Farmakologiske brytningspunkter. Bruk av PK/PD-data for å fastsette brytningspunkter. Truls Leegaard

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Farmakologiske brytningspunkter. Bruk av PK/PD-data for å fastsette brytningspunkter. Truls Leegaard"

Transkript

1 Farmakologiske brytningspunkter. Bruk av PK/PD-data for å fastsette brytningspunkter Truls Leegaard

2 Farmakokinetikk Er: Absorpsjon, distribusjon, metabolisering og eliminasjon Gir: Konsentrasjon i serum, vev og andre kompartimenter Antibiotika: tid og konsentrasjon på infeksjonsstedet

3 400 Konsentrasjon Tid (timer)

4 Graden av antibiotikapenetrasjon til infeksjonsstedet er viktig for bakteriologisk effekt Bakterier, som f.eks pneumokokker, samler seg i klynger i det interstitielle rom -laktam antibiotika befinner seg stort sett i det interstitielle rom akrolid antibiotika akkumuleres stort sett intracellurært

5 Farmakodynamikk serumkonsentrasjon vs. farmakologiske og toksikologiske effekt antibiotika: konsentrasjon vs. antimikrobiell effekt IC, BC, IC, Cmax/IC, AUC/IC, T>IC, SBT, PAE, PALE

6 IC (inimal Inhibitory Concentration) Hvilke kvaliteter innehar denne målingen? Eksakt mål for antibiotika-aktivitet ift bakterier (variasjon: + ett to-folds fortynning) IC som godt mål på antibakteriell aktivitet/resistensmekanisme: 1) lineært økende resistensnivåer f.eks. PBP endringer i pneumokokker, trinnvise gyra mutasjoner 2) resistensmekanismene uttrykt i hele bakteriepopulasjoner f.eks. TE-1 beta-lactamaser i E. coli suli og sulii i Enterobacteriaceae

7 IC: Eksempler på ufullstendige målinger av antibakteriell aktivitet; Tolkningsmetoder eller gendeteksjon nødvendig meca genet i stafylokokker (inokulum,salt,temp.) Penicillinase hos S. aureus (kløverblad, mecillinam) ESBL i Enterobacteriaceae Type-1 non-derepresserte beta-laktamaser i enkelte Enterobacteriaceae (species diagnose) Induserbare resistensgener, f.eks. vanb i E.faecium, enkelte erm gener gyra mutasjoner i Salmonella (nalidiksinsyre)

8 Typer av drapskurver in vitro Log CFU/ml Control 1 x IC 4 x IC 8x IC 16 x IC Timer Bakteriedrap minimalt konsentrasjon-avhengig f.eks. beta-laktamer

9 Typer av drapskurver in vitro Log CFU/ml Control 1 x IC 4 x IC 8 x IC 16 x IC Hours Bakteriedrap tydelig konsentrasjon-avhengig f.eks. aminoglykosider & fluorkinoloner

10 Farmakodynamikk og brytningpunkt: Tid > IC ål: Antibiotikakonsentrasjoner bør være over IC (for følsomme stammer) i mer enn > 40 % av doseringsintervallet Tilnærming: a) gitt: dosering og serumkonsentrasjonsnivå -> beregne hvilke IC som kan dekkes b) gitt: IC -> beregne mulige doseringer som dekker IC

11 Pen-R Pneumokokker i Frankrike % År 0, ,125 2 IC, mg/l Geslin P, Centre Nat. Ref. Pneumoc., 1996

12 Pen-R Pneumokokker i Frankrike % År ,125 0,25 0, IC, mg/l Geslin P, Centre Nat. Ref. Pneumoc., 1996

13 usebeskyttelses testen: Forholdet mellom IC og ED50 for pneumokokker med varierende penicillinfølsomhet Log ED50 mg/mouse Log IC mg/l Knudsen et.al. AAC 1995;39:

14 Beta-laktam antibiotika og muse-peritonitt modellen: Forholdet mellom IC og effekten for penicilliner og cefalosporiner 2 LogED50 = * IC Correlation: r = loged IC Regression 95% confid. Knudsen, Frimodt-øller

