Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i lesing på engelsk. 5. steget

Transkript

1 Versjon 8. september 2009 Nynorsk Rettleiing del 3 Oppfølging av resultata frå nasjonal prøve i lesing på engelsk 5. steget Hausten

2 Dette heftet er del 3 av eit samla rettleiingsmateriell til nasjonal prøve i lesing på engelsk på 5. steget. Informasjon om prøva (del 1) er tilgjengeleg på Utdanningsdirektoratet si nettside Vurderingsrettleiinga/fasit (del 2) blir å finne i PAS etter at prøva eller prøveperioden er avslutta. Rettleiing del 3 gir ei innføring i korleis ein kan forstå skalaen. Vidare er det presentert tips til korleis resultata kan følgjast opp i elevgruppa og i lærarkollegiet, og generelle råd om korleis ein kan arbeide med å utvikle ferdigheita. Viktig å vite om skala Resultata til elevane på nasjonale prøver skal presenterast ved hjelp av ein skala med ulike meistringsnivå. Skalaen for 5. steget har tre meistringsnivå, mens skalaen for 8. steget har fem nivå. Elevane blir fordelte på dei ulike nivåa med utgangspunkt i sin eigen poengsum på prøvene. Til kvart nivå på skalaen følgjer ein kort tekst som beskriv ferdigheitene til ein typisk elev på nivået. Plasseringa av elevane på skalaen kan vere utgangspunkt for tilbakemelding til elevar og føresette om resultata på prøvene. Poengintervallet for kvart nivå på skalaen er fastsett av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av analyse og vurdering av resultata på nasjonalt nivå. Det er viktig å vere klar over at elevane innanfor kvart nivå har fått ulik poengsum på prøva, og at enkelte elevar kan ha fått ein poengsum som ligg nær ein grenseverdi mellom to nivå. Beskrivingane må derfor ikkje tolkast som ei absolutt eller uttømmande beskriving av den enkelte eleven, men som ei generell beskriving av ferdigheitene til alle elevar på dette nivået på skalaen. Det kan hende at eleven vanlegvis får til oppgåver som ho eller han ikkje fekk til på den nasjonale prøva, eller at beskrivinga av meistringsnivået til eleven ikkje stemmer med det læraren veit om ferdigheitene til eleven. Læraren må derfor også støtte seg til annan informasjon om eleven når resultata frå nasjonale prøver skal følgjast opp. Meistringsnivå 1 omfattar også elevar som har fått null eller veldig få poeng på prøvene. Det gjer at nokre elevar får ei beskriving som er meir positiv enn det læraren veit om ferdigheitene til eleven. Beskrivinga av meistringsnivå 1 kan likevel vere til hjelp i høve til korleis eleven kan utvikle sine ferdigheiter. 2

3 1. SKALA FOR NASJONALE PRØVER I LESING PÅ ENGELSK PÅ 5. STEGET Nedanfor er meistringsnivåa for lesing på engelsk på 5. steget presenterte. Den typiske eleven på dette nivået kan: Meistringsnivå 1 kjenne att og forstå ein del vanlege engelske ord og uttrykk når emnet har med personlege og kvardagslege tema å gjere forstå ein del engelske ord som liknar på norske ord forstå nokre svært korte og enkle setningar få meining ut av nokre svært korte og tydelege tekstar bruke nokre få enkle grammatiske strukturar, småord og svært enkle setningsmønster Meistringsnivå 2 kjenne att og forstå vanlege engelske ord og uttrykk når emnet har med daglegliv, fritid og interesser å gjere forstå enkle setningar finne hovudinnhald i tekstar som består av fleire setningar med enkelt språk finne enkel og tydeleg informasjon i korte tekstar, ev. med støtte i bilete bruke nokre enkle grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Meistringsnivå 3 forstå mange vanlege engelske ord og uttrykk når emnet har med daglegliv, fritid og interesser å gjere forstå ein del ord som har med kjensler og sinnsstemning å gjere finne hovudpoeng og informasjon i korte og klart strukturerte tekstar, når språket er ganske enkelt forstå kva nokre ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i, når språket elles er ganske enkelt kople informasjon som er uttrykt på ulike måtar, når språket er ganske enkelt bruke nokre vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster 3

4 2. OPPBYGGINGA AV MEISTRINGSNIVÅA Når resultata til elevane skal følgjast opp, kan beskrivinga av dei tre meistringsnivåa vere eit utgangspunkt. Oppgåvene i prøva for engelsk lesing er knytte til desse leseaspekta: finne informasjon og forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar Dette impliserer også følgjande: forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid, forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke nokre vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Som regel er det lettare å forstå hovudinnhaldet i ein lengre tekst enn å forstå detaljar. Men vanskegraden i teksten har også mykje å seie for kva ein elev kan forstå og svare på. Derfor er meistringsnivåa bygde på grunnlag av eit samspel mellom leseaspekta (nemnde over) og tekstaspekta. Følgjande aspekt vil ha noko å seie for kor lett/vanskeleg ein tekst er: kva for emne teksten omhandlar kor vanleg ordvalet i teksten er kor varierte og komplekse dei grammatiske strukturane og setningstypane er kor lang teksten er kor tydeleg informasjonen i teksten blir formidla Vanskegraden vil dessutan alltid vere avhengig av i kva grad tema og innhald er kjende for den enkelte eleven. På det lågaste nivået kan elevane lese tekstar med emne som har med personlege og kvardagslege tilhøve å gjere. Ettersom ferdigheitene utviklar seg (dvs. med stigande nivå), kan eleven klare å lese om mange ulike emne som har med daglegliv, fritid og interesser å gjere. Ord og uttrykk i teksten er gjerne knytte til emnet, men nokre ord og uttrykk er meir vanlege enn andre. På dei lågaste nivåa kan elevane forstå ein del vanlege ord og uttrykk, som dei gjerne kjenner att frå før. Elevar med ferdigheiter på høgare nivå forstår dei fleste vanlege ord og uttrykk i tilknyting til dei aktuelle emna. Dessutan skal elevane på det høgaste nivået kunne forstå kva nokre ukjende ord tyder ut frå samanhengen dei er brukte i. Vanskegraden i teksten er også avhengig av kor varierte og komplekse dei grammatiske strukturane og setningstypane er. På dei lågaste nivåa kan eleven lese enkle setningar med relativt enkle og forventa strukturar, mens på det høgaste nivået kan eleven også hanskast med setningar som ikkje er heilt enkle, og ein del ulike grammatiske strukturar. Tekstlengda har noko å seie. På det lågaste nivået er det ikkje å vente at elevane kan forstå tekstar som er lengre enn ei setning, mens på det høgaste nivået kan elevane lese tekstar som består av fleire setningar, så lenge dei har ein klar struktur. 4

5 Kor tydeleg informasjonen er uttrykt, kan ha mykje å seie. På det lågaste nivået kan elevane finne informasjon som er klar og eintydig. Ettersom nivåa stig, er det å vente at elevane kan finne fram til aktuell informasjon ved å lese teksten grundig. Døme på kva dei ulike nivåa kan innebere i praksis 1 Forstå svært enkle instruksjonar, til dømes read, write, draw, colour. Forstå ein enkel teikneserie dersom du kan gjette deg til kva nokre ord tyder. Lese og kjenne att nokre dikt og songar. Forstå kva som står på nokre plakatar eller skilt. 2 Forstå nok til å vite kva korte og enkle forteljingar handlar om. Forstå nokre enkle instruksjonar, til dømes oppgåver i engelskbøkene. Forstå hovudpunkt i nokre e-postar og postkort. Forstå nokre enkle dikt, rim eller songar. 3 Forstå det viktigaste innhaldet i korte og enkle forteljingar. Forstå det som står i nokre e-postar og postkort. Forstå nok til å vite kva tekstar i nokre aviser, blad og websider handlar om. Prøva i lesing på engelsk tek utgangspunkt i kompetansemål i læreplan for engelsk etter 4. steget. Døme på kompetansemål: forstå og bruke vanlige engelske ord og uttrykk knyttet til dagligliv, fritid og interesser forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i lese og forstå hovedinnholdet i tekster om kjente emner bruke noen vanlige grammatiske strukturer, småord, enkle setningsmønstre og stavemåter Det europeiske rammeverket beskriv språkferdigheiter, og det er grunnlaget for Utdanningsdirektoratet sine språkpermar ( Her er andrespråk/framandspråk omtalt på seks nivå, A1, A2, B1, B2, C1, C2. A1 viser til begynnarferdigheiter, mens C2 viser til språkferdigheiter på eit svært avansert nivå. Meistringsnivå 1 inneber at elevane beherskar ferdigheiter i lesing og ordforråd på engelsk i nokon grad slik dei er definerte for nasjonale prøver, og tilsvarer nivå A1 eller under på skalaen til Det europeiske rammeverket. 5

6 Meistringsnivå 2 inneber at elevane beherskar ferdigheiter i lesing, ordforråd og grammatikk på engelsk i middels grad slik dei er definerte for nasjonale prøver, og inneber at elevane har ferdigheiter som er omtalte for A1, samtidig som dei er på god veg mot å kunne det som er omtalt for A2. Meistringsnivå 3 inneber at elevane beherskar ferdigheiter i lesing, ordforråd og grammatikk på engelsk i stor grad slik dei er definerte for nasjonale prøver, og tilsvarer ferdigheiter som er omtalte for A2 eller over. Prøva måler i liten grad ferdigheiter på B1-nivå. Når det står nivå A2 eller over, er dette fordi nokre elevar har fått til dei fleste oppgåvene i prøva og kanskje kunne fått til meir dersom prøva inneheldt vanskelegare oppgåver. 3. VIDARE ARBEID MED NASJONALE PRØVER I LESING PÅ ENGELSK Vidare følgjer nokre råd til lærarar om korleis ein kan arbeide for å styrkje ferdigheitene til elevane i lesing på engelsk. 3.1 Oppfølging av elevar på dei ulike meistringsnivåa Elevar som skårar på nivå 1 kan ha utbytte av at læraren legg til rette for at lesenivået på eleven sitt morsmål blir kontrollert (følg ev. råd om lesevanskar) at ord og frasar eleven kjenner til, blir synleggjorde, til dømes på tavla, skilt, plakatar eller i barnet si eiga bok at eleven blir oppmuntra til å skrive ned nokre ord og frasar han/ho kjenner, og lese dei høgt for deg at eleven både kan forstå og uttale det som er skrive, i arbeid med det skriftlege språket (lesing og skriving) Elevar som skårar på nivå 2 kan ha utbytte av at læraren legg til rette for at eleven får tilgang til variert lesestoff som han/ho trivst med og stort sett kan forstå at eleven får utvikle ulike lesestrategiar, til dømes å gjette seg fram til kva nye ord/uttrykk tyder, eller å jobbe med tekst med hòl og drøfte kva for ord/uttrykk som kan passe inn i hòlet at eleven kan bruke nye ord han/ho har lært, både i ein munnleg og skriftleg kontekst at eleven blir oppmuntra til å skrive fritt frå tid til anna; gjer merksam på nokre få feil, og prioriter dei orda/uttrykka som til vanleg blir brukte Elevar som skårar på nivå 3 kan ha utbytte av at læraren legg til rette for at eleven har tilgang til varierte bøker som passar alderen/interessene, og som er såpass vanskelege at dei gir ei utfordring at eleven får rolle som ressursperson, til dømes ved å finne informasjon til eit prosjekt at eleven lærer å hjelpe seg sjølv, til dømes å finne ut kva eit ord tyder eller korleis det blir uttalt 6

7 3.2 Generelle råd for arbeid med lesing på engelsk på 5. steget Engelsklesaren på 5. steget Dei fleste elevar på 5. steget kan lese på sitt førstespråk. Dei fleste kan lese enkle tekstar på engelsk som i hovudsak består av ord og frasar dei er fortrulege med. Lesenivået er til vanleg lågare enn nivået for lytteforståing. Elevane har også noko kunnskap i engelsk som dei kan utnytte, både ting dei har lært på og utanfor skolen. Derfor har dei fleste elevane nytte av dette når dei les: Kjennskap til tekstar og konvensjonar frå førstespråket, til dømes teiknsetjing og enkel tekststruktur. Noko kjennskap til engelsk vokabular og nokre grunnleggjande setningsstrukturar. Gjenkjenning av svært vanlege ord skrivne på engelsk eller ord som liknar på deira førstespråk. Noko erfaring med engelsk utanfor skolen, til dømes frå Internett, tv og musikk. Kjennskap til dei vanlegaste sambanda mellom lyd og bokstav, særleg når dei liknar på førstespråket. Utfordringar Utfordringa for læraren er å motivere elevane til å ha lyst til å lese å begynne å bruke lesing og skriving til ei rad føremål og emne å lese ord og frasar som dei kjenner i det talte språket, men ikkje har sett skriftleg før å skaffe seg kjennskap til dei vanlegaste stavingsmønstra, og på den måten knyte dei til lydar å prøve å forstå ein tekst sjølv om han inneheld ein del ukjende ord å bruke ulike lesestrategiar som å gjette, tenkje seg, vite kva dei skal sjå etter, osv. Kva kan vi vente at elevane skal kunne lese? På 5. steget har elevane til vanleg eit avgrensa språk på engelsk, noko som avgrensar emna dei kan lese om. Det er ikkje å vente at dei kan lese og fullt ut forstå ord dei ikkje har støytt på munnleg tidlegare. Dei burde vere i stand til å høyre og kjenne att ord mens dei les dei. Generelt kan ein vente at dei kan lese: korte tekstar om emne dei er fortrulege med, til dømes i samband med eigne interesser, eller emne dei har jobba med på skolen tekstar i ulike sjangrar til dømes brev, e-post, meldingar, enkle faktatekstar, enkle forteljingar, dikt, songar, instruksar, lister, tabellar 7

8 Lesing i grupper og individuelt Mange av leseaktivitetane i engelsk kan organiserast rundt eit tema med materiale som gruppa eller elevane på steget deler. Som regel bør elevane lese tekstar på det nivået der dei kjenner seg komfortable (eller litt over). For at elevane skal få meir ut av lesinga, kan elevane/læraren: velje emne som elevane er interesserte i / kjenner til førebu elevane ved å snakke om temaet og ved å vise bilete og la elevane prøve seg på eit variert utval av tekstar presentere det viktigaste vokabularet munnleg på førehand. (Unngå å oppgi absolutt alle ord elevane må lære å forstå samanhengen utan å kunne alle orda.) gi elevane gode grunnar for å lese: finne ut noko, undersøkje om gjettingar er rette, utføre ei enkel oppgåve (til dømes fylle ut eit diagram), avgjere om påstandar er sanne/usanne, eller at dei les for moro skuld lese høgt mens elevane lyttar og les samtidig. Oppmuntre elevane til å bruke lesestrategiar som å tenkje seg kva som vil hende, og foreslå kva ord tyder, osv. gi elevane oppfølgingsaktivitetar etter lesinga som å snakke, skrive, teikne, dramatisere, osv. Det er nyttig for elevane å lese for eigne føremål. Elevane bør få velje mellom ulike typar lesestoff - bøker, teikneseriar, osv. Av og til kan det organiserast rolege lesestunder, og elevane kan bli oppmuntra til å lese utanom skoletida. Når det gjeld lesing, er kvantitet og hyppigheit truleg viktigare enn kvalitet. Elevane bør krediterast for kor mykje og kor ofte dei les. Nokre idear i samband med val av tekstar: Mange forlag gir ut readers for yngre elevar på ulike nivå til ein svært rimeleg pris (sjå lenkjer til slutt). Det gjeld både fakta- og fiksjonsbøker, og slike bøker er ofte graderte etter ferdigheitsnivå. Mange forlag har også oppgåver på sine heimesider. Internett er ei viktig kjelde til variert lesemateriale, sjå til dømes British Council kids, BBC (sjå lenkjer til slutt). Nokre aktivitetar for å utvikle lesestrategiar Det er eit viktig mål å få elevane til å lese på eiga hand. Læraren kan hjelpe dei til å utvikle strategiar som vil gjere dei i stand til å meistre eiga lesing. Nokre idear: Når nye ord dukkar opp, må elevane få hjelp til å sjå kva for haldepunkt teksten gir, til dømes kva slags ord det er (ein ting, ei handling, eit beskrivande ord). Syt for at elevane veit korleis ordet blir uttalt. 8

9 Utfordre elevane til å tenkje i samband med lesetekstar. Dersom du les høgt for elevane, stopp opp av og til, la elevane kommentere, spørje, gjette kva som kan komme til å hende, osv. Gi elevane mønster for korleis ord skal stavast. Dette kan ein gjere ved at elevane blir presenterte for stavingsmønster og aktivitetar som stimulerer til å tenkje rundt mønster for staving. Til dømes kan dei gruppere ord som lyder likt, men som blir stava på ulike måtar. Bygg opp eit forråd av litt uvanlege lyd-/stavingsmønster (til dømes vokallydane ai/ay/a-e, sluttkonsonantane ck, grammatiske endingar ed, -es). Gå helst frå lyden til måten(-ane) ord kan stavast på. Dette gjeld også grammatiske endingar, til dømes fleirtalsendingane på books, babies, foxes, knives. Elevane kjenner kanskje regelen teoretisk, men knyter han ikkje saman med den korrekte lyden. Få elevane til å identifisere skrivne ord når dei høyrer dei, til dømes kan du lese høgt nokre ord som dei har i ein tekst, og be elevane finne dei. Hugs at ein ofte lærer språk i klumpar (chunks) og frasar. Gjer elevane merksam på slike i staden for berre på enkeltord. Dersom elevane legg merke til heile frasar, til dømes wait for me, vil lesinga utvikle seg raskare. Lesing som ein del av språkopplæringa Utvikling av leseferdigheit er nært knytt til andre ferdigheiter (å lytte, snakke og skrive). Utvikling av leseferdigheit kan ein derfor ikkje sjå på isolert: Språket i opplæringa bør vere engelsk. Munnleg arbeid lytte og tale er svært viktig når det gjeld å utvikle språkferdigheit. Elevar treng nødvendig vokabular og grammatiske strukturar for å bli flinke lesarar. Lærarane kan syte for å gi elevane den informasjonen dei treng for å meistre ein tekst/eit tema. Dersom det finst ein særskild struktur til dømes a/an, eintal/fleirtal, verbtider/bøying - nytt høvet til å lære/repetere det. For at elevar skal kunne lære eit nytt ord eller ein ny frase, kva som helst, bør dei få lov til å høyre, snakke, lese og skrive dei, både isolert og i kontekst. Sjølv om dei har høyrt eit ord, inneber ikkje det nødvendigvis at dei kan skrive det. Skriving er viktig på dette stadiet. Elevar bør oppmuntrast til å lage sine eigne tekstar utan å bekymre seg for at alt nødvendigvis må vere korrekt. Har eleven staveproblem, prioriter da dei vanlegaste orda (til dømes with, were, I), eller ord som følgjer eit klart stavemønster (til dømes clock, nice). 9

10 3.3 Oppfølging av resultata i lærarkollegiet Her er nokre problemstillingar som lærarar kan samarbeide om: Kva inneber kompetansemåla, og korleis kan elevane nå dei? Korleis integrere opplæringa i engelsk i andre fag? Korleis kan vi vurdere elevane sine ferdigheiter i lesing på engelsk? Korleis involvere elevane i å vurdere eigne ferdigheiter og eigen framgang? Kan vi utnytte materiell som allereie er utvikla, til dømes CILT Junior Portfolio ( Korleis finn vi eigna lesestoff for ulike elevar? Korleis motivere elevane til å lese meir engelsk? Korleis utnytte dei ressursane som finst på Internett? 4. TIPS OM RESSURSAR FOR LÆRARAR/ELEVAR Portfolio/self assessment material (can dos) Utdanningsdirektoratet sine språkpermar CILT - Nettstader med framlegg til bøker som er tilpassa ulike nivå Cambridge ELT readers - MacMillan Children`s readers - Penguin Longman readers - Oxford University Press - Diverse ressursar for lærarar/elevar British Council kids - BBC - Fact monster - English club - Oxford English teachers club