Generelle kommentarer

Transkript

1 Gjelder: Mottaker: Avsender: Kopi sendt til: Vedlegg: Svar på «Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling E-helse 15/54, Helse Midt-Norge og KomUT Midt via Helse Midt-Norge RHF Dette dokumentet er et felles høringssvar fra HFene i Helse Midt-Norge, Hemit og KomUTnettverket i Midt-Norge. KomUT-nettverket i Midt-Norge består av representanter fra all tre HF i Helse Midt-Norge, KomUTkoordinatorene fror Møre&Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord Trøndelag og Hemit. Generelle kommentarer Hva erstatter dette dokumentet og hva skal det løse? Hva erstatter dette dokumentet? Ref : «1.1 Bakgrunn Standarden er i stor grad basert på, og skal erstatte følgende to støttedokumenter: Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandlig (HISD 1153:2014) Adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder (HISD 1029:2011)» I HISD 1029:2011 (som nå er «utgått» ) er det utdyping av emner som bare så vidt er nevnt i HIS 1153 Høringsutkast Blant annet håndtering av visningsnavn mangler nå, men dette vil antagelig håndteres i annen dokumentasjon. Hva skal dette dokumentet løse? I Høringsbrevet er bakgrunnen oppgitt til at «Helsedirektoratet har mottatt flere henvisninger som viser at helse-og omsorgstjenesten ikke har en felles forståelse av hvordan tjenestebasert adressering skal benyttes i praksis.» Vi antar da at det ikke er kun en konkretisering av hvordan elektroniske adresser skal oppgis som har vært problemstillingen, men også hvordan man skal oppgi mottakere som IKKE er elektroniske, hvordan man skal finne ut av hvilken mottaker man skal svare for (i applikasjonskvitteringen) og dokumentasjon på hvilke tjenesteadresser som kan eller SKAL benyttes i forskjellige scenarier I tillegg er det en del diskusjoner rundt avsenderadresser (spesielt tekniske avsenderadresser). Kommunene stiller spørsmål om adressene som vi i HFet benytter som avsenderadresser også kan benyttes for å initiere ny meldingstrafikk, eller om de da skal forholde seg til andre adresser. Poliklinisk forløp krever annen adressering eller annen logikk for å håndtere meldinger på HF-siden. Kommunene ønsker å være involvert i denne prosessen, og ikke bare få beskjed om hva de skal benytte av avsender/mottakeradresser når de kommuniserer med spesialisthelsetjenesten. Hvis tjenesteadressering skal ha en verdi, må den gjenspeile et fag eller tjenesteområde.

2 Vi ser for oss at kommunikasjon(dialog forespørsel/svar) mot HF kan foregå ved hjelp av «Henvisningsningsadressene» både fra kommune og legekontor/avtalespesialister. På HF-siden bør avsenderadressen i disse tilfeller også være de samme «Henvisningsadressene». I fbm registrering i Adresseregisteret er det også en del «virksomhetstyper» som det gjenstår å beskrive hvordan vi skal håndtere. Eksempel Legevakter, KAD og DMS Adresseregisteret og hva dette skal inneholde Flere av aktørene har behov for et nasjonalt register som inneholder adresser på alle man trenger å kommunisere helseopplysninger med. Noen opplysninger/adresser kan legges tilknyttet til pasient/bruker, men andre ønsker man skal ligge i et nasjonalt register som kan vedlikeholdes ett sted. Vi har behov for å kommunisere med virksomheter/kontakter som IKKE er på Norsk Helsenett. Det er et ønske om at Adresseregisteret skal være et felles nasjonalt register over alle som har behov for å sende/motta helseinformasjon om pasienter. Det er utfordrende at hver enkelt aktør selv har et «frittstående» register hvor eksterne aktører må manuelt vedlikeholdes. (Barnevern, advokater som håndterer pasientsaker etc.) Flere mottakere - hvem er jeg? Dokumentet har fokus på elektronisk adressering. Utfordringen med adressering til flere mottakere er å finne ut hvilken av mottakerene man selv er og svare korrekt på dette. Flere aktører svarer «automatisk» for den identen som står som hovedmottaker i meldingen Presiseringene i kapittel 6 (Adresseringsprinsipper i Applikasjonskviittering) hjelper ikke til med å «velge» hvilken av mottakerene man skal svare på vegne av. Meldinger inneholder i tillegg til elektroniske mottakere - også informasjon om at meldingen er sendt til pasienten selv (papiradresser) og kanskje internt på annet format (til en postkasse i samme system hos avsenderen.) Hva som er gyldig å legge inn av informasjon på «ikke elektroniske» mottakeradresser, er stadig et diskusjonstema. Det er også enkelte system som prøver å svare basert på en papiradresse, og logikk rundt manglende ID eller feil type ID er en utfordring for de som prøver å svare. Mulig håndtering i framtiden: 1) I meldinger som benytter «Hodemelding» så bør det KUN være en mottaker, og det er den meldingen er sendt til. Hvis en melding sendes til flere elektroniske mottakere, så bør mottakeren i hodemeldingen skiftes ut og kopimottaker få et eget flagg for å skille den fra hovedmottaker. Men meldingsstrukturen må da gjøres om, slik at «andre mottakere» oppgis i tillegg. 2) En annen løsning (som dekker også HCP-struktur) er at fagssystem (eller de som genererer applikasjonskvittering) forholder seg til HER-identene i «ebxml» konvolutten i stedet for fagmeldingen når den skal finne hvilken mottaker som meldingen er ment for. I dag fjernes denne konvolutten av kommunikasjonsløsningen samtidig som den dekrypterte meldingen sendes til fagsystemet. Det kreves endring i logikk hvis vi skal generere applikasjonskvittering basert på noe annet enn kun den dekrypterte meldingen, men det blir antagelig mest korrekt. (Forutsetter at HER-identer i melding og konvolutt er identiske, se kommentar på hovedprinsipp 6.)

3 Høringsbrevets spørsmål (E-helse 15/54-1): Vi har hatt en gjennomgang av de 8 hovedprisippene som er omtalt høringsbrevet - og støtter disse. Men de dekker ikke alle behov. Det er flere prinsipp som burde vært nevnt når det gjelder hvordan man skal oppgi elektroniske adresser. (Se kommentar til hovedprinsipp 6 hvor ikke bare mottaker, men også avsender skal oppgis med HER-id i ebxml.) Dokumentet bør også omhandle (eller må vise til andre dokument hvor det beskrives) hvordan man skal oppgi adresser som ikke er elektroniske.(se kommentar til hovedprinsipp 1) I tillegg er det noen «kjøreregler» som må knyttes til om man skal tildeles ny HER-ID eller benytte gammel. (Se hovedprinsipp 2). Der må man vise til dokument hvor retningslinjene beskrives. Teknisk avsenderadresse (omtalt under tjenesteadresse hovedprinsipp 4 og avsenderadresse hovedprinsipp 8) er noe som kommunene i Midt ikke ønsker velkommen. Hovedprinsipp 1: Hver enkelt virksomhet plikter å registrere kontaktinformasjon om selve virksomheten (i standarden betegnet som nivå 1) og sine kommunikasjonsparter (nivå 2) i Adresseregisteret. Dette er OK for virksomheter som er tilknyttet Norsk Helsenett og har elektroniske adresser. Hvordan oppdatering av poststedsadresser fungerer må i tillegg beskrives i egne faktadokument. (Hva er MASTER for postadresser? Adresseregisteret, Brønnøysundregisteret eller eget fagsystem?) Hovedprinsipp 2: Hver enkelt virksomhet og hver enkelte kommunikasjonspart tildeles automatisk en unik identifikator (HER-id) av Adresseregisteret. I hovedsak Man trenger imidlertid noen retningslinjer for når en virksomhet/kommuniasjonspart skal opprette nye HER-identer og i hvilke tilfeller man skal deaktivere virksomheter eller kommunikasjonsparter. Det har vært litt forskjellig håndtering ved flytting av legekontor, skifte av systemleverandør og fastleger som er i permisjon. Det er også viktig at adresseregisteret er koordinert med fatlegeregisteret (så lenge fastlegeregisteret er oppgitt med en navngitt lege på et legekontor, så må ikke denne legen deaktiveres på dette legekontoret. ) Hovedprinsipp 3: Til hver enkelt kommunikasjonspart er det knyttet én tjenesteadresse med angitt tjenestetype og tilhørende EDI-adresse. Samme EDI-adresse kan angis for flere tjenesteadresser. Hovedprinsipp 4: En tjenesteadresse skal være tilknyttet en tjenestetype hentet fra et kodeverk.

4 Hovedprinsipp 5: Avsender eller mottaker til en elektronisk melding skal alltid være en kommunikasjonspart. Det er altså ikke tillatt å angi kun en virksomhet (nivå 1) som mottaker eller avsender. Men dekkes ikke den også av andre hovedprinsipp? Det er presisert at både nivå 1 og nivå 2 skal angis i XML-meldingen. (Ref hovedprinsipp 7 og 8.) I ebxml-konvolutten skal kun kommunikasjonsparten oppgis.(ref hovedprinsipp 6.) Flere fagsystem har i dag en sperre slik at det kun er mulig å velge nivå 2-adresser (dvs kommunikasjonspart ) som mottaker av elektroniske meldinger. Hovedprinsipp 6: I ebxml-konvolutten skal det for mottaker alltid angis HER-id for kommunikasjonspart (nivå 2) OK, men hvorfor gjelder ikke prinsippet både mottaker OG avsender? I AD1.9 står det at kravene i AD1.5 (gjelder mottaker HER-id nivå 2) og AD1.7 (gjelder avsender HER-id nivå 2) gjelder både på transportnivå for ebxml og på applikasjonsnivå [.] I tillegg bør det presiseres at det skal være de samme HER-identene som står i hodemeldingen eller i HCP-strukturen - som skal overføres til ebxml-konvolutten. Det er ikke alltid samsvar på de HER-identene som ligger i ebxml-konvolutten og de som ligger i mottatte meldinger, antagelig styrer partneroppsettet i kommunikasjonsløsningen hva som legges ut i ebxml-konvolutten. Partneroppsettet er ofte manuelt satt opp. Det kan virke som om edi-adressen meldingene skal sendes til, styrer hvilke HER-identer som kommer på avsender og mottaker i ebxmlkonvolutten hos enkelte avsendere. Hovedprinsipp 7: I hodemeldingen skal mottaker angis som en virksomhet (HER-id nivå 1) og én underliggende kommunikasjonspart (HER-id nivå 2). OK, men dette må også gjelde for meldinger med HCP-struktur. Hovedprinsipp 8: I hodemeldingen skal avsender være virksomheten (HER-id nivå 1) og én underliggende kommunikasjonspart (HER-id nivå 2). OK, men dette må også gjelde for meldinger med HCP-struktur. Når det gjelder «Teknisk avsenderadresse» så har vi i Helse Midt valgt å benytte avsenderadressen «Somatikk PLO meldingsmottak» på epikriser som var sendt fra Helseforetakene. Vi har også laget egne tjenester for laboratoriefagene som benyttes i fbm svarrapporter.

5 Det å kunne skille på meldinger som kommer fra Somatikk og hvilke som kommer fra Psykiatri er viktig for kommunen i fbm Pleie-og omsorgsmeldingene. De fleste system har pr i dag kun visning av nivå 1 og/eller nivå 2-adressene. Det er få system som i tillegg viser ha som står i andre deler av meldingen (som f.eks tilknyttet enhet eller hvilken avdeling meldingen sendes fra.) Teknisk avsenderadresse ble opprettet for bruk i fbm kvitteringsmeldinger eller til å svare på en melding. Den var ikke ment for å initiere meldingstrafikken til en mottaker (da denne egentlig var tenkt skjult i Adresseregisteret).