15 Endring i pneumokokkers CFU i infekterte muselår behandlet med cefprozil i 24 t. Nicolau et.al. AAC 2000, 44: Verdiene er gjennomsnittsverdier ± standard avvik for 10 til 12 lår, neutropene mus

16 In vivo brytningspunktbestemmelse for amoxicillin, og amoxicillin-klavulansyre mot S. pneumoniae (Andes & Craig, AAC 1998, 42: ) A-c 7/1.75 mg/kg/8 t 24t, multiple S. pneu. stammer, muse-lår modell

17 Pneumokokker: Behandling med beta-laktam antibiotika forholdet mellom IC og T>IC i % av doseringsintervallet Penicillin G Amoxicillin Cefuroxim Ceftriaxon 2 U x 4 1g x 3 0.5g x 3 2g x 1 (0,01) 100% (0,03) 100% (0,06) 100% (0.06) 100% (0,1) 100% (1,0) 100% (2,0) 40% (0,5) 100% (1,0) 60% (4,0) 60% (16,0) - (1,0) 100%

18 Bestemmelse av IC-brytningspunkter in vivo for penicillin mot pneumokokker IC-distribusjon av kliniske isolater: <0,125 (S); > 0,5 (R) Eksperimentell musemodell: Fast human-simulert dosering og ED50: > 1-2 (R) Eksperimentelle modeler, optimal farmakodynamikk (konstant infusjon): Grense = toksisk nivå NB: kombinasjonsbehandling

19 Ciprofloxacin vs. Pondocillin for epididymitt hos menn > 40 år (prosp,rand,d-b): N=55 E. coli Eickhoff et.al. Brit J Urol 1999, 84: Total N = 158 Pivampicillin 700 mg x 2 Ciprofloxacin 500 mg x 2 N = 25 Kurert 8 (32%) N = (90%) Ingen effekt: Persisterende feber, sepsis eller konstante lokale symptomer, behandlingsendring 17 (68%) 3 (10%) P = 0.001

20 Ampicillin/amoxicillin dosering: Oralt ampicillin kan kun oppnå effektive konsentrasjoner for behandling av ukompliserte UVI ~ 500 mg x 3 i 4 dager Systemiske infeksjoner kan kun behandles med ampicillin iv ~ 1-2 g x 4

21 Farmakodynamikk og brytningspunkt: AUC eller maks ål: oppnå maks konsentrasjoner på minst 10 x IC til følsomme bakterier Tilnærming: a) gitt: målte konsentrasjoner ved standard-dosering -> definerer følsomme bakterier b) gitt: distribusjoner av R og S bakterier -> beregning av sannsynlige doseringer

22 Forholdet mellom maks./ic og raten av klinisk respons for aminoglykosider oore et.al. J Infect Dis, 1987, 155: 93 Respons-rate, % aksimal/ic-forholdet

23 Gentamicin >64 E.coli Klebsiella spp S for Enterobact. Enterobact.spp S for Ps. aerug P.mirabilis Providencia sp Ps.aeruginosa S.maltophilia Ps.fluorescens Ps.stutzeri Acinetobacter

24 Gentamicin: Beregning av effektiv dose IC for vanlige følsomme bakterier: = < 1 mg/l Dosering i intervallet 4-7 mg/kg gir maksimalkonsentrasjoner (1 t) på 9-15 mg/l ~ 10 x IC g/l , hours

25 S for Enterobacteriacaeae S for Ps. aeruginosa Ciproflox acin >64 E.coli R Klebsiell a spp Enteroba ct.spp P.mirabil is Providen cia sp Ps.aerugi nosa

26 Ciprofloxacin: Beregning av effektiv dose IC for vanlige bakterier: < 0,06 mg/l En enkel punkt mutasjon (gyra) øker IC til > 0,125 mg/l Dosering: 400 mg iv fører til maksimale serum-konsentrasjon på ~ 2-3 mg/l => 2/0,06 = 33 x IC 2/0,125 = 16

