Kort beskrivelse av prosjektet:

Transkript

1 Grønt-Flagg-prosjekt LIVET PÅ SÆTRA Husk til : list opp alle prosjekt hittil, øverst Se på kriterier for grønt flagg i ny søknad/rapport Kort beskrivelse av prosjektet: I år har vi valgt prosjektet Livet på Sætra. Vi tenker oss at vi skal prøve å skape et bilde av hvordan det var å være barn i Norge for over hundre år siden, i et samfunn som på mange måter var ulikt det vi har i dag. Ved å peke på kontrastene tror vi at barna kan få nye perspektiver på sin egen tilværelse. Hvordan var det å være barn, når det ikke fantes barnehager? Hvilke arbeidsoppgaver hadde barna? Hvordan var det å klare seg uten strøm mørkedag hver dag? Hva lekte de? Hva gjorde de når det ikke fantes tv/internett/telefon/elektroniske dingser? Hvilke sanger ble brukt? Hva slags mat spiste de? Osv. I dette prosjektet kan vi knytte sammen mye vi har jobbet med før. Vi har allerede mørkedagen som et godt utgangspunkt for å kjenne på hvordan det er å klare seg uten strøm. Grønnsakshagen bruker vi aktivt, og resirkulering/kompost gir forståelse av at ressursene går i et kretsløp. Samarbeidet med Tyholt dagsenter vil vi fortsette med kanskje noen der har historier om livet på bondegård i gamle dager. I forbindelse med FN-dagen bruker vi også materiell fra FORUTs barneaksjon, som i år handler om barn i Malawi, Afrika. Vi ønsker å sammenligne livet på landsbygda i dagens Malawi med livet på landsbygda i Norge for hundre år siden. Kanskje det finnes likhetstrekk? Hva med vannbæring? Innholdet i prosjektet: Sangskatter: Sanger med tema husdyr på setra: Lokk: «Kom bukken til gutten», «Å jeg vet en seter», «Blåmann blåmann», «Per spellmann», trollsanger m.fl. Gammel overtru: Dramatiseringer med utgangspunkt i sagn og eventyr om troll, huldra, bjørn, rev m. fl. som er vist på foreldrekaffe, felles sangstunder og i andre sammenheng. Samtale, refleksjon: Sakse ut bilder av seterliv fra internett og henge opp til inspirasjon for samtale, vise film fra gamle dager om ysting av ost. Kua sentral; hva gir hun oss? Kosthold: lage og spise mat som var vanlig i gamle dager: vassgraut, blodpølse, spekesild, brygge øl, kinne smør. På Gamledagerdag malte vi kaffe på kaffekvern, brukte hjulvisp når vi laget vafler, brukte poteter fra egen åker da vi laget potetlefse og moste på gammel kjøttkvern. Estetiske uttrykk/formingsaktiviteter: Bygge et setermiljø med gjenbruk av melkekartonger, treklosser og naturmaterialer, husdyr laget av pinner og kongler, lage dyr i leire barna leker med dyr på setra i hverdagen.

2 Laget setermiljø i skogen. Farge garn, tove dyr av ull. Viste gammel hesteutstyr. Bøker, både fakta og fiksjon Årets sommerfest med ansatte hadde tema seterliv. De tre avdelingene hadde noen ulike innfallsvinkler på prosjektet, men også mye til felles i det som ble gjort. Seterliv i skogen, oj ka vi kan lage av pinna med kongledyr å konglemenneska! Seterliv lages i skogen, eller ble det lavvoliv heller? Årets sommerfest med ansatte hadde tema seterliv.

