Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Transkript

1 Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen skal derfor fra 2015, gi en oversikt over bruk av systemiske antiinfektiva (antibakterielle midler (inkludert metenamin) og antimykotika) i norske sykehus. Registreringen skal også gi det enkelte sykehus mulighet til å vurdere om deres bruk av antibiotika er i henhold til Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Høsten prevalensundersøkelse ble utført 4. november 2015, og viser bruk av systemiske antiinfektiva i sykehus denne dagen. Antall pasienter som fikk antiinfektiva, hvilke antiinfektiva de fikk og indikasjon for bruk av antiinfektiva ble registrert. Du finner mer informasjon om undersøkelsene, inkludert hvilke antiinfektiva som registreres, i registreringsmalen (revidert november 2015) på våre nettsider. Data levert til Folkehelseinstituttet fram til 8. januar 2016 er inkludert i rapporten. Indikasjon for bruk av antiinfektiva fra ett stort helseforetak mangler. Forskrivningene ved dette helseforetaket utgjør omtrent 15 % av totalt antall forskrivninger. Resultater Av de totalt inneliggende pasientene som ble registrert i høstens undersøkelse, fikk (28 %) systemiske antiinfektiva. Det ble totalt registrert forskrivninger av antiinfektiva, dvs. at noen pasienter fikk mer enn ett medikament. 1

2 Figur 1. Forskrivninger av antiinfektiva i norske sykehus på undersøkelsesdagen, 4. november # Andre antiinfektiva (virkestoff) 36 antiinfektiva med færre enn 100 forskrivninger er gruppert i denne søylen. De bredspektrede midlene karbapenemer, 2. og 3. generasjonscefalosporiner, penicilliner med enzyminhibitor og kinoloner utgjør til sammen 33 % av forskrivningene i denne undersøkelsen (n=3 188). Antiinfektiva ble ved 72 % av forskrivningene (n=3 188) administrert intravenøst, ved 27 % administrert peroralt, mens 1 % ble administrert på annen eller ukjent måte. 2

3 Terapeutisk versus profylaktisk bruk av antiinfektiva Figur 2. Terapeutisk og profylaktisk bruk av antiinfektiva i norske sykehus på undersøkelsesdagen, 4. november Av de totalt forskrivningene av antiinfektiva ble forskrevet til terapeutisk bruk og 561 til profylaktisk bruk, mens klassifisering var en annen eller ikke registrert (ukjent) for 265 av forskrivningene (figur 2). Andel og hvilke antiinfektiva som er benyttet til henholdsvis kirurgisk og medisinsk profylakse omtales senere. Antiinfektiva til terapeutisk bruk Av de forskrivningene av antiinfektiva til terapeutisk bruk ble (72 %) forskrevet til behandling av samfunnservervete infeksjoner, mens 661 (28 %) ble forskrevet til behandling av helsetjenesteassosierte infeksjoner. 3

4 Figur 3. Antiinfektiva forskrevet til terapeutisk bruk ved samfunnservervede infeksjoner på undersøkelsesdagen, 4. november # Andre antiinfektiva (virkestoff) 28 antiinfektiva med færre enn 20 forskrivninger er gruppert i denne søylen. Figur 4. Antiinfektiva forskrevet til terapeutisk bruk ved helsetjenesteassosierte infeksjoner på undersøkelsesdagen, 4. november # Andre antiinfektiva (virkestoff) 27 antiinfektiva med færre enn 20 forskrivninger er gruppert i denne søylen. 4