27 Ciprofloxacin-resistens i Salmonella: Klinisk behandlingssvikt Referanse Salmonella sp. IC (mg/l) Behandling Umasankar 1992 Wain 1997 Bhutta 1997 urdoch 1998 Vasallo 1998 Workman 1996 Alnor 1997 ølbak 2000 S. typhi Cipro 20 mg/kg/d -> cefotaxim S. typhi nali-s 0.06 (n=132) 4/90 pas svikt Nali-S nali-r 0.5 (n=18) 3/5 pas svikt Nali-R S. paratyphi 1 cipro 12 mg/kg/d iv x2 -> imip. S. typhi (n=28) - S. enteritidis (2) > > mg po x mg iv x 2 S.enteritidis > 1 cipro 750 mg po S. takoradi > 2 eller S. thompson > mg iv S. typhi (3) 0.1 cipro 400 mg iv x 2 -> ceftriaxon S. typhimurium 0.1 cipro iv (3 1 died) NB: NCCLS brtningspunktet < 4 mg/l NF/2001

28 Gentamicin og ciprofloxacin dosering, som fører til optimale konsentrasjoner = 10 x IC Gentamicin: Enterobacteriaceae: 4 mg/kg x 1 Ps. aeruginosa: 7 mg/kg x 1 Ciprofloxacin: Enterobacteriaceae: mg i.v. x 2 Ps. aeruginosa: mg i.v. x 2

29 Eucast 1. Nasjonale likheter og forskjeller mht maks og min dosering, tilgjengelige formuleringer (oral, iv), kliniske indikasjoner og praksiser, og target organismer. 2. ultiple IC distribusjoner av relevante species, samlet i EUCAST oversikt over vill-typer ( 3. Forholdet mellom dosering og effekt ervervet i in vitro og dyre studier (PK/PD data) evalueres. 4. odelleringer, f.eks. onte Carlo-simuleringer, kan støtte beslutningstagningen ifm fastsettelsen av brytningpunkter. 5. Kliniske data vurderes som viser "outcome" relatert til IC-verdier 6. Eksisterende nasjonale brytningspunkter sammenlignes. 7. Konsensus brytningspunkter fastsettes. 8. De vedtatte brytningspunktene testes mot alle viktige arters IC-distribusjoner. Dette for å være sikker på at de foreslåtte brytningspunktene fra EUCAST ikke deler vill-type distribusjonen til viktige arter. Dette ville vært en trussel mot S, I & R- kategoriseringen i laboratoriet. De endelige brytningspunktene kan derfor variere mellom species. 9. Komiteen kan avstå fra å lage brytningspunkt dersom arten anses som et dårlig mål for middelet (markeres med i brytningspunkttabellen) eller det er utilstrekkelig bevis for at arten er et godt mål for middelet (markeres med IE i brytningspunkttabellen)

30 eropenem som representant for beta-laktamene

31 Farmakokinetikk Dosering 500 x 3 iv 1000 x 3 iv Cmax (mg/l) Cmin (mg/l) Total body clearance (L/h) T ½ (h) 1 1 AUC24h (mg.h/l) Ubundet fraksjon (%) Distribusjonsvolum (L/kG) 0,2-0,3 0,2-0,3 outon et al., J Antimicrob Chemother 1991; 28:911 outon et al., Clin Pharmacokinet 1995; 28:275 Drusano et al., Scand J Infect Dis Suppl 1995; 96: 11 AstraZeneca Pharm. 9 accessed

32 Farmakodynamikk Enterobacteriaceae Pseudomonas aeruginosa %ft>ic for stasis : exp %ft>ic for 2 log drop : exp %ft>ic kliniske data Dataene er fra ikke-neutropene pasienter DeRyke CA, et al. Antimicrob Agents Chemother :1481. Ambrose PG, et al. Antimicrob Agents Chemother :2793. Forrest A, et al. Antimicrob Agents Chemother : 1073 Li C, et al. Antimicrob Agents Chemother :1725

33 onte Carlo simulations and Pk/Pd breakpoints Probabilities of Target Attainment (PTA) for 1000 mg x 3 iv meropenem 1000 mg x 3 iv ft >IC % percentile 99% percentile ean IC mg/l The following pharmacokinetic parameters were used to obtain the PTA: Volume of Distribution (Vd): 20.8 L, CV 13% Elimination half-life: 1.04 h, CV 19% Fraction unbound (Fu): 91% Infusiontime: 0.5 h

