Antibiotika & behandling av alvorlege infeksjonar. Gullalderen The antibiotic revolution. Bakteriens oppbygging
|
|
- Ulf Tønnessen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Antibiotika & behandling av alvorlege infeksjonar Bjørn Blomberg Overlege/førsteamanuensis infeksjonsmedisin The antibiotic revolution Alexander Fleming Albert Alexander Sick: Dec 1940 Tx: 12 Feb -41 Death 15 March -41 Pasienter med lungebetennelse og bakterier i blodet Penicillin Ingen behandling Dagar År Medikament 1909 Arsenikk (Ehrlich) 1927 Prontosil (Domagk) 1928 Penicillin * Sulfanilamid Resistens 1940 Streptomycin 1940 TB 1940 E.Coli 1950 PRSA 70% 1945 Cephalosporin 1985 ESBL 1947 Kloramfenikol 1947 Tetracycline 1952 Erythromycin 1957 Rifampicin 1960 Methicillin 1961 MRSA 1962 Quinolones 1963 Gentamicin 1965 Vancomycin 1988 VRE, 2002 VRSA 1985 Karbapenem 1995 % overlevarar Gullalderen (=90 år) Sulfonamid under krigen Tjente 20 år+ Antibiotika ved alvorlige infeksjoner Bakteriens oppbygging Antibiotika virkningsmekanismer Optimal dosering farmakodynamikk Antibiotika kombinasjon synergisme Hvorfor velge et bestemt antibiotikum Valg ved alvorlige infeksjoner Nasjonale retningslinjer Antibiotikaresistens Hva skal vi velge? 1
2 Antibiotikas virkningsmekanismer 1. På celleveggsyntese 2. På plasmamebranen 3. På protein syntese 4. På DNA syntese 5. På folinsyre syntese 4. På DNA syntese Kvinoloner Imidazoler 4b På RNA syntese Rifampicin 5. På folat syntese Sulfonamider Trimetoprim 2. På cellemembranen Polymyxin Daptomycin Amfotericin B Azoler ANTIBIOTIKA MEKANISMAR 2. 4, PÅ CELLEVEGGSYNTESE Β-lactam antibiotika Penicilliner Cefalosporiner Karbapenemer Vancomycin Eccinocandiner 3. På proteinsyntese Aminoglycosider Makrolider erythromycin claritromycin Azitromycin Tetracykliner Clindamycin kloramfenikol 3b Ribosomfunksjon Linezolid Peptidoglycan cellevegg Penicillin and other β- lactam antibiotics act by inhibiting penicillinbinding proteins, which normally catalyze cross-linking of bacterial cell walls PBP = Penicillin bindende protein ( Peptidoglycan byggende protein) NAM = N-acetyl muraminsyre NAG = N-acetyl glukosamin Bacteria that attempt to divide in the presence of penicillin fail to do so and end up shedding their cell walls in the process. Antibiotikas hemming av bakteriers proteinsyntese 2
3 Trimetoprim -Sulfa Linezolid blocks formation of 70S inititation complex Resistensmekanismar Bakteriene forsvarer seg resistens mekanismer Tetracykliner, Makrolider induserer efflux pumpen uselektivt β-lactamaser spalter β-lactam ringen Farmakokinetikk Farmakodynamikk Optimal dosering for bakteriedrap 3 effektivitets parametere for antibiotikas drapseffektivitet og -hastighet 1. Konsentrasjonsavhengig bakteriedrap Effekten av å øke antibiotikadosen for å drepe bakterien 2. Tidsavhengig bakteriedrap Tidslengden som er nødvendig for å drepe bakterien Farmakokinetikk: Hva kroppen gjør med medikamentet Farmakodynamikk: Hva gjør medikamentet med kroppen 3. Post-Antibiotika Effekten (PAE) Antibiotikas evne til forlenget hemming av gjenvekst 18 3
4 Parametre for effektivt bakteriedrap C max Konsentrasjonsavhengig bakteriedrap: C max Parametre for effektivt bakteriedrap AUC T 1/2 AUC = arealet under kurven over MIC Tidsavhengig bakteriedrap: Tiden over MIC PAE MIC - Tigecyclin - Daptomycin Tid over MIC 20 Typer av drapskurver in vitro Drapshastighet: Tidsavhengig 12 Log CFU/ml Control 1 x MIC 4 x MIC 8 x MIC 16 x MIC Timer Bakteriedrap minimalt konsentrasjon-avhengig f.eks. beta-laktamer Penicillin, cefalosporin Penicillin Cefalosporin 22 Konsentrasjons avhengig drap Raskere drap og Raskere jo høyere dose! 10 Fare for stigende bunnverdi MIC = 4 = Lang PAE 24 4
5 AMINOGLYKOSID-ELIMINASJON Nyretoksisitet for Aminoglykosider gitt 1 x daglig 1 DOSE x 3/24t 1 DOSE x 1/24t Pga metningskinetikk i tubulicellene øker ikke nyretoksisiteten når aminoglykosider gis én gang daglig Tvert om er det bedre tid til eliminasjon fra tubulicellene 1 x daglig vs 3x daglig: RR = 0.8 Metningskinetikk Mål 2 3 ganger per uke: Serumkonsentrasjonen før dose og etter 8 timer 0-prøve < 0,5 8-timers prøve: 1,5-4,5, best 2.5 3,5 Kreatinin 2-3 x/uke, seponere når kreatinin stiger PAE Post antibiotika effekten Aminoglykosider C max (konsentrasjonsavhengig bakteriedrap) Ingen PAE Aminoglycosider: Lang PAE mot G : 4-8 timer kortere PAE mot G+: 1-4 timer Initial serum peak level Died Survived < 5mcg/ml 21% 79% >= 5mcg/ml 2% 98% Moore et al J Infect Dis 149: 443, 1984 Forsinket gjenvekst Fortsatt bakteriedrap Beta-lactamer: Kort PAE mot G+: 1-2 timer Mangler PAE mot G- Unntak Karbapenemer PAE også mot Gram negative Moore et al. J Infect Dis 155: 93-9, Cmax/MIC: stafylokokker > Gram negative > 5-6 Synergisme: Celleveggsantibiotika åpner celleveggen og aminoglykosid kommer inn Gentamicin Gentamicin - HUSK!! Du må vite pasientens vekt! Skriv inn vekten på kurven og i journalen! Du må vite pasientens nyrefunksjon! Effektivitets parameteren er Cmax/MIC Dosering er konsentrasjonsavhengig Skal doseres 1 gang per døgn Spesielt viktig ved streptokokk- og pneumokokk infeksjoner fordi aminoglykosider ikke kan penetrere celleveggen på disse bakteriene 5
6 Gentamicin - HUSK!! Viktig å bruke et raskt virkende bactericid antibiotika initalt til dårlige pasienter! Bruk et aminoglykosid! Seponer raskt: Da unngås nyreskade! Antibiotika med tidsavhengig bakteriedrap Effektivitetsparameter T> MIC 2 3 dager kan være nok, da foreligger resistens for videre valg Nyretoksisitet er alltid reversibel, men kan ta opp til 4-6 uker før normalisering av nyrefunksjonen Ototoksisitet er ofte irreversibel Optimalt drap oppnås når: Cefalosporiner > 60% av tiden over MIC Penicilliner > 50% Karbapenem > 40% pga PAE Ved alvorlige infeksjoner eller hos immunsupprimerte bør T>MIC være > 65% av tiden MIC Betalaktam antibiotika tidsavhengig drap Cefalotin, Cefotaxim T½ = 45min, 60 min Ceftriaxon T½ = 8 timer Penicillin G Ekvacillin Dikloxacillin Ampicilliner Penicilliner Indikasjon Mengde Antall Pneumoni, hudinfeksjoner Alvorlige infeksjoner (sepsis, endokarditt, meningitt NF) 1.2 g g 6 Mild - moderat infeksjon 1-2 g 4 ved alvorlige infeksjoner 2 g t Meningitt 2-3 g Kvinoloner CELLEVEGG b-lactamantibiotika penicilliner mecilllinam azlocillin cefalosporiner monobactam penemer vancomycin VEKSTFASE CELLEMEMBRAN FOLATmetabolisme polymyxin sulfonaminer soppmidler trimetoprim Tidsavhengig drap PAE minus PAE pluss PROTEINSYNTESE aminoglykosider macrolider erythromycin claritromycin azitromycin tetracycliner clindamycin kloramfenikol RNA syntese rifampicin RIBOSOM Linezolid DNA syntese quinoloner nitroimidazoler Konsentrasjons avhengig drap HVILEFASE 6
7 Farmakodynamiske faktorer av betydning for dosering av antibiotika Drapshastighet Baktericid/ - statisk effekt Konsentrasjons avhengighet PAE Effektivitets Parameter Konsekvenser for dosering Liten PAE Penicilliner, Cefalosporiner Karbapenemer, Macrolider Linezolid Med PAE Tetracycliner, clindamycin, Β-lactam:Langsom baktericid De andre: bakteriostatisk Ikke konsentrasjonsavhengig drap Mangler for Gram negative noe for Karbapenemer Tid > MIC n Lavere dose n Hyppigere dosering n Kontinuerlig infusjon n n Cmax/MIC: Aminoglykosider AUC/MIC Fluorokvinoloner Metronidazol Azitromycin Daptomycin Ketolid Vancomycin Aminoglykosider, FQ: Hurtig baktericid De andre: bakteriostatisk Konsentrasjons avhengig drap Både for Gram positive og Gram negative Cmax>MIC AUC>MIC Øk dosen Forleng intervallene q 1 x daglig q 2 x daglig 37 Utskillelse av antibiotika Lever utskillelse Nyreutskillelse Kloramfenikol Aminoglykosider Klindamycin Cefalosporiner, ceftriaxon 40% i lever Sulfa Fluorokvinoloner Makrolider Glykopeptider Metronidazol Karbapenemer Rifampicin Penicilliner Fucidin Trimetoprim Doxycyklin (35% gj. nyrer) Tetracykliner Sepsis - prinsipp for håndtering av 1) Rask diagnose 2) Sanér infeksjon - kildekontroll 3) Antibiotika Raskt Riktig antibiotika + dosering 4) Støttebehandling Væske (Rask Ringer) Evt pressor (MAP >65) Oksygen, evt CPAP, respirator Infeksjon Sepsis Aukande inflammasjon -> systemisk påverknad Organsvikt Sepsis 1-2: Sepsis -> Alvorleg sepsis Sepsis 3: infeksjon -> sepsis Sepsis - diagnose Klinisk infeksjon + SIRS: 3 av følgande kriterier ( 2?): Feber > 38 eller hypotermi < 36 Hurtig puls > 90 pr min Hurtig pust > 20 pr min pco2 < 4.3 kpa Leukocytter > 12 eller < 4 Sepsis Sepsis = organsvikt pga dysregulert vertsrespons på infeksjon Quick-SOFA skår (qsofa) 2 kriterier Resp.frekvens >22 Systolisk BT <100 Forvirring Bone, R. et al. Chest 1992:101: Levy, M.M. et al., Crit Care Med 2003;31:
8 Sepsis Mortality Epidemiology of sepsis in Norway in Flaatten, H., Critical Care 2004;8:R180-4 C = confusion R = resp >30/min B = BT syst<90, diast <60 65 = alder>65 Poeng Dødelighet Plan 0 0.9% Poliklinisk CRB 65 skår for pneumoni 1 5% Polikl? Sykehus? 2 12% Innleggelse % Intermediær / Intensiv NEWS skår: fortløpende overvåking Resp. < >30 Puls < >130 BT syst < >200 Temp. < CNS Urin ml/t Ny forvirring Våken og klar Sløv, reagerer på tiltale 0 <20 < >200 >38.5 Reagerer på smerte Ny kontroll innen 24t (0), 8-12t (1), 4-8t (2), 1-2t (3), kontakt nød-team (>3) Reagerer ikkje Skåringsystem & algoritmar Systematisk bruk av vitalia Sikra at flest mogleg får god behandling Fange opp dårlege pasientar før dei kollapsar Erstattar ikkje klinisk blikk Hovedprinsipp for behandling av alvorleg infeksjon 1. Kildekontroll!! Finn FOKUS! Behov for operasjon? Drenasje? 2. Antibiotika raskt, bakteridcid, målretta Hint om mikrobe? Ut fra FOKUS? Sykehistorie? 3. Støttebehandling Nesten alle treng væske Pressor? Oksygen -> maske -> CPAP -> bipap -> Respirator Dialyse? Transfusjon? Plater? Plasma? Kungsgatan, Stockholm, 3 sept
9 Kildekontroll = å sanere infeksjonsfokus Forsinka sanering av fokus aukar mortalitet (eks. nekrotiserende fasciitt) Skru av kranen før du begynner å tørke opp på golvet 49 Wong, C-H, et al. J Bone Joint Surg. 2003;85A: Rask antibiotika Mortalitet ved forsinket antibiotika - tid etter hypotensjon Kumar, Crit Care Med 2006 P=0.02 Ventetid fra mottak til antibiotika. 261 pasienter med alvorleg sepsis / sjokk i akuttmottak i Philadelphia. Gaieski, Crit Care Canada/USA (n= 2571) Mortalitet 53% Gj.snitt forsinkelse innkomst -> antibiotika: 6 timer 52 Antibiotikavalg Mikrobiologisk etiologi og resistens Dyrkning blod, urin, spinalvæske, biopsi Antigentester Empirisk behandling avhengig av: Mistenkt fokus Samfunnserhvervet el nosokomial Farmakokinetikk (penetrasjon til fokus etc) Farmakodynamikk baktericid / -statisk, PAE Synergi, antagonisme Vert: Alder, organsvikt, graviditet, immunstatus 53 Inadekvat antibiotika ved sepsis = økt dødelighet Prospektiv studie 492 pasientar Kir/med intensiv OR: 6.9 ( ) Ibrahim, E. H. et al. Chest 2000;118:
10 Vanlegaste mikrobar som gir sepsis Nasjonal faglig retningslinje for rasjonell bruk av antibiotika i sykehus Se også: Dosering av antibiotika Resistensproblematikk: Grønn = lite, gul = meir, raud = mykje Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus * Sepsis empirisk behandling, forts. * * Tidsavhengig antibiotika: må gis x 6 ved alvorlig infeksjon * Skal gis x 4 ved alvorlig infeksjon, T1/2 er ca = timer 10
11 The survival of the fittest Seleksjon av resistente bakterier nær antibiotika Følsom Resistent Penicillum-sopp Alexander Flemings 1928 Lappetest for å undersøke om bakterier er resistente 11
12 Økt antibiotikabruk = økt resistens Overuse of antibiotics Uheldig - Brei-spektra antibiotika som påvirker tarmflora - Cefotaxim - Ciprofloxacin - Meropenem Gunstig - Smal-spektra antibiotika - Penicillin - Påvirker ikkje tarmflora - Gentamicin - Unngå unødig antibiotika - Riktig dose & beh.tid Prospektiv studie barn med sepsis ESBL Extended spectrum beta-lactamase (ødelegg alle penicilliner og cefalosporiner) Bakteremi 14 % (255/1828) Malaria: 22 % HIV: 17 % 67 % fekk antibiotika før blodkultur Dødelighet Salmonella 3% (1/39) SHV12 Enterobacter 56% (5/9) SHV12 Pantoea (2/2) SHV12 Malaria: 20% Bakteremi: 35% SHV12 Forekomst E.coli 24% (9/37) TEM63, CTXM15 Klebsiella 17% (9/53) TEM63, CTXM15, Blomberg, J Clin Microbiol 2005 Blomberg, BMC Infect Dis 2007 Tellevik, Diagn Microbiol Infect Dis Aamodt, BMC infectious diseases Blomberg, J Clin Microbiol % (n=1632) ESBL: 71% Blomberg, BMC Infect Dis 2007 Er dette relevant for Norge? MESSAGE Antibiotika Hovedgrupper Virkning på mikrober Farmakokinetikk / -dynamikk - Konsentrasjonavhengig drap - Tid over MIC Økologiske hensyn - resitens ESBL-resistens i Norske blodkulturisolater (NORM 2014 rapport, UNN) Sepsis Still diagnosen! Finn & drener fokus Finn mikrobe, blodkultur Rask & riktig antibiotika Væske -> pressor O2 -> CPAP -> respirator Annen støttebehandling 12
Hvilke antibiotika er riktig å bruke?
Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Fagdag smittevern og hygiene 13.09.18 Liv Marit Seljeflot Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Ciprofloxacin? Penicillin? Erytromycin? Dicloxacillin? Meropenem? Gentamicin?
DetaljerKarianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål
Kortfattet introduksjon til sentrale begrep, inkl. virkningsmekanismer for antibiotika Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Disposisjon Historisk tilbakeblikk
DetaljerANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH
ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar
DetaljerResistensrapport for Ahus
Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.
DetaljerAminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT
Aminoglykosid dosering hos nyfødte Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Disposisjon Bakgrunn om aminoglykosider Resistens Virkningsmekanismer Toksisitet Netilmicin studie (2004) Gentamicin audit
DetaljerKlinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål
Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,
DetaljerAntibiotikaresistens og resistensmekanismer
Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler
DetaljerPK/PD hva må en kunne?
PK/PD hva må en kunne? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012 Farmakokinetikk
DetaljerBehandlingsretningslinjer sykehus - terapi
Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi MED STUD JAN 2017 INGRID SMITH, OVERLEGE, FOU, HELSE-BERGEN / 1. AMAN., KLINISK INSTITUTT 2, UIB Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten
DetaljerPK/PD og artsuavhengige brytningspunkter
PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter Truls Leegaard AFA-kurset 2013 FARAKOKINETIKK Vert Opptak Fordeling Utskillelse IUNFORSVAR Antibiotika ikroorganisme FARAKODYNAIKK Antibiotikaeffekt på infeksjonsstedet
DetaljerRasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS
Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Disposisjon Definisjon hva er rasjonell antibiotikabehandling Hvorfor lære om det ABC om infeksjoner og
DetaljerTILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD
TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING 13.01.2017 SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD Dr. Zsuzanna Jakab; WHO-direktør for Europa: Våre pasienter er utsatt for resistente
DetaljerRasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB
Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae
DetaljerNærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?
Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerRasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus
Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland 1 Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens
DetaljerAntibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus
Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier
DetaljerFEBRIL NØYTROPENI: PENICILLIN + AMINOGLYKOSID
FEBRIL NØYTROPENI: PENICILLIN + AMINOGLYKOSID mot MEROPENEM EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE Dag Torfoss, Radiumhospitalet, OUS Mikrobiologisk epidemiologi Forholdsvis lite resistente mikrober i Norge
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerAntibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus
Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus Disposisjon Definisjon av rasjonell antibiotikabruk Antibiotikastyringsprogram Hvorfor
DetaljerCF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet
CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte
DetaljerPest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015
Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
DetaljerSkifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens
Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens NORM dagen 2009 12.11.09 Per Espen Akselsen Reg. kompetansesenter i sykehushygiene for Helse Vest Haukeland universitetssykehus
DetaljerNye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål
Nye sepsiskriterier hvordan slår de ut for geriatriske pasienter? Gry Klouman Bekken Overlege Inf.med.avd, OUS Ullevål Hva hadde vi? SIRS: Systemic Inflammatory Respons Syndrome 2 av følgende: Temp > 38
DetaljerAntibiotika en innføring. Dagfinn Skaare AFA-kurset November 2013
Antibiotika en innføring Dagfinn Skaare AFA-kurset November 2013 Agenda Historikk Definisjoner og begreper Antibakterielle midler Angrepspunkter Opprinnelse Farmakokinetikk Antibakterielt spekter Kilder
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerStyring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB
Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB Transplantasjon Prematur Intensiv Kreft Protese Brannskade Antibiotikagrupper norske
DetaljerKlinisk betydning av antibiotikaresistens
Klinisk betydning av antibiotikaresistens AFA-kurs, 18. november 2015 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus
DetaljerAntibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?
Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?
DetaljerAntibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan?
Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan? Gunnar Skov Simonsen Avdeling for mikrobiologi og smittevern Bioingeniørdagen 29.03.2017 2 1 Stenger avdeling på UNN etter funn av MRSA-bakterie Påvist
DetaljerRasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus
Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens
DetaljerFyrsten, Niccolò Machiavelli (1513) Oversatt av Jon Bingen, Aventura Forlag. Sepsis. Teorikurs sykepleiere i spesialavdelinger Trinn 2, mars 2019
1 Den er enkel å kurere på et tidlig stadium, men vanskelig å oppdage. Blir sykdommen hverken oppdaget eller kurert i begynnelsen, vil den med tiden bli lett å oppdage og vanskelig å helbrede. Fyrsten,
DetaljerSkal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik
Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,
DetaljerAntibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier
DetaljerMer om sepsis. Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU
Mer om sepsis Lise Tuset Gustad Fag og forskningssykepleier/ Post Doc Sykehuset Levanger/ ISB NTNU www.sepsis.no Kan det være sepsis? Kan det være sepsis Stoppsepsis.no Ann Transl Med 2017; 5:56 Hospital
DetaljerPEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark
PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2013-2016 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
DetaljerPrinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus
Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes
DetaljerHåndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015
Håndtering av ESBL i sykehjem Tore W Steen 21.04.2015 ESBL-holdige bakterier Extended Spectrum BetaLactamase Hovedtyper: - ESBL A(mbler) - ESBL M(iscellaneous) - ESBL CARBA ESBL A, ESBL M resistente mot
DetaljerVelkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning
Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ-30373 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning 17-21. oktober 2016 Grunnleggende om AMR Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no
DetaljerRESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015
RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype
DetaljerOppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD
Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun
DetaljerNORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF
NORM / NORM VET 216 Antibiotikabruk og resistens i Norge Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 2 Antibiotikaforbruketi Norge 216 Antibiotikaresistens i Norge 216 Mennesker og dyr Artikler om aktuelle tema Tonnes
DetaljerOptimalisert dosering/farmakokinetikk. Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern, AHUS
Optimalisert dosering/farmakokinetikk Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern, AHUS Hva skal til for en vellykket antibiotikabehandling? vertens tilstand/immunstatus alder hvor langt fremtreden
DetaljerOm antibiotika I allmennpraksis. Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim
Om antibiotika I allmennpraksis Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim Disposisjson Resistensproblemet Generelle prinsipper
DetaljerKap. 20 Mikrobiell vekstkontroll
Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Fokuset er her rettet mot reagenser og metoder som anvendes for vekstkontroll av mikrober utenfor kroppen Et utvalg av stoffert benyttes i det daglige liv: såper/vaskemidler
DetaljerPEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark
PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 213-217 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN Kompetansesenter
DetaljerNytt om sepsis. Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher
Nytt om sepsis Kurs for fastleger Overlege Aira Bucher 4.4.17 Hva er sepsis?= en kamp mellom verten og mikrober Sepsis påvirker hele kroppen BMJ 2016 Sepsis «Blodforgiftning» = bakteriemi = bakterier i
DetaljerImport av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken
Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de
DetaljerAntibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital
Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in
DetaljerPEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark
PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2012-2018 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
DetaljerSepsis Akuttmedisinkurs for legevakt
Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt 23. Nov. 2017 Hanne Winge Kvarenes Overlege Spes. inf.med / Rådgiver pasientsikkerhet NLSH Læringsmål Sepsis awareness : Et viktig spørsmål: Kan det være sepsis? Ny
DetaljerHåndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål
Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka
DetaljerDen eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier
Den eldre pasienten Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Sepsis Tilsynet økt fokus QSOFA smal SIRS bred Klinisk diagnose Systemisk påvirket Mistanke om infeksjon Sepsis Pas med mistanke
DetaljerKonsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier
Klinisk betydning av antibiotikaresistens Kurs TØ-28224, 19. november 2014 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus
DetaljerOm antibiotika. Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim
Om antibiotika Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim Roar.Dyrkorn@stolav.no Disposisjson Generelle prinsipper for antibiotikabehandling
DetaljerFredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB
Fredagsklinikk Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB Hovedtyper pneumoni Pneumoni ervervet uten for sykehus (CAP) Nosokomial pneumoni (HAP) respirator- pneumoni (VAP) andre HAP Aspirasjonspneumoni nosokomial
DetaljerOm antibiotika i allmennpraksis
Om antibiotika i allmennpraksis Roar Dyrkorn Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim Disposisjson Resistensproblemet Generelle prinsipper for antibiotikabehandling Virkningsmekanismer
DetaljerSepsis. Diagnostikk & behandling. Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål
Sepsis Diagnostikk & behandling Øystein Undseth Overlege, Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål Diagnostikk Prøvetaking er avhengig av det kliniske bildet: Ved mistanke om sepsis er blodkultur taking viktigst
Detaljernye definisjoner for S-I-R
Kliniske brytningspunkter og nye definisjoner for S-I-R P. Christoffer Lindemann Seksjonsoverlege/stipendiat 10.04.2019 www.eucast.org 2 Tema Resistensbestemmelse i laboratoriet Kliniske brytningspunkter
DetaljerAntibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF
Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 2 En kvinne med sepsis etter brannskade i Pakistan Onarheim H, Brekke RL, Leiva RA, Oma DH, Kolstad H, Samuelsen
DetaljerSepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric.
ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014 Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67 Sepsis England Others Early pregnancy Sepsis CNS Psychiatric Haemorrage Amniotic fluid embolism Thrombosis Cardiovascular Preeclampsia
DetaljerMRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009
MRSA i kroniske sår Haakon Sjursen UiB 2009 MRSA Hva er MRSA? Er MRSA farlig? Hvorfor vil vi hindre spredning av MRSA? Hva er tiltakene for å hindre spredning? Sanering i kroniske sår? Staphylococcus aureus
DetaljerRasjonell antibiotikabehandling hos pasienter med kroniske sår. Haakon Sjursen HUS - UiB 2009
Rasjonell antibiotikabehandling hos pasienter med kroniske sår Haakon Sjursen HUS - UiB 2009 Rasjonell antibiotikabehandling Når behandle med antibiotika? Lokalt eller systemisk? Når gi systemisk? Aktuelle
DetaljerNye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse
Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Dagfinn Skaare Overlege Mikrobiologisk avdeling SiV HF Smittevernkonferanse 24.01.2018 dagfinn.skaare@siv.no Eller: Hvordan kan
DetaljerOm antibiotika. Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim
Om antibiotika Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim Disposisjson Resistensproblemet Generelle prinsipper for antibiotikabehandling
DetaljerOm antibiotika. Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim
Om antibiotika Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Trondheim Disposisjson Resistensproblemet Generelle prinsipper for antibiotikabehandling
DetaljerUrinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013
Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55
DetaljerResistensutvikling og overvåking i Norge
Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring
DetaljerESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016
ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering
DetaljerHva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014
Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 AMR - et globalt anliggende! Antibiotikaresistens hva er problemet? Antibiotika
DetaljerBakterielle infeksjoner ved cirrhose
Bakterielle infeksjoner ved cirrhose Epidemiologi og prognose Disposisjon Kliniske settinger Akutt-på-kronisk leversvikt Infeksjonsdiagnostikk (inkl. SBP, hud) Antibiotikavalg Nosokomial vs community aquired
DetaljerInfeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient)
Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jan Kristian Damås IKM Infeksjon
DetaljerAntibiotika en innføring
Antibiotika en innføring Disposisjon Historisk tilbakeblikk Virkningsmekanismer Diverse antibiotika-egenskaper AFA-kurset 2017 Karianne Wiger Gammelsrud, overlege& førsteamanuensis, OUS Ullevål Den pre-antibiotiske
DetaljerMakrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016
Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no Tromsø 20. oktober 2016 Agenda MLS-antibiotika Struktur Virkningsmekanisme Resistensmekanismer Påvisning
DetaljerBrytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25
Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig
DetaljerHvordan utfordrer antibiotikaresistens behandlingen av kreftpasienter og hvilke dilemmaer må vi ta stilling til?
Hvordan utfordrer antibiotikaresistens behandlingen av kreftpasienter og hvilke dilemmaer må vi ta stilling til? Professor Sigbjørn Smeland, leder ved Oslo universitetssykehus, kreftklinikken og styremedlem
DetaljerAntibiotikabruk i sykehus. Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus 2014. Kortversjon IS-2151
Antibiotikabruk i sykehus Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus 2014 Kortversjon IS-2151 Forord Denne kortversjonen er basert på fullversjonen av Nasjonal faglig retningslinje
DetaljerLaboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak
Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak Steinar Skrede Seksjonsoverlege, professor Infeksjonsmedisinsk seksjon Medisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Klinisk Institutt 2 Universitetet
DetaljerAntibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016
Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Forbruk hos barn vs. voksne 80 000 70 000 Definerte døgndoser (DDD) 60 000 50 000 40 000
DetaljerPk/Pd ved bakterieinfeksjoner
Pk/Pd ved bakterieinfeksjoner Praktiske eksempler og diskusjon Christian Giske og Truls Leegaard Case 1 Pasienten er en 17 år gammel pike/jente/flicka, tidligere frisk, som plutselig blir syk. med: Høy
DetaljerRESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER
RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER Avdeling for medisinsk mikrobiologi November 2017 Redaksjon: Ståle Tofteland, overlege PhD (leder) Unn Houge, overlege Hilde Strand, bioingeniør, kvalitetskoordinator,
DetaljerAminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae
Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae NordicAST workshop 2012 Bjørg Haldorsen K-res Universitetssykehuset Nord-Norge Antibakteriell virkningsmekanisme Yttermembranen Erstatter Mg 2+ and Ca 2+ som
DetaljerAlvorlig sepsis: diagnostikk og antibiotika-strategi
FAGDAG - Norsk intensivregister Sepsis og alvorlig sepsis i intensivmedisinen Gardermoen, 13.november 2015 Alvorlig sepsis: diagnostikk og antibiotika-strategi Steinar Skrede Infeksjonsmedisinsk seksjon
DetaljerAntibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge
Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge Overlege Heidi C. Villmones, Mikrobiologisk avdeling, SiV Medlem av fagrådet i NORM Fastlege 2002-2012 Etablert som en del
DetaljerAntibiotika og resistens
Antibiotika og resistens Brita Skodvin Overlege, regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Bergen, 27.10.14 1 2 Gram positive MRSA (Methicillin resistente gule stafylokokker) VRE (Vancomycinresistente
DetaljerSepsis: An*bio*kabehandling og an*bio*karesistens
Sepsis: An*bio*kabehandling og an*bio*karesistens Erfaringar frå Norge Arne Mehl 14.11.2017 Sepsis er livsfarleg Korleis skal vi navigere reb? Sepsis er potensielt dødeleg Sepsis 10-40% døyr Sep*sk sjokk
DetaljerAntibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet
Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2015 Utvikling av nye antibiotika stoppet
DetaljerAntibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter
Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder
DetaljerForebygging og behandling av urinveisinfeksjoner
Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Sør-Trøndersk Demensforum 5. mai 2015 Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Nasjonale faglige retningslinjer
DetaljerAntibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på?
Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på? NICOLAY J. HARBIN LEGE,RÅDGIVER PROFESSOR MORTEN LINDBÆK ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) Antibiotikasenteret for primærmedisin
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerAntibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?
Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland
DetaljerMikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan
Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan Karianne Wiger Gammelsrud Overlege, PhD Avd. for mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus Smitteverndagen Diakonhjemmet 25.09.18 Disposisjon Brukerhåndbok Rekvisisjonen
DetaljerAkutt sykdom hos pasient i sykehjem
Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende
DetaljerVankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus
Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive
DetaljerAntibiotikaresistente bakterier i matproduksjonskjeden
Antibiotikaresistente bakterier i matproduksjonskjeden GenØk seminar 8. juni 2017 Anne Margrete Urdahl Matproduksjonskjeden hva mener vi og hvorfor er vi opptatt av antibiotikaresistens (AMR) i denne?
DetaljerNøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.
Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Astrid Lia Fagansvarlig for resistensbestemmelse Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold
DetaljerAminoglykosidresistensi Enterobacteriaceae påvisning og molekylær epidemiologi
Aminoglykosidresistensi Enterobacteriaceae påvisning og molekylær epidemiologi NORM-dagen 10. november 2011 Bjørg C. Haldorsen Innhold Aminoglykosider Aminoglykosidresistens Bakgrunn og formål Materiale
DetaljerStortingets president Stortinget 0026 OSLO
Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser
Detaljer