PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark
|
|
- Mette Hansen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN Kompetansesenter i smittevern Helse Nord RHF Avdeling for mikrobiologi og smittevern, Medisinsk klinikk, UNN HF 1
2 2
3 3
4 Innhold SAMMENDRAG... 6 Antibiotikabruk i sykehuset... 6 Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten... 6 Resistensforhold... 6 Konklusjon... 6 INNLEDNING... 7 ANTIBIOTIKABRUK I FINNMARKSSYKEHUSET... 8 Definerte døgndoser (DDD)... 8 Antibiotikagrupper... 9 Aktivitetstall i innleggelser og liggedøgn... 9 Figur 1. Totalforbruk av antibiotika i DDD per innleggelse Figur 2. Totalforbruk av antibiotika i DDD per 100 liggedøgn Nasjonalt mål om 30% reduksjon Figur 3. Forbruk av bredspektrede antibiotika Avdelingsvis forbruk ved Kirkenes Sykehus Avdelingsvis forbruk ved Hammerfest Sykehus Figur 4. Prosentvis fordeling etter antibiotika. Avdelinger i Hammerfest sykehus Figur 5. Hammerfest. Kirurgisk og medisinsk avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe Figur 6. Hammerfest. Barneavdeling og gyn/fødeavdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe Figur 7. Hammerfest. Intensiv avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe ANTIBIOTIKAFORBRUK I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK Figur 8. Primærhelsetjenesten. Andel innbyggere som har fått antibiotika fordelt på alder Figur 9. Primærhelsetjenesten i Finnmark og hele landet. Forbruk av de mest vanlige antibiotikagrupper i ANTIBIOTIKARESISTENS I FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN Inklusjon av bakterieisolater Undersøkelse av antibiotikaresistens Forekomst av viktige resistensfenotyper Figur 10. Andel resistente isolater, MRSA, ESBL og VRE, ved Finnmarkssykehuset.. 19 Staphylococcus aureus
5 Streptococcus pneumoniae Enterococcus faecalis og Enterococcus faecium Escherichia coli Klebsiella pneumoniae Pseudomonas aeruginosa APPENDIX
6 SAMMENDRAG Antibiotikabruk i sykehuset Totalforbruket av bredspektrede antibiotika i Finnmarkssykehuset ligger forholdsvis lavt og faller. Mens det tidligere har vært et noe høyere forbruk i Hammerfest enn i Kirkenes er det redusert bruk i Hammerfest i 2018 som står for Finnmarkssykehusets reduksjon i bruk av bredspektrede antibiotika i 208. I Kirkenes har det dessverre vært en økning i forhold til Likevel er forbruket i Kirkenes lavere enn i Hammerfest. Dessverre er det ikke mulig å lage avdelingsvise rapporter over antibiotikaforbruk i Kirkenes etter flytting til nytt sykehus med elektronisk legemiddelkabinett. Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Forbruket av antibiotika i primærhelsetjenesten i Finnmark ligger stort sett litt under landsgjennomsnittet. Finnmark består av mange små kommuner med spredt bosetning, og i små kommuner er det generelt lavere forskriving. Det lave forbruket i Finnmark utgjøres primært av mindre forbruk at fenoksymetyhylpenicillin. Det er ikke mindre forbruk av mer bredspektrede midler i Finnmark enn i resten av Norge Resistensforhold I likhet med utfordringer globalt og nasjonalt har vi frem til 2017 også i Finnmark sett en økende forekomst av resistente mikrober, hvor spesielt ESBL produserende gram-negative tarmbakterier byr på utfordringer. I 2018 har forekomsten falt. Vi kan håpe at dette ikke er et resultat av tilfeldige variasjoner. Konklusjon Finnmarkssykehuset har redusert forbruket av bredspketede antibiotika med 19,5% og mangler således 10,5% reduksjon for å nå nasjonalt mål om 30% reduksjon innen utgangen av
7 INNLEDNING Antibiotikaresistens er et globalt helseproblemer og FN har vurdert det som en trussel på linje med klimatrusselen. I Norge er det estimert 69 i 2015 dødsfall på grunn av multiresistente bakterier (Cassini A et al. Attributable deaths and disability-adjusted life-years caused by infections with antibiotic-resistant bacteria in the EU and the European Economic Area in 2015: a population-level modelling analysis. Lancet Infect Dis 2019). Infeksjoner med resistente mikrober gir forlenget, komplisert behandling og økt risiko for død. Bruk av bredspektrede antibiotika fører til resistensutvikling. Alle som forskriver antibiotika må derfor ta ansvar både for den enkelte pasient og for resistenssituasjonen i sykehuset og samfunnet forøvrig. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har på oppdrag av regjeringen utarbeidet en nasjonal strategi mot antibiotikaresistents. HOD har fulgt opp dette med en handlingsplan med det mål å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30% innen utløpet av 2020 (målt mot 2012 nivå). Mesteparten av denne reduksjon skal skje i allmennpraksis hvor 90% av antibiotikaforskrives. I sykehus er målet å redusere forbruket av bredspektrede antibiotika med 30%. Helse Nord RHF har i sitt oppdragsdokument til helseforetakende satt som mål at hvert helseforetak skal ha et antibiotikastyringsporgram. Finnmarkssykehuset har igangsatt dette arbeidet. Vi håper at denne rapporten kan være et grunnlag for å sette mål for antibiotikabruk på sykehuset generelt og på hver avdeling. Forfatterne vi takke Haagen Berg (Helse Nord-IKT), Maja Skoghøy (Avdeling for mikrobiologi og smittevern), Nils-Petter Hallonen (Finnmarkssykehuset), Hege Salvesen Blix (Nasjonalt folkehelseinstitutt), Kine helen Brækkan og Jeanette Schultz Johansen (Sykehusapotek Nord) for å bidra med uttrekk av data. 7
8 ANTIBIOTIKABRUK I FINNMARKSSYKEHUSET Siden 2013 har denne rapporten over antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset blitt produsert årlig. Hvert år har det vært mindre justeringer, da registrering av innleggelser og liggedøgn på sykehusene i sin helhet og på hver enkelt avdeling har endret seg noe over tid. I 2018 har det vært spesielt utfordrende å lage rapporten av to grunner Definerte døgndoser for en rekke sentrale antibiotika har blitt endret. Dette er løst ved å hente salgsdata fra sykehusapotekenes salgsstatistikk med oppdaterte tall tilbake i tid. I nye Kirkenes sykehus har man fått elektroniske legemiddelkabinett (ELK) og det er helt nye bestillerenheter. For eksempel bestilles legemidler til gyn/obs avdeling, medisinsk avdeling, kirurgisk avdeling og rehabiliteringsavdelingen inn til samme enhet. Det er ikke mulig å få pålitelige avdelingsvise forbruksdata fra ELK. I årets rapport vil det derfor ikke bli presentert avdelingsvis forbruk av antibiotika ved Kirkenes Sykehus, hvilket er svært beklagelig da egne data er de som er mest interessante og de som kan påvirke fremtidig forbruk. Om det fremover vil bli en funksjonalitet i ELK med uttak av pålitelige data for avdelingsvis forbruk er uvisst. Definerte døgndoser (DDD) DDD angir den antatte gjennomsnittlige døgndose brukt ved preparatets hovedindikasjon hos voksne. Den definerte døgndosen er en spesifikk størrelse for hvert virkestoff og brukes som en felles internasjonal enhet når man skal sammenlikne legemiddelforbruk internasjonalt og over tid. I de fleste tilfeller vil forbruket målt i DDD svare til doseringen i klinisk bruk, men for enkelte legemidler vil det over tid skje endringer av doseringspraksis. Antibiotikabruk målt i DDD vil da ligge høyere eller lavere enn den reelle bruken av antall doser. Også forbruket til barn er omregnet til DDD for voksne for å kunne sammenlikne den totale antibiotikabelastningen i sykehusmiljøet. 8
9 Antibiotikagrupper Antibiotikaforbruket er angitt som totalforbruk og dessuten spesifisert for de ti viktigste antibiotikagruppene. Antibiotika som faller utenfor disse gruppene inngår i samlebetegnelsen annet. Totalforbruket omfatter således alle medikamenter i ATC gruppe J01, A07A A09 peroral vancomycin, A07A A12 fidaksomicin, P01A B01peroral metronidazol. Penicilliner (penicillin G, penicillin V, ampicillin, amoxicillin, pivmecillinam, fenoxymetylpenicillin, dicloxacillin og cloxacillin) Klindamycin Doksysyklin Trimetoprim-sulfametoksazol Aminoglykosider (gentamicin, tobramycin) Annet (vancomycin, metronidazol, makrolider, trimetoprim, nitrofurantoin, fucidin, methenamin, samt andre lite brukte antibiotika) 1. generasjons cephalosporiner (cefalexin og cefalotin) 2. og 3. generasjons cefalosporiner (cefuroxim, cefotaxim, ceftazidim, ceftriaxon) Karbapenem (meropenem, imipenem, ertapenem) Ciprofloxacin (flourokinoloner) Piperacillin-Tazobactam Aktivitetstall i innleggelser og liggedøgn Antibiotikabruken relateres til den kliniske aktiviteten på de enkelte sengepostene. I rapporten er totalforbruket angitt både per innleggelse og per 100 liggedøgn. Årsaken til disse to beregningsmåter er at forbruket målt i DDD/100 liggedøgn vil øke dersom man reduserer liggetiden. Samtidig er DDD/100 liggedøgn et bedre mål på antibiotikabelastningen i sykehusmiljøet til enhver tid. Man får det beste bildet av antibiotikaforbruket ved å presentere forbruket på begge måter. Det har dessverre vært forskjellig praksis for registrering av innleggelser og liggedøgn ved de to sykehus frem til sommeren 2016 hvor dette ble harmonisert. Hverken innleggelser eller antibiotikaforbruk i Alta inngår i rapporten. 9
10 Totalforbruk i DDD per 100 liggedøgn Totalforbruk i DDD per innleggelse Figur 1. Totalforbruk av antibiotika i DDD per innleggelse 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, Finnmarkssykehuset Hammerfest Kirkenes Figur 2. Totalforbruk av antibiotika i DDD per 100 liggedøgn Finnmarkssykehuset Hammerfest Kirkenes 10
11 DDD per 100 ligedøgn Nasjonalt mål om 30% reduksjon Det er et nasjonalt mål at sykehusene skal redusere sitt forbruk av bredspektrede antibiotika med 30% innen utgangen av 2020 forhold til forbruket i For Finnmarkssykehuset betyr det et mål om reduksjon fra 18,48 DDD per 100 liggedøgn i 2012 til 12,94 DDD per 100 liggedøgn i Forbruket og reduksjonen i dette beregnes ut fra sykehusapotekenes legemiddelstatistikk (SLS) og aktivitetstall fra nasjonalt pasientregister (NPR). NPR tallene skiller seg litt fra aktivitetstall hentet fra DIPS rapporter i «Pest eller Kolera», ved bl a å innregne innleggelser på pasienthotell. I årets Pest eller Kolera er salgstall fra apotekene hentet fra SLS helt tilbake fra Det gir grunnlag for å vurdere hvordan Finnmarkssykehuset ligger an i forhold til oppnåelse av mål om 30% reduksjon av brdspektrede antibiotika. Finnmarkssykehuset har redusert forbruket av bredspketede antibiotika med 19,5% og mangler således 10,5% reduksjon for å nå målet. Figur 3. Forbruk av bredspektrede antibiotika Pip-Tazo Ciprofloxacin Karbapenemer gen cefalosporiner Finnmarkssykehuset Hammerfest Kirkenes 11
12 Avdelingsvis forbruk ved Kirkenes Sykehus I nye Kirkenes sykehus har man fått elektroniske legemiddelkabinett (ELK) og det er helt nye bestillerenheter,. For eksempel bestilles legemidler til gyn/obs avdeling, medisinsk avdeling, kirurgisk avdeling og rehabiliteringsavdelingen inn til samme enhet. Det er ikke mulig å få pålitelige avdelingsvise forbruksdata fra ELK. I årets rapport vil det derfor ikke bli presentert avdelingsvis forbruk av antibiotika ved Kirkenes Sykehus, hvilket er svært beklagelig da egne data er de som er mest interessante og de som kan påvirke fremtidig forbruk. Om det fremover vil bli en funksjonalitet i ELK med uttak av pålitelige data for avdelingsvis forbruk er uvisst. Noe kan man likevel si om forbruket i Kirkenes. Av tall fra den delen av 2018 som ble driftet på det gamle Kirkenes sykehus fremgår det at både medisinsk avdeling og kirurgisk/intensiv/akuttmottak har bidratt til det økte forbruk av bredspektrede antibiotika i Kirkenes i 2018, mens gyn/fødeavdelingen har redusert sitt (i utgangspunktet lave) forbruk og rehabiliteringsavdelingen for 3. året på rad ikke har hatt noe forbruk av bredspektrede antibiotika. Avdelingsvis forbruk ved Hammerfest Sykehus Figur 4 viser prosentvis fordeling på antibiotikagrupper ved de 4 sengeavdelinger i Hammerfest. Det er ønskelig at de 4 første grupper av bredspektrede antibiotika (2. og 3. gen cefalosporiner, Karbapenemer, Ciprofloksacin og Pip-Tazo) utgjør minst mulig andel, og at penicilliner utgjør en stor andel. De bredspektrede antibiotika har følgende fargekode i figurene. Intensivavdelingen har en relativt stort forbruk av bredspektrede antibiotika, og dette kan vel i noen grad avspeile en komplisert pasientgruppe. Det er vanskeligere å forklare hvorfor kirurgisk avdeling har hatt like stort relativt forbruk av bredspektrede antibiotika som intensivavdelingen. Det har imidlertid vært en gunstig utvikling de siste 3 år på både intensiv, medisin og kirurgisk avdeling i form av fallende andel bredspektrede antibiotika. Forbruket på barneavdelingen er vanskelig å tolke da DDD ikke egner seg for barn, da det er få barn som får antibiotika og forbruket vil være avhengig av alder og størrelse på barna, hvilket kan variere betydelig fra år til år. 12
