Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge"

Edith Mathisen
6 år siden
Visninger:

1 Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge Overlege Heidi C. Villmones, Mikrobiologisk avdeling, SiV Medlem av fagrådet i NORM Fastlege

2 Etablert som en del av Regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens offentliggjort i 2000 Arbeidet skal følge utviklingen i resistens hos bakterier og sopp hos mennesker og husdyr/matproduksjon i Norge

Syttende felles rapporten (nov -17) Forbruk av antibiotika til dyr Forbruk av antibiotika hos mennesker Resistens hos indikatorbakterier fra dyr, mat og for Resistens hos zoonotiske bakterier og

3 Syttende felles rapporten (nov -17) Forbruk av antibiotika til dyr Forbruk av antibiotika hos mennesker Resistens hos indikatorbakterier fra dyr, mat og for Resistens hos zoonotiske bakterier og andre enteropatogene bakterier Resistens hos kliniske isolater fra mennesker Oppsummert: Fortsatt et begrenset problem Utfordringer med å holde antibiotikaforbruket nede på et fornuftig nivå Utfordringer med import av resistente bakterier fra andre land

4 Kliniske isolater hos mennesker. Resistens oppsummert 2016: MRSA på stedet hvil 1,0 % av blodkulturisolatene (BK) 1,6 % av S. aureus i sår (økning i smitteoppsporing) ESBL økende i Norge, mer stabil siste 2-3 år. 5,8 % av E.coli i BK, 4,6 % av Klebsiella i BK

5 Utvikling ESBL

6 Kliniske isolater hos mennesker. Resistens oppsummert 2016: MRSA på stedet hvil 1,0 % av blodkulturisolatene (BK), 1,6 % av S. aureus i sår (økning i smitteoppsporing) ESBL økende i Norge, mer stabil siste 2-3 år. 5,8 % av E.coli i BK, 4,6 % av Klebsiella i BK (svak økning E.coli fra 5,8 % i 2014 og 6,5 % i 2015) Karbapenemase-produserende gram negative staver fortsatt lavt og stabilt VRE holder seg lavt, men utbrudd i sykehus Betahemolytiske streptokokker (BK): 100 % følsomme for penicillin G. Erytromycin 3,5 % R, Pneumokokker (BK): 94,6 % følsomme for penicillin G, (5,1 % intermediært følsomme (0,3% R). Erytromycin 5,6 % R, Gule stafylokokker (BK): 99 % følsomme for Diclocil, Erytromycin 5,1 % R Urinveisisolater: (Nils Grude)

7 Antibiotikabruk i Norge 10 % til dyr 5 % tannleger 7 % sykehus 78 % primærhelsetjeneste og sykehjem

8 Antibiotikabruk i Norge

9 Antibiotikaresistens er fortsatt et begrenset problem i Norge Vi vil fortsatt ha det slik Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens Mål om 30 % reduksjon av antibiotikabruk innen år forskrivninger per 1000 innbyggere/år Målene er ikke satt tilfeldig

10 Antibiotikaresistens er fortsatt et begrenset problem i Norge Vi vil fortsatt ha det slik

11 Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk? Fokus på de to områdene som står for hoveddelen av antibiotikabruk i primærhelsetjenesten: Urin ØNH/Luftveier Jobbe mot overbehandling eller for sikkerhets skyld Forklare hvorfor

12 Innspill urin Urinblæra er ikke steril, men har sitt eget mikrobiom Asymptomatisk bakteriuri skal derfor ikke behandles

13 Pathogens 2016, 5(2), 38; Conference Report The Paradigm Shift to Non-Treatment of Asymptomatic Bacteriuria Lindsay E. Nicolle

14 Når behandle asymptomatisk bakteriuri?

15 Innspill urin Urinblæra er ikke steril, men har sitt eget mikrobiom Asymptomatisk bakteriuri skal derfor ikke behandles Øker risiko for infeksjoner Øker risiko for å erverve resistente bakterier

16 Klinisk eksempel Mann f. -37

17 Klinisk eksempel Mann f. -37

18 Klinisk eksempel Mann f. -37

19 Klinisk eksempel Mann f. -37

Innspill urin Urinblæra er ikke steril, men har sitt eget mikrobiom Asymptomatisk bakteriuri skal derfor ikke behandles Øker risiko for infeksjoner Øker risiko for å erverve resistente bakterier

