Doseringsfrekvens (timer)

Transkript

1 1. LEGEMIDLETS NAVN Cefuroxim Actavis 250 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. Cefuroxim Actavis 750 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. Cefuroxim Actavis 1,5 g pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 250 mg hetteglass: Hvert hetteglass inneholder cefuroksimnatrium som tilsvarer 250 mg cefuroksim. 750 mg hetteglass: Hvert hetteglass inneholder cefuroksimnatrium som tilsvarer 750 mg cefuroksim. 1,5 g hetteglass: Hvert hetteglass inneholder cefuroksimnatrium som tilsvarer 1,5 g cefuroksim. 250 mg hetteglass: Hvert hetteglass inneholder omtrent 14 mg natrium. 750 mg hetteglass: Hvert hetteglass inneholder omtrent 42 mg natrium. 1,5 g hetteglass: Hvert hetteglass inneholder omtrent 84 mg natrium. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt LEGEMIDDELFORM Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning. Cefuroxim Actavis er et hvitt til lys gult pulver. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Cefuroxim Actavis er indisert for behandling av følgende infeksjoner forårsaket av cefuroksimfølsomme patogener. Luftveisinfeksjoner: akutt eksaserbasjon av kronisk bronkitt, pneumoni ervervet på sykehus og alvorlig pneumoni ervervet utenfor sykehus. Øvre urinveisinfeksjoner: Pyelonefritt. Perioperativ profylakse mot infeksjoner ved abdominal, ortopedisk eller kardial kirurgi. Offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler bør følges. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Vanlig dosering til ungdom (12-17 år), voksne og eldre: Doseringen er fra 1,5 g/dag til 6 g/dag. For de fleste infeksjoner vil det være tilstrekkelig med 750 mg hver 8. time. Ved mer alvorlige infeksjoner bør dosen økes til 1,5 g hver 8. time gitt ved intravenøs injeksjon. Ved behov kan doseringsfrekvensen økes til hver 6. time opptil en total døgndose på 6 g. Profylakse Vanlig dose er 1,5 g gitt intravenøst med induksjon av anestesi ved abdominal og ortopedisk kirurgi, men kan suppleres med to 750 mg intramuskulære doser 8 og 16 timer senere. Ved hjerteoperasjoner er vanlig dose 1,5 g intravenøst ved induksjon av anestesi med påfølgende 750 mg intramuskulært 3 ganger daglig i ytterligere timer. Dosering for nedsatt nyrefunksjon hos ungdom, voksne og eldre Det er ikke nødvendig å redusere dosen ved en kreatininclearance over 20 ml/min. Anbefalt vedlikeholdsdose ved nedsatt nyrefunksjon er som følger: Kreatininclearance ml/min Anbefalt cefuroksimdose (mg) >20 Normal dose < Pasienter som gjennomgår kontinuerlig arteriovenøs hemofiltrering/hemodialyse Doseringsfrekvens (timer) Spesielle forholdsregler må tas dersom kreatininclearance er < 10 ml/min, og behandlingen bør foregå under overvåkning av spesialister på feltet (se pkt 4.4).

2 Hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør serumkonsentrasjonen av cefuroksim monitoreres. Pasienter som gjennomgår hemodialyse, vil måtte ha ytterligere en dose på 750 mg cefuroksim, ved intravenøs eller intramuskulær injeksjon, på slutten av hver dialysebehandling. Benytt anbefalt dosering angitt under avsnittet Nedsatt nyrefunksjon ved lav-flux hemofiltrering. Pediatrisk populasjon Premature (født ved < 36 ukers svangerskapsvarighet) og spedbarn født til termin (i alderen 0-27 dager): Cefuroksim er ikke anbefalt til barn i denne aldersgruppen, på grunn av utilstrekkelige data vedrørende sikkerhet og effekt. I de første leveukene kan halveringstiden i serum for cefuroksim være 3 til 5 ganger lenger enn hos voksne (se pkt. 5.2). Spedbarn, småbarn (alder 28 dager til 23 måneder) og barn (2 år til 11 år): Anbefalt doseringsområde er mg/kg/døgn fordelt på 3 eller 4 doser. Doseringen 60 mg/kg/døgn er tilstrekkelig for de fleste infeksjoner. Spedbarn, småbarn (alder 28 dager til 23 måneder) og barn (2 år til 11 år) med nedsatt nyrefunksjon: Det er utilstrekkelig med data tilgjengelig vedrørende bruk av cefuroksim hos barn med nedsatt nyrefunksjon, og derfor anbefales det ikke brukt. Administrasjonsvei: 250 mg hetteglass og 750 mg hetteglass: Cefuroxim Actavis kan gis intramuskulært eller intravenøst som injeksjon i løpet av 3-5 minutter. (se pkt. 6.6). 1,5 g hetteglass: Cefuroxim Actavis kan gis som intravenøs injeksjon i løpet av 3-5 minutter eller som infusjon i løpet av opptil 30 minutter (se pkt. 6.6). Intramuskulær administrering bør være begrenset til spesiell indikasjon og/eller ekstraordinær klinisk tilstand etter utført nytte/risiko-vurdering. Intramuskulær administrering 3 ganger i døgnet anbefales ikke. Doser over 750 mg cefuroksim skal ikke gis intramuskulært. 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor cefuroksim eller overfor andre cefalosporiner. Tidligere plutselige og/eller alvorlige allergiske reaksjoner overfor penicillin eller overfor andre typer betalaktam-legemidler. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Det skal utvises spesiell forsiktighet hos pasienter som tidligere har hatt overfølsomhetsreaksjoner mot penicilliner eller andre betalaktamantibiotika pga. faren for kryssreaksjoner (for opplysninger om kontraindikasjoner som følge av kjente overfølsomhetsreaksjoner, se pkt. 4.3). Dersom det oppstår overfølsomhetsreaksjoner etter administrering av cefuroksimnatrium, skal behandlingen avsluttes umiddelbart og nødvendige akuttiltak igangsettes. Det må utvises spesiell forsiktighet hos pasienter med nedsatt leverfunksjon. Som for andre antibiotika kan bruk av cefuroksimnatrium føre til overvekst av Candida. Langvarig bruk kan også føre til overvekst av ikke-sensitive organismer (f.eks. Enterococci og Clostridium difficile), som kan medføre at behandlingen må avbrytes. Hos pasienter som utvikler alvorlig diaré i løpet av behandlingen eller etter å ha brukt cefuroksimnatrium, må man ta i betraktning risikoen for livstruende pseudomembranøs kolitt. Bruk av cefuroksimnatrium bør avsluttes og egnede behandlingstiltak igangsettes. Midler som hemmer peristaltikken, er kontraindisert. Cefuroksimløsninger er inkompatible med aminoglykosidantibiotika (se pkt 6.2). Bruk av cefuroksimnatrium kan resultere i falsk positiv Coombs test. Dette kan interferere med kryss-matchende tester av blod (se pkt 4.8). Cefuroksim utskilles via nyrene. Derfor behøves en dosejustering til pasienter med nedsatt nyrefunksjon (se pkt. 4.2). På grunn av en økt risiko for akkumulering av cefuroksim i serum og dermed økt risiko for bivirkninger, skal pasienter med kreatininclearance < 10 ml/min behandles under overvåkning av en spesialist. Som en forholdsregel skal nyrefunksjonen monitoreres dersom nyrefunksjonen allerede er nedsatt. Natriuminnholdet i cefuroksim må tas med i betraktningen hos pasienter som står på en kontrollert natriumdiett. Det er utilstrekkelig med data tilgjengelig vedrørende bruk av cefuroksim hos barn med nedsatt nyrefunksjon, og derfor anbefales det ikke brukt.

3 250 mg hetteglass Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per hetteglass, dvs. er i praksis natriumfritt. 750 mg hetteglass Dette legemidlet inneholder 1,8 mmol (42 mg) natrium per hetteglass. Dette må tas med i betraktningen hos pasienter som er på en kontrollert natriumdiett. 1,5 g hetteglass Dette legemidlet inneholder 3,7 mmol (84 mg) natrium per hetteglass. Dette må tas med i betraktningen hos pasienter som er på en kontrollert natriumdiett. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Høye doser av cefalosporinantibiotika bør gis med forsiktighet til pasienter som behandles samtidig med potente diuretika som furosemid, aminoglykosider og amfotericin, fordi samtidig bruk øker risikoen for nefrotoksisitet. Bakteriostatiske legemidler kan interferere med den bakteriedrepende effekten av cefalosporiner. Derfor anbefales det ikke å gi tetrasykliner, makrolider eller kloramfenikol samtidig med cefuroksim. Probenecid hemmer den renale utskillelsen av cefalosporiner. Samtidig behandling med probenecid øker plasmakonsentrasjonene av cefuroksim. Sammen med andre antibiotika kan cefuroksim påvirke tarmfloraen og medføre lavere østrogenreabsorpsjon og redusert effekt av kombinasjons-ppiller. I tillegg til perorale prevensjonsmidler må det brukes ikke-hormonell prevensjon under behandling med cefuroksim. Cefuroksim påvirker ikke enzymatiske metoder for måling av glukose i urinen. En viss interferens med kopperreduksjonsmetoder (Benedicts test, Føllings prøve, Clinitest) kan observeres. Dette skal imidlertid ikke føre til falske positive resultater, slik som tilfellet kan være med noen andre cefalosporiner. Det anbefales å bruke enten glukoseoksidase- eller heksokinasemetoder for å bestemme glukosenivået i blod og plasma hos pasienter som får cefuroksim. Cefuroksim interfererer ikke med alkalisk pikrattest for kreatinin. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Data fra et begrenset antall gravide kvinner indikerer ikke skadelige effekter av cefuroksim på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet. Per dags dato er ingen relevante epidemiologiske studier tilgjengelige. Dyrestudier viser ingen skadelige effekter på embryonal eller føtal utvikling (se pkt.5.3). Cefuroksim overføres til embryo/føtus via placenta. På grunn av den begrensete kliniske erfaringen bør Cefuroxim Actavis bare gis under graviditet etter en grundig nytte/risiko-vurdering, spesielt i første trimester. Amming Cefuroksim går over i morsmelken. Cefuroxim Actavis skal kun brukes under amming etter grundig nytte/risiko-vurdering. Diaré og soppinfeksjoner i slimhinner hos det diende barnet kan oppstå, slik at ammingen vil måtte avbrytes. Det bør tas hensyn til mulig sensibilisering. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Cefuroksim kan noen ganger være assosiert med bivirkninger som for eksempel svimmelhet, noe som kan hemme evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. 4.8 Bivirkninger Frekvensen av bivirkningene er definert som følger: Svært vanlige 1/10 Vanlige 1/100 til <1/10 Mindre vanlige 1/1000 til <1/100 Sjeldne 1/ til <1/1000 Svært sjeldne (<1/10 000), ikke kjent (kan ikke beregnes ut fra tilgjengelige data). Avhengig av dose og behandlingsvarighet antas ca. 3 % av alle behandlede pasienter å få en eller flere av bivirkningene nevnt under. Organklassesystem Hyppighet Bivirkninger Infeksiøse og parasittære Sjeldne Pseudomembranøs kolitt. Som for andre antibiotika kan langvarig bruk medføre sekundære sykdommer superinfeksjoner forårsaket av ikke-følsomme organismer, for eksempel Candida, Enterococci og Clostridium difficile (se pkt. 4.4) Sykdommer i blod og Mindre Eosinofili, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni lymfatiske organer vanlige Sjeldne Fall i hemoglobinkonsentrasjon, agranulocytose Svært Hemolytisk anemi

4 Organklassesystem Hyppighet Bivirkninger sjeldne Forstyrrelser i Sjeldne Serumsykdom immunsystemet Svært Anafylakse (se pkt 4.4) sjeldne Ikke kjent Angioneurotisk ødem Nevrologiske sykdommer Mindre Hodepine, svimmelhet vanlige Svært Vertigo, rastløshet, nervøsitet, forvirring sjeldne Gastrointestinale Vanlige Gastrointestinale forstyrrelser som diaré, kvalme og oppkast sykdommer Sykdommer i lever og galleveier Mindre vanlige Forbigående økning av leverenzymer (ASAT, ALAT og LDH) og bilirubin i serum Svært Gulsott sjeldne Hud- og Vanlige Hudutslett, urtikaria, pruritus underhudssykdommer Sjeldne Erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse Sykdommer i nyre og urinveier Vanlige Økt kreatinin- og ureanivå i serum, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon (se pkt. 4.2 og 4.4) Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Mindre vanlige Vanlige Akutt interstitiell nefritt. Nefrotoksisitet. Akutt renal tubulær nekrose er sett ved for høye doser og er også forbundet med bruk hos eldre pasienter eller pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon (se pkt. 4.2 og 4.4). Smerter på injeksjonsstedet etter intramuskulær administrasjon, tromboflebitt og smerte etter intravenøs injeksjon. Etter rask intravenøs administrasjon kan det forekomme varmefølelse eller kvalme. Legemiddelindusert feber Sjeldne Undersøkelser Ikke kjent Bruk av cefuroksimnatrium kan resultere i falsk positiv Coombs test. Dette kan interferere med kryssmatchende tester av blod. 4.9 Overdosering Overdosering med cefalosporiner kan forårsake cerebral irritasjon og føre til kramper. Serumnivået av cefuroksim kan reduseres ved hemodialyse eller peritoneal dialyse. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Andregenerasjons cefalosporiner, ATC-kode: J01D C02 Virkningsmekanisme: Alle cefalosporiner (β-laktam-antibiotika) hemmer celleveggsyntesen og er selektive inhibitorer av peptidoglykansyntesen. Det første trinnet i legemidlets virkningsmekanisme består av binding av legemidlet til cellereseptorer, såkalte penicillin-bindende proteiner. Etter at et β-laktamantibiotikum har bundet seg til disse reseptorene, hemmes transpeptidasereaksjonen og peptidoglykansyntesen blokkeres. Sluttresultatet er bakteriolyse. Forholdet PK/PD: Effekten blir hovedsakelig bestemt av over hvor lang tid legemiddelnivået overstiger patogenets MIC ( minimal inhibitory concentration ). Resistensmekanisme: Bakteriell resistens mot cefuroksim kan skyldes en eller flere av følgende mekanismer: hydrolyse av betalaktamaser. Cefuroksim kan effektivt hydrolyseres av visse bredspektrede betalaktamaser (ESBLs - Extended Spectrum β-lactamases) og av chromosomally encoded (AmpC)-enzym. Disse enzymene kan induseres eller vedvarende undertrykkes hos visse aerobe Gram-negative bakteriearter redusert affinitet hos penicillin-bindende proteiner for cefuroksim ytre membranimpermeabilitet, som begrenser cefuroksims tilgang til penicillinbindende proteiner i gram-negative organismer legemiddel effluks-pumper Meticillin-resistente stafylokokker (MRS) er resistente mot alle nåværende tilgjengelige β-laktam-antibiotika inkludert cefuroksim. Penicillin-resistente Streptococcus pneumoniae er kryss-resistente mot cefalosporiner som cefuroksim ved endring av penicillin-bindingsproteiner. Beta-laktamase-negative, ampicillinresistente (BLNAR) stammer av H. influenzae bør anses som resistente mot cefuroksim på tross av tilsynelatende in vitro-følsomhet. Stammer av Enterobacteriaceae, spesielt Klebsiella spp. og Escherichia coli, som produserer ESBLs kan være klinisk resistente mot behandling med cefalosporiner, til tross for tilsynelatende in vitro-følsomhet, og bør betraktes som resistente.

5 Brytningspunkter: EUCAST (European Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing) brytningspunkter: Organisme Følsomhet Resistent Enterobacteriaceae 1 8 mg/l > 8 mg/l Staphylococcus spp. * * Streptococcus spp. (Gruppe A, B, C, G) 0,5 mg/l > 0,5 mg/l Streptococcus pneumoniae 0,5 mg/l > 1 mg/l Haemophilus influenzae 1 mg/l > 2 mg/l Moraxella catarrhalis 1 mg/l > 2 mg/l Ikke-artsrelaterte brytningspunkter** 4 mg/l > 8 mg/l 1 Brytningspunktet gjelder for en dose på 1,5 g x 3 og bare for E. coli og Klebsiella spp. * Stafylokokkenes følsomhet overfor cefuroksim er konkludert ut fra følsomheten overfor meticillin. Meticillinresistente stafylokokker er også resistente mot cefalosporiner. ** Basert på serum farmakokinetikk. Følsomhet Forekomst av resistens kan variere geografisk og med tid for utvalgte arter. Lokal informasjon om resistens er ønskelig, særlig ved behandling av alvorlige infeksjoner. Ved behov bør eksperter konsulteres når den lokale prevalensen er slik at man kan stille spørsmål ved nytten av substansen, i alle fall ved noen typer infeksjoner. Vanlige følsomme arter Gram positive aerober Staphylococcus aureus (meticillinfølsomme) Staphylococcus saprophyticus Streptococcus agalctiae Streptococcus pyogenes Gram negative aerober Proteus mirabilis Arter hvor ervervet resistens kan være et problem Gram positive aerober Staphylococcus epidermidis + Staphylococcus haemolyticus + Staphylococcus hominis + Streptococcus pneumoniae +,3 Gram negative aerober Citrobacter freundii + Citrobacter koseri + Enterobacter aerogenes + Enterobacter cloacae + Escherichia coli Haemophilus influenzae Klebsiella oxytoca Klebsiella pneumoniae + Moraxella catarrhalis Arvelig resistente organismer Gram positive aerober Enterococcus spp. Listeria monocytogenes Staphylococcus aureus (methicillin-resistente) 1,2 Staphylococcus epidermidis (methicillin-resistente) Gram negative aerober Acinetobacter baumannii Burkholderia cepacia Campylobacter spp. Morganella morganii Proteus vulgaris Pseudomonas aeruginosa Serratia spp. Stenotrophomonas maltophilia Anaerobe

6 Bacteroides spp. Clostridium difficile Annet Chlamydia spp. Chlamydophila spp. Legionella spp. Mycobacterium spp. Mycoplasma spp. ( ) Refererer til tyske data (mars 2007). Det var ikke tilgjengelige data da tabellen ble publisert. I primærlitteratur, standard lærebøker, og behandlingsanbefalinger er det angitt at følsomhet er forventet. (+) Prevalensen av bakteriell resistens er > 50 % i minst et EU land eller region. (1) Hyppigheten av meticillinresistens for alle stafylokokker i Frankrike er ca 30 til 50 % og er vanligvis observert på sykehus. (2) Stafylokokker som er resistente mot meticillin, er resistente mot andre beta-laktamer. (3) Streptokokker som er resistente mot penicillin, er alltid resistente mot cefuroksim. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon Cefuroksim absorberes dårlig fra gastrointestinaltraktus og gis derfor ved intramuskulær eller intravenøs injeksjon, eller infusjon som natriumsalt. Etter intravenøs administrasjon av doser på 750 mg og 1,5 g cefuroksim er maksimal serumkonsentrasjon (C max ) henholdsvis ca. 50 µg/ml og 100 µg/ml etter 15 minutter (t max ). Maksimal plasmakonsentrasjon på 27 µg/ml er blitt oppnådd rundt 45 minutter etter en intramuskulær dose på 750 mg, med målbare mengder til stede 8 timer etter en dose. Fordeling Cefuroksim blir distribuert vidt i kroppen, og nivåer som overskrider MIC-verdier for de fleste patogener, oppnås i pleuralvæske, sputum, ben, synovialvæske og øyets kammervann. Terapeutiske konsentrasjoner i cerebrospinalvæsken (CSF) oppnås kun når det er inflammasjon i hjernehinnene. Distribusjonsvolumet hos friske voksne varierer mellom 9,3 og 15,8 liter/1,73 m 2. Ca % av cefuroksim i sirkulasjonen er bundet til plasmaproteiner. Det diffunderer gjennom placenta og har blitt detektert i brystmelk. Biotransformasjon Cefuroksim metaboliseres bare i liten grad (< 5 %). Utskillelse Eliminasjonshalveringstiden varierer mellom 70 og 80 minutter etter intramuskulær eller intravenøs administrasjon hos friske voksne. Mesteparten av cefuroksimdosen utskilles uforandret i aktiv form. Ca 50 % blir utskilt ved glomerulær filtrasjon og cirka 50 % ved renal tubulær sekresjon innen 24 timer. Hoveddelen elimineres innen 6 timer, hvor høye konsentrasjoner gjenfinnes i urinen. Små mengder cefuroksim utskilles via gallen. Den renale clearance er 136,0 og 169,6 ml/minutt/1,73 m 2 etter at henholdsvis 0,5 og 1 g cefuroksim er gitt intravenøst, og 137,9 og 146,3 ml/minutt/1,73 m 2 etter at henholdsvis 750 mg og 1 g cefuroksim er gitt intramuskulært. Eliminasjonen er nedsatt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Samtidig administrasjon av oral probenecid gjør den tubulære sekresjonen av cefuroksim langsommere og reduserer renal clearance med ca. 40 %. Ved inntak av oral probenecid (1 g) ble halveringstiden forlenget med 63 % og arealet under konsentrasjon-tid-kurven for cefuroksim (750 mg) gitt intravenøst, økte med opptil 50 %. Cefuroksim er dialyserbar og små mengder blir fjernet ved peritoneal dialyse. Linearitet/ikke-linearitet: Maksimal plasmakonsentrasjon og arealet under konsentrasjonskurven øker med økende dose. Farmakokinetikk i spesielle pasientgrupper Halveringstiden til cefuroksim er forlenget hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon og det kan medføre risiko for akkumulasjon. Halveringstiden i serum er 4,2 timer ved en kreatininclearance på 23 ml/minutt og 22,3 timer ved en kreatininclearance på 5 ml/minutt. Derfor er dosejustering nødvendig for pasienter med nedsatt nyrefunksjon (se pkt. 4.2). Halveringstiden i serum er forlenget hos for tidlig fødte og spedbarn født til termin de første leveukene (3-5 ganger verdien hos voksne). 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata I prekliniske studier ble det bare observert effekter ved doser tilstrekkelig over den maksimale humane eksponering, noe som indikerer liten klinisk relevans. Prekliniske nefrotoksisitets-studier har vist at legemidlet kan forårsake nyreskade i noen arter dersom svært høye doser ble gitt. Nefrotoksisiteten øker dersom det gis i kombinasjon med glyserol og furosemid. Den mest fremtredende behandlingsrelaterte effekten var vevsskade på injeksjonsstedet. En cefuroksimester viste ikke klinisk relevante effekter når det ble testet in vitro eller in vivo for gentoksisk potensiale. Det er ikke utført langsiktige undersøkelser for å fastslå tumorigent potensial.

7 Studier på kanin eller mus indikerte ikke reproduksjonstoksisitet eller teratogene effekter. Det er påvist at cefuroksim passerer placenta. Gamma-glutamyl-transpeptidaseaktivitet i rotteurin hemmes av forskjellige cefalosporiner, men nivået av hemming er mindre med cefuroksim. Dette kan ha betydning for interferens med kliniske laboratorietester hos mennesker. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Ingen 6.2 Uforlikeligheter Dette legemidlet må ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt under punkt 6.6. ph på 2,74 % w/v av natriumbikarbonatoppløsning til injeksjon påvirker i vesentlig grad oppløsningens farge. Denne oppløsningen er derfor ikke anbefalt til fortynning av cefuroksim pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. Om nødvendig kan cefuroksim pulver til injeksjonsvæske, oppløsning innføres i slangen til infusjonssettet hos pasienter som får natriumbikarbonat ved infusjon. Dette legemidlet må ikke gis i samme sprøyte som aminoglykosidantibiotika. 6.3 Holdbarhet 2 år Etter rekonstitusjon: Kjemisk og fysisk stabilitet ved bruk er vist i 24 timer ved romtemperatur og i kjøleskap (2 C til 8 C). Av mikrobiologiske hensyn bør produktet brukes umiddelbart. Dersom det ikke brukes umiddelbart, er det brukerens ansvar å overholde oppbevaringstid og -betingelser før preparatet brukes, som normalt ikke skal overstige 24 timer i kjøleskap (2 C til 8 C), med mindre rekonstitueringen har foregått under kontrollerte og validerte aseptiske betingelser. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. Oppbevaringsbetingelser for rekonstituert legemiddel, se punkt Emballasje (type og innhold) 250 mg, 750 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning: Hetteglass av type I glass (20 ml) forseglet med grå brombutyl gummipropp og farget flip-off hette. 1,5 g pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning: 20 ml (injeksjon) og 100 ml (infusjon) hetteglass av type I glass forseglet med grå brombutyl gummipropp og farget flip-off hette. Pakningsstørrelser: 250 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning: 1 hetteglass, 5 hetteglass, 10 hetteglass 750 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning: 1 hetteglass, 5 hetteglass, 10 hetteglass 1,5 g pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning: 20 ml hetteglass (injeksjon): 1 hetteglass, 5 hetteglass, 10 hetteglass 100 ml hetteglass (infusjon): 1 hetteglass, 5 hetteglass, 10 hetteglass Ikke alle pakningsstørrelser er pålagt markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering λkun til engangsbruk. Kasser eventuelle rester av legemidlet. Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. Oppløsningen skal tilberedes under aseptiske betingelser. Oppløsningen skal inspiseres visuelt for partikler og misfarging før administrering. Oppløsingen skal bare brukes hvis den er klar og fri for partikler. Klargjøring av løsningen

8 Intramuskulært Tilsett 1 ml vann til injeksjonsvæsker til 250 mg Cefuroxim Actavis eller 3 ml vann til injeksjonsvæsker til 750 mg Cefuroxim Actavis. Bland forsiktig til en opak suspensjon. Intravenøst Løs opp Cefuroxim Actavis i vann til injeksjonsvæsker ved hjelp av 2 ml til 250 mg, 6 ml til 750 mg eller 15 ml til 1,5 g. For kortvarige intravenøse infusjoner (opptil 30 minutter) kan 1,5 g cefuroksim løses opp i 50 ml vann til injeksjonsvæsker. Disse løsningene kan gis direkte i en vene eller inn i infusjonssettet hvis pasienten får parenteral væsketilførsel. Den rekonstituerte løsningen skal være gulaktig på farge. Mengden og konsentrasjonen av oppløst cefuroksim er vist i tabellen under. Cefuroksim Administrasjonsvei Volum av fortynningsvæske (ml) Volum av ferdig oppløsning (ml) Konsentrasjon (mg/ml) per hetteglass (ml) i.m. 1 1, i.v. Bolus 2 2,2 114 i.m. 3 3, i.v. Bolus 6 6,7 112 i.v. Bolus 15 16, i.v. Infusjon 50 51,2 29 Cefuroxim Actavis er forenelig med de mest vanlig brukte infusjons- og elektrolyttløsninger. Vann til injeksjonsvæsker anbefales til rekonstituering, etterfulgt av fortynning (før intravenøs administrasjon) med vann til injeksjonsvæsker, 0,9 % natriumkloridoppløsning eller 5 % glukoseoppløsning. Cefuroksimnatrium er også kompatibelt med Hartmanns løsning og 0,18 % natriumkloridoppløsning + 4 % glukoseoppløsning. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Actavis Group PTC ehf Reykjavíkurvegi Hafnarfjordur Island 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 250 mg: mg: ,5 g: DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE OPPDATERINGSDATO