3 De tre avdelingene hadde noen ulike innfallsvinkler på prosjektet, men også mye til felles i det som ble gjort. Hvordan involveres barn, ansatte og eventuelt nærmiljø i prosjektet: På personalmøter, planleggingsdager og avdelingsmøter har dette prosjektet blitt løftet frem, med idemyldringer, tankekart og innspill fra alle ansatte. Ut i fra dette har barna blitt presentert for bilder, faktabøker, filmer og fortellinger om livet på setra i gamle dager. Vi har hatt tekstskaping, der vi har stilt spørsmål om temaet, og barna har hatt praktiske oppgaver, som å lage et setermiljø med hus og dyr. Dette har blitt brukt i leik etterpå, både av små og store barn, og spesielt for de yngste har det vært viktig med noe konkret å få se og kjenne på. Barna har vært med og laget gammeldags mat med gamle redskaper, uten strøm selvsagt, de har lært gamle sanger, og historier basert på gammel overtro/eventyr. Ansatte har hatt med og vist frem gamle gjenstander, brukt både av folk og dyr. Spennende med veldig gamle hestebjeller, sånn at dem kunna hør kor hesten va hen. Vi har hatt gamle dager-dag, med besøk av eldre fra Tyholt dagsenter, og på faste turer til Estenstadmarka, har barna samlet mye naturmaterialer/pinner til bygging av setertunet. Noen kommentarer fra barna: - dyran gikk på setra for å spis - dæm melka geiter, å laga ost å smør å rømme - ungan jobba! - dæm mått vask klær i bekken - det e budeia som lage mat - dæm har ikke lampe for dæm har ikke strøm - gress på taket, masse! - Dæm har på forkle Studenter fra DMMH i praksis har også vært mye involvert i dette prosjektet, ved å tilpasse sine prosjekter til dette. Positive miljøeffekter av prosjektet: Gjennom «Livet på Sætra» har vi lært mer om livet i gamle dager og hvordan det var å være barn da. Her har det vært mange områder vi har kunne sammenligne «før» og «nå». Hva er ulikt og hva er likt? Hvordan var for eksempel livet uten strøm? Her videreførte vi vår faste «mørkedag» hvor alle lys og alle elektriske apparater slås av en dag i måneden. Vi laga også smør ved hjelp av muskelkraft ved å ha fløte og klinkekule i en boks og deretter riste kraftig. Vi har laga mat på bål ute, en trenger jo ikke komfyr! På setra måtte barn jobbe, mens i dag går barn på skole og barnehage. Her kunne vi også sammenligne med Lines sin situasjon, hun er ei jente på 5 år vi har blitt kjent med gjennom FORUTs barneaksjon. Hun bor i Malawi og

4 må jobbe i åkeren. Hun har heller ikke strøm. Her får vi perspektiver på hvordan livet for barn i u-land kan være opp mot livet her var for barn i gamle dager og hvordan livet er her nå. Et annet område vi har sett på er mat i gamle dager. Hva gjorde de når de ikke kjøpte mat i butikken? Vi snakka om hvor maten kommer fra, et tema som er like viktig i dag. Osten blir laga av melk som igjen kommer fra kua. Det samme gjelder smør, prim og gomme. Potetene blir dyrka, noe vi også gjør i åkeren her på barnehagen. På setra plukka de bær og høsta fra naturen, det gjør vi også her. Vi laga også mat fra «gamle dager», sånn som tidligere nevnt smør, brød på takke, vassgraut, vi serverte sild og potet og vi laga potetkaker på takke da vi hadde besøk av eldre fra Tyholt dagsenter. Maten måtte altså lages sjøl på setra, og det gjorde vi også. Her bakes seterbrød på takke. Noe annet som måtte lages sjøl i gamle dager, var leikene. Vi kjøper leiker i butikken, og de fleste har svært mange leiker. Sånn var det ikke for barna før. De brukte naturmaterialer til å lage bondegårder osv. Dette prøvde vi også. Vi samla kongler og laga kongledyr, vi laga hus av pinner og vi brukte ull til å tove sauer. Her erfarte vi å lage sjøl av naturmaterialer gir rom for nye opplevelser og spennende leik. Gjennom å bygge gård av pinner fikk vi også et innblikk i hvordan husa var i gamle dager, med mose på taket og tømmerkasse. Og hvor var plasten? Dette snakket vi om underveis i aktivitetene. De positive miljøeffektene fra prosjektet var altså mange, og de var rotfesta i handlinger og i førstehåndserfaringer; å gjøre noe sammen, å lage selv, det å se at alt ikke trenger å kjøpes. Hvis en vil, finnes det utrolig mange muligheter i naturen rundt oss, og det var disse mulighetene de benytta seg av i gamle dager.

5 Prosjektets tilknytning til årsplaner, rammeplan/kunnskapsløftet: Danningsbegrepet Barnehagen skal [ ] fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (RP s. 29) Barnehagen skal støtte barnas nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. (RP s. 33) Vi mener at seterprosjektet er godt forankret i Rammeplanen (RP) og barnehagens årsplan. De ulike sidene av prosjektet kan kobles til alle fagområdene i RP. Kommunikasjon, språk og tekst: Gjennom tekstskaping og tankekart ser barna at utsagnene de kommer med blir tatt på alvor, blir nedskrevet og opplest. Sanger, rim og høytlesingsbøker med gårdstema har vært viktig i hele prosjektperioden. Dette er i følge RP elementer som bidrar til et utviklende språkmiljø og er viktig for utviklingen av et godt muntlig språk hos barna. Barna har også blitt godt kjent med sjangeren eventyr og dets form, både gjennom lytting og gjennom selv å spille det for hverandre. Kropp, bevegelse og helse: Barna har blant annet danset etter musikk, og vi har lært oss gamle sangleker. Barna har fått bruke gammeldagse redskaper som kjøttkvern, kaffekvern og hjulvisp, og på denne måten erfart at det kreves muskler og innsats for å få ting til å skje på gammelmåten! Kunst, kultur og kreativitet: Prosjektet har gitt barna muligheten for mange ulike kunstneriske uttrykk maling, tegning, forming av ulike materialer (blant annet brunleire, tekstil, papir, ull, hønsenetting, pinner og treklosser). Barn og voksne har sammen laget seter-landskap, barna har tovet ull, kjent lukta av sau Matkultur har også vært viktig for oss i dette prosjektet, og barna har både laget og smakt tradisjonell mat.

6 Seterfolk og dyr moddelleres i brunleire. Musikk: Vi har brukt sanger med temaer som gårdsdyr, seterliv osv., både som barna kjenner fra før og noen som var nye for barna. De ansatte har kunnet grave fram sanger de selv har brukt som barn, og lært dem videre. Vi har også lyttet til tradisjonelle barnesanger, klassisk musikk (som I dovregubbens hall ), kulokk, felespill og så videre. Natur, miljø og teknikk: Fra RP: Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. Her har det først og fremst vært naturlig å fokusere på betydningen av dyra/husdyra på bondegården i gamle dager, og da spesielt kua og melk/melkeprodukter. Utedagene i marka har dessuten inngått som en naturlig del av prosjektet, ved å hogge ved, gå på tur, brenne bål, se etter sportegn i naturen, og dessuten etterlate skogen (minst) like ren og ryddig som da vi kom! Kunnskap om og kjennskap til naturen rundt oss er også i tråd med barnehagens årsplan, hvor vi legger stor vekt på natur, miljø og barnehagens visjon om å «bry seg om».

7 Her bygges det seter Både barn og voksne har brukt digitalt utstyr aktivt i prosjektperioden. Internett åpner mulighetene for å finne ut av ting vi lurer på med det samme, og vi har brukt mye bildemateriale og musikk i forbindelse med prosjektet. Gamle filmopptak fra ekte seterliv, blant annet fra NRKs nettsider, er vist for barna på storskjerm, til stort engasjement og undring hos barna. Etikk, religion og filosofi: Her har vi særlig lagt vekt på gamle dagers overtro/folketro, på troll, hulder, fjøsnisse og underjordiske, og i forbindelse med høytider, årstider og spesielt julefeiring har vi forsøkt å formidle hvordan folketroen påvirket levesettet til de som levde da. Vi har hatt mange gode samtaler om hvordan det var å være barn for 100 år siden, og prøvd å forestille oss tilværelsen uten strøm, tv, biler og mye annet vi tar for gitt. Nærmiljø og samfunn: Vi har hatt besøk av brukere fra et dagsenter i bydelen, der barna fikk mulighet til å høre om hvordan det var å være barn for år siden, og de eldre fikk se hvordan barna har det i barnehagen i dag. På denne måten knyttes generasjonene tettere sammen, og barna erfarer at de vokser opp i en større sammenheng, der det til alle tider har eksistert barn som lever og leker som dem selv. Antall, rom og form: Mange muligheter til begrepstrening, lek og spill. I matlaging får barna erfaring med måling/mengder, og ved bygging av f.eks. seterhus med pinner og klosser kreves evne til å tenke tredimensjonalt, telling, planlegging og ev. følge en arbeidstegning.

8 Trollet tar seg en tur over brua Husdyr av kongler F. "God idè verdt å dele med andre". Hva i deres prosjekt kan andre enheter lære av? -Tekstskaping sammen med barna gir en god start og inngang til prosjektet. Hva er ei seter? Hvem bor der? Hva slags dyr? Hvordan ser ei seter ut? Osv. Bruk av bilder og fortellinger var viktig i starten og gjennom prosjektperioden. - Matlaging og gamle tradisjoner er spennende og givende for alle aldersgrupper (1 6 år), og enkelt å igangsette. - Formingsaktiviteter med naturmaterialer og bygging av seter har barna hatt stor glede av i leiken og underveis i prosjektet.

9 - Sammenligne før og nå likheter/forskjeller ved å bruke konkreter og gjøre førstehåndserfaringer. Det handler om å gjøre og reflektere, det gjør noe med oss.