Videre læring i engelsk. for elever på 5. trinn

Transkript

1 Til deg sm er lærer i engelsk på 5. trinn Videre læring i engelsk etter nasjnal prøve fr elever på 5. trinn 2011 I dette dkumentet finner du mestringsnivåene med penggrenser fr 2011 råd m elevers videre læring etter prøven med utgangspunkt i elevens mestringsnivå side 1

2 Hvrfr g hvrdan bruke resultatene fra nasjnale prøver i engelsk fr 5. trinn? Hvrfr er det viktig å gjennmføre nasjnale prøver i engelsk? Sm engelsklærer vet du allerede mye m dine elevers ferdigheter i engelsk. Nasjnale prøver i engelsk gir deg en tilbakemelding m hvilke ferdigheter dine elever har i engelsk i frhld til et nasjnalt nivå fr 5. trinn. Alle de nasjnale prøvene lages av eksperter innenfr sine fagmråder. Før prøvene gjennmføres sm nasjnale prøver, blir de prøvd ut på et utvalg elever. Vi vet derfr at ppgavene fungerer gdt, g at prøven gir et gdt bilde av elevenes ferdigheter i engelsk. Hvrdan bruke kunnskapen m elevens resultat til videre læring? Nasjnale prøver gir deg kvalitetssikret kunnskap m hver enkelt elev sine ferdigheter i lesing, grammatikk g rdfrråd i engelskfaget. Eleven får et mestringsnivå ut fra sin pengsum på prøven. Når du vet hvilket nivå eleven befinner seg på, kan du bruke dette fr å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Ved å se på beskrivelsen av mestringsnivåene, kan både læreren g eleven få nyttig infrmasjn m hva de skal jbbe mt. Elevens resultat på prøven må sees i sammenheng med den kunnskapen du allerede har m dine elevers ferdigheter i engelsk. Det er viktig å huske at det kan være frskjell på t elever på samme mestringsnivå, den ene kan skåre nær penggrensen fr mestringsnivået under, g den andre kan skåre nær nivået ver. I dette dkumentet finner du: Mestringsnivå 1 penggrense s. 3 Hva eleven kan Hvrdan hjelpe eleven videre Mestringsnivå 2 penggrense s. 4 Hva eleven kan Hvrdan hjelpe eleven videre Mestringsnivå 3 penggrense s. 5 Hva eleven kan Hvrdan hjelpe eleven videre Elever på alle tre mestringsnivåene vil ha utbytte av s. 6 Nen aktiviteter fr å utvikle lesestrategier s. 6 Lesing sm en del av språkpplæringen s. 7 side 2

3 MESTRINGSNIVÅ 1 Mestringsnivå peng på prøven Nivået innebærer at elevene behersker ferdigheter i lesing, g at de i nen eller liten grad har et rdfrråd på engelsk. Elevene kan lite eller ingen grammatikk. 25 % av elevene er på dette nivået. Den typiske eleven på mestringsnivå 1 kan: kjenne igjen g frstå en del vanlige engelske rd g uttrykk når emnet har med persnlige g hverdagslige temaer å gjøre frstå en del engelske rd sm ligner på nrske rd frstå nen svært krte g enkle setninger få mening ut av nen svært krte tekster med et tydelig budskap bruke nen få enkle grammatiske strukturer, smård g svært enkle setningsmønstre Eksempler på hva en typisk elev på nivå 1 kan i praksis: frstår svært enkle instruksjner, fr eksempel read, write, draw, clur frstår en enkel tegneserie hvis eleven kan gjette seg til hva nen rd betyr leser g kjenner igjen nen dikt g sanger frstår hva sm står på nen plakater eller skilt Elever sm skårer på nivå 1, vil ha utbytte av at læreren legger til rette fr: at lesenivået på elevens mrsmål blir kntrllert (fr eksempel lesevansker) at engelske rd g fraser eleven kjenner til, blir tilgjengelige/synlige, fr eksempel på tavla, skilt, plakater eller i elevens egen bk at eleven blir ppmuntret til å skrive ned nen engelske rd g fraser han eller hun kjenner, g lese disse høyt fr læreren at eleven både kan frstå g uttale det sm er skrevet, i arbeid med det skriftlige engelske språket (lesing g skriving) Se side 6-8 fr flere råd g utdypende infrmasjn m utvikling av lesestrategier. side 3

4 MESTRINGSNIVÅ 2 Mestringsnivå peng på prøven Nivået innebærer at elevene behersker ferdigheter i lesing, g at de i middels grad behersker rdfrråd g grammatikk på engelsk. 50 % av elevene er på dette nivået. Den typiske eleven på mestringsnivå 2 kan: kjenne igjen g frstå vanlige engelske rd g uttrykk når emnet har med dagligliv, fritid g interesser å gjøre frstå enkle setninger finne hvedinnhld i tekster sm består av flere setninger med enkelt språk finne enkel g tydelig infrmasjn i krte tekster, eventuelt med støtte i bilder bruke nen enkle grammatiske strukturer, smård g enkle setningsmønstre Eksempler på hva en typisk elev på nivå 2 kan i praksis: frstår nk til å vite hva krte g enkle frtellinger handler m frstår hvedpunkter i nen e-pster g pstkrt frstår nen enkle instruksjner, fr eksempel ppgaver i engelskbøkene frstår nen enkle dikt, rim eller sanger Elever sm skårer på nivå 2, vil ha utbytte av at læreren legger til rette fr: at eleven får adgang til variert lesestff sm han/hun trives med g strt sett kan frstå at eleven får utvikle ulike lesestrategier, fr eksempel å gjette seg fram til betydning av nye rd/uttrykk, eller å jbbe med tekst med hull g drøfte hvilket rd/uttrykk sm kan passe inn at eleven kan bruke nye rd han/hun har lært, både i en muntlig g skriftlig kntekst at eleven blir ppmuntret til å skrive fritt fra tid til annen; fkuser på innhldet g et begrenset antall feil, fr eksempel de rd/uttrykk sm blir brukt mest Se side 6-8 fr flere råd g utdypende infrmasjn m utvikling av lesestrategier. side 4

5 MESTRINGSNIVÅ 3 Mestringsnivå peng på prøven Nivået innebærer at elevene i str grad behersker ferdigheter i lesing, rdfrråd g grammatikk på engelsk. 25 % av elevene er på dette nivået. Den typiske eleven på mestringsnivå 3 kan: frstå mange vanlige engelske rd g uttrykk når emnet har med dagligliv, fritid g interesser å gjøre frstå en del rd sm har med følelser g sinnsstemning å gjøre finne hvedpeng g infrmasjn i krte g klart strukturerte tekster, når språket er ganske enkelt frstå betydningen av nen rd g uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i, når språket ellers er ganske enkelt kble infrmasjn sm er uttrykt på ulike måter, når språket er ganske enkelt, g bruke nen vanlige grammatiske strukturer, smård g enkle setningsmønstre Eksempler på hva en typisk elev på nivå 3 kan i praksis: frstår det viktigste innhldet i krte g enkle frtellinger frstår nk til å vite hva tekster i nen aviser, blader g nettsider handler m frstår det sm står i nen e-pster g pstkrt Elever sm skårer på nivå 3, vil ha utbytte av at læreren legger til rette fr: at eleven har adgang til varierte bøker g tekster sm passer alderen/interesser, g sm er såpass vanskelige at de gir en utfrdring at eleven får rlle sm ressurspersn, fr eksempel ved å finne infrmasjn til et prsjekt at eleven lærer å hjelpe seg selv, fr eksempel ved å finne ut hva et rd betyr, eller hvrdan det uttales at eleven får trening i å lese mellm linjene i skjønnlitterære tekster Se side 6-8 fr flere råd g utdypende infrmasjn m utvikling av lesestrategier. side 5

6 Elever på alle tre mestringsnivåene vil ha utbytte av: kjennskap til tekster g nrsk språkpraksis/ uttrykksmåte, fr eksempel tegnsetting g enkel tekststruktur kjennskap til de vanligste frbindelsene mellm lyd g bkstav gjenkjenning av svært vanlige rd skrevet på engelsk eller rd sm ligner på deres førstespråk kjennskap til engelsk vkabular tilknyttet kjente temaer g nen grunnleggende setningsstrukturer erfaring med engelsk utenfr sklen, fr eksempel fra Internett, tv g musikk NOEN AKTIVITETER FOR Å UTVIKLE LESESTRATEGIER Det er et viktig mål å få elevene til å lese på egen hånd. Læreren kan hjelpe dem til å utvikle strategier sm vil gjøre dem i stand til å mestre egen lesing. Nen ideer til rdavkding (gjenkjenne rd): Få elevene til å identifisere skrevne rd når de hører dem, fr eksempel kan du lese høyt nen rd sm de har i en tekst, g be elevene finne dem. Når nye rd dukker pp, må elevene få hjelp til å se hvilke hldepunkter teksten gir, fr eksempel hva slags rd det er, m det er en ting (substantiv), en handling (verb), et beskrivende rd (adjektiv, adverb). Sørg fr at elevene vet hvrdan rdet blir uttalt. Gi elevene mønstre fr hvrdan rd staves. Dette kan gjøres ved at elevene blir presentert fr stavingsmønstre, fr eksempel kn- (knee, knives, knwledge), wh- (whether, where), -gh (caugh, rugh), -ght (light, might, right), eller regler sm y becmes ies in the plural after a cnsnant: meldy-meldies, f becmes ves in the plural: knife-knives, there s a rat in separate: sep-a-rat-e, g aktiviteter sm stimulerer til å tenke rundt mønstre fr staving. De kan gså gruppere rd sm lyder likt, men sm staves på frskjellige måter (hmfner), fr eksempel hur-ur (an hur: time/ur huse), new-knew (a new car/i knew it!), see-sea (lk/water), ne-wn (number ne/i wn in the lttery). Bygg pp et frråd av lyd-/stavingsmønstre sm ikke ligner på nrsk (fr eksempel (1) vkallydene ai/ay/a-e, (2) sluttknsnantene -ck i rd sm back, pick, stick, (3) endelsene -ed g -s/-es i verb sm walk-walks-walked, needneeds-needed, try-tries-tried, (4) flertallsendelsene på substantiv sm bkbks, baby-babies, fx-fxes, knife-knives. Gå helst fra lyden til måten(e) rd side 6

7 kan staves på. Elevene kjenner kanskje regelen teretisk, men frbinder den ikke med den krrekte lyden. Husk at språk fte læres i klumper (chunks) g fraser. Henled elevenes ppmerksmhet på slike istedenfr bare på enkeltrd. Hvis elevene legger merke til hele fraser, f.eks. wait fr me, vil lesingen utvikles raskere. Nen ideer til memrering g rganisering (huske innhldet) Be elevene ta ntater fra teksten i et tankekart, en tidslinje, eller lignende diagram. Det kan de gjøre mens de leser g etter at de har lest, fr å huske innhldet g rganisere det fr å frstå innhldet bedre. Nen ideer til utdyping (hente fram frkunnskaper) Frtell elevene hva teksten handler m før de begynner å lese. Still spørsmål m hva de vet m temaet fra før, hvilke engelske rd de allerede kan g sm passer til temaet, g så videre. Nen ideer til vervåking (kntrllere lesefrståelsen) Utfrdre elevene til å tenke i frbindelse med lesetekster. Hvis du leser høyt fr elevene, stpp pp av g til, la elevene kmmentere, spørre, gjette hva sm kan kmme til å hende, g så videre. Nen ideer før, under g etter lesingen Snakk med elevene m hva de kan gjøre før de leser en tekst, underveis mens de leser g etter at de har lest ferdig. Førlesing knyttes til aktivering av frkunnskaper, strategier underveis i lesingen er knyttet til det å finne hvedideen i teksten ved å trekke slutninger g se ulike deler av teksten i sammenheng, mens etterlesingsstrategier innebærer aktiviteter fr å tenke gjennm teksten, gjøre ppgaver, se ver ntater, g så videre. LESING SOM EN DEL AV SPRÅKOPPLÆRINGEN Utvikling av leseferdighet er nært knyttet til andre ferdigheter (å lytte, snakke g skrive). Utvikling av leseferdighet kan derfr ikke sees islert: Språket i klassermmet bør være engelsk. Muntlig arbeid lytte g tale er svært viktig når det gjelder å utvikle språkferdigheter. side 7

8 Lærerne bør sørge fr at elevene er i stand til å lese en tekst. Det kan være nyttig å snakke m temaet/innhldet før lesing, g presentere sentrale rd /uttrykk på frhånd. Dersm det finnes en særskilt struktur - fr eksempel a/an, entall/flertall, verbtider/bøyning - benytt anledningen til å lære/repetere det. Fr at elever skal kunne lære et hvilket sm helst nytt rd eller ny frase, bør de få lv til å høre, snakke, lese g skrive det, både islert g i den knteksten det står. Selv m de har hørt g lest et rd, betyr ikke dette at de frstår hva rdet/frasen betyr. Skriving er viktig på dette stadiet. Elever bør ppmuntres til å lage sine egne tekster uten å bekymre seg fr at alt nødvendigvis må være krrekt. Har eleven staveprblemer, pririter da de vanligste rdene (fr eksempel with, were, I, and, it, f, the, will, have, be, yu, t ), eller rd sm følger et klart stavemønster (fr eksempel clck, nice). side 8