34 IC (mg/l) Target attainment rate at T>IC of (%)

35 Ciprofloxacin som representant for kinolonene

36 Dosage (mg) 400 x 2 iv 500 x 2 oral 750 x 2 oral Cmax (mg/l) Cmin (mg/l) Total body clearance (L/h) T ½ (h), mean (range) 26.8 ( ) ( ) 4.0 AUC24h (mg.h/l) Fraction unbound (%) Volume of distribution (L) Farmakokinetikk Pharmacokinetic parameters from references Drusano and Dudley were obtained after a 200 mg iv dose; linearity was assumed. AUCs reported for single doses were converted to 24h AUCs assuming linearity. Two values are given where references differ. Cells are left empty when data are not readily available. Drusano et al., Antimicrob Agents Chemother 1987; 31:860 Dudley et al., Antimicrob Agents Chemother 1987; 31:1782 Crump et al., Antimicrob Agents Chemother 1983; 24:784 Bergan et al., Antimicrob Agents Chemother 1986; 29:298 Zlotos et al., J Pharm Sci 1998; 87:215 Catchpole et al., J Antimicrob Chemother 1994; 33:103 de arie et al., Int Care ed 1998; 24:343

37 Farmakodynamikk fauc/ic for bacteriostasis fauc/ic for 2 log reduction fauc/ic from clinical data Enterobacteriaceae P. aeruginosa S. pneumoniae S. aureus Dataene er fra ikke-neutropene pasienter To verdier er gitt der referansene er forskjellige. Cells are left empty when data are not readily available Ambrose PG, et al. Infect Dis Clin North Am 2003; 17:529. Ambrose PG, et al. Antimicrob Agents Chemother 2001; 45:2793. Forrest A, et al. Antimicrob Agents Chemother 1993; 37: Noel AR et al. 47th ICAAC, Chicago 2007; Abstract A23.

38 onte Carlo simulations and Pk/Pd breakpoints Probabilities of Target Attainment (PTA) for 500 mg x 2 oral fauc/ic Ciprofloxacin 500 mg x 2 oral 95% percentile 99% percentile mean IC mg/l The following pharmacokinetic parameters were used to obtain the PTA: Volume of Distribution (Vd): 180L, CV 17% Clearance (Cl): 31 L/h, CV 17% Fraction unbound (Fu): 70% Absorption rate coefficient (Ka): 2h -1 Bioavailability (F): 0.8, CV 12 % Results of simulations for the 400 mg x 2 iv dose do not markedly influence conclusions.

PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter

PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter Truls Leegaard AFA-kurset 2013 FARAKOKINETIKK Vert Opptak Fordeling Utskillelse IUNFORSVAR Antibiotika ikroorganisme FARAKODYNAIKK Antibiotikaeffekt på infeksjonsstedet

Detaljer

PK/PD hva må en kunne?

PK/PD hva må en kunne? PK/PD hva må en kunne? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012 Farmakokinetikk

Detaljer

Optimalisert dosering/farmakokinetikk. Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern, AHUS

Optimalisert dosering/farmakokinetikk. Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern, AHUS Optimalisert dosering/farmakokinetikk Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern, AHUS Hva skal til for en vellykket antibiotikabehandling? vertens tilstand/immunstatus alder hvor langt fremtreden

Detaljer

nye definisjoner for S-I-R

nye definisjoner for S-I-R Kliniske brytningspunkter og nye definisjoner for S-I-R P. Christoffer Lindemann Seksjonsoverlege/stipendiat 10.04.2019 www.eucast.org 2 Tema Resistensbestemmelse i laboratoriet Kliniske brytningspunkter

Detaljer

Martin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn Sundsfjord og Dagfinn Skaare for AFA Versjon 1.1, 2012-05-10 ISBN 978-82-92345-22-1

Martin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn Sundsfjord og Dagfinn Skaare for AFA Versjon 1.1, 2012-05-10 ISBN 978-82-92345-22-1 Per behandling av urinveisinfeksjoner med amoksicillin eller mecillinam: Farmakokinetikk og -dynamikk og konsekvenser for tolkning av resistensbestemmelse Martin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn

Detaljer

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae

Detaljer

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,

Detaljer

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Aminoglykosid dosering hos nyfødte Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Disposisjon Bakgrunn om aminoglykosider Resistens Virkningsmekanismer Toksisitet Netilmicin studie (2004) Gentamicin audit