5 Benzylpenicillin var det hyppigst forskrevne medikamentet til terapeutisk bruk ved samfunnservervede infeksjoner, og utgjorde 15 % av disse forskrivningene (n=1 701). Medikamentet ble sjeldnere forskrevet ved helsetjenesteassosierte infeksjoner, og utgjorde kun 7 % av disse forskrivningene (n=661). Piperacillin med enzyminhibitor og cefotaxime var hyppig forskrevet både ved helsetjenesteassosierte og samfunnservervede infeksjoner (figur 2 og 3). Indikasjon ved terapeutisk bruk av antiinfektiva Figur 5. Indikasjon ved terapeutisk bruk av antiinfektiva på undersøkelsesdagen, 4. november # Andre indikasjoner 9 indikasjoner med færre enn 50 forskrivninger er gruppert i denne søylen; asymptomatisk bakteriuri, prostatitt, epidymitt inkl. seksuelt overførbar infeksjon hos menn, gastroenteritt ekskl. antibiotika-assosiert diaré, infeksjon i sentralnervesystemet, obstetrisk eller gynekologisk infeksjon inkl. seksuelt overførbar infeksjon hos kvinner, flere infeksjonsfokus behandlet med ett antibiotikum, antibiotika-assosiert diaré og klinisk sepsis med med antatt utgangspunkt abdomen, luftveier eller urinveier. *Ukjent - det høye antallet forskrivninger hvor indikasjon er ukjent skyldes at ett stort helseforetak ikke har registrert indikasjon for bruk av antiinfektiva De indikasjoner som hyppigst ble oppgitt ved forskrivning av antiinfektiva til terapeutisk bruk var nedre luftveisinfeksjon (n=637), øvre og nedre urinveisinfeksjon (n=368), hud- og bløtdelsinfeksjon ekskl. postoperativ sårinfeksjon (n=190), intraabdominal infeksjon (n=185) og infeksjon i operasjonsområdet (n=162, figur 2). Antiinfektiva gitt ved disse fem indikasjonene, samt ved indikasjonen antibiotika-assosiert diaré, er beskrevet nedenfor. 5

6 Terapeutisk bruk av antiinfektiva med indikasjon nedre luftveisinfeksjoner Nedre luftveisinfeksjoner utgjorde 637 (27 %) av indikasjonene ved forskrivning av antiinfektiva til terapeutisk bruk i denne undersøkelsen (figur 5). Figur 6. Antiinfektiva forskrevet til terapeutisk bruk med indikasjon nedre luftveisinfeksjon på undersøkelsesdagen, 4. november, # Andre antiinfektiva (virkestoff) 19 antiinfektiva med færre enn 10 forskrivninger er gruppert i denne søylen. Forskrivningen av antiinfektiva var noe ulik ved samfunnservervede og helsetjenesteassosierte nedre luftveisinfeksjoner. Benzylpenicillin var det hyppigst forskrevne medikamentet ved samfunnservervede nedre luftveisinfeksjoner, og utgjorde 33 % av disse forskrivningene (n=491). Medikamentet ble sjeldnere forskrevet ved helsetjenesteassosierte nedre luftveisinfeksjoner, og utgjorde 16 % av disse forskrivningene (n=146). Cefotaxime utgjorde henholdsvis 17 % av forskrivningene ved samfunnservervede og 21 % av forskrivningene ved helsetjenesteassosierte nedre luftveisinfeksjoner, mens piperacillin med enzyminhibitor utgjorde 7 % av forskrivningene ved samfunnservervede og 19 % ved helsetjenesteassosierte nedre luftveisinfeksjoner. Terapeutisk bruk av antiinfektiva med indikasjon urinveisinfeksjoner Urinveisinfeksjoner utgjorde 368 (16 %) av indikasjonene ved forskrivning av antiinfektiva til terapeutisk bruk i denne undersøkelsen (figur 5). Nedre urinveisinfeksjon utgjorde 67 %, øvre urinveisinfeksjon 33 % av totalt antall urinveisinfeksjoner (n=368). 6

7 Figur 7. Antiinfektiva forskrevet til terapeutisk bruk med indikasjon nedre urinveisinfeksjon fordelt på kjønn, på undersøkelsesdagen 4. november # Andre antiinfektiva (virkestoff) 13 antiinfektiva med færre enn 5 forskrivninger er gruppert i denne søylen. * To pasienter med ukjent kjønn er ikke inkludert i tabellen. Begge fikk forskrevet pivmecillinam. Av forskrivningene til terapeutisk bruk med indikasjon nedre urinveisinfeksjon (n=248), var 58 % til kvinner, 41 % til menn og 1 % til pasienter med ukjent kjønn. Pivmecillinam var det hyppigst forskrevne medikamentet til både kvinner og menn (figur 7). 7

8 Figur 8. Antiinfektiva forskrevet til terapeutisk bruk med indikasjon øvre urinveisinfeksjon fordelt på kjønn, på undersøkelsesdagen 4. november # Andre antiinfektiva (virkestoff) 14 antiinfektiva med færre enn 5 forskrivninger er gruppert i denne søylen. Ved forskrivninger til terapeutisk bruk med indikasjon nedre urinveisinfeksjon (n=120), var 56 % til kvinner og 44 % til menn. Cefotaxime og ampicillin var de hyppigst forskrevne antiinfektiva til både kvinner og menn (figur 8). Totalt 27 % av forskrivningene med indikasjon nedre urinveisinfeksjon (n=248) og 15 % av forskrivningene med indikasjon øvre urinveisinfeksjon (n=120) var til terapeutisk bruk ved helsetjenesteassosierte infeksjoner. Antiinfektiva til terapeutisk bruk med indikasjon hud- og bløtdelsinfeksjon Hud- og bløtdelsinfeksjon ekskl. infeksjon i operasjonsområdet utgjorde 190 (8 %) av indikasjonene ved forskrivning av antiinfektiva til terapeutisk bruk i denne undersøkelsen (figur 5). 8

9 Figur 9. Antiinfektiva forskrevet til terapeutisk bruk med indikasjon hud- og bløtdelsinfeksjon på undersøkelsesdagen, 4. november # Andre antiinfektiva (virkestoff) de 19 antiinfektiva med færre enn 5 forskrivninger er gruppert i denne søylen. Penicillinasestabile penicilliner (dicloxacillin og cloxacillin) utgjorde 34 % av forskrivningene og var sammen med clindamycin og benzylpenicillin de hyppigst forskrevne antiinfektiva med indikasjon hud- og bløtdelsinfeksjon (n=190, figur 9). Forskrivning av antiinfektiva til behandling av helsetjenesteassosierte infeksjoner utgjorde kun 10 % av forskrivningene til terapeutisk bruk med indikasjon hud- og bløtdelsinfeksjon (n=190). Antiinfektiva til terapeutisk bruk med indikasjon intraabdominal infeksjon Intraabdominale infeksjoner utgjorde 185 (8 %) av indikasjonene ved forskrivning av antiinfektiva til terapeutisk bruk i denne undersøkelsen (figur 5). 9

10 Figur 10. Antiinfektiva forskrevet til terapeutisk bruk med indikasjon intraabdominal infeksjon på undersøkelsesdagen, 4. november # Andre antiinfektiva (virkestoff) 13 antiinfektiva med færre enn 5 forskrivninger er gruppert i denne søylen. Antiinfektiva til terapeutisk bruk med indikasjon infeksjon i operasjonsområdet Infeksjon i operasjonsområdet utgjorde 162 (7 %) av indikasjonene ved forskrivning av antiinfektiva til terapeutisk bruk i denne undersøkelsen (figur 5). 10

11 Figur 10. Antiinfektiva forskrevet til terapeutisk bruk med indikasjon infeksjon i operasjonsområdet på undersøkelsesdagen, 4. november # Andre antiinfektiva (virkestoff) 13 antiinfektiva med færre enn 5 forskrivninger er gruppert i denne søylen. Penicillinasestabile penicilliner (dicloxacillin og cloxacillin) utgjorde 18 % av forskrivningene og var sammen med metronidazole de hyppigst forskrevne antiinfektiva med indikasjon hud- og bløtdelsinfeksjon (figur 10). Antibiotika-assosiert diaré Det var 13 forskrivninger av antiinfektiva med indikasjon antibiotika-assosiert diaré, 10 med metronidazole og 3 med vancomycin. Mikrobiologisk prøvetakning Mikrobiologisk prøve var tatt ved 74 % av forskrivningene av antiinfektiva til terapeutisk bruk (n=2 362). Ved 20 % av disse forskrivningene var mikrobiologisk prøve ikke tatt, mens det ved 6 % av forskrivningene var ukjent om prøve var tatt. 11

12 Figur 11. Prosentandel av forskrivningen av antiinfektiva til terapeutisk bruk hvor mikrobiologisk prøve var tatt, ikke tatt eller ukjent, på undersøkelsesdagen 4. november *Ukjent - det høye antallet forskrivninger hvor indikasjon er ukjent skyldes at ett stort helseforetak ikke har registrert indikasjon for bruk av antiinfektiva Profylaktisk bruk av antiinfektiva Av de 561 forskrivningene av antiinfektiva til profylaktisk bruk utgjorde 422 (5 %) kirurgisk profylakse og 139 (25 %) medisinsk profylakse (figur 1). 12

13 Figur 12. Antiinfektiva forskrevet til kirurgisk profylakse på undersøkelsesdagen, 4. november # Andre antiinfektiva (virkestoff) 14 antiinfektiva med færre enn 10 forskrivninger er gruppert i denne søylen. Cefalotin var det hyppigst forskrevne medikamentet til kirurgisk profylakse, og utgjorde 69 % av forskrivningene innen spesialiteten ortopedisk kirurgi (n=83). Dette var spesialiteten med hyppigst forskrivning av kirurgisk profylakse, som utgjorde 20 % av totalt antall forskrivninger på denne spesialiteten (n=422). Medisinsk profylakse Totalt 25 ulike antiinfektiva ble forskrevet til medisinsk profylakse (n=139), hvorav metenamin og sulfamethoxazole og trimethoprim ble hyppigst forskrevet. Totalt 34 % av forskrivningene av medisinsk profylakse var ved helseforetaket som ikke hadde oppgitt indikasjon. Når dette helseforetaket ekskluderes, gjenstår 25 forskrivninger av metenamin og 48 av sulfamethoxazole og trimethoprim. Totalt 88 % av forskrivningene av metenamin (n=25), og 52 % av forskrivningene av sulfamethoxazole og trimethoprim (n=48), hadde indikasjon nedre urinveisinfeksjon. Sulfamethoxazole og trimethoprim ble forskrevet med 9 ulike indikasjoner, hvorav 19 % med indikasjon nedre luftveisinfeksjon (n=48). Hovedfunn og diskusjon Totalt inneliggende pasientene som ble registrert i høstens undersøkelse, og (28 %) fikk systemiske antiinfektiva på undersøkelsesdagen. Det ble totalt registrert forskrivninger av antiinfektiva, og 74 % av disse var til terapeutisk bruk. 13

14 Omtrent en tredjedel av forskrivningene til terapeutisk bruk var til behandling av helsetjenesteassosierte infeksjoner. Forebygging av helsetjenesteassosierte infeksjoner er derfor viktig for å redusere bruken av antiinfektiva, inkludert bruken av bredspektrede medikamenter. De antiinfektiva som hyppigst ble brukt ved de fem vanligste indikasjonene i denne undersøkelsen (nedre luftveisinfeksjon, øvre og nedre urinveisinfeksjon, infeksjon i operasjonsområdet, hud- og bløtdelsinfeksjon og intraabdominal infeksjon), gjenspeiler i stor grad anbefalingene i Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. I følge retningslinjene bør piperacillin med enzyminhibitor i mange situasjoner foretrekkes fremfor andre bredspektrede antiinfektiva. I denne undersøkelsen ser det ut til at dette medikamentet er hyppigere brukt enn det retningslinjene legger opp til ved indikasjoner som nedre luftveisinfeksjoner, urinveisinfeksjoner og som kirurgisk profylakse. Ved luftveisinfeksjoner utgjør piperacillin med enzyminhibitor 10 % av forskrivningene, og var den tredje hyppigst forskrevne middelet ved denne indikasjonen. I Helse- og omsorgsdepartementets Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten, er det et mål å redusere bruken av de bredspektrede midlene karbapenemer, 2. og 3. generasjonscefalosporiner, penicilliner med enzyminhibitor og kinoloner på sykehus med 30 % sammenlignet med 2012 (målt i DDD), innen Disse medikamentgruppene utgjorde 33 % av alle forskrivninger i denne undersøkelsen, som er uendret i forhold til vårens undersøkelse. Prevalensundersøkelser gir kun et øyeblikksbilde. I denne undersøkelsen mangler indikasjon for bruk av antiinfektiva fra ett stort helseforetak (utgjør omtrent 15 % av antall forskrivninger), så undersøkelsen gir ikke et helt fullstendig bilde av forskrivningen av systemiske antiinfektiva i norske sykehus. Flere funn i høstens undersøkelse antyder en viss forekomst av feilregistrering. Det er derfor ønskelig å bedre dataverktøyet, slik at en reduserer antall feilregistreringer og letter bruken i helsetjenesten. Vi anbefaler alle sykehus å vurdere sin egen bruk av antiinfektiva, og særlig bruken av bredspektrede midler. 14