20 Innspill urin Urinblæra er ikke steril, men har sitt eget mikrobiom Asymptomatisk bakteriuri skal derfor ikke behandles Øker risiko for infeksjoner Øker risiko for å erverve resistente bakterier Ukomplisert cystitt: Gradering av symptomer Svie/uspesifikke symptomer: Ekspektans/ Lokale østrogener hos postmenopausale kvinner? Uttalte symptomer skal behandles Bruke vent-og-se-resept - Legge noe av ansvaret over på pasienten Unngå kontroller (ved funn av resistente mikrober skal det ikke gis ny kur ved ukomplisert cystitt) Unngå unødige urindyrkninger og stix for å slippe å forklare hvorfor funn ikke skal behandles

Innspill ØNH/Luftveier Friske barn er kolonisert med opptil flere luftveispatogene bakterier: Pneumokokker, Haemophils influenzae, Moraxcella, betahemolytiske streptokokker (hals) Unngå unødvendige

21 Innspill ØNH/Luftveier Friske barn er kolonisert med opptil flere luftveispatogene bakterier: Pneumokokker, Haemophils influenzae, Moraxcella, betahemolytiske streptokokker (hals) Unngå unødvendige dyrkninger - fanger kliniker i en behandlings- eller forklaringsfelle Behandlingslengde: Kan kortes ned ved god effekt. Lange kurer kan like gjerne øke faren for resistensutvikling som å beskytte mot dette Antibiotika har ikke klinisk dokumentert relevant effekt ved bronkitt KOLS-pasienter er kompliserte Purulens, CRP og redusert FEV1 viktigste indikasjoner for behandling Mikrobiologisk avd. Tønsberg tilbyr nå bred luftveisviruspakke på nasopharynxprøver. Lettere når lege kan vise til viral årsak Bruke vent-og-se-resept

GENERELLE ARGUMENTER MOT unødvendige antibiotikakurer: Pasienter utsettes for unødvendig fare med tanke på bivirkninger av antibiotika, mange mindre alvorlige, noen mer alvorlige Pasienter plukker

22 GENERELLE ARGUMENTER MOT unødvendige antibiotikakurer: Pasienter utsettes for unødvendig fare med tanke på bivirkninger av antibiotika, mange mindre alvorlige, noen mer alvorlige Pasienter plukker lettere opp resistente mikrober som MRSA og ESBL på reiser og ved innleggelser - eller ved uflaks.. Øker fare for resistensutvikling i koloniseringsflora som blir et problem når pasienten virkelig trenger behandling Øker fare for tarmforstyrrelser. En enkelt dose ciprofloxacin har vist seg å påvirke tarmfloraen i opptil 6 måneder etterpå, og øke fare for antibiotika-assosiert diare og Clostridium difficile Same exposure but Two Radically Different Responses to Antibiotic Resilience og the salivary Microbiome versus long-term microbial shifts in feces. mbio.asm.org. Nov Volume 6 Issue 6. Zaura E, et al.

23 Unødvendige antibiotikakurer: Best å ikke forstyrre den fine mikrobiologiske økologien hvis det ikke strengt tatt er nødvendig

24 OPPSUMMERING: Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk? Fokus på de to områdene som står for hoveddelen av antibiotikabruk i primærhelsetjenesten: Urin ØNH/Luftveier Unngå pekefingre Narrativ tilnærming til pasienter/pårørende samt helsepersonell HVORFOR er det ikke greit å behandle for sikkerhets skyld Stol på klinisk teft og egen medisinsk kompetanse, fortsett å behandle på indikasjon! Tilgjengelig veiledning - også ved behov for argumenter Direktenumre til BAKT-lege og VIRUS-lege

25 Referanser NORM Rapporten 2016 Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens Helsedirektoratet: Veiledere for antibiotikabruk Untreated asymptomatic bacteriuria in girls. II Effect of phenoxymethylpenicillin and erythromycin given for intercurrent infection. BMJ 1989, 298, Hansson, S.; et al Urinary tract infections in special populations: Diabetes, renal transplant, HIV infection, and spinal cord injury. Infect. Dis. Clin. N. Am. 2014, 28, Asymptomatic significant bacteriuria in the non-pregnant woman II. Response to treatment and follow-up. BMJ 1969, 1, Asscher, A.W. et al Antimicrobial treatment in diabetic women with asymptomatic bacteriuria. N. Engl. J. Med. 2002, 347, Harding, G.K. et al. The role of asymptomatic bacteriuria in young women with recurrent urinary tract infections: To treat or not to treat? Clin. Infect. Dis. 2012, 55, Cai, T.; Mazzoli, S.; et al Decreased microbiota diversity associated with urinary tract infection in a trial of bacterial interference. J Infect 2015 Sep;71(3): Epub 2015 Jun 3. Horwitz D, et al Same exposure but Two Radically Different Responses to Antibiotic Resilience og the salivary Microbiome versus longterm microbial shifts in feces. mbio.asm.org. Nov Volume 6 Issue 6. Zaura E, et al.

Like dokumenter

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae