Generelt om mikrober og infeksjoner. Dr. Angela Kümmel

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Generelt om mikrober og infeksjoner. Dr. Angela Kümmel"

Filip Christoffersen
8 år siden
Visninger:

1 Generelt om mikrober og infeksjoner Dr. Angela Kümmel

3 Bakterie former/typer 1 = Mikrokokker 5 = Sarciner 2 = Diplokokker 6 = Staver 3 = Streptokokker 7 = Spiriller 4 = Staphylokokker 8 = Vibrioner 1000 nanometer = 1 mikrometer 1 millimeter = 1000 mikrometer

4 flimmerhår Bakterie former/typer

6 PSEUDOMONAS AERUGINOSA

7 Gramfarging Lysmikroskopi Hemolyse Pigmentering Form Gramfarging er en mikrobiologisk fargeteknikk som ble utviklet av dansken Hans Christian Gram ( ) i 1884, med senere modifikasjoner. Metoden brukes til å skille de to viktigste hovedgrupper av bakterier: gram-positive og gram-negative. Forskjellen skyldes en vesentlig forskjell i celleveggstrukturen. Gram-negative bakterier har en tynn cellevegg av peptidoglykan og en ytre lipopolysakkaridmembran, mens de gram-positive har en mer porøs og mye tykkere cellevegg av peptidoglykan og mangler den ytre membranen. Gram-positive bakterier farges lettere da alkoholen dehydrerer det tykke peptidoglykanlaget slik at krystallfiolett-jodid-komplekset ikke kan vaskes ut med alkohol. De grampositive bakteriene er alle i forholdsvis nær slekt, mens de gram-negative er svært variert.

8 Celle vegg av bakterier

9 Gramfarging - trinn for trinn 1. Bakteriekulturen spres på et objektglass og tørkes inn. 2. Bakteriene fikseres med varme fra en flamme. 3. Fargestoffet krystallfiolett påføres. 4. Grams Jod-løsning tilsettes for å danne et vann-uløselig kompleks med krystallviolett. 5. Glasset vaskes med alkohol for å fjerne fargen fra de gramnegative. 6. Fargestoffet safranin påføres som motfarging. Resultatet kan observeres i mikroskop. Gram-negative bakterier fremstår da rosa eller røde på grunn av safranin, mens gram-positive er lilla på grunn av krystallfiolettjodid-komplekset.

10 Familier og Slekter, Genus, Spesies. Gram positive bakterier Gram negative bakterier Mikrokokkaceae (Stapylokokker.. Streptokokkaceae (Pneumokokker Enterokokker Corynebakteriaceae Listeriaceae Bacillaceae Clostridiae Aktinomycetae Neisseriaceae Enterobakteriaceae a) slekt Escherichia b) slekt Salmonella Pseudomonader Legionellaceae Bakteroidaceae Fakultativ mikroaerophil ( HI..) Spirochetaceae etc.. Andre: Mykobakteriacae, Mykoplasma, Chlamydia

11 Genus Borrelia Orden Spirochaetales Familie Spirochaetaceae Genus Borrelia Species Borrelia burgdorferi sensu lato + >30 andre species

12 Karakteristikker fra Mykoplasma Uten celleveg: Mykoplasma er 1. filtrerbær (ultraf.) 2. resistent til celleveg virksom antibiotika 3. Sensibel til homolog anti-serum.

13 ?

15 Oversikt av Normalflora og Kolonisering Hår Betenke: Du kan ikke leve uten bakterier (Vit. K), fødsel.. Svelg Øre Øye Nese Hud Mage syre Tarm Resident + transient flora (ung/gammel, Tomatersalat..)

17 Sammensetning av freme urinrørflora Staphyloccocus epidermidis Andre KNS ( ikke Staph. saprophticus) Alfa-hemolytisk Streptokokker Enterokokker Corynebakterien Propionibakterier etc, andre anaerob kokker, Bacteroides spec

19 Normalt forekomst av sopp Gjærsopp: munn tarm vagina Muggsopp: Zygomycosis (Mucor, Rhizopus, Absidia spp) Jord Frukter etc

20 Gjær-sopp av hud og slimhinne Candidiasis a) Submammär +intertriginös b) Oral c) Interdigital d) Bleie- Dermatitis

21 Vekst av Candida species etter Phagozytose Candida albicans + Candida krusei -

22 Variant av form fra Konidien utdanning med Aspergillus A. fumigatus A. flavus A. nidulans A. niger A. clavatus ved otitt

