Rapportering av antibiotikaforbruk

Transkript

1 Rapportering av antibiotikaforbruk Hvem skal gjøre hva?: Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (heretter kalt KAS) vil i samarbeid med Folkehelseinstituttet utarbeide rapporter for norske sykehus samlet og for RHFene på overordnet nivå. Rapportene presenteres på nettsiden Rapporter internt i RHFene (for eksempel sammenligning mellom HF/avdelinger internt i et RHF) bør utarbeides lokalt for å ha lokal kjennskap til HFene. KAS kan evt bistå med utarbeidelse av grafer som kan tolkes/kommenteres av noen med lokal kjennskap. Rapporter pr HF og klinikk/avdeling/post må utarbeides lokalt da det krever kjennskap til blant annet lokal organisering og navn på klinikker/avdeling/post etc. Det må avklares internt i RHFene/HFene hvem som skal ha ansvar for utarbeidelse og tolkning av grafene (f.eks kvalitetsutvalg/ antibiotikakomité/ infeksjonsmedisinere/ smittervernleger/ farmasøyter). KAS har utarbeidet eksempler på grafer og tabeller der det kan settes inn lokale tall. Ta kontakt med farmasøyt Marion Neteland på epost marion.iren.neteland@helsebergen.no eller mobil ved spørsmål. Tidsperiode: Rapportering pr år for norske sykehus (totalt), RHF og HF/sykehus. Rapportering pr klinikk/avdeling/post kan skje hyppigere dersom det er ønskelig. Obs! Dette er salgsstatistikk, ikke reelt forbruk, enkeltpasienter kan gjøre store utslag på tallene. Trender: Rapportene bør inneholde data for flere år, jo lengre jo bedre. Bruk data for de årene som er tilgjengelig. Sykehusapotekenes legemiddelstatistikk inneholder komplette salgsdata til norske sykehus fra Psykiatri og barn: Psykiatri holdes utenfor både med tanke på antibiotikaforbruk og aktivitetsdata (liggedøgn). Antibiotikakuben i SLS viser salg kun til somatiske sykehus/avdelinger. Sykehuskuben i SLS inneholder data også for psykiatri. Barn i norske sykehus ligger ikke alltid på barneavdeling og det blir vanskelig å skille ut barn på HF/sykehus-nivå. Antibiotikaforbruket til alle barn (inkludert barneavdelingene) blir derfor regnet inn i totalforbruket for et HF/sykehus. Nyfødte barn (og deres mødre) blir for enkelhets skyld inkludert i de totale liggedøgnstallene for et sykehus. Side 1 av 14

2 Aktivitetsparametre: Nasjonalt, RHF og HF: Rapporterer i DDD og DDD/100 liggedøgn evt også DDD/innleggelse (der aktivitetsdata er tilgjengelig). Sammenligning med seg selv over tid og sammenligning mellom RHF/HF. Benytter data fra Norsk pasientregister (NPR) som kilde til liggedøgn for norske sykehus totalt pr RHF pr HF Liggetider på RHF, HF og institusjonsnivå fra 2010 er tilgjengelig her. Liggetider på RHF, HF og institusjonsnivå fra ligger her. Klinikk/avdeling/post: Det må innhentes aktivitetsdata (liggedøgn og/eller antall innleggelser) lokalt. Det er viktig at samme kilde for innhenting av aktivitetsdata brukes ved sammenligning over tid. Analyser på klinikk/avdeling/post: viktig å få avklart om det har vært organisatoriske endringer i løpet av aktuell tidsperiode, da det kan påvirke tolkningen av rapportene. Eksempler kan være endringer av pasientgruppe på en post, sammenslåing av medisinrom, opprettelse av nye kostnadssted etc. Ved mangel på lokale aktivitetsdata: start med å utarbeide grafer som ikke er korrigert for aktivitet, for eksempel stablet stolpe som viser prosentvis fordeling mellom ulike substanser/grupper av antibiotika. Videre dialog med Norsk pasientregister (NPR): KAS har dialog med NPR angående kontinuerlig rapportering av aktivitet. Hvilke ATC-grupper bør rapporteres: Totalforbruk av antibiotika = ATC-kode J01 + vancomycin po (A07AA09), fidaxomycin (A07AA12) og metronidazol po (P01AB01). Detaljert forbruksprofil kan vises som stablet stolpe, enten sammenligning med seg selv over tid eller sammenligning med andre poster/avdelinger/klinikker internt i ett HF/sykehus, eventuelt også med sammenlignbare enheter ved andre sykehus. Metenamin er inkludert i totalforbruket av gruppe J01. Rifampicin holdes foreløpig utenfor da det ligger i en annen ATC-gruppe enn J01. Kan være aktuell å ta med i egne rapporter for de større sykehusene. På RHF/HF-nivå: Hovedsakelig på 3. ATC-nivå. J01D bør brytes ned til 4. ATC-nivå for å skille mellom de ulike cefalosporin-generasjonene og få skilt ut karbapenemene. Det kan også være aktuelt å bryte penicillinene (J01C) ned til 4. ATC-nivå. Side 2 av 14

3 Bør utarbeides egne rapporter som viser trender i forbruket av utvalgte grupper antibiotika, f.eks 2. og 3.gen cefalosporiner, karbapenemer og kinoloner. For å gjøre grafene mer lesbare kan en slå sammen «mindre» ATC-grupper til gruppen «Annet» ved rapportering på RHF eller HF-nivå. Sammenslåing av grupper kan gjøres manuelt (klipp og lim) i Excel. Til ledere i HF: rapporter som viser forbruksprofilene ved ulike avdelinger/klinikker, for eksempel som stablet stolpe-diagrammer. Kan også vise endringer i forbruksmønster over tid for enkeltklinikker/avdelinger. På klinikk/avdeling/post: Samme som for RHF/HF, i tillegg aktuelt å trekke ut grupper/substanser som er av spesiell interesse enten ut fra pasientsammensetning eller hva som anbefales i retningslinjene for pasientgruppen som normalt er innlagt ved aktuell klinikk/avdeling/post. Det må gjøres en vurdering lokalt angående hvilke klinikker/avdelinger/poster det skal prioriteres å utarbeide slike rapporter for. Det må være interesse blant klinikerne for å få presentert data for at det skal kunne forsvares å bruke så mye tid på å utarbeide rapporter. Soppmidler og antivirale legemidler: Kan være aktuelt å presentere forbruk av soppmidler og antivirale legemidler ved enkeltavdelinger/poster ved større sykehus, gjerne både i DDD og kroner. Tolkning av data/trender: Ved utsendelse/presentasjon av forbruksrapporter bør det følge med kommentarer/tolkninger fra f.eks antibiotikakomité/lokal smittevernlege/infeksjonsmedisiner. Presentasjon: Rapportene må være korte og oversiktlige Det må klart fremgå av grafene hva som presenteres, inkludert om det er korrigert for aktivitet eller ikke. Spesielle funn bør kommenteres. Det bør presiseres hvilke ATC-grupper som er tatt med og hvilke som er utelatt og hvorfor. En kort generell kommentar om hva DDD er og begrensninger når det gjelder sammenligning mellom barneavdelinger og voksenavdelinger. Sykehusapotekenes legemiddelstatistikk (SLS): Antibiotikakuben i SLS inneholder salgsdata for følgende ATC-grupper: J01, J02, J04, A07AA og P01AB01. Sykehuskuben i SLS inneholder salgsdata for alle varer som er solgt til sykehusene. Ønskes tilgang til SLS, eller om noe skulle virke «rart» med tallene ta kontakt med Skule Ingeberg ved Sykehusapotekenes legemiddelstatistikk på skule.ingeberg@sykehusapotekene.no eller mobil Side 3 av 14

4 På de neste sidene følger eksempler på ulike grafer/fremstillinger av antibiotikabruk. Rapport for norske sykehus (somatikk) Figur 1: Totalforbruk av antibiotika over tid (korrigert for liggedøgn) Figur 2: Forbruk pr antibiotikagruppe (prosent av totalforbruk) Side 4 av 14

5 Figur 3: Forbruk av utvalgte grupper antibiotika (korrigert for liggedøgn) Side 5 av 14

6 Rapport som sammenligner RHFene Figur 4: Totalforbruk av antibiotika pr RHF (korrigert for liggedøgn) Figur 5: Forbruk pr antibiotikagruppe (prosent av totalforbruk) Side 6 av 14

7 Figur 6: Forbruk av utvalgte grupper antibiotika i et RHF. Side 7 av 14

8 Rapport internt pr HF Figur 7: Totalforbruk av antibiotika over tid (korrigert for liggedøgn). Figur 8: Forbruk pr antibiotikagruppe (prosent av totalforbruk). Side 8 av 14

9 Figur 9: Forbruk av utvalgte grupper antibiotika i et HF (korrigert for liggedøgn). Figur 10: Totalforbruk av antibiotika over tid pr klinikk/avdeling (korrigert for liggedøgn). Side 9 av 14

10 Figur 11: Forbruk av utvalgte grupper antibiotika pr klinikk/avdeling i et HF KUN AKTUELT FOR STØRRE HF Figur 12: Forbruk i DDD av systemiske soppmidler i et HF (korrigert for liggedøgn). Side 10 av 14

11 Figur 13: Forbruk i DDD av utvalgte soppmidler i et HF (korrigert for liggedøgn). Figur 14: Forbruk av systemiske soppmidler i et HF i kroner. Side 11 av 14

12 Rapport pr klinikk/avdeling/post Figur 15: Totalforbruk av antibiotika over tid i en klinikk/avdeling/post (korrigert for liggedøgn). Figur 16: Forbruk pr antibiotikagruppe i en klinikk/avdeling/post (prosent av totalforbruk). Side 12 av 14

13 Figur 17: Forbruk av utvalgte grupper antibiotika i en klinikk/avdeling/post (korrigert for liggedøgn). Figur 18: Totalforbruk over tid pr post innad i en klinikk/avdeling (korrigert for liggedøgn). Side 13 av 14

14 Figur 19: Forbruk av utvalgte grupper antibiotika pr post innad i en klinikk/avdeling i et HF for noen år (korrigert for liggedøgn). Notatet er utarbeidet i samarbeid med Hilde Fjeld (Oslo Universitetssykehus), Hege S Blix (Folkehelseinstituttet) og Jon Birger Haug (Sykehuset Østfold). Marion Neteland Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS) Mars 2015 Side 14 av 14