Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget november 2013 Folke Sundelin

Transkript

1 Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget november 2013 Folke Sundelin

2

3 Somatiske sykehus i Oslo 1970, som senere er nedlagt (eller delvis integrert i andre HF/sykehus) Betanien hospital (90) Kronprinsesse Marthas institutt (80) Menighetssøsterhjemmets klinikk (86) Oslo Sanitetsforenings revmatismesykehus (147) Røde Kors klinikk (122) Sophies Mindes hospital (126) Vor Frue hospital (140) Wergelandsveiens klinikk (50) til sammen 8 sykehus med 841 senger

4 Litt om de samfunnsmedisinske utfordringene

5 Vi skal levere: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt legge til rette for forskning og undervisning. Helseforetaksloven 1

6 Dødelighet etter yrkesstatus i Oslo Forskjell i dødelighet i etter yrkesstatus i 1980 i aldersgruppen år i Oslo (per personår) Kvinner (n = ) Menn (n = ) Yrkesstatus 1980 Dødelighet RR Dødelighet RR Høyere funksjonærer (I) 84 1, ,00 Mellomfunksjonærer (II) 85 1, ,18 Lavere funksjonærer (III) 108 1, ,42 Faglærte arbeidere (V/VI) 120 1, ,54 Ufaglærte arbeidere (VII) 134 1, ,92

7 Antall opphold og konsultasjoner per 1000 innb. 2012, kjønns- og aldersstandardiserte rater (2012) Relative nivåer med landsgjennomsnitt = 100 Døgnopphold Dagbehandling Pol.kons. Norge Helse Sør-Øst Ahus + Oslo sykehusområde Ahus-området OUS-området Lovisenbergs område Diakonhjemmets område Vestre Viken-området Kilde: Samdata 2012 Tallene i denne figuren er kjønns- og aldersstandardisert, men tar ikke hensyn til at befolkningen i sykehusenes opptaksområder har ulik behovsindeks. Dette kan f.eks. forklare noe av forskjellene mellom ratene for Lovisenbergs og Diakonhjemmets områder. 7

8 Hvilke faktorer endrer pasientforløpene? Epidemiologi, inklusiv effekt av forebygging og endringer i diagnostikk og behandling Endring i tilbud, økt eller redusert etterspørsel. Redusert aktivitet (prioritering, finansiering) Endring i oppgavedeling mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste / styrking av kommunale tjenester Endring i oppgavedeling innad i spesialisthelsetjenesten Omstilling fra døgn til dag/poliklinikk/ambulant virksomhet Endring i organisering av opphold i sykehus; bruk av observasjonsenheter, pasienthotell etc. Endringer i intern pasient- og arbeidsflyt i sykehusene, for eksempel: raskere gjennomløpstid operative prosedyrer (døgn, dag, poliklinikk) akuttmottak 8

9 Den framtidige helsetjenesten - Primærhelsetjenesten får større behandlings- og koordineringsansvar - Helsetjenesten må i sin funksjon fungere sømløst på tvers av institusjoner og forvaltningsnivå - Krever at flere motstridende utfordringer må løses parallelt: - differensiering og samordning - sentralisering og desentralisering - standardisering og skreddersøm

10 Nærmere om sykehus og senger

11 Somatiske sykehus i Oslo Antall innbyggere Antall sykehus Antall sykehussenger Sengefaktor (senger pr innb.) , ,8

12 Kilde: SSB Relativ utvikling somatikk HSØ

13 Antall døgnopphold HSØ Alle registreringer per september aktuelle år Hvilke HF/sykehus som omfattes av registreringen Antall døgnopphold per september Alle HF/sykehus i regionen Alle HF/sykehus i hovedstadsområdet Øvrige HF/sykehus i regionen

14 Samlet antall døgnopphold/mnd for innbyggere i Akershus sykehusområde

15 Antall døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, samlet og medisinske, 2011 og Endring N % HSØ ekskl. Ahus, alle øhj-opphold ,3 - herav ikke-kirurgiske øhj-opphold ,4 Ahus, alle øhj-opphold ,5 - herav ikke-kirurgiske øhj-opphold ,0 Hvis en regner veksten fra 2011 til 2012 for alle HF/sykehus i HSØ ekskl. Ahus blir den 1,6 % for begge kategoriene Kilde: Samdata

16 Hva preger hovedstadsområdet? Høy befolkningsvekst - tettbefolket - høy andel innvandrere Korte avstander mellom tjenestetilbudene Utstrakt funksjons- og oppgavefordeling Historisk betingede pasientstrømmer - til dels på kryss og tvers av sykehus- og opptaksområder

17 Andel av innlagte pasienter fra området som får døgnopphold i eget HF/sykehus Opphold 2012 Eget HF/SH sin behandling av egne pasienter Samlet Øhjelp Elektiv Akershus sykehusområde 73,2 % 84,3 % 50,7 % Oslo sykehusområde 84,7 % 82,2 % 89,7 % Oslo universitetssykehus 75,6 % 73,9 % 79,1 % Diakonhjemmet 40,4 % 56,0 % 11,4 % Lovisenberg 26,9 % 36,5 % 7,6 % Vestre Viken sykehusområde 78,4 % 89,2 % 55,5 % Hovedstadsområdet samlet 91,1 % 92,2 % 88,9 %

18 Andelen av alle døgnopphold for egne pasienter i HFet/sykehuset Døgnopphold 2012 Eget HF/SH sin behandling av egne pasienter Samlet Øhjelp Elektiv Akershus universitetssykehus HF 89,2 % 91,7 % 81,8 % Oslo universitetssykehus HF 30,7 % 44,1 % 19,5 % Vestre Viken HF 94,1 % 94,8 % 91,8 % Diakonhjemmet Sykehus 73,9 % 89,0 % 29,0 % Lovisenberg Diakonale sykehus 51,5 % 72,8 % 13,6 % Martina Hansens hospital Oslo legevakt Hovedstadsområdet samlet 61,8 % 74,1 % 40,5 %

19 Andel korridorpasienter somatikk Kilde: Egne tall fra HF-ene

20 Belegg våren ,0 Over/underbelegg - snitt jan - mai inkludert helg 10,0 9,8 5,0 1,0 - (5,0) Medisinske sengeområder Akuttmedisinsk avdeling Kirurgiske sengeområder Anestesiavdelingen Kvinneklinikken Barne- og ungdomsklinikken Eksterne enheter (10,0) (7,0) (15,0) (11,4) (13,4) (20,0) (25,0) (20,5) (18,5) Utfordringen med overbelegg er isolert til medisin og kirurgi.

21 Noen betraktninger om liggetid i sykehus

22 Liggetidsutvikling, norske sykehus år år år år 80 år og over Alle aldre

23 Kilde NPR Gjennomsnittlig liggetid somatikk - per region

24 Antall liggedager på Oslo-sykehusene etter at UK-pasienter bosatt i Oslo var UK-meldt og mer dager 7 til 9 dager under 7 dager Gjelder kun UK-pasienter bosatt i Oslo kommune

25 2007: Utskrivningsklare pasienter på Oslo-sykehusene hovedfunn UK-meldte Oslo-pasienter på de fem Oslo-sykehusene la i 2007 beslag på: Et gjennomsnitt på 120 sykehussenger hver dag hele året, etter at de var UK-meldt Herav brukte langliggerne (pasienter som ble på sykehuset 10 dager eller mer etter UK-melding) et gjennomsnitt på 52 sykehussenger hver dag hele året Ulik belastning for de fem sykehusene Svært store forskjeller mellom bydelene

26 Antall liggedøgn døgnbehandling somatikk HSØ Januar-september Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Diff Aggr

27 Gjennomsnittlige liggetider HSØ Alle registreringer per september aktuelle år Hvilke HF/sykehus som omfattes av registreringen Gjennomsnittlige liggetider per september Alle HF/sykehus i regionen 4,42 4,14 4,01 Alle ekskl. Sunnaas og Revmatismesykehuset Lillehammer Alle HF/sykehus i hovedstadsområdet (Sunnaas ikke inkludert) Øvrige HF/sykehus i regionen (Revmatismesykehuset ikke inkl.) 4,34 4,06 3,93 4,71 4,35 4,18 3,94 3,74 3,66

28 Gjennomsnittlige liggetider Alle registreringer per september aktuelle år Hvilke HF/sykehus som omfattes av registreringen Gjennomsnittlige liggetider per september Akershus universitetssykehus HF 4,71 4,35 3,84 Oslo universitetssykehus HF 4,99 4,71 4,64 Vestre Viken HF 4,12 3,86 3,85 Diakonhjemmet sykehus 4,87 4,03 3,99 Lovisenberg Diakonale Sykehus 5,11 4,01 3,81 Martina Hansens Hospital 4,89 4,92 4,45 Alle HF/sykehus i hovedstadsområdet 4,71 4,35 4,18 Øvrige HF/sykehus i regionen 3,94 3,74 3,66

29 Økt differensiering av liggetider Flere kan og skal behandles poliklinisk og som dagpasienter / dagkirurgisk Raskere og mer presis diagnostikk gjør at flere av dem som innlegges, kan skrives ut etter kort observasjon / avklaring Av dem som må innlegges, profiterer de fleste på raskere behandling og utskrivning Kortere liggetider Noen pasienter med komplekse sykdomsbilder vil trenge lengre liggetider: Fordi deres samlede tilstand krever mer tid til: utredning og avklaring spesialisert behandling Lengre liggetider

30 Litt om poliklinikk og ventetider

31 Ventetider HSØ Ventetid - alle tjenesteområder jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Somatikk VoP - Psykisk helsevern for voksne BUP - Psykisk helsevern for barn og unge Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmi

32 Vi er helt avhengige av gode kommunale tjenester Samhandlingen gjelder syke pasienter med store behandlings- og omsorgsbehov God samhandling er særlig viktig mellom spesialisthelsetjenesten og: fastlegene sykehjemmene og den kommunale pleie- og omsorgstjenesten det psykiske helsearbeidet i kommunene kommunale rustjenester For å lykkes med folkehelse og forebygging

33 Antall nyhenvisninger somatikk HSØ, måned for måned Nyhenvisninger til sykehusene Sum 2011: Sum 2012: Kilde: NPR Somatikk.

34 Poliklinisk aktivitet HSØ 2012 Somatikk Ca. antall konsultasjoner Sykehuspoliklinikk Spesialistpraksis Konsultasjoner pr. innb. / år 1,26 PHV/TSB Sykehuspoliklinikk Spesialistpraksis ,65 Kilde: HSØ- og HELFO-data 2012

35 Den framtidige helsetjenesten - Primærhelsetjenesten får større behandlings- og koordineringsansvar - Helsetjenesten må i sin funksjon fungere sømløst på tvers av institusjoner og forvaltningsnivå - For spesialisthelsetjenesten: - Ytterligere dreining fra døgn til dag og poliklinikk Økt oppmerksomhet på organisering og prioritering av poliklinisk virksomhet

36 Hvilke kapasiteter trenger våre sykehus for å kunne møte framtidige behov? senger areal for dag/poliklinikk undersøkelse/behandling spesialrom/operasjonsstuer/intensivsenger støttefunksjoner diagnostikk fagpersonell - hvilke

37 ??