UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?"

Transkript

1 UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre Kjellaug Enoksen overlege ved sykehjem i Bergen kommune Kjellaug Enoksen

2 Pasienter på sykehjem Urinveisinfeksjon ( UVI ) - hvem skal behandles? Kjellaug Enoksen

3 Hvem skal behandles for UVI? - De som har urinveisinfeksjon! Kjellaug Enoksen

4 Diagnostiske utfordringer! - Atypisk sykdomspresentasjon - Mange kroniske lidelser - Mange legemidler - Kognitiv svikt - Vansker med å få informasjon om pasienten fra fastlege og sykehus Kjellaug Enoksen

5 Forekomst av UVI i sykehjem Kjellaug Enoksen

6 UVI,- kriteriersett McGeer konsensus 1992 Loeb konsensus 2001 Kjellaug Enoksen

7 McGeers kriterier 1 Diagnostiske kriterier de som ikke har permanent kateter: - minst tre av følgende symptomer/funn: I. feber, temp 38 C eller frysninger II. ny eller forverret smerte ved vannlating, hyppigere vannlating eller økt vannlatingstrang III. Nyoppstått smerte i flanke eller over symfysen IV. Endring i urinfunn som lukt eller utseende V. endret mental eller fysisk tilstand Kjellaug Enoksen

8 McGeer kriterier 2 Diagnostiske kriterier for de som har permanent kateter: - minst to av følgende symptomer/funn: I. feber, temp 38 C eller frysninger II. Nyoppstått smerte i flanke eller over symfysen III. Endring i urinfunn som lukt eller utseende IV. endret mental eller fysisk tilstand Kjellaug Enoksen

9 Loebs kriterier 1 Loebs minimums kriterier for systemisk antibiotikabehandling: Diagnostiske kriterier for de som ikke har permanent kateter: akutt dysuri eller feber (temp >37,9 C eller 1,5 C over basistemperatur) og minst et av følgende: - I. ny eller forverret smerte ved vannlating, hyppigere vannlating eller økt vannlatingstrang - II. Nyoppstått smerte i flanke eller over symfysen - III. makroskopisk hematuri - IV. nytilkommet eller økt inkontinens Kjellaug Enoksen

10 Loebs kriterier 2 Diagnostiske kriterier for de som har permanent kateter: minst to av følgende symptomer/funn: feber (temp >37,9 C eller 1,5 C over basistemperatur) og minst et av følgende: - I. Nyoppstått smerte i flanke - II. skjelvinger/frysninger - III. akutt delir (forvirring) Kjellaug Enoksen

11 Innvendinger mot kriteriesettene Skiller ikke mellom øvre og nedre UVI Har ikke med urinfunn Kjellaug Enoksen

12 Predisponerende faktorer UVI og ABU Inneliggende kateter Intermitterende kateterisering. Bruk av uridom. Bruk av bleier. Avføringsproblem, diaré og forstoppelse. Dårlig hygiene Kjellaug Enoksen

13 Forekomst av UVI i sykehjem Kjellaug Enoksen

14 Diagnostisering på sykehjem Scenario 1 Pasienten innlegges på sykehjem: - Rutinemessig urin stix - Urin stix positiv på hvite blodlegemer - Rutinemessig bakteriologisk prøve - Svar etter 7 dager oppvekst av bakterie - Prøvesvaret legges fram for lege - Lege starter opp med antibiotika i 7 dager Kjellaug Enoksen

15 Diagnostisering på sykehjem Scenario 2 Pleier observere endring hos pasienten - Tar urin stix, utslag på en parameter - resultat formidles til sykepleier Sykepleier varsler lege om at pasienten har UVI Legen starter behandling med antibiotika Kjellaug Enoksen

16 Scenario 3 Pleier observer endring hos pasienten - Tar urin stix, resultat formidles til sykepleier - Sykepleier forordner urindyrkning - Dyrkningssvar mottas og legges fram for lege Lege forskriver antibiotika Kjellaug Enoksen

17 Scenario 4 Pleier observerer endring hos pasienten Sykepleier gjør sine observasjoner og kontakter lege Lege undersøker pasienten tar stilling til prøvetaking og behandling. Kjellaug Enoksen

18 Legens rolle UVI hos sykehjemspasienter er langt på vei en klinisk diagnose. Feildiagnostisering av UVI fører til: - at behandling for UVI blir igangsatt på feil grunnlag - og at annen alvorlig sykdom blir oversett. Kjellaug Enoksen

19 Alvorlighetsgrad UVI Akutt nedre UVI har lav mortalitet. Amerikansk studie 551 deltagere, 14 døde i løpet av 30 dagers oppfølgingsperiode. Ingen av dødsfallene kunne settes i sammenheng med nedre UVI. Akutt øvre UVI kan føre til urosepsis. Mortalitet ved urosepsis ca 30% for pasienter i sykehjem. Kjellaug Enoksen

20 Prøvetaking U-stix Urin dyrkning Blodprøver Kjellaug Enoksen

21 U-stix Urin stix ved klinisk mistanke om UVI: - Negativ test på leucocytter og nitritt tilsier at pasienten ikke har akutt urinveisinfeksjon. NPV tilnærmet 100% - leukocytter eller nitritt, eller begge parametre vil til en hver tid være positiv hos opp mot 50% av pasientene i sykehjem. - Positiv test er med på å sannsynliggjøre at pasienten har UVI. - En studie har anslått PPV til 45% Kjellaug Enoksen

22 Diagnostikk, prøvetaking Prøve av fersklatt urin. Anbefalt teknikk: midtstrømsprøve - eller ved kateterisering Urin mikroskopi: god undersøkelse som er gått i glemmeboka. Kjellaug Enoksen

23 Diagnostikk, prøvetaking forts. Urin dyrkning: ikke nødvendig ved førstegangs akutt cystitt selv med optimal teknikk vil det være oppvekst av bakterier i opp mot 50% av prøvene som blir tatt. Den beste teknikken vil være suprapubisk aspirasjon. for pasienter med inneliggende permanent kateter: kan det tas prøve fra kateteret dersom det nylig er lagt inn. Ved kateter som har ligget inne over uker anbefales det å fjerne kateter og ta urin til dyrkning via engangskateter eller ved innleggelse av nytt permanent kateter. Blodprøver: CRP og leukocytter kan være normal eller kun lett forhøyet ved nedre urinveisinfeksjon. Kjellaug Enoksen

24 Urin dyrking Diagnostisk verdi usikker. Funn i studie:- Dyrkning fra permanent kateter 11% positiv prediktiv verdi for agens som er årsak til UVI. Svar kommer sent 6-7 dager etter at behandling er startet. Høy forekomst av asymptomatisk bakteriuri (ABU). Kjellaug Enoksen

25 Asymptomatisk bakteriuri forekomst Kvinner hos pasienter i sykehjem Menn (50)% Økende forekomst med økende skrøpelighet Kjellaug Enoksen

26 Asymptomatisk bakteriuri, definisjon Ingen symptomer på urinveisinfeksjon. Kvinner: vekst av samme bakteriestamme med 10 5 bakterier/ml i to påfølgende prøver. Menn: vaskeprøver med vekst av samme bakteriestamme med 10 5 bakterier/ml Kvinner og menn kateterprøve med vekst av samme bakteriestamme med 10 5 bakterier/ml Kjellaug Enoksen

27 ABU skal ikke behandles -behandling av ABU gir ikke færre episoder med UVI -ved behandling for ABU får pasienten flere bivirkninger -ved UVI er det mer antibiotikaresistens Ny teori: - bakteriene som ikke gir infeksjon hindrer sykdomsfremkallende bakterier å få feste Kjellaug Enoksen

28 Hvem skal så behandles Pasienter som har symptomer på UVI j.fr. McGeer og Loebs kriterier Vent og se symptomer på blærekatarr glir ofte over spontant - Drikke - Intimhygiene - Toalettvaner Kjellaug Enoksen

29 Hvem skal ikke behandles Pasienter i terminalfasen Andre som ikke har nytte av behandlingen Kjellaug Enoksen

30 Hva skal de behandles med? Smalspektret antibiotika Riktig lengde av kur Ta hensyn til: - Pasienter med kronisk nyresvikt - Pasienter som ikke kan ta tabletter - Spesielle forhold hos pasienten - Spesielle forhold i miljøet Kjellaug Enoksen

31 Behandling akutt cystitt 1. Vurder vent og se 1 dag eller 2, OBS drikkemengde. 2. Pasient med innliggende kateter vurder om dette kan fjernes. 3. Hygienetiltak, hyppigere bleieskift og intimvask Urinkateter som er lagt inn før behandlingsstart må skiftes før behandling avsluttes! Kjellaug Enoksen

32 Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Kjellaug Enoksen

33 Nasjonal anbefaling Nedre UVI, - antibiotika empirisk behandling: -mecillinam -trimetoprim -nitrofurantoin Mecillinam OBS. carnitinmangel Alterner førstevalg for å hindre resistensutvikling Kjellaug Enoksen

34 Nasjonal anbefaling Akutt øvre UVI: Ved tidlig start av behandling er antibiotika per os tilstrekkelig. OBS: obstruksjon, retensjon Om pasienten er medtatt må det vurderes parenteral behandling evt. innleggelse i sykehus Antibiotika empirisk behandling: -mecillinam, høy dose -trimetoprim-sulfametoksazol (160/800) -ciprofloksacin eller ofloksacin Kjellaug Enoksen

35 Hvorfor retningslinjer for antibiotikabruk, forts.: Lovverk: Kommunehelsetjenesteloven og 1-4. Forskrift: -Forskrift om smittevern i helsetjenesten. 2-2.Innhold i infeksjonskontrollprogrammet a)2.skriftlige retningslinjer for utredning og beh. av UVI a)3.skriftlige retningslinjer for bruk av antibiotika. Ansvar 3-2 kommunen har det overordnede ansvar for etablering, tilrettelegging og oppfølging av IKP. Kjellaug Enoksen

36 NRK-nyhetene Frykter at superbakterie sprer seg Dag Berild, som er overlege i infeksjonssykdommer ved Aker Sykehus, mener det er grunn til bekymring. Foto: Sindre Løkstad Kjellaug Enoksen

37 Kjellaug Enoksen

38 Folkehelseinstituttet anbefaling for å hindre utvikling av resistens Avstå fra å behandle asymptomatisk bakteriuri. Fremme en streng og bevisst holdning til bruk av cefalosporiner, kinoloner og andre bredspektrede antibiotika for eksempel ved å innføre administrative restriksjoner Ha rutiner for revurdering av antibiotikabehandling når resultater av bakteriologiske undersøkelser med resistensbestemmelse foreligger Vurdere om det er mulig å innføre automatisk stoppordre etter tre dager ved bruk av cefalosporiner, kinoloner og andre bredspektrede antibiotika. Kjellaug Enoksen

39 Oppsummering 1. Det er infeksjon i urinveiene hos pasienten og ikke bakterier i urinen som skal behandles med antibiotika! 2. Gi smalspekteret antibiotika! 3. Følg nasjonale antibiotikaanbefalinger! Kjellaug Enoksen

40 Referanser 1. IS-1593 Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. HDIR og ASP 2. Dep. 9. juni 2008 Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens ( ) Prevalensus. 4. Forskrift om smittevern i helsetjenesten. Kgl.res. 17.juni Walker S Why are antibiotics prescribed in institutionalized elderly people? CMAJ AUG.8,200;163 Kjellaug Enoksen

41 Takk for oppmerksomheten! Kjellaug Enoksen

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon

Detaljer

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende

Detaljer

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Kari van den Berg Bioingeniør/laboratoriekonsulent Noklus Rekvirering av prøven Preanalytisk fase Forberedelse

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

URINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser

Detaljer

Diagnostiske aspekter ved UVI-er hos sykehjemspasienter.

Diagnostiske aspekter ved UVI-er hos sykehjemspasienter. Diagnostiske aspekter ved UVI-er hos sykehjemspasienter. PMU Oslo 271016 Remi Andersen Sykehjemsoverlege Oppsalhjemmet og Tåsen Helsehus - Livet er dritt! - Ja, la oss dra opp i blæra og se om det skjer

Detaljer

Infeksjoner i sykehjem et blikk fra Bergen

Infeksjoner i sykehjem et blikk fra Bergen Infeksjoner i sykehjem et blikk fra Bergen Bård R. Kittang Teamoverlege PhD Avdeling for sykehjemsmedisin Magda Jensen er en 92 år gammel kvinne med leddgikt, Alzheimers demens og permanent urinkateter

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Sør-Trøndersk Demensforum 5. mai 2015 Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013 Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer

Detaljer

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem

Infeksjoner på sykehjem Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt

Detaljer

Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag

Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Årets tema i Noklus 2016-2017 Urinveisinfeksjon - med fokus på urinprøven Karina H. Bjerkestrand, Eva Rønneseth, Yngvar Tveten, Siri Fauli,

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag

Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Årets tema i Noklus 2016-2017 Urinveisinfeksjon - med fokus på urinprøven Karina H. Bjerkestrand, Eva Rønneseth, Yngvar Tveten, Siri Fauli,

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Preanalyse og primærhelsetjenesten

Preanalyse og primærhelsetjenesten Preanalyse og primærhelsetjenesten Bioingeniørkongressen 2016 Anne Lise Ramsvig, faglig leder Kurs og veiledning Noklus Kari van den Berg, laboratoriekonsulent Noklus Hedmark www.noklus.no Norsk kvalitetsforbedring

Detaljer

Hva sier retningslinjen når det gjelder behandling av UVI?

Hva sier retningslinjen når det gjelder behandling av UVI? Hva sier retningslinjen når det gjelder behandling av UVI?? Remi Andersen Sykehjemsoverlege Oppsalhjemmet og Tåsen Helsehus PMU 27.10.16 UVI HUSK Kunsten å være lege er å underholde pasientene mens de

Detaljer

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre? Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre? Mark Fagan,Tromøy legesenter, Stipendiat HELSAM, UiO No conflict of interest Disposisjon Tar utgangspunkt i egen studier Bakgrunn Diagnostikk

Detaljer

22.02.2013. Blærekateter. - en liten innføring. Kristin Lernes Sykepleier/ uroterapeut

22.02.2013. Blærekateter. - en liten innføring. Kristin Lernes Sykepleier/ uroterapeut Blærekateter - en liten innføring Blæren og urinrøret: Uretra kvinnen: 3-5 cm lang Består av glatt og tverrstripet muskulatur Blæremuskelen = Detrusor på latinsk Uretra mann: 15-20 cm langt Bilder : Lofric

Detaljer

NOIS PIAHnett - Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk

NOIS PIAHnett - Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk NOIS PIAHnett - Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk Fylkeskonferanse i Rogaland, Stavanger 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Relevant

Detaljer

Behandling av ulike vannlatingsplager

Behandling av ulike vannlatingsplager Behandling av ulike vannlatingsplager Et behandlingsopplegg avhenger av hvilket vannlatingsproblem pasienten har. Før man bestemmer behandlingsmåte må pasienten ofte utredes. En enkel utredning kan mange

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar

Detaljer

Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women

Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women A randomized controlled trial Morten Lindbæk, professor, prosjektleder Ingvild Vik, Oslo legevakt Antibiotikasentret

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på?

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på? Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på? NICOLAY J. HARBIN LEGE,RÅDGIVER PROFESSOR MORTEN LINDBÆK ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) Antibiotikasenteret for primærmedisin

Detaljer

To treat or not to treat? KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT

To treat or not to treat? KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT To treat or not to treat? KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT «Av og til er det enkleste det vanskeligste» Fritt etter Reitangruppen Ører - mediaotitt Skyldes ofte virus. Hovedregel: Behandle

Detaljer

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Akutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner

Akutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner 1 Sårhet+/-erytem i slimhinnen 2 Flekkvise (hvitlige eller røde) slimhinneforandringer < 1,5 cm i diameter, ikke sammen-hengende, evt. åpne sår. Væsking med/uten lukt 1. Gjenta som ved grad 0 2. Evt. i

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen

Detaljer

BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell

BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell Retningslinjene er tverrfaglige og rettet mot helsepersonell på alle nivå i

Detaljer

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker? Antibiotika "pan-drug resistance" Et skrekkscenario som kan MÅ forebygges Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker? Jon Birger Haug Smittevernoverlege, SØ Illustrasjoner: Colourbox og pestposten.no

Detaljer

PK/PD hva må en kunne?

PK/PD hva må en kunne? PK/PD hva må en kunne? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012 Farmakokinetikk

Detaljer

PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010. Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking

PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010. Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010 Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking PIAH? Prevalens av Infeksjoner og Antibiotikabruk i Helseinstitusjoner Prevalensundersøkelser

Detaljer

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens NORM dagen 2009 12.11.09 Per Espen Akselsen Reg. kompetansesenter i sykehushygiene for Helse Vest Haukeland universitetssykehus

Detaljer

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering

Detaljer

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09. Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka

Detaljer

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO,

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO, Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO, Bakgrunn Ønskeliste Tilbud Utfordringer til diskusjon Bakgrunn Allmennlegen arbeider

Detaljer

03.11.2014. «Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring.

03.11.2014. «Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring. Forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med bruk av urinveiskateter bakgrunn for tiltak og målinger Anne Grimstvedt Kvalvik Revmatolog, dr.med. Leder av Program for pasienttryggleik i Helse Vest

Detaljer

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad

Detaljer

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø

Detaljer

NN Bergen, februar 2013

NN Bergen, februar 2013 NN Bergen, februar 2013 Tilbakemelding på urinkasuistikker juni 2012 (omsider) Merk: 2 versjoner en versjon uten individuelle svar som sendes alle sykehjem en versjon til leger som har svart og oppgitt

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

NOIS, Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og utbrudd på sykehjem

NOIS, Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og utbrudd på sykehjem NOIS, Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og utbrudd på sykehjem Smittevernkonferanse i Hedmark og Oppland, Hamar 2014 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Relevant ramme- og

Detaljer

Antibiotikastyring i hus og heim

Antibiotikastyring i hus og heim Antibiotikastyring i hus og heim NICOLAY J. HARBIN LEGE, RÅDGIVER, PROSJEKTKOORDINATOR PROFESSOR MORTEN LINDBÆK ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) Antibiotikasenteret for primærmedisin Opprettet

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Disposisjon HAI i Norge Effekt av overvåkning

Detaljer

Handlingsplanen mot antibiotikaresistens

Handlingsplanen mot antibiotikaresistens Handlingsplanen mot antibiotikaresistens NICOLAY J. HARBIN LEGE, RÅDGIVER, PROSJEKTKOORDINATOR PROFESSOR MORTEN LINDBÆK ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) Målene. 1. Antibiotikabruken (DDD/1000innbyggere/døgn)

Detaljer

Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege

Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege Kortversjonen for innleggelse på kommunal ø-hjelpsplass 1 2 3 Vurdér om pasienten er aktuell for innleggelse

Detaljer

Nøytropen feber. - og bittelitt onkologi. Kristin Voss Hestvold Konst. overlege gyn/fødeavd. Drm

Nøytropen feber. - og bittelitt onkologi. Kristin Voss Hestvold Konst. overlege gyn/fødeavd. Drm Nøytropen feber - og bittelitt onkologi Kristin Voss Hestvold Konst. overlege gyn/fødeavd. Drm Onkologi på gyn i Drammen Utredning på pol. kl Inneliggende pasienter på avdelingen Kjemoterapi på dagenheten

Detaljer

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient)

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient) Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jan Kristian Damås IKM Infeksjon

Detaljer

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Smitteverndagene 2017 22.-23. mai SIGURD HØYE POSTDOKTOR, ASP Antibiotikasenteret for primærmedisin Antibiotikasenteret for primærmedisin Fagutvikling, forskning

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen

Detaljer

Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel

Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Margit Rosenberg (Margit.Rosenberg@vestreviken.no) Ellen Borstad Sissel Oversand Anbefalinger Alle bør ha dokumentert at vannlating er kommet i orden innen

Detaljer

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland 1 Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens

Detaljer

Observasjoner hos palliative pasienter

Observasjoner hos palliative pasienter Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Urininkontinens hos barn

Urininkontinens hos barn Urininkontinens hos barn: Urininkontinens hos barn Urininkontinens = Dagvæting og/eller nattevæting Enurese = nattevæting 1 Normal utvikling av blærekontroll 0-1 år Automatisk refleksmiksjon 1år Bevissthet

Detaljer

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig? INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner

Detaljer

NOIS PIAHnett - Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk

NOIS PIAHnett - Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk NOIS PIAHnett - Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk Fylkeskonferanse i Hedmark og Oppland, Biri 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Relevant

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne Kommunale øhj senger Resultat av samhandlingsreformen Kommuner får finansiell støtte til øhj plasser, men må medfinansiere sykehusinnleggelser Delavtale 4

Detaljer

Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM)

Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM) Nummer: 4 PHT Dato : 12. desember Årg.7 2011 Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM) Telefonisk kontakt Vi oppfordrer våre brukere til å bruke følgende telefonnummer ved henvendelse til avdelingen:

Detaljer

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Mikrobiologiske aspekter Truls Leegaard Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2005 Presentert av Helsedirektoratet i

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Pasientveiledning Informasjon om behandling av Interstitiell Cystitt / Bladder Plain Syndrome (IC/BPS) med Uracyst

Pasientveiledning Informasjon om behandling av Interstitiell Cystitt / Bladder Plain Syndrome (IC/BPS) med Uracyst 2% CHONDROITIN SULFATE Pasientveiledning Informasjon om behandling av Interstitiell Cystitt / Bladder Plain Syndrome (IC/BPS) med Uracyst www.navamedic.com 2 Forord Denne folder er for deg som skal behandles

Detaljer

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artikkel nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1UpToDate 2011 Ingen studie men oversikt

Detaljer

Behandling med Mitomycin medac. Mitomycin medac. Informasjonsbrosjyre

Behandling med Mitomycin medac. Mitomycin medac. Informasjonsbrosjyre NO Behandling med Mitomycin medac Mitomycin medac Informasjonsbrosjyre Diagnose Du har av din lege fått diagnosen overflatisk blæresvulst og blitt anbefalt behandling med Mitomycin medac. Behandlingen

Detaljer

Laboratorietilbud på legevakt. Svein Ivar Fylkesnes Sykehjemslege

Laboratorietilbud på legevakt. Svein Ivar Fylkesnes Sykehjemslege Laboratorietilbud på legevakt Svein Ivar Fylkesnes Sykehjemslege 1 2 Laboratorietilbud 1. Analyserepertoar 2. Svartid 3. Usikkerhet i prøvesvaret 3 1. Analyserepertoar Legevakt BASISREPERTOAR (Ref. legevakthåndboken)

Detaljer

NOIS PIAHnett -Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk

NOIS PIAHnett -Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk NOIS PIAHnett -Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk Fylkeskonferanse i Møre og Romsdal, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Hensikten

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalensundersøkelsene skal gi en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og bruken

Detaljer

KAD i Østfold Erfaringer fra tre år, fem helsehus og 6700 pasienter

KAD i Østfold Erfaringer fra tre år, fem helsehus og 6700 pasienter KAD i Østfold Erfaringer fra tre år, fem helsehus og 6700 pasienter Sundvollen 1 desember 2015 Anders Schönbeck Medisinsk faglig ansvarlig lege, Fredrikstad kommune Leder av Faglig utvalg for KAD i Østfold

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Antibiotikabruk i sykehjem Hva vet vi og hva kan vi få vite

Antibiotikabruk i sykehjem Hva vet vi og hva kan vi få vite Antibiotikabruk i sykehjem Hva vet vi og hva kan vi få vite Hege Salvesen Blix Seniorforsker, Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor, Farmasøytisk Institutt, Universitetet

Detaljer

Urininkontinens og UVI. Renate Pettersen Geriatrisk Seksjon, medisinsk klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus

Urininkontinens og UVI. Renate Pettersen Geriatrisk Seksjon, medisinsk klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus Urininkontinens og UVI Renate Pettersen Geriatrisk Seksjon, medisinsk klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus Emnekurs geriatri SIHF 20.02.2014 De nedre vannveier - aldersforandringer Glatte muskelfibre

Detaljer

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Dagfinn Skaare Overlege Mikrobiologisk avdeling SiV HF Smittevernkonferanse 24.01.2018 dagfinn.skaare@siv.no Eller: Hvordan kan

Detaljer

Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus

Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus Disposisjon Definisjon av rasjonell antibiotikabruk Antibiotikastyringsprogram Hvorfor

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

MS og urinveisproblematikk. Hvordan henger det sammen?

MS og urinveisproblematikk. Hvordan henger det sammen? MS og urinveisproblematikk. Hvordan henger det sammen? LoFric Sense er veldig enkelt og praktisk jeg hadde ikke klart meg uten! Med LoFric Sense ble jeg selvstendig igjen. Jeg sover bedre etter at jeg

Detaljer

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011 Overvåkingsdagen 6.september, 211 j helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Gjennomgang og diskusjon av kasuistikker - bruker vi definisjonene? Infeksjon som ikke var tilstede og som ikke var i inkubasjonsfasen

Detaljer

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Gallesteinsykdom Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Disposisjon Prevalens Anatomi og fysiologi Symptomer og klinikk Utredning Behandling Prognose og

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

NOIS PIAHnett - Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk

NOIS PIAHnett - Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk NOIS PIAHnett - Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk Fylkeskonferanse Nordland, mars 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Relevant ramme-

Detaljer

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015 RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Prioriteringsveileder urologi

Prioriteringsveileder urologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder urologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer