Leseplan for Eidsbergskolen

Transkript

1 Hva er en bkstav? En besynderlig ting. En linje, en strek, en prikk g en ring. Og så er den slik den skal være En liten bkstav sier ikke det spr, men sammen med andre blir den til et rd Sm lærer deg det du vil lære. Andrè Bjerke Leseplan fr Eidsbergsklen side 1

2 Eidsberg, Leder ved Sklesjefen Lesing er grunnleggende fr det meste av det vi gjør i hverdagen. Uten gd leseferdighet er det mye vi ikke vil klare eller frstå. Utviklingen er at kravet til leseferdighet blir stadig større, ikke bare til avkding, men gså frståelse fr det vi leser g hvrdan vi bruker kunnskapen vi tilegner ss. Vi vet at gde resultater på lesing påvirker resultater i andre fag. Vi vet at gde resultater i lesing mtvirker frafall i sklen. Vi vet at gutter har dårligere resultater enn jenter. I Eidsbergsklen har vi sett at resultatene våre ikke er gde nk. Vi vet at det er behv fr å gjøre ne fr å få frbedre leseferdigheten til elevene våre. Vi har derfr bestemt ss fr å sette dette i system fr Eidsbergsklen. Systemet skal sikre en likeverdig praksis fr alle elevene, g vår tilnærming skal være frskningsbasert. Hva vet vi fungerer g hvrfr? Målet vårt med dette arbeidet er å skape bedre leseferdigheter hs alle våre elever. I tillegg sikrer det et kvalitativt likeverdig pplegg g lik praksis fr våre skler. Vi vektlegger gså ansvarligheten i dette fr alle våre ansatte i Eidsbergsklen. Vi er alle leselærere, vi er alle nrsklærere. Å lese er ikke et fag. Å lese er en grunnleggende ferdighet sm er nøkkelen inn i kunnskapens verden. Dette er vårt felles ansvar. Det ansvaret skal vi ta på største alvr. Jan-Erik Buer, Sklesjef Eidsberg kmmune side 2

3 Innledning ved leseplangruppa Høsten 2016 ble prsjektgruppen fr leseplanen satt sammen, på bestilling fra sklesjefen i Eidsberg kmmune; Jan-Erik Buer. Gjennm den enkelte rektr hadde alle fast ansatte i Eidsbergsklen muligheten til å melde seg på. Prsjektgruppen ble bestående av: Hilde Jul-Larsen, adjunkt, Mysen skle Eldbjørg Slerød, ass. rektr, Mysen skle Bente Dramstad, adjunkt, Trømbrg skle Lene Smedshaug, teamleder, Eidsberg Ungdmsskle Ida Røise Bye, rektr, Hærland skle Gjennm jevnlige møter i skleåret 2016/2017 har vi nå fremarbeidet dkumentet du nå sitter med; Leseplan fr Eidsbergsklen. Målet g mandatet var å lage en leseplan fr hele Eidsbergsklen, gjeldende fr alle fag. Vi har jbbet etter disse kriteriene: Planen skal være et nyttig verktøy fr alle lærere i Eidsbergsklen Planen skal ha en klar prgresjn fra trinn Innhldet skal være basert på frskning m lesing Underemnene skal bygges ver en fast mal Leseplanen skal være frigjrt fra kmmersielle avtaler (eks. leseverk, spesifikke kartleggingsverktøy, diverse lese-prgrammer.l.) Leseplanen skal ikke være et tillegg til, mer en spesifisering av Læreplanen, der lesing sm grunnleggende ferdighet g lesing i alle fag er sentrale retningslinjer fr all undervisning. Vi har lest utallige leseplaner fr andre kmmuner, vært i dialg med lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, søkt i litteratur g fagplaner g i kmmunens egne planer. Gjennm disse studiene, samt dialger innad i gruppen, med sklesjef, sklefaglig rådgiver g skleledergruppen i kmmunen har vi utarbeidet en plan fr hvrdan lesepplæringen i Eidsbergsklen skal se ut framver. Mye er kjent, ne er frhåpentligvis nytt. Vi har lagt malen fr et rdinært utviklingsløp fr elevenes leseferdighet. Det vi freløpig ikke har gjrt er å: - Finne de læreverk sm best hjelper ss å nå målene i leseplanen - Finne de kartleggingsverktøyene sm måler i hvilken grad hver elev eller lærer når disse målene - Lage en struktur rundt de elevene sm ikke følger frventet prgresjn i Leseplanen fr Eidsbergsklen - Lage en utvidet versjn sm gså innbefatter leseutvikling fra førsklealder g/eller ver i videregående pplæring. side 3

4 Det er ulike grunner til at vi ikke har gått inn i disse sidene av en leseplan. Ne handler m mandatet, ne m mfanget. Når det gjelder læreverk er vår tanke at nå er målene fr lesing satt, både gjennm denne leseplanen g gjennm Læreplanen, g det er hver enkelt lærers ansvar å jbbe fr å nå disse målene, uavhengig av hvilke lærebøker sklen eller kmmunen har. Det er målene sm er det viktige, ikke hvilket læreverk vi bruker. Det har vært en str jbb å snekre sammen denne planen, men den virkelig stre jbben begynner nå; å få den til å leve i hvert klasserm, hs hver lærer, på hver skle. Vi har tr på at ved å frplikte seg til planen g dets innhld, så bidrar man til å ppnå bedre leseresultater g bedre læringsresultater fr hver elev. Det er hyggelig fr Eidsbergsklen, men det kan være avgjørende fr den enkelte elev. side 4

5 Innhldsfrtegnelse INNLEDENDE DEL 2 LEDER VED SKOLESJEF. 2 INNLEDNING VED LESEPLANGRUPPA 3 AKTØRENES ROLLER OG ANSVARSOMRÅDER 6 LESE- OG LÆRINGSSTRATEGIER I EIDSBERGSKOLEN... 7 DEL 1: Å UTVIKLE MOTIVERTE OG ENGASJERTE LESERE trinn trinn trinn DEL 2: Å UTVIKLE SPRÅKLIGE FERDIGHETER trinn trinn trinn DEL 3: Å UTVIKLE GODE KODINGSFERDIGHETER trinn trinn trinn DEL 4: Å UTVIKLE STRATEGISKE LESERE trinn trinn trinn DEL 5: SAMARBEID HJEM SKOLE KILDER.. 30 VEDLEGG side 5

6 Aktørenes rller g ansvarsmråder Overrdnet mål fr leseplanen Alle elevene i Eidsbergsklen skal være funksjnelle lesere etter endt grunnskle. En felles frpliktende leseplan sikrer at elevene får en systematisk g gd lesepplæring av alle lærere i alle fag, fra klasse. Skleeier En aktiv skleeier er viktig frutsetning fr utviklingsarbeid i sklen. - Skleeier analyserer sklens behv g legger til rette fr den sklebaserte kmpetanseutviklingen innenfr lesing - Skleeier samarbeider med, følger pp g legger til rette fr at skleledere har tid til å følge pp arbeidet med leseplanen Skleleder - Skleleder har ansvar fr at leseplanen blir implementert g satt i system på den enkelte skle. - Skleleder har ansvaret fr å synliggjøre leseplanen på sklens hjemmesider. Det pedaggiske persnalet Det frventes at det pedaggiske persnalet planlegger, rganiserer, gjennmfører g vurderer aktivitetene g undervisningen i tråd med leseplanens føringer. - Lærerne skal aktivt bruke leseplanen fr å kvalitetssikre g utvikle lesepplæringen - Lærerne har ansvar fr å gjøre leseplanen kjent fr fresatte side 6

7 Lese- g læringsstrategier i Eidsbergsklen - En ppsummering av strategier På bakgrunn av planen «Læringsstrategier i Eidsbergsklen» fra 2009 g en sammenfatning av nyere materiale rundt lesestrategier, har vi laget et sammenstilling av mulige strategier elevene trenes i. Oversikten ver årstrinn er kun veiledende. Det finnes gså ytterlige gde lese- g læringsstrategier sm ikke er nevnt. Lese- g læringsstrategier Før, underveis g etter lesing BISON/ SALTO (teknikken) Læresamtalen Tankekart/ Strukturert tankekart Systematiske begrepspplæring Tidslinjer Tklnneskjema VØL Nøkkelrd Sammendrag Dispsisjn/ Styrkentat Dispsisjn / Spletekst VENN-diagram Lgg-bk Elevene finner «sine» strategier Videreutvikle innlærte strategier Tema g kmmentarsetninger Bruke strategier variert g fleksibelt side 7

8 Ulike lesemåter Ftlesing er en metde fr å få et kjapt g grvt verblikk ver teksten. Ftlesing er å kaste et frt blikk på sidene mens man blar gjennm bka. Med dette får du en versikt ver hvrdan teksten er bygget pp g ver en del av innhldet. Skumlesing benyttes når målet er å skaffe seg versikt ver en tekst. Å skumlese frutsetter relativt trygg leseferdighet. Leserne må lese g finne meningsbærende rd i setninger g avsnitt, g utnytte egne kunnskaper både m tema g m tekststruktur til å danne seg et bilde av hva teksten kan dreie seg m, hva det kan være viktig å se nærmere på g hva en like gjerne kan hppe ver. Letelesing/skanning brukes når en er på jakt etter detaljer i en tekst. Letelesing leder sjelden til en helhethetlig frståelse, men kan være hensiktsmessig når frmålet med lesingen er å finne svar på knkrete spørsmål. Nærlesing eller dybdelesing vil si å lese g bearbeide teksten på ulike måter fr å lære. Den sm nærleser bruker strategier i før-, under- g etter lesefasen. Lineær lesing er å lese en tekst fra en klart definert begynnelse g til en like definert slutt. Rmaner, nveller g de fleste lærebktekster leses sm regel lineært. Å øve på lineær lesing vil gså bidra til å utvikle ppmerksmhet g knsentrasjn. Krlesing er å lese høyt sammen med andre. Lesemåten egner seg spesielt gdt når målet er å styrke leseflyt. Når lærer leser i kr sammen med elevene kan hun støtte dem ved å tydeliggjøre uttale av vanskelige eller ukjente rd, mdellere intnasjn g skape liv i teksten. Metden brukes gså fr å gi lesestøtte når tekstene er utfrdrende g vanskelige. Alle elevene får samme erfaring med teksten, lest like mye, like frt g samtidig. Stillelesing er å lese stille fr seg selv, g er trlig den vanligste lesemåten i både frilesing g lesing i sklesammenheng. Lesemåten brukes mye, men er ikke alltid like effektivt. I ethvert klasserm sitter elever sm ikke får med seg innhldet når de leser stille. Læreren må alltid følge pp frståelsen med samtaler, lgger eller arbeidsbøker der de får anledning til å vise det de har lært. Opplevelseslesing er lesemåten elevene ftest bruker i frilesing på sklen eller hjemme. Opplevelseslesing - av både skjønnlitteratur g faglitteratur gir elevene leseerfaringer. De etablerer egne leserller g lesevaner, g de kan bevisst g/eller intuitivt prøve ut ulike frståelsesstrategier. Skjermtekster: Sentrallesing er lesing der ppmerksmheten rienteres mt midten av skjermen (nettekster) Periferlesing er lesing der ppmerksmheten ledes m skjermens periferi ut mt sidene g menyer g lenker. Skimming brukes gjerne i frbindelse med lesing av nettekster. Målet er å skaffe seg versikt ver en nettekst g hva sm er viktig å se nærmere på g hva en like gjerne kan navigere vekk fra. side 8

9 Ikke-lineær lesing eller diskntinuerlig lesing kreves når en skal lese tekster sm ikke har en klar begynnelse eller slutt. Begrepet brukes gjerne fr å beskrive lesing av sammensatte tekster g hypertekster. Elevene må lære å utnytte infrmasjn fra bilder, grafer, tabeller, illustrasjner, lydfiler sv Høytlesing er når læreren leser høyt fr elevene eller når elevene leser høyt fr seg selv g/eller hverandre. Mange elever har strt utbytte av å lese enkelte tekster på denne måten frdi det gjør det enklere å tilpasse lesefarten til innhldet, g de lærer bedre når de hører teksten samtidig sm de leser. Lesing i alle fag lesing av fagtekster LÆRINGSSTRATEGI et lite utvalg av muligheter Mål med lesing - Tenke ver frmålet ved lesingen - Vurdere hva du skal lære Å rientere seg i teksten - BISON-verblikk Bilder, Innledning, Sammendrag eller Siste avsnitt, Overskrift, NB!-rd - SALTO Superblikk, (Alt jeg vet, Lesemåte, Tenkestpp, Oppsummering) FØR DU LESER: Hente frem bakgrunnskunnskapen - Samtalerunde - Lage tankekart Hva kan jeg m dette fra før? - VØL-skjema Vet, Ønsker å vite - Skrive lgg, tegne - SALTO Alt jeg vet Velge lesestrategi - Lese høyt eller stille fr deg selv eller sammen med andre - Skumlese, nærlese (fr å finne sammenhenger, tlke, vurdere - SALTO - Lesemåte Nye rd g deres betydning - Samtale m nye rd - Liste ver nye rd g betydningen - Strukturert tankekart/rdkart side 9

10 LESESTRATEGI LÆRINGSSTRATEGI et lite utvalg av muligheter Lese hele kapittelet i sammenheng - Krlesing, 2 g 2, alene - Høytlesing fra lærer UNDERVEIS: Lese avsnitt fr avsnitt Stppe pp underveis i teksten - Tenke ver hva du leser - Stille spørsmål til teksten - Stille spørsmål til deg seg; Frstår jeg det jeg leser? - Læresamtale - Vurdere lesestrategien - Stppe pp ved nye rd - Lese med «blyant i hånd»; streke under, ntere, nøkkelrd, nøkkelsetninger, tankekart, Sammendrag LESESTRATEGI LÆRINGSSTRATEGI et lite utvalg av muligheter ETTER AT DU HAR LEST: Oppsummering muntlig Hva har jeg lest g hva har jeg lært? Oppsummering skriftlig Hva har jeg lest g hva har jeg lært? - Samtale 2 g 2/grupper/felles (ppsummere, referere, vurdere, reflektere, lage egne spørsmål) - Læresamtale - Dramatisere - Hlde fredrag/presentasjn - Skrive (rapprt, ntater, lgg, tegning, fagtekst)) - Oppsummere innhldet (tanke- eller strukturert tankekart) - Veggavis, PwerPint - Bruke sentrale nøkkelbegreper (begrepskart, klnnentat, rdliste) side 10

11 Del 1: Å UTVIKLE MOTIVERTE OG ENGASJERTE LESERE De fleste elevene starter sklen med str mtivasjn g høye frventninger til å lære å lese. Mtivasjn er viktig fr leseengasjement, g virker inn på prestasjner i lesing. Elevene må få gde lese- g mestringspplevelser tilpasset mestringsnivå g sm de ser har sammenheng med virkeligheten. Dette fører til mtivasjn. Engasjement er knyttet til den drivkraften sm skapes når elevene frstår hvrfr lesingen er viktig, hva hensikten med lesingen er eller når de selv lar seg fange av det de leser. Engasjement består av en kgnitiv dimensjn, en ssial dimensjn g mtivasjn. Leselyst kan utvikles gjennm gde lesepplevelser g ved at lærer viser interesse fr deres leseerfaringer. Alle faglærere kan ppmuntre elevene til å lese ppulærvitenskapelige tekster i sitt fag. Lesing er en persnlig pplevelse, der drivkraften fr å lese kmmer innenfra g inspireres g styres av gde lesepplevelser. Gd leseundervisning handler m å skape kultur fr lesing i sine klasserm, blant annet gjennm høytlesing. side 11

12 Del 1: Å UTVIKLE MOTIVERTE OG ENGASJERTE LESERE trinn: TILGANG TIL BØKER/ BIBLIOTEK MENGDELESING Besøk fra/på Eidsberg biblitek minimum en gang i året Jevnlige biblitekbesøk timeplanlagt Elevene skal ha tilgang til ulik litteratur g tidsskrifter i klassermmet bkkasser Litteraturfrmidling skal skje jevnlig gjennm året av lærer, sklebiblitekar g/eller eksterne litteraturfrmidlere Elevene skal ha stillelesing minimum 45 minutter pr uke, i ulike teksttyper Elevene bør lese/bli lest fr hjemme i selvvalgt litteratur (ulike teksttyper; aviser, tegneserier, internettekster) minimum 30 minutter i uka. Elevene skal øve lesestrategier tilpasset ulike teksttyper Leseleksene skal være fra andre fag enn bare nrskfaget LESEPROSJEKT Et fakta/faglitterært leseprsjekt g/eller et skjønnlitterært leseprsjekt i året. Prsjektene skal stimulere leseferdigheter g lesemtivasjn. Bkanmeldelse g bkpresentasjn minimum en gang i året HØYTLESING Elevene skal lese høyt daglig fr lesevenn/læringsvenn, fresatte, lærer eller i frm av krlesing Læreren/pedaggisk medarbeider leser minimum 45 minutter fra ei bk hver uke (eventuelt lydbk), gjerne i matpausen side 12

13 Del 1: Å UTVIKLE MOTIVERTE OG ENGASJERTE LESERE trinn: TILGANG TIL BØKER/ BIBLIOTEK MENGDELESING Besøk fra/på Eidsberg biblitek minimum en gang i året Jevnlige biblitekbesøk timeplanlagt Elevene skal ha tilgang til ulik litteratur g tidsskrifter i klassermmet bkkasser Litteraturfrmidling skal skje jevnlig gjennm året av lærer, sklebiblitekar g/eller eksterne litteraturfrmidlere Elevene skal ha stillelesing minimum 60 minutter pr uke, i ulike teksttyper Elevene bør lese hjemme i selvvalgt litteratur (ulike teksttyper; aviser, tegneserier, internettekster) minimum 30 minutter i uka. Elevene skal øve lesestrategier tilpasset ulike teksttyper Leseleksene skal være fra andre fag enn bare nrskfaget LESEPROSJEKT Et fakta/faglitterært leseprsjekt g/eller et skjønnlitterært leseprsjekt i året. Prsjektene skal stimulere leseferdigheter g lesemtivasjn. Bkanmeldelse g bkpresentasjn minimum en gang i året HØYTLESING Lese høyt i den daglige pplæringa, fr eksempel fr en læringspartner, krlesing, stafettlesing mm Læreren/pedaggisk medarbeider leser minimum 45 minutter fra ei bk hver uke (eventuelt lydbk), gjerne i matpausen side 13

14 Del 1: Å UTVIKLE MOTIVERTE OG ENGASJERTE LESERE trinn: TILGANG TIL BØKER/ BIBLIOTEK Elevene skal ha jevnlig bruk av g gd tilgang til sklebiblitek Sklebibliteket må ha et bredt tilbud av bøker i alle teksttyper; tidsskrifter, ukeblader g tegneserie. Besøk fra/ på Eidsberg biblitek minimum en gang i året Elevene skal jevnlig ha litteraturfrmidling sm inspirerer, mtiverer g hjelper dem til å finne tekster g ppdatert litteratur sm engasjerer MENGDELESING Elevene skal ha stillelesing minimum 60 minutter pr uke, i ulike teksttyper Elevene bør lese hjemme i selvvalgt litteratur (ulike teksttyper; aviser, tegneserier, internettekster) minimum 30 minutter i uka. Elevene skal øve lesestrategier tilpasset ulike teksttyper Leseleksene skal være fra andre fag enn bare nrskfaget LESEPROSJEKT Et fakta/faglitterært leseprsjekt g/eller et skjønnlitterært leseprsjekt i året. Prsjektene skal stimulere leseferdigheter g lesemtivasjn. Bkanmeldelse g bkpresentasjn minimum en gang i året HØYTLESING Lese høyt i den daglige pplæringa, fr eksempel lesevenn, læringspartner, stafettlesing mm Lytte til høytlesing, lydbk/ lydfil, minimum ei bk i året. side 14

15 Del 2: Å UTVIKLE SPRÅKLIGE FERDIGHETER Å lære et fag er å lære fagets språk. Gd lesepplæring har sm mål å utvikle elevenes kmpetanse i fagrelevant lesing g skriving. Det er en klar sammenheng mellm rdfrråd g lesefrståelse. En gd lesepplæring innebærer at det jbbes med å frstå nye rd g begreper i frkant av lesing. På den måten jbber man med å frbedre både elevenes rdfrråd g dermed dere lesefrståelse. I tillegg trenger elevene å lære å lese på en fagrelevant måte. Dette betyr å bruke riktig fkus inn i tekster med ulik struktur g rammer; en matematikkppgave må leses nøye g presist, mens en histrietekst må leses i sin kntekst med fkus på bla histriske begivenheter g hvem frfatteren er. Gjennm faglige samtaler m tekster kan lærer styrke elevens fagspesifikke lesekmpetanse. side 15

16 Del 2: Å UTVIKLE SPRÅKLIGE FERDIGHETER trinn: SPRÅKLIG BEVISSTHET Lære enkle rim g regler: lytteleker rim g regler stavelser g rytme Analyse: lytte ut lyder (først, inni g sist i rd) artikulasjn av språklydene i alfabetet frstå sammenhengen mellm språklyder g bkstavnavn kjenne leseretningen vite hva en setning, et rd g en stavelse er Bkstavkunnskap: frm, symbl, lyd (stre g små bkstaver) lære å skrive/lese de stre g små bkstavene ha knekt lesekden (trekke sammen lyder til rd, g dele pp rd til enkelte lyder) vkal g knsnanter Mrfemer: grunnstamme g endelser i rd sammensatte rd Ha muntlig presentasjner minst t ganger i året, med visuell eller skriftlig støtte. Alle elevene kan gjøre det på sin måte g på sitt nivå. ARBEID MED ORD OG BEGREPER Arbeide muntlig g skriftlig med nye fagrd/sentrale rd g andre «vanskelige rd» Lære seg nye rd g begreper hver uke. Ordene kan være en blanding av høyfrekvente rd, (350 mest høyfrekvente) g fagrd. Jbbe med førfaglige begrep, faglige begrep g rdets knntasjn (begrepsinnhld) Sammen med læreren bruke de nye rdene g begrepene i ulike sammenhenger i muntlig g skriftlig arbeid, f.eks. i presentasjner, diktat, samtale, målprøver/ ukeprøver MUNTLIG ARBEID SKRIFTLIG ARBEID Reflektere sammen før, under g etter lesing av tekst g bilde Jevnlig benytte læresamtale i grupper g i par ved hjelp av ulike metder g strategier Frtelle sammenhengende m pplevelser g erfaringer, g gi respns på andres frtellinger Samtale m g greie ut m faglige emner Gjenfrtelle g dramatisere (fra bøker, egne tekster, dataspill, filmer g fagtekster l) Jevnlig øve på skriftfrming, g etter hvert gså sammenhengende skrift. Jevnlig bruke skriving sm en del av arbeidet med læring i alle fag. Bruke ulike skrivestrategier sm et redskap fr læring i alle fag, fr eksempel friskriving, tenkeskriving, spørsmål-svar, frtellende tekst, faktasetninger, mdelltekst Ha jevnlig innlevering g presentasjner av skriftlig arbeid med tekst. side 16

17 Del 2: Å UTVIKLE SPRÅKLIGE FERDIGHETER trinn: SPRÅKLIG BEVISSTHET Frm: Fnlgisk bevissthet Ulike teksttyper; kreative, infrmative, reflekterende, argumenterende Sammensatte rd Innhld: Ord g begreper Lese på g mellm linjene Semantisk bevissthet/ språklige bilder Bruk: Opptre i ulike språkrller, skriftlig eller muntlig MUNTLIG ARBEID ARBEID MED ORD OG BEGREPER Arbeide muntlig g skriftlig med alle nye fagrd g andre «vanskelige» rd. Stppe pp g markere nye rd, g ta i bruk strategier fr å lære nye rd Lære seg nye rd g begreper hver uke SKRIFTLIG ARBEID Mdellering av muntlig frmidling Frtelle med sammenheng g flyt Frmidle med et presist språk, -tilpasset mttaker. Opptre i ulike språkrller gjennm dramaaktiviteter, pplesing, presentasjner Delta i diskusjner g grunngi egne standpunkter g ha en saklig argumentasjn Ha individuelle framføringer g presentasjner minimum t ganger i halvåret. Bli kjent med g arbeide med ulike teksttyper Bruke ulike skrivestrategier sm et redskap fr læring i alle fag, fr eksempel sammendrag, nøkkelrd, faktatekster, skrivestafett, prsesskriving, mdelltekst Skrive tekster tilpasset mttaker, frmål g medium Utvikle egenrefleksjn gjennm skriving i alle fag Få g gi tilbakemelding på tekster ut fra faglige kriterier Sammen med læreren bruke nye fagrd/ begreper i skriftlig arbeid Ha jevnlig innlevering g presentasjner av skriftlig arbeid med tekst. side 17

18 Del 2: Å UTVIKLE SPRÅKLIGE FERDIGHETER trinn: SPRÅKLIG BEVISSTHET ARBEID MED ORD OG BEGREPER Frm: Bruke ulike læringsstrategier i Setningsbygging Lånerd Analysere g vurdere Ulike teksttyper; kreative, infrmative, reflekterende, argumenterende Innhld: Språklige virkemidler Analysere g vurdere teksters innhld Bruk: innlæringen av nye rd g begreper i alle fag Jbbe med førfaglige begrep, faglige begrep g rdets knntasjn (begrepsinnhld) Sammen med lærer bruke nye rd, begreper g fagterminlgi i ulike sammenhenger i den daglige undervisningen, både i muntlig g skriftlig arbeid Opptre i ulike språkrller, skriftlig eller muntlig. SKRIFTLIG ARBEID med tekst g rd MUNTLIG ARBEID Bruke læresamtale, -lære gjennm aktiv deltagelse, samhandling g refleksjn Bruke fagsamtale, - innarbeide nytt lærestff, fremme refleksjn, stille spørsmål, argumentere g gjenskape lærestff Jevnlig ha fremføringer, -individuelt, i par g i gruppe Lytte til, ppsummere g trekke ut relevant infrmasjn i muntlige tekster Jevnlig mdellere av muntlig frtelling g frmidling, -med aktivt rdfrråd, stemmebruk g krppsspråk Bruke skriving sm et redskap fr læring i alle fag Bli kjent med g arbeide med ulike teksttyper Bruke ulike læringsstrategier, sm verktøy i skriving av tekst. Tilpasse tekstens frm, innhld g bruk til frmålet med skrivingen Utvikle egenrefleksjn gjennm skriving i alle fag Få g gi hverandre knstruktiv vurdering på skriftlig arbeid Ha jevnlig innlevering g presentasjner av skriftlige arbeid med tekst. Utvikle fagspesifikke skriveferdigheter side 18

19 Del 3: Å UTVIKLE GODE KODINGSFERDIGHETER Gd lesepplæring har fkus på å fremme gde avkdingsferdigheter. Avkding blir fte knyttet til det å lese rd, men det er ikke bare bkstaver g rd sm krever gde avkdingsferdigheter. I undervisningen må en rette ppmerksmheten mt avkding av større enheter sm setninger g teksttyper. Mange av tekstene elevene møter er sammensatte tekster sm består av ulike grafiske elementer, slik sm grafer, bilder mm. Lesing er å kunne frstå g kde m de ulike elementene g kunne sette disse sammen til en helhet. Gd lesepplæring gir gså elevene en metakgnitiv bevissthet m sine kdingsferdigheter, slik at de ppdager hvis de leser feil, vervåker sin egen læring g har strategier fr hvrdan de kan lese ukjente, vanskelige g lengre rd. side 19

