1. tertialrapport 2017

Transkript

1 1. tertialrapport 2017 BYSTYRETS VEDTAK

2 DRAMMEN KOMMUNE Bystyrets vedtak 1. tertialrapport 2017 Utvalg: Bystyret Møtedato: Sak: 116/17 Arkivsak: 17/4196 Tittel: Saksprotokoll: Drammen kommune - 1. tertialrapport 2017 Vedtak: 1. Drammen kommunes rapport per 1. tertial 2017 tas til etterretning. 2. Drammen bykasses driftsbudsjett 2017 korrigeres i samsvar med rådmannens innstilling, jf. vedlegg I til innstillingen. 3. Fremføring av programområdenes merforbruk/mindreforbruk i 2016 gjennomføres i henhold til budsjettreglementet, med unntak av de forbehold som fremgår av del Netto mindreforbruk (ubrukte bevilgninger) i investeringsregnskapene for 2016 for Drammen bykasse og Drammen Eiendom KF, jf. vedlegg II til innstillingen, rebevilges i Rådmannen gis fullmakt til å fordele midlene på de aktuelle prosjektene i samsvar med tidligere forutsetninger. 5. Drammen bykasses investeringsbudsjett 2017 korrigeres i samsvar med rådmannens innstilling, jf. vedlegg III til innstillingen. 6. Drammen Eiendom KF's investeringsbudsjett 2017 korrigeres i samsvar med rådmannens innstilling, jf. vedlegg IV til innstillingen. 7. Drammensbadet KFs investeringsbudsjett for 2017 korrigeres i samsvar med rådmannens innstilling, jf. vedlegg V til innstillingen. 8. Drammen kommune fortsetter arbeidet med å ta velferdsteknologi bruk gjennom utvidete forsøk med GPS og elektronisk medisindispenser. Ordningen er gratis i prøveperioden og evalueres høsten I samsvar med brev fra IMDi nedjusteres bosetting av flyktninger i Drammen kommune i 2017 fra 170 til 165 personer. Antall enslige mindreårige flyktninger reduseres fra 15 til 10. Side 1 av 11

3 Sak 116/17 Av disse forbeholdes 4 plasser for bosetting av enslige mindreårige under 15 år gjennom Bufetat. 10. Revidert selvkostmodell for byggesak innarbeides i økonomiplan Rådmannen gis fullmakt til å disponere inntil 20 millioner kroner fra Drammen kommunes andel av premiefondet i Drammen kommunale pensjonskasse til delvis finansiering av reguleringskostnaden for Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre nødvendige justeringer i Drammen bykasses driftsbudsjett. 12. Drammen Kjøkken KF avvikles innen 1. januar 2018, og kjøkkendriften organiseres fra samme tidspunkt i basisorganisasjonen. 13. Eiendommen Hollendersvingen/Tangen tilfluktsrom overføres fra Drammen Eiendom KF til Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS. 14. Forslag til nytt finans- og gjeldsreglement for Drammen kommune godkjennes. 15. Rådmannen bes kontakte Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å undersøke mulighetene for at den nye kommunen (Drammen, Nedre Eiker og Svelvik) kan oppnå storbytilskudd. 16. Utviklings- og kjøpsavtaler med henholdsvis Ticon Eiendom AS og Marienlyst Utvikling AS. Det presiseres at Drammen kommune står for sine forpliktelser i de inngåtte avtalene. Evt. terminering kan vurderes på et senere tidspunkt. 17. Oppdatert økonomiplan for perioden tas til etterretning. Tilleggsforslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kirstelig folkeparti og Venstre (samarbeidspartiene) som ble vedtatt: P 02 Oppvekst Helsetjenester for barn og unge. Skolehelsetjenesten og spesielt utfordringene rundt antall helsesøstre har flere ganger vært gjenstand for debatt i ulike fora. I den anledning er det viktig for samarbeidspartiene å gjøre disse tjenestene bedre og mer tilgjengelige. 18. Vedtak: Skolehelsetjenesten utvides med følgende tiltak: 1) Åpningstiden på Åssiden vgs styrkes gjennom å utvide dagens stilling fra 50 % til 100 % slik at kontoret kan holdes åpent 5 dager pr. uke 2) Åpningstiden på Drammen vgs styrkes gjennom å utvide dagens stilling med 40 % slik at kontoret kan holdes åpent 5 dager pr. uke Side 2 av 11

4 Sak 116/17 3) Åpningstiden på Helsestasjonen for ungdom styrkes gjennom å utvide dagens tilbud med 20 % slik at de kan holde åpent 5 dager pr. uke 4) Det vurderes i tillegg om den daglige åpningstiden på Helsestasjonen for ungdom kan utvides for å bedre tilgjengeligheten for brukerne 5) Det gjennomføres en bredere involveringsprosess når det gjelder elevenes ønsker for skolehelsetjenesten. Det foretas en kartlegging av elevenes behov og utfordringer i forbindelse med trivsel, mobbing, rus, overgrep, selvmordstanker, spiseforstyrrelser, depresjon, sex, prevensjon m.m. for å få et bredere beslutningsgrunnlag for videre faglig støtte. 6) Det opprettes kontakt med de private videregående skolene for å få en dialog om deres behov med sikte på å få et tilfredsstillende tilbud. Saken legges fram for komiteen på deres møte i oktober. 7) Budsjettet for 2017 styrkes med kr. 1.5 mill. Ski- og ballklubben Skiold Ski- og ballklubben Skiold ble ikke tilgodesett med midler til sin sommerleir i år. Selv om bystyret innstilte Skiold som nr. 2 på vår prioriteringsliste, så ble de strøket Bufdir med begrunnelse i at søknaden var for dårlig selv om de har brukt samme mal på søknaden siden 2004 noe som har gitt støtte i alle år. Dette er et godt tilbud til vanskeligstilte barn i et utfordrende område i byen vår og gjennomføres i tett samarbeid md Brandengen skole. 19. Vedtak: Budsjettet for 2017 styrkes med kr ,- for gjennomføring av sommerleiren til Ski- og ballklubben Skiold P 04 Byutvikling Sykehuset flytter i 2024 gir rom for viktig byutvikling Dagens sykehusområde er stort, midt i byen og strategisk viktig og strekker seg fra Haugesgate/Rosenkrantzgata til Bergstien/Hans Hansens vei og fra det engelske kvarteret til fylkeskommunens fylkeshus. Rundt regnet dreier det seg om hele 115 dekar sentralt i byen mellom parken og Hamborgstrømskogen. Det er mange grunneiere, hvorav Staten og Drammen kommune er de største. Ulike eiere og eierinteresser til tross, området må utvikles som en helhet for å sikre et vellykket byutviklingsgrep. I forhold til byens fremtidige utvikling er det vesentlig hvordan disse arealene utvikles og brukes. 20. Vedtak: Rådmannen bes forberede en byutviklingskonkurranse for området i 2018 og legge det inn i budsjettet for 2018 Side 3 av 11

5 Sak 116/17 P 05 Helse, sosial og omsorg Sommerutflukter for brukere av kommunale tjenester Trivselstiltak for brukere av kommunale tjenester er et kjærkommet tilbud for mange. I den anledning er det ønskelig å gi varierte og gode tilbud som kommer ulike grupper til gode. 21. Vedtak: a) Budsjettet for 2017 styrkes med kr ,- for gjennomføring av trivselstiltak for brukere av kommunale tjenester b) Tiltakene må skje i nært samarbeid med virksomhetene P 06 Kultur Tilskudd til Strømsø Atelierfellesskap Buskerud Fylkesting har vedtatt i november 2016 å tilby lokalene i 3 etg. ved Strømsø vgs til Strømsø Atelierfellesskap. Avtalen gjelder ut desember I den anledning søkes midler til oppstarten og utviklingen av Strømsø Atelierfellesskap fra Drammen kommune. 22. Vedtak: a) Det avsettes i budsjettet for 2017 kr ,- til oppstart og utvikling av Strømsø Atelierfellesskap b) Evt. støtte for årene 2018 og 2019 må innarbeides i økonomiplanen Side 4 av 11

6 Sak 116/17 P 11 - Vei Trygge skoleveier Tilbakemeldingene ang. viktigheten av trygge skoleveier er et tilbakevendende tema. Området ble styrket med kr. 2 mill. pr. år i perioden ved behandlingen av økonomiplanen for slik at totalbeløpet ble kr. 5 mill. pr. år i perioden. Dette temaet er ikke nevnt i 1. tertialrapport Vedtak: Rådmannen bes framlegge en statusrapport og videre planer i arbeidet med trygge skoleveier til formannskapets møte i oktober P 14 Vann og avløp Vann og avløp næringsvekst 2020 Det meldes av og til fra næringslivet at Drammen Kommune ikke har konkurransedyktige priser på kommunale avgifter for næringslivet. Flere mener at det ville vært mer lønnsomt å etablere seg i andre kommuner som følge av dette. 24. Vedtak: Rådmannen bes gjennomgå kommunens avgiftsregime for næringslivet og vurdere eventuelle endringer for å gjøre Drammen kommune mer konkurransedyktig. Saken legges fram for formannskapet innen utgangen av Menneskelige ressurser Språkkrav Det er gjennomført en enkel kartlegging av språkkompetansen blant ansatte i Drammen kommune gjennom Partssammensatt Samarbeidsutvalg. Denne viser at det er ca. 100 personer som har for dårlige norskkunnskaper. Arbeidstakerorganisasjonene har imidlertid varslet at de tror det reelle antallet er langt høyere. 25. Vedtak: Rådmannen bes igangsette et grundigere arbeid for å kartlegge språkkunnskapene blant eksisterende ansatte. Rådmannen innhenter om nødvendig ekstern bistand til en slik kartlegging og legger fram sak for bystyret med tilhørende handlingsplan i forbindelse med budsjettet for Side 5 av 11

7 Sak 116/17 Forslagene betyr økte driftskostnader (tas fra disposisjonsfondet) i 2017 som følger: P02 oppvekst: Skolehelsetjenesten kr ,- Ski- og ballklubben Skiold kr ,- P05 HSO Trivselstiltak brukere kr ,- P06- kultur Strømsø Atelierfellesskap kr ,- Sum kr ,- Side 6 av 11

8 Sak 116/17 Vedlegg I til pkt. 2 i vedtaket Drammen bykasse revidert driftsbudsjett 2017 Hovedoversikt Justeringer per 1. tertial 2017 Mill. kroner Revidert budsjett per Mer- /mindreforbruk fra 2016 Endringer i hht. Salderingsskisse Endringer Bystyrets vedtak Sum vedtatte justeringer 1. tertial Revidert budsjett per 1. tertial 2017 Rammer pr. programområde 1-14: 3 511,4 14,3 35,3 2,0 51, ,9 01 Barnehage 531,2 3,8 4,2 8,0 539,2 02 Oppvekst 294,1 0,4 1,8 2,2 296,2 03 Samfunnssikkerhet 48,5 0,5 0,5 48,9 04 Byutvikling 19,6 0,7 4,3 5,0 24,6 05 Helse- sosial- og omsorgstjenester 1 322,0-2,1 7,8 0,1 5, ,8 06 Kultur 145,1 0,8 0,4 0,1 1,3 146,4 07 Ledelse, org. og styring 202,5-1,9 9,4 7,5 210,0 08 Kompetanse, markedsføring, næring 9,4 0,2 0,2 9,6 09 Idrett, park og natur 77,4 0,0 2,6 2,6 79,9 10 Politisk styring 26,2 0,5 0,9 1,4 27,6 11 Vei 60,4 0,9 0,9 61,3 12 Grunnskole 785,1 8,5 5,3 13,8 798,9 13 Introduksjonstjenester 77,0 2,5 2,5 79,6 14 Vann og avløp -87,3 0,0-87,3 Sentrale inntekter ,5 0,0-3,9-3, ,4 Skatt ,0 0, ,0 Rammetilskudd ,4-3,9-3, ,3 Integreringstilskudd -143,6 0,0-143,6 Vertskommunetilskudd asylmottak -2,1 0,0-2,1 Tilskudd enslige mindreårige flyktninger (ny) -50,0 0,0-50,0 Kompensasjonstilskudd -19,4 0,0-19,4 Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering 0,0 Finansielle poster 133,1 0,0-3,0-3,0 130,1 Renteutgifter 96,8 0,0 96,8 Renteinntekter -27,2-1,5-1,5-28,7 Avdrag på lån=netto avdrag 113,7 0,0 113,7 Kontantresultat lånefondet (- = overskudd) -50,2-1,5-1,5-51,7 Overføring til/fra komm. bedrifter -134,5 0,0-18,8-18,8-153,3 Lindum AS - utbytte -11,0-3,3-3,3-14,3 Glitre Energi AS - utbytte -49,5-13,3-13,3-62,8 Drammen Kino AS - utbytte -1,5-2,3-2,3-3,8 Drammen Eiendom KF - eieruttak -58,4 0,0-58,4 Drammen Parkering KF - eieruttak -14,1 0,0-14,1 Fellesutgifter/ufordelte poster 116,7 0,0-5,0-5,0 111,7 Årets premieavvik (Z190) -122,9 0,0-122,9 Inndekning tidligere års premieavvik (Z191) 93,3 0,0 93,3 Premieavsetning pensjon (Z192/Z197) 8,2 0,0 8,2 Reguleringskostnad pensjon (Z195) 103,3 0,0 103,3 Avsetning lønnsreserve 41,0-5,0-5,0 36,0 Budsjettforutsetning fellesposter -6,2 0,0-6,2 Sikringstilskudd pensjon Avskrivninger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avskrivninger 188,5 0,0 188,5 Motpost avskrivninger -188,5 0,0-188,5 Netto driftsresultat (- angir netto driftsinntekt) -108,8 14,3 4,5 2,0 20,8-88,0 Side 7 av 11

9 Sak 116/17 Hovedoversikt Justeringer per 1. tertial 2017 Mill. kroner Revidert budsjett per Mer- /mindreforbruk fra 2016 Endringer i hht. Salderingsskisse Endringer Bystyrets vedtak Sum vedtatte justeringer 1. tertial Revidert budsjett per 1. tertial 2017 Netto driftsresultat (- angir netto driftsinntekt) -108,8 14,3 4,5 2,0 20,8-88,0 Årsoppgjørsdisposisjoner 108,8-14,3-4,5-2,0-20,8 88,0 Tidligere års regnskapsresultat 0,0-87,2-87,2-87,2 + avsetning til disposisjonsfond 0,8 87,2 87,2 88,0 + avsetning til bundne fond 0,0 0,0 0,0 + overf. til invest.regnskapet (driftsmidler) 120,7 0,0 120,7 - bruk av disposisjonsfond -3,8-14,3-4,5-2,0-20,8-24,6 - bruk av bundne fond (overf. fra i fjor) 0,0 0,0 0,0 - bruk/avsetning VA fond -8,9 0,0-8,9 Årsresultat 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Side 8 av 11

10 Sak 116/17 Vedlegg II - til pkt. 4 i vedtaket Tilbakeføring av netto mindreforbruk fra investeringsregnskapet for 2016 Programområde (mill. kr) Drammen bykasse Drammen Eiendom KF Totalt 01 Barnehage 0,782 6,085 6, Oppvekst 1,711-2,950-1, Samfunnssikkerhet 0,007-0, Byutvikling 28,581-28, Helse-, sosial- og omsorgstjenester 21,638 41,851 63, Kultur 2,632 4,368 7, Ledelse, organisering og styring 0,222 1,850 2, Idrett, park og natur 3,224 0,338 3, Politisk styring 1,085-1, Vei 14,891 0,076 14, Grunnskole 6,491 13,825 20, Introduksjonstjenester 0,000 0,035 0, Vann og avløp 16,327-16, Drammen Eiendom KF - diverse - 8,905 8,905 Sum netto investeringer 97,592 74, ,975 Statstilskudd mv. -5,456-5,456 Salg av eiendom -9,093-9,093 Mva-kompensasjon -14,600-9,203-23,803 Annen finansiering 0,000 0,000 Låneramme -82,992-50, ,623 Sum finansiering -97,592-74, ,975 Side 9 av 11

11 Sak 116/17 Vedlegg III - til pkt. 5 i vedtaket Drammen bykasse revidert investeringsbudsjett 2017 Prog. Prosjekt Prosjektnavn (mill. kr) Budsjett 2017 pr *) Foreslåtte endringer Nye tiltak/justeringer 2017: 19,600 Forslag revidert budsjett Samarbeid med andre utbyggere (flere prosjekter) ** 15,000 15, Ny Trådløst nettverk Drammensbiblioteket 0,500 0, Ny Sykkelparkering rådhuset - inventar/utstyr 1,000 1, Ny Utskifting maskinpark 2,000 1,600 3, Ny Ismaskin Øren kunstisbane (framskyndes fra 2018) 0,000 1,500 1,500 Finansiering: -19, Eksterne låneopptak investeringer *) -262,196-19, ,796 SUM 0,000 *) Inkluderer foreslått rebevilgning av ubrukte midler fra 2016 **) Andel av bystyrets fullmaktsramme på 20 millioner kroner for 2017 Justert låneramme Drammen bykasse i ,796 Side 10 av 11

12 Sak 116/17 Vedlegg IV - til pkt. 6 i vedtaket Drammen Eiendom KF revidert investeringsbudsjett 2017 Prog. Prosjekt Prosjektnavn (mill. kr) Budsjett pr *) Foreslåtte endringer Forslag revidert budsjett 2017 Endret periodisering: -97, Barnehager - oppgradering av bygningsmassen 2,900-2,500 0, Betzy Kjeldsbergsvei oppgradering 5,000-4,000 1, Marienlyst HOD - ombygging Strømsø bo- servicesenter 16,000-8,000 8, Gilhus gård - rehabilitering 6,000-5,000 1, Oppgradering boligmassen 3,600-2,000 1, Brandengen skole - utvidelse 36,700-20,000 16, Brandengen skole - flerbrukshall 51,800-25,000 26, Fjell skole - flerbrukshall og skole 49,000-30,000 19, Tekniske anlegg - oppgradering 3,000-1,000 2,000 Nye tiltak/justeringer 2017: 60, Ny Harmonien - utredning konsertsal 1,000 1, Åssiden fotballhall - utredning 1,000 1, Brandengen skole - flerbrukshall 51,200 10,000 61, Strategiske eiendomskjøp 33,500 40,000 73, Gilhusbukta - miljøopprydding (DEKF's andel) 8,100 8,100 Finansiering: 37,400 Bruk av eksterne lån *) -325,788 37, ,388 SUM 0,000 *) Inkluderer rebevilgning av ubrukte midler fra 2016 Justert låneramme for Drammen Eiendom KF 2017: -288,388 Vedlegg V - til pkt. 7 i vedtaket Drammensbadet KF revidert investeringsbudsjett 2017 Prosjektnavn (mill. kr) Budsjett 2017 pr Foreslåtte endringer Forslag revidert budsjett 2017 Nye tiltak/justeringer 2017: 0,670 Investeringsramme ,000 0,670 1,670 Finansiering: -0,670 Eksterne låneopptak investeringer -1,000-0,670-1,670 SUM 0,000 Justert låneramme Drammensbadet KF i ,670 Side 11 av 11

13 Innhold Del 1 Hovedtrekk i 1. tertialrapport Oppsummering Forslag til budsjettmessige endringer i 1. tertialrapport Del 2 Økonomi og budsjett Økonomisk status per 1. tertial Revidert nasjonalbudsjett 2017/Kommuneproposisjonen Sentrale budsjettposter Revidert investeringsbudsjett Oppdatert økonomiplan Del 3 Programområdene Programområde 01 Barnehage Programområde 02 Oppvekst Programområde 03 Samfunnssikkerhet Programområde 04 Byutvikling Programområde 05 Helse-, sosial- og omsorg Programområde 06 Kultur Programområde 07 Ledelse, organisering, styring Programområde 08 Kompetanse, markedsføring og næring Programområde 09 Idrett, park og natur Programområde 10 Politisk styring Programområde 11 Vei Programområde 12 Grunnskole Programområde 13 Introduksjonstjenester Programområde 14 Vann og avløp Del 4 Eierstyring kommunale foretak og selskaper Eierstyring aktuelle prosesser Kommunale foretak Selskaper Del 5 Menneskelige ressurser Status sykefravær 1. kvartal Status arbeidsgiverpolitikk

14 Vedlegg: 1. Tekniske budsjettjusteringer per 1. tertial dokumentasjon 2. Drammen kommunes finansrapport per 1. tertial Drammen Eiendom KF 1. tertialrapport Drammen Drift KF 1. tertialrapport Drammen Kjøkken KF 1. tertialrapport Drammen Parkering KF 1. tertialrapport Drammensbadet KF 1. tertialrapport Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS 1. tertialrapport Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS eiermelding Glitrevannverket IKS selskapsrapport Selskapsoversikt for kommunene Drammen, Nedre Eiker og Svelvik 12. Brev fra IMDi om redusert bosetting av flyktninger i Gjennomgang av selvkostmodell byggesak rapport fra BDO 14. Forslag til nytt finans- og gjeldsreglement for Drammen kommune 15. Status Oppfølging av bystyrets vedtak i økonomiplan

15 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 153 &14 Arkivsaksnr.: 17/ Dato: Drammen kommune - 1. tertialrapport 2017 INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens forslag til vedtak: 1. Drammen kommunes rapport per 1. tertial 2017 tas til etterretning. 2. Drammen bykasses driftsbudsjett 2017 korrigeres i samsvar med rådmannens innstilling, jf. vedlegg I til innstillingen. 3. Fremføring av programområdenes merforbruk/mindreforbruk i 2016 gjennomføres i henhold til budsjettreglementet, med unntak av de forbehold som fremgår av del Netto mindreforbruk (ubrukte bevilgninger) i investeringsregnskapene for 2016 for Drammen bykasse og Drammen Eiendom KF, jf. vedlegg II til innstillingen, rebevilges i Rådmannen gis fullmakt til å fordele midlene på de aktuelle prosjektene i samsvar med tidligere forutsetninger. 5. Drammen bykasses investeringsbudsjett 2017 korrigeres i samsvar med rådmannens innstilling, jf. vedlegg III til innstillingen. 6. Drammen Eiendom KF's investeringsbudsjett 2017 korrigeres i samsvar med rådmannens innstilling, jf. vedlegg IV til innstillingen. 7. Drammensbadet KFs investeringsbudsjett for 2017 korrigeres i samsvar med rådmannens innstilling, jf. vedlegg V til innstillingen. 8. Det innføres følgende egenbetalingssatser for digitale hjelpemidler innenfor pleie- og omsorgstjenestene med virkning fra 1. august 2017: Egenandel per måned GPS Kr 208 Elektronisk medisindispenser Kr 500 Digital trygghetsalarm Samme satser som for analoge trygghetsalarmer * *) Jfr. vedtak 12 i økonomiplan (vedlegg V) 3

16 9. I samsvar med brev fra IMDi nedjusteres bosetting av flyktninger i Drammen kommune i 2017 fra 170 til 165 personer. Antall enslige mindreårige flyktninger reduseres fra 15 til 10. Av disse forbeholdes 4 plasser for bosetting av enslige mindreårige under 15 år gjennom Bufetat. 10. Revidert selvkostmodell for byggesak innarbeides i økonomiplan Rådmannen gis fullmakt til å disponere inntil 20 millioner kroner fra Drammen kommunes andel av premiefondet i Drammen kommunale pensjonskasse til delvis finansiering av reguleringskostnaden for Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre nødvendige justeringer i Drammen bykasses driftsbudsjett. 12. Drammen Kjøkken KF avvikles innen 1. januar 2018, og kjøkkendriften organiseres fra samme tidspunkt i basisorganisasjonen. 13. Eiendommen Hollendersvingen/Tangen tilfluktsrom overføres fra Drammen Eiendom KF til Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS. 14. Forslag til nytt finans- og gjeldsreglement for Drammen kommune godkjennes. 15. Rådmannen bes kontakte Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å undersøke mulighetene for at den nye kommunen (Drammen, Nedre Eiker og Svelvik) kan oppnå storbytilskudd. 16. Drammen kommune frafaller på nåværende tidspunkt ikke sin rett til å kreve bortfall av Utviklings- og kjøpsavtaler med henholdsvis Ticon Eiendom AS og Marienlyst Utvikling AS ved manglende regulering innen 5 år. 17. Oppdatert økonomiplan for perioden tas til etterretning. Trond Julin kst. rådmann Paul Røland kst. kommunaldirektør økonomi og næring 4

17 Vedlegg I til pkt. 2 i forslaget til vedtaket Drammen bykasse forslag til revidert driftsbudsjett 2017 Hovedoversikt Justeringer per 1. tertial 2017 Mill. kroner Revidert budsjett per Mer- /mindreforbruk fra 2016 Endringer i hht. Salderingsskisse Sum forslag justeringer Revidert budsjett per Rammer pr. programområde 1-14: 3 511,4 14,3 35,3 49, ,9 01 Barnehage 531,2 3,8 4,2 8,0 539,2 02 Oppvekst 294,1 0,4 0,4 294,4 03 Samfunnssikkerhet 48,5 0,5 0,5 48,9 04 Byutvikling 19,6 0,7 4,3 5,0 24,6 05 Helse- sosial- og omsorgstjenester 1 322,0-2,1 7,8 5, ,7 06 Kultur 145,1 0,8 0,4 1,2 146,3 07 Ledelse, org. og styring 202,5-1,9 9,4 7,5 210,0 08 Kompetanse, markedsføring, næring 9,4 0,2 0,2 9,6 09 Idrett, park og natur 77,4 0,0 2,6 2,6 79,9 10 Politisk styring 26,2 0,5 0,9 1,4 27,6 11 Vei 60,4 0,9 0,9 61,3 12 Grunnskole 785,1 8,5 5,3 13,8 798,9 13 Introduksjonstjenester 77,0 2,5 2,5 79,6 14 Vann og avløp *) -87,3 0,0-87,3 Sentrale inntekter ,5 0,0-3,9-3, ,4 Skatt ,0 0, ,0 Selskapsskatt 0,0 0,0 0,0 Rammetilskudd ,4-3,9-3, ,3 Integreringstilskudd -143,6 0,0-143,6 Vertskommunetilskudd asylmottak -2,1 0,0-2,1 Tilskudd enslige mindreårige flyktninger (ny) -50,0 0,0-50,0 Komp. merverdiavg. Bykassen invest. 0,0 0,0 0,0 Komp. merverdiavg. Drm. Eiendom KF 0,0 0,0 0,0 Komp. merverdiavg. Drm. Kirk. Fellesråd 0,0 0,0 0,0 Kompensasjonstilskudd -19,4 0,0-19,4 Finansielle poster 133,1 0,0-3,0-3,0 130,1 Renteutgifter 96,8 0,0 96,8 Renteinntekter -27,2-1,5-1,5-28,7 Avdrag på lån=netto avdrag 113,7 0,0 113,7 Kontantresultat lånefondet (- = overskudd) -50,2-1,5-1,5-51,7 Overføring til/fra komm. bedrifter -134,5 0,0-18,8-18,8-153,3 Lindum AS - utbytte -11,0-3,3-3,3-14,3 Glitre Energi AS - utbytte -49,5-13,3-13,3-62,8 Drammen Kino AS - utbytte -1,5-2,3-2,3-3,8 Drammen Eiendom KF - eieruttak -58,4 0,0-58,4 Drammen Parkering KF - eieruttak -14,1 0,0-14,1 Fellesutgifter/ufordelte poster 116,7 0,0-5,0-5,0 111,7 Årets premieavvik (Z190) -122,9 0,0-122,9 Inndekning tidligere års premieavvik (Z191) 93,3 0,0 93,3 Premieavsetning pensjon (Z192/Z197) 8,2 0,0 8,2 Diverse utgifter (inkl. P20) 0,0 0,0 0,0 Reguleringskostnad pensjon (Z195) 103,3 0,0 103,3 Avsetning lønnsreserve 41,0-5,0-5,0 36,0 Budsjettforutsetning fellesposter -6,2 0,0-6,2 Avskrivninger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avskrivninger 188,5 0,0 188,5 Motpost avskrivninger -188,5 0,0-188,5 Netto driftsresultat (- angir netto driftsinntekt) -108,8 14,3 4,5 18,8-90,0 5

18 Hovedoversikt Justeringer per 1. tertial 2017 Mill. kroner Revidert budsjett per Mer- Endringer i /mindreforbruk fra Salderings- hht skisse Sum forslag justeringer Revidert budsjett per Netto driftsresultat (- angir netto driftsinntekt) -108,8 14,3 4,5 18,8-90,0 Årsoppgjørsdisposisjoner 108,8-14,3-4,5-18,8 90,0 Tidligere års regnskapsresultat 0,0-87,2-87,2-87,2 + avsetning til disposisjonsfond 0,8 87,2 87,2 88,0 + avsetning til bundne fond 0,0 0,0 0,0 + overf. til invest.regnskapet (driftsmidler) 120,7 0,0 120,7 - bruk av disposisjonsfond -3,8-14,3-4,5-18,8-22,6 - bruk av bundne fond (overf. fra i fjor) 0,0 0,0 0,0 - bruk/avsetning VA fond -8,9 0,0-8,9 Årsresultat 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 6

19 Vedlegg II - til pkt. 4 i forslaget til vedtak Tilbakeføring av netto mindreforbruk fra investeringsregnskapet for 2016 Programområde (mill. kr) Drammen bykasse Drammen Eiendom KF Totalt 01 Barnehage 0,782 6,085 6, Oppvekst 1,711-2,950-1, Samfunnssikkerhet 0,007-0, Byutvikling 28,581-28, Helse-, sosial- og omsorgstjenester 21,638 41,851 63, Kultur 2,632 4,368 7, Ledelse, organisering og styring 0,222 1,850 2, Idrett, park og natur 3,224 0,338 3, Politisk styring 1,085-1, Vei 14,891 0,076 14, Grunnskole 6,491 13,825 20, Introduksjonstjenester 0,000 0,035 0, Vann og avløp 16,327-16, Drammen Eiendom KF - diverse - 8,905 8,905 Sum netto investeringer 97,592 74, ,975 Statstilskudd mv. -5,456-5,456 Salg av eiendom -9,093-9,093 Mva-kompensasjon -14,600-9,203-23,803 Annen finansiering 0,000 0,000 Låneramme -82,992-50, ,623 Sum finansiering -97,592-74, ,975 7

20 Vedlegg III - til pkt. 5 i forslaget til vedtaket Drammen bykasse forslag til revidert investeringsbudsjett 2017 Prog. Prosjekt Prosjektnavn (mill. kr) Budsjett 2017 pr *) Foreslåtte endringer Nye tiltak/justeringer 2017: 19,600 Forslag revidert budsjett Samarbeid med andre utbyggere (flere prosjekter) ** 15,000 15, Ny Trådløst nettverk Drammensbiblioteket 0,500 0, Ny Sykkelparkering rådhuset - inventar/utstyr 1,000 1, Ny Utskifting maskinpark 2,000 1,600 3, Ny Ismaskin Øren kunstisbane (framskyndes fra 2018) 0,000 1,500 1,500 Finansiering: -19, Eksterne låneopptak investeringer *) -262,196-19, ,796 SUM 0,000 *) Inkluderer foreslått rebevilgning av ubrukte midler fra 2016 **) Andel av bystyrets fullmaktsramme på 20 millioner kroner for 2017 Justert låneramme Drammen bykasse i ,796 8

21 Vedlegg IV - til pkt. 6 i forslaget til vedtaket Drammen Eiendom KF forslag til revidert investeringsbudsjett 2017 Prog. Prosjekt Prosjektnavn (mill. kr) Budsjett pr *) Foreslåtte endringer Forslag revidert budsjett 2017 Endret periodisering: -97, Barnehager - oppgradering av bygningsmassen 2,900-2,500 0, Betzy Kjeldsbergsvei oppgradering 5,000-4,000 1, Marienlyst HOD - ombygging Strømsø bo- servicesenter 16,000-8,000 8, Gilhus gård - rehabilitering 6,000-5,000 1, Oppgradering boligmassen 3,600-2,000 1, Brandengen skole - utvidelse 36,700-20,000 16, Brandengen skole - flerbrukshall 51,800-25,000 26, Fjell skole - flerbrukshall og skole 49,000-30,000 19, Tekniske anlegg - oppgradering 3,000-1,000 2,000 Nye tiltak/justeringer 2017: 60, Ny Harmonien - utredning konsertsal 1,000 1, Åssiden fotballhall - utredning 1,000 1, Brandengen skole - flerbrukshall 51,200 10,000 61, Strategiske eiendomskjøp 33,500 40,000 73, Gilhusbukta - miljøopprydding (DEKF's andel) 8,100 8,100 Finansiering: 37,400 Bruk av eksterne lån *) -325,788 37, ,388 SUM 0,000 *) Inkluderer rebevilgning av ubrukte midler fra 2016 Justert låneramme for Drammen Eiendom KF 2017: -288,388 Vedlegg V - til pkt. 7 i forslaget til vedtaket Drammensbadet KF forslag til revidert investeringsbudsjett 2017 Prosjektnavn (mill. kr) Budsjett 2017 pr Foreslåtte endringer Forslag revidert budsjett 2017 Nye tiltak/justeringer 2017: 0,670 Investeringsramme ,000 0,670 1,670 Finansiering: -0,670 Eksterne låneopptak investeringer -1,000-0,670-1,670 SUM 0,000 Justert låneramme Drammensbadet KF i ,670 9

22 Del 1 Hovedtrekk i 1. tertialrapport Oppsummering Driften per 1. tertial vurderes å være under god kontroll. Det er imidlertid nye utgiftsbehov og endring i forutsetningene innenfor flere av programområdene. Rådmannen foreslår derfor at programområdene styrkes med 35,3 millioner kroner. I tillegg tilbakeføres 14,3 millioner kroner netto fra fjorårets mer/mindreforbruk i programområdene. På inntektssiden oppjusteres rammetilskuddet fra staten med 3,9 millioner kroner og utbytte fra aksjeselskaper med 18,8 millioner kroner, mens skatteanslaget foreslås videreført uten endringer. I tillegg frigjøres 5 millioner kroner gjennom nedjustering av den sentrale lønnsreserven som følge av lavere lønnsvekst, mens lavt rentenivå og forbedret likviditet reduserer bykassens netto finansutgifter med 3 millioner kroner. Rådmannens forslag til revidert driftsbudsjett innebærer en reduksjon i bykassens netto driftsresultat med 18,8 millioner kroner. Netto driftsresultat reduseres dermed fra 108,8 til 90 millioner kroner tilsvarende 1,9 prosent av brutto driftsinntekter. Det foreslås at redusert netto driftsresultat dekkes ved bruk av disposisjonsfondet, slik at budsjettert overføring til investeringsbudsjettet (egenfinansiering) kan opprettholdes i samsvar med vedtatt budsjett på 120,7 millioner kroner. Fjorårets overskudd på 87,2 millioner kroner foreslås avsatt til disposisjonsfond. Korrigert for foreslått bruk av bruk av fondet med 18,8 millioner kroner, blir netto avsetning til disposisjonsfond på 68,4 millioner kroner. Det foreslås også enkelte justeringer i investeringsbudsjettet. Drammen bykasses investeringsbudsjett foreslås økt med 19,6 millioner kroner herav 15 millioner kroner til samarbeidsprosjekter med andre utbyggere. Investeringsbudsjettet til Drammen Eiendom KF tilføres 60 millioner kroner til finansiering av nye behov herav ytterligere 40 millioner kroner til strategiske eiendomskjøp (blant annet innløsning av eiendommer som berøres av ny trase for Vestfoldbanen) og 10 millioner kroner i økt ramme til ny flerbrukshall ved Brandengen skole. Samtidig foreslås Drammen Eiendom KFs investeringsbudsjett tilpasset en mer realistisk periodisering ved at 97,5 millioner kroner trekkes ut av årets ramme. Styrker kompetanseutvikling i barnehagene med 2 millioner kroner Drammen kommune har god kapasitet i barnehagene, og alle barn får tilbud om plass. 678 barn har gratis barnehageplass. I oppfølgingen av Læringsløp Drammen og rollen som språkkommune satses det på systematisk språkopplæring av ansatte. Per april er 197 pedagogiske medarbeidere i gang med språkskole. 10

23 Drammen kommune er fra 2017 med i forskningsprosjektet «Lekbasert læring». Prosjektet skal sikre at femåringer får et likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Det legges vekt på kompetanseheving hos ansatte og utvikling av nye læringsmetoder. For at barnehagene skal kunne opprettholde høy kvalitet i tilbudet, samtidig med kompetanseheving av ansatte, foreslår rådmannen at programområdet tilføres 1 million kroner. Videre foreslår rådmannen å styrke programområdet med ytterligere 1 million kroner for å muliggjøre satsingen på prosjektet «Lekbasert læring». Lavterskeltilbud og forebyggende tiltak for barn og unge Senter for oppvekst fortsetter å dreie tjenestene mot utvikling av lavterskeltilbud og forbyggende tiltak for barn og unge. Arbeidet er forankret i Læringsløp Drammen og i bystyrets ambisjoner om å forhindre utenforskap og å styrke barns og unges mestring og utvikling. Fra og med 2017 er Senter for oppvekst en integrert del av Kompetansesenteret for skole, barnehage og oppvekst. Kompetansesenteret vil i 2017 bli styrket med tre stillinger rettet mot kompetanseutviklingen innenfor oppveksttjenestene. Familiehjelpen videreføres som et permanent tilbud på Fjell. En eventuell utvidelse tilbudet til andre bydeler må vurderes i sammenheng med kommunens samlede lavterskeltilbud. Nye rammebetingelser og et lavere antall ungdommer for bosetting i 2017 enn opprinnelig vedtatt, krever at kommunen etablerer fleksible og lett skalerbare bosettingsløsninger for enslige mindreårige flyktninger. Øker kapasiteten til planarbeid og byggesaksbehandling Virksomheten Byplan er etablert med ny ledelse og ny organisasjonsmodell, som en oppfølging av granskningsrapporten etter korrupsjonssaken. Det er behov for økt kapasitet til overordnet planlegging, behandling av innsendte planer, byggesaksbehandling og styrket kvalitetskontroll. Det foreslås en ekstrabevilgning for 2017 på 4,3 millioner kroner til dette. Inndekning av merutgifter i helse, sosial og omsorg I løpet av første tertial har det skjedd endringer som medfører behov for en styrking av programområdets rammer på i alt 7,8 millioner kroner: 11

24 - Økte husleieutgifter medfører behov for en styrking på 4,3 millioner kroner i inneværende år - 1,2 millioner kroner som kompensasjon for reduksjon av inntekter for ressurskrevende tjenester - 1,3 millioner kroner til økt tilskudd til Fontenehuset Drammen i ,0 million kroner som kompensasjon for klagenemndas tildeling av tilpasningstilskudd utenfor Husbankens retningslinjer Den øremerkede finansieringen av kommunale rustiltak gjennom tilskudd fra Fylkesmannen er redusert med 2,3 millioner kroner for inneværende år. Rådmannen foreslår å dekke denne mindreinntekten ved omdisponering av ufordelte midler i programområdet. Basert på overnevnte rammetilførsel på netto 7,8 millioner kroner, forventer rådmannen at programområdet leverer et resultat i balanse. Programområdet må i tillegg dekke merforbruket fra 2016 på 2,1 millioner kroner. Biblioteket møter publikum med høyere kvalitet og ny teknologi 1. og 2. etasje i Drammensbiblioteket åpnet for publikum i mai Det nye og meråpne biblioteket møter publikum med høyere kvalitet og fremtidsrettet teknologi. Den trådløse infrastrukturen er imidlertid gammel og utdatert. Rådmannen foreslår derfor at investeringsbudsjettet økes med 0,5 millioner kroner til nytt publikumsnett på biblioteket. Godt i gang med å forberede ny kommune I arbeidet med kommunereformen er det oppnevnt arbeidsgrupper som har startet kartlegging av lønns- og arbeidsvilkår, medarbeiderskap og ledelse, eierskap, planstrategier, IKT-systemer og arbeidsprosesser. Det arbeides med omstillingsdokument for rekruttering, anskaffelse av rekrutteringsfirma for ansettelse av prosjektrådmann, fellesdel av økonomiplan og budsjett for kommunene og nytt felles saks- og arkivsystem. Rådmannen forslår å sette av 5 millioner kroner til arbeidet med kommunereformen. Bystyret vedtok i møte (sak 53/17) strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommunen. Rådmannen foreslår å sette av 1,5 millioner kroner til kjøp av kontrolltjenester fra kemneren. Til iverksetting av oppfølgingstiltak knyttet til Deloittes rapport fra granskning av byggesaksavdelingen foreslår rådmannen at programområdet styrkes med 2,5 millioner kroner. Utvider muligheten til forhåndsstemming Stortings- og sametingsvalget avholdes 11. september Valgstyret har vedtatt å utvide mulighetene for å avgi forhåndsstemme, ved å opprette flere stemmelokaler. Rådmannen foreslår at 0,9 millioner kroner bevilges for å dekke kostnadene til utvidet tilbud om forhåndsstemming. 12

25 Læringsløp Drammen gjennomføres som planlagt Læringsløp Drammen gjennomføres i tråd med bystyrets vedtak. Det er særlig lagt vekt på språk, digitalisering, fysisk aktiv læring og forsterkningstiltakene sommerskole, aktivitetsskole og «Ung11». Sommerskolen startet opp med 350 elever i 2014, og i 2017 er påmeldt til ulike aktiviteter knyttet til læring, sosial og fysisk aktivitet. Aktivitetsskolen har snart gjennomført sitt første år for 1. trinn på Fjell og Brandengen skoler, og langt flere elever deltar i aktivitetsskolen enn i SFO. Det 11. skoleåret «Ung11» starter opp til høsten, og skal gi ungdom som trenger det bedre forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Arbeidet med å heve kompetanse til ansatte og ledere har fortsatt høy prioritet, og gjennom språksatsingen får over 400 medarbeidere økt sin språklige kompetanse og bedret sine forutsetninger for å være gode språkmodeller i barnehage og skole. Rådmannen foreslår å styrke programområdet med 2 millioner kroner til elevtallsvekst og 3,3 millioner kroner for å imøtekomme økningen i antall elever med omfattende hjelpebehov. Reduksjon i behovet for bosetting av flyktninger Det er bosatt 80 flyktninger per 1. tertial. To av disse er enslige mindreårige. Rådmannen har i økonomiplan forventet en reduksjon i behovet for bosetting i tiden fremover. Rådmannen foreslår at 10 enslige mindreårige bosettes i Drammen i 2017, i tråd med anmodning fra IMDi. Innovasjonsfondet er etablert Innovasjonsfondet er etablert for å fremme ideer fra alle deler av organisasjonen. Det er satt av 25 millioner kroner. Fondet har, siden oppstart i januar, etablert rutiner for søknad og evaluering. Søknadsskjema er publisert og det er gjennomført et åpent informasjonsmøte. Det har kommet inn fire søknader. Alle søkere blir kontaktet og får bistand til videre utvikling av søknad. En søker har presentert ideen sin til arbeidsgruppen. Det er foreløpig ikke utbetalt midler per utgangen av 1. tertial. 13

26 1.2 Forslag til budsjettmessige endringer i 1. tertialrapport Endringer i driftsbudsjettet Rådmannen legger opp til at programområdene styrkes med 35,3 millioner kroner i I tillegg tilbakeføres netto 14,3 millioner kroner fra programområdenes mindreforbruk i Dette innebærer at programområdene totalt foreslås tilført 49,5 millioner kroner. På inntektssiden oppjusteres rammetilskuddet fra staten og utbytte fra aksjeselskaper, mens skatteanslaget foreslås videreført uten endringer. I tillegg frigjøres midler gjennom nedjustering av den sentrale lønnsreserven og lavere netto finansutgifter. Rådmannens forslag til budsjettjusteringer innebærer en reduksjon i bykassens netto driftsresultat med 18,8 millioner kroner. Netto driftsresultat reduseres dermed fra 108,8 1 til 90 millioner kroner tilsvarende 1,9 prosent av brutto driftsinntekter. Det foreslås at redusert netto driftsresultat dekkes ved bruk av disposisjonsfondet, slik at budsjettert overføring til investeringsbudsjettet (egenfinansiering) kan opprettholdes i samsvar med vedtatt budsjett på 120,7 millioner kroner. Samlet egenfinansiering av investeringsbudsjettet opprettholdes dermed på om lag 35 prosent som i vedtatt budsjett for 2017 før re-bevilgning av ubrukte investeringsmidler fra Av den foreslåtte bruk av disposisjonsfondet med 18,8 millioner kroner utgjør 14,3 millioner kroner netto tilbakeføring av programområdenes mindreforbruk i I tillegg til tilbakeføring av fjorårets mindreforbruk er ytterligere 14,3 millioner kroner av den foreslåtte styrking av programområdene klassifisert som engangsutgifter som i utgangspunktet ikke videreføres i Foreslåtte endringer innenfor hovedstørrelser i bykassens driftsbudsjett for 2017 er oppsummert i tabellen nedenfor: 1 Drammen bykasse har i vedtatt budsjett 2017 et netto driftsresultat på 112,6 millioner kroner tilsvarende om lag 2,4 prosent av brutto driftsinntekter. Som følge av tekniske budsjettjusteringer (bruk av disposisjonsfond i henhold til tidligere vedtak/fullmakter) er netto driftsresultat redusert med 3,8 millioner kroner til 108,8 millioner kroner. Det vises til nærmere omtale i vedlegg 1. 14

27 Hovedstørrelser i bykassens driftsbudsjett endringer per 1. tertial 2017 Mill. kroner (Inntekter med negativt fortegn) Vedtatt budsjett 2017 Diverse tekniske justeringer Revidert budsjett per Mer- /mindreforbruk fra 2016 Endringer i hht. salderingsskisse Revidert budsjett per Programområdene ,5 3, ,4 14,3 35, ,9 Skatt og rammetilskudd , ,4 - -3, ,3 Andre sentrale inntekter -215, , ,1 Finansielle poster 133,1-133,1 - -3,0 130,1 Fra kommunens bedrifter -134, , ,8-153,3 Fellesutgifter - pensjon/lønnsreserve mv. 116,7-116,7 - -5,0 111,7 Netto driftsresultat -112,6 3,8-108,8 14,3 4,5-90,0 Tidligere års regnskapsresultat ,2-87,2 Avsetning til disposisjonsfond 0,8 0,0 0,8-87,2 88,0 Overf. til invest.regnskapet (egenfinansiering) 120,7-120, ,7 Bruk av disposisjonsfond - -3,8-3,8-14,3-4,5-22,6 Bruk/avsetning VA fond -8,9 0,0-8, ,9 Sum årsoppgjørsdisposisjoner 112,6-3,8 108,8-14,3-4,5 90,0 Årsresultat 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Nærmere om de foreslåtte justeringer i Drammen bykasses driftsbudsjett for 2017: o o o o Programområdenes budsjettrammer foreslås styrket med 35,3 millioner kroner. De største justeringene gjelder økning av rammen for programområdene 01 Barnehage med 4,2 millioner kroner, 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester med 7,8 millioner kroner, 07 Ledelse, organisering og styring med 9,4 millioner kroner og 12 Grunnskole med 5,3 millioner kroner. Endringene er nærmere omtalt under i del 3 Programområdene. Programområdene tilføres i tillegg 14,3 millioner gjennom tilbakeføring av mer- /mindreforbruk i 201, jfr. pkt. 6.3 i budsjettreglementet. Programområde 02 Oppvekst hadde i 2016 et merforbruk på 4,1 millioner kroner. Av hensyn til allerede pågående arbeid med å tilpasse programområdets aktivitet til budsjettrammen, har rådmannen valgt å foreslå unntak fra budsjettreglementets inndekningskrav. Det vises til nærmere omtale i del I samsvar med regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett 2017 (RNB 2017) oppjusteres rammetilskuddet med 3,9 millioner kroner. Rådmannen foreslår at kommunens skatteanslag videreføres uten endringer, da vekstforutsetningen i budsjettet på 0,3 prosent allerede ligger godt under det nedjusterte nasjonale skattevekstanslaget på 1,0 prosent i RNB Regjeringen legger i RNB 2017 til grunn en nedjustering av lønnsveksten i kommunal sektor fra 2,7 til 2,4 prosent, tilsvarende rammen i årets kommuneoppgjør. Dette tilsvarer en besparelse for Drammen kommune på om lag 5 millioner kroner, og lønnsreserven foreslås nedjustert tilsvarende. o På grunnlag av generalforsamlingsvedtak i Lindum AS og Drammen Kino AS mottar Drammen kommune henholdsvis 14,3 og 3,8 millioner kroner i utbytte for Dette er 5,5 millioner kroner mer enn budsjettert. I tillegg har styret i Glitre Energi AS innstilt på 63,3 millioner kroner i utbytte til hver av de to eierne. Dette er 13,8 millioner kroner mer enn budsjettert. Samlet innebærer dette at inntekter fra utbytte foreslås oppjustert med 18,8 millioner kroner. 15

28 o Som følge av lavere rentenivå enn forutsatt på Lånefondets innlån og høyere renteinntekter som følge av bedret likviditet foreslås bykassens netto finansutgifter nedjustert med 3 millioner kroner. o Bykassens udisponerte overskudd fra 2016 på 87,2 millioner kroner foreslås i avsatt til disposisjonsfond. Til dekning av diverse engangsutgifter er forslaget til revidert driftsbudsjett per 1. tertial 2017 saldert med bruk av disposisjonsfondet med 18,8 millioner kroner, slik at netto avsetning til disposisjonsfond blir på 68,4 millioner kroner- I tabellen nedenfor er de foreslåtte justeringer i Drammen bykasses driftsbudsjett per 1. tertial nærmere spesifisert. Forslag til revidert driftsbudsjett 2017 etter de foreslåtte endringer fremgår av vedlegg I til innstillingen. Forslag til justeringer i bykassens driftsbudsjett per 1. tertial 2017 Tiltak (millioner kroner) Drift Økt utgift Red. utg Redusert innt Økt inntekt Merknader P01 Barnehager 7,973 - Nto. rammeendring: + 8,0 mill. kr Flere barnehagelærere (virkning fra ) 2,200 Økte vikarmidler i barnehagene 1,000 Prosjekt "Lekbasert læring" 1,000 Tilbakeføring mindreforbruk ,773 P02 Oppvekst 0,375 - Nto. rammeendring: +0,4 mill. kr Ressurskrevende tjenester 0,375 Kompensasjon for endret beregningsmåte pensjonsutgifter Inndekning merforbruk ,000 P03 Samfunnssikkerhet 0,470 - Nto. rammeendring: + 0,5 mill. kr Tilbakeføring mindreforbruk ,470 P04 Byutvikling 4,957 - Nto. rammeendring: + 5,0 mill. kr Oppfølgingsprosjektet videreføres i linjen 1,300 Styrking Byplan - kjøp av eksterne tjenester 2,200 Nye stillinger plan og byggesak 0,800 2 nye stillinger til plan og 2 til byggesak Tilbakeføring mindreforbruk ,657 P05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester 10,100 4,396 Nto. rammeendring: + 5,7 mill. kr Økte husleieutgifter 4,300 Økninger som ikke er hensyntatt i økonomiplan Ressurskrevende tjenester 1,200 Kompensasjon for endret beregningsmåte pensjonsutgifter Bortfall prosjektmidler rus og psykisk helse 2,300 Behov for å opprettholde dagens drift Tilskudd til Fontenehuset Drammen 1,300 Kommunens tilskudd i 2017 foreslås økt fra 1,0 til 2,3 mill. kr Tilpasningstilskudd - vedtak i Klagenemnda 1,000 Konkret sak hvor avslag er omgjort av Klagenemnda Innsparing sentrale midler 2,300 Nye tiltak som ikke gir helårsvirkning i 2017 Inndekning merforbruk ,096 P06 Kultur 1,166 - Netto rammeendring: + 0,4 mill. kr Kunst rett vest 0,100 Forberedelser - vertskommune i 2018 Kompensasjon husleieøkning Papirbredden 0,300 Tilbakeføring mindreforbruk ,766 16

29 Tiltak (millioner kroner) Drift Økt utgift Red. utg Redusert innt Økt inntekt Merknader P07 Ledelse, org., styring 9,400 1,947 Nto. rammeendring: + 7,5 mill. kr Kommunereformen - oppfølging 5,000 Kommunens egne utgifter til arbeidet med kommunereformen Oppfølging gransknigsgrapport byggesak 2,500 Bl.a. ansettelse av konsern-controller og revidert selvkostmodell byggesak Tiltak bekjempelse av arbeidslivskriminalitet 1,500 Jfr. bystyrets vedtak Etablering av eksternt varslingstiltak 0,150 Jfr. bystyrets vedtak av 30. mai 2017 Digitalisering av byhistorie 0,250 Inndekning merforbruk ,947 P08 Kompetanse, markedsføring og næring 0,197 0,000 Netto rammeendring: + 0,2 mill. kr Tilbakeføring mindreforbruk ,197 P09 Idrett, park og natur 2,610 0,044 Nto. rammeendring: + 2,6 mill. kr Olymiatoppens regionale senter 0,300 Jfr. tidligere vedtak Drammensbadet KF - dekning underskudd ,660 Merbelastning ved innføring av nytt avgiftsregime Worldcup skisprint - underskuddsgaranti 0,650 Tilbakeføring merforbruk ,044 P10 Politisk styring 1,424 - Nto. rammeendring: + 1,4 mill. kr Stortingsvalg utvidet ramme 0,900 Tilbakeføring mindreforbruk ,524 P11 Vei 0,933 - Nto. rammeendring: + 0,9 mill. kr Tilbakeføring mindreforbruk ,933 P12 Grunnskole 13,812 - Nto. rammeendring: + 13,8 mill. kr Elevtallsvekst 2,000 Flere elever med omfattende hjelpebehov 3,300 Tilbakeføring mindreforbruk ,512 P13 Introduksjonstjenester 2,507 - Nto. rammeendring: + 2,5 mill. kr Tilbakeføring mindreforbruk ,507 P15 Fellesutgifter - 5,000 Nto. utgiftsreduksjon: - 5,0 mill. kr Redusert lønnsreserve 5,000 Redusert anslag lønnsvekst fra 2,7 til 2,4% (jfr. RNB 2017) P16 Sentrale inntekter - 3,900 Nto. innt.økning: 2,2 mill. kr Justering skatteanslaget Økt inntektsutjevning rammetilskuddet Økt integreringstilskudd P17 Komm. bedrifter - 18,845 Nto. innt.økning: 5,5 mill. kr 3,900 Jfr. RNB Endring i skatteopplegget og pedagognorm barnehage Lindum AS - økt utbytte for ,250 Generalf. har fastsatt utbytte på 14,25 mill. kr for 2016 (budsjettert 11,0 mill. kr) Drammen Kino AS - økt utbytte 2016 Generalf. har fastsatt utbytte på 11,5 mill. kr for Andel Drammen er 3,795 2,295 mill. kr (budsjettert 1,5 mill. kr) Glitre Energi AS - økt utbytte for 2016 (ikke fastsat 13,300 Styrets forslag til utbytte er på 63,3 mill. kr for 2016 (budsjettert 49,5 mill. kr) P18 Finansposter 0,000 3,000 Nto. utgiftsreduksjon: 3,0 mill. kr Renteinntekter bykassen 1,500 Forberdret likviditet gir høyere renteinntekter fra innskudd/plasseringer Kontantresultat Lånefondet 1,500 Lånefondet P19 Årsoppjørsdisposisjoner 87, ,020 Nto. saldering: Disponering av tidl. års overskudd 87,228 Inntektsføring av udisponert overskudd 2016 Avsetning til disposisjonsfond 87,228 Overskudd 2016 avsettes til disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond 18,792 Saldering 1. tertialrapport 2017 med bruk av disposisjonsfond Sum 143, ,152 Rest salderingsbehov 0,000 17

30 1.2.2 Endringer i investeringsbudsjettet Ubrukte investeringsmidler i 2016 på totalt 172 millioner kroner foreslås re-bevilget i I tillegg foreslås enkelte justeringer i investeringsbudsjettene for Drammen bykasse og Drammen Eiendom KF: o o o Drammen bykasses investeringsbudsjett foreslås oppjustert med 19,6 millioner kroner. Innenfor Drammen Eiendom KFs investeringsbudsjett foreslås oppjusteringer for 60,1 millioner kroner. Samtidig foreslås diverse investeringsbevilgninger skjøvet ut til 2018 med 97,5 millioner kroner, for å tilrettelegge for en riktigere periodisering. Drammenbadet KFs investeringsramme økes med 0,67 millioner kroner i samsvar med styrets anmodning. Tabellen nedenfor viser oppsummerte investeringsrammer for Drammen bykasse og kommunale foretak i Forslag til reviderte investeringsrammer 2017 Mill. kr Regnskap pr Vedtatt budsjett 2017 Rebevilgning fra 2016 Endringer 1. tertialrapport Forslag rev. budsjett 2017 Drammen bykasse 78,0 329,0 97,6 19,6 446,2 Drammen Eiendom KF 73,0 383,1 74,4-37,4 420,1 Øvrige kommunale foretak 5,1 0,7 5,8 Sum investeringer 151,0 717,2 172,0-17,1 866,3 18

31 Del 2 Økonomi og budsjett 2.1 Økonomisk status per 1. tertial 2017 Drammen bykasses regnskapsstatus per april i år viser et positivt avvik i forhold til periodebudsjettet på 4,2 millioner kroner. Programområdene vurderes gjennomgående å være under god kontroll og styring, men det er likevel avdekket behov for en del justeringer. Rådmannen legger opp til at programområdene styrkes med 35,3 millioner kroner i I tillegg tilbakeføres netto 14,3 millioner kroner fra programområdenes mindreforbruk i Dette innebærer at programområdene totalt foreslås tilført 49,5 millioner kroner. Høyere aksjeutbytte, lavere finanskostnader og lavere lønnsvekst enn forutsatt reduserer salderingsbehovet. Rådmannens forslag til budsjettjusteringer innebærer en reduksjon av netto driftsresultat med 18,8 millioner kroner på årsbasis, først og fremst som følge økte utgifter i programområdene. Det foreslås at redusert netto driftsresultat dekkes ved bruk av disposisjonsfondet, slik at forutsatt overføring til investeringsbudsjettet (egenfinansiering) kan opprettholdes i samsvar med vedtatt budsjett på 120,7 millioner kroner. Hovedpunktene fra økonomianalysen er følgende: o Skatteutviklingen i årets fire første måneder er 1,3 millioner kroner bedre enn budsjettert. Skatteveksten i Drammen er på 6,1 prosent per utgangen av april, dette er 0,3 prosentpoeng bedre enn budsjettforutsetningen. Den nasjonale skatteveksten per utgangen av april er på 6,4 prosent. I årsprognosen må det imidlertid tas hensyn til at kommunene i november 2016 fikk betydelige engangsinntekter som ikke kan påregnes å gjenta seg i Som følge av lavere lønnsvekst og endringer i skatteopplegget legger Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2017 opp til en nedjustering av den nasjonale skatteveksten fra 1,5 til 1,0 prosent. Som følge av de betydelige ekstraordinære skatteinntektene mot slutten av 2016 krever Drammen kommunes skatteanslag for 2017 en vekst på kun 0,3 prosent. Siden dette er godt under anslaget for nasjonal skattevekst foreslår rådmannen at det i denne omgang ikke gjøres endringer i kommunens skatteanslag. o Rammetilskuddet viser per april en merinntekt på 3,7 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Merinntekten kan i sin helhet tilskrives inntektsutjevningen for januar og februar. Rådmannen legger foreløpig til grunn at inntektsutjevningen på årsbasis vil bli i samsvar med budsjett, men understreker at utslag i skatteveksten lokalt og nasjonalt kan endret dette bildet. I samsvar med forslaget til revidert nasjonalbudsjett oppjusteres rammetilskuddet med 3,9 millioner kroner. 19

32 o Inntekter fra integreringstilskudd mv. ligger 2,0 millioner kroner lavere enn budsjett per utgangen av april. Bosettingen synes så langt å være i rute, og mindreinntekten skyldes i hovedsak etterslep på utbetaling av tilskudd for år 1. Bosetting av færre enslige mindreårige flyktninger (jfr. varsel fra IMDi om redusert kvote i 2017) vil gi om lag 1 million kroner i lavere integreringstilskudd. Flere familiegjenforente enn forutsatt kan motvirke dette, og rådmannen legger foreløpig til grunn at inntektene på årsbasis vil bli i samsvar med budsjett. o For programområdene viser regnskapet per april et samlet merforbruk på 1,1 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett, og vurderes å være under gjennomgående god kontroll. Ved utgangen av 1. tertial har programområde 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester et merforbruk på 5 millioner kroner. Programområde 12 Grunnskole har et mindreforbruk på 3,8 millioner kroner. Øvrige programområder har per 1. tertial resultater som ligger forholdsvis nært periodisert budsjett. I arbeidet med 1. tertialrapport er det likevel avdekket nye utgiftsbehov og endringer i forutsetningene innenfor flere av programområdene. Totalt foreslås programområdene styrket med 35,3 millioner kroner som følge av disse endringene. Når det i tilleggs tas hensyn til at programområdene tilbakeføres netto 14,3 millioner kroner fra fjorårets mindreforbruk, legges til grunn at det på årsbasis styres mot balanse. Lønnsutgiftene sett i sammenheng med refusjon sykelønn og fødselspenger viser per april en netto mindreutgift på 4,1 millioner kroner. Programområde 05 Helse og omsorg har et merforbruk på lønn og sykelønnsrefusjon på 3,4 millioner kroner. De øvrige programområdene viser kun marginale merforbruk eller positive avvik. o Bykassens netto finansutgifter anslås å bli 3 millioner kroner lavere enn budsjettert. Fortsatt lavt rentenivå gir gunstige innlån, og Lånefondets kontantresultat anslås å bli 1,5 millioner kroner bedre enn budsjettert. I tillegg bidrar betydelig forbedret likviditet til høyere renteutgifter med 1,5 millioner kroner. o Lønnsveksten i kommunal sektor er på grunnlag av årets lønnsoppgjør nedjustert fra 2,7 til 2,4 prosent i revidert nasjonalbudsjett. For Drammen bykasse tilsvarer dette en besparelse på om lag 5 millioner kroner, og den sentrale lønnsreserven foreslås nedjustert tilsvarende. o Det er mottatt oppdaterte aktuarberegninger fra Drammen kommunale pensjonskasse og KLP. Bykassens samlede pensjonsutgifter anslås på grunnlag av disse beregningene å bli marginalt bedre enn budsjettert. Pensjonsområdet er erfaringsmessig beheftet med stor usikkerhet, og rådmannen vil i denne omgang tilrå at det ikke gjøres endringer i budsjettet. 20

33 Millioner kroner Lønn og sykelønnsrefusjon per april 2017 Regulert budsjett for lønn inkl. sosiale kostnader er på millioner kroner i Per april er de akkumulerte lønnsutgiftene på 903 millioner kroner, som er i underkant av 1 million kroner høyere enn periodisert budsjett. Lønnsutgiftene tom. april er 2,1 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Regulert budsjett for refusjon sykelønn og fødselspenger er på 76,8 millioner kroner i Per april er refusjoner i forbindelse med sykdom og fødselspenger på 32,6 millioner kroner, som er 4,9 millioner kroner høyere enn periodisert budsjett. Selv om refusjon sykelønn og fødselspenger ligger over budsjett er inntektene per 1. tertial 3,9 millioner kroner lavere enn i samme periode i fjor. Det antas at dette delvis kan tilskrives lavere sykefravær i 1. kvartal sammenliknet med samme periode i fjor. I tillegg antas det å være periodiseringsmessige ettervirkninger av overgangen til nytt HR-system fra 1. januar i fjor. Lønn og sykelønnsrefusjoner sett i sammenheng viser per utgangen av april en netto mindreutgift på 4,1 millioner kroner, fordelt på følgende måte: Brutto lønnsutgifter: Refusjons sykelønn: Refusjon fødselspenger 0,8 mill. kr høyere enn periodebudsjettet 0,1 mill. kr høyere enn periodebudsjettet 4,8 mill. kr høyere enn periodebudsjettet Lønn og sykelønnsrefusjon 2017 Utvikling lønn og refusjoner Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett refusjoner Regnskap lønn Budsjett lønn Regnskap refusjoner Akkumulert netto avvik 6,5 6,9 4,8 4,1 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 - Total 2017 Bud lønn: 2570,8 Bud ref: 76,8 Hittil 2017 Bud lønn: 901,9 Regn lønn: 902,7 Bud ref: 27,7 Regn ref: 32,6 Tabellen nedenfor viser akkumulerte avvik per programområde, når vi ser lønn og lønnsrefusjoner under ett. 21

34 Netto avvik lønn og lønnsrefusjoner per programområde per april 2017 Avvik lønn Avvik Programområde (tall i 1000) refusjoner P01 - Barnehage P02 - Oppvekst P03 - Brannvern 0 0 P04 - Byutvikling P05 - Helse-, sosial- og omsorgstjenester P06 - Kultur P07 - Ledelse, organisering og styring P08 - Miljø, kompetanse og næring 0 0 P09 - Idrett, park og natur P10 - Politisk styring P11 - Samferdsel og fellesarealer 89 0 P12 - Grunnskoleopplæring P13 - Introduksjonstjenester P14 - Vann og avløp P20 - Interkommunalt samarbeid Sum programområdene Netto avvik lønn og

35 Drammen bykasse hovedoversikt per april 2017 Regnskap hittil i fjor Regnskap hittil i år Budsjett hittil i år Avvik i kr Forbruk i % Budsjett 2017 Årsprog Regnskap 2016 Millioner kroner PROGRAMOMRÅDENE 1129,6 1063,1 1062,0-1,1 100,1 % 3511,4 0, ,1 P01 Barnehage 195,3 185,3 185,0-0,2 100,1 % 531,2 522,1 P02 Oppvekst 103,4 95,9 96,7 0,8 99,2 % 294,1 268,5 P03 Samfunnssikkerhet 16,0 15,8 15,8 0,0 99,9 % 48,5 45,6 P04 Byutvikling 13,3 17,2 16,9-0,2 101,4 % 19,6 28,3 P05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester 443,4 425,1 420,1-5,0 101,2 % 1322, ,6 P06 Kultur 54,9 49,4 49,4 0,0 100,0 % 145,1 142,4 P07 Ledelse, organisering og styring 66,6 72,9 72,0-1,0 101,3 % 202,5 205,5 P08 Kompetanse, omdømmebygging og næring 6,3 5,2 5,3 0,1 98,6 % 9,4 8,4 P09 Idrett, park og natur 19,8 19,7 19,8 0,1 99,6 % 77,4 72,9 P10 Politisk styring 6,9 7,8 7,6-0,1 101,9 % 26,2 24,4 P11 Vei 17,2 17,1 17,2 0,1 99,2 % 60,4 58,9 P12 Grunnskoleundervisning 253,1 217,1 220,8 3,8 98,3 % 785,1 750,7 P13 Introduksjonstjenester 8,3 5,6 5,6-0,0 100,5 % 77,0 64,8 P14 Vann og avløp -75,0-71,0-70,3 0,7 100,9 % -87,3-92,0 SENTRALE INNTEKTER -1186,4-1245,6-1242,6 3,0 100,2 % -3735,5 0,0-3601,9 Skatt på inntekt og formue -533,1-565,5-564,2 1,3 100,2 % -1900,0-1893,4 Rammetilskudd -610,4-645,1-641,4 3,7 100,6 % -1620,4-1524,4 Integreringstilskudd (netto) -41,8-34,0-35,9-2,0 94,6 % -143,6-162,8 Vertskommunetilskudd asylmottak -0,7-0,5-0,5 0,0 98,3 % -2,1-2,2 Kompensasjonstilskudd -0,4-0,5-0,5 0,0 98,8 % -19,4-19,1 Særtilskudd enslige mindreårige 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -50,0 0,0 FINANSIELLE POSTER 64,7 62,9 62,9 0,0 100,0 % 133,1 0,0 115,7 Renteutgifter 31,8 32,7 31,3-1,4 104,4 % 97,6 14,8 Avdragsutgifter til lånefondet 37,0 37,1 37,9 0,7 98,0 % 113,7 187,4 Renteinntekter -4,1-6,9-6,3 0,6 110,0 % -28,0-30,2 Resultat lånefond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -50,2-56,3 OVERFØRING TIL/FRA KOMMUNALE BEDRIFTER 0,0-19,5-19,5 0,0 100,0 % -134,5 0,0-129,9 Drammen Eiendom KF 0,0-19,5-19,5 0,0 100,0 % -58,4-49,4 Glitre Energi AS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -49,5-49,5 Lindum AS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -11,0-12,0 Drammen Parkering KF 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -14,1-16,0 Drammen Kino AS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -1,5-3,0 FELLESUTGIFTER/UFORDELT -3,1-2,1-2,1 0,0 113,0 % 116,7 0,0 20,3 Refusjon feriepenger sykelønn -3,1-2,3-2,1 0,3 113,0 % -6,2-13,8 Årets premieavvik 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -122,9-60,7 Årets amortisering 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 93,3 84,3 Premieavsetning pensjon 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 8,2-52,4 Lønnsreserve 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 41,0 0,0 Reguleringspremie 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 103,3 3,8 Bruk av premiefond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,1 Øvrige ufordelte utgifter 0,0 0,3 0,0-0,3 0,0 % 0,0 59,0 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 14,7 12,3 14,6 2,2 84,6 % -0,0 0,0-4,7 AVSKRIVNINGER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0 0,0 Avskrivninger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 188,5 183,7 Motpost avskrivninger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -188,5-183,7 NETTO DRIFTSRESULTAT FØR Å.O.D. 19,5-128,7-124,6 4,2 103,3 % -108,8 0,0-185,5 ÅRSOPPGJØRSDISPOSISJONER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 108,8 0,0 98,2 Avsetninger til disposisjonsfond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,8 204,0 Avsetninger til bundne fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0 48,64 Overføring til investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 120,7 103,9 Bruk av tidligere års regn.messige mindreforbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0-160,8 Bruk av disposisjonsfond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -3,8-67,1 Bruk av bundne fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0-30,3 Avsetning/bruk VA-fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -8,9-0,2 ÅRETS RESULTAT 19,5-128,7-124,6 4,2 103,3 % 0,0 0,0-87,2 23

36 2.2 Revidert nasjonalbudsjett 2017/Kommuneproposisjonen 2018 Regjeringen la den 11. mai i år frem forslag til revidert nasjonalbudsjett 2017 (RNB 2017) og kommuneproposisjonen for I tilknytning til RNB 2017 er det foreslått enkelte endringer i det økonomiske opplegget for kommunene i år, mens det i kommuneproposisjonen gis føringer for det økonomiske opplegget i I det etterfølgende gis en kortfattet omtale av de viktigste endringene med fokus på virkningene dette vil få for Drammen kommune Revidert nasjonalbudsjett 2017 Nedjustering av kommunal deflator I statsbudsjettet for 2017 ble det lagt til grunn lønns- og prisvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) på 2,5 prosent. Dette anslaget var basert på lønnsvekst på 2,7 prosent og prisvekst på 2,2 prosent i På grunnlag av årets lønnsoppgjør i kommunesektoren er lønnsveksten redusert til 2,4 prosent. Prisstigningen er nedjustert til 2,1 prosent. Dette tilsvarer en nedjustering av den kommunale deflatoren for 2017 fra 2,5 til 2,3 prosent.. Skatt og rammetilskudd Regjeringen har i RNB 2017 nedjustert anslaget for kommunenes skatteinntekter med 707 millioner kroner sammenliknet med vedtatt statsbudsjett. Dette tilsvarer en nedjustering av vekstanslaget fra 1,5 til 1,0 prosent. Nedjusteringen av årets skatteanslag er først og fremst begrunnet med at lønnsveksten i 2017 er nedjustert fra 2,7 prosent til 2,4 prosent. I tillegg vil endringer i skatteopplegget for 2017 gi lavere skatteinntekter, men dette kompenseres gjennom økt rammetilskudd. For Drammen kommune utgjør dette 1,7 millioner kroner. Som nærmere redegjort for i del Sentrale inntekter er Drammen kommunes budsjetterte skattevekst i 2017 på 0,34 prosent og det er således ikke behov for nedjustering av skatteanslaget. Øremerkede bevilgninger på 172,2 millioner kroner til flere barnehagelærere i statsbudsjettet 2017 foreslås innarbeidet i rammetilskuddet til dekning av skjerpede krav i pedagognormen allerede i Helårseffekten i 2018 er på 413 millioner kroner. Det anslås at dette vil gi Drammen kommune økt rammetilskudd på om lag 2,2 millioner kroner i 2017 og 5,3 millioner kroner fra

37 2.2.2 Kommuneproposisjonen 2018 Reell vekst i kommunenes frie inntekter Det legges opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i størrelse 3,5 4 milliarder kroner i Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med kommunesektorens økte utgifter til blant annet: - demografikostnader (2 200 mill. kr) - økte pensjonskostnader (350 mill. kr) - diverse satsinger («merking») o økt satsing på rusfeltet (300 mill. kr) o tidlig innsats skole og barnehage (200 mill. kr) o forebyggende tiltak barn, unge, familier (200 mill. kr) For Drammen kommune utgjør disse satsingene - beregnet etter inntektssystemets delkostnadsnøkler utgifter i størrelse millioner kroner dersom man skal følge opp regjeringens føringer. I tillegg ønsker regjeringen å synliggjøre effektiviseringspotensialet som ligger i kommunesektoren, og påpeker at dersom sektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 prosent vil dette frigjøre om lag 1,2 milliarder kroner som kan benyttes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten. Senter for økonomisk forskning (SØF) har lagt kommunevise anslag for effektivisering innenfor barnehage, grunnskole og omsorgstjenestene. Det anslås et effektiviseringspotensialet for de tre områdene samlet på om lag 27 milliarder kroner. Det kommunale skattøret for 2018 blir fastsatt i statsbudsjettet for å tilpasse skatteveksten til en målsetning om at skatteinntektene skal utgjøre 40 prosent av kommunenes samlede inntekter. I gjeldende økonomiplan for Drammen kommune er det lagt til grunn en reell vekst i kommunenes frie inntekter på 3 milliarder kroner i Den foreslåtte vekstrammen kan gi Drammen kommune merinntekter i størrelse 6 12 millioner kroner neste år i forhold til anslaget i gjeldende økonomiplan. Men store deler av veksten kan bli «spist opp» av «merkede» satsingene. Selskapsskatt I Kommuneproposisjonen for 2016 varslet regjeringen en ny inntekt fra 2017 som vil belønne kommuner som legger til rette for næringsliv og skaper arbeidsplasser. Om lag ett prosentpoeng av samlet skattøre på 27 prosent av skatt fra selskaper skulle tilbakeføres til kommunene. Regjeringen utsetter også i denne runden tilbakeføringen av selskapsskatt - da 25

38 dette kan slå uheldig ut for kommuner med konjunkturutsatt næringsliv. Regjeringen vil komme tilbake til saken senere. Veksttilskudd Grensen for veksttilskudd foreslås opprettholdt på 1,4 prosent for gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst siste tre årene. Drammen kommune hadde i 2016 en befolkningsvekst på 0,70 prosent, mens gjennomsnittet for de siste tre år ( ) var på 1,07 prosent. Drammen kommune vil således ikke utløse veksttilskudd i Inntektssystemet Kostnadsnøklene Det foreslås ingen endringer i kostnadsnøklene i 2018, jfr de omfattende endringen som ble innført i Kommunal- og moderniseringsdepartementet har startet arbeid med å utrede delkostnadsnøkkel for pleie- og omsorgstjenester. Det anbefales ikke egen kostnadsnøkkel for kommunale veier. Storbytilskudd Det foreslås at storbytilskuddet utvides fra fire til fem byer. Kristiansand får storbytilskudd fra 2018 (om lag 33 millioner kroner) som følge av sammenslåingen med Søgne og Sogndalen fra Tilskuddet vil øke ytterligere etter kommunesammenslåingen til 39,4 millioner 2017-kroner basert på de tre kommunenes folketall per 1. januar i år. Kommunene Drammen, Svelvik og Nedre Eiker hadde per 1. januar i år et samlet innbyggertall på , og vil med stor sannsynlighet passere innbyggere i løpet av inneværende år. Rådmannen foreslår derfor at det tas kontakt med Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å undersøke mulighetene for at også den nye kommunen i Drammensregionen får storbytilskudd. Hvis Drammen dermed på samme måte som Kristiansand skulle få storbytilskudd fra 2018 ville dette utgjøre 25,2 millioner kroner. Etter sammenslåingen ville tilskuddet øke til 36,7 millioner 2017-kroner basert på de tre kommunenes innbyggertall per 1. januar i år. Den nye kommunen vil motta regionsentertilskudd på 4,94 millioner kroner i år, stigende til om lag 9,9 millioner kroner i 2018 og Dette tilskuddet vil bortfalle hvis Drammen innvilges storbytilskudd. Inntektsgarantiordning (INGAR) Grenseverdien har vært nominelt uendret seiden 2009, og foreslås fra 2018 økt fra kroner 300 til kroner 400 per innbygger. Siden INGAR finansieres med likt beløp (trekk) per innbygger bør dette slå positivt ut for Drammen kommune (anslagsvis 2 3 millioner kroner lavere trekk i 2018) 26

39 Jan Feb Mar April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov Des Endring prosent 2.3 Sentrale budsjettposter Sentrale inntekter Inntekts- og formuesskatt Skatteutviklingen i 2016 ble svært god både lokalt og nasjonalt. Uventet høye skatteinntekter i forbindelse med korrigerte fordelingstall for ligningsåret 2015 og for mye avsatt margin til restskatt i 2016 resulterte i rekordhøy skatteinngang for kommunene i november i fjor. De ekstra skatteinntektene i 2016 ble først kjent etter at budsjettforutsetningene for 2017 var lagt. Dette gjelder i stor grad engangsinntekter som ikke forventes videreført i år. Budsjettert skattevekst for 2017 målt i forhold til faktisk regnskap 2016 blir derfor lavere enn lagt til grunn i økonomiplan For Drammen krever årets skatteanslag kun en årsvekst 0,3 prosent, mens tilsvarende vekst på landsbasis er 1,5 prosent. Drammens skatteinntekter i årets fire første måneder viser en vekst på 6,1 prosent i forhold til samme periode i fjor. Dette er 0,3 prosentpoeng bedre enn budsjettforutsetningen for perioden, og gir en merinntekt på 1,3 millioner kroner. Den nasjonale skatteveksten til og med april viser en vekst på 6,4 prosent. Siden Drammen har hatt noe høyere skattevekst enn landsgjennomsnittet i mars og april, og gapet mellom kommunens og den nasjonale skatteveksten redusert til 0,3 prosentpoeng. Skatteutviklingen i 2017 Vedtatt budsjett 1) Akkumulert skatteutvikling per april 2017 Rev. budsjett 2) Jan Feb Mar April Drammen kommune 0,3 % 0,3 % 8,4 % 8,1 % 6,6 % 6,1 % Nasjonalt nivå 1,5 % 1,0 % 9,6 % 9,8 % 6,9 % 6,4 % 1) Forutsatt skatteinngang i 2017 målt i forhold til faktisk skatteinngang i ) Nye skattevekstanslag, basert på RNB 2017 (nasjonalt) 12,0 % Skatteutviklingen i 2017 Akkumulert vekst pr. måned 10,0 % 8,0 % 6,0 % Drammen - budsjett 2017 Drammen kommune 4,0 % Nasjonalt nivå 2,0 % 0,0 % Nasjonal vekst (RNB- 2017) 27

40 Som det fremgår av figuren ovenfor blir utviklingskurven for kommunens akkumulerte skatteinngang avtagende gjennom året. Spesielt får den et stort fall i november som følge av store engangsinntekter i 2016 som ikke forventes videreført. I revidert nasjonalbudsjett 2017 foreslår regjeringen at det kommunale skatteanslaget for reduseres med 707 millioner kroner fra 1,5 til 1,0 prosent vekst. Dette begrunnes med lavere lønnsvekst og endringer i skatteopplegget. Sistnevnte effekt kompenseres med 160 millioner kroner gjennom økt rammetilskudd. Som følge av de ekstraordinære inntektene mot slutten av 2016 krever som nevnt budsjettert skatteinngang for 2017 en vekst på kun 0,3 prosent. Siden dette fortsatt ligger under det nedjusterte anslaget for nasjonal skattevekst foreslår rådmannen at det i denne omgang ikke gjøres endringer i kommunens skatteanslag. Det understrekes at det etter rådmannens vurdering fortsatt er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i årets skatteinntekter spesielt hvordan utslagene blir mot slutten av året. Rådmannen vil derfor følge utviklingen nøye, men antar at usikkerheten vil være stor helt fram til skattetallene for november foreligger. Rammetilskudd Rammetilskuddet viser per april en merinntekt på 3,7 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Merinntekten kan i sin helhet tilskrives inntektsutjevningen for januar og februar. I denne perioden hadde Drammen kommune en skatteinntekt per innbygger på 94,8 prosent av landsgjennomsnittet, mens revidert budsjettforutsetning er på 96,5 prosent. Rådmannen legger foreløpig til grunn at inntektsutjevningen på årsbasis vil bli i samsvar med budsjett, men understreker at utslag i skatteveksten lokalt og nasjonalt kan endret dette bildet. I samsvar med forutsetningen i revidert nasjonalbudsjett oppjusteres rammetilskuddet med 3,9 millioner kroner: - Innlemming av øremerket tilskudd til flere barnehagelærer fra høsten 2017: 2,2 mill. kr - Kompensasjon for lavere skatteinntekter (endring i skatteopplegget): 1,7 mill. kr Integreringstilskudd flyktninger og asylsøkere Per utgangen av april er integreringstilskuddet inntektsført med 34,0 millioner kroner. Dette er 2,0 millioner koner mindre enn i periodisert budsjett, og 7,8 millioner kroner mindre enn i samme periode i fjor. Dette må ses i sammenheng med lavere bosetting enn i samme periode i fjor. Det er per utgangen av april bosatt 48 personer, herav 2 enslige mindreårige. I tillegg kommer 23 personer som ble bosatt utover kvoten i Dette indikerer at bosettingen er i rute når en tredjedel av året er gått. I tillegg har 25 personer kommet på familiegjenforening per utgangen av april. Mindreinntekten i forhold til budsjett skyldes i hovedsak etterslep i utbetalingen av tilskudd for nye bosettinger i år. Tilskudd år 2-5 for 1. termin er i samsvar med budsjetterte forutsetninger. Drammen kommune har i tillegg mottatt restbonus fra IMDi på 0,3 millioner kroner for økt bosetting i Forskuttert bosetting i 2016 samt redusert antall enslige mindreårige til bosetting i år vil isolert sett gi reduserte inntekter for tilskudd år 1. På den annen kan flere familiegjenforeninger enn forutsatt gi økte inntekter. Rådmannen legger foreløpig til grunn at inntektene på årsbasis vil bli i samsvar med budsjett. 28

41 Bosatte flyktninger per april 2017 Antall bosatt pr * Målsetting (vedtak) 2017 ** Andel av målsetting Voksne og barn i familie ,9 % Enslige mindreårige ,3 % Sum bosatte ,2 % Familiegjenforening 25 Sum bosatt inkl. familiegjenforening 95 *) I tillegg kommer 23 personer bosatt utover vedtatt kvote på 170 personer i 2016 **) På grunnlag av anmodning fra IMDi foreslås årets bosettingskvote redusert fra 170 til 165 personer (10 enslige mindreårige) Særtilskudd enslige mindreårige flyktninger Særtilskuddet til enslige mindreårige flyktninger er fra og med 2017 utvidet til også å omfatte utgifter som tidligere ble refundert fra staten. Drammen kommune har budsjettert med et tilskudd på 50 millioner kroner i For tidligere bosatte personer skal tilskuddet utbetales kvartalsvis, og det var ut fra oppgitt betalingsplan budsjettert med 12,5 millioner kroner i mars. Det er opplyst fra IMDi at utebalingene er forsinket, og første utbetaling forventes å skje i månedsskiftet mai/juni. Periodiseringen av budsjettet er endret i samsvar med dette. Som nærmere omtalt under programområde 02 Oppvekst har IMDi som følge av redusert bosettingsbehov varslet kommunen om at antall enslige mindreårige flyktninger som skal bosettes i 2017 reduseres fra 15 til 10. Isolert sett vil en slik reduksjon gi et inntektsbortfall i år på 2-3 millioner kroner i særtilskuddet. Siden det ennå er ikke mottatt tilskudd for 1. termin foreslås ingen nedjustering av inntektene i denne omgang. Rådmannen vil vurdere situasjonen nærmere fram mot 2. tertialrapport. I denne forbindelse må det også vurderes om budsjettrammen for programområde 02 Oppvekst bør nedjusteres som følge av lavere bosetting enn forutsatt. Vertskommunetilskudd asylmottak Vertskommunetilskudd knyttet til Fosnes asylmottak i Drammen er budsjettert med 2,1 millioner kroner i Mottatt tilskudd per utgangen av april er i samsvar med budsjett, og årsprognosen opprettholdes. Kompensasjonstilskudd fra Husbanken Budsjettet omfatter rentekompensasjon fra Husbankens ordninger knyttet til omsorgsboliger, sykehjemsplasser, skolebygg og kirkebygg. Tilskuddene beregnes på grunnlag av Husbankens flytende rente, og utbetales i hovedsak i desember. Basert på ny forskrift fra 1. januar 2016 er utgangspunktet for beregning av renter på lån i Husbanken basisrenter som blir beregnet på grunnlag av et gjennomsnitt av observasjoner av de beste lånetilbudene i markedet. Fra basisrentene trekker Husbanken fra 0,75 prosentpoeng for å komme fram til årlige effektive renter for fast og flytende rente. Årlig effektiv rente kan likevel ikke være negativ. I vedtatt budsjett for 2017 er det lagt til grunn en rente på 1,75 prosent. Estimert årsgjennomsnitt for Husbankens flytende rente basert på gjeldende rente til og med august i år er på 1,61 prosent. Dette vil tilsvarer en mindreinntekt på om lag 0,5 millioner kroner. Det foreslås ingen justering av årets budsjett i denne omgang. 29

42 2.3.2 Finansielle poster Revidert finans- og gjeldsreglement Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsatte den en endring i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Det er fastsatt tre endringer: - Det er spesifisert at reglementet og rutinene skulle omfatte kommunens refinasieringsrisiko ved opptak av lån ( 3 og 8). - I rapporteringen fra administrasjonen til kommunestyret skal det spesifikt opplyses om verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder ( 7). - I tillegg brukes gjennomgående begrepet finans- og gjeldsforvaltning snarere enn bare finansforvaltning Endringene trådte i kraft 1. januar Endringene kom i november 2016 og dermed var det for sent til å få endringene inn i revideringen av finansreglementet i forbindelse med behandlingen av Økonomiplan Den største presiseringen i forskriften er at administrasjonen skal opplyse bystyret om hvor mye av gjelden som forfaller det neste året og refinansieringsrisikoen knyttet til dette. Rådmannen har i sine tertialrapporter lagt ved oversikt som viser alle typer lån kommunen har, og når de ulike lånene har forfall. I tillegg opplyses det om utviklingen og risikoen i finansmarkedet og om lån som er refinansiert. Endringene i forskriften er således i stor grad allerede hensyntatt i eksisterende rapportering. I forbindelse med gjennomgangen er det oppdaget behov for enkelte andre presiseringer i reglementet. Dette er forklart utfyllende i vedlegg 14 til tertialrapporten. Rådmannen har innhentet uttalelse fra Buskerud Kommunerevisjon IKS hvor de konkluderer: «Vi mener at fremlagte reglementet tilfredsstiller kommunelovens og forskriftens krav, og at de fremlagte rutiner for finans- og gjeldsforvaltningen tilfredsstiller finansreglementet, kommunelovens og forskriftens krav» Uttalelsen er i sin helhet lagt ved i vedlegg 14 til tertialrapporten. Lånefondets kontantresultat Den budsjetterte renteforutsetningen for 2017 er basert på en gjennomsnittlig forventet Nibor på 1,1 % med marginpåslag på 0,7 prosent som gir en budsjettrente på 1,8 prosent på lån med kortsiktige vilkår. Nibor - Norwegian Interbank Offered Rate er en samlebetegnelse på pengemarkedsrenter med ulike løpetider. Rentene skal gjenspeile hva en bank krever for et usikret utlån i norske kroner til en annen bank. Drammen kommune baserer sine renteforutsetninger på utviklingen i styringsrenten, og 3 til 6 måneders Nibor. Renteforutsetningen er også basert på forventninger om utviklingen i bankenes og markedets marginpåslag. Styringsrenten har vært uendret på 0,5 prosent i 2017, og renteutsiktene fra Norges Bank tilsier ingen endringer i løpet av

43 Nibor har vist en synkende trend så langt i 2017 med et snitt på 1,01 prosent i 1. tertial og et snitt på 0,98 prosent i april. Det er ingen signaler fra Norges bank eller markedet på at den korte renten vil stige nevneverdig. Marginene på sertifikatene i markedet har vært lave på 10 til 20 basispunkter. Drammen kommune søker å optimalisere fordelingen mellom Kommunalbankens flytende lån og bruk av markedet. Utvikling i den korte renten ligger godt innenfor lånefondets renteforutsetninger og gir dermed en besparelse i forhold til budsjett. Lånefondet har refinansiert et sertifikat på 100 millioner kroner til et 12 måneders sertifikat i Kommunalbanken. Avtalt rente er 1,30 prosent. Det er ikke tatt opp nye lån per 1. tertial. Sikringsandelen i lånefondet er økt marginalt sammenlignet med I løpet av året løper to faste lån og en renteswap ut og sikringsandelen kan da styres mot et lavere nivå dersom dette er markedsmessig gunstig. Forutsatt at rentenivået opprettholdes lavt videre i 2017, vil lånefondet rapportere et resultat som er bedre enn budsjettert. Rådmannen foreslår å justere budsjettet med 1,5 millioner kroner. Status lånegjeld Lånegjelden pr. 1. januar 2017 var på 5 479,9 millioner kroner. Som det fremgår av tabellen nedenfor, er Lånefondets gjeld ved utgangen av april redusert til 5 430,8 millioner kroner. Dette tilsvarer en reduksjon på 49,1 millioner kroner i avdragsbetalinger. Gjeldsutviklingen i Drammen kommunes lånefond (løpende mill. kroner) Millioner kroner Sum lånegjeld 5 203, , , , ,8 Per 1. tertial utgjør andel lån som er rentesikret 53,3 prosent, mens lån med kortsiktige rentevilkår utgjør 46,7 prosent. Dette er innenfor vedtatt rentesikringsstrategi, og har etter rådmannens vurdering vært fornuftig i forhold til løpende vurdering av durasjon og utløp av rentesikringer i løpet av

44 Rentesikret andel av låneporteføljen pr ,0 % Utvikling i rentebindingsandel ,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % Flytende rentebetingelser Faste rentebetingelser 10,0 % Bykassens finansbudsjett Utvikling i rentenivået påvirker også bykassens renteinntekter og netto rentekostnad. Renteinntekter er avhengig av kommunens likviditet og innskudd, eventuelt trekk på driftskonto. Kommunens likviditet har vært positiv gjennom 1. tertial. I snitt har det vært rett i underkant av 450 millioner kroner i bankinnskudd. Den gode likviditeten medfører at renteinntekter på bankinnskudd vil bli bedre enn budsjettert. Renteinntektene er styrt av innskuddsrenten og referanserenten for kommunens ansvarlige lån til Energiselskapet Buskerud AS, Lindum AS, Drammen pensjonskasse og Drammen Scener AS. Drammen kommune mottar flat Nibor-rente på innskudd over 275 millioner kroner. I finansog gjeldsreglementet er det åpnet for plassering av overskuddslikviditet i pengemarkedsfond med lav risiko. Rådmannen vil plassere inntil 100 millioner kroner i pengemarkedsfond med lav risiko (i tråd med revidert finans- og gjeldsreglement) i løpet av sommeren og vil rapportere om dette i 2.tertialrapport. Rådmannen foreslår å justere budsjettet for renteinntekter med 1,5 millioner kroner. Startlån/formidlingslån Drammen kommune har søkt Husbanken om 300 millioner kroner til startlån for 2017 og har fått innvilget dette. Av innvilget beløp er 200 millioner kroner utbetalt våren 2017, mens resterende beløp utbetales til høsten. Per utgangen av april i år har kommunen totalt 742,5 millioner kroner i utlån av Startlån. Hittil i år er det utbetalt lån for 45,1 millioner kroner, mens det er gitt tilsagn til konkrete boliger for 15,9 millioner kroner og forhåndsgodkjenninger for 73,5 millioner kroner. Det 32

45 Millioner kroner ligger 156 søknader til behandling. I samme periode i 2016 var det lånt ut 108,8 millioner kroner. Den reduserte utlånstakten indikerer stor usikkerhet knyttet til behovet for å ta opp resterende del av lånerammen. Rådmannen anbefaler at man ser an utviklingen frem mot 2. tertialrapport for å se om utlånstakten øker før det eventuelt foreslås en nedjustering av årets låneramme. Fra 1. april 2014 trådte ny forskrift for Husbankens startlån i kraft. Startlånet er i større grad rettet mot personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. I særskilte tilfeller kan det også åpnes for 50 års nedbetalingstid på startlån. Drammen kommune praktiserer tildeling av startlån i tråd med forskriften når det gjelder tildeling til personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. Det har historisk vært lave tap knyttet til startlånene. Tap blir ført mot ubunde investeringsfond og Husbanken kan dekke inntil 75 prosent. I 2016 ble det tapsført 0,4 millioner kroner for Drammen kommune. Det ble ikke utgiftsført tap på startlån i 2014 og Startlån utlån pr. år i perioden Startlån - årlig utlån Startlån

46 2.3.3 Fellesutgifter/ufordelte poster Pensjon reguleringskostnad og premieavvik Det er mottatt oppdaterte GKRS-prognoser fra aktuarene for Drammen kommunale pensjonskasse (DKP) og KLP. Disse viser en netto forbedring på samlede pensjonsutgifter på 1,1 millioner kroner i forhold til vedtatt budsjett 2017: o Redusert anslag reguleringskostnad: 6,9 millioner kroner o Redusert anslag premieavvik: - 5,5 millioner kroner o Oppjustert anslag amortiseringskostnad: -0,3 millioner kroner Erfaringsmessig er pensjonsområdet beheftet med så stor usikkerhet. Rådmannen velger derfor å avvente nye aktuarberegninger i forbindelse med 2. tertialrapport, der virkningene av årets lønnsoppgjør og G-regulering2 er innarbeidet. Det foreslås derfor at det ikke gjøres budsjettjusteringer i denne omgang. Bruk av premiefond I fjor ble det disponert 40 millioner kroner fra DKP s premiefond til delvis dekning av reguleringspremien. I vedtatt budsjett for 2017 er det ikke lagt opp til ytterligere bruk av premiefondet i år. Per utgangen av 2016 utgjorde DKP s premiefond 156,7 millioner kroner. Innestående midler kan kun benyttes til betaling av pensjonspremie, og disponeres av DKP s kunder. Drammen kommunes andel av premiefondet utgjør 128,3 millioner kroner per utgangen av Rådmannen foreslår derfor at 20 millioner kroner fra DKP s premiefond benyttes til delvis dekning av årets reguleringspremie. Dette vil ikke gi noen resultateffekt i 2017 da premieavviket blir tilsvarende lavere, men man vil neste år få redusert amortiseringskostnad med om lag 2,9 millioner kroner. I tillegg viser ny informasjon fra KLP at bruk av premiefond (overskudd 2016) til dekning av årets reguleringskostnad blir på 5,7 millioner kroner. I vedtatt årsbudsjett var det kun lagt til grunn bruk av premiefond med 1,6 millioner kroner. Det foreslås at rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre nødvendige budsjettjusteringer som følger av bruk av premiefond. Sentral lønnsreserve 2017 I samsvar med forutsetningene i statsbudsjettet for 2017 ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 2,7 prosent i årets budsjett. Lønnsoppgjøret i kommunesektoren er avsluttet innenfor en ramme på 2,4 prosent. Dette er i samsvar med regjeringens anslag i revidert nasjonalbudsjett for Dette er beregnet å redusere virkningen av årets lønnsoppgjør 2 Folketrygdens grunnbeløp (G) er oppjustert med 1,14 prosent med virkning fra 1. mai

47 med om lag 5 millioner kroner, og rådmannen foreslår at den sentrale lønnsreserven nedjusteres tilsvarende. Programområdenes mer-/mindreforbruk i 2016 Bystyret fastsatte ved behandlingen av økonomiplan revidert budsjettreglement for Drammen kommune gjeldende fra og med budsjettåret I det reviderte budsjettreglementets pkt. 6.3 er det innarbeidet nye retningslinjer for fremføring av mer- /mindreforbruk. De nye retningslinjene innebærer at bystyret heretter kun vedtar tilbakeføring/inndekningskrav på programområdenivå ikke per virksomhet slik det ble gjort etter tidligere reglement. Dette innebærer at det nå er det samlede programområdets resultat og ikke bare virksomhetenes resultat som inngår i beregningsgrunnlaget. Det betyr at også sentrale poster innenfor programområdet nå inngår i ordningen. Det er i budsjettreglementet lagt inn følgende føringer for ordningen: o o o o Ordningen gjelder kun i år hvor Drammen bykasse oppnår et positivt netto driftsresultat Tilleggsbevilgninger som følge av merforbruk og øremerkede bevilgninger gjennom året skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget Det settets et tak for fremføring av mer-/mindreforbruk på 2% av programområdets brutto utgifter Programområde 14 Vann og avløp og andre selvkostområder som for eksempel byggesak holdes utenfor ordningen. Interkommunale samarbeid etter Kommunelovens 27 og 28 har egen avregningsordning, og skal også holdes utenfor denne ordningen Siden Drammen bykasse i 2016 hadde et positivt netto driftsresultat på 3,8 prosent skal det fattes vedtak om fremføring av mer-/mindreforbruk til Tabellen nedenfor viser programområdenes resultat i 2016 etter avsetninger til bundne fond og overføringer til investeringsregnskapet på til sammen 12,6 millioner kroner. Tilbakeføring av programområdenes mer-/mindreforbruk fra 2016 Prog Progansv(T) Avvik 2016 Korrigering Fremføring 2017 Merknader 01 Barnehage Oppvekst P02 Oppvekst unntas fra inndekningskravet 03 Samfunnssikkerhet Byutvikling Merforbruk byggesak er trukket ut 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester Kultur Ledelse, organisering og styring Kompetanse, omdømmebygging, næring Idrett, park og natur Politisk styring Vei Grunnskoleopplæring Introduksjonstjenester Vann og avløp Selvkostområde - holdes utenfor Sum P

48 Som det fremgår av tabellen er avvikene for programområdene med unntak av 08 Kompetanse, omdømmebygging og næring, 10 Politisk styring og 13 Introduksjonstjenester innenfor to-prosent grensen. For de tre nevnte programområdene innebærer dette en avkorting av mindreforbruket som fremføres til 2017, mens det for de øvrige programområder innebærer at mer- eller mindreforbruk i 2016 i sin helt fremføres til Rådmannen har imidlertid valgt å gjøre et unntak fra reglementet, og anbefaler at programområde 02 Oppvekst fritas for krav om å dekke inn fjorårets merforbruk på 4,1 millioner kroner. Programområdet har allerede et tilpasningsbehov i størrelse 5-6 millioner kroner for å holde årets budsjettramme, og rådmannen ønsker derfor ikke å pålegge ytterligere innsparingstiltak i år. Programområde 04 Byutvikling er korrigert for underdekning i selvkost byggesak (forskjellen mellom direkte inntekter og utgifter som inngår i programområdets regnskap), mens resultatet for programområde 14 Vann og avløp i sin helhet trekkes ut av beregningene. Basert på de omtalte forutsetninger vil dette gi en netto tilbakeføring til programområdene på 14,3 millioner kroner i I det reviderte budsjettreglementet er rådmannen gitt myndighet til å bestemme hvordan programområdenes mer-/mindreforbruk skal fordeles på virksomhetsnivå. I denne forbindelse er det også lagt til grunn at det skal gjøres en vurdering av virksomhetenes måloppnåelse i forhold til virksomhetsplanen (jfr. MRS) Årsoppgjørsdisposisjoner Bykassens netto driftsresultat Drammen bykasses vedtatte budsjett for 2017 viser et netto driftsoverskudd før årsoppgjørsdisposisjoner på 112,6 millioner kroner tilsvarende 2,4 prosent av bykassens brutto driftsinntekter. Anbefalt størrelse på netto driftsresultatet fra TBU 3 er minst 1,75 prosent. Gjennom diverse tekniske budsjettjusteringer 4 i løpet av 1. tertial er netto driftsresultat redusert til 108,8 millioner kroner. Rådmannens forslag til budsjettjusteringer innebærer en reduksjon i bykassens netto driftsresultat med 18,8 millioner kroner. Forslag til revidert driftsbudsjett 2017 viser etter dette et netto driftsresultat på 90 millioner tilsvarende 1,9 prosent av brutto driftsinntekter. 3 Teknisk BeregningsUtvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. 4 Tekniske budsjettjusteringer i 1. tertial 2017 er spesifisert i vedlegg 1. Bruk av disposisjonsfondet basert på tidligere vedtak/fullmakter med 3,8 millioner kroner (utgifter til Kommunereformen og dekning av underskudd ved Legevakta i Drammensregionen IKS) er årsaken til redusert netto driftsresultat. 36

49 Overføring til investeringsbudsjettet Det er i årets budsjett lagt til grunn en overføring fra driftsbudsjettet til egenfinansiering av bykassens investeringer med 120,7 millioner kroner. Sammen med inntekter fra salg av eiendom og bruk av egenkapital i Drammen Eiendom KFs investeringsbudsjett med 13 millioner kroner utgjør dette en egenfinansiering på 35 prosent av ikke-rentable investeringer i vedtatt investeringsbudsjett for Dette oppfyller således handlingsregelens krav om at prosent av ikke rentable investeringer skal være egenfinansiert. Etter re-bevilgning av ubrukte investeringsmidler fra 2016, jfr. nærmere omtale i del 2.4.1, vil imidlertid egenfinansieringsgraden bli noe lavere. Det foreslås ingen endringer i overføringen fra drifts- til investeringsbudsjettet. Disposisjonsfond prognose 2017 Bykassens disposisjonsfond er per 31. desember 2016 balanseført med 423,0 millioner kroner. Da er det ikke tatt hensyn til at bykassens udisponerte resultat (overskudd) på 87,2 millioner kroner i I det balanseførte beløpet inngår imidlertid midler bystyret gjennom tidligere vedtak har avsatt til konkrete tiltak. Som det fremgår av tabellen nedenfor har disse vedtakene en ramme på 85,8 millioner kroner. Rådmannen har foreløpig anslått at 35,3 millioner kroner av denne rammen vil bli disponert i år. Tidligere vedtak og fullmakter om bruk av disposisjonsfondet Tildigere vedtak/disposisjonsfullmakter/mill. kroner Fullmakt (ramme) 2017 Rest eldremilliarden -2,0-2,0 Dekning underskudd 2016 Legevakta i Drammensregionen IKS -1,3-1,3 Innovasjonsfond -25,0-2,0 Videreføring planløftet ,0-3,75 Kommunereformen (fullmakt) -7,5-2,5 Forskuttere prosjektering Tilfartsvei Vest ,0-3,75 Forskuttering reformstøtte Svelvik ,0-10,0 Forskuttering reformstøtte Nedre Eiker ,0-10,0 Sum tidligere vedtak/disposisjonsfullmakter -85,8-35,3 I egen sak om årsberetning og regnskap 2016 for Drammen bykasse foreslår rådmannen at det udisponerte resultat fra 2016 på 87,2 millioner kroner avsettes til disposisjonsfond. Samtidig foreslås at justeringer i driftsbudsjettet for 2017 salderes med 18,8 millioner kroner i avsetning til disposisjonsfondet, slik at netto avsetning i 1. tertialrapport blir på 68,4 millioner kroner. Korrigert for disponering av konkrete avsetninger (jfr. omtale ovenfor) anslås disposisjonsfondet etter dette å utgjøre om lag 457 millioner kroner ved utgangen av Dette er noe høyere enn tilsvarende prognose i økonomiplan Bystyret vedtok ved behandlingen av økonomiplan skjerpede krav til reserveoppbygging. Som det fremgår av tabellen nedenfor forventes disposisjonsfondets saldo per utgangen av 2017 å ligge godt over disse kravene. 37

50 Prognose disposisjonsfondet per (millioner kroner) Mill. kroner Saldo disposisjonsfond pr ,0 Bruk/avsetning i 2017: Udisponert overskudd ,2 Netto avsetning vedtatt budsjett ,8 Forslag netto bruk 1. tertialrapport ,8 Saldo før korreksjon tidligere vedtak/disposisjoner 492,2 Diverse disposisjoner/tidligere vedtak i ,3 Prognose - saldo per ,9 Generell reserve (tilsv. 5% av bto. driftsinntekter) 238,4 "Rentesikringsfond" (2% av brutto lånegjeld) 109,6 "Eier-risikofond" 20,0 Handlingsreglenes reservekrav pr ,0 Vann og avløpsfond Det er i årets budsjett lagt til grunn netto bruk av vann- og avløpsfond med 8,9 millioner kroner. Kalkulatoriske kapitalkostnader er i selvkostmodellen basert på 2,0 prosent rente. Med hjemmel i Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder for beregning av selvkost for tekniske tjenester skal den kalkulatoriske renten baseres på 5-årig swaprente tillagt ½ prosentpoeng. Gjennomsnittet for 5 års swap-rente til og med mai i år er på 1,41 prosent, og ligger således marginalt lavere enn budsjettforutsetningen på 1,50 prosent. Rådmannen ser derfor ingen grunn til justere renteforutsetningen som ligger til grunn for selvkostkalkylene i budsjett Tabellen nedenfor viser forslag til budsjetterte årsoppgjørsdisposisjoner per 1. tertial Årsoppgjørsdisposisjoner forslag til justert budsjett per 1. tertial 2017 Mill. kroner (Inntekter med negativt fortegn) Vedtatt budsjett 2017 Diverse tekniske justeringer Revidert budsjett per Mer- /mindreforbruk fra 2016 Endringer i hht. salderingsskisse Revidert budsjett per Netto driftsresultat -112,6 3,8-108,8 14,3 4,5-90,0 Tidligere års regnskapsresultat ,2-87,2 Avsetning til disposisjonsfond 0,8 0,0 0,8-87,2 88,0 Overf. til invest.regnskapet (egenfinansiering) 120,7-120, ,7 Bruk av disposisjonsfond - -3,8-3,8-14,3-4,5-22,6 Bruk/avsetning VA fond -8,9 0,0-8, ,9 Sum årsoppgjørsdisposisjoner 112,6-3,8 108,8-14,3-4,5 90,0 Årsresultat 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 38

51 2.4 Revidert investeringsbudsjett Det er gjennomført investeringer for totalt 151 millioner kroner i 1. tertial Prosjektene følger i hovedsak planlagt fremdrift, og det er ikke meldt om større avvik i forhold til budsjetterte kostnader. Imidlertid foreslås investeringer i størrelse 97,5 millioner kroner i regi av Drammen Eiendom KF skjøvet fram i tid, for å tilpasse årets budsjett til en mer realistisk periodisering av utgiftene. Av nye tiltak er det i forslaget til revidert investeringsbudsjett satt av 15 millioner kroner fra tilsagnsrammen på totalt 20 millioner kroner til samarbeidsprosjekter med andre aktører innenfor byutviklingsområdet. I bykassens investeringsbudsjett foreslås i tillegg bevilget 4,6 millioner kroner til blant annet utskifting av skogsmaskin og ismaskin til Øren kunstisbane som fremskyndes fra I Drammen Eiendom KFs investeringsbudsjett foreslås at det avsettes ytterligere 40 millioner kroner til strategiske eiendomskjøp blant annet for å finansiere oppkjøp av eiendommer som berøres av ny trase for Vestfoldbanen. I tillegg foreslås bevilgningen til ny flerbrukshall ved Brandengen skole økt med 10 millioner kroner og det foreslås avsatt 8,1 millioner kroner til å dekke Drammen Eiendom KFs andel av utgifter til miljørydding i Gilhusbukta. Investeringsrammen for Drammensbadet KF foreslås økt med 0,7 millioner kroner, blant annet til dekning av oppgradering av økonomisystem, oppgradering av kafeen og ny badeleke i vann. Ubrukte investeringsmidler i 2016 på totalt 172 millioner kroner foreslås re-bevilget i 2017, og er i stor grad finansiert ved utsatte låneopptak i fjor. Øvrige endringer i årets investeringsbudsjett er i sin helhet finansiert ved omdisponeringer innenfor de vedtatte rammene. Samlet låneramme i 2017 for bykassen og de kommunale foretakene inklusiv finansiering av re-bevilgninger fra 2016, er etter dette på 576,0 millioner kroner. Tabellen nedenfor viser oppsummerte investeringsrammer for Drammen bykasse og kommunale foretak i Reviderte investeringsrammer 2017 Mill. kr Regnskap pr Vedtatt budsjett 2017 Rebevilgning fra 2016 Endringer 1. tertialrapport Forslag rev. budsjett 2017 Drammen bykasse 78,0 329,0 97,6 19,6 446,2 Drammen Eiendom KF 73,0 383,1 74,4-37,4 420,1 Øvrige kommunale foretak 5,1 0,7 5,8 Sum investeringer 151,0 717,2 172,0-17,1 866, Re-bevilgning av ubrukte investeringsmidler fra 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) presiserer i sin investeringsveileder av 27. oktober 2011 at investeringsbudsjettet er ett-årig, og at prosjekter som går over flere år 39

52 skal ha en realistisk periodisering mellom årene i økonomiplanen. Det følger også av KMDs presiseringer at det ikke lenger er adgang til overføre ubrukte bevilgninger fra ett år til det neste. Dette innebærer at ubrukte investeringsmidler det er behov for å videreføre må bevilges på nytt, og rådmannen legger opp til at dette gjøres i forbindelse med behandlingen av 1. tertialrapport. Til sammen var det ved utgangen av 2016 ubrukte investeringsmidler på 172 millioner kroner, fordelt med 97,6 millioner kroner i bykassens investeringsbudsjett og 74,4 millioner kroner i Drammen Eiendom KF s investeringsbudsjett. Rådmannen foreslår at disse midlene i i utgangspunktet videreføres i 2017, ved at bystyret re-bevilger ubrukte investeringsmidler (netto) per programområde, jfr. tabellen nedenfor. Det foreslås videre at rådmannen gis fullmakt til å fordele de ubrukte investeringsmidlene på enkeltprosjekter i samsvar med bystyrets tidligere forutsetninger. Dette innebærer også at det korrigeres for merforbruk på enkeltprosjekter i investeringsregnskapene for 2016, gjennom omdisponeringer innenfor de justerte budsjettrammene for Forslag om re-bevilgning av ubrukte investeringsmidler fra 2016 Programområde (mill. kr) Drammen bykasse Drammen Eiendom KF Totalt 01 Barnehage 0,782 6,085 6, Oppvekst 1,711-2,950-1, Samfunnssikkerhet 0,007-0, Byutvikling 28,581-28, Helse-, sosial- og omsorgstjenester 21,638 41,851 63, Kultur 2,632 4,368 7, Ledelse, organisering og styring 0,222 1,850 2, Idrett, park og natur 3,224 0,338 3, Politisk styring 1,085-1, Vei 14,891 0,076 14, Grunnskole 6,491 13,825 20, Introduksjonstjenester 0,000 0,035 0, Vann og avløp 16,327-16, Drammen Eiendom KF - diverse - 8,905 8,905 Sum netto investeringer 97,592 74, ,975 Statstilskudd mv. -5,456-5,456 Salg av eiendom -9,093-9,093 Mva-kompensasjon -14,600-9,203-23,803 Annen finansiering 0,000 0,000 Låneramme -82,992-50, ,623 Sum finansiering -97,592-74, ,975 Investeringsmidlene som foreslås tilbakeført omfatter i stor grad investeringsprosjekter som er under planlegging eller utførelse, men hvor påløpte kostnader som følge av periodiseringsmessige forhold har blitt lavere enn budsjettert. Som det vil fremgå av 40

53 forslaget til revidert investeringsbudsjett for Drammen Eiendom KF foreslås diverse nedjusteringer innenfor årets investeringsramme for å sikre en riktigere periodisering av budsjettet. Tilbakeførte investeringer i bykassens investeringsbudsjett foreslås finansiert 83 millioner kroner i eksterne lån, etter at det er korrigert for anslått momskompensasjon på 14,6 millioner kroner. Øvrige finansieringskilder ble benyttet fullt ut i samsvar med budsjett i investeringsregnskapet for 2016, mens bruk av lån til investeringsformål var 106,9 millioner kroner lavere enn budsjettert. Når det gjelder Drammen Eiendom KF ble det i regnskap 2016 avsatt inntekter som var forutsatt benyttet til finansiering av ubrukte investeringer. Dette gjelder inntekter fra statstilskudd, momskompensasjon og salg av eiendom mv. med til sammen 23,8 millioner kroner. Disse midlene forutsettes benyttet til delvis finansiering av tilbakeførte investeringer i Utover dette foreslås re-bevilgningen av investeringer i Drammen Eiendom KF s investeringsbudsjett finansiert med 50,6 millioner kroner i bruk av eksterne lån Drammen bykasses investeringsbudsjett Bykassen har for 2017 en brutto investeringsramme på 329 millioner kroner. Av bevilgningsrammen omfatter 41 prosent (135,6 millioner kroner) tiltak innenfor programområde 14 Vann og avløp. Som det fremkommer av del foreslås i tillegg 97,6 millioner kroner i ubrukte bevilgninger fra 2016 re-bevilget i år. Disponibel investeringsramme for Drammen bykasse i 2017 blir etter dette på 426,6 millioner kroner. I løpet av 1. tertial er det regnskapsført 78 millioner kroner i investeringsutgifter. Til sammenligning var påløpt 48 millioner kroner i samme periode i fjor. Av påløpte investeringskostnader i 1. tertial er 36,9 millioner kroner innenfor vann- og avløpsområdet. De største investeringsprosjektene utenom vann og avløp hittil i år er (utgiftsført beløp per 30. april 2017): Drammen Park rehabilitering fase 2 12,3 mill. kr Holdeplasstruktur Bragernes 6,1 mill. kr IKT Applikasjoner nye styringssystemer mv. 3,0 mill. kr Oppgradering PC-utstyr Introduksjonssenteret 1,8 mill. kr Asfaltering/forarbeider 1,8 mill. kr Samarbeidsprosjekter med andre utbyggere 1,5 mill. kr Kunstis-/kunstgressbane Konnerud 1,2 mill. kr Det foreslås diverse justeringer innenfor bykassens investeringsbudsjett for 2017, jfr. tabellen nedenfor: 41

54 Drammen bykasses investeringsbudsjett 2017 forslag til justeringer Prog. Prosjekt Prosjektnavn (mill. kr) Budsjett 2017 pr *) Foreslåtte endringer Nye tiltak/justeringer 2017: 19,600 Forslag revidert budsjett Samarbeid med andre utbyggere (flere prosjekter) ** 15,000 15, Ny Trådløst nettverk Drammensbiblioteket 0,500 0, Ny Sykkelparkering rådhuset - inventar/utstyr 1,000 1, Ny Utskifting maskinpark 2,000 1,600 3, Ny Ismaskin Øren kunstisbane (framskyndes fra 2018) 0,000 1,500 1,500 Finansiering: -19, Eksterne låneopptak investeringer *) -262,196-19, ,796 SUM 0,000 *) Inkluderer foreslått rebevilgning av ubrukte midler fra 2016 **) Andel av bystyrets fullmaktsramme på 20 millioner kroner for 2017 Justert låneramme Drammen bykasse i ,796 Drammen bykasses investeringsramme for 2017 foreslås oppjustert med 19,6 millioner kroner. Den største tilførselen gjelder disponering av 15 millioner kroner fra tilsagnsrammen til byutviklingsprosjekter i samarbeid med andre utbyggere 5. I tillegg foreslås blant annet økt bevilgning på 1,6 millioner kroner til utskifting av skogsmaskin, samt 1,5 millioner kroner til ismaskin til ny kunstisbane på Øren. Som følge av tidligere ferdigstillelse framskyndes denne investeringen fra De foreslåtte tiltakene er i sin helhet forutsatt finansiert gjennom økt låneopptak Drammen Eiendom KFs investeringsbudsjett Drammen Eiendom KF har for 2017 en brutto investeringsramme på 383,1 millioner kroner. Som omtalt i del foreslås dessuten ubrukte bevilgninger fra 2016 på 74,4 millioner kroner rebevilget i Disponibel investeringsramme i foretaket i 2017 blir etter dette på 457,5 millioner kroner. I løpet av 1. tertial i år er det regnskapsført 73 millioner kroner i investeringsutgifter. Det innebærer at aktivitetsnivået har vært noe lavere enn i 2016, hvor det var regnskapsført 82,8 millioner kroner i samme periode. De største investeringsprosjektene hittil i år er (utgiftsført beløp per 30. april 2017): Strategiske eiendomskjøp 23,8 mill. kr Kjøp av boliger for utleie 9,2 mill. kr Øren skole utvidelse 8,2 mill. kr Brandengen skole utvidelse 6,3 mill. kr Øren skole driftsbygg og infrastruktur 6,0 mill. kr Øren skole flerbrukshall 3,8 mill. kr Fjell skole og flerbrukshall 3,3 mill. kr Oppgradering tekniske anlegg 2,0 mill. kr 5 Bystyret ga ved behandlingen av økonomiplan rådmannen fullmakt til å etablere samarbeidsprosjekter for byutvikling med offentlige og private utbyggere innenfor en ramme på 20 millioner kroner per år i perioden. 42

55 For nærmere omtale av de enkelte prosjektene vises til programområdeomtalene i del 3 samt til Drammen Eiendom KFs rapport for 1. tertial 2017, jfr. vedlegg 3. Innenfor Drammen Eiendom KFs investeringsbudsjett foreslås nye tiltak og justeringer for 60,1 millioner kroner. Blant annet foreslås at avsetningen til strategiske eiendomskjøp utvides med 40 millioner kroner, blant annet for å møte behov for innløsning av eiendommer som berøres av ny trase for Vestfoldbanen. I tillegg foreslås bevilgningen til ny flerbrukshall ved Brandengen skole økt med 10 millioner kroner etter gjennomført anbudskonkurranse. Det foreslås også at det bevilges 8,1 millioner kroner til dekning av Drammen Eiendom KFs andel av kostnader til miljørydding i Gilhusbukta. I tillegg foreslås Drammen Eiendom KFs investeringsbudsjett nedjustert med 97,5 millioner kroner som følge av endret periodisering. Blant annet foreslås årets bevilgninger til skole- /hallprosjektene ved Brandengen og Fjell skoler nedjustert med totalt 75 millioner kroner. Midlene forutsettes tilbakeført etter ny behovsvurdering i økonomiplan Drammen Eiendom KFs investeringsbudsjett for 2017 foreslås justert innenfor en låneramme som reduseres med 37,4 millioner kroner. Tabellen nedenfor viser forslag til endringer i Drammen Eiendom KFs investeringsbudsjett for 2017: Drammen Eiendom KFs investeringsbudsjett 2017 forslag til justeringer Prog. Prosjekt Prosjektnavn (mill. kr) Budsjett pr *) Foreslåtte endringer Forslag revidert budsjett 2017 Endret periodisering: -97, Barnehager - oppgradering av bygningsmassen 2,900-2,500 0, Betzy Kjeldsbergsvei oppgradering 5,000-4,000 1, Marienlyst HOD - ombygging Strømsø bo- servicesenter 16,000-8,000 8, Gilhus gård - rehabilitering 6,000-5,000 1, Oppgradering boligmassen 3,600-2,000 1, Brandengen skole - utvidelse 36,700-20,000 16, Brandengen skole - flerbrukshall 51,800-25,000 26, Fjell skole - flerbrukshall og skole 49,000-30,000 19, Tekniske anlegg - oppgradering 3,000-1,000 2,000 Nye tiltak/justeringer 2017: 60, Ny Harmonien - utredning konsertsal 1,000 1, Åssiden fotballhall - utredning 1,000 1, Brandengen skole - flerbrukshall 51,200 10,000 61, Strategiske eiendomskjøp 33,500 40,000 73, Gilhusbukta - miljøopprydding (DEKF's andel) 8,100 8,100 Finansiering: 37,400 Bruk av eksterne lån *) -325,788 37, ,388 SUM 0,000 *) Inkluderer rebevilgning av ubrukte midler fra 2016 Justert låneramme for Drammen Eiendom KF 2017: -288,388 43

56 2.5 Oppdatert økonomiplan Det er foretatt en oppdatering av gjeldende økonomiplan for perioden fram til 2020 basert på foreslåtte justeringer av 2017-budsjettet samt forutsetningene i kommuneproposisjonen for I det etterfølgende gis en kortfattet beskrivelse av de viktigste justeringene som er lagt til grunn ved oppdateringen. Det minnes om at alle tallforutsetninger er i faste kroner for hele perioden. o o o Foreslåtte justeringer av budsjettrammene for programområdene 1-14 i 1. tertialrapport 2017 er videreført i perioden, såfremt disse ikke er av engangskarakter. Dette gjelder også tekniske budsjettjusteringer som er gjennomført i løpet av 1. tertial i år, jfr. vedlegg 1. Av de foreslåtte justeringer av programområdene på 35,3 millioner kroner er 21 millioner kroner definert som varige styrkinger, og disse er videreført med anslått helårseffekt på om lag 30 millioner kroner fra og med I gjeldene økonomiplan er forutsatt en befolkningsvekst i Drammen basert på SSB s framskrivingsprognose per juni Ved oppdateringen av gjeldende økonomiplan er befolkningsveksten opprettholdt i tråd med SSB s forutsetninger, men med faktisk folketall per 1. januar 2017 som utgangspunkt. Siden Drammens befolkningsvekst i 2016 var klart lavere enn forutsatt i SSB s framskriving, gir prognosetallene en uforholdsmessig høy befolkningsvekst i I mangel av bedre alternativer har likevel rådmannen i denne omgang valgt å legge SSB s prognosetall til grunn ved framskrivingen av skatt og rammetilskudd. Etter planen vil ikke SSB publisere nye befolkningsprognoser før i juni Det må derfor vurderes om det må legges inn justerte forutsetninger når nye beregninger skal gjøre i arbeidet med økonomiplan Skatteinngang og rammetilskudd er videreført på grunnlag av basisnivå i revidert budsjett Det er utført oppdaterte beregninger basert på de forslag og føringer som er skissert i kommuneproposisjonen for 2017, som signaliserer en reell vekst i kommunenes frie inntekter i størrelse 3,5 4,0 milliarder kroner neste år. I vedtatt økonomiplan er det lagt til grunn en årlig realvekst i frie inntekter på 3 milliarder kroner i perioden Beregningsteknisk er det ved denne oppdateringen benyttet en reell inntektsvekst på 3,7 milliarder kroner i For årene 2019 og 2020 er det opprettholdt en reell vekst på 3 milliarder kroner per år. Basert på de nevnte forutsetninger viser de oppdaterte beregningene at Drammen kommunes frie inntekter forhold til gjeldende økonomiplan gir en årlig merinntekt på 15,7 millioner kroner i 2018, og deretter om lag 8 millioner kroner mer i 2019 og om lag 1 million kroner mer i o Det er ved oppdateringen av økonomiplanen lagt til grunn at Drammen kommune i perioden vil ha en skattevekst på nivå med landsgjennomsnittet. Dette 44

57 innebærer at skatteinntekt per innbygger, som følgende av noe høyere befolkningsvekst enn landet, er avtagende i hele perioden fra 95,3 prosent i 2018 til 94,7 prosent i o o o o o o Inntekter fra integreringstilskudd og særtilskudd til enslige mindreårige flyktninger er opprettholdt på samme nivå som i vedtatt økonomiplan Det er en viss usikkerhet knyttet til fremtidige bosettingskvoter, og utviklingen i disse inntektene må vurderes nærmere i økonomiplan Selv om rentenivået hittil i år har vært noe lavere enn forutsatt i budsjettet, er finansbudsjettet for perioden opprettholdt med samme rentebane som er lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. Det vil si at det fortsatt forventes et lavt rentenivå, selv om den anslåtte NIBOR-referansen er noe stigende i slutten av perioden. I 2018 er det lagt til grunn en NIBOR-referanse på 1,10 prosent (samme som i budsjett 2017), mens det for de to siste årene er lagt til grunn en NIBOR-referanse på 1,35 prosent. Som omtalt i del forventes ingen større avvik fra vedtatt budsjett i bykassens netto pensjonsutgifter i 2017, selv om de oppdaterte anslagene for både premieavvik og reguleringskostnad er noe lavere. Forutsetningene for perioden er korrigert i forhold til de oppdaterte anslagene for I tillegg er det tatt hensyn til rådmannens forslag om å disponere inntil 20 millioner korner fra DKP s premiefond i år. Dette gir en positiv virkning på 2,7 millioner kroner i den årlige amortiseringskostnaden fra Reduksjonen i årets lønnsreserve med 5,0 millioner kroner som følge av lavere lønnsvekst i 2017, er videreført i hele perioden. Basert på de foran omtalte forutsetninger og beregninger viser den oppdaterte økonomiplanskissen på neste side et netto driftsresultat på 111,6 millioner kroner i 2018 og deretter henholdsvis 93,6 og 108,8 millioner kroner i 2019 og I 2018 tilsvarer dette 2,3 prosent av bykassens brutto driftsinntekter. I forhold til gjeldende økonomiplan innebærer den oppdaterte skissen en resultatforverring på 8,7 millioner kroner i 2018, og henholdsvis 13,5 og 19,6 millioner kroner i 2019 og Rådmannen har i denne omgang valgt å opprettholde overføring til investeringsbudsjettet og avsetning til disposisjonsfond med samme beløp som i vedtatt økonomiplan. Dette innebærer at resultatforverringen fremkommer som «røde» tall på bunnlinjen. Det minnes også om at regjeringen i Kommuneproposisjonen 2018 har varslet at 700 millioner kroner av neste års realvekst i de frie inntektene er rettet mot særskilte satsinger innenfor rusfeltet, tidlig innsats i skole og barnehage og forebyggende tiltak for barn, unge og familier. Basert på inntektssystemets delkostnadsnøkler utgjør denne satsingen millioner kroner for Drammen kommune, dersom regjeringens signaler skal følges opp. En slik satsing er ikke innarbeidet i den oppdaterte økonomiplanen, og dette må vurderes nærmere i arbeidet med økonomiplan

58 Drammen bykasse oppdatert økonomiplan (per 1. tertial 2017) Hovedoversikt Økonomiplan Mill. kroner Budsjett 2017 (inkl. korr. SB-2017) Revidert budsjett per 1. tertial Rammer pr. programområde 1-14: 3 507, , , , ,4 01 Barnehage 529,7 539,2 544,9 552,9 564,0 02 Oppvekst 295,6 294,4 298,7 300,3 300,3 03 Samfunnssikkerhet 48,5 48,9 47,0 47,0 47,0 04 Byutvikling 19,6 24,6 22,8 22,8 22,8 05 Helse- sosial- og omsorgstjenester 1 320, , , , ,2 06 Kultur 145,1 146,3 146,5 145,7 146,0 07 Ledelse, org. og styring 202,5 210,0 208,1 211,0 213,9 08 Kompetanse, markedsføring, næring 9,4 9,6 9,4 9,4 9,4 09 Idrett, park og natur 77,4 79,9 79,3 79,4 79,4 10 Politisk styring 23,7 27,6 19,1 23,7 19,1 11 Vei 60,4 61,3 60,4 60,4 60,4 12 Grunnskole 785,1 798,9 823,3 859,0 879,5 13 Introduksjonstjenester 77,0 79,6 73,1 67,9 67,7 14 Vann og avløp -87,3-87,3-92,7-101,7-110,3 Sentrale inntekter , , , , ,8 Skatt , , , , ,8 Selskapsskatt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Rammetilskudd , , , , ,8 Integreringstilskudd -143,6-143,6-135,6-123,6-113,4 Vertskommunetilskudd asylmottak -2,1-2,1-2,1-2,1-2,1 Tilskudd enslige mindreårige flyktninger (ny) -50,0-50,0-49,4-49,4-47,0 Kompensasjonstilskudd -19,4-19,4-18,5-18,2-17,6 Finansielle poster 133,1 130,1 138,4 142,8 140,0 Renteutgifter 96,8 96,8 99,8 103,3 108,1 Renteinntekter -27,2-28,7-28,8-32,1-33,9 Avdrag på lån=netto avdrag 113,7 113,7 116,7 117,4 118,3 Kontantresultat lånefondet (- = overskudd) -50,2-51,7-49,3-45,8-52,4 Overføring til/fra komm. bedrifter -134,5-153,3-134,5-134,5-134,5 Lindum AS - utbytte -11,0-14,3-11,0-11,0-11,0 Glitre Energi AS - utbytte -49,5-62,8-49,5-49,5-49,5 Drammen Kino AS - utbytte -1,5-3,8-1,5-1,5-1,5 Drammen Eiendom KF - eieruttak -58,4-58,4-58,4-58,4-58,4 Drammen Parkering KF - eieruttak -14,1-14,1-14,1-14,1-14,1 Fellesutgifter/ufordelte poster 116,7 111,7 121,2 134,9 150,0 Årets premieavvik (Z190) -122,9-122,9-117,4-117,4-117,4 Inndekning tidligere års premieavvik (Z191) 93,3 93,3 104,2 117,9 132,9 Premieavsetning pensjon (Z192/Z197) 8,2 8,2 8,2 8,2 8,2 Reguleringskostnad pensjon (Z195) 103,3 103,3 96,4 96,4 96,4 Avsetning lønnsreserve 41,0 36,0 36,0 36,0 36,0 Budsjettforutsetning fellesposter -6,2-6,2-6,2-6,2-6,2 Avskrivninger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avskrivninger 188,5 188,5 188,5 188,5 188,5 Motpost avskrivninger -188,5-188,5-188,5-188,5-188,5 Netto driftsresultat (- angir netto driftsinntekt) -112,6-90,0-111,6-93,6-108,8 Årsoppgjørsdisposisjoner 112,6 90,0 120,3 107,1 128,4 Tidligere års regnskapsresultat 0,0-87,2 0,0 0,0 0,0 + avsetning til disposisjonsfond 0,8 88,0 4,6 4,0 8,4 + avsetning til bundne fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 + overf. til invest.regnskapet (driftsmidler) 120,7 120,7 125,6 110,5 121,1 - bruk av disposisjonsfond 0,0-22,6 0,0 0,0 0,0 - bruk av bundne fond (overf. fra i fjor) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 - bruk/avsetning VA fond -8,9-8,9-9,9-7,4-1,1 Årsresultat 0,0 0,0 8,7 13,5 19,6 46

59 Del 3 Programområdene 3.1 Programområde 01 Barnehage Drammen kommune har god kapasitet i barnehagene, og alle barn får tilbud om plass. 678 barn har gratis barnehageplass. Ordningen med gratis barnehage er evaluert, og målene om økt integrering, bekjempelse av barnefattigdom og bedre språkutvikling synes langt på vei å være innfridd. I oppfølgingen av Læringsløp Drammen og rollen som språkkommune satses det på systematisk språkopplæring av ansatte. Per april er 197 pedagogiske medarbeidere i gang med språkskole. På sikt er målsettingen å tilby språkskole til alle pedagogiske medarbeidere i barnehagene. Drammen kommune er fra 2017 med i et praksisnært forskningsprosjekt som heter «Lekbasert læring». Det fireårige prosjektet har til hensikt å sikre at femåringer får et likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Prosjektet legger vekt på kompetanseheving hos ansatte, utvikling av nye læringsmetoder og et felles innhold som blant annet har til hensikt å styrke barns forutsetninger for selvregulerende atferd, utvikling av sosial og emosjonell kompetanse, språk og matematiske ferdigheter. For at barnehagene skal kunne opprettholde høy kvalitet i tilbudet, samtidig med kompetanseheving av ansatte, foreslår rådmannen at programområdet tilføres 2 millioner kroner til vikarer og gjennomføring av prosjektet «Lekbasert læring». Økonomisk status Fakta Programområdet ventes å gå i balanse ved årets slutt. Dette er imidlertid beheftet med noe usikkerhet grunnet utgifter til spesialpedagogisk tilrettelegging og et stadig økende antall barn med gratis barnehage. Vurdering De kommunale barnehagene melder balanse ved årets slutt. Stadig flere med gratis barnehage I økonomiplanen er det satt av 7,9 millioner kroner til gratis barnehage. Overskudd fra 2016 gir rom for å finansiere ordningen ut over bystyrets avsetning, innenfor programområdets ramme. Rådmannen vil komme tilbake med en nærmere beregning av de økonomiske konsekvensene av ordningen i økonomiplanen

60 Barnetallsutvikling og fordeling mellom kommunale og private barnehager - Antall heltidsplasser og barn i barnehagene Heltidsplasser barnehage Endring siden Kommunale barnehager apr. 16 mar. 17 apr. 17 apr. 16 mar. 17 des. 16 Små barn Store barn Sum Private barnehager apr. 16 mar. 17 apr. 17 apr. 16 mar. 17 des. 16 Små barn Store barn Sum Sum heltidsplasser totalt Antall barn i barnehage Kommunale barnehager apr. 16 mar. 17 apr. 17 Endring siden apr. 16 mar. 17 des. 16 Små barn Store barn Sum Private barnehager apr. 16 mar. 17 apr. 17 apr. 16 mar. 17 des. 16 Små barn Store barn Sum Sum barn i barnehage Tabellen viser at antall heltidsplasser i kommunen er redusert med fire plasser sammenlignet med samme tidspunkt i I samme tidsrom har antall barn i barnehage falt med 20. Dette antyder at det er færre barn som benytter seg av deltidsplasser i år enn i fjor. Tabellen viser videre at det er stadig flere som søker seg til private barnehager. Sammenlignet med samme periode 2016 har de kommunale barnehagene 41 færre heltidsplasser, mens de private har økt med 37 plasser. Særlig mange små barn har begynt i private barnehager i Den økte etterspørselen etter plasser i private barnehager antas å ha vesentlig sammenheng med barnehagenes plassering. For å skape flere barnehageplasser i pressområder, og samtidig legge til rette for å jevnere fordeling mellom private og kommunale barnehager, har Drammen Eiendom fått i oppdrag å finne, og eventuelt omregulere, tomter til barnehageformål. Det er også mulig at det er andre årsaker til at private barnehager er mer attraktive enn kommunale, eksempelvis mer fleksible åpningstider om sommeren og bedre kosttilbud. Særskilt tilrettelegging Spesialpedagogikk i barnehage apr. 16 apr. 17 Endring Prognose 2017 Snitt 2016 Endring Timer pr måned Antall vedtak Til tross for en marginal økning i antall barn med vedtak, er det samlede vedtatte timetallet per måned avtakende. Denne tendensen må sees i sammenheng med arbeidet for å forbedre det allmennpedagogiske styrkningstilbudet til alle barn i barnehagen. Til tross for 48

61 den positive utviklingen har sterk vekst i utgiftene knyttet til spesialpedagogiske tiltak uten tilsvarende vekst i programområdets ramme i tidligere år resultert i et betraktelig avvik mellom regnskap 2016 og budsjett Det ventes imidlertid, til dels på grunn av overskudd fra 2016, at dette skal kunne dekkes innenfor programområdets ramme. En endring i barnehageloven i 2016 åpner for at barnehagene kan søke kommunen om midler til tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne i tillegg til tilskudd til spesialpedagogisk hjelp. Kommunen har gitt tilskudd til slik tilrettelegging også før lovendringen, men det er likevel mulig at ordningen kan medføre noe økte kostnader. Lekbasert læring - Læringsløp Drammen Lekbasert læring er et forskningsprosjekt hvor man undersøker om et helt nytt lekbasert førskoleopplegg for femåringer i barnehagen kan bidra til at barna får et likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Førskoleopplegget skal stimulere barnas sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk gjennom lekbaserte læringsaktiviteter minst åtte timer i uka. Drammen kommune samarbeider med universitetet i Stavanger om dette forskningsprosjektet, som vil gå inn som en del av Læringsløp Drammen. Kostnader ved prosjektet er beregnet til 1 million kroner for deltakende private og kommunale barnehager. Forsøket vil, gitt at erfaringene er gode, bli vurdert innført som et permanent utviklingstiltak for å styrke barnas kompetanse i overgangen til skole. Lek og læring i barnehagen Vikarmidler til barnehagene Barnehagene i Drammen kommune har lav grunnbemanning. De har over flere år hatt lavest sykefravær blant storbykommunene, og har satset stort på deltakelse i kompetanseheving via læringsløp Drammen og kompetansesenteret. For å sikre at barnehagene har muligheten til å opprettholde høy kvalitet i barnehagetilbudet, parallelt med kompetanseheving av de ansatte samt for å forebygge et noe økende sykefravær, foreslår rådmannen å tilføre programområdet 1 million kroner i vikarmidler. Konklusjon Programområdet styrkes med to millioner kroner til vikarer i forbindelse med omfattende kompetanseheving blant ansatte, og for å sikre at femåringer får et likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. 49

62 Programområdet har utfordringer knyttet til forhold som relaterer seg til spesialpedagogiske behov, samt økte kostnader til gratis barnehage. Det er derfor noe usikkerhet knyttet til den samlede årsprognosen for området. Driftsregnskap pr 30. April 2017 (beløp i millioner kroner) Regnskap pr Regnskap pr Budsjett pr Avvik pr Årsbudsjett 2017 Lønn inkludert sosiale kostnader 88,7 88,9 89,4 0,5 236,9 Andre driftsutgifter 147,7 138,5 133,9-4,6 392,4 Sum driftsutgifter 236,4 227,4 223,3-4,0 629,3 Andre inntekter -36,0-38,1-34,1 4,0-86,7 Refusjon sykelønn/ fødselspenger -5,1-4,0-4,2-0,2-11,3 Sum driftsinntekter -41,1-42,1-38,3 3,8-98,0 Netto driftsutgifter 195,3 185,3 185,0-0,2 531,2 Investeringsbudsjett Ved utgangen av 2016 gjensto 0,9 millioner i ubrukte investeringsmidler, som foreslås rebevilget i Summen er først og fremst knyttet til rehabilitering av uteområder i to barnehager som forventes ferdigstilt våren Drammen Eiendom er på utkikk etter tomter eller eiendommer som er egnet til barnehageformål på sentrale deler av Strømsø/Marienlyst. Foreløpig er det få eiendommer på markedet, og ingen er hittil funnet egnet. Drammen Eiendom melder at det er ved regulering av nye boligområder det er mest sannsynlig å kunne realisere arealer til en ny barnehage. Andre forhold Evaluering av gratis barnehage Drammen kommune har siden 1. oktober 2014 tilbudt gratis barnehageplass til barn i lavinntektsfamilier bosatt i Drammen. Formålet med gratis barnehage er å bekjempe barnefattigdom, styrke integreringen og stimulere barns språkutvikling. Per april var det 678 barn som hadde gratis barnehageplass, hvilket utgjør 19 prosent av alle barn med barnehageplass i kommunen. Per april har antall barn dekket av ordningen økt med 48 siden årsskiftet, og med 68 fra samme tidspunkt i Evalueringsrapporten om gratis barnehage ble lagt frem i april og viser at ordningen med gratis barnehage er bærekraftig i et lokalt samfunnsøkonomisk perspektiv. Det er ennå for tidlig til å måle effekten i forhold til bystyrets langsiktige mål: økt integrering, bekjempelse av barnefattigdom og bedret språkutvikling. Rapporten tilsier allikevel på at ordningen med gratis barnehage er et viktig skritt i riktig retning. Ved tildelt barnehageplass blir foreldrene gjort oppmerksomme på muligheten til å søke om gratis barnehage om de fyller kravene i forhold til inntekt, nå under kroner. Søknaden må inneholde dokumentasjon på inntekt under terskelverdien, av dokumentasjonen fremgår også hvilken aktivitet foreldrene er i. 50

63 Krav om pedagognorm Regjeringen ønsker å øke kravene til kompetanse i barnehagene i form av skjerpede krav i forskrift om pedagogisk bemanning. Forslaget om skjerpet pedagognorm vil bli sendt på høring i løpet av våren For å sikre en enhetlig finansiering foreslår regjeringen å gi et øremerket tilskudd på 172,2 millioner kroner i 2017 for at barnehagelærere skal kunne innfri skjerpede krav til pedagogisk bemanning. Det antas at Drammen sin andel av dette vil utgjøre 2,2 millioner kroner. Utvidet rett til barnehageplass Stortinget har vedtatt å utvide retten til barnehageplass for barn som fyller ett år i løpet av november. Retten er oppfylt i Drammen ved årets hovedopptak. 87,6 prosent fikk innfridd første eller andre valget ved hovedopptaket. Ledig kapasitet i barnehagene Det var 77 ledige plasser i kommunale og private barnehager etter at hovedopptaket var avsluttet. Per mai var det mottatt 106 søknader etter søknadsfristen 1. mars, og av disse er det 80 som søker plass innen utgangen av inneværende år. Det tildeles barnehageplasser fortløpende. Tidligere års erfaringer viser at ledige barnehageplasser blir fylt opp i løpet av året. Kommunale barnehager tilpasser bemanningen i forhold til antall barn. Det er mottatt fem klager på tildeling av barnehageplass ved årets hovedopptak. Digitaliseringstiltak Alle kommunale barnehager bruker Vigilo hver dag til inn- og utsjekk av barn og ansatte, i tillegg til beskjeder til og fra foreldrene. Det er noe ulikhet knyttet til hvor mye barnehagene bruker funksjonalitet knyttet til planlegging, rapporter og bilder. I brukerundersøkelsen gir foreldrene i stor grad uttrykk for at de er fornøyde med å få informasjon digitalt. Digitale verktøy benyttes som en del av det pedagogiske arbeidet innen områdene språk, sosial læring og samspill. Barnehagene har felles applikasjoner til blant annet dokumentasjon av lek, hverdagsaktiviteter, turer og opplevelser. Barna er med på å ta bilder, filme og sette sammen. Kartlegging av etterspørsel etter barnehageplass Rådmannen har med bakgrunn årsmeldingen for 2015, som viste at andelen barn i barnehage gikk ned, gjennomført en kartlegging av familier som ikke har barnehageplass. Kartleggingen peker på tre forhold som synes å være særlig medvirkende til at foreldre ikke benytter barnehage: 1. Det økonomiske insentivet som kontantstøtten representerer. 2. Troen på at de yngste barna har det best hjemme. 3. Et ønske om at barna skal lære seg morsmålet før de starter i barnehagen. Rapporten viser videre at informasjon om ordningen med gratis barnehage har et forbedringspotensial. Svømming I løpet av vinterferien deltok 156 femåringer fra private og kommunale barnehager i vanntilvenning/svømmeopplæring med Drammen svømmeklubb. Tiltaket er fullfinansiert med midler fra Kunnskapsdepartementet. Det er planlagt tilsvarende kurs i juni. 51

64 3.2 Programområde 02 Oppvekst Senter for oppvekst fortsetter å dreie tjenestene mot utvikling av lavterskeltilbud og forebyggende tiltak for barn og unge. Arbeidet er forankret i Læringsløp Drammen og i ambisjonen om å forhindre utenforskap og styrke barns og unges mestring og utvikling. Drammen kommune deltar i et fireårig prosjekt med fokus på å styrke det kommunale barnevernets evne og mulighet til å hjelpe barn og familier med skole og videre kvalifisering til utdanning og arbeidsliv. Familiehjelpen videreføres som et permanent tilbud på Fjell. En videre konseptutvikling av tilbudet til andre bydeler må vurderes i sammenheng med kommunens samlede lavterskeltilbud, hvor en av målsetningene er å sikre barn, ungdom og deres pårørende «en dør inn». Rådmannen vil komme tilbake til dette i egen orientering for oppvekst- og utdanningskomitéen. Nye rammebetingelser og et lavere antall ungdommer for bosetting i 2017 enn opprinnelig vedtatt, krever at kommunen etablerer fleksible og lett skalerbare bosettingsløsninger for enslige mindreårige flyktninger. Programområdet styrer per 1. tertial mot et årsresultat i balanse. Dette forutsetter at virksomheten oppnår full effekt av de innarbeidede tiltakene. Programområdet hadde i 2016 et merforbruk på 4,1 millioner kroner. Rådmannen foreslår at programområdet ikke dekker inn merforbruket i En inndekning vil utløse behov for ytterligere innsparingstiltak og kutt innenfor programområdets ikke lovpålagte tjenester. Rådmannen foreslår at programområdet styrkes med totalt 0,4 millioner kroner ved 1. tertial som kompensasjon for bortfall av inntekter som følge av endret statlig tilskuddspraksis. Økonomisk status Fakta Regnskapstall for programområdet viser per april et mindreforbruk på 0,8 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Mindreforbruket skyldes i det alt vesentlige at lønnsutgifter i perioden har vært lavere enn budsjettert som en følge av at stillinger har stått vakante. 52

65 Vurdering Som et ledd i å tilpasse driften til tildelt ramme, har virksomheten i budsjettet for 2017 innarbeidet kostnadsreduserende og inntektsøkende tiltak med til sammen 5,6 millioner kroner. I tillegg er budsjettforutsetningen i barneverntjenesten om redusert behov for kjøp av statlige institusjonsplasser videreført fra 2016 med 1 million kroner. Det er tidlig på året og fortsatt usikkerhet knyttet til hvorvidt det vil være mulig å oppnå full effekt av de innarbeidede tiltakene i Utviklingen følges nøye, og behovet for å iverksette alternative tilpasningstiltak vurderes forløpende. Det har de siste årene vært jevn vekst i vedtaksbaserte avlastnings- og omsorgstjenester til funksjonshemmede barn og unge. Vridningen i tjenestebehovet i retning av psykiatri stiller større krav både til bemanning og til faglig kompetanse hos de ansatte. Som varslet i Økonomiplan , foretar Senter for oppvekst en gjennomgang av endringer i antall brukere, brukerbehov og enhetskostnader i forhold til alle vedtaksbaserte tjenester til funksjonshemmede barn. Disse nøkkeltallene vil danne grunnlag for et mer kvalitetssikret estimat av tjenestebehov, samt bedre oppfølging og styring av tjenesten. Det er i første rekke kompleksiteten og tjenesteomfanget hos brukerne som har bidratt til vekst innenfor tjenesteområdet, og i mindre grad økning i antall barn med vedtak. Tjenester for funksjonshemmede er et sårbart område med hensyn til ytterligere vekst i brukerbehov. Vekst i vedtaksbaserte tjenester både innenfor tjenester for funksjonshemmede og barneverntjenesten følges nøye frem mot 2. tertial. Det ble i 2016 gjort endringer i tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester. Pensjonskostnader som er finansiert ved bruk av premiefond inngår ikke lenger i refusjonsgrunnlaget. Endringen ble kjent via rundskrivet fra Helsedirektoratet januar Det er estimert at dette vil gi mindreinntekter for programområdet på cirka 0,4 millioner kroner i Dette er ikke kompensert for i økonomiplan Konklusjon Det er fortsatt tidlig på året, men det legges til grunn at programområdet vil styre mot et årsresultat i balanse, forutsatt at man oppnår full effekt av de iverksatte innsparingstiltakene. Det er noe usikkerhet knyttet til vekst i vedtaksbaserte tjenester innenfor barnevernet og tjenester til funksjonshemmede. Effekten av iverksatte tiltak og utviklingen knyttet til brukervekst i vedtaksbaserte tjenester følges nøye. Rådmannen foreslår at programområdet ved 1. tertial styrkes med 0,4 millioner kroner til dekning av reduksjon i tilskudd til ressurskrevende tjenester som følge av endret statlig praksis. Programområdet hadde i 2016 et merforbruk på 4,1 millioner kroner. Krav om inndekning av dette merforbruket, slik kommunens budsjettreglement krever, vil utløse behov for ytterligere innsparingstiltak og kutt innenfor programområdets ikke lovpålagte tjenester 53

66 fortrinnsvis innenfor det forebyggende arbeidet. Rådmannen foreslår derfor at programområdet ikke pålegges å dekke inn dette merforbruket i Driftsregnskap pr 30. April 2017 (beløp i millioner kroner) Regnskap pr Regnskap pr Budsjett pr Avvik pr Årsbudsjett 2017 Lønn inkludert sosiale kostnader 82,3 83,5 85,1 1,6 247,8 Andre driftsutgifter 27,5 23,2 21,6-1,6 92,3 Sum driftsutgifter 109,8 106,6 106,6 0,0 340,1 Andre inntekter -3,1-7,8-7,3 0,5-38,6 Refusjon sykelønn/ fødselspenger -3,3-2,9-2,6 0,3-7,5 Sum driftsinntekter -6,4-10,7-9,9 0,7-46,1 Netto driftsutgifter 103,4 95,9 96,7 0,8 294,1 Investeringsbudsjettet Strømsø skole er vedtatt oppgradert til kontorformål, med tanke på relokalisering av Senter for oppvekst. Det er avsatt 90 millioner kroner i økonomiplan , herav 20 millioner kroner i 2017 og 70 millioner kroner i Det er igangsatt mulighetsstudier sammen med Senter for oppvekst. Byggestart planlegges i slutten av 2017, med ferdigstillelse desember Andre forhold Enslige mindreårige flyktninger IMDi anmoder Drammen kommune om å redusere sitt vedtak for 2017 om bosetting av enslige mindreårige flyktninger fra 15 til 10, hvorav 4 plasser forbeholdes bosetting av enslige mindreårige under 15 år gjennom Bufetat. Dette er en halvering av antall mottak i forhold til bosettingsmålet på 20 enslige mindreårige flyktninger i de to foregående år. Bystyret har tidligere vedtatt at Drammen kommune skal bosette 15 enslige mindreårige flyktninger i Det er per 1. tertial bosatt to ungdommer. En nedjustering i antall ungdommer vil påvirke kommunens inntekter både fra integreringstilskuddet og fra det særskilte tilskuddet til enslige mindreårige flyktninger. Gjennom den nye finansieringsordningen for bosetting av enslige mindreårige flyktninger som er innført fra 2017, bærer kommunene selv 100 prosent av den økonomiske risikoen ved nedskalering av tilbudet til denne gruppen. Som en konsekvens av dette vil Senter for oppvekst i 2017 måtte tilpasse driften til et redusert bosettingsbehov og lavere statlig tilskudd. Rådmannen vil eventuelt vurdere justering av rammen til enslige mindreårige flyktninger inn mot 2. tertialrapport. Virksomheten vil på denne bakgrunn måtte videreutvikle skalerbare og mer individuelt tilpassede tjenester. Bosetting av yngre barn øker behovet for å finne gode og varige fosterhjem. Danvik-prosjektet, som innebærer at fem enslige mindreårige flyktninger i skoleåret 2016/17 får et bo- og undervisningstilbud ved Danvik Folkehøyskole, videreføres ikke. Til tross for et godt samarbeid med Danvik Folkehøyskole, og viktigheten av å utvikle nye og individuelle 54

67 løsninger for enslige mindreårige flyktninger, legges tilbudet ned grunnet større behov for å sikre skalerbare og brukertilpassede løsninger for flere aldersgrupper. Cappelens gate bolig for enslige mindreårige flyktninger Helsetjenester for barn og unge Til det helhetlige og helseforebyggende arbeidet for barn og unge er programområdet i Økonomiplan styrket med totalt 3,9 millioner kroner. Av disse midlene er totalt 1,3 millioner kroner brukt til å videreføre helsesøsterstillingene i videregående skole som tidligere har vært prosjektfinansiert. Styrkingen har dessuten gjort det mulig å omgjøre midlertidige vikariater innenfor skolehelsetjenesten til faste stillinger, samt styrke tjenesten gjennom økt tilgang på annet fagpersonell, blant annet lege, barnefysioterapeut og psykolog i videregående skole. I videreutviklingen av tjenesten legges det vekt på tilbud til risikoutsatte barn, grunntilbudet til alle barn og oppfølgingstjenester for å avdekke og følge opp behov i tråd med intensjonene i Læringsløp Drammen. Generelt har styrkingen i Økonomiplan så langt bidratt til en høyere grad av stabilitet og forutsigbarhet innenfor tjenesteområdet. Barnevernet Barneverntjenesten er i Økonomiplan styrket med 3,5 millioner kroner til dekning av vekst i antall barn med opphold utenfor hjemmet per Kjøp av plasseringstiltak, og da spesielt kjøp av institusjonsplasser fra staten, er den viktigste kostnadsdriveren innenfor barneverntjenesten. Det har i 1. tertial ikke vært noen ytterligere vekst av betydning i antall barn med opphold, herunder antall barn som barnevernet har overtatt omsorgen for. Imidlertid har behovet for kjøp av institusjonsdøgn ved statlige barnevernsinstitusjoner vært høyere enn budsjettert, og utviklingen her følges nøye. I løpet av våren/sommeren (mars-august) 2015 gjennomførte Varde Hartmark i samarbeid med Telemarkforskning en ekstern evaluering av barnevernet. Mandatet var å gjennomføre en enkel analyse av Senter for oppvekst og en grundig analyse av barneverntjenesten med 55

68 vekt på tjenesteflyt, internforvaltning, brukermedvirkning, arbeid med omdømme og organisering. Hovedkonklusjonen til Varde Hartmark var følgende: Ser vi på internforvaltningen i Senter for oppvekst som helhet, finner vi lite grunnlag for å konkludere annet enn at virksomheten utfører sine oppgaver i tråd med lovverk og etablert forvaltningsskikk. Det er ikke identifisert nevneverdige avvik, og det vurderes dithen at ytterligere tiltak ikke er nødvendig per i dag Forut for oppstart av evalueringen til Varde Hartmark vurderte kontrollutvalget å igangsette en egen revisjon av barneverntjenesten. Denne revisjonen ble utsatt i påvente av ekstern rapport og et varslet tilsyn fra Fylkesmannen i Kontrollutvalget fattet i møte i mars 2016 vedtak om å be Buskerud kommunerevisjon om å foreta en revurdering av tidligere varslet revisjon (kontrollutvalgets sak 40/16). Problemstillingene som ønskes belyst omfatter flere områder innen barnevernet og berører både hjelpetiltak og omsorgsovertakelser. Oppstart av prosjekt vil være i løpet av september 2017 med planlagt rapportering i november/desember Kun tre av ti barn og unge som får tiltak fra barnevernet gjennomfører videregående skole, og dette er langt under gjennomføringsgraden til ungdommer som ikke mottar tiltak fra barnevernet. Drammen deltar i et stort utviklings- og forskningsprosjekt sammen med tre barneverntjenester i og rundt Oslo (Drammen, Bærum, Bjerke og Ullern). Målsettingen er å styrke det kommunale barnevernets evne og mulighet til å hjelpe barn og familier med skole. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd med høy vitenskapelig kvalitet og stor relevans både med tanke på praksis i kommunene og for internasjonal forskning. Opplæring av ansatte startet tidlig våren 2017, og rekrutteringen av barn og familier starter høsten PP-tjenesten PP tjenesten fortsetter å dreie eget tjenestetilbud fra vurdering av behovet for spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp i retning av et tettere forebyggende samarbeid med barnehager og skoler. PPT skal, i samarbeid med skolene, jobbe for å sikre at spesialundervisning er for de få og ordinær undervisning tilpasset de mange. Tjenesten har iverksatt tiltak for å redusere ventelister på kort og lang sikt, og jobber med å implementere tiltak som kan bidra til at ventetiden på sakkyndig vurdering fra tjenesten vil holde seg på et akseptabelt nivå og sikre at alle barn med behov får hjelp så raskt som mulig. Den nye barnehageloven krever at PP-tjenesten også skal bistå med kompetanseheving og organisasjonsutvikling i barnehagene, noe som kan bli særlig aktuelt når den nye rammeplanen for barnehagene endelig er på plass. Hvordan dette eventuelt påvirker arbeidsbelastningen innenfor tjenesten, vil måtte vurderes forløpende. Forebyggende oppveksttjenester To prosjektansatte i Familiehjelpen ble fast ansatt fra , og det eksisterende tilbudet på Fjell videreføres i sin nåværende form. Familiehjelpen på Fjell er i Økonomiplan videreført med 2 millioner kroner, og rådmannen er bedt om å fremme en sak som tar sikte på å konseptualisere et tilsvarende lavterskeltilbud til andre bydeler. Rådmannen vil komme tilbake til oppvekst- og utdanningskomitéen med en gjennomarbeidet plan for videreutvikling av kommunens lavterskeltilbud i løpet av høsten. 56

69 Tjenester for funksjonshemmede Rådmannen har i Økonomiplan redegjort for den såkalte «avlaster 2 dommen», der temaet var grensen mellom arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet. Etter dom i Høyesterett er det klart at en avlaster, som avlaster foreldre en helg eller mer i måneden, anses som arbeidstaker med de konsekvenser dette har for hvordan tjenesten må organiseres. Den vil også ha betydning for stillingsvern, feriepenger, sykepenger mv. Det må videre tas stilling til eventuelle etterbetalingskrav. De endelige konsekvensene av dette for Drammen er per 1. tertial fortsatt ikke avklart, men uavhengig av dette har kommunen valgt å tilpasse seg de rammer som dommen fastsetter, og trapper isteden opp avlastningstilbudet i Bekkevollen barne- og avlastningsbolig. Rådmannen vil komme tilbake til mulige økonomiske konsekvenser av dommen så snart disse er utredet. Den planlagte overføringen til Bekkevollen barne- og avlastningsbolig av de brukerne tjenesten tidligere har kjøpt plasser til eksternt, er i all hovedsak gjennomført. Det har vært klagesaker på overflyttinger. Disse er oversendt Fylkesmannen og er foreløpig ikke avklart. Det har i 1. tertial vært fokus på kompetanseøkning og rekruttering av fagpersonell til Bekkevollen barne- og avlastningsbolig i faste store stillinger. Tjenester for funksjonshemmede har inngått et samarbeid med Helse, -sosial og omsorgstjenester og med Nedre Eiker kommune om kompetanseprosjektet «Målrettet miljøarbeid og Hverdagsmestring 2017/2018», hvor man lager en handlingsplan som omhandler kompetansehevende tiltak innenfor målrettet miljøarbeid og hverdagsmestring. Bekkevollen barne- og avlastningsbolig har også inngått en avtale med Høgskolen om jevnlig å ta inn lærlinger i helsefag og verne -og sykepleierstudenter. Bekkevollen barne- og avlastningsbolig 57

70 3.3 Programområde 03 Samfunnssikkerhet Programområdets forbruk er i tråd med tildelt budsjett per 1. tertial Årsprognosen for programområdet tilsier et resultat innenfor tildelt budsjett. Det er påbegynt et arbeid for å opprette en ny alarmsentral i Tønsberg, som er planlagt driftsklar i løpet av Økonomisk status Fakta Programområdet har et resultat som er i tråd med budsjett per 1. tertial. Vurdering Det er ingen forhold innenfor programområdet som gir grunn til å forvente avvik fra tildelt ramme. Konklusjon Rådmannens konklusjon er at driften er i tråd med årsbudsjettet per 1. tertial. Driftsregnskap pr 30. April 2017 (beløp i millioner kroner) Regnskap pr Regnskap pr Budsjett pr Avvik pr Årsbudsjett 2017 Lønn inkludert sosiale kostnader 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre driftsutgifter 16,1 15,9 15,9-0,0 49,0 Sum driftsutgifter 16,1 15,9 15,9-0,0 49,0 Andre inntekter -0,1-0,1-0,1 0,1-0,5 Refusjon sykelønn/ fødselspenger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum driftsinntekter -0,1-0,1-0,1 0,1-0,5 Netto driftsutgifter 16,0 15,8 15,8 0,0 48,5 Andre forhold Deltakelse i ny 110-nødalarmsentral for region Sør-Øst Det er påbegynt et arbeid for å etablere en ny 110-nødalarmsentral i Tønsberg. Sentralen skal betjene til sammen 52 kommuner i området. Dette innebærer at lovpålagte tjenester som i dag utføres ved Vestviken 110-sentral, vil overføres når den nye sentralen står ferdig i Kostnadene knyttet til etablering av den nye sentralen vil i stor grad dekkes av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Kommunens utgifter knyttet til etableringen vil adresseres i 2. tertialrapport. Sikringstiltak i forbindelse med 17. mai I samarbeid med nasjonale myndigheter og lokalt politi ble det iverksatt sikringstiltak i forbindelse med 17. mai. Det vurderes å søke statlige midler til dette. Dette vil utdypes i 2. tertialrapport. 58

71 3.4 Programområde 04 Byutvikling Virksomheten Byplan er etablert med ny ledelse og ny organisasjonsmodell, delvis som resultat av granskningsrapporten etter korrupsjonssaken. Det er behov for økt kapasitet til overordnet planlegging, behandling av innsendte planer, byggesaksbehandling og styrket kvalitetskontroll. Det foreslås ekstrabevilgning for 2017 på 4,3 millioner kroner til dette. Økonomisk status Fakta Programområdet har per april et merforbruk på 0,2 millioner kroner. Organisasjonsutvikling og kvalitetssystem Byplan Byplan er etablert med ny ledelse og ny organisasjonsmodell. Virksomheten er nå inndelt i tre avdelinger, plan, byggesak og juridisk. Dette skal blant annet legge til rette for en uavhengig behandling av klagesaker, både innenfor plan- og byggesaker. Det pågår rekruttering av leder for juridisk avdeling. Byggesaksavdelingen har endret organisering og er inndelt i grupper, med ansvar fordelt etter sakstyper. Dette skal i større grad legge til rette for at like saker får lik behandling. Det legges også større vekt på kundeservice, der tilgjengelighet, forutsigbarhet og dialog er stikkord. Tiltaksplanen etter Deloittes granskningsrapport er fulgt opp, og de enkelte tiltak gjennomføres i henhold til de frister som er satt. Herunder er kvalitetssystem for Byplan under utarbeidelse. Systemet blir satt i pilotdrift i løpet av mai, og driftsettes i 1. versjon innen 1. juli. Oppfølgingsprosjektet Oppfølgingsprosjektet er styrket med innleide ressurser for å kunne ferdigstilles innen sommerferien. Det ble bevilget 1 million kroner til dette formålet. I tillegg blir det gjennomført en gjennomgang av selvkost, som oppfølging av tiltak 20 i tiltaksplanen. Oppfølgingsprosjektet er nå kostnadsberegnet til 1,8 millioner kroner. Det er derfor behov for en styrking av dette arbeidet med totalt 1,3 millioner kroner Vurdering ressurser og oppgaver Ressurssituasjonen på Byplan er anstrengt. Det brukes fortsatt betydelige ressurser på oppfølging av saker i kjølvannet av korrupsjonssaken. I dette arbeidet benyttes både innleide og egne ressurser. Planavdelingen har en betydelig portefølje av overordnede kommunale planer og i oppfølging av private planforslag. Det jobbes godt med struktur og kompetanseoppbygging, men avdelingen må styrkes for å kunne jobbe strategisk og være i 59

72 forkant. Det er estimert et behov for ytterligere to årsverk i faste stillinger, der det ene i en lengre periode vil fungere som vikar for medarbeider i permisjon. Byggesak er fortsatt i oppstarten med ny organisering, og det er dermed vanskelig å si hvordan ny organisering vil slå ut ressursmessig. En gjennomgang av status og restanser i dagens situasjon viser at cirka 880 søknader er under behandling på byggesak, hvorav 320 søknader gjelder førstegangsbehandling. Saksinngangen er noe lavere sammenlignet med samme periode i 2016, mens produksjonen er noe høyere. Selv om produksjonen har økt, er fortsatt saksinngangen høyere enn produksjonen, noe som vises ved at restansene øker. I tiltaksplanen er det konkrete tiltak og mål for å gi bedre service til innbyggerne og for at saksbehandlingstiden skal være innenfor lovpålagte frister. For å oppnå dette må det settes av ytterligere ressurser til kontakt og dialog med brukerne for at det ikke skal gå ut over saksbehandlingstiden. Til sammen indikerer dette at ressurssituasjonen fortsatt er for svak til å kunne gjennomføre all saksbehandling innenfor lovpålagte krav og yte den servicen som er ønsket. Dette, sett i sammenheng med den forventede veksten i kommunen, gjør at også byggesak må styrkes, med anslagsvis to årsverk. Juridisk avdeling antas å ha tilstrekkelig kapasitet på sikt. For tiden benyttes innleide ressurser for å ta unna ulovlighetssaker som har kommet inn etter korrupsjonssaken. Per 1. tertial ligger 279 ulovlighetssaker til behandling i tillegg til 25 klagesaker som er under behandling. Antall ulovlighetssaker har dermed gått noe ned de siste månedene. Dersom det ikke lykkes kommunen å rekruttere leder til juridisk avdeling, vil det være behov for å leie inn en leder for en periode. Konklusjon Ut i fra vurderingen gitt over, er det behov for å styrke Byplan med 4,3 millioner kroner, der 0,8 millioner vil gå til å styrke bemanning og 3,5 millioner kroner skal dekke kjøp av tjenester (oppfølgingsprosjektet, plan- og byggesaksoppgaver). Styrket bemanning utgjør 0,8 millioner i 2017, helårsvirkning for fire stillinger i 2018 utgjør i størrelsesorden 3,2 millioner kroner. Driftsregnskap pr 30. April 2017 (beløp i millioner kroner) Regnskap pr Regnskap pr Budsjett pr Avvik pr Årsbudsjett 2017 Lønn inkludert sosiale kostnader 15,8 15,5 16,0 0,5 45,8 Andre driftsutgifter 4,5 8,5 6,2-2,4 12,9 Sum driftsutgifter 20,3 24,1 22,2-1,9 58,7 Andre inntekter -6,5-6,6-5,2 1,4-39,0 Refusjon sykelønn/ fødselspenger -0,5-0,3-0,0 0,3-0,0 Sum driftsinntekter -7,0-6,9-5,2 1,7-39,1 Netto driftsutgifter 13,3 17,2 16,9-0,2 19,6 60

73 Investeringsbudsjettet Samarbeidsprosjekter for byutvikling med offentlige og private utbyggere I økonomiplan er det satt av midler til samarbeidsprosjekter for byutvikling: «Bystyret gir rådmannen fullmakt til å etablere samarbeidsprosjekter for byutvikling med offentlige og private utbyggere innenfor en ramme på 20 millioner kroner per år i perioden Prosjektene baseres på samfinansiering med aktuelle samarbeidspartnere, men midler kan også benyttes til forberedende planarbeid og eiendomserverv. Rådmannen rapporterer bruk fra bevilgningsrammen i tertialrapportene og årsmeldingen.» Ved utgangen av 1. tertial 2017 er det forventet at denne posten i år vil bli belastet med minimum 15 millioner kroner. Noen av de aktuelle prosjektene der kostnader påløper i 2017 er: Rehabilitering av Nedre Torggate og Amtmand Bloms gate Gulskogen Vest bydelspark Grunnerverv på Holmen Belysning i Nordbyveien Prosjektering av Grev Wedels plass Etterbruk eksisterende Vestfoldbane Rehabilitering av Nedre Torggate og Amtmand Bloms gate I følge tidligere inngått utbyggingsavtale med utbygger av Bragernes Atrium, skal tilliggende gatenett rehabiliteres i etterkant av at midlertidig brukstillatelse er gitt. Utbygger bidrar med 5,5 millioner kroner, og det er fremforhandlet bidrag fra øvrige gårdeiere i størrelsesorden 1,5 millioner kroner. Det er gjennomført anbudskonkurranse, og entreprisearbeidene i Nedre Torggate og Amtmand Bloms gate langs bygningene tilhørende Bragernes Atrium starter våren Forventet bidrag fra Drammen kommune i 2017 er 5 millioner kroner for de aktuelle delstrekningene. Beløpet belastes budsjettpost for samarbeidsprosjekter for byutvikling med offentlige og private utbyggere. Anbudskonkurransen omfattet også en opsjon for rehabilitering av gjenstående del av Nedre Torggate mellom Amtmand Bloms gate og Bragernes Torg og Amtmand Bloms gate mellom Nedre Torggate og Engene. Det er også her fremforhandlet bidrag fra aktuelle gårdeiere, og samlet bidrag er cirka 1,5 millioner kroner. Vann- og avløpsvirksomheten har behov for oppgradering av vann, avløps- og overvannsnettet på denne strekningen, og de bidrar økonomisk også med en forholdsvis andel av overflatearbeidene. Gjenstående beløp for fullfinansiering er cirka. 4,5 millioner kroner. Arbeidene for opsjonsdelen må bestilles innen 10. juli 2017 og kan ferdigstilles 1. halvår Det foreslås at beløpet belastes budsjettpost for samarbeidsprosjekter for byutvikling med offentlige og private utbyggere i

74 Når dette er gjennomført, er hele Amtmand Bloms gate og Nedre Torggate frem til Schwenckegata rehabilitert i henhold tidligere vedtatte planer i likhet med Nedre Storgate frem til Erik Børresens allé. Destinasjon Spiraltoppen Rådmannen vil legge frem en sak til bystyret hvor formålet er å utvikle Spiraltoppen som destinasjon. Fokus vil være spesielt rettet på aktiviteter for barn og gondolbane til sentrum. Saken om gondolbane legges frem før sommeren Øvrige tema om mulig utvikling av Spiraltoppen som destinasjon, legges frem for bystyret i slutten av året Oppkjøp av eiendom - ny Vestfoldbane Kommunedelplan for Intercity Vestfoldbanen ble vedtatt Bane NOR har varslet oppstart av arbeidet med reguleringsplan. For å redusere usikkerhet for berørte beboere har Drammen kommune gitt tilbud om innløsning til grunneiere som berøres av båndlegging. I 2016 ble fire eiendommer innløst. I 1. kvartal 2017 er ytterligere fire eiendommer innløst. I alt har 47 eiendommer hittil fått godkjent søknad om innløsning, men det er ikke ventet at alle disse vil aktivere innløsningsprosessen. Det kan også bli aktuelt med mer eiendomskjøp i forbindelse med andre utviklingsprosjekt. Eiendomskjøpene gjennomføres av Drammen Eiendom KF. Andre forhold Gjennomgang av selvkostmodell for byggesak I samsvar med tiltak nummer 20 i rådmannens tilbakemelding til Kontrollutvalget vedrørende Deloittes granskingsrapport om korrupsjonssaken i byggesaksavdelingen har BDO foretatt en gjennomgang av selvkostberegningsmodellen for byggesak. I rapporten gir BDO uttrykk for at de hovedprinsipper som er benyttet for beregning av selvkost for byggesak i Drammen kommune følger de regler som er satt, og at beregningene i hovedsak er gjort i henhold til selvkostveiviser utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. BDO påpeker at det er noen områder der fordelingsnøkler og vurderinger i selvkostkalkylen bør gjennomgås, men gir samtidig uttrykk for at man ikke har funnet at det er henført vesentlig for mye eller for lite kostnader til selvkost. Rådmann vil gjennomgå de anbefalinger som er gitt i rapporten, og vil følge opp dette i forbindelse med økonomiplan Rapporten følger i sin helhet som vedlegg 13. Nytt sykehus Regjeringen har i revidert statsbudsjett for 2017 satt av midler til å forberede byggingen av nytt sykehus i Drammen: «Regjeringen foreslår 70 millioner kroner i lån i 2017 og en samlet låneramme på 8,5 milliarder 2017-kroner til nytt sykehus i Drammen. Dette tilsvarer 70 prosent av anslått kostnadsramme. Lånet skal utbetales i perioden » 62

75 Drammen kommune følger opp og bidrar i planprosessen, for å muliggjøre byggestart i henhold til helseforetakets fremdriftsplan. Nytt sykehus Cura skisse 63

76 3.5 Programområde 05 Helse-, sosial- og omsorg I løpet av første tertial har det skjedd endringer som medfører behov for en styrking av programområdets rammer på i alt 7,8 millioner kroner: - Økte husleieutgifter medfører behov for en styrking på 4,3 millioner kroner i inneværende år - 1,2 millioner kroner som kompensasjon for reduksjon av inntekter for ressurskrevende tjenester - 1,3 millioner kroner til økt tilskudd til Fontenehuset Drammen i ,0 million kroner som kompensasjon for klagenemndas tildeling av tilpasningstilskudd utenfor Husbankens retningslinjer Den øremerkede finansieringen av kommunale rustiltak gjennom tilskudd fra Fylkesmannen er redusert med 2,3 millioner kroner for inneværende år. Rådmannen foreslår å dekke denne mindreinntekten ved omdisponering av ufordelte midler i programområdet. Basert på overnevnte rammetilførsel på netto 7,8 millioner kroner, forventer rådmannen at programområdet leverer et resultat i balanse. Programområdet må i tillegg dekke merforbruket fra 2016 på 2,1 millioner kroner. Økonomisk status Fakta Programområdet har et merforbruk på 5 millioner kroner per 1. tertial. Vurdering Programområdet har sammenliknet med samme periode i fjor noe lavere netto driftsutgifter. Til tross for et merforbruk på fem millioner kroner per 1. tertial viser programområdet god styring og kontroll med økonomien. Økte husleieutgifter fra 2017 Etter at budsjettene for 2017 ble behandlet i bystyret har husleien økt for Tilrettelagte tjenester, Boveiledning og aktivitet, Tjenestetildeling og samordning og NAV Drammen med til sammen 4,3 millioner kroner. Endring i beregning av tilskudd til ressurskrevende tjenester Det ble i 2016 gjort endringer i tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester. Pensjonskostnader som er finansiert ved bruk av premiefond inngår ikke lenger i refusjonsgrunnlaget. Endringen ble kjent via rundskrivet fra Helsedirektoratet januar

77 Det er estimert at dette vil gi mindreinntekter på 1,2 millioner kroner i Dette er ikke kompensert for i økonomiplan Avvikling av diagnoselista for fysioterapi Diagnoselista for fysioterapi ble avviklet med virkning fra Regjeringen begrunnet dette med en forventning om innføring av egenandeler for kommunale fysioterapitjenester. De statlige rammeoverføringene ble som følge av redusert med 2,2 millioner kroner, og budsjettrammene til programområdene 02 Oppvekst og 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester ble nedjustert tilsvarende i økonomiplan Nedtrekket er innarbeidet i rammen, da en administrering og innkreving av egenandeler er beregnet å utgjøre mer enn hva som kan forventes av inntekter. Egenandeler for kommunale fysioterapitjenester anbefales derfor ikke innført i Finansiering av tjenester til rus og psykisk helse Stortinget har de siste årene styrket de frie inntektene til kommunene, og har blant annet begrunnet styrkingen med økt satsing innenfor rus og psykisk helse. I Drammen er disse midlene foreløpig ikke brukt til styrking av tjenestene. Vesentlig andel av ordinær drift i Senter for rusforebygging er gjennom mange år finansiert av prosjektmidler fra Fylkesmannen. I 2017 har kommunen søkt om maksimalt beløp som kan søkes av prosjektmidler, i alt 6,1 millioner kroner. Drammen kommune har fått tilsagn om 4,9 millioner kroner, som inkluderer 1,3 millioner kroner til nye tiltak: - 1,5 årsverk til etablering av arbeidsrettet rehabiliteringssenter - 0,5 årsverk til koordinering av samarbeid med frivillige For å videreføre dagens tilbud må bortfall av øremerkede tilskudd på 2,3 millioner i 2017 kompenseres. For inneværende år finansieres dette gjennom omdisponering av ufordelte midler til nye tiltak. Rådmannen kommer nærmere tilbake til innovasjonsstrategien og hvordan dette arbeidet kan styrkes, jfr. bystyresak 67/17, i arbeidet med økonomiplan Kafètilbud i helse- og omsorgsdistriktene Kafètilbud i alle helse- og omsorgsdistriktene er per i dag ikke fullfinansiert innenfor rammen. Rådmannen vil komme tilbake til hvordan tilbudene kan finansieres i økonomiplan Økt tilskudd til Fontenehuset Drammen I innovasjonsstrategien for rus- og psykiske helsetjenester er det foreslått at kommunen inngår en partnerskapsavtale med Fontenehuset Drammen. Formålet er å styrke antallet arbeidsrettede tiltak. Fontenehuset Drammen har tatt kontakt med rådmannen og meldt behov for styrking på 1,3 millioner kroner i inneværende år. Dette inkluderer finansiering av en stilling som skal bidra til at Fontenehuset Drammen blir sertifisert i henhold til Fontenehusmodellen. Rådmannen anbefaler at Fontenehuset innvilges et tilskudd på 1,3 65

78 millioner kroner i 2017 under forutsetning av at det inngås en partnerskapsavtale som medfører styrking av det arbeidsrettede tilbudet. Fontenehuset i Drammen Økte utgifter til hjemmetjenester Som en følge av fritt brukervalg er det foretatt en analyse av de siste års produksjon av hjemmetjenester. På grunnlag av beregningene anslås at det har vært en økning på om lag årstimer i hjemmetjenester (hjemmehjelp og hjemmesykepleie) i perioden Dette tilsvarer en utgiftsøkning på om lag 3,5 millioner kroner. Rådmannen vil følge utviklingen, og en eventuell rammestyrkning som følge av dette vil vurderes i forbindelse med økonomiplan Vedtak om tilpasningstilskudd i Klagenemnda Klagenemnda behandlet i ekstraordinært møte 6. april 2017 spørsmål om innvilgelse av tilpasningstilskudd etter at kommunens tidligere avslag var påklaget til Sivilombudsmannen (sak 26/17). Klagenemnda konkluderte med at tilskudd på totalt 1,2 millioner kroner skulle innvilges, hvorav etableringstilskudd på kroner tidligere var innvilget innenfor Husbankens retningslinjer, og ble utbetalt til klagerne i Klagenemdas innvilgelse av tilpasningstilskudd i den konkrete saken faller utenfor Husbankens retningslinjer, og en million kroner må dekkes av Drammen kommune. Inndekning av merforbruk fra 2016 I samsvar med kommunens budsjettreglement skal programområdet dekke inn merforbruk på 2,1 millioner kroner fra 2016, jfr. nærmere omtale om tilbakeføring av programområdenes mer/mindreforbruk i del Konklusjon Programområdet forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Rådmannen foreslår en netto rammestyrkning på 7,8 millioner kroner. 66

79 Driftsregnskap pr 30. April 2017 (beløp i millioner kroner) Regnskap pr Regnskap pr Budsjett pr Avvik pr Årsbudsjett 2017 Lønn inkludert sosiale kostnader 351,9 344,3 338,2-6,1 999,8 Andre driftsutgifter 160,1 170,9 165,1-5,8 566,9 Sum driftsutgifter 512,0 515,2 503,3-11,9 1566,7 Andre inntekter -52,8-75,4-71,2 4,2-208,1 Refusjon sykelønn/ fødselspenger -15,7-14,7-12,0 2,7-36,5 Sum driftsinntekter -68,5-90,1-83,2 6,9-244,6 Netto driftsutgifter 443,4 425,1 420,1-5,0 1322,0 Investeringsbudsjettet Omdisponering restmidler fra kjøkkenkonsept I forbindelse med omlegging av kjøkkenkonseptet i 2015 til kok/kjøl ble det avsatt 2 millioner kroner til nytt inventar og utstyr til mottakerstedene. Prosjektet er avsluttet, og rådmannen foreslår at restmidler på 0,8 millioner kroner blir omdisponert til kjøp av inventar og utstyr for Tjenestetildeling og samordning i forbindelse med innflytting i nye lokaler ved Papirbredden 3. Andre forhold Startlån Bystyret vedtok i økonomiplan en ramme på 300 millioner kroner for startlån i Per 1. tertial har kommunen fått utbetalt 200 millioner kroner av rammen, fra Husbanken. Per 1. tertial er det utbetalt 13,8 millioner kroner i startlån til vanskeligstilte husstander i Drammen. På samme tidspunkt i 2016 var det utbetalt 29,5 millioner kroner. Eventuelt behov for nedjustering av rammen vurderes i 2. tertial. Egenbetaling digitale hjelpemidler Den 26. april 2016 vedtok Bystyret i sak 0048/16 prinsipper for administrering av velferdsteknologiske hjelpemidler. HSO har nå investert i velferdsteknologiske hjelpemidler og vil i tråd med vedtaket komme med anbefalinger til egenandeler, se vedlegg. Bruk av hjelpemidler kan bidra til mestring av hverdagen og utsette behov for hjemmetjenester. Det foreslås at kommunen dekker deler av leasingkostnadene innenfor rammen avsatt til digitalisering, da enkelte nyutviklede hjelpemidler er forholdsvis dyre. Kostnadene knyttet til slike hjelpemidler forventes å bli redusert etter hvert som utviklingen går videre. Estimerte merkostnader for kommunen er 1,4 millioner kroner per år. Rådmannen vil oppdatere egenbetalingsordningene løpende i forbindelse med budsjettbehandlingene. Det finnes støtteordninger for brukere med lav betalingsevne. 67

80 Egenbetaling for digitale hjelpemidler forslag til nye satser fra 1. august 2017 Hjelpemiddel Antall enheter Kommunal andel pr mnd Brukers andel pr mnd GPS Elektronisk medisindispenser Digital trygghetsalarm Ca som v/ analoge* *se fordeling i egenandelssatser fra 1. januar 2017 Tjenestebiler i HSO status nullslipp I tråd med bystyrets vedtak fra 2015 vil HSOs personbiler som går på fossilt drivstoff skiftes ut til el-biler (63) og til plug-in hybrid (20). Utskiftingen utføres etter hvert som leasingavtalene utløper. Innen 2020 skal det være 100 prosent dekning av miljøbiler i HSO, med unntak av 15 varebiler der det ikke er miljøvennlig alternativ tilgjengelig i markedet. Plan for utskifting av 83 personbiler til el- biler og plug-in hybrid Elbiler x4 hybridbiler Andel miljøbiler 8 % 70 % 71 % 96 % 100 % Per utgangen av 1. tertial er det 51 prosent dekning av miljøbiler. Ladestasjoner er på plass i løpet av Økt sysselsetting som følge av Internasjonale Drammen Internasjonale Drammen har en målsetting om å sysselsette innvandrere innen personer med innvandrerbakgrunn har til nå fått arbeid via Internasjonale Drammen. Legevakta Foreløpige beregninger tyder på at Legevakta vil ha et merforbruk på nærmere 6 millioner kroner i år. Rådmannen har opprettet tettere dialog med Legavakta hva angår ulike sider av tjenestekvaliteten, og vil komme tilbake med nye vurderinger til 2. tertial. For ytterligere omtale av Legevakta henvises det til kapittel om eierstyring. Status klagesaker Av 17 klagesaker er fem ferdigbehandlet administrativt (omgjort eller trukket), seks er ferdigbehandlet av Fylkesmannen (der en er stadfestet, én delvis opphevet og én omgjort). I tilsynssaker er fem saker overført fra 2016, og fire nye saker har kommet til i 2017, hvorav en er lukket uten avvik. 68

81 3.6 Programområde 06 Kultur Programområdet har et resultat som er i tråd med budsjett per 1. tertial. Drammen kommune er vertskommune for Kunst rett vest i Rådmannen foreslår å bevilge 0,1 millioner kroner til forberedelse til arrangementet i Husleier til eksterne har økt mer enn det som er blitt kompensert ved kommunal deflator. Dette innebærer ekstraordinære kostnader for Papirbredden og Nøstedhallen i Programområdet tilføres 0,3 millioner kroner for å håndtere dette. 1. og 2. etasje i Drammensblioteket ble åpnet for publikum i mai Det nye og meråpne biblioteket møter publikum med høyere kvalitet og fremtidsrettet teknologi. Drammensbiblioteket har fått muligheten til å utvikle og ta i bruk et nytt skybasert biblioteksystem. Den trådløse infrastrukturen er imidlertid gammel og utdatert. Rådmannen foreslår derfor at investeringsbudsjettet økes med 0,5 millioner kroner til nytt publikumsnett på biblioteket. Fylkesmannen har tildelt 0,6 millioner kroner til oppfølging av to bystyresaker våren 2017 vedrørende frivillighet. Økonomisk status Fakta Programområdet har et resultat som er i tråd med budsjett per 1. tertial. Vurdering Kunst rett vest Drammen har søkt om, og fått tildelt, oppgaven å være vertskommune for det store kunstprosjektet Kunst rett vest i I økonomiplanen er det bevilget 1 million til prosjektet kommende år. Det er imidlertid også behov for å gjøre en rekke forberedelser allerede i Rådmannen foreslår derfor at det bevilges 0,1 millioner kroner til dette formålet. Husleieøkninger Husleiene på Papirbredden og Nøstedhallen har økt mer enn kompensasjonssatsen som gis på slike utgifter. Det forventes at virksomhetene selv skal kunne håndtere slike svingninger. Avviket inneværende år har imidlertid vært spesielt stort. Rådmannen foreslår at programområdet styrkes med en engangssum på 0,3 millioner kroner for å sørge for at utfordringen håndteres uten å påvirke driften i vesentlig grad. 69

82 Konklusjon Rådmannen foreslår å til føre programområdet 0,4 millioner kroner for å dekke vesentlig høyere husleiekostnader og Kunst rett vest. Driftsregnskap pr 30. April 2017 (beløp i millioner kroner) Regnskap pr Regnskap pr Budsjett pr Avvik pr Årsbudsjett 2017 Lønn inkludert sosiale kostnader 18,0 18,2 18,6 0,4 47,9 Andre driftsutgifter 44,4 38,8 38,0-0,8 112,6 Sum driftsutgifter 62,5 57,0 56,6-0,4 160,4 Andre inntekter -7,1-7,0-6,7 0,3-14,7 Refusjon sykelønn/ fødselspenger -0,4-0,6-0,5 0,1-0,6 Sum driftsinntekter -7,5-7,6-7,2 0,4-15,3 Netto driftsutgifter 54,9 49,4 49,4 0,0 145,1 Investeringsbudsjett Det gjenstår 2,1 millioner kroner i ubrukte investeringsmidler på virksomhet kultur. Rådmannen foreslår at summen rebevilges i 2017 for å fullføre igangsatte prosjekter på G60 og biblioteket. Videre er det behov for å oppdatere den trådløse infrastrukturen for tilgang til internett til besøkende og ansatte på biblioteket. Kapasiteten har ikke blitt utvidet siden åpningen av Papirbredden i 2007, og nettet er derfor underdimensjonert for dagens trafikk. Rådmannen foreslår derfor at rammen for investeringer økes med 0,5 millioner kroner til nytt trådløst publikumsnett på Drammensbiblioteket. Drammensbiblioteket 70

83 Andre forhold Åpning av biblioteket Ombyggingen og oppussing av 1. og 2. etasje av biblioteket er nå ferdigstilt. Biblioteket ble åpnet for publikum i mai. Det nye og meråpne biblioteket møter publikum med høyere kvalitet og fremtidsrettet teknologi. Drammen har fått muligheten til å utvikle og ta i bruk et nytt skybasert biblioteksystem. Det nye biblioteksystemet vil gi biblioteket muligheten til å utvikle nye digitale løsninger for brukeren. Bibliotekets brukere vil med det nye tilbudet få økt tilgang til arbeids- og leseplasser og øvrige bibliotektjenester. Den meråpne løsningen tas i bruk så fort biblioteket har gått over til nytt biblioteksystem. Overgangen avhenger av ferdig leveranse fra leverandør, som planlegger ferdigstillelse i juni. Festivaler Vindtornfestivalen ble gjennomført som planlagt med et bredt program. Årets tema var Musikk og poesi, og Erling Kittelsen ble tildelt årets poesipris på kroner. BlÅkkfestivalen på Fjell hadde i 2017 ny publikumsrekord med nærmere besøkene. Årets festival fikk bred omtale i lokal presse, men også fra nasjonale artister på sosiale media etter festivalen. Forberedelsene til GLOBUSfestivalen i september går som planlagt. Ny kulturplan Arbeidet med ny kulturplan for byen går som planlagt. Som et ledd i arbeidet hadde Bystyrekomité for kultur, idrett og byliv en vellykket studietur til Århus som er europeisk kulturhovedstad i Videre har administrasjonen besøkt Stavanger kommune for å lære av deres kulturstrategiske og planmessige arbeid. Ny frivillighetssentral og arrangementet frivilligbørs Fylkesmannen har, etter søknad fra kommunen, gitt tilsagn om 0,3 millioner kroner til hvert av tiltakene, dvs. 0,6 millioner kroner. Rapporter sendes innen 15. desember

84 3.7 Programområde 07 Ledelse, organisering, styring I arbeidet med kommunereformen er det oppnevnt arbeidsgrupper som har startet kartlegging av lønns- og arbeidsvilkår, medarbeiderskap og ledelse, eierskap, planstrategier og IKT-systemer og arbeidsprosesser. Arbeidsgruppene jobber med omstillingsdokument for rekruttering, anskaffelse av rekrutteringsfirma for ansettelse av prosjektrådmann, fellesdel økonomiplan og budsjett for fellesnemnda og nytt felles saks- og arkivsystem. Rådmannen forslår å sette av 5 millioner kroner til arbeidet med kommunereformen i Bystyret vedtok i møte (sak 53/17) strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommunen. Disse legges til grunn for kommunens anskaffelser. Rådmannen foreslår å sette av 1,5 millioner kroner til kjøp av kontrolltjenester fra Kemneren. Bystyret vedtok at Drammen kommune etablerer en ny varslingsordning med et eksternt varslingsmottak og et sentralt internt varslingsråd. I tråd med bystyresaken foreslår rådmannen at det settes av 0,15 millioner kroner til etablering og drift av varslingsordning. Til iverksetting av oppfølgende tiltak som knytter seg til Deloitte sin granskingsrapport av byggesaksavdelingen, foreslår rådmannen av programområdet styrkes med 2,5 millioner kroner. Økonomisk status Fakta Programområdet viser per 1. tertial et merforbruk på 1 millioner kroner. Vurdering Det er behov for å styrke programområdets økonomi med midler til arbeid med kommunereformen, oppfølging av granskningsrapporten og arbeid mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Dette er nærmere beskrevet under «Andre forhold». Konklusjon Rådmannen foreslår å styrke programområdet med 9,4 millioner kroner. 72

85 Driftsregnskap pr 30. April 2017 (beløp i millioner kroner) Regnskap pr Regnskap pr Budsjett pr Avvik pr Årsbudsjett 2017 Lønn inkludert sosiale kostnader 41,5 43,6 44,5 0,9 121,7 Andre driftsutgifter 36,0 50,5 49,5-1,0 133,3 Sum driftsutgifter 77,5 94,0 93,9-0,1 255,0 Andre inntekter -10,3-20,3-21,1-0,8-50,0 Refusjon sykelønn/ fødselspenger -0,6-0,8-0,9-0,1-2,4 Sum driftsinntekter -10,9-21,1-21,9-0,9-52,5 Netto driftsutgifter 66,6 72,9 72,0-1,0 202,5 Investeringsbudsjettet Sykkelparkering i rådhuset I Økonomiplan vises det til at rådmannen vil komme tilbake til anbefalt løsning for sykkelparkering og ressursbehov i 1. tertialrapport Sykkelparkering foreslås etablert i kjellerarealer langs rådhusets borggård, med adkomst via ny utvendig rampe/trapp. Arealene ligger innenfor rådhusets tilfluktsrom, og har de senere år vært i bruk til arkivfunksjoner. Anslått husleieeffekt av tiltaket ble avsatt i økonomiplan Det foreslås avsatt 1 millioner kroner til inventar og utstyr. Andre forhold Digitalisering Digitaliseringsstrategien følges opp i tråd med planer for Rådmannen har vedtatt en handlingsplan for informasjonssikkerhet og skal iverksette nye retningslinjer og rutiner for å heve kvaliteten på arbeidet og kompetansen på området. Verktøy for å gjennomføre kompetansekartlegging av ansatte i barnehagene og skolene er anskaffet, og arbeidet med selve kartleggingen er godt i gang. Høsten 2016 innførte barnehagene Vigilo som digitalt verktøy for dialog med foresatte. Brukerundersøkelsen fra februar viser at mange foresatte er godt fornøyd med løsningen. Foresatte er særlig fornøyd med å få mer informasjon, bilder av eget barn og beskjeder. Enkelte trekker frem at Vigilo har gjort en god dialog enda bedre og enklere, samt at de har fått et godt innblikk i barnehagehverdagen. Kvalitets- og styringssystem Utvikling av kvalitets- og styringssystemet følger oppsatt tidsplan og er planlagt for drift våren For å sikre brukerperspektivet arbeides det etter systemtankegangen, og organisasjonens prosesser er identifisert. De viktigste prosessene skal nå kartlegges, for å sikre grensesnitt mellom prosesser, god flyt i tjenesteleveransen til bruker og helhetsforståelse i organisasjonen. Innhold i kvalitets- og styringssystemet tilpasses organisasjonen og utvikles fortløpende. 73

86 Tiltak for bekjempelse av arbeidslivskriminalitet og sosial dumping Bystyret behandlet i sitt møte sak om arbeidslivskriminalitet og sosial dumping (sak 53/17). Bystyret vedtok strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommunen. Disse legges til grunn for kommunens anskaffelser. Bystyret ga rådmannen fullmakt til å inngå avtale med Kemneren i Drammensregionen om kjøp av kontrolltjenester. Samarbeidsavtalen går ut på at kemneren på bestilling fra Drammen kommune gjennomfører kontroller ute på byggeplasser og tjenestesteder. Avtalen vil sikre profesjonelle kontroller for kommunen og gi kemneren god innsikt i hva som rører seg i leverandørmarkedene kommunen opererer i. Som varslet i bystyresak 53/17 foreslår rådmannen å innarbeide en budsjettjustering på 1,5 millioner kroner for året 2017 til kjøp av kontrolltjenester. Kommunereform og administrative ressurser I forbindelse med kommunereformen er det oppnevnt arbeidsgrupper og igangsatt forberedende kartlegging som skal sikre fellesnemnda og prosjektrådmannen en god start på sitt arbeid. Kartleggingen omfatter lønns- og arbeidsvilkår, medarbeiderskap og ledelse, eierskap, planstrategier og IKT-systemer og arbeidsprosesser. Arbeidsgruppene jobber med omstillingsdokument for rekruttering, anskaffelse av rekrutteringsfirma for ansettelse av prosjektrådmann, fellesdel økonomiplan og budsjett for fellesnemnda og nytt felles saks- og arkivsystem. Dette arbeidet er i rute. Drammen kommune som største kommune vil også få ekstra ansvar i en del driftsprosesser for å ivareta sentrale funksjoner inn mot etablering av ny kommune Dette stiller krav til tilgjengelighet på riktig kompetanse som skal bidra til at strategiske og operative avklaringer kommer på plass i god tid før sammenslåingen. Til dette arbeidet foreslår rådmannen at det i 2017 avsettes 5 millioner kroner. Rådmannen vil i forbindelse med Økonomiplan komme tilbake med nærmere vurderinger knyttet til fremtidig ressursbehov. Nytt sak og arkivsystem Rådmennene i kommunene Svelvik, Nedre Eiker og Drammen er enige om at det etableres et felles prosjekt for anskaffelse og implementering av ny saks- og arkivløsning for de tre kommunene. Som en konsekvens av denne beslutningen, vil anskaffelse og implementering av ny saks- og arkivløsning få en annen fremdrift enn hva som opprinnelig er lagt til grunn for arbeidet i Drammen kommune (opprinnelig planlagt leveranse ). Ny løsning vil bli implementert i den enkelte kommune før kommunesammenslåing. I Drammen kommune vil implementering skje Felles arbeidsprosesser og et felles arkiv for den nye kommunen er klart til Eksternt varslingsmottak Bystyret vedtok i sitt møte at Drammen kommune etablerer en ny varslingsordning med et eksternt varslingsmottak og et sentralt internt varslingsråd. Hensikten med tiltaket er å bidra til at det i større grad blir varslet om kritikkverdige forhold i kommunen. I tråd med bystyresaken foreslår rådmannen at det avsettes kroner til etablering av tiltaket og kroner i årlige driftskostnader. 74

87 Oppfølging av granskningsrapporten Til iverksetting av oppfølgende tiltak som knytter seg til Deloittes granskingsrapport av byggesaksavdelingen foreslår rådmannen av programområdet styrkes med 2,5 millioner kroner, jamfør omtale under del 1 Hovedtrekk. Midlene går i hovedsak til å dekke utgifter til utredning av selvkostmodell byggesak (jfr. nærmere omtale under programområde 04 Byutvikling), lønn til ny konserncontroller og kjøp av eksterne tjenester knyttet til kontrolloppgaver. Kanalstrategi Arbeidet med kanalstrategien er igangsatt med en kartlegging av dagens kanalbruk i de kommunale virksomhetene og foretakene. Det er få norske kommuner som har vedtatt en egen kanalstrategi. Det hentes derfor inn erfaringer fra Danmark, hvor mange av kommunene har egne kanalstrategier, i arbeidet med å utvikle denne strategien for Drammens del. Det varsles en bystyresak 2. halvår 2017, fortrinnsvis i oktober, slik at eventuelle investeringer tas inn i økonomiplan /budsjett 2018 som legges frem i november. Digitalisering av byhistorie Bystyret behandlet i sitt møte spørsmål om digitalisering av Per Otto Borgens byleksikon. Det eksisterer en søkbar pdf-fil av den nyeste versjonen av byleksikonet (2004- utgaven). Denne pfd-fila kan brukes som et utgangspunkt for en prosess, der resultatet vil bli et digitalt og søkbart byleksikon i en nettløsning. Det foreslås avsatt kroner til gjennomføring av tiltaket. Digitalt 17. maikart Til 17. mai var program for aktiviteter i byen tilgjengelig på kommunens nettside. I år var det også utarbeidet et digitalt kart over byen som viste hvor aktivitetene fant sted med overordnet informasjon om arrangementene. Kartet kunne også lastes ned som app. Kartet hadde om lag oppslag dagene forut for og på nasjonaldagen. Fjell 2020 Drammen kommune har i 2017 fått 7, 6 millioner kroner til områdesatsingen Fjell 2020, hvorav 3,5 millioner kroner skal gå til områdeutvikling og 4,1 millioner kroner skal gå til tjenesteutvikling. 3,2 millioner kroner av tjenesteutviklingsmidlene er tildelt Aktivitetsskolen på Fjell og Brandengen skoler. Lærlingplasser I økonomiplan ble det vedtatt at Drammen kommune skal øke antall lærlingplasser med 20 hvert år. Ansettelsesprosess av lærlinger har startet opp og 76 kandidater har blitt innkalt til intervju. Rådmannen kommer nærmere tilbake til dette i forbindelse med 2. tertialrapport. 75

