RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER
|
|
- Christopher Aasen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER Avdeling for medisinsk mikrobiologi November 2017 Redaksjon: Ståle Tofteland, overlege PhD (leder) Unn Houge, overlege Hilde Strand, bioingeniør, kvalitetskoordinator, Sissel Francke, bioingeniør, enhetsleder bakteriologi Annette Narvestad, bioingeniør, IT-ansvarlig, Lise Hulløen-Orø, bioingeniør, fagansvarlig resistens Innhold Blodkultur... 2 Speciesoversikt og resistensforhold i blodkultur ved SSHF i Urinveisisolater... 4 Speciesfordeling for urinveisisolater ved SSHF i Resistensforhold hos urinveisisolater ved SSHF i E.coli (totalt) E.coli ESBL... 7 Klebsiella spp... 8 Enterobacter spp/citrobacter spp... 9 Sårisolater Speciesfordeling for sårprøver ved SSHF i Resistensforhold hos gule stafylokokker i sårprøver ved SSHF i Gule stafylokokker (totalt) MRSA Luftveisisolater Clostridium difficile Hovedkonklusjon i resistensrapport SSHF
2 Blodkultur Speciesoversikt og resistensforhold i blodkultur ved SSHF i 2016 Speciesfordeling i blodkultur ved SSHF i 2016: Species: SSHF 2016 NORM 2015 SSHF 2016 (%) NORM2015 (%) E. coli ,3 24,8 Staphylococcus albus gruppen ,5 21,2 Staphylococcus aureus ,6 11,1 Andre funn ,7 10,6 Klebsiella sp ,9 6,9 Alfahemolytiske streptokokker ,4 4,6 Streptococcus pneumoniae ,5 3,2 Enterococcus faecalis ,9 3,1 Bacteroides fragilis ,2 2,2 Enterobacteriaceae med IBL ,7 1,7 Beta-hemolytiske streptokokker, gr. B ,1 1,7 Pseudomonas aeruginosa ,3 1,7 Proteus spp ,3 1,6 Beta-hemolytiske streptokokker, gr. C eller G ,2 1,5 Enterococcus faecium ,2 1,4 Candida sp ,0 1,4 Beta-hemolytiske streptokokker, gr. A ,0 1,3 Totalt antall funn: 989 1) ,0 100,0 1) n=989 pasienter med funn Svært godt samsvar med prevalenstallene i den nasjonale overvåkningen i NORM for de aller fleste species. S.aureus 11,5 % i NORM, 8,5 % ved SSHF. Haemophilus influenzae i 2016 (n=5). Species-trender hos pasienter med positive blodkulturer ved SSHF i perioden : Absolutt og relativt flere E.coli, noe flere gule stafylokker, Klebsiella pneumoniae og enterokokker. Færre pneumokokker (der et viktig bidrag kan antas å være vaksinering - barnevaksine som bidrar positivt til sykdomsnedgang i alle aldersgrupper, inklusive eldre). Forekomst av resistensfunn med særlig smittevernmessig betydning (ESBL, VRE, MRSA) i blodkulturisolater ved SSHF i 2016: Slike funn er det særlig viktig å følge med på fordi de vil komme til å påvirke empiriske sepsisregimer dersom forekomsten i blodkultur blir for høy. E.coli-ESBL i blodkultur utgjorde (14/240) 5,8 % i Ett funn i blodkultur var Klebsiella pneumonia-esbl, mot 3 stk i Ett blodkulturisolat var MRSA, ingen funn av vancomycinresistente enterokokker (VRE). 2
3 Resistensforhold for alle E.coli i blodkulturer ved SSHF sammenliknet med E.coli for hele landet (i NORM 2015). Tabellen viser at resistensnivåene i SSHF er som for landsgjennomsnittet. E.coli SSHF 2016 NORM 2015 Antall Antall Andel S Andel I Andel R (N) (N) Andel S Andel I Andel R Ampicillin > 20% ,0 % 0,0 % 39,0 % ,9 % 0,0 % 44,1 % Trimetoprim ,1 % 0,0 % 25,9 % Trim-Sulfa ,1 % 0,4 % 24,5 % ,1 % 1,0 % 26,9 % Nalidixinsyre ,9 % 0,0 % 22,1 % Ciprofloxacin ,3 % 5,4 % 12,4 % ,1 % 0,4 % 11,5 % Gentamicin 1) % 93 89,3 % 0,0 % 10,8 % ,6 % 0,5 % 5,9 % Cefuroxim ,6 % 0,0 % 8,4 % ,7 % 9,3 % Tobramycin ,6 % 0,8 % 7,6 % Cefotaxim 5-10% ,6 % 0,0 % 6,4 % ,2 % 0,3 % 6,5 % Ceftazidim ,2 % 0,8 % 6,0 % ,3 % 1,2 % 5,5 % Cefepim 89 91,0 % 3,4 % 5,6 % ,7 % 1,1 % 4,2 % Mecillinam ,4 % 0,0 % 3,6 % Piperacillin-Tazobactam ,0 % 2,0 % 2,0 % ,0 % 3,5 % 1,5 % Nitrofuratoin <5% ,6 % 0,0 % 0,4 % Meropenem ,0 % 0,0 % 0,0 % ,0 % 0,0 % 0,0 % Tigecyclin 2) ,0 % 0,0 % 0,0 % ,8 % 0,2 % 0,0 % 1) Under validering. Kun testet i NORM-perioden, dvs. første halvår. I denne perioden var 6 ESBL-isolater resistente, og 4 non-esbl var resistente. Det første halvåret var andelen ESBL på 8,6 % (8/93), i andre halvår var andelen 4,6 % (6/131). For ESBL-isolater er det forventet at andel gentamicin-resistente er betydelig høyere ( 70 %) enn for non- ESBL. Den høye gentamicin-resistensen som er anført i tabellen, kan vi for en stor del anta skyldes at vi hadde høyere andel ESBL-isolater i første halvår enn i andre. Inntil videre bør NORM resultatene være retningsgivende. 2) Under validering. 3
4 Urinveisisolater Speciesfordeling for urinveisisolater ved SSHF i 2016 FIG: ESCHERICHIA COLI KLEBSIELLA PNEUMONIAE ENTEROKOKKER BETA-HEMOL. STREPTOKOKKER GR.B ESBL-PRODUSERENDE E. COLI PROTEUS MIRABILIS ENTEROCOCCUS FAECALIS STAPHYLOCOCCUS AUREUS KLEBSIELLA OXYTOCA KLEBSIELLA SP. PSEUDOMONAS AERUGINOSA STAPHYLOCOCCUS ALBUS - GRUPPEN STAPHYLOCOCCUS SAPROPHYTICUS PROTEUS SP. CITROBACTER KOSERI GJÆRSOPP AEROCOCCUS URINAE ENTEROBACTER SP. ENTEROBACTER CLOACAE - KOMPLEKSET STREPTOCOCCUS AGALACTIAE ENTEROBACTER AEROGENES CITROBACTER SP. CITROBACTER FREUNDII ESBL-PRODUSERENDE KLEBSIELLA PNEUMONIAE MORGANELLA MORGANII PROTEUS VULGARIS KLEBSIELLA VARIICOLA ENTEROCOCCUS FAECIUM Andre 4
5 TAB: Navn Antall Andel av funn (%) ESCHERICHIA COLI ,2 ESBL-PRODUSERENDE E. COLI 224 2,7 KLEBSIELLA PNEUMONIAE/VARICOLA/SP ,2 KLEBSIELLA OXYTOCA 101 1,2 ESBL-PRODUSERENDE KLEBSIELLA PNEUMONIAE 16 0,2 PROTEUS MIRABILIS 202 2,5 PROTEUS SP. 62 0,8 PROTEUS VULGARIS 15 0,2 CITROBACTER SP. 73 0,9 ENTEROBACTER CLOACAE - KOMPLEKSET 96 1,2 MORGANELLA MORGANII 15 0,2 ENTEROCOCCUS FAECIUM 12 0,2 ENTEROKOKKER 471 5,8 ENTEROCOCCUS FAECALIS 171 2,1 STAPHYLOCOCCUS AUREUS 103 1,3 STAPHYLOCOCCUS ALBUS - GRUPPEN 84 1,0 STAPHYLOCOCCUS SAPROPHYTICUS 82 1,0 PSEUDOMONAS AERUGINOSA 90 1,1 AEROCOCCUS URINAE 37 0,5 BETA-HEMOL. STREPTOKOKKER GR.B 445 5,4 STREPTOCOCCUS AGALACTIAE 25 0,3 GJÆRSOPP 40 0,5 Andre 143 1, ,00 E.coli dominerer funnstatistikken. 4,2 % (224 av 5298) E. coli i urin er ESBL - mot 5,8 % i blodkultur. 5
6 Resistensforhold hos urinveisisolater ved SSHF i 2016 E.coli (totalt). Tabellen viser samlet antall ESBL/ikke-ESBL isolater for 1.kvartal 2016 og omfatter mellom ca. 900 og 1300 single bug/drug kombinasjoner. E.coli SSHF 2016, 1. kv. NORM 2015 Antall (N) I R Antall (N) I R Ampicillin ,0 % 38,7 % ,1 % Ceftazidim ,0 % 2,3 % ,0 % 2,5 % Cefotaxim ,0 % 4,0 % ,1 % 3,2 % Cefuroxim ,0 % 8,6 % ,4 % Nitrofurantoin ,2 % 1,0 % ,0 % Gentamicin 1) 920 0,7 % 4,5 % ,4 % 3,4 % Mecillinam ,0 % 6,8 % ,1 % Meropenem ,0 % 0,0 % ,1 % 0,0 % Ciprofloxacin 1) 940 1,8 % 10,4 % ,3 % 7,3 % Trimetoprim-Sulfa ,5 % 21,1 % ,1 % 20,5 % Trimetoprim 1) 932 0,2 % 22,6 % ,1 % 23,0 % Piperacillintazobactam ,7 % 2,9 % Amoxicillinclavulanic acid ,1 % Nalidixinsyre ,2 % 17,4 % Tobramycin ,0 % 4,9 % 1) SSHF-tallene omfatter kun polikliniske pasienter (metode: Vitek 2). I NORM-tallene er både inneliggende og polikliniske pasienter inkludert. 6
7 E.coli ESBL Tabellen viser ESBL-produserende E.coli i urinveisisolater for hele året 2016 ved SSHF, sammenliknet med NORM 2015 for enkelte antibiotika. Vi ser klart at ESBL isolater er assosiert med ko-resistens mot flere andre antibiotikaklasser. Dette forsterker behandlingsproblemene. E.coli SSHF 2016 NORM 2015 Antall (N) I R Antall (N) Antall (I+R) I+R (%) Ampicillin 224 0,0 % 100,0 % 48 Aztreonam 89 30,3 % 66,3 % 48 Ceftazidim ,1 % 63,4 % ,8 % Nalidixin (sone) 148 1,4 % 78,4 % 48 Ciprofloxacin 195 7,7 % 56,4 % ,4 % Cefotaxim 224 1,3 % 98,2 % ,0 % Cefuroxim 224 0,0 % 98,7 % 48 Nitrofurantoin 150 0,0 % 0,7 % ,2 % Gentamicin 90 3,3 % 34,4 % ,3 % Mecillinam 1) 224 0,0 % 12,1 % ,1 % Meropenem 224 0,0 % 0,0 % 48 0 Tobramycin 224 5,4 % 36,2 % 48 Trim-Sulfa 224 0,9 % 71,0 % ,7 % Trimetoprim 177 1,7 % 71,2 % 48 Piperacillintazobactam 219 9,6 % 7,3 % 48 ESBL-E.coli 224 (4,2 %) 3) 48 (3,1 %) 2) 1) 11 Vitek 2 (8 pasienter), 16 sonediff (15 pas.). Fire pasienter med mecillinam-resistens er testet flere ganger, noe som gir før høy andel resistens. Tre av disse er testet med begge metoder med samme resultat. Seks andre pasienter er testet med begge metoder, hvor vi ser diskrepans. Metodeproblem kan ikke utelukkes. 2) n=31 fra allmennpraksis, n=12 fra sykehusinnlagte, n=3 fra sykehjemspasienter og n=2 annet. 3) Noen pasienter er talt to ganger (p.g.a. svakhet i UNIK-funksjonen i statikkprogrammet i MICLIS). 7