20 Del 3: Å UTVIKLE GODE KODINGSFERDIGHETER trinn: FRA BOKSTAVER OG LYDER TIL ORD Rask bkstavinnlæring, jmf Lesesenterets metde. Se link i kilder. Legge hvedvekt på de små bkstavene, stre bkstaver blir innlært parallelt. Kunne små g stre bkstavers lyd; peke, si g skrive i løpet av første skleår. Kunne frskjellen mellm bkstavnavn g lyd. Kunne frskjell på knsnant g vkal Kunne lydere/ trekke lydene sammen til rd Kunne diftngene Kunne dele pp rd i stavelser Kunne de ulike knsnantfrbindelsene Gjenkjenne g vite betydningen av minst 100 av de høyfrekvente rdene. (Se kilder: Arbeid med rd) TEKSTTYPER Rim g regler Vitser g gåter Infrmerende tekst Frtellende tekster Eventyr Tegneserier Aviser Tabeller/ diagram/ kart Instruksjner/ ppskrifter Digitale tekster/ sammensatte tekster TEKSTSTRUKTUR lese med flyt g intnasjn Vite at en setning begynner med str bkstav Kunne bruke punktum, spørretegn g utrpstegn krrekt Kunne bruke kmma ved ppramsing g fran rdet men VEILEDET LESING Mdellering, støtte g veiledning til eleven gjennm teksten Fkus på før-, underveis- g etterlesing Bruk av lese- g læringsstrategier Avhengig av eleven, trinn, pplæringsmål g den spesifikke teksten sm skal leses. side 20

21 Del 3: Å UTVIKLE GODE KODINGSFERDIGHETER trinn: ORD Kunne bruke en rask g sikker avkdingsstrategi, (helrdslesing) ved å ha gde kunnskaper m: Stavelser Bkstavkmbinasjner (skj-, -ng, kj-, dbbeltknsnanter) Mrfemer g bøyningsmrfemer Prefix g suffix Kunne vise at de mestrer rtgrafi, tegnsetting, variert rdfrråd g bruk av ulike setningsknstruksjner med utgangspunkt i ulike tekster TEKSTSTRUKTUR lese med flyt g intnasjn Kunne lese med flyt g sammenheng g i samsvar med tekstens særtrekk ved å: Plassere både trykk g tnefall på en måte sm viser at de kjenner betydningen av enkeltrd, meningsbærende uttrykk g setninger Utnytte infrmasjn fra kmma, punktum, utrps-, spørre- g anførselstegn Variere stemmen fr å framheve sentrale penger Vurdere hvr det er naturlig å legge inn pauser TEKSTTYPER Infrmerende tekster Argumenterende tekster Frtellende/ kreative tekster Tabeller (prgramversikt, rutetabeller) Diagrammer Kart Digitale tekster/ sammensatte tekster VEILEDET LESING Mdellering, støtte g veiledning til eleven gjennm teksten Fkus på før-, underveis- g etterlesing Bruk av lese- g læringsstrategier Avhengig av eleven, trinn, pplæringsmål g den spesifikke teksten sm skal leses. side 21

22 Del 3: Å UTVIKLE GODE KODINGSFERDIGHETER trinn: ORD Arbeide med rdlesing g rdkunnskap i alle fag Lese, skrive g frstå de fleste rdene de møter i tekstene Vise i det daglige arbeidet at de leser de fleste rdlesingsstrategier. Det betyr at elevene har trygge kdingsferdigheter på: Bkstavnivå Mrfemnivå Sekvensnivå Vise at de mestret rtgrafi, tegnsetting, variert rdfrråd TEKSTSTRUKTUR lese med flyt g intnasjn Bruke tekstens struktur g ppbygging fr å frmidle tekstens budskap; avsnitt, verskrift, kilder, bildetekst mm Variere setningsknstruksjner tilpasset tekstens frmål Benytte ulike teksttypers særtrekk TEKSTTYPER VEILEDET LESING Infrmerende tekster Argumenterende tekster Frtellende/ kreative tekster Tabeller (prgramversikt, rutetabeller) Diagrammer Kart Digitale tekster/ sammensatte tekster Mdellering, støtte g veiledning til eleven gjennm teksten Fkus på før-, underveis g etterlesing Bruk av lese- g læringsstrategier Avhengig av eleven, trinn, pplæringsmål g den spesifikke teksten sm skal leses. side 22

23 Del 4: Å UTVIKLE STRATEGISKE LESERE Lesestrategier kan enkelt beskrives sm alle de tiltak leseren kjenner til g kan iverksette fr å fremme lesefrståelse. Det er naturlig å dele arbeidet i tre faser, der det er viktig at eleven er aktiv i alle fasene g reflekterer ver egen læring. Før lesing: Elevene skal vite hvrfr de skal lese teksten, hvrdan de skal lese den g hvilke strategier de kan velge fr å nå målene. De må gså gis anledning til å aktivere frkunnskapene sine. Under lesing: Underveis handler det m at elevene må stppe pp g tenke ver det de leser, g vurdere m de frstår, altså vise metakgnitiv bevissthet. Elevene må gså velge riktig lesestrategi g være kritiske i sin lesing. Gd lesepplæring innebærer at eleven trenes i dette. Etter lesing: Elevene skal få anledning til å kntrllere læringsutbyttet g synliggjøre kunnskapen fr seg selv g andre. De skal kunne vurdere tekstens frm g innhld. side 23

24 Del 4: Å UTVIKLE STRATEGISKE LESERE trinn: LESESTRATEGIER før, underveis g etter lesing Bruke lesestrategier sm er i tråd med frmålet fr lesingen, fr eksempel skumlesing, nærlesing Bruke lesestrategier sm utvikler ferdigheter i å lese «mellm linjene», sm fr eksempel reflekterende spørsmål Lese tekst sammen, kmmentere, diskutere g reflektere ver innhldet i tekster Kunne lese sammensatte tekster med flere uttrykksfrmer sm fr eksempel rd, bilde, symbler g enkle grafiske framstillinger Kunne lese digitale sammensatte tekster g finne infrmasjn ved å kmbinere rd, lyd g illustrasjner i tekster LÆRINGSTRATEGIER - før, underveis g etter lesing Strukturere infrmasjn fra teksten, fr eksempel ved bruk av tankekart, klnnentat, bisn, spørrerd g VØLskjema. Stille spørsmål til teksten, fr eksempel ved bruk av spørrerd, tekst- g tankespørsmål, læresamtale g arbeide med rd g begreper Gjengi innhld i tekst, fr eksempel ved bruk av nøkkelrd, nøkkelsetninger, tankekart g andre strategier. Gjenskape teksten g gjøre ny kunnskap m til sin egen, fr eksempel ved muntlige presentasjner, skriftlige presentasjner g estetiske uttrykksfrmer Gjenkjenne g reflektere ver tekstens innhld g frm fr eksempel ved å se på frmmessige, strukturelle g språklige virkemidler METAKOGNISJON bevissthet m egen læring Daglige jbbe med strategier sm kan hjelpe dem når de står fast eller ikke frstår Daglig reflektere ver egen frståelse g læring Jevnlig samtale m å bli bevisste på hvrdan de lærer ved å stille spørsmål sm: Hva har jeg lært? Har jeg lært det jeg skal? Hvrdan har jeg arbeidet? På hvilke andre måter kunne jeg arbeidet fr å lære enda mer? Hva er det lurt at jeg gjør fr å frstå dette? side 24

25 Del 4: Å UTVIKLE STRATEGISKE LESERE trinn: LESESTRATEGIER før, underveis g etter lesing Bruke lesestrategier sm er i tråd med frmålet fr lesingen, fr eksempel skumlesing, nærlesing Bruke lesestrateger sm utvikler ferdigheter i å lese «mellm linjene», sm fr eksempel reflekterende spørsmål Lese tekst sammen, kmmentere, diskutere g reflektere ver innhldet i tekster Kunne lese sammensatte tekster med flere uttrykksfrmer sm fr eksempel grafiske framstillinger g bilder sm infrmasjnsbærere Kunne lese digitale sammensatte tekster sm består av fr eksempel tekst, bilder, lydklipp, filmsnutter, lenker, kmmentarfelt mm LÆRINGSTRATEGIER - før, underveis g etter lesing Strukturere infrmasjn fra teksten, fr eksempel ved bruk av tankekart, klnnentat, bisn, spørrerd g VØLskjema. Stille spørsmål til teksten, fr eksempel ved bruk av spørrerd, tekst- g tankespørsmål, læresamtale g arbeide med rd g begreper Gjengi innhld i tekst, fr eksempel ved bruk av nøkkelrd, nøkkelsetninger, tankekart g andre strategier. Gjenskape teksten g gjøre ny kunnskap m til sin egen, fr eksempel ved muntlige presentasjner, skriftlige presentasjner g estetiske uttrykksfrmer Vurdere g reflektere ver tekstens innhld g frm fr eksempel ved å se på frmmessige, strukturelle g språklige virkemidler, frfattergrep, tekstens relevans mm. METAKOGNISJON bevissthet m egen læring Daglige jbbe med strategier sm kan hjelpe dem når de står fast eller ikke frstår Daglig reflektere ver egen frståelse g læring Jevnlig samtale m å bli bevisste på hvrdan de lærer ved å stille spørsmål sm: Hva har jeg lært? Har jeg lært det jeg skal? Hvrdan har jeg arbeidet? På hvilke andre måter kunne jeg arbeidet fr å lære enda mer? Hva er det lurt at jeg gjør fr å frstå dette? side 25

26 Del 4: Å UTVIKLE STRATEGISKE LESERE trinn: LESESTRATEGIER før, underveis g etter lesing Bruke lesestrategier fr å rientere seg i stre tekstmengder på skjer g papir, fr eksempel ved bruk av sentrallesing, periferlesing (på skjerm), lineær lesing, skumlesing, ftlesing, letelesing, skanning, Bruke lesestrategier sm er tråd med frmålet med lesing, fr eksempel skumlesing, nærlesing, skimming mm Bruke lesestrateger sm utvikler ferdigheter i å lese «mellm linjene», sm fr eksempel reflekterende spørsmål Lese tekst sammen, kmmentere, analysere, diskutere g reflektere ver tekstens frm g innhld Kunne lese sammensatte tekster (digitalt g papir) med flere uttrykksfrmer LÆRINGSTRATEGIER - før, underveis g etter lesing Strukturere infrmasjn fra teksten, fr eksempel ved bruk av tankekart, klnnentat, bisn, spørrerd mm Stille spørsmål til teksten, fr eksempel ved bruk av spørrerd, tekst- g tankespørsmål, læresamtale g arbeide med rd g begreper Gjengi innhld i tekst, fr eksempel ved bruk av nøkkelrd, nøkkelsetninger, tankekart g andre strategier. Gjenskape teksten g gjøre ny kunnskap m til sin egen, fr eksempel ved muntlige presentasjner, skriftlige presentasjner, estetiske g digitale uttrykksfrmer Analyser, vurdere g reflektere ver tekstens innhld g frm fr eksempel ved å se på frmmessige, strukturelle g språklige virkemidler, frfattergrep, tekstens relevans mm. METAKOGNISJON bevissthet m egen læring Daglige jbbe med strategier sm kan hjelpe dem når de står fast eller ikke frstår Daglig reflektere ver egen frståelse g læring Jevnlig samtale m å bli bevisste på hvrdan de lærer ved å stille spørsmål sm: Hva har jeg lært? Har jeg lært det jeg skal? Hvrdan har jeg arbeidet? På hvilke andre måter kunne jeg arbeidet fr å lære enda mer? Hva er det lurt at jeg gjør fr å frstå dette? «Hvis plan A ikke virker, husk at det er 28 andre bkstaver i alfabetet» side 26

27 Del 5: SAMARBEID HJEM SKOLE «Gdt samarbeid mellm skle g hjem bidrar både til gde læringsvilkår fr hver enkelt elev, g til et gdt læringsmiljø fr alle på sklen.» Utdanningsdirektratet side 27

28 Del 5: SAMARBEID HJEM-SKOLE 5.1 Hva skal gjøres? På alle freldremøtene fra trinn skal lesepplæring være tema. Side 28 g 29 i Leseplanen deles ut til alle fresatte. 1-4.trinn: På freldremøter/ temamøter skal sklen gi infrmasjn m: Hvrdan freldre kan støtte lesingen før-, underveis g etter lesing Hvrdan det arbeidet med lesing/ begreper/ stavelser slik at freldrene kan jbbe med dette hjemme Viktigheten av å snakke m bilder g verskrifter sm en støtte fr frståelsen Hvilke lese- g læringsstrategier elevene jbber med, slik at freldrene kan støtte eleven i bruken av strategiene. Lærer skal: side 28 Gi infrmasjn m elevens leseutvikling på utviklingssamtaler/ elevsamtaler Freldrene skal: Følge pp g hjelpe til med barnets sklearbeid Samtale med barnet m hva de leste: Hva har jeg lært? Har jeg lært det jeg skal? Hvrdan har jeg arbeidet? På hvilke andre måter kunne jeg arbeidet fr å lære enda mer? Hva er det lurt at jeg gjør fr å frstå dette? Følge pp sklens leseprsjekter Følge med på infrmasjn fra sklen på arbeidsplaner g hjemmesiden til sklen/ læringsplattfrm Oppfrdres til å legge til rette fr lesing i hjemmet g bruk av biblitek, aviser, bøker mm. Oppfrdres til å lese høyt fr sine barn 5-7.trinn: På freldremøter/ temamøter skal sklen gi infrmasjn m: Hvrdan freldre kan støtte lesingen før-, underveis g etter lesing Hvrdan det arbeidet med lesing/ begreper/ stavelser slik at freldrene kan jbbe med dette hjemme Viktigheten av å snakke m bilder g verskrifter sm en støtte fr frståelsen Hvilke lese- g læringsstrategier elevene jbber med, slik at freldrene kan støtte eleven i bruken av strategiene. Lærer skal: Freldre skal: Gi infrmasjn m elevens leseutvikling på utviklingssamtaler/ elevsamtaler Følge pp g vise interesse fr barnets sklearbeid Samtale med barnet m hva de leste: Hva har jeg lært? Har jeg lært det jeg skal? Hvrdan har jeg arbeidet? På hvilke andre måter kunne jeg arbeidet fr å lære enda mer? Hva er det lurt at jeg gjør fr å frstå dette? Følge pp sklens leseprsjekter Følge med på infrmasjn fra sklen på arbeidsplaner, hjemmesiden til sklen/ læringsplattfrm Oppfrdres til å legge til rette fr lesing i hjemmet g stimulere til å bruke biblitek g internett, g til å lese aviser, blader, bøker, tidsskrifter

29 Oppfrdres til å lese høyt fr sine barn 8-10.trinn: På freldremøter/ temamøter skal sklen gi infrmasjn m: Hvrdan det arbeides med den videre lesepplæringen, g gi påfyll g ny kunnskap m lesing Hvrdan freldre kan støtte lesingen før-, underveis g etter lesingen Hvilke lese- g læringsstrategier sm elevene jbber med, slik at freldrene kan støtte g mtivere eleven i bruken av strategiene Lærer skal: Samtale med barnet m hva de leste: Hva har jeg lært? Har jeg lært det jeg skal? Hvrdan har jeg arbeidet? På hvilke andre måter kunne jeg arbeidet fr å lære enda mer? Hva er det lurt at jeg gjør fr å frstå dette? Følge pp sklens leseprsjekter Følge med på infrmasjn fra sklen på arbeidsplaner, hjemmesiden til sklen/ læringsplattfrm Oppfrdres til å legge til rette fr lesing i hjemmet g stimulere til å bruke biblitek g internett, g til å lese aviser, blader, bøker, tidsskrifter. Gi infrmasjn m elevens leseutvikling på utviklingssamtaler/ elevsamtaler Freldre skal: Følge pp g vise interesse fr barnets sklearbeid Se ellers tips m å skape leseglede hjemme: side 29

30 Kilder Haugland, Sven g Gilje, Frd: Arbeid med rd, Parate rdbilder 1 (Finnes sm pdf på intranett) Kmpnenter fr gd lesepplæring, Utdanningsdirektratet : Lesing er, Stavanger: Lesesenteret 2008 Leseplan fr Farsund kmmune, nedlastet : f Læreplanverket fr grunnsklen, nedlastet : Bkstavlæring, Språkløyper, nedlastet : Engen g Helgvld: Lesels Veiledningshefte, ISBN , Stavanger side 30

31 Vedlegg Tips: Nasjnalt kmpetansesenter fr lesing har egen nettside: Lesesenteret anbefaler raskere innlæring av bkstavene fr 1.klassinger: Eidsbergsklen bruker Språkløyper til å jbbe med lesing sm grunnleggende ferdighet: Å bruke skrive- g lesestøttende verktøy: side 31