Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Transkript

1 Kortfattet introduksjon til sentrale begrep, inkl. virkningsmekanismer for antibiotika Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

2 Disposisjon Historisk tilbakeblikk Virkningsmekanismer Diverse antibiotika-egenskaper Doseringsprinsipper Farmakokinetikk & farmakodynamik (PK/PD) Huskelapper

3 Den pre-antibiotiske era

4 Penetrerende abdominale skader 1. verdenskrig During World War I battlefield surgeons were reluctant to operate on the abdominal cavity when active sepsis was present. The accepted procedure for treating a penetrating abdominal wound was to use morphine for pain, prayers for the soul, and watchful waiting for the peritonitis to resolve. Gorbach SL. Abdominal infections. Clin Infect Dis 1993; 17:

5 1935 Gerhard Domagk 1929/1941 A. Fleming, H. Florey, E. Chain 1962 Gullalderen for antibiotikaoppdagelser og -utvikling Fernandes P. Nat Biotechnol 2006; 24:

6

7

8 Antibiotika: Virkningsmekanismer

9 Cellevegg Fosfomycin Penicilliner Cefalosporiner Karbapenemer Monobactamer Vankomycin

10 Cellemembran Daptomycin Colistin

11 Folsyresyntesen Timetoprim, Trim-sulfa

12 DNA/RNA-syntesen Rifampici n Ciprofloksacin Nitrofurantion Metronidazol

13 Gentamicin Proteinsyntesen Erytromycin, azitromycin Klindamycin Quinpristin/Dalfopristin Tetracyclin, tigecyclin Linezolid Fucidin Chloramfeniko l

14 Diverse antibiotika-egenskaper Virkningsspekter: G-positiv vs. G-negativ og aerob vs. anaerob virkning Interstitiell vs. intracellulær oppkonsentrasjon (vevsdistribusjon, vevspenetrasjon m/m)

15 Lånt av Truls Leegaard Eks. på intracellulære bakterier: Mycoplasma sp., Legionella sp.

16 Diverse antibiotika-egenskaper Virkningsspekter: G-positiv vs. G-negativ og aerob vs. anaerob virkning Interstitiell vs. intracellulær oppkonsentrasjon (vevsdistribusjon, vevsdistribusjon m/m) Synergi vs. antagonisme Bacteriocid vs. bacteriostatisk virkning Smalspektret vs. bredspektret virkning Bivirkningsprofil

17 Synergi vs. antagonisme STOR kombinert EFFEKT Synergisme Redusert kombinert effekt Antagonisme Betalaktamer & Aminoglykosider A & B er 2 ulike antibakterielle midler KK Melbye 2015

18 Antibiotikakombinasjoner Synergisme Aminoglykosid + betalaktam Trimetoprim + sulfamethoxazol Antagonisme Penicillin og tetracyclin ved pneumokokk-meningitt Konkurrerende binding: Makrolider, linkosamider, amfenikoler

19 Bakteriostatisk vs. bakteriocid Stopper vekst og/eller formering Forårsaker bakteriedrap Fotnote: 1) Noen bakteriostatiske midler kan ha baktericid effekt hvis høy nok kons. 2) Et middel kan ha bakt.statisk effekt på én mikrobe, og bak.cid på en annen Dvs. avhengig av egenskapene til både antibiotikum og mikrobe

20

21 Smalspektret vs. bredspektret Eks: Karbapenemer 3. gen cefalosporiner Kinoloner Eks: Penicillin Linkosamider Glykopeptider Bred Smal

22 Bivirkningsprofil Direkte på mennesker Proteinsyntesehemmere ofte bivirkninger Nefrotoksisitet (aminoglykosider, glykopeptider) Ototoksisitet (aminoglykosider) Benmarsgsdepresjon (linezolid, kloramfenikol, trim-sulfa) Indirekte via miljø Allergi Penicillin vanligst

23 Doseringsprinsipper In vitro effekt på bakterier måling av antibiotikaresistens. MIC-verdi PK/PD (farmakokinetikk/farmakodynamikk )

24 Hvordan måler vi antibiotikaresistens? In vitro: Lappediffusjon Sensitiv Sonediameter (mm) 35 o C, t. Resistent

25 MIC-verdi = Minimum Inhibitory Concentration = Minste inhibitoriske konsentrasjon MIC mg/l = S MIC 32 mg/l = R Gradienttester (eks: Etest)

26 Farmakokinetiske/farmakodynamiske (PK/PD) egenskaper Noen doseringsprinsipper

27 Varigheten av eksponering for konsentrasjoner over MIC Total eksponering for konsentrasjoner over MIC Maksimal konsentrasjon over MIC Lånt av Truls Leegaard, AHUS

28

29 HUSK! Moderne medisin er HELT avhengig av effektive antibiotika vi MÅ ta vare på de antibiotika vi har (lite nytt i vente) Bli kjent med de ulike typer antibiotika det er forutsetningen for god antibiotikabehandling Tenk SMALT tenkt økologi! De mest bredspektrede midlene bør være forbeholdt våre sykeste pasienter!

30

31 Ekstra

32 Noen praktiske regler for antibiotikabruk 1) Nøye klinisk vurdering - Hva er utgangspunktet for infeksjonen? - Enkle selvbegrensende inf. vs alvorlige bakterielle inf. - Utfordring: immunsupprimerte, multiorgansvikt 2) Riktig prøvetaking 3) Fornuftig empirisk behandling - Hva er mest sannsynlig etiologi; antibiotikavalg iht. dette 4) Målrettet behandling når kjent agens - Så smalspektret som mulig som dekker de(t) aktuelle agens - Ob!s immunsupprimerte (trenger ofte bredere behandling) 5) Riktig behandlingslengde - Behandlingstid i forhold til alvorlighetsgrad og agens - Tidlig seponering når mulig (f.eks ingen oppvekst)