Detaljer

Fastsetting av brytningspunkt ved resistensbestemmelse Villtypepopulasjon, Mikrobiologiske, Farmakologiske og kliniske kriterier

Fastsetting av brytningspunkt ved resistensbestemmelse Villtypepopulasjon, Mikrobiologiske, Farmakologiske og kliniske kriterier Fastsetting av brytningspunkt ved resistensbestemmelse Villtypepopulasjon, Mikrobiologiske, Farmakologiske og kliniske kriterier Martin Steinbakk Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi Divisjon

Detaljer

Resistensrapport for Ahus

Resistensrapport for Ahus Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler

Detaljer

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Fagdag smittevern og hygiene 13.09.18 Liv Marit Seljeflot Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Ciprofloxacin? Penicillin? Erytromycin? Dicloxacillin? Meropenem? Gentamicin?

Detaljer

Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST

Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST Antibiotikaresistens og resistensbestemmelse MIC Minimum inhibitory concentration

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016

Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016 Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no Tromsø 18. oktober 2016 Agenda Hva er brytningspunkter? Historikk, mer om MIC Kliniske, epidemiologiske,

Detaljer

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier) Spørsmål og svar Hvorfor er ikke cefalotin/cefalexin med i noen av panelene? I følge felleskatalogen er Keflex og Keflin et ok middel til urinveisinf, luftveisinf. og inf. i hud og bløtvev. Felleskatalogne

Detaljer

Pk/Pd ved bakterieinfeksjoner

Pk/Pd ved bakterieinfeksjoner Pk/Pd ved bakterieinfeksjoner Praktiske eksempler og diskusjon Christian Giske og Truls Leegaard Case 1 Pasienten er en 17 år gammel pike/jente/flicka, tidligere frisk, som plutselig blir syk. med: Høy

Detaljer

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering

Detaljer

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens

Detaljer

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Resistensutvikling og overvåking i Norge Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring

Detaljer

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt

Detaljer

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier

Detaljer

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi MED STUD JAN 2017 INGRID SMITH, OVERLEGE, FOU, HELSE-BERGEN / 1. AMAN., KLINISK INSTITUTT 2, UIB Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Klassiske metoder for resistensbestemmelse Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Detaljer

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Kortfattet introduksjon til sentrale begrep, inkl. virkningsmekanismer for antibiotika Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Disposisjon Historisk tilbakeblikk

Detaljer

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER Avdeling for medisinsk mikrobiologi November 2017 Redaksjon: Ståle Tofteland, overlege PhD (leder) Unn Houge, overlege Hilde Strand, bioingeniør, kvalitetskoordinator,

Detaljer

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet ESBL A & ESBL M-C AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset

Detaljer

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015 RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype

Detaljer

Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA

Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA Resistensbestemmelse med agar-diffusjon Kort gjennomgang av metoden for

Detaljer

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB Transplantasjon Prematur Intensiv Kreft Protese Brannskade Antibiotikagrupper norske

Detaljer

Ørjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina Aasnæs og Arnfinn Sundsfjord*.

Ørjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina Aasnæs og Arnfinn Sundsfjord*. Oppsummering og analysering av Enterobacteriaceae isolater med kromosomal (campc) eller plasmid-mediert AmpC (ESBLM-C) innsendt til K-res i perioden 21-212 Ørjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina

Detaljer

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Astrid Lia Fagansvarlig for resistensbestemmelse Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold

Detaljer

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING 13.01.2017 SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD Dr. Zsuzanna Jakab; WHO-direktør for Europa: Våre pasienter er utsatt for resistente

Detaljer

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012

Detaljer

Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing

Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre NordicAST Versjon 6.0, 2016-01-01 Basert på EUCAST Version 6.0 Innhold Eksterne

Detaljer

Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae

Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae NordicAST workshop 2012 Bjørg Haldorsen K-res Universitetssykehuset Nord-Norge Antibakteriell virkningsmekanisme Yttermembranen Erstatter Mg 2+ and Ca 2+ som

Detaljer

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Forbruk hos barn vs. voksne 80 000 70 000 Definerte døgndoser (DDD) 60 000 50 000 40 000

Detaljer

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte

Detaljer

Agenda. Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae. Peptidoglykan. Betalaktamantibiotika. Betalaktamantibiotika. Effekt H.

Agenda. Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae. Peptidoglykan. Betalaktamantibiotika. Betalaktamantibiotika. Effekt H. Agenda Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae AFA-kurset 2017 Dagfinn kaare Betalaktamantibiotika Mekanismer for betalaktamresistens esistensbestemmelse Epidemiologi Demonstrasjon Betalaktamantibiotika

Detaljer

Antibiotika og resistens

Antibiotika og resistens Antibiotika og resistens Brita Skodvin Overlege, regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Bergen, 27.10.14 1 2 Gram positive MRSA (Methicillin resistente gule stafylokokker) VRE (Vancomycinresistente

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

Klinisk betydning av antibiotikaresistens

Klinisk betydning av antibiotikaresistens Klinisk betydning av antibiotikaresistens AFA-kurs, 18. november 2015 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Marianne Sunde Folkehelseinstituttet/Veterinærinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens

Detaljer

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Dagfinn Skaare Overlege Mikrobiologisk avdeling SiV HF Smittevernkonferanse 24.01.2018 dagfinn.skaare@siv.no Eller: Hvordan kan

Detaljer

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 AMR - et globalt anliggende! Antibiotikaresistens hva er problemet? Antibiotika

Detaljer

Pest eller kolera. Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013

Pest eller kolera. Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013 Pest eller kolera Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013 2 Hvem hva hvordan Gunnar Skov Simonsen Avdelingsleder Avdeling for mikrobiologi og smittevern HN-IKT

Detaljer

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013 Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer

Detaljer

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens

Detaljer

Konsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier

Konsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier Klinisk betydning av antibiotikaresistens Kurs TØ-28224, 19. november 2014 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Multiresistente Gram-negative bakterier en global trussel

Multiresistente Gram-negative bakterier en global trussel Multiresistente Gram-negative bakterier en global trussel Samarbeidsutvalg i smittevern Helseregion Nord (SUSH)-møte Linken møtesenter 28.04.2014 Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning

Detaljer

Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS) 19.11.2014

Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS) 19.11.2014 Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens TØ-28244 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning Tromsø, 20.11.14 Arnfinn Sundsfjord

Detaljer

Sammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae

Sammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae Sammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae NordicAST workshop 2012 Arnfinn Sundsfjord / Bjørg Haldorsen K-res, Universitetssykehuset Nord-Norge Materiale Streptococcus pneumoniae

Detaljer

Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008

Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008 Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008 Arnfinn Sundsfjord K-Res, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Universitetet i Tromsø 1 Agenda Forekomst Betalaktamaser

Detaljer

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer 1. LEGEMIDLETS NAVN Selexid 1 g pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hvert hetteglass inneholder: Mecillinam 1 gram For fullstendig liste over hjelpestoffer,

Detaljer

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes

Detaljer

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?

Detaljer

HELGENOMSEKVENSERING/HURTIGDIAGNOSTIKK PÅVISNING AV ANTIBIOTIKARESISTENS BIOINGENIØRDAGEN 2017: ANTIBIOTIKARESISTENS TROMSØ

HELGENOMSEKVENSERING/HURTIGDIAGNOSTIKK PÅVISNING AV ANTIBIOTIKARESISTENS BIOINGENIØRDAGEN 2017: ANTIBIOTIKARESISTENS TROMSØ HELGENOMSEKVENSERING/HURTIGDIAGNOSTIKK PÅVISNING AV ANTIBIOTIKARESISTENS BIOINGENIØRDAGEN 2017: ANTIBIOTIKARESISTENS TROMSØ 29.03.2017 ØRJAN SAMUELSEN, PROF. PHD NASJONALKOMPETANSETJENESTE FOR PÅVISNING

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar

Detaljer

Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt. Gunnar Skov Simonsen

Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt. Gunnar Skov Simonsen Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt Gunnar Skov Simonsen 2 Overvåking av antibiotikaresistens Antall enkelttilfeller eller andel av isolater med en gitt egenskap Antall enkelttilfeller kan