13 Medisin HFT Kirurgi HFT Gyn/Føde HFT Barn Intensiv HFT Figur 4. Prosentvis fordeling etter antibiotika. Avdelinger i Hammerfest sykehus % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 2. og 3. gencefalosporiner Karbapenemer Ciprofloxacin Pip-Tazo Clindamycin Doksycyklin Trim-sulfa Aminoglycosider Annet 1. gen cefalosporiner Penicilliner 13
14 DDD per 100 liggedøgn DDD per 100 liggedøgn Figur 5. Hammerfest. Kirurgisk og medisinsk avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe Kirurgi HFT Medisin HFT 1. gen cefalosporiner Annet Aminoglycosider Trim-sulfa Doksycyklin Clindamycin Penicilliner Pip-Tazo Ciprofloxacin Karbapenemer gen cefalosporiner Figur 6. Hammerfest. Barneavdeling og gyn/fødeavdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe Barn Gyn/Føde HFT 1. gen cefalosporiner Annet Aminoglycosider Trim-sulfa Doksycyklin Clindamycin Penicilliner Pip-Tazo Ciprofloxacin Karbapenemer gen cefalosporiner 14
15 DDD per 100 liggedøgn Figur 7. Hammerfest. Intensiv avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe gen cefalosporiner Annet Aminoglycosider Trim-sulfa Doksycyklin Clindamycin Penicilliner Pip-Tazo Ciprofloxacin Karbapenemer gen cefalosporiner Intensiv HFT 15
16 Andel pr 1000 innbygger som har fått minst en antibiotikaresept i 2018 ANTIBIOTIKAFORBRUK I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK Statistikken for antibiotikaforbruk i primærhelsetjenesten i Finnmark er basert på data fra reseptregistret. Det betyr at kun antibiotika utlevert til hjemmeboende er inkludert. Sykehjem er ikke med i statistikken. Antibiotikaforbruket i figur 26 er angitt som andel per 1000 som har fått minst én resept på antibiotika. Figur 8. Primærhelsetjenesten. Andel innbyggere som har fått antibiotika fordelt på alder aldersgrupper Finnmark Hele landet Forskrivingen av antibiotika i små kommuner med spredt bosetning er lavere enn i store bykommuner. Finnmark består stort sett av små kommuner, og den noe lavere forskriving av antibiotika i Finnmark i forhold til resten av landet kan være forklart av dette. Dessuten er det en lavere gjennomsnittsalder i Finnmark i forhold til resten av landet hvilket det ikke er justert for. Figur 9 neste side viser et lavere forbruk av spesielt fenoxymetylpenicillin i Finnmark i forhold til hele landet, mens det ikke er lavere forbruk av mer bredspektrede midler. 16
17 DDD/1000 innbygger/døgn, 2018 Figur 9. Primærhelsetjenesten i Finnmark og hele landet. Forbruk av de mest vanlige antibiotikagrupper i Finnmark Hele landet 17
18 ANTIBIOTIKARESISTENS I FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN Resistensoversikten for 2018 er basert på uttrekk fra laboratoriedatabasen ved Avdeling for mikrobiologi og smittevern, UNN. Laboratoriet utfører all resistensbestemmelse av isolater fra Troms og Finnmark samt de kommuner i Nordland som hører til UNN HF (nærkommuner rundt Narvik). Denne rapporten inneholder data for Finnmarkssykehuset og primærhelsetjenesten i Finnmark. Resultatene for UNN HF og primærhelsetjenesten i opptaksområdet til UNN er presentert i en egen rapport, som kan man få ved henvendelse til Smittevernsentret på UNN. For hver bakterieart er det gitt en kort innledning som beskriver den kliniske betydningen, hvilke materialer bakteriearten vanligvis isoleres fra og hvordan man skal fortolke resistenstabellene. Oversiktene er spesifisert på de viktigste kliniske materialer for de enkelte bakterietypene. Uttrekket er gjort på basis av rekvirentkoder. Det er ikke mulig å sikkert identifisere smittested. Det vil således være tilfeller der en infeksjon oppstått utenfor sykehus først blir påvist etter innleggelse, og andre tilfeller der en reell sykehusinfeksjon først blir påvist etter utskrivelse. Inklusjon av bakterieisolater Det er kun inkludert ett isolat av hver bakterieart per pasient per 31 dagers periode. Dette innebærer at hvis det er gjort gjentatte funn av den samme bakteriearten hos en pasient, så vil kun det første isolatet inkluderes inntil det er gått 31 dager. Deretter vil funn av samme bakterieart bli inkludert på nytt basert på at dette hos de fleste pasienter vil representere en ny infeksjonsepisode. Funn av en annen bakterieart hos den samme pasienten innenfor 31-dagersperioden vil bli inkludert helt uavhengig av det første funnet. Likeledes vil funn av den samme bakterietypen fra et annet klinisk materiale bli inkludert uavhengig av 31-dagersperioden slik at for. eks. S. aureus fra en alvorlig sårinfeksjon kan bli inkludert både fra sår og fra blodkultur på den samme dagen. Dette sikrer at alle isolater fra blod kommer med i rapporten, selv om det er samtidige funn i andre materialer. Pasienter med resistente mikrober får oftere tatt flere prøver enn øvrige pasienter, og dette vil føre til en feilaktig forskyvning av statistikken i retning av mer utbredt resistens. 18
19 Denne skjevhet er imidlertid til stede for hvert uttak av data og tallene kan derfor sammenliknes over tid. Screeningprøver er ikke inkludert i figurer og tabeller. Undersøkelse av antibiotikaresistens For mange bakteriearter vil antall isolater som er undersøkt for de enkelte antibiotika variere. Dette skyldes at ikke alle isolater undersøkes for alle antibiotika. Utvalget av antibiotika vil avhenge av den kliniske problemstillingen og materialet mikroben er isolert fra, og dermed hvilke antibiotika som vil være aktuelle for behandling av pasienten. Ved mikrobiologisk laboratorium på UNN undersøkes alle isolater på alle normalt relevante antibiotika. Hvis stammen er følsom for førstelinjepreparatene tilbakeholdes resultatene av andrelinjepreparater ved utsvaring. Alle resistensresultater er brukt i denne rapporten. Det er ikke presentert resistensdata på avdelingsnivå, da tallene blir for lave til å gi robuste estimater for forekomsten av resistens. I tillegg medfører flytting av pasienter og ulik bruk av rekvirentkoder at det er vanskelig å få et korrekt bilde av hvor infeksjonen oppsto. Forekomst av viktige resistensfenotyper Den økende forekomst av antibiotikaresistens som vi ser globalt er også til stede ved FIN. Vi håper den fallende forekomst vi ser i 2018 er reel og holder seg og ikke et resultat av usikkerhet ved relativt små data. Figur 10. Andel resistente isolater, MRSA, ESBL og VRE, ved Finnmarkssykehuset ESBL - K. pneumoniae ESBL - E. coli MRSA VRE - E. faecium VRE - E. faecalis 19