8 Klebsiella spp Klebsiella spp. i urinveisisolater ved SSHF hele Klebsiella spp. SSHF 2016 NORM 2015 Antall (N) I R Antall (N) I R Ceftazidim 777 1,0 % 2,8 % 995 2,3 % 3,6 % Cefotaxim 777 0,4 % 3,5 % 995 0,4 % 3,3 % Cefuroxim 777 0,0 % 6,6 % 995-8,4 % Gentamicin 54 1) 1,9 % 1,9 % 995 0,5 % 2,3 % Mecillinam 793 0,0 % 6,4 % ,0 % Meropenem 777 0,1 % 0,0 % 995 0,0 % 0,0 % Ciprofloxacin 63 2) 3,2 % 14,3 % 995 2,2 % 3,5 % Trimetoprim-Sulfa 778 1,8 % 13,4 % 995 1,7 % 13,5 % Trimetoprim 76 3) 0,0 % 21,1 % 995 1,7 % 18,4 % Piperacillin-tazobactam 768 6,6 % 2,5 % 995 6,3 % 4,0 % Amoxicillin-clavulanic acid 995-6,4 % Tobramycin 776 0,4 % 3,6 % 1) Gentamicin undersøkt bare NORM, 2) Isolater som med i NORM-innsamlingen. Den høye andelen I (n=2) og R(n=9) kan tilskrives at det (tilfeldigvis) var «mange» ESBL isolater i denne stammepopulasjonen (n=63). 3) Trimetoprim undersøkt bare i NORM. Merk: Klebsiella pneumoniae er iboende resistente for ampicillin. Vi har ikke differensiert mellom K.oxytoca og K.non-oxytoca. 8
9 Enterobacter spp/citrobacter spp Urinveisisolater av Enterobacter spp. overvåkes sjeldent i NORM men var en del av overvåkningen i Enterobacter/Citrobacter SSHF 2016 NORM 2016 Antall (N) I R Antall (N) I R Ampicillin 1) Ceftazidim 151 2,0 % 7,9 % 158 3,2 % 12,7 % Cefotaxim 151 1,3 % 7,9 % 158 1,3 % 12,7 % Cefuroxim ,2 % Gentamicin ,9 % Mecillinam 153 3,9 % Meropenem Nalidixinsyre 153 5,9 % 158 Ciprofloxacin 158 1,9 % 2,5 % Tobramycin 151 0,7 % Trimetoprim-sulfa 151 6,0 % 158 0,6 % 8,2 % Piperacillin-tazobactam 149 5,4 % 5,4 % 158 4,4 % 8,2 % 1) Enterobacter cloacae og Citrobacter freundeii er bakteriespecies som er iboende resistente for ampicillin og amoxicillin/klavulanat. 9
10 Sårisolater Speciesfordeling for sårprøver ved SSHF i 2016 FIG: TAB: speciesfordeling i sår ß- streptokokker; gra (149), grc+c (129) og grb (116). MRSA prevalens: 32 personer (fordelt på 34 prøver)/( )*100 % = 1,6 %. 10
11 Resistensforhold hos gule stafylokokker i sårprøver ved SSHF i 2016 Gule stafylokokker (totalt) Tabellen viser resistensforhold for det samlede antall methicillinfølsomme (MSSA) og resistente (MRSA) gule stafylokokker for 1.kvartal 2016 ved SSHF i overfladiske og dype sårprøver. MRSA prevalens gjelder hele året (n=1977). S.aureus SSHF 2016, 1. kv. NORM 2015 Antall (N) I (%) R (%) Antall (N) I (%) R (%) Klindamycin 1) 427 0,2 %? 2) ,4 % 2,2 % Erytromycin 419 0,0 % 7,9 % ,4 % 4,6 % Fusidin 419-7,9 % ,8 % Linezolid 338-0,0 % ,0 % Trimetoprim-sulfa 419 1,2 % 2,1 % ,2 % 0,0 % Ciprofloxacin 333 0,0 % 1,2 % ,5 % Gentamicin 333-0,6 % ,2 % Rifampicin 338 0,3 % 0,3 % ,3 % 0,1 % Tetracyklin 333 0,6 % 6,0 % ,2 % 4,5 % Tigecyklin ,0 % 0,0 % Tobramycin 418 1,7 % 1125 BETALAKTAMASE ,2 % MRSA (meca) ,6 % ,2 % 1) Omfatter konstituitiv og induserbar klindamycinresistens der induserbar klindamycinresistens innebærer at klindamycin kun kan anvendes ved korttidsbehandling av mindre alvorlige hud- og bløtdelsinfeksjoner. 2) Rapporteringsteknisk vanskelig å ta ut data. 11
12 MRSA Tabellen over speciesfordeling (se denne) viser at MRSA ble påvist i 34 overfladiske og dype sårprøver ved SSHF i hele 2016 (fordelt på 32 personer). Dette gir en prevalens av MRSA i denne typen kliniske prøver (infeksjon i sår) på om lag 1,6 % ved SSHF, mens NORM data fra sårprøver 2015 (n=1125) og 2016 (n=1090) viste en prevalens på hhv. 1,2 % og 1,6 %. Tallgrunnlaget ved SSHF er beskjedent, og nasjonale tall må være retningsgivende: MRSA 2015 St.Olav Ref lab MRSA Antall (N) I R MRSA Clindamycin 1) ,8 % 20,3 % Erytromycin ,2 % 29,3 % Fusidin ,3 % Linezolid ,0 % Trimetoprim-Sulfa ,6 % 1,6 % Gentamicin ,3 % Rifampicin ,7 % 0,6 % Tetracyklin ,2 % 24,6% Norfloxacin ,3 % Mupirocin ,7 % 0,9 % 1) Omfatter konstituitiv og induserbar klindamycinresistens der induserbar klindamycinresistens innebarer at klindamycin kun kan anvendes ved korttidsbehandling av mindre alvorlige hud- og bløtdelsinfeksjoner. 12
13 Luftveisisolater Lokale resistensforhold fra luftveier (pneumokokker og H.influenzae) er ikke utarbeidet for Clostridium difficile Meldingspliktig til MSIS, gruppe C. Kriterier for melding for laboratorier er laboratoriepåvist toksinproduserende Clostridium difficile hos pasient hvor dette ikke er påvist og meldt de siste 8 uker. Av datatekniske årsaker klarer vi dessverre ikke å gi gode og presise nok tall for forekomsten av Clostridium difficile for SSHF i 2016 (gjelder både produksjon- og pasientfunnstatistikk). Hovedkonklusjon i resistensrapport SSHF 2016 Resistensrapporten identifiserer ikke resistensforhold som gir ikke særskilt grunnlag for å avvike «Nasjonale faglige retningslinjer for bruk av antibiotika i sykehus» ( accessed 17/11/2017). For mer informasjon og bakgrunnsstoff, se vedlagte pdf-fil. 13
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerResistensrapport for Ahus
Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerUrinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013
Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55
DetaljerPest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015
Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
DetaljerBrytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25
Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig
DetaljerPEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark
PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2013-2016 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
DetaljerResistensutvikling og overvåking i Norge
Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring
DetaljerPEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark
PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 213-217 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN Kompetansesenter
DetaljerPEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark
PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2012-2018 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
DetaljerResistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt. Gunnar Skov Simonsen
Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt Gunnar Skov Simonsen 2 Overvåking av antibiotikaresistens Antall enkelttilfeller eller andel av isolater med en gitt egenskap Antall enkelttilfeller kan
DetaljerAntibiotikaresistens og resistensmekanismer
Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler
DetaljerNøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.
Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Astrid Lia Fagansvarlig for resistensbestemmelse Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold
DetaljerAsymptomatisk bakteriuri hos gravide
Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Mikrobiologiske aspekter Truls Leegaard Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2005 Presentert av Helsedirektoratet i
DetaljerKvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013
Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens
DetaljerNORM / NORM VET 2018 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF
NORM / NORM VET 218 Antibiotikabruk og resistens i Norge Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 1 Antibiotikaforbruket i Norge 218 Antibiotikaresistens i Norge 218 Mennesker og dyr Artikler om aktuelle tema
DetaljerNORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF
NORM / NORM VET 216 Antibiotikabruk og resistens i Norge Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 2 Antibiotikaforbruketi Norge 216 Antibiotikaresistens i Norge 216 Mennesker og dyr Artikler om aktuelle tema Tonnes
DetaljerKlinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål
Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,
DetaljerHenning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og
INFEKSJONSUTBRUDD BLANT BRANNSKADEDE: KLINISK BAKGRUNN OG MIKROBIOLOGISKE UTFORDRINGER Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt
DetaljerNordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing
Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre NordicAST Versjon 6.0, 2016-01-01 Basert på EUCAST Version 6.0 Innhold Eksterne
DetaljerCF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet
CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte
DetaljerOvervå kning åv resistente båkterier Årsrapport
Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport 2015 1 Avdeling for infeksjonsovervåking Epost: she@fhi.no www.fhi.no/tema/antibiotikaresistens FHI: Oliver Kacelnik, Elisabeth Astrup, Jørgen V. Bjørnholt
DetaljerANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH
ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar
DetaljerREFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 20. OKTOBER 2016
REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 20. OKTOBER 2016 Til stede: Forfall: Dag Harald Skutlaberg (HUS), Thea Bergheim (OUS, NITO), Aasmund Fostervold (SUS, NFMM), Knut Eirik Eliassen (ASP, NFA), Heidi Cecilie
DetaljerAFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon Gjelder fra mars 2010
AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon 1.13.1 Gjelder fra mars 2010 ISBN 978-82-92345-14-6 Innholdsfortegnelse Forside 1 Introduksjon 2 Tabell 1. Enterobacteriaceae 3 Tabell
DetaljerNOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase
NOTAT Til Leverandører og IT-personell Fra Annebeth Askevold, KITH Dato 15.09.2004 Tema Eksempelmeldinger på mikrobiologisvar Eksempler på mikrobiologi Notatet inneholder noen eksempler på mikrobiologisvar,
DetaljerAntibiotika og resistens
Antibiotika og resistens Brita Skodvin Overlege, regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Bergen, 27.10.14 1 2 Gram positive MRSA (Methicillin resistente gule stafylokokker) VRE (Vancomycinresistente
DetaljerRasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB
Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae
DetaljerHåndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål
Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka
DetaljerAFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet
ESBL A & ESBL M-C AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset
DetaljerForslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA
Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA Resistensbestemmelse med agar-diffusjon Kort gjennomgang av metoden for
DetaljerIntravenøs antibiotikabruk i sykehjem. Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS
Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS Spørsmål og svar Ny utvikling vedrørende antibiotika? Egentlig ikke prinsippet om smalt spekter gjelder fremdeles. Hva
DetaljerKvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015
Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Disposisjon EUCASTs lappediffusjonsmetode Resistensbestemmelse
DetaljerStortingets president Stortinget 0026 OSLO
Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser
DetaljerREFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 1. NOVEMBER 2018
REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 1. NOVEMBER 2018 Til stede: Forfall: Dag Harald Skutlaberg (HUS), Thea Bergheim (OUS, NITO), Aasmund Fostervold (SUS, NFMM), Heidi Cecilie Villmones (SIV), Didrik Vestrheim
DetaljerPest eller kolera. Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013