Detaljer

Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler

Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Detaljer

Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere

Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere Gunnar Skov Simonsen Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler hos barn 25.10.2016 2 Stenger avdeling på UNN etter funn av MRSA-bakterie Påvist

Detaljer

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de

Detaljer

Resistensbestemmelse

Resistensbestemmelse Torunn Sneide Haukeland Spesialbioingeniør Mikrobiologisk avdeling Haukeland universitetssjukehus Resistensbestemmelse Påvisning av mikrobers følsomhet for antimikrobielle midler Vi bruker mest fenotypiske

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Disposisjon EUCASTs lappediffusjonsmetode Resistensbestemmelse

Detaljer

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland 1 Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens

Detaljer

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in

Detaljer

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2015 Utvikling av nye antibiotika stoppet

Detaljer

Penicilliner. Cefalosporiner. β-laktamase inhibitorer* Klavulansyre Tazobaktam Sulbaktam

Penicilliner. Cefalosporiner. β-laktamase inhibitorer* Klavulansyre Tazobaktam Sulbaktam AGENDA & KUS I ESISTENSBESTEMMELSE AV MIKOBE AFA KUSET OSLO UNIVESITETSSYKEHUS IKSHOSPITALET, 15. NOVEMBE 2017 β-laktamer & β-laktamaser & : Egenskaper og epidemiologi Påvisning av og Ørjan Samuelsen,

Detaljer

Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer

Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer 1 Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer Toksikokinetikk Bent Hellum, Ph.D. Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Toxicokinetics 2 Hva skal vi snakke

Detaljer

Helserisiko ved eksponering? Hva skal vi snakke om. Når? Helserisiko ved eksponering? Når? konsentrasjon slik at en toksisk effekt kan komme til

Helserisiko ved eksponering? Hva skal vi snakke om. Når? Helserisiko ved eksponering? Når? konsentrasjon slik at en toksisk effekt kan komme til 3 Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer Toksikokinetikk Bent Hellum, Ph.D. Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Helserisiko ved eksponering? Når?

Detaljer

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2013-2016 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune

Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune Smittevernoverlege Bjørg T. Dysthe Bærum kommune NSH Hamar 15.10.14 ESBL egenskap Extended-spectrum beta-lactamases Enzym som bryter beta-lactamring i penicillin

Detaljer

Hvite til «off-white», runde, bikonvekse, filmdrasjerte tabletter merket med F på den ene siden og 48 på den andre siden.

Hvite til «off-white», runde, bikonvekse, filmdrasjerte tabletter merket med F på den ene siden og 48 på den andre siden. 1. LEGEMIDLETS NAVN Penomax 200 mg tabletter, filmdrasjerte Penomax 400 mg tabletter, filmdrasjerte 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder pivmecillinamhydroklorid 200 mg. Hver

Detaljer

β-laktamaser hos Gram-negative

β-laktamaser hos Gram-negative β-laktamaser hos Gram-negative Nettundervisning Mikrobiologi 17.10.2013 Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset

Detaljer

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Antibiotikaresistens Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens En mikrobes evne til å motstå virkningen av antibiotika

Detaljer

AFA-MØTE REFERAT 1. Godkjenning av referat (DS) 2. EUCAST

AFA-MØTE REFERAT 1. Godkjenning av referat (DS) 2. EUCAST AFA-MØTE Tirsdag 28. juni 2011 kl 10-15 (HDir) Til stede: Arnfinn Sundsfjord (AS), Truls Leegaard (TL), Martin Steinbakk (MS), Olav B. Natås (OBN), Per Espen Akselsen (PEA), Ragnhild Raastad (RR), Anita

Detaljer

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Mikrobiologiske aspekter Truls Leegaard Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2005 Presentert av Helsedirektoratet i

Detaljer

Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning

Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ-30373 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning 17-21. oktober 2016 Grunnleggende om AMR Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no

Detaljer

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 213-217 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN Kompetansesenter

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 2/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet vil fremover publisere kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte

Detaljer

AGENDA ESBL A, ESBL M-C & ESBL CARBA PÅVISNING ESBL (ekstendert spektrum β-laktamase)

AGENDA ESBL A, ESBL M-C & ESBL CARBA PÅVISNING ESBL (ekstendert spektrum β-laktamase) ESBL A, ESBL M-C & ESBL CARBA PÅVISNING TØ-30373 TROMSØ 19.10.2016 ØRJAN SAMUELSEN, PROF. PHD NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR PÅVISNING AV ANTIBIOTIKARESISTENS (K-res) UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

Detaljer

Antibiotikabruk i norske sykehus

Antibiotikabruk i norske sykehus Antibiotikabruk i norske sykehus Hege Salvesen Blix Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Dette skal jeg snakke om: Metode og Datakilder Hva som brukes globalt, nasjonalt,

Detaljer

Spesielle problembakterier begreper, forkortelser og smittevernmessig relevans

Spesielle problembakterier begreper, forkortelser og smittevernmessig relevans Spesielle problembakterier begreper, forkortelser og smittevernmessig relevans Nettundervisning for smittevernpersonell i Helse Sør 15.september 2010 Per Bjark,smittevernlege,Sykehuset i Vestfold, Tønsberg

Detaljer

Antibiotika & behandling av alvorlege infeksjonar. Gullalderen The antibiotic revolution. Bakteriens oppbygging

Antibiotika & behandling av alvorlege infeksjonar. Gullalderen The antibiotic revolution. Bakteriens oppbygging Antibiotika & behandling av alvorlege infeksjonar Bjørn Blomberg Overlege/førsteamanuensis infeksjonsmedisin The antibiotic revolution Alexander Fleming 1881-1955 1928 Albert Alexander Sick: Dec 1940 Tx:

Detaljer

LINEZOLIDRESISTENS HOS GRAM-POSITIVE KOKKER

LINEZOLIDRESISTENS HOS GRAM-POSITIVE KOKKER LINEZOLIDRESISTENS HOS GRAM-POSITIVE KOKKER KRISTIN HEGSTAD INNHOLD Linezolid Prevalens resistens Tedizolid nytt oxazolidinon Kliniske brytningspunkter Resistensmekanismer Molekylære metoder for deteksjon

Detaljer

SCREENING AV VRE OG ESBL

SCREENING AV VRE OG ESBL SCREENING AV VRE OG ESBL Laboratoriediagnostikk Anja Hannisdal Kvalitetskoordinator Sykehuset i Vestfold, Mikrobiologisk avdeling Anja Hvorfor screening av VRE? Forekomsten av vankomycinresistente enterokokker

Detaljer

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM) Disposisjon Resistens hos gule stafylokokker AFA-kurs 15.11.17 Overlege Hege Enger MRSA referanselab Kort om stafylokokker Oversikt over resistens hos stafylokokker. NORM Penicillinresistens Meticillinresistens

Detaljer

Aminoglykosidresistensi Enterobacteriaceae påvisning og molekylær epidemiologi

Aminoglykosidresistensi Enterobacteriaceae påvisning og molekylær epidemiologi Aminoglykosidresistensi Enterobacteriaceae påvisning og molekylær epidemiologi NORM-dagen 10. november 2011 Bjørg C. Haldorsen Innhold Aminoglykosider Aminoglykosidresistens Bakgrunn og formål Materiale

Detaljer

NORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

NORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF NORM / NORM VET 216 Antibiotikabruk og resistens i Norge Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 2 Antibiotikaforbruketi Norge 216 Antibiotikaresistens i Norge 216 Mennesker og dyr Artikler om aktuelle tema Tonnes

Detaljer

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2012-2018 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon Gjelder fra mars 2010

AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon Gjelder fra mars 2010 AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon 1.13.1 Gjelder fra mars 2010 ISBN 978-82-92345-14-6 Innholdsfortegnelse Forside 1 Introduksjon 2 Tabell 1. Enterobacteriaceae 3 Tabell

Detaljer

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft Hvordan virker SUTENT for pasienter som er eldre sammenlignet med yngre pasienter? Hvordan optimalisere doseringen med Sutent?

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer

Doseringsfrekvens (timer)

Doseringsfrekvens (timer) 1. LEGEMIDLETS NAVN Cefuroxim Actavis 250 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. Cefuroxim Actavis 750 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. Cefuroxim Actavis 1,5 g pulver til injeksjons-/infusjonsvæske,

Detaljer