20 Staphylococcus aureus S. aureus er en vanlig årsak til infeksjoner i hud, bløtdeler, bein og ledd. I tillegg kan S. aureus påvises ved endokarditt, pneumoni, sepsis og en rekke andre infeksjonstilstander. De fleste isolatene stammer fra hudinfeksjoner, og disse kan være ervervet både i sykehus og ute i samfunnet. S. aureus i Norge produserer ofte en betalaktamase som hydrolyserer penicilliner. Det er imidlertid svært få isolater som er resistente mot oxacillin (MRSA). MRSA er resistente mot alle betalaktamantibiotika inkludert penicilliner, cefalosporiner og karbapenemer. S. aureus i blodkultur fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater PENICILLIN G 63,2 74,9 79,2 67,9 71,4 82,6 OXACILLIN (MRSA) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 ERYTROMYCIN 5,3 4,4 0,0 3,6 0,0 4,4 KLINDAMYCIN 10,5 0,0 4,2 3,6 0,0 0,0 FUCIDIN 0,0 4,4 4,2 3,6 0,0 0,0 GENTAMICIN 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 CIPROFLOXACIN 0,0 4,4 12,5 3,6 0,0 4,4 TRIM-SULFA 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 LINEZOLID 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 RIFAMPICIN 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 4,4 20
21 S. aureus i sår og abscesser fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater PENICILLIN G 70,7 71,7 80,2 68,8 76,5 80,6 OXACILLIN (MRSA) 1,0 2,9 3,0 4,7 2,3 0,7 ERYTROMYCIN 5,1 7,6 3,0 7,0 6,3 6,3 KLINDAMYCIN 5,1 3,8 2,0 3,9 3,9 4,2 FUCIDIN 8,3 4,8 5,0 11,0 3,9 5,6 GENTAMICIN 0,0 0,0 0,0 1,6 0,8 1,4 CIPROFLOXACIN 4,0 1,9 4,0 4,0 2,4 3,5 TRIM-SULFA 1,0 0,0 1,0 0,8 0,0 0,0 LINEZOLID 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 RIFAMPICIN 0,0 0,0 1,0 0,8 0,0 0,0 S. aureus i isolater fra primærhelsetjenesten i Finnmark Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater PENICILLIN G 69,6 72,6 76,4 75,9 75,9 74,2 OXACILLIN (MRSA) 1,2 1,1 1,1 2,0 1,1 0,7 ERYTROMYCIN 5,0 6,1 6,0 4,5 5,1 6,16 KLINDAMYCIN 3,9 4,5 4,1 2,9 4,3 5,0 FUCIDIN 3,7 4,1 5,1 4,3 3,8 4,3 GENTAMICIN 0,3 0,3 0,0 0,0 5,3 0,0 CIPROFLOXACIN 12,5 5,7 0,0 3,1 5,6 0,0 TRIM-SULFA 0,2 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 LINEZOLID 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 RIFAMPICIN 4,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 21
22 Streptococcus pneumoniae S. pneumoniae (pneumokokker) er en vanlig årsak til infeksjoner både i øvre og nedre luftveier og forårsaker blant annet otitis media, sinusitt, konjunktivitt og pneumoni. Pneumokokker kan i tillegg være årsak til systemiske infeksjoner så som meningitt og sepsis. De fleste tilfellene vil komme fra luftveisinfeksjoner ervervet utenfor sykehus. Pneumokokker er vanligvis følsomme for penicilliner og cefalosporiner, og selv med noe redusert følsomhet for penicillin G er dette førstevalg ved nedre luftveisinfeksjoner. Norge har over de siste årene hatt en periode med forhøyet forekomst av serotyper med resistens mot erytromycin. S. pneumoniae i blodkultur fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater PENICILLIN G 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 CEFOTAXIM 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 ERYTROMYCIN 0,0 0,0 0,0 0,0 14,3 0,0 KLINDAMYCIN 0,0 0,0 0,0 0,0 14,3 0,0 TETRACYCLIN 0,0 0,0 0,0 0,0 14,3 0,0 TRIM-SULFA 9,1 0,0 0,0 0,0 25,0 9,1 S. pneumoniae (alle isolater) fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater PENICILLIN G 0,0 0,0 0,0 4,8 6,7 0,0 ERYTROMYCIN 7,9 15,4 7,4 9,1 6,3 15,8 KLINDAMYCIN 2,6 4,0 0,0 0,0 6,3 5,3 TETRACYCLIN 7,9 11,5 3,7 13,0 18,8 10,5 TRIM-SULFA 5,3 7,7 18,5 4,6 11,8 10,5 22
23 S. pneumoniae (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark. Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater Totalt antall isolater PENICILLIN G 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 ERYTROMYCIN 4,2 0,0 0,0 8,0 12,5 18,2 KLINDAMYCIN 4,2 0,0 0,0 8,0 12,5 18,2 TETRACYCLIN 8,3 0,0 7,7 12,0 0,0 18,2 TRIM-SULFA 8,3 0,0 4,0 0,0 0,0 18,2 23
24 Enterococcus faecalis og Enterococcus faecium Enterokokker påvises vanligvis ved urinveisinfeksjoner, men kan også sees ved endokarditt, sepsis og abdominale infeksjoner. E. faecalis utgjør tradisjonelt % av kliniske enterokokk-isolater, men andelen av E. faecium er økende. Enterokokker er naturlig resistente mot mange antibiotikatyper (cefalosporiner, makrolider, klindamycin etc). Villtypen av enterokokker er kun intermediært følsom for aminoglykosider. E. faecalis er stort sett alltid følsom for ampicillin, mens E. faecium i de fleste tilfeller har nedsatt følsomhet for ampicillin. For begge arter er høygradig gentamicinresistens et stort problem. Vankomycinresistens er et økende problem, også i Norge. Linezolid må anvendes med forsiktighet pga bivirkninger, og dokumentasjonen ved alvorlige infeksjoner er mangelfull. Trimetoprim og nitrofurantoin (kun E. faecalis) er bare aktuelt ved ukompliserte urinveisinfeksjoner. E. faecalis i blodkultur fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater AMPICILLIN 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 GENTAMICIN 50,0 0,0 14,3 18,2 22,2 23,1 LINEZOLID 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 VANKOMYCIN (VRE) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 24
25 E. faecalis i urin fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater AMPICILLIN 0,0 2,6 0,0 0,0 0,0 0,0 GENTAMICIN 32,5 26,3 15,4 22,2 15,2 24,4 NITROFURANTOIN 0,0 2,6 2,6 0,0 0,0 0,0 TRIMETOPRIM 30,0 23,7 18,0 15,6 15,2 15,6 VANKOMYCIN (VRE) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 E. faecalis (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark. Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater AMPICILLIN 0,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 GENTAMICIN 20,0 25,0 15,1 14,7 19,2 14,3 NITROFURANTOIN 0,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 TRIMETOPRIM 21,7 26,8 18,9 19,2 18,3 14,5 VANKOMYCIN (VRE) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 25
26 E. faecium (alle isolater) fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater AMPICILLIN 87,5 77,8 83,3 100,0 80,0 78,6 GENTAMICIN 62,5 33,3 66,7 40,0 13,3 28,6 LINEZOLID 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 VANKOMYCIN (VRE) 0,0 0,0 0,0 0,0 17,7 0,0 26
27 Escherichia coli E. coli er den vanligste årsaken til sepsis i Norge. I de fleste tilfeller har infeksjonen utgangspunkt i urinveier eller gastrointestinaltraktus, men E. coli kan påvises ved en rekke forskjellige kliniske tilstander. De fleste isolatene i statistikken nedenfor er påvist i urin. Over hele verden ser man raskt økende forekomst av E. coli med bredspektret betalaktamaseproduksjon (ESBL). Slike stammer er resistente mot alle betalaktamer bortsett fra meropenem og i noen tilfeller amoxicillin-klavulanat og piperacillintazobactam. Det er også økende forekomst av isolater med resistens mot ciprofloxacin. Både i Norge og i andre land er det påvist meropenemresistente E. coli. E. coli i blodkultur fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater AMPICILLIN 47,1 33,3 38,3 40,5 49,2 53,9 PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 8,8 2,0 0,0 2,7 4,8 7,8 CEFUROXIM 0,0 11,8 4,3 9,6 14,3 17,7 CEFOTAXIM a 0,0 5,9 4,3 6,9 11,1 11,8 CEFTAZIDIM a 0,0 5,8 4,3 6,9 11,1 9,6 MEROPENEM 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 GENTAMICIN 0,0 2,0 2,1 11,0 12,7 0,0 CIPROFLOXACIN 8,8 5,9 8,5 12,3 19,1 15,7 TRIM-SULFA 14,7 15,7 6,4 28,8 28,6 35,3 a Resistens mot cefotaxim eller ceftazidim indikerer ESBL produksjon. Ofte er en ESBL produserende E. coli resistent mot begge midler. Andelen ESBL produserende E. coli i blodkultur er således 11,8% i
28 E. coli i urin fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater AMPICILLIN 40,9 39,0 39,6 39,9 38,2 37,5 MECILLINAM 7,8 8,2 7,7 8,6 9,1 8,9 PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 6,7 7,0 5,0 5,8 4,6 5,6 CEFUROXIM 6,7 12,3 12,0 14,0 14,7 15,9 CEFOTAXIM a 2,2 3,8 4,9 4,7 9,4 3,6 CEFTAZIDIM a 1,9 1,4 3,1 3,1 4,8 3,0 MEROPENEM 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 GENTAMICIN 5,7 6,5 4,9 2,0 4,9 1,7 TOBRAMYCIN 6,1 4,2 3,3 3,9 4,0 1,7 NALIDIXIN 19,1 16,0 14,5 15,4 19,1 13,0 CIPROFLOXACIN 10,1 8,9 10,0 9,5 11,3 8,4 NITROFURANTOIN 1,9 1,0 1,0 0,9 0,0 2,0 TRIMETOPRIM 23,3 23,8 20,8 21,2 24,7 20,5 TRIM-SULFA 20,8 20,7 18,4 19,1 21,3 18,4 a Resistens mot cefotaxim eller ceftazidim indikerer ESBL produksjon. Ofte er en ESBL produserende E. coli resistent mot begge midler. Andelen ESBL produserende E. coli i urin er således 3,6% i
29 E. coli (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark. Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater AMPICILLIN 36,9 36,4 36,8 33,9 35,0 34,6 MECILLINAM 5,9 7,1 5,9 5,6 6,5 6,9 PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 2,9 3,3 3,3 3,5 3,7 4,1 CEFUROXIM 7,4 8,8 7,2 9,8 9,0 10,7 CEFOTAXIM a 2,0 3,0 2,5 3,2 5,5 2,7 CEFTAZIDIM a 1,2 1,6 1,6 2,2 2,3 2,3 MEROPENEM 0,0 0,1 0,0 0,0 0,1 0,0 GENTAMICIN 3,5 3,7 3,4 3,6 3,9 3,4 TOBRAMYCIN 4,0 3,7 2,8 3,3 4,0 3,0 NALIDIXIN 14,5 15,6 14,8 14,9 16,4 15,5 CIPROFLOXACIN 7,6 7,8 7,4 7,9 9,9 9,0 NITROFURANTOIN 1,6 2,1 1,2 0,8 1,0 1,2 TRIMETOPRIM 21,4 20,8 21,2 20,4 22,3 21,3 TRIM-SULFA 18,6 18,2 18,6 18,2 18,4 18,2 a Resistens mot cefotaxim eller ceftazidim indikerer ESBL produksjon. Ofte er en ESBL produserende E. coli resistent mot begge midler. Andelen ESBL produserende E. coli i primærhelsetjenesten er således 2,7% i
30 Klebsiella pneumoniae K. pneumoniae forårsaker mange av de samme infeksjonstyper som E. coli, men Klebsiella vil i større grad forårsake sykehusinfeksjoner og i mindre grad påvises ved ukompliserte infeksjoner ervervet utenfor sykehus. Klebsiella er alltid resistent mot ampicillin, og forekomsten av ESBL og meropenemresistens er ofte høyere enn hos E. coli. K. pneumoniae i blodkultur fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 CEFUROXIM 0,0 12,5 0,0 0,0 0,0 0,0 CEFOTAXIM a 0,0 12,5 0,0 0,0 0,0 0,0 CEFTAZIDIM a 0,0 12,5 0,0 0,0 0,0 0,0 MEROPENEM 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 GENTAMICIN 0,0 12,5 0,0 12,5 0,0 0,0 CIPROFLOXACIN 10,0 25,0 11,1 0,0 11,1 0,0 TRIM-SULFA 0,0 25,0 0,0 12,5 44,4 0,0 a Resistens mot cefotaxim eller ceftazidim indikerer ESBL produksjon. Ofte er en ESBL produserende K. peneumoniae resistent mot begge midler. Andelen ESBL produserende K. pneumoniae i blodkultur er således 0% i
31 K. pneumoniae i urin fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater MECILLINAM 6,1 6,8 15,1 11,9 20,4 15,4 PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 0,0 0,0 0,0 1,8 6,4 0,0 CEFUROXIM 0,0 10,9 2,0 11,7 9,8 7,7 CEFOTAXIM a 0,0 2,2 2,0 3,3 9,3 1,9 CEFTAZIDIM a 0,0 2,2 2,0 1,6 3,9 0,0 MEROPENEM 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 GENTAMICIN 2,0 2,2 2,0 1,7 3,9 0,0 TOBRAMYCIN 4,2 4,4 2,1 1,7 2,0 0,0 NALIDIXIN 10,4 17,4 6,1 13,8 12,5 2,2 CIPROFLOXACIN 6,1 6,5 6,0 3,3 3,9 1,9 TRIMETOPRIM 8,2 19,6 16,0 15,0 23,5 5,8 TRIM-SULFA 6,1 6,5 10,0 8,3 19,6 2,1 a Resistens mot cefotaxim eller ceftazidim indikerer ESBL produksjon. Ofte er en ESBL produserende K. peneumoniae resistent mot begge midler. Andelen ESBL produserende K. pneumoniae i urin er således 1,9% i
32 K. pneumoniae (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater MECILLINAM 8,9 7,8 8,0 14,2 13,5 19,5 PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 0,0 0,7 0,7 0,0 1,8 3,6 CEFOTAXIM a 1,0 8,5 2,4 0,6 4,4 2,4 MEROPENEM 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 GENTAMICIN 0,5 8,5 1,8 1,2 1,1 1,8 TOBRAMYCIN 1,5 7,2 2,6 0,7 1,8 0,0 NALIDIXIN 12,0 17,7 8,3 7,7 8,8 9,8 CIPROFLOXACIN 2,0 7,9 2,9 0,6 4,0 5,4 TRIMETOPRIM 14,9 25,3 19,8 18,1 19,5 14,8 TRIM-SULFA 10,3 12,9 12,4 10,7 9,0 6,9 a Resistens mot cefotaxim indikerer ESBL produksjon. Andelen ESBL produserende K. pneumoniae i primærhelsetjenesten er således 2,4% i
33 Pseudomonas aeruginosa P. aeruginosa forekommer vanlig i naturen, men kan også være årsak til kompliserte urinveisinfeksjoner og alvorlige infeksjoner hos immunsupprimerte pasienter. P. aeruginosa kan spesielt være et problem på intensivenheter, brannskadeavdelinger og blant hematologiske pasienter. P. aeruginosa er naturlig resistent mot mange antibiotikatyper, og i mange land er det også utbredt resistens mot de få aktuelle behandlingsalternativene som finnes. P. aeruginosa (alle isolater) fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 9,1 6,3 5,3 2,2 5,6 55,4 CEFTAZIDIM 6,7 6,3 5,3 2,2 5,6 12,5 MEROPENEM 6,7 6,3 10,5 0,0 0,0 9,8 TOBRAMYCIN 2,3 6,3 0,0 2,2 2,8 0,0 CIPROFLOXACIN 18,2 0,0 5,3 16,7 13,9 12,8 P. aeruginosa (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark. Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 4,3 7,5 6,9 7,1 3,3 5,8 CEFTAZIDIM 4,3 5,2 4,9 4,4 4,2 5,6 MEROPENEM 3,3 5,1 3,5 1,8 1,7 3,4 TOBRAMYCIN 0,0 0,0 0,7 0,0 1,7 0,0 CIPROFLOXACIN 5,1 6,0 4,1 9,8 7,5 6,7 33
34 APPENDIX Tallgrunnlag Antibiotiakforbruk i sykehus er salgstall fra sykehusapotekenes legemiddelstatistikk (antibiotikakuben). Det avspeiler således ikke kassasjon eller faktisk utlevering til pasient på avdeling. I 2018 ble DDD endret for en rekke sentrale antibiotika. Tall i antibiotikakuben er korrigert for dette, også tilbake i tid, slik at det er helt nye utregninger som ligger til grunn ii årets rapport, og ogaå 2012 er inkludert. Apotekene har levert tall for salg på alle medikamenter i ATC gruppe J01 for alle år (inklusive methenamin). Fra 2016 også ATC gruppe A07A A09 (peroral vancomycin), A07A A12 (fidaksomicin), og P01A B01 (peroral metronidazol). Rifampicin inngår ikke da det er registrert som tuberkulostatikum. I figurer for totalforbruk er det forbruk på hele sykehuset, både sengeavdelinger og dagbehandling/pol/anestesi som er i teller, mens i figurer som presenterer avdelingenes forbruk utgår forbruket på dagbehandling/poliklinikk og anestesi. På grunn av nye bestillerenheter på nye Kirkenes sykehus og elektronisk legemiddelkabinett er det ikke mulig å ta ut påliteslige data for avdelingsvist forbruk. Antall innleggelser og liggedøgn er virksomhetsdata fra DIPS rapport D-5845 (brukes også i UNN rapport), basert på kolonnene for registrering av inn på post i perioden og liggedøgn i perioden. Innleggelser og liggedøgn ble registrert forskjellig på Hammerfest og Kirkenes sykehus frem til sommeren På Hammerfest sykehus var det langt flere enheter (f. eks kunne man registreres inn på 12 forskjellige enheter på intensivavdelingen i Hammerfest) enn på Kirkenes sykehus. Frem til juni 2016 ble hotelldøgn og hotellinnleggelser ikke registrert i sammenheng med deres moderpost. Dvs man kan ikke koble antibiotikabruk på hotelldøgn til noen sengepost. Derfor er hotelldøgn ikke en del av Pest eller Kolera. NPR aktivitetstall skiller seg noe fra aktivitetstallene i DIPS rapporten bl a ved å inkludere innleggelser på pasienthotell. For måloppnåelse i forhold til å begrense forbruk av bredspektrede antibiotika med 30% henvises derfor til NPR tallene og statistikken på antibiotika.no som KAS drifter. Antibiotiakforbruk i primærhelsetjenesten er basert på data fra Norsk reseptregister. Kun antibiotika utlevert til hjemmeboende er inkludert. Sykehjem er ikke med i statistikken. Resistensdata er laboratoriedata fra vanlig drift på mikrobiologisk laboratorium på UNN. Alle aktuelle prøver fra Finnmarkssykehuset analyseres her. 34
PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark
PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2013-2016 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
DetaljerPEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark
PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 213-217 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN Kompetansesenter
DetaljerPest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015
Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
DetaljerPest eller kolera? Antibiotikabruk Helgelandssykehuset HF og primærhelsetjenesten i opptaksområdet til Helgelandssykehuset
Styresak 39/218 Vedlegg 3 Pest eller kolera? Antibiotikabruk Helgelandssykehuset HF og primærhelsetjenesten i opptaksområdet til Helgelandssykehuset 212-217 Elena Michaelidou, smittevernlege ved Helgelandssykehuset
DetaljerPest eller kolera. Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013
Pest eller kolera Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013 2 Hvem hva hvordan Gunnar Skov Simonsen Avdelingsleder Avdeling for mikrobiologi og smittevern HN-IKT
DetaljerPest eller kolera? Antibiotikabruk. Helgelandssykehuset HF,
Styresak 86/217 Vedlegg 1 Pest eller kolera? Antibiotikabruk ssykehuset HF, 213-216 Elena Michaelidou, smittevernlege ved ssykehuset HF Trine Aag, farmasøyt ved ssykehuset HF Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerFORBRUK AV ANTIBIOTIKA NLSH og utvalgte sengeposter ved NLSH somatikk
FORBRUK AV ANTIBIOTIKA NLSH og utvalgte sengeposter ved NLSH somatikk 2012-2016 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Beregning av antibiotikaforbruk, DDD... 3 Totalforbruk og viktige antibiotikagrupper...
DetaljerAntibiotikaresistens og resistensmekanismer
Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerResistensrapport for Ahus
Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.
DetaljerAntibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan?
Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan? Gunnar Skov Simonsen Avdeling for mikrobiologi og smittevern Bioingeniørdagen 29.03.2017 2 1 Stenger avdeling på UNN etter funn av MRSA-bakterie Påvist
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerHvilke antibiotika er riktig å bruke?
Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Fagdag smittevern og hygiene 13.09.18 Liv Marit Seljeflot Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Ciprofloxacin? Penicillin? Erytromycin? Dicloxacillin? Meropenem? Gentamicin?
DetaljerPrevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015
Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015 Prevalensundersøkelsene gir en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner
DetaljerUrinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013
Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55
DetaljerAntibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier
DetaljerANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH
ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar
DetaljerRESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER
RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER Avdeling for medisinsk mikrobiologi November 2017 Redaksjon: Ståle Tofteland, overlege PhD (leder) Unn Houge, overlege Hilde Strand, bioingeniør, kvalitetskoordinator,
DetaljerKlinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål
Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,
DetaljerRasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB
Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae
DetaljerAntibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016
Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Forbruk hos barn vs. voksne 80 000 70 000 Definerte døgndoser (DDD) 60 000 50 000 40 000
DetaljerAntibiotikabruk i norske sykehus
Antibiotikabruk i norske sykehus Hege Salvesen Blix Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Dette skal jeg snakke om: Metode og Datakilder Hva som brukes globalt, nasjonalt,
DetaljerPrevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva
Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen
DetaljerAntibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF
Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 2 En kvinne med sepsis etter brannskade i Pakistan Onarheim H, Brekke RL, Leiva RA, Oma DH, Kolstad H, Samuelsen
DetaljerResistensutvikling og overvåking i Norge
Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring
DetaljerAntibiotika og resistens
Antibiotika og resistens Brita Skodvin Overlege, regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Bergen, 27.10.14 1 2 Gram positive MRSA (Methicillin resistente gule stafylokokker) VRE (Vancomycinresistente
DetaljerPrevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015
Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalensundersøkelsene skal gi en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og bruken
DetaljerForbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig?
Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig? Else Johanne Rønning Infeksjonsmedisin BS Hamar 15.10.2014 Antibiotikabruk Sammenheng antibiotikabruk og resistensutvikling
Detaljer«RASK» Vestfold (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT
«RASK» Vestfold 12.02.19 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT Disposisjon Presentasjon av handlingsplanen og intervensjonen. Forbruk og
DetaljerRasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus
Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland 1 Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens
DetaljerNærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?
Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012
DetaljerImport av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken
Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de
DetaljerAntibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?
Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?
DetaljerRASK Troms. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med)
RASK Troms NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov. 2017 Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med) NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag to ganger i året + frivillige
DetaljerAntibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter
Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt
DetaljerPrevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva
Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen
DetaljerUtvikling av forskrivningsrapport fra Reseptregisteret. Antibiotikabruk nasjonalt og globalt
Utvikling av forskrivningsrapport fra Reseptregisteret. Antibiotikabruk nasjonalt og globalt Hege Salvesen Blix Seniorforsker, Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor,
DetaljerNORM / NORM VET 2018 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF
NORM / NORM VET 218 Antibiotikabruk og resistens i Norge Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 1 Antibiotikaforbruket i Norge 218 Antibiotikaresistens i Norge 218 Mennesker og dyr Artikler om aktuelle tema
DetaljerBrytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25
Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig
DetaljerStyring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB
Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB Transplantasjon Prematur Intensiv Kreft Protese Brannskade Antibiotikagrupper norske
DetaljerAntibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital
Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in
DetaljerPrinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus
Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes
DetaljerCF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet
CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte
DetaljerRasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus
Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens
DetaljerAntibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere
Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere Gunnar Skov Simonsen Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler hos barn 25.10.2016 2 Stenger avdeling på UNN etter funn av MRSA-bakterie Påvist
DetaljerTILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD
TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING 13.01.2017 SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD Dr. Zsuzanna Jakab; WHO-direktør for Europa: Våre pasienter er utsatt for resistente
DetaljerKorrigert rapport Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Oslo. Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret
Korrigert rapport Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Oslo Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret Om rapporten I denne rapporten vises antibiotika du har forskrevet
DetaljerHvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?
Antibiotika "pan-drug resistance" Et skrekkscenario som kan MÅ forebygges Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker? Jon Birger Haug Smittevernoverlege, SØ Illustrasjoner: Colourbox og pestposten.no
DetaljerNORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF
NORM / NORM VET 216 Antibiotikabruk og resistens i Norge Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 2 Antibiotikaforbruketi Norge 216 Antibiotikaresistens i Norge 216 Mennesker og dyr Artikler om aktuelle tema Tonnes
DetaljerUten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst. 15. juni 2016 Smittevernoverlege
Uten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst 15. juni 2016 mette.walberg@vestreviken.no Smittevernoverlege Agenda dere må vente litt på denne Vestre Viken Drammen, Bærum, Kongsberg
DetaljerHenning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og
INFEKSJONSUTBRUDD BLANT BRANNSKADEDE: KLINISK BAKGRUNN OG MIKROBIOLOGISKE UTFORDRINGER Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt
DetaljerAlvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr
Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,
DetaljerBehandlingsretningslinjer sykehus - terapi
Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi MED STUD JAN 2017 INGRID SMITH, OVERLEGE, FOU, HELSE-BERGEN / 1. AMAN., KLINISK INSTITUTT 2, UIB Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten
DetaljerHvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus?
Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus? NORM-dagen 16.11.2010 Per Espen Akselsen Regionalt kompetansesenter for sykehushygiene i Helse Vest Haukeland universitetssykehus per.akselsen@helse-bergen.no
Detaljer«RASK» Helse Fonna (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER, FORSKER
«RASK» Helse Fonna 04.06.18 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER, FORSKER Disposisjon Forbruk og resistenssituasjonen nasjonalt og globalt/presentasjon av handlingsplanen
DetaljerTilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning
Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret Om rapporten I denne rapporten vises antibiotika du har forskrevet og som pasientene
DetaljerStyresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF
Direktøren Styresak 071-2019 Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje E. Hansen Dato dok: 07.08.2019 Møtedato: 29.08.2019 Vår ref: 2019/5956 Vedlegg (t): Innstilling til vedtak:
DetaljerForbruk av antibiotika tertial 2017 NORSKE SYKEHUS
Forbruk av antibiotika 2012 2. tertial 2017 NORSKE SYKEHUS Helse Nord RHF Summen av forbruket av penicillin med enzymhemmer, 2. og 3. gen cefalosporiner, karbapenemer og kinoloner oppgitt som DDD/100
DetaljerKvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013
Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens
DetaljerAntibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet
Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2015 Utvikling av nye antibiotika stoppet
DetaljerResistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt. Gunnar Skov Simonsen
Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt Gunnar Skov Simonsen 2 Overvåking av antibiotikaresistens Antall enkelttilfeller eller andel av isolater med en gitt egenskap Antall enkelttilfeller kan
DetaljerKlinisk betydning av antibiotikaresistens
Klinisk betydning av antibiotikaresistens AFA-kurs, 18. november 2015 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus
DetaljerSkifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens
Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens NORM dagen 2009 12.11.09 Per Espen Akselsen Reg. kompetansesenter i sykehushygiene for Helse Vest Haukeland universitetssykehus
DetaljerForbruk av antibiotika ved HDS. frå topp til botn- -eller omvendt
Forbruk av antibiotika ved HDS frå topp til botn- Ottar Hope Smittevernoverlege Haraldsplass Diakonale Sykehus -eller omvendt Norsk forum for sykehushygiene 13.-15. oktober 2015 Haraldsplass Diakonale
DetaljerNøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.
Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Astrid Lia Fagansvarlig for resistensbestemmelse Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold
DetaljerStortingets president Stortinget 0026 OSLO
Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser
Detaljer«RASK» Rogaland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)
«RASK» Rogaland 30.01.18 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY J. HARBIN LEGE, PROSJEKTKOORDINATOR PROFESSOR MORTEN LINDBÆK Disposisjon Forbruk og resistenssituasjonen nasjonalt
DetaljerTrusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet
Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Marianne Sunde Folkehelseinstituttet/Veterinærinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens
DetaljerHåndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål
Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka
DetaljerUtvikling av forskrivningsrapport fra Reseptregisteret. Antibiotikabruk nasjonalt og globalt
Utvikling av forskrivningsrapport fra Reseptregisteret. Antibiotikabruk nasjonalt og globalt Hege Salvesen Blix Seniorforsker, Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor,
DetaljerUtvikling av forskrivningsrapport fra Reseptregisteret. Antibiotikabruk nasjonalt og globalt
Utvikling av forskrivningsrapport fra Reseptregisteret. Antibiotikabruk nasjonalt og globalt Hege Salvesen Blix Seniorforsker, Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor,
Detaljer«RASK» Nordland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) MORTEN LINDBÆK
«RASK» Nordland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) MORTEN LINDBÆK Disposisjon Presentasjon av handlingsplanen og intervensjonen. Forbruk og resistenssituasjonen nasjonalt og globalt!
DetaljerRapportering av antibiotikaforbruk
Rapportering av antibiotikaforbruk Hvem skal gjøre hva?: Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (heretter kalt KAS) vil i samarbeid med Folkehelseinstituttet utarbeide
DetaljerRASK. Forskrivning av antibiotika 1. januar desember 2016
Toloheimen Kleppestø Sykehjem Austevoll Pleie- og o.. Kolstihagen Sykehjem Fjell Sjukeheim Voss Sjukeheim Ulvik alders og sjuke.. Solhaug Sjukeheim Frieda Fasmers Minne Husnes sjukeheim Knarvik Sjukeheim
DetaljerKPU STHF. Sakspresentasjon 23/6 2014
KPU STHF Sakspresentasjon 23/6 2014 Saksliste 44/2014 Godkjenning av referat og saksliste 45/2014 Saker meldt til Helsetilsynets utrykningsgruppe (3-3a) 46/2014 Antibiotikastatistikk 47/2014 Insidens og
DetaljerHva kan smittevern- og legemiddelregistre si oss om bruken av antibiotika i sykehus?
Hva kan smittevern- og legemiddelregistre si oss om bruken av antibiotika i sykehus? 4 desember 2015 Årskonferansen i medisinsk mikrobiologi Hege Salvesen Blix Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt
DetaljerGår vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen?
Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen? Smitteverndag 13.10.2014 Per Espen Akselsen P.E.Akselsen 2014 All bruk av antibiotika setter spor Stor bruk setter store spor Den enkelte pasient
DetaljerFarmasidagene Hjelper bedre smi-evern?
Farmasidagene Hjelper bedre smi-evern? Me-e Walberg, smi-evernoverlege Vestre Viken 6. november me-e.walberg@vestreviken.no Vestre Viken består av åtte klinikker (befolkning: 500.000 mennesker) Bærum sykehus
DetaljerRasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS
Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Disposisjon Definisjon hva er rasjonell antibiotikabehandling Hvorfor lære om det ABC om infeksjoner og
DetaljerStyring av antibiotikabruk: Hvilke data bruker vi i Vestre Viken?
Styring av antibiotikabruk: Hvilke data bruker vi i Vestre Viken? Else Johanne Rønning Forum for sykehushygiene Tromsø 16.10.2012 Vestre Viken Drammen Bærum Ringerike Kongsberg Smittevern med felles mål
DetaljerRESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015
RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype
DetaljerNOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase
NOTAT Til Leverandører og IT-personell Fra Annebeth Askevold, KITH Dato 15.09.2004 Tema Eksempelmeldinger på mikrobiologisvar Eksempler på mikrobiologi Notatet inneholder noen eksempler på mikrobiologisvar,
Detaljer«RASK» Troms fylke (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)
«RASK» Troms fylke + Narvik, Evenes og Lødingen kommune 12.04.18 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY J. HARBIN RÅDGIVER, PROSJEKTKOORDINATOR, LEGE Disposisjon Regjeringens Handlingsplan
DetaljerCefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)
Spørsmål og svar Hvorfor er ikke cefalotin/cefalexin med i noen av panelene? I følge felleskatalogen er Keflex og Keflin et ok middel til urinveisinf, luftveisinf. og inf. i hud og bløtvev. Felleskatalogne
Detaljer«RASK» Finnmark & (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN RÅDGIVER, KOORDINATOR
«RASK» Finnmark 25.09 & 26.09 2018 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN RÅDGIVER, KOORDINATOR Disposisjon Presentasjon av handlingsplanen og intervensjonen! Forbruk
DetaljerSkal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik
Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,
DetaljerHva kan reseptstatistikken fortelle om resistens?
Hva kan reseptstatistikken fortelle om resistens? Kari Jansdotter Husabø Seniorrådgiver, Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Farmasidagene 5.11.2015 Sammenheng mellom forbruk
DetaljerAntibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus
Antibiotikaresistens Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens En mikrobes evne til å motstå virkningen av antibiotika
DetaljerKonsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier
Klinisk betydning av antibiotikaresistens Kurs TØ-28224, 19. november 2014 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus
DetaljerKvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015
Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Disposisjon EUCASTs lappediffusjonsmetode Resistensbestemmelse
DetaljerStor skilnad i forbruksprofil av antibiotika ved to universitetssykehus i Norge
Norwegian Journal of Epidemiology 2001; 11 (1): 61-65 61 Stor skilnad i forbruksprofil av antibiotika ved to universitetssykehus i Norge Lars Småbrekke Regionalt legemiddelinformasjonssenter Nord-Norge
DetaljerAntibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?
Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland
DetaljerOvervåking og forekomst av antibiotikaresistens i Norge 623 7
MEDISIN OG VITENSKAP Oversiktsartikkel Overvåking og forekomst av antibiotikaresistens i Norge 623 7 Oversiktsartikkel Sammendrag Bakgrunn. Fra 1970-årene har verden sett en økning i antibiotikaresistens
DetaljerInfeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009
Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner
DetaljerFEBRIL NØYTROPENI: PENICILLIN + AMINOGLYKOSID
FEBRIL NØYTROPENI: PENICILLIN + AMINOGLYKOSID mot MEROPENEM EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE Dag Torfoss, Radiumhospitalet, OUS Mikrobiologisk epidemiologi Forholdsvis lite resistente mikrober i Norge
DetaljerAFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon Gjelder fra mars 2010
AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon 1.13.1 Gjelder fra mars 2010 ISBN 978-82-92345-14-6 Innholdsfortegnelse Forside 1 Introduksjon 2 Tabell 1. Enterobacteriaceae 3 Tabell
DetaljerRASK Sogn og Fjordane. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 sept Data et år etter intervensjonen i september Grafer av Øyunn Holen MD
RASK Sogn og Fjordane NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 sept. 2018 Data et år etter intervensjonen i september 2017. Grafer av Øyunn Holen MD NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag
DetaljerNasjonalt kompetansesenter for. antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, Ingrid Smith, overlege, dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for
Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Ingrid Smith, overlege, dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, FoU-avdelingen, Helse-Bergen
DetaljerAntibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER
Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER Antibiotikasenteret for primærmedisin Opprettet i 2006 5 ansatte 15 forskere 3 hovedoppgaver Fagutvikling, forskning og kvalitetssikring
Detaljer