Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016"

Transkript

1 Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016

2 Agenda Hva er brytningspunkter? Historikk, mer om MIC Kliniske, epidemiologiske, artsuavhengige Hvilke parametre påvirker brytningspunkter? MIC, vill-type, Pk/Pd, kliniske studier Hvordan etableres/endres brytningspunkter? EUCAST prosedyrer Hva er trendene i endringene?

3 Historikk Historisk utvikling fra en deterministisk versus sannsynlighetsdrevet tilnærming Bildekilde: Ron Jones + Gunnar Kahlmeter Dalhoff, Ambrose, Mouton. Infection 2009;37: 296-

4 MIC MIC the minimum inhibitory concentration (mg/l eller µg/ml) Den laveste konsentrasjon i en serie med 2-folds konsentrasjoner som vil hemme veksten av en microbe malt med øyet Konvensjon: serien skal inneholde konsentrasjonen 1 mg/l 0.002, 0.004, 0.008, 0.015, 0.03, 0.06, 0.12, 0.25, 0.5, 1, 2, 4, 8, 16, 32, 64, 128, 256, 512 MICer er de primære brytningpunktene Brytningspunkter med andre metoder skal alltid kalibreres med MIC-brytningspunkter

5 MIC minimal inhibitory concentration = 8 mg/l

6 Påvisning av MIC Gradienttest Makro- og mikro buljongfortynning Agarfortynningsmetode

7 MIC - reproduserbarhet Hovedregel: En godt standardisert MIC metode kan angi MIC med: ± 1 fortynningssteg i 95% av tilfellene ± 2 fortynningssteg i 99% av tilfellene Men det er unntak med ulike kombinasjoner av bakterie - antibiotika

8 MICs: for og imot For Mot Basis for all phenotypic susceptibility testing of bacteria and fungi Quantifiable Predicts susceptibility and resistance By breakpoints By resistance mechanisms Can be highly standardized for most antibiotics and many species In vitro Relative Discontinuous variable Requires high degree of standardisation Methods for fastidious organisms still poorly standardized lots of individual fixes to make it work Kilde: Gunnar Kahlmeter

9 Brytningspunkter Kliniske brytningspunkter (BP) S-I-R Species-uavhengige BP For species hvor det ikke er etablert kliniske BP Basert på farmakokinetikk/-dynamikk (Pk/Pd) Epidemiologiske BP (ECOFFs) Øvre verdi for vill-type MIC

10 S - sensitiv Høy sannsynlighet for terapeutisk effekt I - intermediær følsom Terapeutisk effekt usikker, men kan forventes ved høy dosering eller økt konsentrasjon i infeksjonsfokus R - resistent Kliniske brytningspunkter Høy sannsynlighet for terapisvikt Tolkningen forutsetter riktig dosering

11 Følsomhetskategorisering EUCAST A microorganism is defined as susceptible by a level of antimicrobial activity associated with a high likelihood of therapeutic success A microorganism is defined as resistant by a level of antimicrobial activity associated with a high likelihood of therapeutic failure

12 Følsomhetskategorisering EUCAST A microorganism is defined as intermediate by a level of antimicrobial activity associated with uncertain therapeutic success Det betyr: kan behandles hvis det aktuelle antibiotikum kan konsentreres på infeksjonsstedet eller en høyere dosering kan benyttes I-sonen kan være en buffer for å unngå at små, tekniske variasjoner medfører større feil (very major errors = R kategoriseres som S

13 «Intermediær» I equals R (if the patient is ill) I equals S (if the patient is not ill) I equals indeterminate (general uncertainty) I don t know I will not use ID consultants only Kilde: Gunnar Kahlmeter

14 Vill-type (Wild-type: WT) MIC En mikroorganisme er definert som en villtype (WT) stamme ved fravær av ervervet resistens mot det aktuelle antibiotikum Liten biologisk variasjon Uavhengig av sted og vert

15 Vill-type definisjon

16 Epidemiologiske brytningspunkter epidemiological cut-off values (ECOFFs) Den MIC-verdien som definerer øvre grense for en vill-typepopulasjon Settes visuelt eller matematisk Turnidge et al. CMI 2006 Brukes i fastsetting av kliniske BP Klinisk BPer: S er alltid ECOFF Brukes i overvåkning for å se på trender i utvikling av resistens

17 Hva er bredden på WT-populasjonen? WT = 4 MIC fortynninger, Noe som tilsvarer 4 x 3-4 mm i sonediameter

18 Biologisk variasjon, eller?

19 WT-MIC: i arbeidet med BP

20 Kilde: Derek Brown

21 Parametre i S-I-R kategorisering Mikrobiologiske Villtype-populasjoner, resistensmekanismer Pk/Pd: farmakokinetikk/-dynamikk Konsentrasjonen og konsentrasjonen over tid Kliniske studier S. aureus og kloxacillin (Arch Intern Med 2002)

22 Resistensmekanismer: MRSA Fenotypisk vill-type fordeling som basis for screening Cefoxitin som substrat God prediktiv verdi

23 Pk/Pd i etablering av BP En dominerende plass i etablering av BP Har sikret en sannsynlighetsdrevet tilnærming/medført en BP-senkning (i MIC) Farmakokinetikk: antibiotika + verten Vevskonsentrasjoner, proteinbinding, eliminasjon Farmakodynamikk: antibiotika + vert + mikroben T > MIC, Cmax, AUC

24 Farmakodynamiske mål og Monte- Carlo simuleringer

25 Dicloxacillin dose versus tid > MIC over fri (ikke-proteinbundet) konsentration Kilde: Martin Steinbakk

26 Treatment and outcome of S. aureus bacteremia: A prospective study of 278 cases. Jensen AG et al. Arch Intern Med, 2002, 162: Kilde: Martin Steinbakk

27 Hvordan etableres-endres BP? Et ledd i prosessen med registrering av nye preparater Europa: firma, EMA, EUCAST m/nacs Ny kunnskap økende kompleksitet Vitenskapelige brytningspunktkomiteer Større prosesser med høringer åpent og i NAC

28 Trender i BP-etablering: flere parametre Dose and mode of administration Clinical targets (indications) Microbiological targets (indications) MIC distributions and ECOFFs of target organisms Resistance mechanisms of clinical relevance Pharmacokinetics of agent in target patients Pharmacodynamics of agent in relation to dose, infection and target organism Clinical outcome data for target infections Kilde: Gunnar Kahlmeter

29 Hva er trendene i BP-endringene? Global harmonisering!? CLSI/FDA, EUCAST Ulikheter i organisering, forankring og prosess Trend mot lavere MICer Kliniske studier øker, vært for optimistisk

30 Trends in antimicrobial susceptibility testing guidelines in EARS-Net ESCMID & ASM Vienna Sept 2016

31 Antibiotika er ikke som andre medisiner

nye definisjoner for S-I-R

nye definisjoner for S-I-R Kliniske brytningspunkter og nye definisjoner for S-I-R P. Christoffer Lindemann Seksjonsoverlege/stipendiat 10.04.2019 www.eucast.org 2 Tema Resistensbestemmelse i laboratoriet Kliniske brytningspunkter

Detaljer

Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST

Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST Antibiotikaresistens og resistensbestemmelse MIC Minimum inhibitory concentration

Detaljer

PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter

PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter Truls Leegaard AFA-kurset 2013 FARAKOKINETIKK Vert Opptak Fordeling Utskillelse IUNFORSVAR Antibiotika ikroorganisme FARAKODYNAIKK Antibiotikaeffekt på infeksjonsstedet

Detaljer

Fastsetting av brytningspunkt ved resistensbestemmelse Villtypepopulasjon, Mikrobiologiske, Farmakologiske og kliniske kriterier

Fastsetting av brytningspunkt ved resistensbestemmelse Villtypepopulasjon, Mikrobiologiske, Farmakologiske og kliniske kriterier Fastsetting av brytningspunkt ved resistensbestemmelse Villtypepopulasjon, Mikrobiologiske, Farmakologiske og kliniske kriterier Martin Steinbakk Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi Divisjon

Detaljer

Martin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn Sundsfjord og Dagfinn Skaare for AFA Versjon 1.1, 2012-05-10 ISBN 978-82-92345-22-1

Martin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn Sundsfjord og Dagfinn Skaare for AFA Versjon 1.1, 2012-05-10 ISBN 978-82-92345-22-1 Per behandling av urinveisinfeksjoner med amoksicillin eller mecillinam: Farmakokinetikk og -dynamikk og konsekvenser for tolkning av resistensbestemmelse Martin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn

Detaljer

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Klassiske metoder for resistensbestemmelse Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Detaljer

PK/PD hva må en kunne?

PK/PD hva må en kunne? PK/PD hva må en kunne? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012 Farmakokinetikk

Detaljer

Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning

Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ-30373 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning 17-21. oktober 2016 Grunnleggende om AMR Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no

Detaljer

Bjørg Haldorsen Arnfinn Sundsfjord og Ørjan Samuelsen

Bjørg Haldorsen Arnfinn Sundsfjord og Ørjan Samuelsen Evalueringsrapport 2018-1: Endring i meropenem screeningsbrytningspunkt for påvisning av karbapenemaseproduserende Enterobacterales konsekvenser for referansediagnostikk ved K-res Bjørg Haldorsen (Bjorg.Christina.Haldorsen@unn.no),

Detaljer

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Dagfinn Skaare Overlege Mikrobiologisk avdeling SiV HF Smittevernkonferanse 24.01.2018 dagfinn.skaare@siv.no Eller: Hvordan kan

Detaljer

Sammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae

Sammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae Sammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae NordicAST workshop 2012 Arnfinn Sundsfjord / Bjørg Haldorsen K-res, Universitetssykehuset Nord-Norge Materiale Streptococcus pneumoniae

Detaljer

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte

Detaljer

Resistensbestemmelse

Resistensbestemmelse Torunn Sneide Haukeland Spesialbioingeniør Mikrobiologisk avdeling Haukeland universitetssjukehus Resistensbestemmelse Påvisning av mikrobers følsomhet for antimikrobielle midler Vi bruker mest fenotypiske

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in

Detaljer

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens

Detaljer

Resistensrapport for Ahus

Resistensrapport for Ahus Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.

Detaljer

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Astrid Lia Fagansvarlig for resistensbestemmelse Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold

Detaljer

Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS) 19.11.2014

Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS) 19.11.2014 Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens TØ-28244 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning Tromsø, 20.11.14 Arnfinn Sundsfjord

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Disposisjon EUCASTs lappediffusjonsmetode Resistensbestemmelse

Detaljer

Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016

Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016 Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no Tromsø 20. oktober 2016 Agenda MLS-antibiotika Struktur Virkningsmekanisme Resistensmekanismer Påvisning

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere

Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere Gunnar Skov Simonsen Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler hos barn 25.10.2016 2 Stenger avdeling på UNN etter funn av MRSA-bakterie Påvist

Detaljer

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Aminoglykosid dosering hos nyfødte Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Disposisjon Bakgrunn om aminoglykosider Resistens Virkningsmekanismer Toksisitet Netilmicin studie (2004) Gentamicin audit

Detaljer

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Fagdag smittevern og hygiene 13.09.18 Liv Marit Seljeflot Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Ciprofloxacin? Penicillin? Erytromycin? Dicloxacillin? Meropenem? Gentamicin?

Detaljer

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes

Detaljer

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt

Detaljer

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier) Spørsmål og svar Hvorfor er ikke cefalotin/cefalexin med i noen av panelene? I følge felleskatalogen er Keflex og Keflin et ok middel til urinveisinf, luftveisinf. og inf. i hud og bløtvev. Felleskatalogne

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res)

Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Prosjektrapport 3-2014 Mars 2014 Forekomst av ESBL M-C (plasmid-mediert AmpC) i Escherichia coli og Klebsiella pneumoniae isolater

Detaljer

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Resistensutvikling og overvåking i Norge Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae

Detaljer

Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet?

Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet? Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet? Kristin Hegstad SEM image E. faecium E155 (K-res) Innhold Hvordan og hvorfor spres enterokokker? Overvekst i tamen og overlevelse i miljøet Suksessfulle

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker (VRE) - hvorfor er de så suksessfulle i sykehuset?

Vankomycinresistente enterokokker (VRE) - hvorfor er de så suksessfulle i sykehuset? Vankomycinresistente enterokokker (VRE) - hvorfor er de så suksessfulle i sykehuset? Kristin Hegstad SEM image E. faecium E155 (K-res) Innhold De «tøffe» enterokokkene Suksessfulle sykehuskloner og mobile

Detaljer

Farmakologiske brytningspunkter. Bruk av PK/PD-data for å fastsette brytningspunkter. Truls Leegaard

Farmakologiske brytningspunkter. Bruk av PK/PD-data for å fastsette brytningspunkter. Truls Leegaard Farmakologiske brytningspunkter. Bruk av PK/PD-data for å fastsette brytningspunkter Truls Leegaard Farmakokinetikk Er: Absorpsjon, distribusjon, metabolisering og eliminasjon Gir: Konsentrasjon i serum,

Detaljer

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl 28.02.2018 Da jeg var nyutdannet: Antibiotikabehandling angikk ikke sykehusdirektører Antibiotikaeventyret startet med Flemmings Lancetartikkel

Detaljer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler

Detaljer

Agenda. Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ-28224. Grunnleggende om antibiotikaresistens

Agenda. Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ-28224. Grunnleggende om antibiotikaresistens Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ-28224 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning 17-21. november 2014 Grunnleggende om antibiotikaresistens Arnfinn Sundsfjord

Detaljer

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Anaerober - utfordring Langsomtvoksende Identifikasjon Krever spesielle vekstvilkår Opprettholdes anaerobe forhold? Hvilke funn skal

Detaljer

Det store resistensbildet dyrehelse/mat

Det store resistensbildet dyrehelse/mat dyrehelse/mat Antibiotikaresistens i landbruket, 27. mai 2015 Yngvild Wasteson, NMBU Veterinærhøgskolen 1 2 1 Antibiotikabruk og spredning av antibiotikaresistens Antibiotikabehandling Antibiotikabehandling

Detaljer

Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA

Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA Resistensbestemmelse med agar-diffusjon Kort gjennomgang av metoden for

Detaljer

strategirapport Resistensbestemmelse Strategimøte 2004: Redaktører: Arnfinn Sundsfjord Mette Walberg Trond Jacobsen

strategirapport Resistensbestemmelse Strategimøte 2004: Redaktører: Arnfinn Sundsfjord Mette Walberg Trond Jacobsen strategirapport Strategimøte 2004: Resistensbestemmelse Redaktører: Arnfinn Sundsfjord Mette Walberg Trond Jacobsen EKSTERNE KVALITETSVURDERINGER I BAKTERIOLOGI, MYKOLOGI OG PARASITTOLOGI Rapport fra strategimøte

Detaljer

NordicAST VRE study 2012 Comparing phenotypic detection methods

NordicAST VRE study 2012 Comparing phenotypic detection methods NordicAST VRE study 2012 Comparing phenotypic detection methods Kristin Hegstad Reference Centre for Detection of Antimicrobial Resistance, Department of Microbiology and Infection Control, University

Detaljer

Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen. Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare

Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen. Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen NORM-dagen 5. nov 2014 Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare Brytningspunkttabell 5.0 Information om testförhållanden för tigecyklin,

Detaljer

Ørjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina Aasnæs og Arnfinn Sundsfjord*.

Ørjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina Aasnæs og Arnfinn Sundsfjord*. Oppsummering og analysering av Enterobacteriaceae isolater med kromosomal (campc) eller plasmid-mediert AmpC (ESBLM-C) innsendt til K-res i perioden 21-212 Ørjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina

Detaljer

Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae

Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae Problemstilling Ulike tolkningsresultater ved bruk av penicillinlapper fra ulike leverandører NordicAST Workshop 2012 Haima Mylvaganam og Torunn

Detaljer

Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler

Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Detaljer

Optimalisert dosering/farmakokinetikk. Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern, AHUS

Optimalisert dosering/farmakokinetikk. Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern, AHUS Optimalisert dosering/farmakokinetikk Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern, AHUS Hva skal til for en vellykket antibiotikabehandling? vertens tilstand/immunstatus alder hvor langt fremtreden

Detaljer

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2015 Utvikling av nye antibiotika stoppet

Detaljer

Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse

Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse Foto: Christian Lidstedt 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Lappediffusjon 4 2.1 Medier 4 2.2 Tillaging av inokulum 5 2.3 Inokulering av skåler 5

Detaljer

AFA-MØTE REFERAT 1. Godkjenning av referat (DS) 2. EUCAST

AFA-MØTE REFERAT 1. Godkjenning av referat (DS) 2. EUCAST AFA-MØTE Tirsdag 28. juni 2011 kl 10-15 (HDir) Til stede: Arnfinn Sundsfjord (AS), Truls Leegaard (TL), Martin Steinbakk (MS), Olav B. Natås (OBN), Per Espen Akselsen (PEA), Ragnhild Raastad (RR), Anita

Detaljer

Konsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier

Konsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier Klinisk betydning av antibiotikaresistens Kurs TØ-28224, 19. november 2014 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse AFA- kurs november 2017 Lise Hulløen-Orø Avdeling for medisinsk mikrobiologi, SSHF Kristiansand Disposisjon Hvorfor utføre kvalitetskontroll? EUCASTs lappediffusjonsmetode-

Detaljer

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 AMR - et globalt anliggende! Antibiotikaresistens hva er problemet? Antibiotika

Detaljer

HVORFOR KAN DET VÆRE VANSKELIG Å DETEKTERE VRE? HVORDAN SKAL VI GJØRE DET?

HVORFOR KAN DET VÆRE VANSKELIG Å DETEKTERE VRE? HVORDAN SKAL VI GJØRE DET? HVORFOR KAN DET VÆRE VANSKELIG Å DETEKTERE VRE? HVORDAN SKAL VI GJØRE DET? KRISTIN HEGSTAD INNHOLD Enterokokker Kliniske brytningspunkter vankomycin og teikoplanin van genotyper Epidemiologi Hvorfor kan

Detaljer

Bærerskap av ESBL blant Tromsøs befolkning

Bærerskap av ESBL blant Tromsøs befolkning Bærerskap av ESBL blant Tromsøs befolkning Samt bærerskap av Klebsiella pneumoniae Masterprosjekt 2015-2017 Lotte Leonore Eivindsdatter Andreassen UiT(IMB)/UNN (K-res) Begrepsavklaring β-laktamase = enzym

Detaljer

Antibiotika og resistens

Antibiotika og resistens Antibiotika og resistens Brita Skodvin Overlege, regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Bergen, 27.10.14 1 2 Gram positive MRSA (Methicillin resistente gule stafylokokker) VRE (Vancomycinresistente

Detaljer

Sak Tema Oppgaver 1. Velkommen DS ønsker velkommen til møtet

Sak Tema Oppgaver 1. Velkommen DS ønsker velkommen til møtet REFERAT FRA AFA-MØTE Sted Clarion Hotel Energy, Stavanger Tid Onsdag 9. og torsdag 10. september 2015 Tilstede Forfall Dagfinn Skaare (DS), Martin Steinbakk (MS), Truls Leegaard (TL), Iren Høyland Löhr

Detaljer

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Kortfattet introduksjon til sentrale begrep, inkl. virkningsmekanismer for antibiotika Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Disposisjon Historisk tilbakeblikk

Detaljer

Antibiotikabruk i norske sykehus

Antibiotikabruk i norske sykehus Antibiotikabruk i norske sykehus Hege Salvesen Blix Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Dette skal jeg snakke om: Metode og Datakilder Hva som brukes globalt, nasjonalt,

Detaljer

Antibiotikaresistens - Er det regulatoriske på plass? Farmasidagene 6. nov. 2015 Tove Lill Stendal Statens legemiddelverk

Antibiotikaresistens - Er det regulatoriske på plass? Farmasidagene 6. nov. 2015 Tove Lill Stendal Statens legemiddelverk Antibiotikaresistens - Er det regulatoriske på plass? Farmasidagene 6. nov. 2015 Tove Lill Stendal Statens legemiddelverk Regulatorisk rammeverk Hva er på plass? Hva er utfordringene? ema itt om det regulatoriske

Detaljer

Mye om resistens og litt om NOIS og Håndhygiene, men alt henger sammen

Mye om resistens og litt om NOIS og Håndhygiene, men alt henger sammen Mye om resistens og litt om NOIS og Håndhygiene, men alt henger sammen Smittevernkonferanse i Kristiansand, september 2015 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Horst Bentele

Detaljer

Hva kan vi bruke WGS til?

Hva kan vi bruke WGS til? Hva kan vi bruke WGS til? (innen klinisk bakteriologi / forskning) Ola Brynildsrud Bioinformatiker/forsker Folkehelseinstituttet En forelesning på Bioingeniørdagen, 11. april 2018 «In five years time,

Detaljer

Pk/Pd ved bakterieinfeksjoner

Pk/Pd ved bakterieinfeksjoner Pk/Pd ved bakterieinfeksjoner Praktiske eksempler og diskusjon Christian Giske og Truls Leegaard Case 1 Pasienten er en 17 år gammel pike/jente/flicka, tidligere frisk, som plutselig blir syk. med: Høy

Detaljer

KVALITETSKONTROLL AV RESISTENSBESTEMMELSE AV BAKTERIER

KVALITETSKONTROLL AV RESISTENSBESTEMMELSE AV BAKTERIER KVALITETSKONTROLL AV RESISTENSBESTEMMELSE AV BAKTERIER ISBN 978-82-92345-25-2 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse av bakterier Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Kort beskrivelse av systemet for

Detaljer

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Marianne Sunde Folkehelseinstituttet/Veterinærinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens

Detaljer

REFERAT FRA AFA-MØTE. AGENDA (Sakene under eventuelt sto ikke på utsendt innkalling) Sak Tema Oppgaver 1. Velkommen DS ønsker velkommen til møtet.

REFERAT FRA AFA-MØTE. AGENDA (Sakene under eventuelt sto ikke på utsendt innkalling) Sak Tema Oppgaver 1. Velkommen DS ønsker velkommen til møtet. REFERAT FRA AFA-MØTE Sted Helsedirektoratet, Oslo Tid Torsdag 16. april 2015 Tilstede Dagfinn Skaare (DS), Martin Steinbakk (MS), Iren Høyland Löhr (IHL), Anita Løvås Brekken (ALB), Per Espen Akselsen

Detaljer

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway 2O15 NORM NORM - VET Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway Utdrag: Hovedfunn fra NORM-VET 2015 Hovedfunn fra overvåkingsprogrammet NORM-VET 2015: Norge har

Detaljer

HELGENOMSEKVENSERING/HURTIGDIAGNOSTIKK PÅVISNING AV ANTIBIOTIKARESISTENS BIOINGENIØRDAGEN 2017: ANTIBIOTIKARESISTENS TROMSØ

HELGENOMSEKVENSERING/HURTIGDIAGNOSTIKK PÅVISNING AV ANTIBIOTIKARESISTENS BIOINGENIØRDAGEN 2017: ANTIBIOTIKARESISTENS TROMSØ HELGENOMSEKVENSERING/HURTIGDIAGNOSTIKK PÅVISNING AV ANTIBIOTIKARESISTENS BIOINGENIØRDAGEN 2017: ANTIBIOTIKARESISTENS TROMSØ 29.03.2017 ØRJAN SAMUELSEN, PROF. PHD NASJONALKOMPETANSETJENESTE FOR PÅVISNING

Detaljer

Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 2 En kvinne med sepsis etter brannskade i Pakistan Onarheim H, Brekke RL, Leiva RA, Oma DH, Kolstad H, Samuelsen

Detaljer

Nyere soppmidler. Echinokandiner og nyere azoler. Resistensbestemmelse. Indikasjoner. Peter Gaustad Mikrobiologisk institutt, Rikshospitalet, UiO

Nyere soppmidler. Echinokandiner og nyere azoler. Resistensbestemmelse. Indikasjoner. Peter Gaustad Mikrobiologisk institutt, Rikshospitalet, UiO Nyere soppmidler. Echinokandiner og nyere azoler. Resistensbestemmelse. Indikasjoner. Peter Gaustad Mikrobiologisk institutt, Rikshospitalet, UiO Muggsopp: Aspergillus fumigatus Gjærsopp: Candida albicans

Detaljer

ÅRSRAPPORT for 2012. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA

ÅRSRAPPORT for 2012. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA ÅRSRAPPORT for 2012 fra Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgssons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim

Detaljer

Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008

Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008 Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008 Arnfinn Sundsfjord K-Res, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Universitetet i Tromsø 1 Agenda Forekomst Betalaktamaser

Detaljer

Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker. AFA kurs 06 + 07 November 2013 Kjersti Wik Larssen St.

Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker. AFA kurs 06 + 07 November 2013 Kjersti Wik Larssen St. Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker AFA kurs 06 + 07 November 2013 Kjersti Wik Larssen St.Olavs Hospital HF Innhold Bakgrunn Penicillinresistens hos S.aureus Mekanisme

Detaljer

Hvordan forbedre EKV-program som har metodespesifikk fasit?

Hvordan forbedre EKV-program som har metodespesifikk fasit? Hvordan forbedre EKV-program som har metodespesifikk fasit? Anne Stavelin Bioingeniør, PhD NKK-møte, Solstrand 14. mars 2014 www.noklus.no Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus

Detaljer

Overvåkning av MRSA i Norge Hva gjøres og hva finner vi. Kjersti Wik Larssen Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA St.

Overvåkning av MRSA i Norge Hva gjøres og hva finner vi. Kjersti Wik Larssen Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA St. Overvåkning av MRSA i Norge Hva gjøres og hva finner vi Kjersti Wik Larssen Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA St. Olavs Hospital HF Innhold Kort om MRSA Historikk Kort om påvisning av MRSA Overvåkning

Detaljer

OM GRADE OG RETNINGSLINJER

OM GRADE OG RETNINGSLINJER OM GRADE OG RETNINGSLINJER Digital and Trustworthy Evidence Ecosystem ehealth solutions to increase value and reduce waste in health care Per Olav Vandvik, Linn Brandt, Thomas Agoritsas, Gordon Guyatt,

Detaljer

Påvisning av resistensmekanismer ved hjelp av MALDI-TOF massespektrometri

Påvisning av resistensmekanismer ved hjelp av MALDI-TOF massespektrometri Påvisning av resistensmekanismer ved hjelp av MALDI-TOF massespektrometri André Ingebretsen Avd. for smittevern og Avd. for mikrobiologi Oslo Universitetssykehus NordicAST workshop 2012, Gøteborg MALDI-TOF

Detaljer

Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv. Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv. Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2014 Utvikling av nye antibiotika

Detaljer

Infeksjon og hofteproteser

Infeksjon og hofteproteser Infeksjon og hofteproteser Marianne Westberg Seksjonsoverlege PhD Seksjon for protesekirurgi Ortopedisk avdeling, OUS 09. mars 2016 Hvorfor hofteprotese? Lårhalsbrudd Hofteleddsartrose Hvorfor hofteprotese?

Detaljer

Sammenheng mellom antibiotikaforbruk og resistensutvikling. Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus

Sammenheng mellom antibiotikaforbruk og resistensutvikling. Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Sammenheng mellom antibiotikaforbruk og resistensutvikling Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Avgrensning Sykehus Antibakterielle midler Ikke mikrobiologiske mekanismer Disposisjon I. Introduksjon

Detaljer

Oppsummering. Aktiviteter. nordiske MRSA-presentasjonene på samme plattform. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse.

Oppsummering. Aktiviteter. nordiske MRSA-presentasjonene på samme plattform. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse. Oppsummering 2009 Nasjonalt Referanselaboratorium for Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) ivaretar landets mikrobiologiske karakterisering av MRSA på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet

Detaljer

CANDIDURI. Dr. Lidia García-Agudo Helse Møre og Romsdal

CANDIDURI. Dr. Lidia García-Agudo Helse Møre og Romsdal CANDIDURI Dr. Lidia García-Agudo Helse Møre og Romsdal RELEVANS AV PROBLEMET I de siste årene viktig økning av soppinfeksjoner Medisinsfremgang Stadig mer aggressive behandlinger Candiduri Høy sykelighet

Detaljer

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet ESBL A & ESBL M-C AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset

Detaljer

AGENDA (Sakene 2.4, 2.5, 2.6, 6.3, 6.4, 6.5, 8.1 og 12 sto ikke på utsendt innkalling) Sak Tema Oppgaver

AGENDA (Sakene 2.4, 2.5, 2.6, 6.3, 6.4, 6.5, 8.1 og 12 sto ikke på utsendt innkalling) Sak Tema Oppgaver REFERAT FRA AFA-MØTE Sted Quality Hotel Tønsberg Tid Onsdag 10. september 10-17 og torsdag 11. September 10-14 Tilstede Forfall Dagfinn Skaare (DS), Martin Steinbakk (MS), Truls Leegaard (TL), Olav B.

Detaljer

Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge

Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge Overlege Heidi C. Villmones, Mikrobiologisk avdeling, SiV Medlem av fagrådet i NORM Fastlege 2002-2012 Etablert som en del

Detaljer

Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing

Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre NordicAST Versjon 6.0, 2016-01-01 Basert på EUCAST Version 6.0 Innhold Eksterne

Detaljer

Tuberkulose.

Tuberkulose. Tuberkulose behov for mer effektiv behandling og nye vaksiner behov for å forstå vert-mikrobe forholdet bedre Persontilpasset behandling: immunterapi + antibiotika www.ntnu.edu/cemir Forskning på tuberkulose

Detaljer

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 17.09.2018 Innhold 1. MRSA Epidemiologisk endringer Smitteoppsporing Screening Isolering?

Detaljer

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med.

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med. Biologisk monitorering overveielser og betraktninger Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med. Tema Overordnet om biomonitorering Prøvetaking tidsmessig i forhold til eksponering Bakgrunnsnivå Diverse

Detaljer

Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler.

Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler. 1. LEGEMIDLETS NAVN Azyter 15 mg/g øyedråper, oppløsning i endosebeholder 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hvert gram oppløsning inneholder 15 mg azitromycindihydrat tilsvarende 14,3 mg azitromycin.

Detaljer

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

C. DIFF QUIK CHEK COMPLETE. Få hele det diagnostiske bildet med bare én test. TRYKK HER FOR Å SE NESTE SIDE

C. DIFF QUIK CHEK COMPLETE. Få hele det diagnostiske bildet med bare én test. TRYKK HER FOR Å SE NESTE SIDE C. DIFF QUIK CHEK COMPLETE Få hele det diagnostiske bildet med bare én test. TRYKK HER FOR Å SE SIDE KLINIKER Vil anvendelige C. difficiletestresultater på under 30 minutter bedre pasientbehandlingen?

Detaljer

PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN. Aprokam 50 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN. Aprokam 50 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Aprokam 50 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Ett hetteglass inneholder 50 mg cefuroksim (som 52,6 mg cefuroksimnatrium).

Detaljer

Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri

Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri Undervisning for legene på Diakonhjemmet 26.05.16 Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Disposisjon Grunnprinsipper

Detaljer

- A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L. Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

- A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L. Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen BESLUTNINGSGRENSER ELLER REFERANSEOMRÅDER: BETYR DET NOKO FOR LABORATORIET? - A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer