Grønt Flaggprosjekt Frøprosjekt

Transkript

1 Grønt Flaggprosjekt Frøprosjekt først så så vanne.så høste A Kort beskrivelse av prosjektet: Frøprosjektet har rikelig pirret barnas nysgjerrighet, skapt spennende rom for utforsking og læring og gitt innblikk i naturens under. Prosjektet frø er et hjelpemiddel til å skape relasjon til naturen og de mysterier som foregår. Frø bidrar til perspektiv på starten og avslutning av liv, naturens livssyklus. Vi har lagt til rette for undring gjennom meningsskapende aktiviteter. Bærekraftig utvikling er avhengig av at vi mennesker har et forhold til naturen. Frøprosjektet har sådd spirer som gir HÅP om å ta vare på naturen. Barna har erfart at de er viktige som omsorgspersoner for at et lite frø kan leve opp. B Hvordan involveres barn, ansatte og eventuelt nærmiljø i prosjektet: Barna: Frøprosjektet tok form våren 2014, da vi begynte å så blomsterfrø som skulle tiltrekke seg/være til nytte for humler og bier i barnehagens uteområde. Barna var svært delaktige i dette. Vi tok med jord, potter og frø ute, og barna fylte på med jord og sådde. Vi snakka om hvorfor vi sådde nettopp disse frøene med tanke på humler og bier. Barna fulgte også med ettersom det begynte å spire og etter hvert blomstre. Tidlig på høsten, når alt var avblomstra, var barna med på å samle inn frøa som stod igjen. Disse skulle brukes neste vår, og barna var med å sådde disse «på nytt» våren Mange av frøa var også barna med på å legge i pakker og selge til foreldrene under vår årlige Sætramartna mai Ellers hadde vi samlingsstunder med temaet blomster, humler og bier, vi snakka også om hva frø trenger for å spire og det ble laga en vegg med pedagogisk dokumentasjon fra prosjektet. Barna var med på å lage et insekthotell, de både tegna hvordan det skulle se ut og snekra det sammen. Det ble også sådd inne gjennom året: barna tok ut paprika- og tomatfrø fra grønnsakene under lunsjen som ble sådd, vi tok ut eplesteiner under frukta osv. Frø fra kongler ble sådd, det meste måtte prøves ut! Inne har også barna vært med å vanna og passa på at spirene har det bra. Barna eksperimenterte med hva som skjedde med karsespirer som ikke fikk vann eller som ikke fikk lys, og filosoferte rundt dette.

2 Gjennom hele prosjektet har det vært viktig å sammen med barna få en forståelse for hvorfor bier og humler er viktige, hvorfor vi er venner med dem og dermed venner med naturen gjennom å så passende blomstertyper og gi disse godt stell. Humlene diskuteres Karseeksperiment Foreldre: På høstens 1. foreldremøte gjorde vi foreldrene delaktige i prosjektet med info og hensikt bak prosjektet. Foreldrene ble inndelt i smågrupper med oppdrag å konstruere, ute eller inne, ei humle, bie eller andre innsekter i det materialet som var tilgjengelig. Veldig vellykket, og stor aktivitet og flott måte å bli kjent med hverandre og materialene barna deres bruker til daglig. Foreldrene har vært delaktige i prosjektet gjennom ukeslutter med tekst og bilder som er sendt ut gjennom hele året, og gjennom barnehagens egne nyhetsbrev som sendes ut hver måned. Vi har hatt en vegg med pedagogisk dokumentasjon inne i barnehagen som viser hvordan vi har jobba, som også foreldrene har vært invitert til å se. Vi hadde Sætramartna hvor foreldrene kunne kjøpe frøposer som barna hadde høsta inn fra uteområdet i barnehagen, frø de selv kunne så hjemme. Foreldrene har også sett hvordan det har spira og grodd på uteområdet vårt, og er blitt oppfordra til å gå rundt og se. Ellers er frøprosjektet beskrevet i Årsplanen for barnehagen. Foreldremøte: Hvepsen tar form Humla likeså Nærmiljø:

3 Vi har hatt samarbeid med DMMH, og fått gode tips og støtte til frøprosjektet derfra. Vi har hatt jevnlige besøk av Siri-Christine Seehuus ved DMMH som har fulgt prosjektet vårt. Hun har doktorgrad på aldring av bier. Vi har mottatt 5000,- kr. fra Sparebankstiftelsen DNB som vi har brukt til å kjøpe jord, USBmikroskop, settepoteter, frø og humlekasser bl. annet. Vi har hatt barnehagelærerstudenter i praksis fra DMMH som har vært delaktige i prosjektet. Ansatte: Ansatte har fulgt opp prosjektet jevnlig gjennom avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager. Der har vi løfta fram det som er blitt gjort, vi har sett på hva som har fungert og hva som kunne vært gjort annerledes. Vi har tatt utgangspunkt i barns delaktighet, og sett på hva barna har vært interessert i som utgangspunkt for det videre arbeidet. Vi har dokumentert prosjektet med bilder, tekst og utsagn fra barna, og brukt dette på egen dokumentasjonsvegg. Ansatte har hatt møter med Siri- Christine Seehuus fra DMMH for råd og inspirasjon. C Positive miljøeffekter av prosjektet: I følge Rammeplan for barnehager skal forståelsen for bærekraftig utvikling fremmes i dagliglivet, og respekten for liv er grunnleggende. Det vil si for vår del, forståelse for og respekt for betydningen av humler og bier i vår hverdag. Gjennom dette frøprosjektet har alle parter, dvs. barn, ansatte, foreldre og vår samarbeidspartner DMMH sett betydningen av å få kunnskap i ung alder om hvor viktig det er å ta vare på, og å være venn med naturen. For barna har det vært en meget positiv opplevelse, først å kunne studere frø i alle varianter, i forskjellige former, farger og størrelser. De har sett i praksis hva frø kan bli til, og de har lært hva humler og bier liker best. Barna har lært at vi har bruk for humlene og biene, slik at også vi mennesker drar nytte av deres eksistens. Derfor er det viktig at vi legger til rette for dem, som å så frø, som igjen blir til blomster og vekster som de liker. Barna har tatt aktivt del i å så frø. Dette kan gjøres enkelt, og være en naturlig del av det vi jobber med til daglig. Vi har erfart at barna har vært meget vitebegjærlige og nysgjerrige på alle typer insekter, og vi har brukt gode forstørrelsesglass (bokser) for å kunne studere dem nærmere. Barna har også vært med på å lage et humlehotell. Vi har fått tilbakemeldinger fra foreldre, om at barn har ønsket å være ute, for å kunne finne enda flere insekter og studere disse, og slik har også foreldre blitt dratt med i prosjektet, og t.o.m. fått faktaopplysninger fra barnet. I løpet av prosjektåret har det blitt sendt ut både bilder og skriftlig dokumentasjon på det vi har holdt på med, og her har vi fått positive kommentarer fra foreldre. Vi ansatte har hatt et lærerikt år, og vi har fått mye ny kunnskap både om frø, humler og bier. Noen har også videreført dette hjemme, ved å så ulike typer frø, eller ved å plante humlevennlige planter.

4 Eksistensgrunnlaget for humler og bier er truet enkelte steder, det har vi sett og hørt i media, og derfor er det så viktig at vi lærer kommende generasjoner hvor viktig det er at vi kan legge til rette for disse insektene, og hvilken betydning de har for oss mennesker. D Prosjektets tilknytning til årsplaner, rammeplan: Danningsbegrepet Barnehagen skal fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (RP s. 29) Barnehagen skal støtte barnas nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. (RP s. 33) Frøprosjektet kan kobles til alle områdene i rammeplanen, noen i større grad enn andre. Derfor mener vi at årets prosjekt er godt forankret i planene. Kommunikasjon, språk og tekst: Gjennom tekstskaping og tankekart ser barna at utsagnene de kommer med blir tatt på alvor, blir nedskrevet og opplest. Sagt av barn (5-åringer) om frø Hvorfor kan frøene være så forskjellige? "Dæm menneskan som e inni jorda tegne det på et sånt ark og klippe ut sånn frø og tegne det, også tar dæm det oppå en blomst". Hva trenger frøene for at de skal vokse til blomster? "Dæm trøng lys og vann". Utsagn fra 3-åringer:: Hva tror du frø kan være? -Bare et frø -Nåkka ainna som e en type som e lite eller stort Hva kan skje med frøet når vi legger det i jorda? -det vokser med vann og med jord. Så vokser det til blomst. -vokser og vokser å vokser -da kan det bli plomma å et stort plommetre Hva kan skje med frøet hvis det bare ligg på bakken? - Det blir tråkka på, så blir det ikke frø igjen - Så dumt da - Jeg har ikke noe frø hjemme, bladene kan falle på frøan Kropp, bevegelse og helse: Frø, dyrking, grønnsaker og sunn mat handler mye om kropp og helse. Lukt og smak av grønnsaker og blomster gir sterke inntrykk. Både store og svært små barn har gått tur på egne bein i nærmiljøet for å lete etter kongler og frø. Kunst, kultur og kreativitet: Barna har blitt utfordret til både å bruke planter og vekster som motiv i kunstuttrykk, og har brukt diverse frø og andre naturmaterialer i kunstaktiviteter. Blant annet er kongler og store frø fra Sembrafuru blitt brukt mye i kreativ byggeleik og som rekvisitter der barna har trengt det, f.eks. som lekemat.

5 Musikk: Vi har brukt sanger om natur, vær og småkryp, og ikke minst vår egenkomponerte Sætra-sang, som handler om planting, grønnsaker og vårt forhold til naturen og jorda i et langsiktig perspektiv. Natur, miljø og teknikk: Fra RP: Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. Dette er det punktet som kanskje er dekket aller best. Vi har lagt vekt på at barna skal være med og GJØRE alle deler i prosessen, sammen med hverandre og de voksne. Praktisk erfaring med jord, kompost, frø, vann og lys gir barna kunnskap om naturens kretsløp. Snekring av humlehus har gitt barna erfaring med bruk av ekte verktøy og utvikling av praktiske ferdigheter. Vi har i tillegg til å dyrke forskjellige planter på vanlig måte også plantet frø inni et cd-cover, for å kunne spionere på frøet i vekstperioden. Da fikk vi se hvordan det spirer og hvordan det egentlig ser ut når det blir dannet røtter og stengel. Mye å undres over! Linåkeren snart klar for høsting

6 Barnehagens årsplan legger også stor vekt på natur og miljø, og at vi som er venn med naturen må være med og passe på den. Dette mener vi har blitt sterkt vektlagt i årets prosjekt. Både barn og voksne har brukt digitalt utstyr i prosjektperioden. Internett åpner mulighetene for å finne ut av ting vi lurer på med det samme. Vi har aktivt brukt bilder og ukeslutt til foreldrene for å dokumentere arbeidet.