Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på?
|
|
- Aase Berntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på? NICOLAY J. HARBIN LEGE,RÅDGIVER PROFESSOR MORTEN LINDBÆK ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP)
2 Antibiotikasenteret for primærmedisin Opprettet i ansatte 13 forskere 3 hovedoppgaver Fagutvikling, forskning og kvalitetssikring av antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Informasjonsarbeid rettet mot befolkningen Deltakelse i grunn, videre og etterutdanning av leger og annet helsepersonell. Revisjon av Nasjonale faglige retningslinjer
3 Disposisjon Generelt om antibiotika Perspektiver på antibiotikaresistens Antibiotika behandling av eldre og i sykehjem
4 Hva er det med ANTIBIOTIKA? Alle legemidler har virkninger og bivirkninger. Spesielt for antibiotika er at de har både bivirkninger for den enkelte pasient og økologiske bivirkninger. Bruk av antibiotika påvirker både sykdomsfremkallende bakterier og pasientens normalflora. Antibiotika utskilles gjennom urin eller fæces og kan opptas av andre bakterier før de nedbrytes. Begrenset ressurs: Individ <-> samfunn Nåtid <-> framtid
5 Forventet levealder økt med 30år siden år pga levekår, 10år pga legevitenskap 7år pga AB! All moderne medisin er basert på virksom antibiotika!!
6 Tendenser i norsk antibiotikabruk 11% økning siste 10 år (2012) uten endring i sykdomsbildet NORM/NORM-VET 2013
7 Antibiotikabehandling utenfor sykehus 90 % av all forskrivning skjer utenfor sykehus 60 % er til luftveisinfeksjoner som ofte er både virale og selvbegrensende Brukes for å forkorte eller lindre Retningslinjer for antibiotikabruk i allmennpraksis bygger på empirisk behandling, dvs. uten kjennskap til bakterien som forårsaker infeksjon.
8 Antibiotikabehandling på sykehus 7% av AB-salg Oftest bredspektret Etter dyrkning; målrettet AB brukes for å redde liv/ hindre komplikasjoner
9 Antibiotikabehandling ved norske sykehjem
10
11 Andel av smalspektret penicillin i ulike land i verden
12 Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens
13 Mangel på nye antibiotika!
14 Nasjonale mål for antibiotikabruk Felles nasjonale målsetninger: 300 resepter pr 1000 innbyggere pr år pcv 70% av all penicillin Ciprofloxacin <8% av AB ved UVI
15 Hva er viktig for å redusere resistensutvikling? Holde et lavt totalforbruk av antibiotika Så stor andel av smalspektret antibiotika som mulig, dvs Penicillin V for luftveisinfeksjoner Selexid, trimetoprim, Furadantin for uvi Diclocil for hudinfeksjoner Unngå makrolider og ciprofloxacin Legevaktene anslås å stå for ca 20% av all antibiotikaforskrivning utenfor sykehus, altså av stor betydning for totalforbruk
16 Antibiotika behandling for eldre (sykehjem) Sykdomspresentasjon - atypisk presentasjon er vanlig - infeksjon bør mistenkes ved forvirring og fokale symptomer (inkontinens, fall) - klassiske infeksjonstegn som feber kan mangle - ca. 80% av sykehjemspasienter har en demenstilstand
17 Antibiotika behandling for eldre (sykehjem) Valg av antibiotika og dosering - Spesielle forhold hos gamle sykehjemspasienter kan medføre behov for å fravike førstevalget (mikstur svelgprob.) - Absorpsjon stort sett uendret hos eldre peroral adm. OK - De fleste personer >85 år har moderat/alvorlig nedsatt nyrefunk. - Kronisk syke gamle kroppsvekt ofte sterkt behov for dose
18 Antibiotika behandling for eldre (sykehjem) Bivirkninger - Gamle, skrøpelige pasienter spesielt utsatt for bivirkninger - kvalme og diaré oftere enn hos yngre pasienter Følgende preparater bør brukes med særlig forsiktighet: Aminoglykosider: Oto- og nefrotoksisitet. Nedsatt nyrefunksjon, dehydrering, andre nefrotoksiske medik. og lengde på behandling øker risiko for bivirkninger. Bør kontrolleres med serummålinger
19 Antibiotika behandling for eldre (sykehjem) Følgende preparater bør brukes med særlig forsiktighet: Nitrofurantoin: Risiko for lungefibrose og polynevritt (spes. langtidsbehandling). Ved moderat sterkt nyrefunksjon bør preparatet ikke brukes. Forsiktighet ved anemi, DM, elektrolyttforstyrrelser og Vit-B mangel.
20 Antibiotika behandling for eldre (sykehjem) Følgende preparater bør brukes med særlig forsiktighet: Ciprofloxacin: CNS bivirkninger underkjent og underrapportert men ikke uvanlig! Konfusjon, agitasjon, psykose og kramper. Pivmecillinam: Underernærte og personer med lav muskelmasse risiko for karnitinmangel. Langvarig bruk (>3-4 uker) eller gjentatte kurer (>2 pr.år) bør unngås. S-karnitin=diagnose!
21 Antibiotika behandling for eldre (sykehjem) Interaksjoner - Eldre, og spesielt sykehjemspasienter bruker ofte mange legemidler samtidig spesielt utsatt for interaksjoner - Ved polyfarmasi bør aktuelle LM sjekkes jevnlig mot DRUID (drug information database): - DRUID deler interaksjonene inn etter alvorlighetsgrad (A-D, der A=bør ikke kombineres)
22 Antibiotika behandling for eldre (sykehjem) Interaksjoner - De viktigste AB i allmennpraksis som kan gi interaksjoner: Makrolider, tetracykliner og kinoloner - Spesielt erytromycin og klaritromycin har mange type A interaksj. - Selv korte kurer kan gi betydelige utfall
23 Antibiotika behandling for eldre (sykehjem) Interaksjoner som opptrer hyppig i allmennpraksis - Antiepileptika (fenytoin og karbamazepin): Erytro-, klaritromycin, trimetoprim og metronidazol kan gi økt effekt. Mulig redusert effekt av doksycyklin. Problemløsning: Annet antibiotika, eller kortvarig pause i beh. av antiepileptika (evt. konf. spesialist) - Jern, kalsium, magnesium, sink, antacida (aluminium): Kan gi nedsatt absorpsjon av tetracykliner og kinoloner. Problemløsning: Kan unngå ved å ikke ta prep. samtidig
24 Antibiotika behandling for eldre (sykehjem) Interaksjoner som opptrer hyppig i allmennpraksis - Oral metotrexat: Trimetoprim og trimetoprim-sulfa kan gi cc. av metotrexat risiko for benmargsdepresjon. Tilsvarende er registrert for penicilliner (antakelig sjelden) Problemløsning: Annet AB eller kortvarig pause i beh. (evt. konf. Spes.) - Statiner: Makrolider: dvs. erytromycin, klaritromycin og azitromycin økt effekt av statiner økt fare for rabdomyolyse Problemløsning: Annet AB eller kortvarig pause i statinbehandling.
25 Antibiotika behandling for eldre (sykehjem) Interaksjoner som opptrer hyppig i allmennpraksis -Teofyllin: Erytromycin, klaritromycin og ciprofloxacin kan gi økt effekt av teofyllin. Problemløsning: annet antibiotikum, eller kortvarig pause i teofyllin behandlingen -Warfarin: Bredspektrede AB, spesielt azitromycin, ciprofloxacin, klaritromycin, erytromycin, trimetoprim-sulfa og metronidazol kan gi økt effekt av warfarin ( INR) Dikloksacillin kan gi effekt av warfarin Problemløsning: følg INR
26 Pneumoni hos eldre og i sykehjem Etiologi: - Pneumokokker viktigste agens i de fleste studier - <1% resistente mot penicillin i Norge (2013) - H.influenzae, g. neg. tarmbakterier og S. aureus forekommer også - Sjelden M.pneumoniae, C.pneumoniae, Legionella
27 Pneumoni hos eldre og i sykehjem Symptomer og funn: - Vanskelig å stille klinisk diagnose - CRB-65: Beregning av klinisk alvorlighetsgrad, kan være nyttig mtp behandling og prognose. - CRB-65: 1 poeng for hver av: Forvirring Resp.rate >30/min BT: syst.<90mmhg eller diast.<60mmhg Alder >65 år. - CRB-65 score 3-4 gir økt mortalitet
28 Pneumoni hos eldre og i sykehjem Laboratorieundersøkelser: - CRP og diff. telling av hvite kan bidra til å avklare om det foreligger en bakteriell infeksjon - Ved terapisvikt og/eller mistanke om resistente mikrober kan penselprøve fra nasofarynks tas - Rtg thorax ved usikkerhet om diagnose? - Antigentest i urin for S.pneumoniae?
29 Pneumoni hos eldre og i sykehjem Behandling: - Førstevalg: pcv 660mg-1.3g x 4 i 7-10 dager -Ved allergi eller svelgvansker: Doksysyklin 100mg x 1 i 7-10 dager (1.dag x 2) - Andre alternativer: Amoksicillin, Makrolider Ved pneumoni kort etter sykehusopphold eller påvist resistens mot første- og andrevalgene kan mer bredspektret behandling være aktuelt: Trimetoprim-sulfa eller Cipro + pcv
30 Uvi hos eldre og i sykehjem Etiologi: - Forekomst av bakteriuri er >30% hos menn og >50% hos kvinner i sykehjem - Gram negative tarmbakterier (E.coli, Klebsiella og Proteus) er vanligst, dernest enterokokker. Stafylokokker og Pseudomonas forekommer også. - Av E.coli er ca. 30% resistente mot ampicillin, 20 % trimetoprim, 5% mecillinam og <2% nitrofurantoin
31 Uvi hos eldre og i sykehjem Symptomer og funn: - Klinisk diagnose ofte vanskelig - Klassiske symptomer mangler ofte - Uspesifikke symptomer som AT, matinntak, fall og forvirringstilstand kan være presentasjonsformen
32 Uvi hos eldre og i sykehjem Bakteriologisk u.s: - Rutinemessig eller tilfeldig bakt. u.s av urin frarådes - Ingen hensikt med screening av asymptomatiske pasienter med KAD (vil alltid bli kolonisert/infisert) - Bakteriologisk prøve bør kun benyttes ved klinisk mistanke om uvi. - Prøve fra KAD skal kun tas ved særskilte indikasjoner som f.eks pyelonefritt, urosepsis etc.
33 Uvi hos eldre og i sykehjem Antibiotikabehandling: - Behandlingsvarighet: Kvinner: 3-7 dager, Menn: 7-14 dager - Empirisk behandling: Mecillinam 200mg x 3, Trimetoprim 160mg x 2 Nitrofurantoin 50mg x 3 - Når ikke gi: Ved asymptomatisk bakteruri - Fornuftig å alterere mellom førstevalgene - Trimetoprim bør ikke brukes ved institusjoner med høy forekomst av resistente mikrober - Obs: Nitrofurantoin + nyrefunksjon
34 Uvi hos eldre og i sykehjem Antibiotikabehandling ved øvre UVI: - Behandlingsvarighet: 7-14 dager - Mecillinam 400 mg x 3 - Bactrim 2 tbl x 2 - Ciprofloksacin 500mg x 2 Profylakse: - Hiprex (unngå bruk ved GFR<50ml/min) - Residiverende UVI skal i prinsippet behandles som enkeltstående tilfeller.
35 Hud og sårinfeksjoner hos eldre og i sykehjem Etiologi - I norske sykehjem har 1-5% av beboerne hud eller sårinfeksjoner - Hyppigste agens S. aureus. Empirisk behandling må dekke S. aureus - Andre bakterier som forekommer i sår: tarmbakterier og Pseudomonas spp. - Erisypelas forårsakes vanligvis av streptokokker.
36 Hud og sårinfeksjoner hos eldre og i sykehjem Diagnostikk: - Infeksjonsdiagnosen er klinisk (positiv dyrkning kan ikke skille mellom kolonisering og infeksjon) - Obs: dype infeksjoner (osteomyelitt) kan forekomme selv med beskjeden inflammasjon i overliggende hud
37 Hud og sårinfeksjoner hos eldre og i sykehjem Prøvetaking - Såret vaskes med sterilt saltvann før prøve tas - Prøve tas fra sårkant fortrinnsvis med skarp skje eller med pensel som gnis grundig mot såret - Puss har liten verdi - Ved illeluktende sår bør det bes om anaerob dyrkning
38 Hud og sårinfeksjoner hos eldre og i sykehjem Antibiotikabehandling - Empirisk behandling av sårinfeksjoner, bløtvevsinfeksjoner og cellulitt: Dikloksacillin 500mg x 4 (behandlingslengde avhenger av klinisk respons, men minst 7 dager) - Ved penicillinallergi: Klindamycin 300mg x 4 - Ved klinisk infeksjon og påvist agens velges AB ut fra mikrobe og resistensforhold - Lokal AB frarådes uten etablerte indikasjoner (infisert eksem)
39 Hud og sårinfeksjoner hos eldre og i sykehjem Behandling av MRSA infeksjoner - MRSA infeksjoner er ikke indikasjon for innleggelse i sykehus - Påvisning av MRSA er i seg selv ikke indikasjon for lokal eller systemisk AB behandling - Bør følge de vanlige prinsippene for AB behandling, dvs klinisk indikasjon - AB velges i henhold til resistensbestemmelse - Ved kompliserte MRSA-infeksjoner bør infeksjonsmedisiner eller mikrobiolog konsulteres
40 Hud og sårinfeksjoner hos eldre og i sykehjem Antibiotikabehandling ved MRSA infeksjoner - Førstehåndsmidler dersom følsomhet er påvist - Trimetoprim-sulfa - Klindamycin - Erytromycin - Andrehåndsmidler (ved resistens mot førstevalgene): - Doksysyklin - Fusidin - Linezolid
41 Parenteral AB behandling i sykehjem antall sykehusinnleggelser smittespredning av res. mikrober Hensyn til etiske aspekter: Behandlingsavklaring og samtykkekompetanse: målet må være å iverksette beh. til pasientens beste og at fordeler oppveier ulemper og risiko. Om mulig bør pasienten, eller evt. pårørende, medvirke i beslutningen om behandling. Indikasjoner: -Perorale midler ikke tilgjengelig - AB cc. som oppnås ved peroral adm. Inadekvat - Pasienten kan ikke ta tbl. eller mikstur - Videreføring av behandling som er påbegynt på sykehus
Hva sier retningslinjen når det gjelder behandling av UVI?
Hva sier retningslinjen når det gjelder behandling av UVI?? Remi Andersen Sykehjemsoverlege Oppsalhjemmet og Tåsen Helsehus PMU 27.10.16 UVI HUSK Kunsten å være lege er å underholde pasientene mens de
Detaljer«RASK» Vestfold (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT
«RASK» Vestfold 12.02.19 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT Disposisjon Presentasjon av handlingsplanen og intervensjonen. Forbruk og
Detaljer«RASK» Rogaland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)
«RASK» Rogaland 30.01.18 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY J. HARBIN LEGE, PROSJEKTKOORDINATOR PROFESSOR MORTEN LINDBÆK Disposisjon Forbruk og resistenssituasjonen nasjonalt
DetaljerAntibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?
Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland
Detaljer«RASK» Finnmark & (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN RÅDGIVER, KOORDINATOR
«RASK» Finnmark 25.09 & 26.09 2018 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN RÅDGIVER, KOORDINATOR Disposisjon Presentasjon av handlingsplanen og intervensjonen! Forbruk
Detaljer«RASK» Helse Fonna (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER, FORSKER
«RASK» Helse Fonna 04.06.18 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER, FORSKER Disposisjon Forbruk og resistenssituasjonen nasjonalt og globalt/presentasjon av handlingsplanen
Detaljer«RASK» Troms fylke (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)
«RASK» Troms fylke + Narvik, Evenes og Lødingen kommune 12.04.18 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY J. HARBIN RÅDGIVER, PROSJEKTKOORDINATOR, LEGE Disposisjon Regjeringens Handlingsplan
DetaljerOm Nasjonale faglige retningslinjer, antibiotika, interaksjoner m.m SIRI JENSEN
Om Nasjonale faglige retningslinjer, antibiotika, interaksjoner m.m SIRI JENSEN Ulike typer antibiotika Virker på ulike typer bakterier Ulik farmakokinitikk (for eksempel omdannelse og utskillelse) Smalspektret
DetaljerHvilke antibiotika skal en velge i sykehjem? Retningslinjer for sykehjem og KAD
Hvilke antibiotika skal en velge i sykehjem? Retningslinjer for sykehjem og KAD Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus
DetaljerRasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS
Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Disposisjon Definisjon hva er rasjonell antibiotikabehandling Hvorfor lære om det ABC om infeksjoner og
DetaljerAntibiotikabruk på sjukeheim
Antibiotikabruk på sjukeheim Fylkeslegens nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 9.9.2014 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland
DetaljerForebygging og behandling av urinveisinfeksjoner
Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Sør-Trøndersk Demensforum 5. mai 2015 Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Nasjonale faglige retningslinjer
DetaljerAkutt sykdom hos pasient i sykehjem
Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende
DetaljerANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH
ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder
Detaljer«RASK» Nordland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) MORTEN LINDBÆK
«RASK» Nordland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) MORTEN LINDBÆK Disposisjon Presentasjon av handlingsplanen og intervensjonen. Forbruk og resistenssituasjonen nasjonalt og globalt!
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerKorrigert rapport Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Oslo. Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret
Korrigert rapport Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Oslo Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret Om rapporten I denne rapporten vises antibiotika du har forskrevet
DetaljerHvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?
Antibiotika "pan-drug resistance" Et skrekkscenario som kan MÅ forebygges Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker? Jon Birger Haug Smittevernoverlege, SØ Illustrasjoner: Colourbox og pestposten.no
DetaljerHvilke antibiotika er riktig å bruke?
Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Fagdag smittevern og hygiene 13.09.18 Liv Marit Seljeflot Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Ciprofloxacin? Penicillin? Erytromycin? Dicloxacillin? Meropenem? Gentamicin?
DetaljerUVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?
UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 27.09.11 Kjellaug Enoksen overlege ved sykehjem i Bergen kommune Kjellaug Enoksen 27.09.2011
DetaljerRASK Vestfold. RASK Vestfold
Tønsberg 12.02.2019 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin Sykehjemspopulasjon Beboere
DetaljerTilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning
Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret Om rapporten I denne rapporten vises antibiotika du har forskrevet og som pasientene
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i 1 sykehjem 20.-22.05.19 Kjellaug Enoksen, spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin
DetaljerOsteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019
Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019 Plan Osteomyelitt - kort definert Stille diagnosen Behandling Varighet & prognose Marginal definisjon Infeksjon som omfatter beinvevet Stort sett
DetaljerUrinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013
Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55
DetaljerUrinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013
Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer
DetaljerRASK Nordland. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 mars 2019 Start av intervensjonen - mai Grafer av Øyunn Holen (spes. infek.
RASK Nordland NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 mars 2019 Start av intervensjonen - mai 2019 Grafer av Øyunn Holen (spes. infek. med) NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag to ganger
DetaljerSkal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik
Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,
DetaljerRASK Vestfold. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov 2018 Ved start av intervensjonen 12. februar Øyunn Holen (spes. infek.
RASK Vestfold NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov 2018 Ved start av intervensjonen 12. februar 2019. Øyunn Holen (spes. infek. med) NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag to ganger
DetaljerRasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus
Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland 1 Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens
DetaljerAntibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten
Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten Bjørnar Nyen Kommunelege, Porsgrunn Delvis basert på materiale fra Professor Morten Lindbæk Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) Fagdag smittevern,
DetaljerSkifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens
Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens NORM dagen 2009 12.11.09 Per Espen Akselsen Reg. kompetansesenter i sykehushygiene for Helse Vest Haukeland universitetssykehus
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerInfeksjoner på sykehjem
Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt
DetaljerBehandlingsretningslinjer sykehus - terapi
Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi MED STUD JAN 2017 INGRID SMITH, OVERLEGE, FOU, HELSE-BERGEN / 1. AMAN., KLINISK INSTITUTT 2, UIB Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten
DetaljerAntibiotikaresistens og resistensmekanismer
Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler
DetaljerResistensrapport for Ahus
Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.