23 Impetigo contagiosa ( lateinisch impetere angreifen, angripe; contagiosum ansteckend, smittsom) ist eine hochinfektiöse bakterielle Hautinfektion, die hauptsächlich bei Kindern sowie Neugeborenen auftritt und deren Symptome besonders stark im Bereich des Gesichts und der Extremitäten zu sehen sind. Bulløs blærer = ofte Staph. aureus Lille blærer = Strept. pyogenes (A-Str. ) +/- Staph. Aureus a) etter liten hudskade, klø, eksem, b) Inkubasjontid 2-10 dager c) Terapi: beste virkemiddel = hygiene bandasjere, vaske klær. Bare sår gått framover, skal behandle med Antibiotika / Augmentin, cefalosporiner

24 Klinisk bedømmelse: virus (2/3 av tilfellene) eller bakterier Tilleggsundersøkelser Bakteriell halsbetennelse: årsak, hva oppnår vi med antibiotika?

25 Typisk og atypisk bakterier av pneumoni Streptococcus pneumoniae Haemophilus influenzae Moraxella catarrhalis Staphyloccocus aureus Klebsiella pneumoniae Pseudomonas aeruginosa Etc. Pneumocystis carinii Mykobakterium tuberculosis Mykoplasma pneumoniae Chlamydia pneumoniae Legionella pneumoniae Coxiella burnetii

26 Ytre ørebetennelse (ekstern otitt) Ytre ørebetennelse er en vanligtilstand,og karakteriseres av en betennelse i den ytre øregangen. Vanlige mikrober som forårsaker ytre ørebetennelser er de følgende: Bakterier Sopp Pseudomonas Stafylokokker Escherichia coli Proteus Candida Aspergillus

27 Mellomørebetennelse Betent trommehinne ved mellomørebetennelse Patogenese Denne betennelsen forutgås gjerne av en øvre luftveisinfeksjon. Den forårsakes av bakterier, hyppigst én av følgende: Pneumokokker Hemophilus influenzae Moraxella catarrhalis Streptokokker Behandling I Norge sier retningslinjene at den i utgangspunktet ikke skal behandles med antibiotika, da naturlig forløp gir større grad av immunitet mot senere infeksjoner. Komplikasjoner til ubehandlet mellomørebetennelser er sjeldne, og sykdomsvarigheten blir svært lite redusert avantibiotika. Ved komplikasjoner og hos ørebarn (se over) skal man imidlertid behandle med antibiotika. Valget faller da i første rekke på penicillin. Man gir midlertidig smertelindrende behandling til alle. Paracetamol er et førstevalg. Tenk på komplikasjoner:kronisk ørebetennelse (kronisk otitt)

28 Pseudomonas aeruginosa i prøve fra ytre øregang (otitis externa) Ved ekstern otitt kan det lett komme sekundærinfeksjon med Pseudomonas aeruginosa (eller staphylococcus aureus). Pseudomonas lever i varmt vann og er klortolererende (svømmebasseng). Behandling ved ikke sprukken trommehinne: 1) Øregangen må skylles/rengjøres omhyggelig og tørkes godt. 2) Terra-Cortil Polymyxin B øredråper 2 ganger daglig i 1 uke. evnt ciprofloxacin øredråper Systematisk antibiotikabehandling i tillegg til lokalbehandling er aktuelt bare i alvorlige tilfelle (furunkel, uttalte inflammatoriske forandringer). Ciprofloxacin er det eneste perorale middelet som kan ha effekt mot pseudomonas. En bør ikke gi dette til barn, unge, gravide eller ammende. Systemisk behandling av pseudomonasinfeksjon bør være en spesialistoppgave.

29 Veilederen 2009: Veilederen bygger på CDC sine retningslinjer MRSA Er retningsgivende får våre interne prosedyrer Prosedyrene våre kan være strengere enn veilederens anbefalinger men ikke mindre strenge.

30 Hvordan smitter tuberkulose? til mottakelig individ som puster inn dråpekjerner med tuberkulosebasiller som hoster, nyser, ler, synger eller snakker

32 Takk for første oppmerksomhet

Like dokumenter

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE Hogskoleni østfold A deling for ingeniorfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRBI030012 Medisinske laboratorieemner 3 Faglærer: Eva Madsen Emneansvarlig: Annette Veberg Dahl Dato: 30. mars 2016 Antall oppgavesider: