Asymptomatisk bakteriuri hos gravide
|
|
- Ola Kristoffersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Mikrobiologiske aspekter Truls Leegaard Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet
2 Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2005 Presentert av Helsedirektoratet i Faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen Tar for seg grunnlaget for å undersøke alle gravide for asymptomatisk bakteriuri: s (referanser s ) 159)
3 Asymptomatisk bakteriuri Ingen symptomer på urinveisinfeksjon, men har bakterier i urinen Skal verifiseres ved dyrkning Det skal være funn av mer enn 10 5 uropatogene bakterier/ml med samme resistensmønster i to påfølgende urinprøver
4 I Norge gjelder følgende grenseverdier for diagnostisk laboratoriearbeid Prøvetype Renkultur Blandingskultur (inntil to stammer) Midtstrømsurin Primær r og sekundærpatogene arter (CFU/ml) Tvilsomt patogene arter (CFU/ml) Kvinner Prim. og sek. pat. arter (CFU/ml) 10 4 (S. saprophyticus 10 3 ) Menn Barn Barn, poseprøve 10 5 Vurderes ikke 10 5 Asymptomatisk bakteriuri Suprapubisk blærepunksjon Vurderes ikke Cystoskopi
5 Tabell over sykdomsfremkallende evne og forekomst av mikroorganismer i midtstrømsurin Sykdomsfremkallende evne i urinveiene I. Primærpatogener rpatogener II. Sekundærpatogener III. Tvilsomme patogener IV. Vanligvis tilhørende uretra- eller genital-floraen Forekomst (% av isolatene) A. Vanlig (>10 %) B. Ganske vanlig ( %) C. Uvanlig (0,1-1 1 %) D. Sjelden (< 0,1 %) E. coli S. saprophyticus CO 2 -avhengige E. coli, Salmonella spp., (Leptospira, mykobakterier) Enterobacter spp., Enterokokker, Klebsiella spp., Proteus mirabilis, Pseudomonas aeruginosa GBS e, Gjærsopp, KNS (andre) f α-hemolytiske streptokokker, Gardnerella vaginalis, laktobaciller, etc. Citrobacter spp., Morganella morganii, Proteus vulgaris, Serratia spp., Staphylococcus aureus Acinetobacter spp., Pseudomonas spp., Stenotrophomonas maltophilia, Aerococcus urinae Bifidobacterium spp., difteroide staver, etc. Corynebacterium urealyticum, Haemophilus spp., Pneumokokker Et stort antall tilfeller har blitt publisert der infeksjoner med andre sjeldne arter blir beskrevet
6 Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Ikke høyere forekomst enn hos ikke- gravide Ca. 30% av de gravide med ABU utvikler pyelonefritt Øvre UVI er alvorligere hos gravide, leder oftere til sepsis og til for tidlig fødsel Sammenheng mellom ABU og for tidlig fødsel
7 Behandlig av ABU hos gravide Effekt: fjerner ABU senker forekomsten av pyelonefritt senker andelen preterm fødsler færre med lav fødselsvekt Det virker som om det skulle være bred enighet om å undersøke alle gravide
8 Dyrkning Screeningmetode gullstandard Tungvint, dyrt og tar lang tid Stiks Ved ABU: lav sensitivitet og spesifisitet OK ved symptomer Direkte mikroskopi Kun til støtte ved symptomer når man ikke dyrker
9 Forekomst av ABU hos gravide Ingen norske studier I studie fra Gøteborg: 2 % I dansk studie fra : 67: 8,6 % Høyere tall fra andre deler av verden: Thailand: 10 % Nigeria: 23,9 % -86,6%
10 Bacterial growth in urine specimens of asymptomatic pregnant women; n = 4890 (2,5 % positive of total screened) Species n (%) Escherichia coli 2882 (58.9) Proteus 413 (8.4) Streptococcus A 4 (0.1) Streptococcus B 196 (4.0) Streptococcus (unspecified) 108 (2.2) Staphylococcus aureus 23 (0.5) Staphylococcus (unspecified) 45 (0.9) Pseudomonas 66 (1.5) Pneumococcus 5 (0.1) Other (unspecified growth) 1223 (25.1) E Sheiner et al. J Matern Fetal Neonatal Med 2009
11 Polikliniske urinveisisolater fra Asker & Bærum (n=4977) Funn i urinprøver % 5% 2% 6% 3% 1% 3% 4% 1% 1% 72% E. coli Klebsiella Proteus Andre G- staver Enterokokker Streptokokker Gule stafylokokker Staph. saprophyticus Koag.neg. stafylokokker Laktobasiller Sopp
12 Rikshospitalet Funn i urinprøver (2403/14665 = 16%) 7 % 0 % 1 % 11 % 37 % E. coli Klebsiella Proteus Andre G - staver Pseudomonas 5 % Acinetobakter Enterokokker Streptokokker 19 % Gule stafylokokker Staph. saprophyticus 1 % 5 % 4 % 3 % 7 % Koag neg stafylokokker Gjærsopp
13 Kravfulle eller spesielle urinveispatogener Abakteriell infeksjon (ingen vekst ved dyrkning): lavt bakterietall eller kravfulle bakterier Sopp Corynebacterium urealyticum (manipulerte urinveier, nyretx) Mikroaerofile streptokokker Haemophilus arter Gardnerella vaginalis Aerococcus urinae Mycoplasma hominis Chlamydia,, gonokokker Anaerober Ureaplasma urealyticum
14 Factors associated with asymptomatic bacteriuria Characteristics Odds ratio 95% CI P Diabetes mellitus <0.001 Preterm delivery (<37 week) <0.001 IUGR <0.001 Hypertensive disorders <0.001 Fertility treatments <0.001 Labour induction <0.001 Polyhydramnios <0.001 Oligohydramnios Recurrent abortions PROM Year of delivery (years) <0.001 E Sheiner et al. J Matern Fetal Neonatal Med 2009
15 Konklusjoner Uavhengig assosiert med: PTD (preterm delivery)/ for tidlig fødsel (OR 1,6; 95% CI 1,5-1,7; 1,7; p<0,001) LBW (low brithweight)/lav fødselsvekt =< 2500 gram (OR 1,8; 95% CI 1,6-2,0; p<0,001) E Sheiner et al. J Matern Fetal Neonatal Med 2009
16 Andre faktorer De som har hatt UVI tidligere har større risiko for ABU under svangerskapet (ca 50 %) Lavere sosioøkonommisk status relatert til høyere risiko for ABU
17 Analyser Storbritania Screening er kostnadseffektivt ned til en forekomst på 2 %. Anser screening og behandling generelt som dyrt Sverige nøye anamnese om den gravide har hatt episoder av UVI tidligere og dyrkning av de gravide som har gjentatte UVI i anamnesen
18 Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2005 Anbefalingene at det ikke er behov for å undersøke urinen med stiks på leukocyttesterase og nitritt ved alle kontroller. Dette er for ineffektivt og kostbart. Bør spørre den gravide om tidligere UVI ved første kontroll Kun de med gjentatte UVI bør undersøkes, og da med urindyrkning
19 Konklusjon retningslinjene For få positive til at det lønner seg kun økonomisk aspekt ivaretatt i utredningen Feilaktig konkluderinger man sier at det behandles kun på grunnlag av stiks (s % falsk postive behandles) man sier også at det er tilstrekkelig at kun de med UVI i anamnesen bør screenes selv om dette kun dreier seg om ca 50 % av dem som har ABU
20 Mine anbefalinger Alle bør screenes. Det er såpass stor andel av dem som har ABU som ikke har anamnese med UVI. De med positiv stiks bør få dyrket urin Definisjonen på ABU bør opprettholdes Vil da også kunne fange opp en del av dem som har GBS i urinen (4 %) Hos dem med ABU: På grunn av residivtendens bør urinen screenes hver 4. uke i svangerskapet og eventuell behandling gjentas
21 Takk for oppmerksomheten!
22 Resistensbestemmelse Rapportering: SIR (MIC mg/l) Standard: ampicillin, mecillinam, nalidixinsyre, ciprofloxacin, nitrofurantoin, trimetoprim, trim- sulfa (perorale midler) Utvidet: kefalosporiner, glykopeptider, aminoglykosider, karbapenemer
Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013
Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer
DetaljerUrinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013
Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55
DetaljerRESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER
RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER Avdeling for medisinsk mikrobiologi November 2017 Redaksjon: Ståle Tofteland, overlege PhD (leder) Unn Houge, overlege Hilde Strand, bioingeniør, kvalitetskoordinator,
DetaljerMikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg
Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Veileder: Eget kapittel + hurtigguide for mikrobiologiske undersøkelser Andre labundersøkelser:
DetaljerLaboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 1, mars 2009
Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital Nr. 1, mars 2009 1 Ansvarlig redaktør: Trond Jacobsen Redaksjon: Roar Dyrkorn, Lis Johansen (sekretær), Andreas Christensen, Anne Dorthea Rø, Maj Liv Eide,
DetaljerBrytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25
Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig
Detaljerstrategirapport Bakteriologisk diagnostikk ved urinveisinfeksjoner Strategimøte nr 21, 2007: Hovedredaktører: Jørgen Lassen Per Sandven
strategirapport Strategimøte nr 21, 2007: Bakteriologisk diagnostikk ved urinveisinfeksjoner Hovedredaktører: Jørgen Lassen Per Sandven Redaktører: Nils Grude Nils Olav Hermansen Truls Leegaard EKSTERNE
DetaljerHåndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål
Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerIntravenøs antibiotikabruk i sykehjem. Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS
Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS Spørsmål og svar Ny utvikling vedrørende antibiotika? Egentlig ikke prinsippet om smalt spekter gjelder fremdeles. Hva
DetaljerBasal mikrobiologi og mikrobiologisk prøvetaking
1 Basal mikrobiologi og mikrobiologisk prøvetaking Overlege Gry Klouman Bekken OUS 2 Disposisjon Definisjon og inndeling av mikrober Forekomst og nytte Bakterier Normalflora vs. Sykdomsfremkallende bakterier
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerDiagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt
Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en
DetaljerHenning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og
INFEKSJONSUTBRUDD BLANT BRANNSKADEDE: KLINISK BAKGRUNN OG MIKROBIOLOGISKE UTFORDRINGER Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt
DetaljerURINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser
DetaljerKlinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål
Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,
DetaljerSMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet
SMYKKEFRITT Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene 2018 Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Disposisjon o Nosokomiale mikrober o Livet på hendene o Smykkefritt - er det evidens for
DetaljerANTIBIOTIKABEHANDLING AV GRAVIDE OG AMMENDE. Kjenn dine fiender. Konsekvenser. Primærmedisinsk Uke Onsdag 22. oktober 2014
ANTIBIOTIKABEHANDLING AV GRAVIDE OG AMMENDE Primærmedisinsk Uke Onsdag 22. oktober 2014 Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk Institutt, Universitetet i Oslo Kjenn dine fiender Urinveisinfeksjoner Asymptomatisk
DetaljerHvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?
Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens
DetaljerResistensrapport for Ahus
Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.
DetaljerDirekte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF
Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF Aleksandra Jakovljev Kjersti Haugum Siri Beate Nergård Valle Kåre Bergh MALDI-TOF MS (Matrix Assisted Laser Desorption
DetaljerForebygging og behandling av urinveisinfeksjoner
Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Sør-Trøndersk Demensforum 5. mai 2015 Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Nasjonale faglige retningslinjer
DetaljerAntibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge
Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge Overlege Heidi C. Villmones, Mikrobiologisk avdeling, SiV Medlem av fagrådet i NORM Fastlege 2002-2012 Etablert som en del
DetaljerNOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase
NOTAT Til Leverandører og IT-personell Fra Annebeth Askevold, KITH Dato 15.09.2004 Tema Eksempelmeldinger på mikrobiologisvar Eksempler på mikrobiologi Notatet inneholder noen eksempler på mikrobiologisvar,
DetaljerANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH
ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar
DetaljerResistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt. Gunnar Skov Simonsen
Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt Gunnar Skov Simonsen 2 Overvåking av antibiotikaresistens Antall enkelttilfeller eller andel av isolater med en gitt egenskap Antall enkelttilfeller kan
DetaljerBare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag
Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Årets tema i Noklus 2016-2017 Urinveisinfeksjon - med fokus på urinprøven Karina H. Bjerkestrand, Eva Rønneseth, Yngvar Tveten, Siri Fauli,
DetaljerUVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?
UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 27.09.11 Kjellaug Enoksen overlege ved sykehjem i Bergen kommune Kjellaug Enoksen 27.09.2011
DetaljerBare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag
Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Årets tema i Noklus 2016-2017 Urinveisinfeksjon - med fokus på urinprøven Karina H. Bjerkestrand, Eva Rønneseth, Yngvar Tveten, Siri Fauli,
DetaljerPCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum
PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000
DetaljerNordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing
Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre NordicAST Versjon 6.0, 2016-01-01 Basert på EUCAST Version 6.0 Innhold Eksterne
DetaljerKvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013
Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens
DetaljerRasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB
Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae
DetaljerCF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet
CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte
DetaljerMikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk
Mikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet Haukeland Universitetssykehus Helse Bergen En god mikrobiologisk diagnose avhenger av:
DetaljerAntibiotika og resistens
Antibiotika og resistens Brita Skodvin Overlege, regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Bergen, 27.10.14 1 2 Gram positive MRSA (Methicillin resistente gule stafylokokker) VRE (Vancomycinresistente
DetaljerNA-S5m M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Dokumentansvarlig: Margaret Frøseth Li Dokumentnummer: SJ7404 Godkjent av: Oddny Kristin Remlo Versjo
Dokumentansvarlig: Margaret Frøseth Li Dokumentnummer: SJ7404 Godkjent av: Oddny Kristin Remlo Gyldig for: Bakteriologisk enhet NLSH; Molekylærbiologisk enhet NLSH METODEOVERSIKT bcess/fistel ctinomyces
DetaljerAntibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier
DetaljerTo treat or not to treat? KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT
To treat or not to treat? KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT «Av og til er det enkleste det vanskeligste» Fritt etter Reitangruppen Ører - mediaotitt Skyldes ofte virus. Hovedregel: Behandle
DetaljerRasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus
Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens
DetaljerN-Sm M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Blodkultur Bakterier, sopp Blodprodukter, Bakterier, sopp dialysefilter og bein til beinbank Enterokokk
N-Sm M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Dokumentansvarlig: Margaret Frøseth Li Dokumentnummer: SJ7404 Godkjent av: Ingrid Elisabeth Simonsen Gyldig for: Bakteriologisk enhet NLSH; Molekylærbiologisk
DetaljerRasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus
Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland 1 Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens
DetaljerDiagnostiske aspekter ved UVI-er hos sykehjemspasienter.
Diagnostiske aspekter ved UVI-er hos sykehjemspasienter. PMU Oslo 271016 Remi Andersen Sykehjemsoverlege Oppsalhjemmet og Tåsen Helsehus - Livet er dritt! - Ja, la oss dra opp i blæra og se om det skjer
DetaljerResistensutvikling og overvåking i Norge
Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring
DetaljerPreanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre
Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Kari van den Berg Bioingeniør/laboratoriekonsulent Noklus Rekvirering av prøven Preanalytisk fase Forberedelse
DetaljerBACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner
BACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner PP091JAA 2008/01 Norsk *Amerikansk patentnr. 4 632 902 BRUKSOMRÅDE BACTEC Peds Plus/F Culture Vials (blodkulturflasker)
DetaljerPreanalyse og primærhelsetjenesten
Preanalyse og primærhelsetjenesten Bioingeniørkongressen 2016 Anne Lise Ramsvig, faglig leder Kurs og veiledning Noklus Kari van den Berg, laboratoriekonsulent Noklus Hedmark www.noklus.no Norsk kvalitetsforbedring
DetaljerHvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?
Antibiotika "pan-drug resistance" Et skrekkscenario som kan MÅ forebygges Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker? Jon Birger Haug Smittevernoverlege, SØ Illustrasjoner: Colourbox og pestposten.no
DetaljerGynekologi hos fastlegen
Gynekologi hos fastlegen Heidi C. Villmones, fastlege Ying Chen, avdelingsoverlege patologi Nils Grude, avdeligsoverlege medisinsk mikrobiologi Marte Jettestad, lege i spesialisering gynekologi Oppfølging
DetaljerFilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet
FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet 1 2 FilmArrayer en kvalitativ hurtigtest basert på multipleks real-time
DetaljerAntibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016
Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Forbruk hos barn vs. voksne 80 000 70 000 Definerte døgndoser (DDD) 60 000 50 000 40 000
DetaljerKvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015
Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Disposisjon EUCASTs lappediffusjonsmetode Resistensbestemmelse
DetaljerForutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?
Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før
DetaljerAntibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på?
Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på? NICOLAY J. HARBIN LEGE,RÅDGIVER PROFESSOR MORTEN LINDBÆK ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) Antibiotikasenteret for primærmedisin
DetaljerØrjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina Aasnæs og Arnfinn Sundsfjord*.
Oppsummering og analysering av Enterobacteriaceae isolater med kromosomal (campc) eller plasmid-mediert AmpC (ESBLM-C) innsendt til K-res i perioden 21-212 Ørjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina
DetaljerPest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015
Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
DetaljerPEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark
PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2013-2016 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
DetaljerUrinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne
Urinveisinfeksjon Akuttmedisinsk eldreomsorg TegneHanne Sandnessjøen 24 april 2019 Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier 1 Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnostisering og behandling Forebygging
DetaljerForslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA
Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA Resistensbestemmelse med agar-diffusjon Kort gjennomgang av metoden for
DetaljerForslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer
Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Bestilling: Å presentere et lavterskel opplegg for bruk av kvalitetskontroller knyttet
DetaljerAFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon Gjelder fra mars 2010
AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon 1.13.1 Gjelder fra mars 2010 ISBN 978-82-92345-14-6 Innholdsfortegnelse Forside 1 Introduksjon 2 Tabell 1. Enterobacteriaceae 3 Tabell
DetaljerGenerelt om mikrober og infeksjoner. Dr. Angela Kümmel
Generelt om mikrober og infeksjoner Dr. Angela Kümmel Bakterie former/typer 1 = Mikrokokker 5 = Sarciner 2 = Diplokokker 6 = Staver 3 = Streptokokker 7 = Spiriller 4 = Staphylokokker 8 = Vibrioner 1000
DetaljerIbuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women
Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women A randomized controlled trial Morten Lindbæk, professor, prosjektleder Ingvild Vik, Oslo legevakt Antibiotikasentret
Detaljer2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003
2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 Delemne: MIKROBIOLOGI LABORATORIEKURS I MIKROBIOLOGI MÅL: Holdninger Studentene skal ta ansvar for å: - gi beskjed når vedkommende ikke
DetaljerHvite til «off-white», runde, bikonvekse, filmdrasjerte tabletter merket med F på den ene siden og 48 på den andre siden.
1. LEGEMIDLETS NAVN Penomax 200 mg tabletter, filmdrasjerte Penomax 400 mg tabletter, filmdrasjerte 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder pivmecillinamhydroklorid 200 mg. Hver
DetaljerPrinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus
Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes
DetaljerRiktig bruk av bakteriologiske laboratorieprøver med mer
Riktig bruk av bakteriologiske laboratorieprøver med mer Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Disposisjon
Detaljer4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer
1. LEGEMIDLETS NAVN Selexid 1 g pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hvert hetteglass inneholder: Mecillinam 1 gram For fullstendig liste over hjelpestoffer,
DetaljerVEDLEGG I PREPARATOMTALE
VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Tobrex Depot 3 mg/ml depotøyedråper, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml oppløsning inneholder 3 mg tobramycin. Hjelpestoffer: 1 ml oppløsning
DetaljerKPU STHF. Sakspresentasjon 27.05.2014
KPU STHF Sakspresentasjon 27.05.2014 Saksliste 35/2014 Godkjenning av referat og saksliste 36/2014 Saker meldt til Helsetilsynets utrykningsgruppe (3-3a) 37/2014 Pasientskader målt ved GTT (Global Trigger
DetaljerGU og Plager i underlivet som ikke er SOI
GU og Plager i underlivet som ikke er SOI Hva skal vi snakke om GU Utflod Sopp Bakteriell vaginose Anaerob vaginitt Cytolytisk vaginose Trichomonas UVI Gynekologisk undersøkelse Kan GU bli en positiv
DetaljerREFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 1. NOVEMBER 2018
REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 1. NOVEMBER 2018 Til stede: Forfall: Dag Harald Skutlaberg (HUS), Thea Bergheim (OUS, NITO), Aasmund Fostervold (SUS, NFMM), Heidi Cecilie Villmones (SIV), Didrik Vestrheim
DetaljerBD CHROMagar Orientation Medium
BRUKSANVISNING FOR FERDIGLAGDE AGARSKÅLER PA-257481.03 Rev.: Sep 2011 BD CHROMagar Orientation Medium BRUKSOMRÅDE BD CHROMagar Orientation Medium er et ikke-selektivt medium for isolering, direkteidentifisering,
DetaljerForord til 3. utgave
Forord til 3. utgave INNHOLD LOVER OG FORORDNINGER 1.1 Lov om helsepersonell 1.2 Smittevernloven 1.3 Smitteoppsporing SENSITIVITET, SPESIFISITET, POSITIV OG NEGATIV PREDIKTIV VERDI KLINISKETIPS 3.1 Seksualanamnese
DetaljerPEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark
PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 213-217 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN Kompetansesenter
DetaljerAntibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?
Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre? Mark Fagan,Tromøy legesenter, Stipendiat HELSAM, UiO No conflict of interest Disposisjon Tar utgangspunkt i egen studier Bakgrunn Diagnostikk
DetaljerAmoksicillin (som amoksicillintrihydrat) Klavulansyre (som kaliumklavulanat)
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Clavudale 40 mg/10 mg tablett til katt og hund 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder: Virkestoff(er): Amoksicillin (som amoksicillintrihydrat)
DetaljerNår skal det tas prøver til mikrobiologiske undersøkelser?
24.10.2016 27.10.2016 Peter Gaustad Når skal det tas prøver til mikrobiologiske undersøkelser? Kan bruk av mikrobiologiske prøver bidra til reduksjon av antibiotikaforbruket? Reduksjon av antibiotikaforbuket
DetaljerSvangerskapskonsultasjonene
Svangerskapskonsultasjonene Hvordan optimalisere til beste for mor og foster? Perinataldag, Oslo Kongressenter, Norges største forebyggende helseprogram 750 000 konsultasjoner årlig Nærmest 100 % oppslutning
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-
DetaljerAminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT
Aminoglykosid dosering hos nyfødte Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Disposisjon Bakgrunn om aminoglykosider Resistens Virkningsmekanismer Toksisitet Netilmicin studie (2004) Gentamicin audit
DetaljerCefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)
Spørsmål og svar Hvorfor er ikke cefalotin/cefalexin med i noen av panelene? I følge felleskatalogen er Keflex og Keflin et ok middel til urinveisinf, luftveisinf. og inf. i hud og bløtvev. Felleskatalogne
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i 1 sykehjem 20.-22.05.19 Kjellaug Enoksen, spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin
DetaljerSpesielle problembakterier begreper, forkortelser og smittevernmessig relevans
Spesielle problembakterier begreper, forkortelser og smittevernmessig relevans Nettundervisning for smittevernpersonell i Helse Sør 15.september 2010 Per Bjark,smittevernlege,Sykehuset i Vestfold, Tønsberg
DetaljerAlvorlig sepsis: diagnostikk og antibiotika-strategi
FAGDAG - Norsk intensivregister Sepsis og alvorlig sepsis i intensivmedisinen Gardermoen, 13.november 2015 Alvorlig sepsis: diagnostikk og antibiotika-strategi Steinar Skrede Infeksjonsmedisinsk seksjon
DetaljerOvervå kning åv resistente båkterier Årsrapport
Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport 2015 1 Avdeling for infeksjonsovervåking Epost: she@fhi.no www.fhi.no/tema/antibiotikaresistens FHI: Oliver Kacelnik, Elisabeth Astrup, Jørgen V. Bjørnholt
DetaljerBetalaktamasepåvisning
Betalaktamasepåvisning Påvisning av betalaktamase hos Staphylococcus spp., Enterococcus faecalis, Haemophilus influenzae, Moraxella catarrhalis, Neisseria gonorrhoeae og Neisseria meningitidis Truls Leegaard,
DetaljerPK/PD hva må en kunne?
PK/PD hva må en kunne? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012 Farmakokinetikk
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder
DetaljerPEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark
PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2012-2018 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
DetaljerHvert hetteglass inneholder: 1 g, henholdsvis 2 g, ceftriakson (som dinatriumhemiheptahydrat).
1. LEGEMIDLETS NAVN Ceftriaxon Villerton 1 g, pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. Ceftriaxon Villerton 2 g, pulver til infusjonsvæske, oppløsning. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hvert hetteglass
DetaljerInfiserte hemiproteser
Infiserte hemiproteser Marianne Westberg St Olav 09.05.19 Seksjonsoverlege PhD Seksjon for protesekiriurgi Ortopedisk avdeling Ullevål Oslo universitetssykehus Infeksjon etter hofteprotese? Totalprotese
DetaljerNyttig mikrobiologi med en praktisk vri
Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri Undervisning for legene på Diakonhjemmet 26.05.16 Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Disposisjon Grunnprinsipper
DetaljerESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016
ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering
DetaljerLegionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis
Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Terje Aspenes Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet
DetaljerElementær mikrobiologi
Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)
DetaljerHåndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet
DetaljerTrusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet
Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Marianne Sunde Folkehelseinstituttet/Veterinærinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens
DetaljerBrit Aase Vann og avløp Bærum kommune
Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske
Detaljer