Å ETTERLEVE KRAVENE I STANDARDEN KS vil påpeke viktigheten av gde implementeringsplaner inkl. plan fr ppfølging av leverandører. Herunder bidrag til å utarbeide kravspesifikasjn, g direktratet må være tydelig på at dette er et nasjnalt priritert tiltak fr alle invlverte aktører. I tillegg er det viktig at videreutvikling g integrasjn mellm Adresseregisteret g EPJ-systemene styres nasjnalt, med deltakelse fra sektren. Fr kmmunal helse- g msrgstjeneste mv. vil det være ulikt i hvilken grad tjenestene har EPJ sm støtter flere tjenestetyper. Utfrdringsbilde vil være hvrdan tjenestene er rganisert g hvilken EPJsystem de bruker. Det er en utfrdring fr kmmunene å vedlikehlde de lkale adresseregistrene til enhver tid. Målet må være at systemene gjør nline ppslag mt NHN Adresseregister hver gang en melding skal sendes. Dataene i Adresseregisteret har nå en helt annen kvalitet enn da dagens OSEAN-løsninger ble kravstilt g utviklet, så en revisjn g videreutvikling bør initieres. Det er gså viktig at man ved innføring av standarden tar hensyn til at det må freligge funksjnalitet fr bla. visning av feltet sted/funksjn fr sluttbruker før man endrer tjenestetyper, der man er avhengig av denne visningen fr å sikre riktig mttaker. Med vennlig hilsen Line Richardsen Avdelingsdirektør Digitalisering Egil Rasmussen Saksbehandler

5