Pest eller kolera Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013 2 Hvem hva hvordan Gunnar Skov Simonsen Avdelingsleder Avdeling for mikrobiologi og smittevern HN-IKT
DetaljerMeldingspliktige resistente bakterier og C. difficile
Rapport kvartal 4/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet publiserer kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte resistente
DetaljerRasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus
Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland 1 Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens
DetaljerFilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet
FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet 1 2 FilmArrayer en kvalitativ hurtigtest basert på multipleks real-time
DetaljerMultiresistente Gram-negative bakterier en global trussel
Multiresistente Gram-negative bakterier en global trussel Samarbeidsutvalg i smittevern Helseregion Nord (SUSH)-møte Linken møtesenter 28.04.2014 Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res)
Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Prosjektrapport 3-2014 Mars 2014 Forekomst av ESBL M-C (plasmid-mediert AmpC) i Escherichia coli og Klebsiella pneumoniae isolater
DetaljerOppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD
Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun
DetaljerSCREENING AV VRE OG ESBL
SCREENING AV VRE OG ESBL Laboratoriediagnostikk Anja Hannisdal Kvalitetskoordinator Sykehuset i Vestfold, Mikrobiologisk avdeling Anja Hvorfor screening av VRE? Forekomsten av vankomycinresistente enterokokker
DetaljerHvilke antibiotika er riktig å bruke?
Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Fagdag smittevern og hygiene 13.09.18 Liv Marit Seljeflot Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Ciprofloxacin? Penicillin? Erytromycin? Dicloxacillin? Meropenem? Gentamicin?
DetaljerRasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus
Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens
DetaljerUrinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013
Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer
DetaljerDirekte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF
Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF Aleksandra Jakovljev Kjersti Haugum Siri Beate Nergård Valle Kåre Bergh MALDI-TOF MS (Matrix Assisted Laser Desorption
DetaljerTILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD
TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING 13.01.2017 SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD Dr. Zsuzanna Jakab; WHO-direktør for Europa: Våre pasienter er utsatt for resistente
DetaljerNærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?
Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012
DetaljerAntibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?
Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?
DetaljerØrjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina Aasnæs og Arnfinn Sundsfjord*.
Oppsummering og analysering av Enterobacteriaceae isolater med kromosomal (campc) eller plasmid-mediert AmpC (ESBLM-C) innsendt til K-res i perioden 21-212 Ørjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina
DetaljerDisposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)
Disposisjon Resistens hos gule stafylokokker AFA-kurs 15.11.17 Overlege Hege Enger MRSA referanselab Kort om stafylokokker Oversikt over resistens hos stafylokokker. NORM Penicillinresistens Meticillinresistens
DetaljerESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet Silje B. Jørgensen smittevernoverlege
ESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet 25.09.18 Silje B. Jørgensen smittevernoverlege www.cartoonstock.com Disposisjon Problemet med multiresistente mikrober Hvilke tiltak gjør vi? Utfordringer
DetaljerLokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt.
Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt. Aktuelle smitteproblem i Sogn og Fjordane Fylkesmannens smittevernkonferanse 24.11.16 Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Helse Førde
DetaljerMikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan
Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan Karianne Wiger Gammelsrud Overlege, PhD Avd. for mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus Smitteverndagen Diakonhjemmet 25.09.18 Disposisjon Brukerhåndbok Rekvisisjonen
DetaljerHåndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet
DetaljerDiagnostiske utfordringer i deteksjon av ESBL A, ESBL M og ESBL CARBA
Diagnostiske utfordringer i deteksjon av ESBL A, ESBL M og ESBL CARBA BIOINGENIØRKONGRESSEN 2016 BJØRG HALDORSEN SPESIALBIOINGENIØR UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE NRK 19.05.2016 NRK 19.05.2016 NRK 14.03.2016
DetaljerSpesielle problembakterier begreper, forkortelser og smittevernmessig relevans
Spesielle problembakterier begreper, forkortelser og smittevernmessig relevans Nettundervisning for smittevernpersonell i Helse Sør 15.september 2010 Per Bjark,smittevernlege,Sykehuset i Vestfold, Tønsberg
DetaljerPenicilliner. Cefalosporiner. β-laktamase inhibitorer* Klavulansyre Tazobaktam Sulbaktam
AGENDA & KUS I ESISTENSBESTEMMELSE AV MIKOBE AFA KUSET OSLO UNIVESITETSSYKEHUS IKSHOSPITALET, 15. NOVEMBE 2017 β-laktamer & β-laktamaser & : Egenskaper og epidemiologi Påvisning av og Ørjan Samuelsen,
DetaljerKlinisk betydning av antibiotikaresistens
Klinisk betydning av antibiotikaresistens AFA-kurs, 18. november 2015 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus
DetaljerDen neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008
Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008 Arnfinn Sundsfjord K-Res, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Universitetet i Tromsø 1 Agenda Forekomst Betalaktamaser
DetaljerOvervåking og forekomst av antibiotikaresistens i Norge 623 7
MEDISIN OG VITENSKAP Oversiktsartikkel Overvåking og forekomst av antibiotikaresistens i Norge 623 7 Oversiktsartikkel Sammendrag Bakgrunn. Fra 1970-årene har verden sett en økning i antibiotikaresistens
DetaljerMeldingspliktige resistente bakterier og C. difficile
Rapport kvartal 2/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet vil fremover publisere kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte
DetaljerBehandlingsretningslinjer sykehus - terapi
Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi MED STUD JAN 2017 INGRID SMITH, OVERLEGE, FOU, HELSE-BERGEN / 1. AMAN., KLINISK INSTITUTT 2, UIB Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten
DetaljerAminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae
Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae NordicAST workshop 2012 Bjørg Haldorsen K-res Universitetssykehuset Nord-Norge Antibakteriell virkningsmekanisme Yttermembranen Erstatter Mg 2+ and Ca 2+ som
DetaljerIntrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil
Intrahospital transport av smittepasienter ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Vidundermedisinen kan bli en forbannelse Alexander Fleming,
DetaljerHogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE
Hogskoleni østfold A deling for ingeniorfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRBI030012 Medisinske laboratorieemner 3 Faglærer: Eva Madsen Emneansvarlig: Annette Veberg Dahl Dato: 30. mars 2016 Antall oppgavesider:
DetaljerTrusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet
Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Marianne Sunde Folkehelseinstituttet/Veterinærinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens
DetaljerESBL (ESBL A & ESBL CARBA )
ESBL (ESBL A & ESBL CARBA ) Ørjan Samuelsen, Forsker Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Universitetssykehuset Nord-Norge Avd. mikrobiologi og smittevern 9038 Tromsø
DetaljerAntibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier
DetaljerKPU STHF. Sakspresentasjon 27.05.2014
KPU STHF Sakspresentasjon 27.05.2014 Saksliste 35/2014 Godkjenning av referat og saksliste 36/2014 Saker meldt til Helsetilsynets utrykningsgruppe (3-3a) 37/2014 Pasientskader målt ved GTT (Global Trigger
DetaljerAlvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr
Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,
DetaljerPrevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015
Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015 Prevalensundersøkelsene gir en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner
DetaljerAntibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan?
Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan? Gunnar Skov Simonsen Avdeling for mikrobiologi og smittevern Bioingeniørdagen 29.03.2017 2 1 Stenger avdeling på UNN etter funn av MRSA-bakterie Påvist
DetaljerCefuroksimnatrium tilsvarende cefuroksim 250 mg, 750 mg og 1500 mg. Følgende alvorlige infeksjoner forårsaket av cefuroximfølsomme bakterier.
1. LEGEMIDLETS NAVN Cefuroxim Villerton 250 mg, pulver til injeksjonsvæske, suspensjon eller oppløsning Cefuroxim Villerton 750 mg, pulver til injeksjonsvæske, suspensjon eller oppløsning Cefuroxim Villerton
DetaljerDoseringsfrekvens (timer)
1. LEGEMIDLETS NAVN Cefuroxim Actavis 250 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. Cefuroxim Actavis 750 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. Cefuroxim Actavis 1,5 g pulver til injeksjons-/infusjonsvæske,
DetaljerResistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015
Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Anaerober - utfordring Langsomtvoksende Identifikasjon Krever spesielle vekstvilkår Opprettholdes anaerobe forhold? Hvilke funn skal
DetaljerAntibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på?
Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på? NICOLAY J. HARBIN LEGE,RÅDGIVER PROFESSOR MORTEN LINDBÆK ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) Antibiotikasenteret for primærmedisin
DetaljerSkal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik
Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,
DetaljerUtbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018
Utbrudd Varsling og Vesuv Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018 Folkehelseinstituttets rolle i smittevern Smittevernloven 7-9 Overvåking Nasjonalt og internasjonalt Vaksine
DetaljerDag Harald Skutlaberg (HUS), Martin Steinbakk (FHI), Thea Bergheim
REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 20. OKTOBER 2015 Til stede: Dag Harald Skutlaberg (HUS), Martin Steinbakk (FHI), Thea Bergheim (OUS, NITO), Aasmund Fostervold (SUS, NFMM), Knut Eirik Eliassen (ASP,
DetaljerMRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009
MRSA i kroniske sår Haakon Sjursen UiB 2009 MRSA Hva er MRSA? Er MRSA farlig? Hvorfor vil vi hindre spredning av MRSA? Hva er tiltakene for å hindre spredning? Sanering i kroniske sår? Staphylococcus aureus
DetaljerAntibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge
Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge Overlege Heidi C. Villmones, Mikrobiologisk avdeling, SiV Medlem av fagrådet i NORM Fastlege 2002-2012 Etablert som en del
DetaljerHva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014
Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 AMR - et globalt anliggende! Antibiotikaresistens hva er problemet? Antibiotika
DetaljerMuligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS) 19.11.2014
Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens TØ-28244 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning Tromsø, 20.11.14 Arnfinn Sundsfjord
DetaljerPCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum
PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000
DetaljerAntibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital
Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in
DetaljerMeldingspliktige resistente bakterier og C. difficile
Rapport kvartal 3/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet publiserer kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte resistente
DetaljerPrevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015
Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalensundersøkelsene skal gi en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og bruken
DetaljerAGENDA ESBL A, ESBL M-C & ESBL CARBA PÅVISNING ESBL (ekstendert spektrum β-laktamase)
ESBL A, ESBL M-C & ESBL CARBA PÅVISNING TØ-30373 TROMSØ 19.10.2016 ØRJAN SAMUELSEN, PROF. PHD NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR PÅVISNING AV ANTIBIOTIKARESISTENS (K-res) UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE
DetaljerZinacef er indisert til behandling av infeksjoner nevnt nedenfor hos voksne og barn, inkludert nyfødte (fra fødsel) (se pkt. 4.4 og 4.5).
1. LEGEMIDLETS NAVN Zinacef 250 mg pulver til injeksjons-/infusjonsvæske Zinacef 750 mg pulver til injeksjons-/infusjonsvæske Zinacef 1,5 g pulver til injeksjons-/infusjonsvæske 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV
DetaljerESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016
ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering
DetaljerHåndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern
DetaljerImport av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken
Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de
DetaljerPREPARATOMTALE. Til behandling av infeksjonene som er angitt nedenfor hos voksne og barn, inkludert spedbarn (fra fødselen av) (se pkt. 4.4 og 5.1).
PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Cefuroxim Stragen 250 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning Cefuroxim Stragen 750 mg pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning Cefuroxim Stragen 1,5 g pulver
DetaljerBBL Sensi-Disc Antimicrobial Susceptibility Test Discs
B BBL Sensi-Disc Antimicrobial Susceptibility Test Discs Se produktetiketten for CE-merketilgjengelighet BRUKSOMRÅDE Disse skivene brukes til semikvantitativ in vitro resistenstesting med agarskivediffusjonstestprosedyren
DetaljerHvite til «off-white», runde, bikonvekse, filmdrasjerte tabletter merket med F på den ene siden og 48 på den andre siden.
1. LEGEMIDLETS NAVN Penomax 200 mg tabletter, filmdrasjerte Penomax 400 mg tabletter, filmdrasjerte 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder pivmecillinamhydroklorid 200 mg. Hver
DetaljerOversikt over prosjekter som har mottatt forskningsmidler fra NORM
Nr. Prosjekttittel Søker Institusjon Status for prosjekt 05_01 Spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus i Vest-Norge 1992-2005. Svein Ivar Fylkesnes 05_02 Fluorokinolon-resistens hos Escherichia
DetaljerVRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF
VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Enterokokker Enterokokker er i
Detaljer