DetaljerAntibiotikabruk i primærhelsetjenesten
Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Smitteverndagene 2017 22.-23. mai SIGURD HØYE POSTDOKTOR, ASP Antibiotikasenteret for primærmedisin Antibiotikasenteret for primærmedisin Fagutvikling, forskning
DetaljerURINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser
DetaljerHva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget 8.9.14
Morten Lindbæk, professor i allmennmedisin Leder for Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP) Fastlege Stokke legesenter Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget
DetaljerRasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus
Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens
DetaljerPest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015
Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
DetaljerAntibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER
Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER Antibiotikasenteret for primærmedisin Opprettet i 2006 6 ansatte 15 forskere 3 hovedoppgaver Fagutvikling, forskning og kvalitetssikring
DetaljerHåndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål
Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka
DetaljerAntibiotikastyring i hus og heim
Antibiotikastyring i hus og heim NICOLAY J. HARBIN LEGE, RÅDGIVER, PROSJEKTKOORDINATOR PROFESSOR MORTEN LINDBÆK ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) Antibiotikasenteret for primærmedisin Opprettet
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerRASK. Riktigere antibiotikabruk i sykehjem i kommunene
RASK Riktigere antibiotikabruk i sykehjem i kommunene Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Vest Målene. 1. Antibiotikabruken (DDD/1000innbyggere/døgn)
DetaljerASP`s rolle i handlingsplanen!
ASP`s rolle i handlingsplanen! NICOLAY J. HARBIN LEGE, RÅDGIVER, PROSJEKTKOORDINATOR PROFESSOR MORTEN LINDBÆK ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) Antibiotikasenteret for primærmedisin Opprettet
DetaljerDiagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt
Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en
DetaljerImpetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit
Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit Medlem av arbeidsgruppa for Klassifisering av hudinfeksjonar Prinsipp nr 1: kva for hudnivå Prinsipp nr 2: kva for organ i huden som er infisert.
DetaljerResistens og antibiotikabruk i primærhelsetjenesten
Resistens og antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Smittevernkonferanse Hamar 23. oktober 2014 Bredo Knudtzen, seniorrådgiver Avdeling for allmennhelsetjenester 27.10.2014 1 Hvorfor fokus på antibiotikaresistens?
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerAntibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus
Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus Disposisjon Definisjon av rasjonell antibiotikabruk Antibiotikastyringsprogram Hvorfor
DetaljerASP`s rolle i handlingsplanen! Strategi mot fastleger og sykehjem!
ASP`s rolle i handlingsplanen! Strategi mot fastleger og sykehjem! NICOLAY J. HARBIN LEGE, RÅDGIVER, PROSJEKTKOORDINATOR PROFESSOR MORTEN LINDBÆK ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) Antibiotikasenteret
DetaljerRASK Troms. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med)
RASK Troms NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov. 2017 Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med) NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag to ganger i året + frivillige
DetaljerAntibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER
Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER Antibiotikasenteret for primærmedisin Opprettet i 2006 5 ansatte 15 forskere 3 hovedoppgaver Fagutvikling, forskning og kvalitetssikring
DetaljerRasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB
Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae
DetaljerPK/PD hva må en kunne?
PK/PD hva må en kunne? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012 Farmakokinetikk
DetaljerAntibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?
Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre? Mark Fagan,Tromøy legesenter, Stipendiat HELSAM, UiO No conflict of interest Disposisjon Tar utgangspunkt i egen studier Bakgrunn Diagnostikk
DetaljerSVEIN GJELSTAD FØRSTEAMANUENSIS VED AVDELING FOR ALLMENNMEDISIN
Antibiotikabruk og antibiotikastyring hva er situasjonen, muligheter, perspektiver og dilemmaer. Utfordringene i primærhelsetjenesten - inkl. sykehjemmene. SVEIN GJELSTAD FØRSTEAMANUENSIS VED AVDELING
DetaljerPrevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015
Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalensundersøkelsene skal gi en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og bruken
DetaljerInfeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009
Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner
DetaljerIbuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women
Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women A randomized controlled trial Morten Lindbæk, professor, prosjektleder Ingvild Vik, Oslo legevakt Antibiotikasentret
DetaljerANTIBIOTIKA; prevalens og interaksjoner. Klinisk farmasøyt Trude Flatebø Kontaktmøte Illustrasjon: Colourbox
ANTIBIOTIKA; prevalens og interaksjoner Illustrasjon: Colourbox Klinisk farmasøyt Trude Flatebø Kontaktmøte 05.11.15 Antibiotikaprevalens - punktprevalens Følgende registreres på gitt dato for alle inneliggende
DetaljerTILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD
TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING 13.01.2017 SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD Dr. Zsuzanna Jakab; WHO-direktør for Europa: Våre pasienter er utsatt for resistente
DetaljerAntibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?
Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?
DetaljerMORTEN LINDBÆK, PROFESSOR I ALLMENNMEDISIN LEDER FOR ANTIBIOTIKASENTRET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) FASTLEGE STOKKE LEGESENTER
Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt Norske retningslinjer for antibiotikabruk Indikatorer for antibiotikabruk i Norge Prøvetakning i allmennpraksis Spesialisthelsetjenestens påvirkning MORTEN LINDBÆK,
DetaljerPrevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015
Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015 Prevalensundersøkelsene gir en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner
DetaljerIntravenøs antibiotikabruk i sykehjem. Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS
Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS Spørsmål og svar Ny utvikling vedrørende antibiotika? Egentlig ikke prinsippet om smalt spekter gjelder fremdeles. Hva
DetaljerAntibiotikastyring i hus og heim
Antibiotikastyring i hus og heim NICOLAY J. HARBIN LEGE, RÅDGIVER, PROSJEKTKOORDINATOR PROFESSOR MORTEN LINDBÆK ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) Antibiotikasenteret for primærmedisin Opprettet
DetaljerImport av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken
Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de
DetaljerANTIBIOTIKABEHANDLING AV GRAVIDE OG AMMENDE. Kjenn dine fiender. Konsekvenser. Primærmedisinsk Uke Onsdag 22. oktober 2014
ANTIBIOTIKABEHANDLING AV GRAVIDE OG AMMENDE Primærmedisinsk Uke Onsdag 22. oktober 2014 Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk Institutt, Universitetet i Oslo Kjenn dine fiender Urinveisinfeksjoner Asymptomatisk
DetaljerPreanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre
Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Kari van den Berg Bioingeniør/laboratoriekonsulent Noklus Rekvirering av prøven Preanalytisk fase Forberedelse
DetaljerDiagnostiske aspekter ved UVI-er hos sykehjemspasienter.
Diagnostiske aspekter ved UVI-er hos sykehjemspasienter. PMU Oslo 271016 Remi Andersen Sykehjemsoverlege Oppsalhjemmet og Tåsen Helsehus - Livet er dritt! - Ja, la oss dra opp i blæra og se om det skjer
DetaljerUrinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne
Urinveisinfeksjon Akuttmedisinsk eldreomsorg TegneHanne Sandnessjøen 24 april 2019 Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier 1 Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnostisering og behandling Forebygging
DetaljerKarianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål
Kortfattet introduksjon til sentrale begrep, inkl. virkningsmekanismer for antibiotika Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Disposisjon Historisk tilbakeblikk
DetaljerUtvikling av forskrivningsrapport fra Reseptregisteret. Antibiotikabruk nasjonalt og globalt
Utvikling av forskrivningsrapport fra Reseptregisteret. Antibiotikabruk nasjonalt og globalt Hege Salvesen Blix Seniorforsker, Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor,
DetaljerAntibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus
Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier
DetaljerAntibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital
Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in
DetaljerAntibiotika og resistens
Antibiotika og resistens Brita Skodvin Overlege, regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Bergen, 27.10.14 1 2 Gram positive MRSA (Methicillin resistente gule stafylokokker) VRE (Vancomycinresistente
DetaljerRetningslinjene for empirisk behandling av infeksjoner hos barn
Retningslinjene for empirisk behandling av infeksjoner hos barn MORTEN LINDBÆK, PROFESSOR I ALLMENNMEDISIN LEDER FOR ANTIBIOTIKASENTRET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) FASTLEGE STOKKE LEGESENTER Disposisjon Bakgrunnen
DetaljerTo treat or not to treat? KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT
To treat or not to treat? KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT «Av og til er det enkleste det vanskeligste» Fritt etter Reitangruppen Ører - mediaotitt Skyldes ofte virus. Hovedregel: Behandle
DetaljerVeiledning i antibiotikabruk
Veiledning i antibiotikabruk Utgitt av legemiddelkomitéen ved St. Olavs Hospital Mai 2009 Innhold Forord 3 1. Antibiotikaprofylakse ved kirurgi 1.1 Generelle prinsipper 4 1.2 Antibiotikaprofylakse mot
DetaljerRedaksjonen ble avsluttet: november 09.
Forord Effektive antibiotika er blant de aller beste medisiner vi har til behandling av alvorlig sykdom. Økende bruk og misbruk av antibiotika har i store deler av verden ført til resistensutvikling og
DetaljerAntibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge
Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge Overlege Heidi C. Villmones, Mikrobiologisk avdeling, SiV Medlem av fagrådet i NORM Fastlege 2002-2012 Etablert som en del
DetaljerHvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?
Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens
DetaljerRASK Sogn og Fjordane. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 sept Data et år etter intervensjonen i september Grafer av Øyunn Holen MD
RASK Sogn og Fjordane NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 sept. 2018 Data et år etter intervensjonen i september 2017. Grafer av Øyunn Holen MD NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag
Detaljer4.3 Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.
1. LEGEMIDLETS NAVN Fucidin impregnert kompress 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Fucidin salve 1,5 g/100 cm 2 tilsvarende natriumfusidat 30 mg/100 cm 2. For fullstendig liste over hjelpestoffer
DetaljerPrevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva
Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen
DetaljerAntibiotikabruk i sykehus. Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus 2014. Kortversjon IS-2151
Antibiotikabruk i sykehus Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus 2014 Kortversjon IS-2151 Forord Denne kortversjonen er basert på fullversjonen av Nasjonal faglig retningslinje
DetaljerVeiledning i bruk av antibiotika i sykehus
Veiledning i bruk av antibiotika i sykehus Helse Vest RHF Veiledning i bruk av antibiotika i sykehus (49) På bakgrunn av at alle sykehus i Helse Vest mangler oppdaterte retningslinjer i bruk av antibiotika
DetaljerPrevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva
Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen
DetaljerKlinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål
Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,
DetaljerEndringer i antibiotika bruk og erfaringer fra RASK Oppland NICOLAY J. HARBIN LEGE, PROSJEKTKOORDINATOR, ASP PROFESSOR MORTEN LINDBÆK LEDER FOR ASP
Endringer i antibiotika bruk og erfaringer fra RASK Oppland NICOLAY J. HARBIN LEGE, PROSJEKTKOORDINATOR, ASP PROFESSOR MORTEN LINDBÆK LEDER FOR ASP Disposisjon Hva er RASK? Gjennomgang av tilbakemelding
DetaljerStrategi for bruk av antibiotika i legevakt Ida Tveter, LIS mikrobiologisk avdeling, NLSH
Strategi for bruk av antibiotika i legevakt 14.03.19 Ida Tveter, LIS mikrobiologisk avdeling, NLSH Kasuistikk Kvinne i 30 årene med små barn Vondt i øret og feber rundt 38 Etter ca 3 dager høy feber opp
DetaljerAdministrering av antibiotika i sykehjem
Administrering av antibiotika i sykehjem Hilde Fjeld, farmasøyt 12. november 2018 Min kjøreplan Praktisk håndtering av antibiotika Holdbarhet Svelgeproblemer Miksturer, utblanding Parenteral behandling
DetaljerAntibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus
Antibiotikaresistens Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens En mikrobes evne til å motstå virkningen av antibiotika
DetaljerOvervåking av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og antibiotikabruk på sykehjem
Overvåking av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og antibiotikabruk på sykehjem Møre og Romsdal, februar 2013 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Disposisjon Hvorfor fokusere
Detaljer