88 3.8 Programområde 08 Kompetanse, markedsføring og næring Ny strategisk næringsplan for Drammen for perioden er vedtatt av bystyret. For å øke antall nye arbeidsplasser i Drammen har næringslivet og kommunen igangsatt prosjektet Næringsvekst 2020, der kommunen og næringslivet hver vil bidra med 2 millioner kroner årlig i fire år fra og med Det er i 1.tertial gjennomført møter i kontaktutvalget. Programområdet rapporterer per 1.tertial et resultat i balanse. Økonomisk status Fakta Programområdet rapporterer forbruk i tråd med budsjett per april. Vurdering Det vurderes som viktig at programområdet har økonomisk fleksibilitet og at Drammen kommune har anledning til å delta på aktiviteter innenfor området som det ikke har vært mulig å forutse og budsjettere. Konklusjon Programområdet forventer et årsresultat i tråd med budsjettet. Driftsregnskap pr 30. April 2017 (beløp i millioner kroner) Regnskap pr Regnskap pr Budsjett pr Avvik pr Årsbudsjett 2017 Lønn inkludert sosiale kostnader 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre driftsutgifter 6,9 5,2 5,6 0,4 10,4 Sum driftsutgifter 6,9 5,2 5,6 0,4 10,4 Andre inntekter -0,6-0,0-0,3-0,3-1,0 Refusjon sykelønn/ fødselspenger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum driftsinntekter -0,6-0,0-0,3-0,3-1,0 Netto driftsutgifter 6,3 5,2 5,3 0,1 9,4 Andre forhold Strategisk næringsplan I økonomiplanen for vedtok bystyret at det skulle gjennomføres en prosess for å oppdatere Strategisk næringsplan. Ny plan ble vedtatt av bystyret Strategisk næringsplan er utarbeidet i samarbeid med Næringsforeningen i Drammensregionen og Byen Vår Drammen. Det er gjort noen endringer i satsingsområder og strategier i forhold til tidligere plan, i forhold til utfordringene framover. Strategisk næringsplan for Drammen har bred støtte i næringslivet i Drammen og hos øvrige samarbeidsparter. 76

89 Næringsvekst 2020 Et sentralt virkemiddel i Næringsplanen er «Næringsvekst 2020». Omdømmeprosjektet har vart i ti år, og forlenges nå gjennom prosjektet «Næringsvekst 2020», som er et fireårig prosjekt der Drammen kommune bidrar med to millioner kroner hvert år i fire år, til sammen åtte millioner, og der det private næringslivet bidrar med om lag det tilsvarende. «Næringsvekst 2020» skal forsterke prosesser og prosjekter som bidrar til å etablere nye arbeidsplasser Drammen. «Næringsvekst 2020» skal stimulere til økt næringsetablering i Drammen og Drammensregionen. Næringsvekst 2020 har følgende fire hovedsatsingsområder: Besøksnæringen, eiendomsutvikling, helse og gründersatsing. Prosjektet vil i tillegg forsterke prosesser og tiltak innen områdene handel, miljø/klima, logistikk, service og omdømme. Næringsvekst 2020 har Kontaktutvalget for næringslivet i Drammen kommune som prosjekteier, og en styringsgruppe som består av representanter for næringslivet og næringsorganisasjoner, samt representanter for Drammen kommune. Drammensregionens næringsforening er sekretariat. Prosjektet har også et advisory board med nasjonale ressurspersoner som har sitt virke utenfor byen og regionen, og ser den utenfra. Kontaktutvalget for næringslivet Det er i 1. tertial gjennomført to møter i kontaktutvalget. 77

90 3.9 Programområde 09 Idrett, park og natur Programområdet har et driftsresultat som er i tråd med budsjett per 1. tertial. Det er behov for en tilleggsbevilgning på 1,6 millioner kroner i investeringsbudsjettet til gjennomføring av kjøp av skogsmaskin. Anskaffelse av ismaskin til Øren kunstisbane flyttes fram fra 2018 til Olympiatoppens regionale toppidrettssenter er besluttet lagt til Drammen og Skien, driftsbudsjettet styrkes med kroner på bakgrunn av dette. Nytt aktivitetsanlegg i Byparken er åpnet og har blitt tildelt Drammen kommunes byggeskikkpris. Bygging av årets nærmiljøanlegg ved Øren og Hallermoen er i rute. Økonomisk status Fakta Programområdet har et resultat som er i tråd med budsjett per 1.tertial Vurdering Programområdet tilføres kroner hvert år for å støtte etableringen av Olympiatoppens regionale toppidrettssenter på Marienlyst. Det tilføres i tillegg kroner for å dekke Drammen kommunes andel av underskuddet fra skisprinten 2017, jamfør avtale med Konnerud Idrettslag og Byen Vår Drammen. I tillegg gis Drammensbadet KF et ekstraordinært tilskudd på 1,66 millioner kroner til dekning av underskudd 2016 etter overgang til nytt avgiftsregime. Ut over dette er det ikke behov for justering av driftsbudsjettet. Konklusjon Rådmannens prognose for programområdet er et resultat innenfor tildelt ramme. Driftsregnskap pr 30. April 2017 (beløp i millioner kroner) Regnskap pr Regnskap pr Budsjett pr Avvik pr Årsbudsjett 2017 Lønn inkludert sosiale kostnader 5,1 5,4 5,2-0,2 14,0 Andre driftsutgifter 17,9 17,3 17,7 0,4 79,3 Sum driftsutgifter 23,1 22,7 22,9 0,2 93,3 Andre inntekter -3,2-2,9-3,1-0,2-15,9 Refusjon sykelønn/ fødselspenger -0,1-0,1 0,0 0,1 0,0 Sum driftsinntekter -3,3-3,0-3,1-0,1-15,9 Netto driftsutgifter 19,8 19,7 19,8 0,1 77,4 78

91 Investeringsbudsjettet Utskifting av maskiner og utstyr Det er i 2017 satt av 2 millioner kroner til utskifting/innkjøp av utstyr, herunder 1 million kroner til skogsmaskin. Ved innhenting av foreløpige priser på relativt liten skogsmaskin ligger prisen på 2,6 millioner kroner. Det er behov for en tilleggsbevilgning på 1,6 millioner kroner i investeringsbudsjettet til innkjøp av ny maskin. Skogsmaskin I gjeldende økonomiplan er det satt av 1,5 millioner kroner til anskaffelse av ismaskin til ny kunstgress-/kunstisbane på Øren i Siden den nye banen er forutsatt ferdigstilt i løpet av høsten foreslås at bevilgningen til ismaskin flyttes fram til Flerbrukshall Øren Utbyggingen av flerbrukshall rapporteres av Drammen Eiendom KF. Aktivitetsanlegg for eldre Det er bevilget 4 millioner kroner til aktivitetsanlegg for eldre. Det ble vedtatt at ulike steder skulle utredes i tillegg til Byparken. Utredningene har tatt tid, og fremdriften er derfor noe forsinket. Ferdigstillelse av anlegg forventes våren Nærmiljøanlegg Nytt aktivitetsanlegg i Byparken er åpnet og har blitt tildelt Drammen kommunes byggeskikkpris. Bygging av årets nærmiljøanlegg ved Øren og Hallermoen er i rute og skal ferdigstilles til skolestart etter sommerferien. 79

92 Friluftsløftet Drammen kommune satser på friluftslivet og har i år satt av tre millioner kroner til «Friluftsløftet». Åskollen, Tangen, Knive og Røysjømarka er de utvalgte nærmiljøene i Det er gjennomført en innspillsrunde der beboere, elever, foreninger og andre aktører har kommet med innspill. Det skal gjennomføres en digital avstemming og prioritering av tiltak i vår, der det er innbyggerne i området som inviteres til å prioritere fram sine favoritter. Tiltak gjennomføres fra uke 30. Andre forhold Mellomfinansiering av spillemidler I 2016 ble det vedtatt innført en kommunal mellomfinansieringsordning for spillemidler i Drammen kommune for innkomne søknader fra og med Det er foreløpig ikke inngått noen avtaler om mellomfinansiering på nærmiljø eller ordinære idrettsanlegg så langt i Avtale med Idrettsrådet om tivoli Som følge av utvidelsen av Bj. Bjørnsonsgate vil Kastfeltet ikke lenger være mulig å benytte som arrangementsplass i Drammen. Drammen kommune har en avtale med Drammen idrettsråd om gjennomføring av et årlig tivoli i byen. Dette arrangementet legges nå til Øvre Storgate og byparken (på samme måte som under Elvefestivalen). Gjennomføring av tivoli i dette området gir økte kostnader på om lag kroner per år som følge av gatestenging og leie av P-plasser. Dette løses innenfor rammen i Tennishallen Tennishallen eies i dag av AS Ferncliff. Dagens eier har ikke organisert seg med et driftsselskap for hallen i tråd med spillemiddelbestemmelsene, og har i tillegg signalisert at de ønsker å selge hallen. Kulturdepartementet vil som følge av nåværende eierskap kreve tildelte spillemidler til hallen tilbakebetalt fra Drammen kommune (som har garantert for spillemiddeltildelingen på 3,4 millioner kroner). Festekontrakten til bygget forutsetter idrettslig aktivitet i bygget. Rådmannen vil komme tilbake med egen politisk sak som belyser kommunens handlingsrom i saken. Idrett for alle Arrangementet er en arena for inkludering og integrering hvor klubber viser frem sin idrett. Arrangementet blir gjennomført for andre gang i 2017 og utvidet med et eget verdensrekordforsøk i å stå på hodet. 700 barn og unge får muligheten til å delta på verdensrekordforsøket. Olympiatoppen sørøst Olympiatoppens regionale toppidrettssenter er besluttet lagt til Drammen og Skien. Bystyret har besluttet å støtte etableringen på Marienlyst med kr per år. Driftsbudsjettet på P09 styrkes med kr med utgangspunkt i vedtaket. 80

93 Midt i Drammen Rulleskiarrangementet er utsatt fra 2017 til Det vurderes nytt arrangement i Rådmannen kommer tilbake til dette i forbindelse med økonomiplanen. Worldcup skisprint - underskuddsgaranti Skisprinten gikk i år med et underskudd på kroner I henhold til avtale med Konnerud Idrettslag og Byen Vår Drammen om underskuddsgaranti, dekker Drammen kommune kroner av dette underskuddet. Underskuddsdekning Drammensbadet KF Som kjent har Skatt Sør fremmet krav om tilbakebetaling av tidligere mottatt momskompensasjon for oppføringen av Drammensbadet mv. Som følge av den pågående saken har Drammen kommune akseptert at Drammensbadet KF omklassifiseres til avgiftspliktig «badeland». Tilpasningen til endret avgiftsregime er gjennomført fra og med regnskapsåret 2016, og bidro til at foretak fikk et underskudd på 1,66 millioner kroner i fjor. Rådmannen foreslår at Drammensbadet KF kompenseres for merbelastningen gjennom ekstraordinært tilskudd i Glassverket Idrettsforening Etter bystyrevedtak , sak 207/16, har Drammen kommune innvilget pantelån til Glassverket idrettsforening på inntil 2,5 millioner kroner med sikkerhet i Glassverkethallen. Av dette er det utbetalt kroner per 1. tertial Friluftslivsråd i Drammen Det er en ambisjon i Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv om at det skal jobbes med å etablere et lokalt friluftslivsråd. DNT Drammen og Omegn og Forum for Natur og Friluftsliv Buskerud er innvilget et engangsbeløp på kroner for etablering av et prosjekt som organiseres med en styringsgruppe der Drammen kommune deltar. Dette løses innenfor rammen i

94 3.10 Programområde 10 Politisk styring Drammen, Nedre Eiker og Svelvik har vedtatt å etablere en ny kommune fra 1. januar Det er i den forbindelse igangsatt en rekke arbeids- og kartleggingsgrupper som forbereder prosessen. Politisk fellesnemnd opprettes juni 2017, til å lede arbeidet med ny kommune. Stortings- og sametingsvalget avholdes 11. september Rådmannen foreslår at 0,9 millioner kroner bevilges til en utvidelse av forhåndstemmetilbudet. Per april er programområdet i balanse i forhold til periodisert budsjett, og årsprognosen tilsier et resultat innenfor tildelt ramme. Økonomisk status Fakta Per april er programområdet i balanse i forhold til periodisert budsjett. Vurdering I sak 03/17 vedtok valgstyret å utvide det foreslåtte forhåndsstemmetilbudet med tre nye forhåndsstemmesteder. Som opplyst i saken ble valgstyrets vedtak gjort uten økonomisk inndekning. I sak 05/17 varslet derfor rådmannen at spørsmålet om eventuell tilleggsbevilling ville bli nærmere omtalt i 1. tertial. Etter en helhetlig vurdering er merkostnadene anslått til 0,9 millioner kroner. Konklusjon Rådmannen foreslår at 0,9 millioner kroner tilleggsbevilges til gjennomføringen av stortingsog sametingsvalget. Driftsregnskap pr 30. April 2017 (beløp i millioner kroner) Regnskap pr Regnskap pr Budsjett pr Avvik pr Årsbudsjett 2017 Lønn inkludert sosiale kostnader 2,6 3,7 3,9 0,2 13,5 Andre driftsutgifter 4,4 5,4 4,8-0,6 14,1 Sum driftsutgifter 7,0 9,1 8,7-0,4 27,6 Andre inntekter -0,2-1,3-1,1 0,3-1,4 Refusjon sykelønn/ fødselspenger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum driftsinntekter -0,2-1,3-1,1 0,3-1,4 Netto driftsutgifter 6,9 7,8 7,6-0,1 26,2 Investeringsbudsjettet Det er fra tidligere år bevilget investeringsmidler til PC-ordning for politikere. Gjenværende investeringsmidler fra 2016 er cirka 1,1 millioner kroner. Det foreslås at 0,1 millioner kroner overføres til 2017 for å dekke investeringsbehovet for inneværende år. 82

95 Andre forhold Kommunereformen Drammen og Svelvik vedtok i juni 2016 å danne en ny kommune sammen, mens Nedre Eiker gjorde tilsvarende vedtak desember Stortinget vedtar ny kommunestruktur 8. juni Da opprettes en fellesnemnd av politikere, som skal styre prosessen med å etablere den nye kommunen. I løpet av året blir det ansatt prosjektrådmann som skal styre den administrative delen av prosessen. Anskaffelse av rekrutteringsfirma ble gjennomført i mai Prosjektrådmannen blir rådmann i den nye kommunen i 2020 (kommunedirektør i forslag til ny kommunelov). Kommunereformen er en politisk styrt prosess. Bystyret følger arbeidet gjennom orienteringssaker i bystyremøtene. I januar ble det opprettet et arbeidsutvalg av tre politikere fra hver kommune. Arbeidsutvalget har hatt månedlige møter, hvor møtested har rullert mellom kommunene. Arbeidsutvalget sikrer fremgang i de forberedende prosessene som er planlagt gjennomført før fellesnemnd opprettes (jamfør politisk plattform). Det er avholdt et felles kommunestyremøte for alle de folkevalgte i de tre kommunene. Når fellesnemnd opprettes, avvikles arbeidsutvalget. De tre rådmennene utgjør den administrative prosjektledelsen, med prosjektstøtte, inntil prosjektrådmann ansettes. Det er satt i gang kartlegging av IKT-systemer, arkivordninger, HR-rutiner, kommunale planstrategier og selskapsorganisering. I tillegg er det satt i gang et arbeid med omstillingsdokumenter innenfor personal, medvirkning for tillitsvalgte, felles arbeid med økonomiplan og budsjett for reformarbeidet, samt et prosjekt for nytt sak- og arkivsystem. Ny nettside for kommunereformen er satt opp. Den heter fram til den nye kommunens navn er bestemt. Fylkesmannen bidrar med 1,7 millioner kroner til reformarbeidet i Drammen kommune og nabokommunene. Midlene dekker deltagelse på seminarer, studieturer og politiske fellesmøter for folkevalgte og tillitsvalgte, samt kommunikasjonsarbeid ut mot innbyggerne. Sammenslåingsvedtak innen 31. desember 2016 utløser reformmidler. En sammenslåing av Nedre Eiker, Drammen og Svelvik, vil utløse 40 millioner kroner i engangsstønad, som utbetales i 2017, samt 30 millioner kroner i reformmidler som utbetales i Det vil i tillegg bevilges søkbare midler på infrastrukturtiltak (digitale og fysiske) og regiontilskudd. Av disse midlene forskutterer Drammen kommune 10 millioner kroner til Svelvik og 10 millioner kroner til Nedre Eiker, som stedsutviklingsmidler (jamfør Politisk plattform kap. 11a, pkt 2). Det foreslås i tillegg å sette av 5 millioner kroner til administrative engangskostnader som påføres Drammen kommune i forbindelse med kommunereformarbeidet (programområde 07). Stortings- og sametingsvalget 2017 Valgstyret har hittil i 2017 behandlet tre saker. I den hensikt å bidra til økt valgdeltakelse er det vedtatt en egen kommunikasjonsstrategi. Det er 15 partier som stiller liste ved høstens valg. Drammen kommune har et godt utbygd forhåndsstemmetilbud. Forhåndsstemmingen 83

96 starter 10. august og avsluttes 8. september. På valgdagen 11. september har kommunen ni valglokaler. Granskningsprosjektet I sammenheng med korrupsjonssaken igangsatte kontrollutvalget en ekstern granskning av byggesaksavdelingen i Granskningsprosjektet var planlagt ferdigstilt i desember 2016, men ble forlenget til januar Kostnader knyttet til granskningsarbeidet utgjør 0,3 millioner kroner i 2017 og vil dekkes av mindreforbruket på dette prosjektet i

97 3.11 Programområde 11 Vei Vinterdrift, som er programområdets mest økonomisk uforutsigbare aktivitet, er avsluttet for sesongen. Sesongen har vært preget av uvanlig stort behov for strøing, salting og renhold og lite behov for snøbrøyting. Årets vårfeiing er avsluttet som planlagt før 1.mai, og alle fontener er satt i drift. Etter å ha avsluttet årets tre første hovedaktiviteter er det ingen vesentlige avvik innen programområdet. Økonomisk status Fakta Programområdet har et resultat som er i tråd med budsjett per 1. tertial Vurdering Det er ikke behov for justering av driftsbudsjettet. Konklusjon Rådmannens prognose for programområdet er et resultat innenfor tildelt ramme. Driftsregnskap pr 30. April 2017 (beløp i millioner kroner) Regnskap pr Regnskap pr Budsjett pr Avvik pr Årsbudsjett 2017 Lønn inkludert sosiale kostnader 4,0 3,9 4,0 0,1 11,0 Andre driftsutgifter 19,0 18,6 15,2-3,5 53,3 Sum driftsutgifter 23,0 22,5 19,1-3,4 64,3 Andre inntekter -5,9-5,4-1,9 3,5-3,9 Refusjon sykelønn/ fødselspenger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum driftsinntekter -5,9-5,4-1,9 3,5-3,9 Netto driftsutgifter 17,2 17,1 17,2 0,1 60,4 Investeringsbudsjettet Rådmannens prognose for programområdet er et resultat innenfor tildelt ramme. Prosjekt i Seterveien, som er en del av hovedsykkelveinettet, er under utførelse. Videre er resten av årets vedlikeholdsprogram ferdig planlagt og langt på vei satt i bestilling. Årets hovedaktiviteter er i tillegg til dekkeleggingsplanen, rehabilitering av tre gang-/ sykkelbroer på Konnerud, rehabilitering av Ingeniør Rybergs gate, samt rehabilitering og oppgradering av murer. Prosjekt med forsterking av bekkeinntak for å imøtekomme ekstremvær fortsetter. Strakstiltak Spiralen Brannsikring og fjellsikring i og utenfor Spiralen er utført. Av den totale bevilgningen på 4 millioner kroner fra 2016, ble 0,44 millioner kroner brukt til nødvendige brannsikkerhetstiltak i Ytterligere sikkerhetstiltak for til sammen 0,75 millioner kroner 85

98 er satt i bestilling for utførelse sommeren Det nye radionettet DAB+ er satt i drift, men mangler en funksjon som gir brannvesenet muligheten til å snakke til bilførerne via bilradio. Kostnad er anslått til 0,1 millioner kroner. Geolog er engasjert for å vurdere sikring av fjellskjæring ved øvre port. Kostnader og omfang er foreløpig uavklart. Bevilgningen foreslås derfor videreført. Rådmannen avklarer behov innen 2. tertial. Feiebil erstatter brøytebil ett bilde på klimaendringene de siste 90 år Amtmand Breders gate Amtmand Breders gate Andre forhold Revidering av gatenorm Ny gatenorm er ute på høring, med svarfrist 15. mai Hovedplan vei og trafikksikkerhet Hovedplanen er under oppstart. Vinterstandard for leddbuss Leddbussene er lite egnet på vintervei, men dagens vognpark vil trolig ikke kunne fases ut før år Kollektivselskapene og rådmannen deler synet i at det er behov for å innføre en spesiell standard for leddbuss, for å sikre fremkommelighet, liv og helse. Behovet utfordrer mål om redusert saltbruk. 86

99 3.12 Programområde 12 Grunnskole Læringsløp Drammen gjennomføres i tråd med bystyrets vedtak fra juni Det er særlig lagt vekt på språk, digitalisering, fysisk aktiv læring og forsterkningstiltakene sommerskole, aktivitetsskole og «Ung11». Forsterkningstiltakene i Læringsløp Drammen skal gi ekstra læringsstøtte i tillegg til høy kvalitet i det ordinære læringsløpet. Sommerskolen startet opp med 350 elever i 2014, og i 2017 er påmeldt til ulike aktiviteter knyttet til læring, sosial og fysisk aktivitet. Aktivitetsskolen har snart gjennomført sitt første år for 1. trinn på Fjell og Brandengen skoler, og deltakelsen har styrket seg merkbart på begge skolene. Det 11. skoleåret «Ung11» starter opp til høsten, og skal gi ungdom som trenger det bedre forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Arbeidet med å heve kompetanse til ansatte og ledere har fortsatt høy prioritet, og gjennom språksatsingen får over 400 medarbeidere økt sin språklige kompetanse og bedret sine forutsetninger for å være gode språkmodeller i barnehage og skole. Kompetansesenterets ansatte har styrket egen kompetanse innen prosjektstyring, og har bedret sine forutsetninger for å kunne gjennomføre alle utviklingstiltak på en planmessig måte i samarbeid med virksomhetene. Forvaltningskontoret for barnehage utvides til å også gjelde skole og oppvekst. Utvidelsen vil skje gradvis og vil etter planen være ferdig våren Formålet er større grad av brukervennlighet, økt kvalitet, enhetlig praksis og mer effektiv drift. Programområdet viser per 1. tertial et mindreforbruk på 3,8 millioner kroner. Rådmannen foreslår å styrke programområdet med 2 millioner kroner til elevtallsvekst og 3,3 millioner kroner for å imøtekomme økningen i antall elever med omfattende hjelpebehov. Økonomisk status Fakta Per april viser programområdet et mindreforbruk på 3,8 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Vurdering Fra høsten 2017 øker antall elever i ordinære skoler med 104, hvilket tilsvarer en elevtallsvekst på 1,3 prosent. Elevtallsveksten er vesentlig høyere enn estimert i økonomiplan I økonomiplan ble SSBs befolkningsprognose lagt til grunn for demografikompensasjon, og estimert elevtallsvekst var 39 elever. For å håndtere 87

100 den reelle elevtallsveksten fra høsten 2017 er det behov for å styrke programområdet. Beregnet høsteffekt er 2 millioner kroner. Fra høsten 2017 øker også antallet elever med omfattende hjelpebehov betydelig. Økningen er på 17 elever, hvilket tilsvarer en økning på 49 prosent, og skyldes hovedsakelig at det er flere nye førsteklassinger og tilflyttere med omfattende hjelpebehov enn elever som går ut av grunnskolen. Økte kostnader utover budsjett utgjør cirka 12 millioner kroner årlig. Det er iverksatt tiltak for å redusere behovet for rammestyrking, men det vil ikke være mulig å dekke hele kostnaden innenfor rammen uten at det vil gå på bekostning av ordinær undervisning. For å møte økningen i antall elever med omfattende hjelpebehov foreslås at programområdet tilføres 3,3 millioner kroner for høsthalvåret De langsiktige konsekvensene vil bli behandlet i økonomiplanen. Informasjon om gratis SFO for lavinntektshusholdninger fra august 2017 er sendt til skoler og foreldre. Det er usikkerhet knyttet til antall søknader og følgelig kostnadsbilde. Rådmannen vil komme nærmere tilbake til dette i 2. tertialrapport når det foreligger mer informasjon om antall søkere til ordningen. Konklusjon Rådmannen foreslår å styrke programområdet med 2 millioner kroner til elevtallsvekst og 3,3 millioner kroner til elever med omfattende hjelpebehov. Driftsregnskap pr 30. April 2017 (beløp i millioner kroner) Regnskap pr Regnskap pr Budsjett pr Avvik pr Årsbudsjett 2017 Lønn inkludert sosiale kostnader 186,7 199,4 198,3-1,1 542,0 Andre driftsutgifter 107,3 83,8 84,4 0,7 356,2 Sum driftsutgifter 293,9 283,1 282,7-0,4 898,2 Andre inntekter -32,4-59,1-56,5 2,6-100,4 Refusjon sykelønn/ fødselspenger -8,4-7,0-5,3 1,6-12,7 Sum driftsinntekter -40,8-66,0-61,8 4,2-113,1 Netto driftsutgifter 253,1 217,1 220,8 3,8 785,1 Investeringsbudsjettet Digitaliseringsstrategi Læringsløp Drammen I tråd med intensjonene i Læringsløp Drammen utvikles en egen digitaliseringsstrategi for 2017 til Planen skal realisere målet om at barn og unge skal bli digitalt dannede, kompetente og at de bruker kompetansen til samhandling, innovasjon, kreativitet, berikelse og optimalisert læringsutbytte. I økonomiplan for er det avsatt 10 millioner kroner årlig til Digitaliseringsstrategi Læringsløp Drammen. Det er iverksatt en prosess med å kartlegge eksisterende utstyr ute i 88

101 skolene, samt nødvendig oppgradering av infrastruktur, og foreløpige prognoser viser at investeringsbehovet er større enn antatt i økonomiplanen. For å sikre at alle elever i Drammensskolen vil få én digital arbeidsenhet innen utløpet av 2018 vil det være behov for ytterligere investeringsmidler. Rådmannen vil komme tilbake til dette i økonomiplan for Byggeprosjekter Det pågår prosjekter ved Brandengen og Øren skoler. Planlagte prosjekter ved Børresen, Danvik, Aronsløkka og Fjell skoler er under utvikling. Det vises til 1. tertialrapport fra Drammen Eiendom KF for detaljert informasjon om pågående og planlagte prosjekter. Ny flerbrukshall ved Øren skole er snart klar til bruk Brandengen aktivitetsskole rektorboligen i Iver Holters gate 37 For å sikre mer plass til aktivitetsskolen ble det inngått en avtale mellom Brandengen skole og Drammen Eiendom KF om bruk av den tidligere rektorboligen i Iver Holters gate 37 i juni Søknad om bruksendring og brukstillatelse som aktivitetsskole var ikke på plass da bygget ble tatt i bruk fra august Med bakgrunn i dette ble bygningen i samråd med skolen stengt fra inntil godkjenning foreligger. Skolen har opprettholdt og håndtert tilbud om aktivitetsskole og SFO i skolens øvrige lokaler, i tillegg til innleie av tilbud eksternt. Strømsø inntaksområde - ungdomsskolekapasitet Det er behov for vesentlig utvidelse av kapasiteten på ungdomstrinnet i Strømsø inntaksområde. Antall elever ved Marienlyst skole har vist en betydelig økning de siste årene, og skolens kapasitet er under press. På kort sikt vil skolens arealbehov kunne løses med midlertidige skolepaviljonger. Investeringsbehov for etablering av midlertidige skolepaviljonger vil meldes inn i forbindelse med 2. tertial. 89

102 Ved Gulskogen skole skal det vurderes om vedtatt regulering for Sundland og Drammen kommunes arealerverv på nordsiden av skolen kan åpne for en utvidelse av skolen. Arbeidet med utredning av langsiktige løsninger for hele inntaksområdet er igangsatt. Gulskogen/Rødskog - barneskolekapasitet Utviklingsplan for skolebygg peker på en markant økning i antall barneskoleelever i inntaksområdet for Rødskog og Gulskogen. I Økonomiplan er det i 2017 avsatt 1 million kroner til utredning av mulige tomter og lokaliseringer for en ny barneskole. Arbeidet er i oppstartsfasen. Andre forhold Læringsløp Drammen Arbeid med elevenes kompetansegrunnmur er skolenes viktigste prioritet. Gjennom språk som felles satsingsområde har over 400 ansatte fått kompetanseheving. Drammen kommune er språkkommune og får kompetanseheving via Lesesenteret i Stavanger og Språkløyper. Det er utarbeidet felles planer og standarder for arbeidet. Skolene har i tillegg valgt egne satsingsområder innenfor både faglig, sosial og emosjonell utvikling og fremtidens kompetanse. Kompetansesenteret samarbeider og veileder skolene i dette arbeidet i sonene. Kvalitetsutvikling Et stort og helhetlig arbeid med kvalitets- og styringssystem for hele kommunen er igangsatt. Kvalitetssystemet skal også bidra til at rådmannen kan måle, dokumentere, analysere og vurdere virksomhetenes totale resultatoppnåelse per år og prioritere forbedringsarbeid. Kompetansesenteret for barnehage, skole og oppvekst veileder, støtter og legger til rette for kompetanseutviklende tiltak i og mellom sektorområdene barnehage, skole og oppvekst. Et kvalitetssystem vil bidra til felles standarder og en mer enhetlig oppvekstsektor. Forsterkningstiltakene Forsterkningstiltakene sommerskole, aktivitetsskole og 11. skoleår skal ha som hovedformål å forebygge utenforskap, sikre sosial utjevning og ressursmobilisering og generelt styrke barn og unges forutsetninger for videre utdanning og fremtidig yrkesdeltakelse. Aktivitetsskole Aktivitetsskole på Fjell og Brandengen skoler for 1. trinn er inne i sitt første år. Tallene viser en økning i deltakelse på henholdsvis 75 prosent og 15 prosent fra SFO året før. Elevene får et bredt tilbud av aktiviteter og varm mat hver dag. Tilbudet utvides i tråd med prosjektplanen fra høsten 2017 til også å gjelde 2. til 4. trinn, og fra høsten 2018 vil ytterligere seks skoler være med i ordningen. 90

103 Sommerskolen Etter økt deltakelse i fjor ble det besluttet å utvide sommerskolen med to uker. Tilbudet denne sommeren vil være de to første ukene etter skoleslutt og de to første ukene før skolestart. Kursene ble raskt fulltegnet og elever er påmeldt. Kursene har større bredde enn tidligere, og flere kurs er mer rettet mot ungdomstrinnet. Fra sommerskolen 2016 Ung11 Målsettingen med 11. skoleår er å gi elever med uforløst potensial en mulighet til en «ekstrarunde» slik at de senere består videregående opplæring. Oppstart er planlagt til høsten 2017, og rekruttering av lærere og elever er i rute. Søknader til Forskningsrådet I Læringsløp Drammen er Fremragende læringsmiljø og Fremragende profesjonsutvikling viktige katalysatorer. For å sikre høy kvalitet er det nødvendig å analysere og forbedre praksis. Drammen kommune deltar i to søknader om forskningsprosjekter til Forskningsrådet. «Bedre helse» er et forskningsprosjekt som særlig ser på sosial og emosjonell kompetanse i ungdomsskolen og som ledes av anerkjente forskere, blant andre Mari Rege. Det andre forskningsprosjektet er en del av et langtidsstudium som ser på langtidskonsekvenser av opplæring og utenforskap. 91

104 Forvaltningskontor for barnehage og skole Det er igangsatt en prosess med å utvide forvaltningskontoret for barnehage til å også gjelde skole og oppvekst. Hovedformålet med utvidelsen er større grad av brukervennlighet, økt kvalitet i forvaltningsoppgavene, enhetlig praksis og mer effektiv drift. I første omgang blir administrative oppgaver knyttet til SFO overflyttet til forvaltningskontoret for å sikre at gratis SFO-plass fra høsten 2017 blir håndtert likt i kommunen. Det er etablert en arbeidsgruppe som vil se på hvilke andre oppgaver det nye forvaltningskontoret skal ha ansvar for, og komme med anbefalinger knyttet til fremtidig organisering, ressursbruk og ledelsesstruktur. Medarbeidere og kompetanseutvikling Våren 2017 ble det gjennomført en kompetansekartlegging av lærere og ledere i skolen. Dette gir et godt grunnlag for prioriteringer og planlegging av videre kompetanseheving. Dette er viktig for å møte kompetansekravene i grunnskolen som ble vedtatt av regjeringen i Høsten 2017 får 46 lærere videreutdanning i prioriterte fag, og i tillegg får fire avdelingsledere rektorutdanning. Rådmannen ønsker å se kompetansekartleggingen og rekrutteringsarbeidet i sammenheng, og vil i løpet av våren 2018 komme tilbake til bystyret med en orientering om dette arbeidet. For å styrke virksomhetsledernes kompetanse i økonomistyring og sikre størst mulig grad av forutsigbarhet i rammestyring på skolene, har rådmannen kvalitetssikret og forbedret budsjettfordelingsmodellen. Parallelt med dette arbeidet har rådmannen tilbudt kompetansegivende kurs tilpasset den enkeltes behov. Fagpersonell Bystyret vedtok i Økonomiplan å bruke 5 millioner kroner til økt fagpersonell i skolen. To millioner er tildelt skolene for å styrke mellomtrinnet. I Læringsløp Drammen er betydningen av tidlig innsats understreket. 3 millioner kroner brukes derfor til et samarbeid mellom skole og oppvekst for å styrke tidlig innsats. Dette er også i tråd med Stortingsmelding 21 «Lærelyst - tidlig innsats og kvalitet i skolen». I Stortingsmeldingen foreslår regjeringen at kommunene skal ha plikt til å sørge for at elever som henger etter i lesing, skriving eller regning på trinn får tilbud om intensiv opplæring. Plikten innbefatter også samarbeid med velferdstjenester utenfor skolen. Rådmannen vurderer derfor å etablere et team som blant annet skal ha som hovedoppgave å kvalitetssikre overgangen fra barnehage til skole, begynneropplæringen og utvikle metoder for rask intervenering ved avvikende læringsprogresjon. 92

105 01/01/14 01/04/14 01/07/14 01/10/14 01/01/15 01/04/15 01/07/15 01/10/15 01/01/16 01/04/16 01/07/16 01/10/16 01/01/17 01/04/17 01/07/17 01/10/17 Millions 3.13 Programområde 13 Introduksjonstjenester Det er bosatt 70 flyktninger per 1. tertial. To av disse er enslige mindreårige. Rådmannen har i økonomiplan forventet reduksjon i behovet for bosetting i tiden fremover. Dagens vedtak er på 170 flyktninger, hvorav 15 er enslige mindreårige. IMDi har nå anmodet Drammen kommune om å redusere sitt vedtak for 2017 om bosetting av enslige mindreårige flyktninger fra 15 til 10. Introduksjonssenteret arbeider med å realisere tiltakene i Handlingsplan for mangfold- og inkludering vedtatt av bystyret oktober Det er vekst i utbetalinger av introduksjonslønn. Det er forventet at programområdet samlet sett vil gå i balanse for året. Økonomisk status Fakta Programområdet er i balanse per 1. tertial. Vurdering Som følge av økt bosetting de siste årene har antall introduksjonsdeltakere og utbetaling av introduksjonslønn økt vesentlig. Det er tilsvarende vekst i integreringstilskuddet. Veksten er kompensert for i økonomiplan. Prognosene per 1. tertial tyder på at det kan bli noe merforbruk på denne posten for året. Som følge av økte inntekter og reserver på sentralt ansvar forventer rådmannen at programområdet samlet sett går i balanse. Utvikling av antall introduksjonsdeltakere og utbetaling av introduksjonslønn Historikk - Introstønad Budsjett 2017 Utbetalt kr Prognose kr Antall (høyre akse) Konklusjon Programområdet er forventet å gå i balanse for

106 Driftsregnskap pr 30. April 2017 (beløp i millioner kroner) Regnskap pr Regnskap pr Budsjett pr Avvik pr Årsbudsjett 2017 Lønn inkludert sosiale kostnader 27,1 33,8 34,6 0,8 109,4 Andre driftsutgifter 10,6 9,2 7,5-1,6 26,4 Sum driftsutgifter 37,7 42,9 42,1-0,8 135,8 Andre inntekter -28,9-36,7-36,0 0,7-57,9 Refusjon sykelønn/ fødselspenger -0,5-0,6-0,5 0,1-0,9 Sum driftsinntekter -29,4-37,3-36,5 0,8-58,8 Netto driftsutgifter 8,3 5,6 5,6-0,0 77,0 Andre forhold Bosetting av flyktninger Per 1. tertial er det bosatt 70 flyktninger, hvorav to er enslige mindreårige. Bystyret har tidligere vedtatt at Drammen kommune skal bosette 170 flyktninger, hvorav 15 enslige mindreårige flyktninger i Rådmannen har i økonomiplan forventet reduksjon i behovet for bosetting i tiden fremover. Basert på oppdaterte prognoser for bosettingsbehov fra UDI, er målet for bosetting av flyktninger i Norge nedjustert til personer for Det reduserte bosettingsbehovet gjør at IMDi nå anmoder Drammen kommune om å redusere sitt vedtak for 2017 om bosetting av enslige mindreårige flyktninger fra 15 til 10. Dette er mer utdypende omtalt i P02. Det er usikkerhet knyttet til anslagene til UDI, og det er forventet at bosettingsbehovet for den øvrige flyktninggruppen utover enslige mindreårige også vil bli berørt i tiden fremover. Dette vil kreve en omstilling av tjenestetilbudet. Rådmannen følger utviklingen og kommer tilbake med nærmere vurderinger i økonomiplan Handlingsplan for mangfold og inkludering Introduksjonssenteret jobber med å realisere tiltakene som ble vedtatt av bystyret oktober Handlingsplanen har fire overordnede målsettinger: 1. Flere flyktninger i arbeid eller utdanning 2. Bedre integrering av arbeidsinnvandrere og deres familier 3. Forebygge reproduksjon av sosial ulikhet i enkelte innvandrergrupper 4. Et helhetlig tjenestetilbud Hittil i 2017 har cirka 280 deltatt på introduksjonsprogram. 15 deltakere har avsluttet program i år, og av de har ni gått over i jobb, og én har startet i utdanning. Rådmannen oppretter en ny stilling som kvalifiserings- og integreringskoordinator som skal sikre at Drammen kommune styrker intern kapasitet og ekstern kapasitet ut mot viktige nasjonale og lokale samarbeidspartnere. Komité for oppvekst og utdanning og komité for helse og omsorg vil i juni få en nærmere status om tiltaksarbeidet beskrevet i Mangfold- og inkluderingsplanen og i Levekårsplanen. 94

107 3.14 Programområde 14 Vann og avløp Programområdet styrer mot balanse. Økonomisk status Fakta Programområdet har et resultat som er i tråd med budsjett per 1. tertial Vurdering Det er ikke behov justering av driftsbudsjett. Konklusjon Rådmannens prognose for programområdet er resultat innenfor tildelt ramme. Driftsregnskap pr 30. April 2017 (beløp i millioner kroner) Regnskap pr Regnskap pr Budsjett pr Avvik pr Årsbudsjett 2017 Lønn inkludert sosiale kostnader 9,4 10,9 11,1 0,2 30,6 Andre driftsutgifter 32,2 27,7 28,5 0,8 119,3 Sum driftsutgifter 41,5 38,6 39,6 1,0 149,9 Andre inntekter -116,5-109,5-109,8-0,3-236,7 Refusjon sykelønn/ fødselspenger -0,1-0,1-0,2-0,1-0,5 Sum driftsinntekter -116,6-109,6-109,9-0,4-237,2 Netto driftsutgifter -75,0-71,0-70,3 0,7-87,3 Investeringsbudsjettet Bevilgning for 2017 er på 135,6 millioner kroner. For 2016 var det ett mindreforbruk av investeringer på 16,3 millioner kroner som foreslås rebevilget for Justert investeringsramme for 2017 blir etter dette 151,9 millioner kroner. Per 1. tertial rapporteres at alle anlegg går etter planen, og årsprognosen tilsier utgifter på nivå med justert investeringsbudsjett. Den justerte investeringsrammen fordeler seg som følger: Vannforsyning 49,1 millioner kroner Avløp og rensing 91,8 millioner kroner Dammer 11,0 millioner kroner 95

108 Del 4 Eierstyring kommunale foretak og selskaper 4.1 Eierstyring aktuelle prosesser Drammen kommune har eierposisjoner i om lag 40 selskap og foretak. Kommunens eierstyring skjer med utgangspunkt i kommunens eierpolitikk som ble vedtatt av bystyret Se kommunens Eierportal. Alle selskaper som har budsjettmessig påvirkning er omtalt under del 4.2 Kommunale foretak og del 4.3 Selskaper. Sistnevnte omfatter aksjeselskaper og interkommunale selskaper. Drammen kommune har i dag fem kommunale foretak (Drammen Eiendom KF, Drammen Drift KF, Drammen Kjøkken KF, Drammen Parkering KF og Drammensbadet KF). De kommunale foretakene er en del av Drammen kommune som juridisk enhet og samhandler på ulik måte med kommunens basisorganisasjon. Eierstrategisk arbeid Drammen kommunes vedtatte eierpolitikk forutsetter at kommunen som eier gir klare, langsiktige mål for selskapene og foretakene gjennom selskapsvise eierstrategier. Eierstrategiene legger grunnlag for en aktiv oppfølging av de store verdiene som ligger i de ulike selskapene/foretakene. Det er et naturlig behov for at disse gjennomgås jevnlig. Strategiene skal danne plattform for en god styringsdialog og gi mål og en klar retning på hva eierne vil med det enkelte selskap/foretak. Selskapsrapporter / eiermelding fra interkommunale selskap (IKS) Legevakta i Drammensregionen IKS, Renovasjonsselskapet i Drammensregionen IKS og Glitrevannverket IKS har eierstrategier som nylig er politisk vedtatt i eierkommunene. Eierstrategiene for disse selskapene forutsetter at selskapene utarbeider årlige selskapsrapporter/eiermeldinger som oversendes eierkommunene etter behandling i representantskapet. Eierstrategi for Legevakta i Drammensregionen IKS ble først vedtatt av bystyret i desember Selskapet har behov for å utarbeide selskapsstrategi før selskapsrapport/eiermelding foreligger. Selskapsrapporter/eiermeldinger for Renovasjonsselskapet i Drammensregionen IKS og Glitrevannverket IKS følger vedlagt (vedlegg X). Eierstrategi Drammensregionens brannvesen IKS I økonomiplan varslet rådmannen oppstart av arbeidet med ny eierstrategi for Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV IKS), med sikte på å legge frem eierstrategien for bystyret i Selskapet har åtte eierkommuner. Arbeidet berører kommuner som inngår i ulike kommunesammenslåingsprosesser, hvor fremtidig organisering av brannberedskap vil være tema. Som følge av dette er arbeidet med ny eierstrategi for DRBV IKS utsatt til ny kommunestruktur i Drammensregionen er etablert. Etablering av bedriftsklynge videre utvikling av Enter Kompetanse AS og Vinn Industri AS I gjeldende økonomiplan varslet rådmannen igangsettelsen av et arbeid med det formål å vurdere etableringen av en bedriftsklynge. Arbeidet har sin bakgrunn i at Drammen Aktivitet på grunn av nytt sykehus måtte flytte fra lokalene på Brakerøya. Som et alternativ til nybygg 96

109 inngikk rådmannen avtale om leie av arealer på Tømmerkrana 20. Eiendommen eies av Enter Kompetanse AS. Tilsvarende er også det tidligere Glassverket Industrisenter planlagt utviklet til boliger. Som en konsekvens må Vinn Industri AS flytte fra dagens lokaler. Rådmannen har utredet hvorvidt det er mulig å bygge et samlet kompetansemiljø for virksomhetene. Arbeidet har hittil konsentrert seg om å kartlegge den enkelte virksomhets arealbehov, samt synliggjøring av løsninger og tilpasninger på Tømmerkrana 20. Rådmannen legger opp til å gi en oppsummering av mulighetsstudien med anbefalt løsning for bedriftsklynge i 2. tertial Generalforsamlinger (AS) og representantskapsmøter (IKS) Drammen kommune har våren 2017 forberedt og gjennomført sin deltakelse i ulike representantskapsmøter (IKS) og generalforsamlinger (AS). Det er våren 2017 gjennomført styrevalg i både aksjeselskaper og interkommunale selskap. Det er ordfører som er kommunens representant i disse organene. Valg til styrer i kommunale foretak (KF) Det er bystyret som velger styrene til kommunale foretak (KF). Det er gjennomført styrevalg til de kommunale foretakene våren Eiermøter 2017 Det gjennomføres årlige eiermøter i formannskapet. I 1. tertial 2017 har formannskapet gjennomført eiermøter med Drammen Kino AS, Legevakta i Drammensregionen IKS, og Drammensbadet KF. Kommunereform En arbeidsgruppe med representanter fra Drammen, Svelvik og Nedre Eiker har laget en oversikt over alle selskaper der de tre kommunene er eiere (vedlegg 11). Oversikten viser også tilknytning til en del stiftelser som mottar støtte, samt noen samarbeid etter 28 i kommuneloven. Kartleggingen vil følges opp av en faglig anbefaling for hvordan Drammen, Svelvik og Nedre Eiker bør forvalte sitt eierskap, som ny kommune. Denne anbefalingen vil komme etter at fellesnemnda har utarbeidet politiske eierstrategi for den nye kommunen. Fellesnemnda er et politisk felles utvalg, som skal lede prosessen med å etablere den nye kommunen. Fellesnemnda starter sitt arbeid i juni

110 4.2 Kommunale foretak Tabellen nedenfor viser regnskapsstatus for de kommunale foretakene per 1. tertial Samlet viser foretakene et resultat på 28,2 millioner kroner, som er 1,2 millioner kroner bedre enn budsjettert. Med unntak av Drammen Drift KF, som har et underskudd på 2,6 millioner kroner, har de øvrige foretakene positive resultater per 1. tertial I tillegg til Drammen Drift KF har imidlertid også Drammensbadet KF et tertialresultat som er svakere enn budsjettert. Kommunale foretak regnskapsstatus per 1. tertial 2017 Mill. kroner Resultat per Resultat per Budsjett per Avvik Drammen Eiendom KF *) 36,0 22,3 21,0 1,3 58,4 Drammen Drift KF 0,9-2,6-1,5-1,1 Drammen Kjøkken KF -0,8 1,4 1,4 0,0 Drammen Parkering KF 6,5 5,9 4,6 1,3 14,1 Drammensbadet KF 1,3 1,2 1,4-0,2 Sum kommunale foretak 43,9 28,2 27,0 1,2 72,5 *) Resultat per inklusiv gevinst ved salg av eiendom på 1 million kroner Budsjettert eieruttak 2017 I det etterfølgende er en kortfattet status for de kommunale foretakene per 1. tertial For ytterligere informasjon vises til styrebehandlede tertialrapporter fra hvert av foretakene som følger som vedlegg Drammen Eiendom KF Driftsregnskapet Drammen Eiendom KF har et positivt resultat per utgangen av 1. tertial før salg av eiendom på 21,3 millioner kroner. Dette er 7,9 millioner kroner bedre enn budsjettert. Årsprognosen tilsier et resultat før salg av eiendom godt innenfor budsjett på 55,8 millioner kroner. Budsjettert eieruttak fra Drammen Eiendom KF i 2017 foreslås opprettholdt i samsvar med opprinnelig budsjett på 58,4 millioner kroner. Foretakets resultat etter salg av eiendom på 22,2 millioner kroner, er 1,3 millioner kroner bedre enn budsjettert. Drammen Eiendom KF har i løpet av 1. tertial 2017 solgt eiendommer for 1 million kroner, med en bokført gevinst på nesten tilsvarende beløp. I forhold til periodebudsjettet er imidlertid inntekter og resultat fra salg av eiendom betydelig lavere enn forutsatt. Investeringsregnskapet Drammen Eiendom KF har i 1. tertial i år foretatt investeringer for 73,0 millioner kroner. Investeringsaktiviteten har vært noe lavere enn i samme periode i fjor, hvor det var påløpt 82,8 millioner kroner i investeringskostnader. Det vises til nærmere omtale av Drammen Eiendom KF s investeringsbudsjett i del 2.3.3, herunder forslag til justeringer i årets investeringsbudsjett. 98

111 Ramme til strategiske kjøp av eiendom Fra og med budsjettåret 2015 er Drammen Eiendom tilført en årlig investeringsramme til strategiske eiendomskjøp. For 2017 er denne budsjettrammen satt til 40 millioner kroner. Imidlertid ble påløpte utgifter til strategiske oppkjøp 6,7 millioner kroner høyere enn budsjettert, slik at disponibel ramme i år er på 33,3 millioner kroner. Per utgangen av 1. tertial 2017 har det påløpt 24 millioner kroner. I tillegg er det allerede avtalefestet disponering på ytterligere 16,5 millioner kroner. Kjøp av eiendommer knyttet til ny trase for Vestfoldbanen, og ut fra usikkerheten i forhold til antallet, tilsier at rammen for strategiske eiendomskjøp må vurderes i tilknytning til tertialrapportene. Basert på status hittil i år foreslås at årets ramme oppjusteres med 40 millioner kroner. Kjøp og salg av boliger Prosjektet Fra leie til eie legger til rette for at leietakere som har ønske om og mulighet til å kjøpe egen bolig kan kjøpe boligen de leier til markedstakst. I løpet av 1. tertial er to borettslagsleiligheter solgt til tidligere leietakere for 2,5 millioner kroner. Det er i tillegg avtalt salg av ytterligere fem leiligheter til en verdi av 3,5 millioner kroner. I vedtatt budsjett er det forutsatt salg av boliger for 30 millioner kroner i Årets budsjett for anskaffelse av boliger, inklusiv avsatte midler til kjøp av omsorgsboliger, er på 59,8 millioner kroner, inklusiv ubrukte midler fra 2016 som foreslås rebevilget. I regnskapet per 1. tertial er det påløpt utgifter på 9,4 millioner kroner til kjøp av tre boliger som er anskaffet i Overføringer til Drammen kommune eiendomsutvikling AS Følgende aksjer og eiendommer er overført til Drammen kommune eiendomsutvikling AS (DKEU) per 1. tertial: Papirbredden Eiendom AS Skalstadskogen, Konnerud Torsbergskogen, Konnerud Kobbervikdalen pukkverk Overføringene er ført i sin helhet mot foretakets egenkapital, og påvirker således ikke foretakets gjeld i kommunens lånefond. Det vises til nærmere omtale i del Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS. Gilhusbukta Det er vedtatt i Bystyret at to eiendommer i Gilhusbukta i Lier skal overføres fra Drammen kommune til Drammen kommune eiendomsutvikling AS. Ettersom eiendommene ligger i en annen kommune, vil det utløse skatt for Drammen kommune dersom overføringen skjer som et ordinært tingsinnskudd i DKEU. Eiendommen er taksert til cirka 38 millioner kroner. For at kommunen skal kunne begrense beskatningen som utløses ved tingsinnskudd, er det anbefalt en modell der Drammen kommune ved Drammen Eiendom KF etablerer virksomhet 99

112 knyttet til tomtene i Gilhusbukta. Virksomheten kan senere omdannes til aksjeselskap og overføres som forutsatt til Drammen kommune eiendomsutvikling AS for videre utvikling. Eidos AS har fremlagt et avtaleforslag knyttet til miljøopprydding i Gilhusbukta der parter er Gilhusbukta Sjøgrunn AS (Eidos) (52 prosent), Drammen Eiendom KF (27 prosent), Gilhusbukta Eiendom AS (21 prosent). Estimat viser at totalkostnaden for miljøopprydding og tildekking av sjøgrunn vil utgjøre opp mot 24 millioner kroner eks. mva. Drammen kommunes andel vil kunne utgjøre cirka 6,5 millioner kroner eks. mva. (8,1 millioner kroner inkl. mva.) som foreslås innarbeidet i revidert investeringsbudsjett. Fullstendig 1. tertialrapport 2017 fra Drammen Eiendom KF følger som vedlegg Drammen Drift KF Ved utgangen av 1. tertial 2017 har Drammen Drift KF et underskudd på 2,6 millioner kroner. Resultatet er 1,1 millioner kroner svakere enn budsjett og 3,5 millioner kroner svakere enn for samme periode i Det negative avviket skyldes redusert omsetning som i hovedsak skyldes to forhold: 1. Foretaket har med virkning fra inngått nye rammeavtaler med vann- og avløpsvirksomheten i Drammen kommune med lavere priser enn for Forutsatt tilsvarende aktivitetsnivå som 2016 representerer de nye prisene en nedgang på 5,5 prosent. Hensyntatt prisvekst i bransjen på 3,5 prosent for 2016 representerer de nye prisene en nedgang på 9 prosent. De nye rammeavtalene får direkte konsekvens for om lag 2/3 av foretakets omsetning. 2. Oppdragsmengden i januar måned var langt svakere enn forventet, med en ledigtid på 13,8 prosent og en omsetning som var 2,5 millioner kroner (52 prosent) lavere enn omsetning i januar Foretaket har ved utgangen av 1. kvartal ansatte og et samlet sykefravær på 12,1 prosent. Sammenlignet med 1. kvartal i 2016 er det en økning på 4,45 prosentpoeng. Hovedårsaken til økningen i sykefraværet skyldes langtidsfravær. Rådmannen konstaterer at Drammen Drift KF tidligere år hatt en utfordrende driftssituasjon som likevel viste god bedring i Rådmannen ser nå at foretaket på nytt har utfordringer knyttet til omsetning og inntjening. Rådmannen vil i tiden fremover følge utviklingen nøye og ha løpende dialog med foretaket. Fullstendig 1. tertialrapport 2017 fra Drammen Drift KF følger som vedlegg Drammen Kjøkken KF Drammen Kjøkken KF har per 1. tertial et positivt resultat på kroner. Resultatet er i samsvar med periodisert budsjett. Det er forventet at foretaket vil gå med overskudd. 100

113 Fullstendig 1. tertialrapport 2017 fra Drammen Kjøkken KF følger som vedlegg 5. Tilbakeføring av Drammen Kjøkken KF til basisorganisasjonen I 1. tertialrapport 2015 varslet rådmannen oppstart av et eierstrategisk arbeid. I gjeldende økonomiplan ble rådmannen gitt fullmakt til å utrede alternative organisasjonsformer for Drammen Kjøkken KF. Arbeidet med å utvikle en eierstrategi for Drammen Kjøkken KF har gitt en rekke anbefalinger. I vedtatt politisk plattform har Svelvik og Nedre Eiker spesielt nevnt at leveranser av mat bør organiseres i basisorganisasjonen. Som en tilpasning til kommunereformen, og gjennomført eierstrategi, anbefaler rådmannen et strategisk hovedgrep knyttet til fremtidig styringsmodell. Bakgrunn og begrunnelse Bystyret besluttet i økonomiplanen å organisere Virksomhet Kjøkken som et kommunalt foretak (KF). Etableringen var et resultat av en lengre prosess med sammenslåing av 10 lokale institusjonskjøkken. Sammenlignet med tidligere organisering har etableringen av det kommunale foretaket profesjonalisert og effektivisert kjøkkendriften. Brukerne har fått økt kvalitet og bedre fleksibilitet hva angår porsjonsstørrelser og serveringstidspunkter. I dag kommer cirka 90 prosent av foretakets inntekter fra basisorganisasjonen (HSO). Andelen kommersielle inntekter (catering) er cirka 10 prosent. Det er således kommunens basisorganisasjon som er foretakets hovedkunde. Det kan av den grunn stilles spørsmål ved hvorfor kjøkkenet skal ha en selvstendig stilling i forhold til kommunens øvrige administrasjon. Det nye kjøkkenet er bygget for å håndtere middagsproduksjon etter sous-vide metoden. Bygget er i mindre grad tilpasset catering. Å vokse innenfor cateringmarkedet er derfor en satsing som ikke samsvarer med byggets formål. Hensikten med kommunens eierskap er å sikre levering av mat til brukere av kommunale tjenester. Etter en helhetlig vurdering anbefaler rådmannen at kjøkkenet avvikler sin rolle som kommersiell aktør i cateringmarkedet. Etter oppkjøp eier Drammen kommune nå 82,98 prosent av aksjene i Enter Kompetanse AS. Bedriften er en attføringsbedrift som blant annet tilbyr catering i det kommersielle markedet. Bedriften er lokalisert på Gulskogen og nabo til Drammen Kjøkken KF. Det er ikke hensiktsmessig å ha et aksjeselskap, og et kommunalt foretak, som konkurrerer i det samme markedet. Etter rådmannens vurdering bør videre utvikling av cateringtjenester overlates til Enter Kompetanse AS. Drammen vil sammen med Svelvik og Nedre Eiker danne en ny kommune fra Av disse tre er Drammen den eneste kommunen som har kommunale foretak. Vedtatt politisk plattform nevner spesifikt at kjøkkentjenestene i Svelvik og Nedre Eiker skal videreføres i basisorganisasjonen. Det er derfor naturlig at Drammen kommune påbegynner en tilsvarende tilpasning. 101

114 Videre prosess Ansatte i Drammen Kjøkken KF er i dag ansatt i Drammen kommune. En eventuell tilbakeføring til basisorganisasjonen vil ikke endre på dette. Verken lønn eller pensjonsvilkår endres som følge av et slikt organisatorisk grep. Et kommunalt foretak er ikke en egen juridisk person, men en del av kommunen som rettssubjekt. Drammen kommune vil også i fortsettelsen være part i alle avtaler og hefte for økonomiske forpliktelser. Rådmannen vil iverksette nødvendige prosesser for å sikre at tilbakeføringen av kjøkkendriften til basisorganisasjonen skjer på en god måte. Dette inkluderer samarbeid med de ansattes organisasjoner. Kommunereformen, eierstrategisk prosess og det faktum at HSO er hovedkunden gir grunnlag for å anbefale en tilbakeføring til basisorganisasjonen. Rådmannen foreslår at bystyret fatter følgende vedtak: Drammen Kjøkken KF avvikles innen 1. januar 2018, og kjøkkendriften organiseres fra samme tidspunkt i basisorganisasjonen Drammen Parkering KF Drammen Parkering KFs inntekter er knyttet til parkeringsautomater, inntekter fra gebyr og kontrollsanksjoner, samt salg av tjenester (parkeringskontroll, drift med mer) til andre aktører, herav til datterselskapet Dpark AS. Regnskapsrapporten for 1. tertial viser et positivt resultat på 5,9 millioner kroner, før finansposter. Dette er et tertialresultat som er omlag 1,3 millioner kroner bedre enn budsjettert. Resultatutviklingen innebærer at Drammen Parkering KF ligger an til å kunne oppnå budsjettert eieruttak for året 2017 på 14,2 millioner kroner. Etter etableringen av datterselskapet Dpark AS drifter Drammen Parkering KF cirka 865 plasser på gateplan, mens datterselskapet Dpark AS tilbyr cirka 380 avgiftsplasser utendørs og cirka 375 plasser i P-hus. Dette er plasser der alle kan løse p-billett, og plasser for langtidsleie på plasser og i P-husene er da ikke medregnet. Samlet sett betyr dette at kommunen er tilbyder av cirka 54 prosent av de allment tilgjengelige avgiftsplassene sentrumsnært i Drammen, mens private aktører står for cirka 47 prosent av dette parkeringstilbudet. Nye nasjonale parkeringsforskrifter hadde ikrafttredelse Drammen Parkering KF har gjennomført nødvendig omskilting, registreringer og rapportering til Statens Vegvesen og Parkeringsklagenemda. Arbeidet med utarbeidelse av en ny parkeringsstrategi har startet opp og avtale med konsulenter er inngått. Det er byplan som er ansvarlig for utarbeidelsen og politisk behandling, men samarbeider nært med Drammen Parkering KF om strategien. Antall elbiler som parkerer gratis på kommunens plasser er sterkt økende. Mer enn 25 prosent av det offentlige avgiftsregulerte p-tilbudet på indre Bragernes er belagt med elbiler. 102

115 Elbilparkeringen i Drammen er planlagt utredet i løpet av året som en del av arbeidet med ny parkeringsstrategi. Fullstendig 1. tertialrapport 2017 fra Drammen Parkering KF følger som vedlegg Drammensbadet KF Drammensbadet KF har per 1. tertial et negativt resultatavvik på 0,2 millioner kroner. Årsaken til det negative resultatet er lavere inntekter enn budsjettert. I tillegg er det økning i vedlikeholds- og driftsrelaterte kostnader. Drammensbadet KF hadde per 1. tertial kunder, hvilket er færre besøkende enn budsjettert. Besøkstallet gir et gjennomsnitt på besøkende per dag. I desember 2016 mottok Drammen kommune vedtak fra Skatt Sør med et samlet krav om tilbakebetaling av 62,9 millioner kroner. Kravet fra Skatt sør er i hovedsak begrunnet med at skattemyndighetene anser at Drammensbadet KF har drevet «økonomisk aktivitet», jfr. kompensasjonsloven 4 nr. 4. Vedtaket fra Skatt Sør ble påklaget 31. januar. Etter hva rådmannen er kjent med, ligger klagen for øyeblikket til fornyet vurdering hos førsteinstansen (Skatt Sør). Om etterberegningen fastholdes er det forventet at klagen innen sommeren vil bli oversendt til klageinstansen (Skattedirektoratet). I klagen bestrider Drammen kommune at Drammensbadet KF har drevet «økonomisk aktivitet», jfr. kompensasjonsloven 4 nr. 4. Drammen kommune fikk i 2005 bekreftet fra skattekontoret at det forelå kompensasjonsrett. Byggingen av badet var initiert av hensyn til den kompensasjonsberettigede virksomheten. Driften av Drammensbadet KF har vært avhengig av betydelige økonomiske tilskudd, og er således er kompensasjonsberettiget. Det anføres i klagen at denne type anlegg må likestilles med vurderingene av økonomisk aktivitet som er gjort gjeldende overfor kulturhusene i Stavanger og Kristiansand. Subsidiært er det i klagen påpekt at Skatt sør har lagt til grunn feil i både rettslig og faktisk forståelse slik at etterberegningen uansett må reduseres betydelig. Rådmannen vil holde formannskapet fortløpende orientert. Dersom vedtaket blir stående uforandret, vil rådmannen anbefale at saken blir gjenstand for domstolsbehandling. Rådmannen vil i så tilfelle komme tilbake med en egen sak. Sett i sammenheng med skattemessig omklassifisering av foretaket fra svømmehall til badeland (opplevelssenter) fikk Drammensbadet i 2016 et underskudd på 1,66 millioner kroner. Som varslet i sak 33/17 foreslår rådmannen at foretaket gis et ekstraordinært tilskudd tilsvarende underskuddet. I gjeldende økonomiplan er det vedtatt å utarbeide en ny eierstrategi for Drammensbadet KF. Arbeidet påbegynnes høsten Ved oppstart av arbeidet vil man blant annet ha et erfaringsgrunnlag hva angår konkurransen fra Røykenbadet KF. 103

116 Med bakgrunn i økt investeringsbehov har foretaket bedt om en økning i lånerammen. Rådmannen foreslår at eksisterende låneramme på 1 million kroner utvides med ytterligere 0,67 millioner kroner. Fullstendig 1. tertialrapport 2017 fra Drammensbadet KF følger som vedlegg Selskaper Glitre Energi AS Årsresultat utbytte Drammen kommune har en eierandel på 50 prosent i Glitre Energi AS. Den andre halvdelen eies av Vardar AS (som eies av Buskerud fylkeskommune). Selskapet hadde i 2016 et resultat etter skatt på 253,3 millioner kroner, hvorav majoritetens andel utgjør 211,0 millioner kroner. Dette er et vesentlig bedre resultat enn for 2015 (102 millioner kroner). Selskapets styre har nå avlagt regnskapet og anbefaler et utbytte på totalt 126,6 millioner kroner for generalforsamlingen. Dette er i samsvar med eierstrategiens føringer om 60 prosent utbytte av majoritetens andel av resultatet. Styrets anbefaling innebærer et utbytte på 63,3 millioner kroner til hver av eierne. Dette er 13,8 millioner kroner høyere enn budsjettert utbytte på 49,5 millioner kroner. Selv om utbyttet ennå ikke er formelt godkjent av generalforsamlingen, velger rådmannen å oppjustere årets utbytte fra Glitre Energi AS i samsvar med styrets anbefaling. Økonomisk status per 1. kvartal 2017 Glitre Energi AS regnskap for 1. kvartal 2017 viser et resultat på 92,7 millioner kroner etter skatt. Dette er 3,3 millioner kroner lavere enn i samme periode i fjor. Majoritetens andel av resultatet er på 72,7 millioner kroner, og dette er om lag 7 millioner kroner mer enn for samme periode i Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS eies 100 prosent av Drammen kommune og ble vedtatt opprettet av bystyret i møte Selskapet skal ivareta kommunens utviklerrolle for eiendommer som ikke er knyttet opp til kommunens tjenesteproduksjon. Selskapets vedtekter sier at: Selskapet skal selv og gjennom investeringer i andre selskaper kjøpe, selge, eie, utvikle, drive og forvalte næringseiendom og annen fast eiendom på vegne av Drammen kommune, samt alt som står i naturlig sammenheng med dette. Selskapet kan eie slik eiendom sammen med private eller andre offentlige aktører. Selskapet skal legge vekt på sitt særlige samfunnsmessige ansvar og skal i den sammenheng ivareta offentlige eller byutviklingsmessige hensyn, herunder bidra til at det bygges et mangfold av boliger når det gjelder pris, størrelse, beliggenhet og utforming. 104

117 Selskapets risikoprofil skal være lav. Selskapet ble formelt etablert i stiftelsesmøte 13. juni Som oppstartskapital vedtok bystyret i tilknytning til behandling av 1. tertialrapport 2016 å tilføre selskapet 15 millioner kroner i aksjeinnskudd. Bystyret vedtok i tilknytning til sak om etablering av selskapet at følgende eiendommer og eierposisjoner forutsettes overført fra Drammen kommune til Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS: Marienlyst Utvikling AS Papirbredden Eiendom AS Rød Utvikling AS Gilhus Gård og Gilhustomta Buskerudveien 17 Tomter på Konnerud Kobbervikdalen Pukkverk Med unntak av Marienlyst Utvikling AS er dette eierposisjoner og eiendommer som til nå har ligget i balansen til Drammen Eiendom KF. Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS vil forvalte disse i tråd med rammer fastsatt blant annet i selskapets vedtekter. Status i arbeidet med overføring av eiendommer og eierposisjoner vedtatt av bystyret Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS har høsten 2016 og første halvår 2017 arbeidet med å tilrettelegge for overføring av selskapsposter og eiendommer i tråd med bystyrets vedtak. Arbeidet har bestått i nærmere å definere eiendommene som ble vedtatt overført, gjennomføre fradelingsprosesser, eksterne verdivurderinger, etablering av datterselskaper etc. Selskapet har i sin rapport for 1. tertial 2017 redegjort nærmere for status i dette arbeidet. Rapporten følger som vedlegg 8. Fire eierposisjoner/eiendommer er i generalforsamlinger i 1. tertial 2017 vedtatt overført fra Drammen kommune til selskapet. Dette gjelder kommunens aksjepost i Papirbredden Eiendom AS samt tomteområdene Skalstadskogen og Torsbergskogen Øst på Konnerud samt Kobbervikdalen pukkverk. Når det gjelder Marienlyst Utvikling AS, avventes utfallet av reguleringsplansaken for Marienlystområdet før det legges til rette for overføring av aksjene fra Drammen kommune til Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS. Når det gjelder Rød Utvikling AS, Gilhus gård, Gilhustomta og Buskerudveien 17, arbeides det fortsatt med nødvendige avklaringer før eiendomsoverdragelser kan gjennomføres. Økonomiske konsekvenser Etter avklaring med Buskerud Kommunerevisjon IKS er aktuelle aksjeposter og eiendommer regnskapsmessig overført fra Drammen Eiendom KF til Drammen bykasse til bokført verdi før de er benyttet som tingsinnskudd i Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS til markedsverdi: Overdragelser til Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS i 1. tertial

118 Aksjepost/eiendommer Bokført verdi Drammen Eiendom KF Tingsinnskudd i Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS (markedsverdi) Aksjer i Papirbredden Eiendom AS Torsbergskogen (gnr. 80/bnr. 1653) Skalstadskogen (gnr. 65/bnr. 17 og del av bnr. 3 + gnr. 64/bnr. 63) Kobbervikdalen Pukkverk (del av gnr. 112/bnr. 324) Sum overførte aksjer/eiendommer Som det fremgår av tabellen ovenfor er den aktuelle aksjeposten og de tre eiendommene på grunnlag av eksterne verdivurderinger verdsatt til 502,6 millioner kroner. Overdragelsene fra kommunen er gjort opp i form av tingsinnskudd i selskapet med tilsvarende beløp. Dette fremkommer som salg av aksjer og eiendommer og kjøp av aksjer i bykassens investeringsregnskap. Drammen kommune har etter dette aksjeinnskudd på totalt 517,6 millioner kroner i Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS. I forhold til bokført verdi i Drammen Eiendom KFs balanse utgjør overdragelsene en merverdi på 439 millioner kroner. I henhold til kommunale regnskapsregler føres ikke gevinst/tap ved salg av anleggsmidler slik det gjøres etter regnskapsloven. Tingsinnskuddet i Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS gir således ingen gevinst som bokføres, men gir økning i eiendeler og økt egenkapital i bykassens balanse. Overføring av nye eiendommer I bystyresak 12/16 om etablering av Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS heter det at: «Rådmannen vil komme nærmere tilbake med en sak om hvilke konkrete eiendommer som foreslås overført til det nye eiendomsutviklingsselskapet utover de som foreslås overført i denne saken. Eksempelvis vil eiendommer på Tangen være aktuelle. Eiendommene er i kommuneplanen omgjort til byutviklingsformål.» Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS viser i sin 1. tertialrapport til Hollenderkollen/Tangen tilfluktsrom og eiendommer på Tangenkaia som aktuelle eiendommer for overføring til selskapet. Dette er områder avsatt til by- og boligutvikling. Tangen tilfluktsrom / Hollenderkollen Eiendommen omkring Tangen tilfluktsrom er i kommuneplanens arealdel avsatt til boligformål. Eiendommen er på ca. 6,8 mål og Drammen kommune v/ Drammen Eiendom KF har en intensjonsavtale med Urban Compact Living om et utviklingsprosjekt for boligutvikling i kombinasjon med oppgradering av tilfluktsrommet og utvikling av en innovativ energiløsning hvor en kan utnytte tilfluktsrommet til termisk energilagring. Hollenderkollen/Tangen tilfluktsrom er en eiendom som ikke er tiltenkt utviklet til 106

119 kommunalt formål. Det er således naturlig at Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS får i oppgave å forvalte og utvikle eiendommen. Drammen kommune vil fortsatt ha ansvar for tilfluktsrommets beredskapsmessige funksjon i samarbeid med Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Også Drammen Eiendom KF anbefaler overføringen i sin 1. tertialrapport for Rådmannen foreslår å overføre Hollenderkollen/Tangen tilfluktsrom til Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS for utvikling til boligformål. Eiendommer på Tangenkaia Tangenkaia er et betydelig område med stort by- og boligutviklingspotensiale. Området består også av eiendommer som eies av Bane Nor Eiendom. Det vil også være behov for nærmere å vurdere hvordan en kan sikre løsninger for eventuelle kommunale formålsbygg på området, eksempelvis barnehage, skole eller omsorgsbygg. Det er behov for at utviklingen av den samlede eiendomsmassen på Tangenkaia utredes nærmere før det tas endelig stilling til overføring av eiendommer til Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS. Rådmannen vil i samarbeid med Drammen Eiendom KF og Drammen kommune eiendomsutvikling AS utrede og utforme avtaleverk, og kommer tilbake til dette i egen sak til bystyret. Eierstrategi Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS Overføring av eiendommer til Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS innebærer overføring av betydelige verdier fra kommunen til selskapet. Et selskap som Drammen kommune kontrollerer 100 prosent. Overordnede føringer for selskapets strategi og verdihåndtering er særlig regulert i selskapets styringsdokumenter og også nærmere omtalt i bystyresak 12/16 om etablering av selskapet. Rådmannen ser at det er behov for en særskilt eierstrategi for selskapet. Dette forsterkes av at Drammen fra 2020 vil inngå i en ny og større kommune med et utvidet utviklingspotensial for eiendomsutvikling. Nedre Eiker kommune har også et eget eiendomsutviklingsselskap - Nedre Eiker Eiendomsutvikling AS. Rådmannen legger opp til å igangsatte et eierstrategisk arbeid for Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS som en del av arbeidet med å etablere en ny kommune i Drammensregionen. Arbeidet vil ses i sammenheng med etablerte løsninger for eiendomsutvikling i kommunene Svelvik og Nedre Eiker Marienlyst Utvikling AS Drammen kommune (DK) inngikk den 8. oktober 2012 en utviklingsavtale med Ticon Eiendom AS (Ticon) om etablering av selskapene Marienlyst Utvikling AS og Marienlyst Utvikling IS (MU) og fellesinvestering i disse selskapene. Drammen kommune har krav på 50 prosent av overskuddet i selskapene og skal tilsvarende dekke 50 prosent av eventuelt underskudd. Avtalene inneholder klausuler om avvikling og kostnadsdekning dersom prosjektet på Marienlyst ikke blir gjennomført. Drammen kommune inngikk samme dag en salgsavtale med MU hvoretter eiendom på Marienlyst skulle selges til MU. I denne salgsavtalen er det inntatt en del betingelser, deriblant en rett for hver av partene til å påberope seg bortfall av avtalen dersom endelig regulering ikke er vedtatt innen 5 år. Avtalen medfører ikke automatisk opphør etter utløpet 107

120 av fristen, men en mulighet for hver av partene til å påberope seg bortfall. Med "Endelig regulering" menes at den aktuelle reguleringsplanen er vedtatt, alle klagefrister har utløpt og eventuelle klager er tilbakevist. Et eventuelt krav om bortfall må påberopes innen tre måneder etter at "Endelig regulering" foreligger. Avtaleverket innebærer ingen forhåndsbinding av forvaltningsmyndighet, og det er presisert at Drammen kommune som planmyndighet må behandle saken på ordinær måte, og at Drammen kommune som planmyndighet har en uavhengig rolle. Prosjektutvikling MU har siden oppstarten arbeidet med å utvikle og fremme reguleringsplan for Marienlystområdet. Reguleringsarbeidet har trukket ut i tid av ulike grunner. MU har til eierne (Ticon Eiendom AS og Drammen kommune) varslet at det per april er påløpet 26 millioner kroner i utviklingskostnader. Beløpet er i henhold til avtaler dekket via lån fra Ticon Eiendom AS, og er forutsatt dekket av fremtidige salgsinntekter. Reguleringsarbeidet er i all hovedsak sluttført, og MU melder at reguleringsplanen i all hovedsak er ferdig til utleggelse uten ytterligere kostnadspådrag av vesentlig art. Det er nå usannsynlig at endelig vedtatt reguleringsplan vil foreligge innen 8. oktober Ticon Eiendom AS har i brev til Drammen Kommune gitt utrykk for at Ticon ikke vil benytte sin termineringsrett, og ber Drammen kommune gjøre det samme. Dette av hensyn til å bekrefte videre samarbeid, og en klargjøring for MU med hensyn til verdsetting av prosjektmaterialet ved avleggelse av regnskap. En slik bekreftelse vil innebære en reforhandling av enkeltelementer i avtalen. Avtaleverket vil ha behov for flere justeringer som følge av endelig regulering. Kommunes ulike roller Kommunen har her tre ulike roller som bør holdes adskilt. Rollen som aksjonær og deltaker i MU. Rollen som selger av eiendommen. Rollen som planmyndighet. Som aksjonær og deltaker og selger kan Drammen kommune påberope seg utviklings- og salgsavtalen og kreve bortfall av kjøpsavtalen dersom regulering ikke foreligger innen fristen. Konsekvensen av bortfall vil være at Drammen kommune vil måtte dekke 50 prosent av påløpte kostnader i MU ved en oppkapitalisering, og MU vil oppløses. Eventuelle prosjekttegninger m.m. tilfaller DK. Som planmyndighet står Drammen kommune fritt og vil måtte gjennomføre planprosessen på den måte som Drammen kommune som planmyndighet mener er riktigst. Et eventuelt ansvar for Drammen kommune som planmyndighet må baseres på generelle regler for kommuners ansvar i planprosesser og det foreligger ikke bindinger i avtaleverket som legger føringer for arbeidet eller eventuelt ansvar for dette. 108

121 Vurdering Drammen kommune er i denne saken i et forretningspartnerskap med en kommersiell aktør. Det er i kommunens interesse å opptre som en kommersiell aktør og legge alminnelige markedsmessige vurderinger til grunn. Det skal ikke sås tvil om at kommunen som kommersiell aktør står for sine avtaleforpliktelser. Dersom aktører som fremover inngår samarbeid med kommunen eller aktører som DK ønsker å inngå samarbeid med, ikke kan anta at kommunen som medspiller vil opptre som andre aktører, kan kommunen risikere å svekke sin troverdighet i markedet og således begrense sitt eget handlingsrom. Drammen kommune kan frafalle krav om bortfall ved forsinket regulering, men spørsmålet er i første omgang om Drammen kommune har noen grunn til å skulle forskuttere denne avgjørelsen. Dersom en part frafaller en privatrettslig avtalt rettighet vil det normalt måtte være forretningsmessig begrunnet. Det er fortsatt flere uklarheter tilknyttet omfanget og dermed den forretningsmessige konsekvensen av reguleringsplanen. Med en slik usikkerhet vil det ikke være hensiktsmessig å skulle si fra seg en klar rettighet uten å få avklart også andre forhold. En avventing av å ta stilling til dette spørsmålet skaper slik rådmannen ser det heller ikke vesentlige problemer for hverken Marienlyst Utvikling AS eller Ticon Eiendom AS. Ettersom det ikke vil påløpe vesentlige merkostnader for å sluttføre reguleringsprosessen er det hensiktsmessig at reguleringsplanen sluttføres før en endrer på forretningsmessige forhold. Risikoen for at motparten skulle benytte termineringsretten er håndterbar for kommunen. Rådmannen er av den oppfatning at avtaleverket knyttet til rollen som eier og selger, slik det ligger per i dag, regulerer forholdet på en tilfredsstillende måte ut fra forretningsmessige forhold. Det anses derfor ikke formålstjenlig å reforhandle enkeltelementer på nåværende tidspunkt, før reguleringsplanen er lagt frem for behandling. Dersom reguleringsplanen ikke skulle bli vedtatt eller vesentlig redusert vil kommunen kunne påberope seg bortfall, alternativt anmode om at avtalen blir gjenstand for reforhandling. Ved eventuelt bortfall av kjøpekontrakten og avvikling av MU er eierne forpliktet til å dekke 50 prosent av påløpte kostnader hver. Det innebærer 13 millioner kroner på Drammen kommunes hånd. Rådmannen foreslår at bystyret fatter følgende vedtak: Drammen kommune frafaller på nåværende tidspunkt ikke sin rett til å kreve bortfall av Utviklings- og kjøpsavtaler med henholdsvis Ticon Eiendom AS og Marienlyst Utvikling AS ved manglende regulering innen 5 år. Klage til ESA Drammen kommune har via Nærings- og fiskeridepartementet mottatt brev fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Brevet gjelder en klage som ESA har mottatt i forbindelse med utviklingsavtalen mellom Drammen kommune med Ticon Eiendom AS. Klageren stiller spørsmål om avtalen er inngått i samsvar med regler om offentlige anskaffelser. Saken blir 109

122 nå besvart fra Drammen kommune via Næringsdepartementet med bistand fra kommuneadvokaten og ekstern advokat innen fristen 23. juni i år Lindum AS Lindum AS er 100 prosent eid av Drammen kommune. Lindum AS endte med et overskudd på 28,5 millioner kroner i 2016, en økning på 5,1 millioner kroner fra Revidert eierstrategi for Lindum AS ble fastsatt av bystyret i desember 2012, og denne angir som hovedregel at 50 prosent av årsresultatet skal utbetales som utbytte. Etter innstilling fra styret har generalforsamlingen i Lindum AS fastsatt et utbytte på 14,25 millioner kroner. Dette utgjør i overkant av 50 prosent av majoritetens andel av årsresultatet, og styret har lagt vekt på at Lindum AS egenkapitalandel med det foreslåtte utbytte vil ligge på et forsvarlig nivå på i overkant 30 prosent. Det fastsatte utbyttet innebærer en merinntekt på 3,25 millioner kroner i forhold forutsetningen i bykassens budsjett for Foreløpig regnskapstall per 1. kvartal 2017 for konsernet viser et resultat før skatt på 19 millioner kroner, mens konsernet i samme periode i fjor hadde et resultat før skatt på 9,7 millioner kroner. Konsernet har hatt en god start på 2017, og alle virksomhetsområder har økt sine inntekter. Økningen skyldes hovedsakelig økt tilgang på masser til deponier Drammen Kino AS Drammen kommune har en eierandel på 33 prosent i Drammen Kino AS, mens Egmont AS har en eierandel på 67 prosent. Selskapets resultat etter skatt i 2016 ble på 11,5 millioner kroner, som er om lag 2,6 millioner kroner bedre enn i Styret er tilfreds med årsresultatet og forklarer det gode resultatet med både et høyt kinobesøk og god kostnadskontroll i selskapet. Generalforsamlingen i Drammen Kino AS fastsatte 29. mai 2017 et utbytte for 2016 tilsvarende årsresultatet på 11,5 millioner kroner. Drammen kommunes andel av utbyttet er om lag 3,8 millioner kroner. Dette er svært positivt sett i forhold til årets budsjettforutsetning om utbytte på 1,5 millioner kroner. Annen opptjent egenkapital i selskapet er i praksis lik null etter utbetalt utbytte til eierne, og egenkapitalen består etter dette av selskapets aksjekapital som per utgangen av 2016 var 6,3 millioner kroner. Rådmannen vurderer at selskapets egenkapital som tilfredsstillende Drammen Scener AS Drammen Scener AS driver Drammens Teater og Union Scene, med totalt ti arenaer. Selskapet administrerer også aktivitetene i Harmonien i Teaterkvartalet. Virksomheten utgjør til sammen 28 årsverk i faste stillinger, i tillegg til 10 årsverk på deltid. Årsmeldingen fra 2015 viste et negativ resultat og tapt egenkapital. Bystyret bevilget gjennom budsjettbehandlingen 2016, 2 MNOK til selskapet, for å gjenoppbygge egenkapital. Gjennom 2016 er en ny organisasjonsmodell tatt i bruk, i tillegg til at selskapet har hatt økt aktivitet. 110

123 Omsetningen økte fra 47,1 millioner kroner i 2015 til 51,4 millioner kroner i Årsresultatet etter skatt ble forbedret fra et underskudd på 0,6 millioner kroner i 2015 til et overskudd på 2,5 millioner kroner i Antall arrangementer i 2016 var 1 106, en liten nedgang fra Totalt antall besøkende økte fra snaut i 2015, til drøyt i Antall solgte billetter til forestillinger på Teatret er økt med ca billetter fra 1.kvartal 2016, mens antall solgte billetter på Union Scene er så og si det samme som 1. kvartal Aktiviteten på kurs/konferanse har vært noe lavere i år enn samme periode i fjor. Resultatet så langt i 2017 er på ,-, omtrent dobbelt av resultatet fra 1. kvartal Papirbredden Innovasjon AS Papirbredden Innovasjon AS er et regionalt innovasjonsselskap. Drammen kommune eier 10,33 prosent av aksjene i selskapet. I november 2016 mottok Drammen kommune en forespørsel om å delta i en rettet emisjon. Bystyret fattet i sak 175/16 vedtak om at kommunen ikke skulle tegne flere aksjer i selskapet. Emisjonen i Papirbredden Innovasjon AS er ikke sluttført, men det er forventet at kommunens eierandel vil bli forholdsmessig redusert Enter Kompetanse AS Enter Kompetanse AS er en attføringsbedrift og tilbyr opplæring gjennom fabrikasjon og annen forretningsvirksomhet. Selskapet er kommersielt drevet og konkurrerer på pris og kvalitet. Selskapet har behov for å være rustet mot endringer i rammebetingelser, noe som kan være utfordrende med et spredt eierskap. I 1. tertial 2016 ble derfor rådmannen gitt fullmakt til å kjøpe aksjeposter i Enter Kompetanse AS til bokførte verdier. Etter oppkjøp eier Drammen kommune 82,98 prosent av aksjene i selskapet Legevakta i Drammensregionen IKS Det vises til eiermøte den og vedtaket i formannskapet hvor det bes om at, som en del av 1. tertial 2017, de økonomiske utfordringene Legevakta i Drammensregionen IKS har, belyses samt hvordan man skal styrke kvaliteten på legevaktstjenesten. Daglig leder har varslet styret og eierne om et mulig merforbruk på nærmere 6,0 millioner kroner i Etter at Lier og Nedre Eiker har sagt opp noen av KAD-plassene har Legevakta ikke klart å tilpasse driften tilsvarende inntektsbortfallet. I tillegg er det inntektsbortfall på refusjonsinntekter og andre tillegg, samt merkostnader på nødnett på 1,2 millioner kroner i år. Det siste ble ikke kjent før i januar, etter at budsjettet og eierbidraget for 2017 var vedtatt. 111

124 Hovedtiltakene som foreløpig er satt i gang er følgende: - Ny sykepleierturnus for å gi fleksibilitet og bedre tilpasning til variasjonen i pågang på telefoner/ konsultasjoner. - Administrasjonen har flyttet ned i første etasje slik at lokalet i 2 etasje er frigjort til fremleie. Estimerte leieinntekter per år er på 0,5 0,75 millioner kroner. Det jobbes med å få på plass ny leietaker. - Det er ansatt en økonom på nyopprettet stilling for å få bedre oversikt, kontroll og lederstøtte. Når det gjelder kvaliteten på tjenesten og responstid, er hovedtiltakene følgende: - Økt bemanning sen kveld og tidlig natt i helgene fra og med sommerturnusen blir iverksatt. - Fra 8.mai er det fast to personer som betjener legevakttelefonen. - Opprettelse av kvalitetsutvalg for løpende håndtering av avvik og kvalitetsforbedringstiltak. - Strategisk kompetanseutvikling settes i system. - Alle sykepleiere skal gjennomgå operatøropplæring for legevaktsentralen. - Det blir innført sertifiseringsordninger på flere sentrale oppgaver, med årlige oppfriskningskurs. - Gått til anskaffelse av Bliksund, som vil gi bedret statistikk og tallgrunnlag for legevaktsentralen. Revidert budsjett for 2017 og tentativt budsjett 2018 vil bli lagt frem i ekstraordinært møte i representantskapet 26. juni Rådmannen følger opp saken og kommer tilbake med nye vurderinger i 2. tertial. 112

125 Del 5 Menneskelige ressurser Det er gjennomført kompetansekartlegging av alle lærerne i Drammensskolen. Sykefraværet i 1. kvartal 2017 er redusert med 0,7 prosentpoeng sammenlignet med sykefraværet i 1. kvartal Status sykefravær 1. kvartal 2017 Sykefraværsutvikling i konsern - 1. kvartal: kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Sykefraværsutvikling pr. programområde se graf under: 1. kv kv

126 5.2 Status arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikken KLAR (kompetanse, ledelse, arbeidskultur og rekruttering) ligger til grunn for HR sine hovedaktiviteter. Strategi Kompetanse Ledelse Arbeidskultur Rekruttering Hovedinnhold Kompetansekartleggingsprosjekt Det er gjennomført kompetansekartlegging av alle lærerne i drammensskolen. Arbeidet med kompetansekartlegging er igangsatt i Senter for oppvekst. Lederportalen (myoutime) Per er følgende læringsmoduler tilgjengeliggjort for ledere digitalt: Etikk og refleksjon, Revidert sykefraværsrutine, Offentlige anskaffelser, Rekruttering (3 moduler), Kvalitets- og styringssystem. Oppfølging av medarbeiderundersøkelsen er gjennomført i alle virksomheter. Ansettelsesprosess av lærlinger har startet opp og 76 kandidater har blitt innkalt til intervju. Det er ansatt 79 nye medarbeidere (65 årsverk) per 1. tertial. HR-relaterte saker som er behandlet i PSU i 1. tertial Bierverv Som oppfølging på tiltaksplanen i Deloittes granskningsrapport, er det gjort en endring i arbeidsreglementet. Endringen innebærer at det tydeliggjøres hvordan eventuelle bierverv skal avdekkes og registreres. Antikorrupsjon og etikk Som oppfølging på tiltaksplanen i Deloittes granskningsrapport er det utarbeidet elæring innen tema etikk. Alle ledere i kommunen har gjennomført opplæringen. Elæringen er i tillegg distribuert til tillitsvalgte og politikerne. Ny varslingsordning Bystyret vedtok 30. mai offentlig anskaffelse av et eksternt varslingsmottak som en del av den helhetlige varslingsordningen i Drammen kommune. Saken ble presentert i PSU Språkkrav Etter innspill fra arbeidstakersiden, har PSU bestilt en handlingsplan for at også eksisterende ansatte skal møte de språkkrav som per settes til nyansatte. PSU har fått en orientering om status i dette arbeid. Orientering om sykefravær Med nytt HR system er det gjort en endring i beregningsmetode. I likhet med de fleste andre ASSS kommuner trekkes nå feriedager ut av tallmaterialet før sykefraværsprosenten utregnes. 114

127 1. tertialrapport 2017 Vedlegg 1. Tekniske budsjettjusteringer per 1. tertial dokumentasjon 2. Drammen kommunes finansrapport per 1. tertial Drammen Eiendom KF 1. tertialrapport Drammen Drift KF 1. tertialrapport Drammen Kjøkken KF 1. tertialrapport Drammen Parkering KF 1. tertialrapport Drammensbadet KF 1. tertialrapport Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS 1. tertialrapport Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS - eiermelding Glitrevannverket IKS selskapsrapport Selskapsoversikt for kommunene Drammen, Nedre Eiker og Svelvik 12. Brev fra IMDi om redusert bosetting av flyktninger i Gjennomgang av selvkostmodell byggesak rapport fra BDO 14. Forslag til nytt finans- og gjeldsreglement for Drammen kommune 15. Status Oppfølging av bystyrets vedtak i økonomiplan

128 Vedlegg 1 Tekniske budsjettjusteringer per 1. tertial 2017

129 Budsjettekniske justeringer i 1. tertial 2017 Det er i perioden fram til regnskapsavslutningen per 1. tertial 2017 gjennomført enkelte budsjettekniske justeringer. Dette er budsjettjusteringer som påvirker programområdenes formelle rammer, men som ikke innebærer reelle omprioriteringer innenfor bykassens samlede budsjettramme, jfr. omtalen nedenfor. De budsjettekniske justeringene som er gjennomført fremgår også av tabellen på neste side. Tabellen viser også bykassens reviderte budsjett etter per utgangen av 1. tertial Siden to av justeringene i henhold til tidligere vedtak i bystyret er finansiert ved bruk av disposisjonsfond med til sammen 3,8 millioner kroner reduseres bykassens netto driftsresultat tilsvarende fra 112,6 til 108,8 millioner kroner. Midler til Kommunereformen Ved behandlingen av økonomiplan ble rådmannen gitt fullmakt til å disponere inntil 2,5 millioner kroner per år i perioden til finansiering av arbeidet med kommunereformen. Til dekning av løpende utgifter i 2017 er programområde 10 Politisk styring tilført 2,5 millioner kroner, finansiert ved bruk av disposisjonsfond. Andel av underskudd 2016 i Legevakta for Drammensregionen IKS F Ved behandlingen av 2. tertialrapport 2016 ble rådmannen gitt fullmakt til å disponere inntil 2,0 millioner kroner fra disposisjonsfondet til dekning av Drammen kommunes andel av varslet underskudd i Legevakta i Drammensregionen IKS. Legevaktas regnskap for 2016 viser et underskudd på nesten 2,6 millioner kroner. Drammen kommunes andel av underskuddet er om lag 1,3 millioner kroner, og programområde 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester er tilført tilsvarende beløp finansiert ved bruk av disposisjonsfondet. Flytting av kompetansemidler for ansatte ved Senter for oppvekst I vedtatt budsjett for 2017 er det satt av 1,5 millioner kroner (halvårseffekt) til kompetansetiltak for ansatte ved Senter for oppvekst (SFO). Siden SFO fra og med 2017 er en integrert del av Kompetansesenteret for skole, barnehage og oppvekst er midlene flyttet fra programområde 02 Oppvekst til 01 Barnehage.

130 Drammen bykasse driftsbudsjett 2017 tekniske justeringer i 1. tertial Mill. kroner Budsjett 2017 (inkl. korr. SB-2017) Diverse tekniske justeringer Revidert budsjett per Rammer pr. programområde 1-14: 3 507,5 3, ,4 01 Barnehage 529,7 1,5 531,2 02 Oppvekst 295,6-1,5 294,1 03 Samfunnssikkerhet 48,5 48,5 04 Byutvikling 19,6 19,6 05 Helse- sosial- og omsorgstjenester 1 320,7 1, ,0 06 Kultur 145,1 145,1 07 Ledelse, org. og styring 202,5 202,5 08 Kompetanse, markedsføring, næring 9,4 9,4 09 Idrett, park og natur 77,4 77,4 10 Politisk styring 23,7 2,5 26,2 11 Vei 60,4 60,4 12 Grunnskole 785,1 785,1 13 Introduksjonstjenester 77,0 77,0 14 Vann og avløp -87,3-87,3 Sentrale inntekter ,5 0, ,5 Skatt , ,0 Selskapsskatt 0,0 0,0 Rammetilskudd , ,4 Integreringstilskudd -143,6-143,6 Vertskommunetilskudd asylmottak -2,1-2,1 Tilskudd enslige mindreårige flyktninger (ny) -50,0-50,0 Kompensasjonstilskudd -19,4-19,4 Finansielle poster 133,1 0,0 133,1 Renteutgifter 96,8 96,8 Renteinntekter -27,2-27,2 Avdrag på lån=netto avdrag 113,7 113,7 Kontantresultat lånefondet (- = overskudd) -50,2-50,2 Overføring til/fra komm. bedrifter -134,5 0,0-134,5 Lindum AS - utbytte -11,0-11,0 Glitre Energi AS - utbytte -49,5-49,5 Drammen Kino AS - utbytte -1,5-1,5 Drammen Eiendom KF - eieruttak -58,4-58,4 Drammen Parkering KF - eieruttak -14,1-14,1 Fellesutgifter/ufordelte poster 116,7 0,0 116,7 Årets premieavvik (Z190) -122,9-122,9 Inndekning tidligere års premieavvik (Z191) 93,3 93,3 Premieavsetning pensjon (Z192/Z197) 8,2 8,2 Reguleringskostnad pensjon (Z195) 103,3 103,3 Avsetning lønnsreserve 41,0 41,0 Budsjettforutsetning fellesposter -6,2-6,2 Avskrivninger 0,0 0,0 0,0 Avskrivninger 188,5 188,5 Motpost avskrivninger -188,5-188,5 Netto driftsresultat (- angir netto driftsinntekt) -112,6 3,8-108,8 Årsoppgjørsdisposisjoner 112,6-3,8 108,8 Tidligere års regnskapsresultat 0,0 0,0 + avsetning til disposisjonsfond 0,8 0,8 + avsetning til bundne fond 0,0 0,0 + overf. til invest.regnskapet (driftsmidler) 120,7 120,7 - bruk av disposisjonsfond 0,0-3,8-3,8 - bruk av bundne fond (overf. fra i fjor) 0,0 0,0 - bruk/avsetning VA fond -8,9-8,9 Årsresultat 0,0 0,0 0,0

131 Vedlegg 2 Drammen kommunes finansrapport per 1. tertial 2017

132 DRAMMEN KOMMUNE Finans- og gjeldsrapport pr. 1. tertial 2017 Rådmannen i Drammen 1. juni 2017

133 Bakgrunn Finans- og gjeldsrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finans- og gjeldsreglement for Drammen kommune. Finans- og gjeldsreglementet omfatter forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Drammen kommune har for tiden ingen aktiva til langsiktig forvaltning eller plassering av overskuddslikviditet. Dersom Drammen kommune opparbeider kapital som kan plasseres langsiktig, skal finans- og gjeldsreglementet revideres og tilpasses Forskrift nr 365 om kommuner og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning før slike investeringer kan gjennomføres. Drammen kommune har ingen aktiva til langsiktig forvaltning. Dersom Drammen kommune opparbeider kapital som kan plasseres langsiktig, skal finans- og gjeldsreglementet revideres og tilpasses forskriften før slike investeringer kan gjennomføres. 2 Formålet med kommunens finans- og gjeldsforvaltning Finans- og gjeldsreglementet skal sikre at kommunene ikke påtar seg vesentlig finansiell risiko gjennom sin finans- og gjeldsforvaltning. Finans- og gjeldsforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning og stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor fastsatte risikorammer. Kommunen skal til enhver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning under krav om sikkerhet, likviditet og risikospredning. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig rentekostnader under hensyn av krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, og behovet for forutsigbarhet i lånekostnader. Det vises til revidert finans- og gjeldsreglement som er lagt ved tertialrapporten som vedlegg 14. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelig driftslikviditet, inkludert trekkrettigheter, som er minst like stor som forventet likviditetsbehov i de neste 60 dagene. Driftslikviditeten er plassert i kommunens hovedbankforbindelse. I henhold til finansreglementet kan kommunens overskuddslikviditet (all likviditet utover driftslikviditeten) plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond med lav risiko og rentebærende verdipapirer med kort løpetid. Drammen kommune har så langt i 2017 ikke foretatt plassering ut over bankinnskudd. Kommunen kan i henhold til reglementet inngå avtale med hovedbankforbindelsen om trekkrettighet. I gjeldende bankavtale med Nordea, som ble reforhandlet i 2014, har kommunen en fast trekkrettighet på 250 millioner kroner med mulighet for ytterligere 100 millioner kroner i kortere perioder på inntil 1 til 3 måneder. Det har så langt i 2017 ikke vært behov for å utvide kredittrammen.

134 Mill. kroner Utviklingen i saldo på kommunens konsernkonto gir et bilde av utviklingen i driftslikviditeten. Samtidig så er også likviditeten påvirket av når lånefondet tar opp langsiktige lån. Det har vært en økning i Drammen Eiendoms byggelånstrekk 1 i 1. tertial på i overkant av 143 millioner kroner. Lånefondet har ikke tatt noen lån hittil i Likviditeten har vært positiv i 2017 og hatt en positiv utvikling. I finans- og gjeldsreglementet er det åpnet for plassering av overskuddslikviditet i pengemarkedsfond med lav risiko. Rådmannen vil plassere inntil 100 millioner kroner i pengemarkedsfond med lav risiko (i tråd med revidert finans- og gjeldsreglement) i løpet av sommeren/høsten og kommer tilbake til dette i 2.tertialrapport. 3 Figur 1. Gjennomsnittssaldo pr. måned (løpende mill. kr) 600 Konsernkonto bank Gjennomsnittlig saldo pr. april Januar Februar Mars April ,6 47,0-42,4 110, ,3 205,8 281,1 482, ,8 410,9 418,8 516,7 Lånefondets lånegjeld Drammen kommunes finansreglement gir rammer for hvordan låneporteføljen skal forvaltes. Rådmannen skal forvalte gjeldsporteføljen med de rammer reglementet legger for størrelse på enkeltlån, rentebindingsstrategi for porteføljen og instrumenter som kan benyttes. Lånegjelden pr. 1. januar 2017 var på 5 479,9 millioner kroner. Som det fremgår av tabellen nedenfor er Lånefondets gjeld ved utgangen av april redusert til 5 430,8 millioner kroner. Dette tilsvarer en reduksjon på 49,1 millioner kroner i avdragsbetalinger. 1 Byggelånskontoen er innbakt i kommunens konsernkontosystem i Nordea. Drammen Eiendom KF fører alle utbetalinger i byggeprosjektene mot denne kontoen. Rentebelastningen på denne kontoen fordels på byggeprosjektene i form av byggelånsrente. Drammen Eiendom KF s lån i Lånefondet utbetales til byggelånskontoen

135 Tabell 1. Gjeldsutviklingen i Drammen kommunes lånefond (løpende mill. kroner) Millioner kroner Sum lånegjeld 5 203, , , , ,8 Lånefondets vedtatte låneramme for 2017 er på 459,5 millioner kroner. I tillegg foreslår rådmannen i 1. tertialrapport at årets låneramme skal økes med 133,6 millioner som er finansiering av ubrukte investeringsmidler fra 2016 som foreslås rebevilget i år. Endringer i 1. tertialrapport medfører reduksjon i lånebehovet på 19,3 millioner kroner. Forutsatt at bystyret slutter seg til de foreslåtte endringene vil den justerte låneramme for 2017 bli 573,8 millioner kroner. Behovet for nye låneopptak vurderes fortløpende, avhengig av likviditetsbehov og fremdrift i investeringsprosjektene. Lån søkes tatt opp til markedets beste betingelser, og det innhentes konkurrerende tilbud i henhold til rammeavtale inngått med prekvalifiserte finansinstitusjoner, jfr. BTV Innkjøp 2. Tilbudene vurderes også i forhold til prisene i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. 4 Det vil være behov for låneopptak i 2017, anslagsvis i størrelse 500 millioner kroner, hensyntatt antatt ubrukte bevilgninger. Det er budsjettert avdrag på 221,8 millioner kroner. I tillegg er det ubrukte lånemidler fra 2016 på 94 millioner kroner. Det er knyttet usikkerhet mot estimatet da investeringsprosjekter kan bli forsinket og dermed forskyve lånebehovet til Ut i forutsetningen vil lånegjelden ved årets utgang øke med ca 184 millioner kroner og være om lag millioner kroner. Figur 2. Drammen kommune utvikling i lånegjeld (i løpende mill. kroner) Drammen kommunes lånegjeld - utvikling Innkjøpsforum for fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold

136 Refinansieringsrisiko I løpet av de neste 12 månedene vil gjeld tilsvarende millioner kroner forfall til refinansiering. For å være sikret i forhold til refinansieringsrisiko, søkes det å spre låneporteføljen på ulike finansieringskilder. Drammen kommune har derfor lagt vekt på å kombinere tradisjonelle låneopptak gjennom KLP/Kommunekreditt og Kommunalbanken med bruk av markedene for sertifikat- og obligasjonslån. Tabellen nedenfor viser hvordan låneporteføljen fordeler seg på ulike låneinstitusjoner/lånetyper pr. utgangen av april. Kommunalbanken er fortsatt kommunens største långiver. Sertifikater med korte løpetider har vist seg å være en effektiv måte å ta ut effekten av renteendringer i markedet med forholdsvis lave marginer sammenlignet med tradisjonelle nedbetalingslån. Det er god tilgang på kapital i bankene og risikoen for at sertifikat ikke blir refinansiert pga tilgang til kapital ansees som svært liten. Drammen kommune har god likviditet med et gjennomsnitt på i underkant av 450 millioner kroner hittil i I tillegg har kommunen kassekreditt på 250 millioner kroner. 5 Tabell 2. Fordeling långivere pr (løpende mill. kr) Låneinstitusjon KLP/Kommunekreditt Kommunalbanken Kommunalbanken/sertifikatlån Sertifikatlån Obligasjonslån Sum lånegjeld I reglementet ligger det en begrensning om at enkeltlån ikke kan utgjøre mer enn 15 % av den totale gjeldsporteføljen. Av en låneportefølje på millioner kroner innebærer dette at ett enkelt lån ikke kan utgjøre mer enn 815 millioner kroner. Alle lånene i porteføljen ligger godt innenfor dette kravet med de største enkeltlånene på 400 millioner kroner. Lånefondet videreformidler de innlånte midlene til Drammen bykasse og de kommunale foretakene i henhold til budsjetterte forutsetninger og påløpte investeringskostnader. Det er Drammen Eiendom KF og Drammen bykasse som svarer for det meste av Lånefondets utlån, henholdsvis 58,4 og 41,4 prosent av Lånefondets utlån. De øvrige kommunale foretakene svarer samlet for kun 0,2 prosent av samlet utlån. Rentesikringsstrategi Ved risikostyring av låneporteføljen er det vesentlig å se på sammensetningen av låneporteføljen, herunder hvor stor andel fast og flytende rente man skal ha, og andel kortsiktig og langsiktig lån. Rentesikring handler om å ha forutsigbarhet i kommunens finanskostnader. Valg av rentebinding skal gjennomføres i tråd med gjeldende strategi. Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, (rentebinding kortere enn et år), minimum 1/3 skal ha fast rente (rentebinding lenger enn et år), mens 1/3 skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. Det har historisk vært lagt opp til at kommunen i en normalsituasjon har rentesikret rundt 50 prosent

137 av låneporteføljen. Rentesikringen har først og fremst som formål å sikre en deler av kommunens låneportefølje mot fremtidige renteøkninger. Renterisiko og rentesikring vurderes jevnlig blant annet ved opptak av nye lån, refinansiering og i forbindelse med finansrapporteringen. Per 1. tertial utgjør andel lån som er rentesikret 53,3 prosent, mens lån med kortsiktige rentevilkår utgjør 46,7 prosent. Dette er innenfor vedtatt rentesikringsstrategi, og har etter rådmannens vurdering vært fornuftig i forhold til løpende vurdering av rentebanen samtidig som tilstrekkelig forutsigbarhet i fremtidige finanskostnader oppnås. Det benyttes en kombinasjon av lån med faste rentebetingelser og rentebytteavtaler som rentesikring i lånefondet. En rentebytteavtale er en avtale om bytte av renteforpliktelser fra flytende til fast, eller omvendt. Det benyttes rentebytteavtaler som et alternativ til fastrentekontrakt da dette gir økt fleksibilitet. 6 Tabell 3. Låneporteføljen andel fast og flytende rente Fordeling mellom faste og flytende lånebetingelser i lånefo Faste rentebetingelser Flytende rentebetingelser Sikret gjeld i % av total gjeld 52,8 % 53,3 % Tabell 4. Lån med lange rentebetingelser Lån med fast rente Långiver Type lån Saldo pr Utløpsdato Rente KLP Nedbetalingslån ,15 % KLP Nedbetalingslån ,07 % KLP Nedbetalingslån ,25 % KLP Bulletlån ,83 % Kommunalbanken Bulletlån ,70 % Danske Bank Obligasjon ,97 % Kommunalbanken Bulletlån ,87 %

138 Tabell 5 Låneporteføljen - Enkelt lån med flytende lånebetingelser Låneinstitusjon Type lån Restgjeld pr Utløpsdato KLP 3 mnd Nibor bulletlån KLP 3 mnd Nibor bulletlån KLP 3 mnd Nibor bulletlån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån DNB 3 mnd Nibor FRN Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Lån basert på 3 mnd Nibor Swedbank 12 mnd sertifikat DNB 12 mnd sertifikat Kommunalbanken 12 mnd sertifikatlån DNB 12 mnd sertifikatlån Handelsbanken 3 mnd sertifikatlån Danske Bank 12 mnd sertifikatlån Totalt sertifikatlån Kommunalbanken p.t rente nedbetalingslån Kommunalbanken Grønn p.t rente nedbetalingslån Kommunalbanken p.t rente nedbetalingslån Total gjeld med p.t rente Total gjeld på korte betingelser * Lån med lange renteavtaler Totalt Tabell 6. Lånefondets rentebytteavtaler - renteswapper Renteswap avtaler Motta Betale Rente terminer Rente terminer pr Swap nr. Hovedstol Endelig forfall pr år Rente metode Kupong år Rente metode Kupong / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 2,63 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 4,69 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 4,99 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 3,30 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 5,73 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 4,00 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 1,45 % / A/360 3 mnd nibor 4 a/360 2,16 % Sum Risiko som sikres ved rentebytteavtaler er rentevariasjoner i flytende Nibor-baserte lån. Formålet med rentebytteavtalene er å sikre mot uforutsigbarhet i fremtidige kontantstrømmer som følge av renteendringer. Rentebytteavtalene gir derimot ikke en sikring mot økning av

139 marginer i de underliggende låneavtalene. Rentebytteavtalene vurderes som høyst effektive fordi Drammen kommune forventer at endringer i kontantstrømmer for sikringsobjektet (rentekostnaden på lånet) så godt som fullt ut motsvares av endring i kontantstrømmer for sikringsinstrumentet (rentebytteavtalen). Rentebytteavtalene bokføres ikke i balansen, ei heller endringer i verdien på rentebytteavtalene regnskapsføres. Dette er en konsekvens av at de fremtidige kontantstrømmene som sikres ikke er balanseført. Rentesikringsavtalene er ikke å anse som gjeld da avtalene ikke er ytterligere forpliktelser eller finansiering. Som det fremgår av tabell og figur nedenfor har kommunens rentesikrede andel av låneporteføljen økt siden utgangen av 2011, hvor 44,8 prosent av porteføljen var rentesikret. Figur 3. Andel fast og flytende rente ,0 % Utvikling i rentebindingsandel ,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % Flytende rentebetingelser Faste rentebetingelser 10,0 % For å redusere rentefølsomheten er det også viktig at det er en god spredning i forfallene innenfor rentesikringen. Figuren nedenfor viser forfallsstrukturen på rentebindingen per utgangen av april Denne viser at det er en spredning av rentebindingsforfallene over den kommende femtenårsperioden, med en viss overvekt av sikringer med forfall de neste 1-2 årene. Finansreglementet åpner for rentebinding på opptil 20 år på hvert lån. Som figuren viser utgjør utover rentebinding utover 10 år ca 7 prosent av porteføljen. Lånefondet har for tiden ingen rentesikringer ut over 15 år. Det løper ut rentebindinger for nesten 400 millioner kroner i 2017 og dette er med på å gi en stor overvekt av forfall de neste to årene.

140 Figur 4. Forfallsstruktur rentesikring pr % Forfallsstruktur på sikret gjelde 20 % 17 % 13 % 9 2 % 1-2 år 3-4 år 5-6 år 7-10 år år Renteutviklingen i 2017 Den budsjetterte renteforutsetningen for 2017 er lagt basert på en gjennomsnittlig forventet Nibor på 1,10 % med marginpåslag på 0,70 % som gir en budsjettrente på 1,80 % på lån med kortsiktige vilkår. Budsjettrenten avspeiler renteforventningen til utviklingen i markedsrenten for andel lån med flytende rente og nye innlån til flytende betingelser i Nibor har vist en synkende trend så langt i 2017 med et snitt på 1,01 % i 1. tertial og et snitt på 0,98 % i april. Det er ingen signaler fra Norges bank eller markedet på at den korte renten vil stige nevneverdig. Utvikling i den korte renten ligger innenfor lånefondets renteforutsetninger. Styringsrenten har vært uendret på 0,50 % i Kommunalbanken sin margin er uendret på 70 basispunkter. Kortsiktige låneavtaler som er rentejustert i så langt i 2017 ligger innenfor, men tett opp til budsjettforutsetningene. Marginene på sertifikatene i markedet har vært lave på 10 til 20 basispunkter. Drammen kommune søker å optimalisere fordelingen mellom Kommunalbankens flytende lån og bruk av markedet. Lånefondets internrente for utlån til bykassen og de kommunale foretakene, ble for 2017 videreført med 3,5%, og har stått fast gjennom hele året. Lånefondets kontantresultat Utvikling i den korte renten ligger innenfor lånefondets renteforutsetninger. Det er også andre faktorer som påvirker lånefondets kontantresultat enn utvikling i renten: Marginpåslagene, dvs. tillegg utover Nibor-renten. Tidspunkt for låneopptak Tidspunktene for utlån til Drammen Eiendom Lånefondet har refinansiert et sertifikat på 100 millioner kroner til et 12 måneders sertifikat i Kommunalbanken. Avtalt rente er 1,30%. Det er ikke tatt opp nye lån per 1. tertial.

141 Forutsatt at rentenivået opprettholdes lavt videre i 2016 vil lånefondet rapportere et resultat som er bedre enn budsjettert. Rådmannen foreslår å justere budsjettet med 1,5 millioner kroner. Bykassens finansbudsjett Utvikling i rentenivået påvirker også bykassens renteinntekter og netto rentekostnad. Renteinntektene er styrt av innskuddsrenten og referanserenten for kommunens ansvarlige lån til Energiselskapet Buskerud AS, Lindum AS, Drammen pensjonskasse og Drammen Scener AS. Renteinntekter er avhengig av kommunens likviditet og innskudd eventuelt trekk på driftskonto. Kommunens likviditet har vært positiv gjennom 1. tertial. I snitt har det vært rett i underkant av 450 millioner kroner i bankinnskudd. Den gode likviditeten medfører at renteinntekter på bankinnskudd vil bli bedre enn budsjettert 10 Rådmannen foreslår å juster budsjettet for renteinntekter med 1,5 millioner kroner. Oppsummering Risikoen i den samlede porteføljen er vurdert til å være lav. Utviklingen i de korte rentene har vært synkende og er lavere enn budsjettert. Forutsatt at renten holder seg stabilt lavt i andre halvår av 2017, er det rådmannens vurdering at Lånefondet vil oppnå et resultat som er 1,5 millioner kroner bedre enn budsjett. Likviditeten har vært positiv i Fortsetter dette utover året vil det kunne gi en gevinst på renteinntekter. Rådmannen foreslår å justere bykassens finansbudsjett med 1,5 millioner kroner. Rådmannen i Drammen, 1.juni 2017 Trond Julin kst. rådmann Paul Røland kst. kommunaldirektør økonomi og næring Saksbehandler: Alexander Skaane, økonomirådgiver

142 Vedlegg 3 Drammen Eiendom KF 1. tertialrapport 2017

143 Drammen Eiendom KF TERTIALRAPPORT 1. TERTIAL 2017 Styrebehandlet: 22. mai 2017

144 Drammen Eiendom KF Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL EIENDOMSDRIFT RENHOLD BOLIGER SALG AV BOLIGER KJØP AV BOLIGER EIENDOMSPROSJEKTER FERDIGSTILTE BYGGEPROSJEKTER Bekkevolden barne- og avlastningsbolig - utvidelse BYGGEPROSJEKTER UNDER UTFØRELSE Erik Olsens gate 3 og 7 BO7 - oppgradering fasader mv (10348) Ombygging Institusjonsbygg Marienlyst HOD - Strømsø BSS, ombygging (10350) Harmonien, oppgradering (10326) Drammensbadet inngangsparti mv (10363) Brandengen skole flerbrukshall (10349) Brandengen skole fremtidig utbygging (10318) Brandengen aktivitetsskole - rektorboligen Iver Holters gate Øren Skole flerbrukshall (10338) Øren Skole - driftsbygg og infrastruktur (10351) Øren skole - skoleutvidelse og rehabilitering (10342) El biler ladestasjoner for kommunens el biler PROSJEKTER UNDER UTVIKLING Fjellhagen, erstatningsbarnehage (10325) Etablering av nye barnehageplasser (10364) Oppgradering og uteområder i barnehagene (32800) Strømsø skole, oppgradering (10353) Utbyggingsplan for helse- og omsorgsdistriktene (10359) Gilhus Gård rehabilitering (10362) Betzy Kjelbergs vei 167, oppgradering (10360) Betzy/Bris prosjektering (10361) Drammen Helsehus inkl. ny legevakt /Oppfølging HSO-plan (10224) Rådhuset, oppgradering og plan for rehabilitering og langsiktig utvikling Åssiden fotballhall, avsetning (10365) Marienlyst Multifunksjonshall, utredning (10336) Børresen ungdomsskole arealtilpasninger og inneklima (10354) Strømsø inntaksområde ungdomsskolekapasitet (10355) Marienlyst skole, midlertidige paviljonger Danvik skole arealtilpasninger (10356) Gulskogen/Rødskog Barneskolekapasitet (10357) Aronsløkka skole skoleutvidelse og rehabilitering (10337) Fjell Fjell skole, flerbrukshall og aktivitetshus (10340) Fjell Allmenning Harmonien, utredning Strategiske eiendomskjøp Tangen kai Gilhusbukta Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS (DKEU) ORGANISASJONSFORHOLD JUSTERING AV BUDSJETT 1. TERTIAL DRIFTSBUDSJETT BUDSJETTJUSTERINGER I INVESTERINGSBUDSJETT Periodisering av investeringsbudsjett RESULTATREGNSKAP PR BALANSE PR INVESTERINGSREGNSKAP 1. TERTIAL tertial 2017 Side 2 av 23

145 Drammen Eiendom KF 1 INNLEDNING Drammen Eiendom KF (DEKF) ivaretar Drammen kommunes interesser innenfor eiendomsområdet som forvalter av eierskap, eiendomsdrifter, byggherre og innleier av eiendom i det private markedet på vegne av kommunens virksomheter. 2 REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL Vedlagte resultatrapport er basert på bokførte tall pr Det er foretatt enkelte avsetninger for inntekter og kostnader som har påløpt. Budsjettet er i hovedsak periodisert ved fordeling av årsbudsjett over 12 måneder, men korrigert for enkelte poster som har andre variasjoner over året. Det er også justert mellom hovedposter. Hovedbildet er at regnskapet er i tråd med budsjett med en omsetning i 1. tertial på kr. 217,2 mill. Resultatet pr før inntekter fra salg av eiendom er kr. 21,3 mill., som er kr. 7,8 mill. over budsjett. Prognosen for hele året er at resultatet før salg av eiendom vil være godt innenfor budsjett. Det er bokført salg av eiendom for kr. 1,0 mill. Salgsmidlene benyttes til finansiering av nye investeringer. Samlet gir dette et resultat på kr. 22,3 mill. som er kr. 1,3 mill. over budsjett pr. 1. tertial. Følgende aksjer og eiendommer er overført pr. 1. tertial til Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS (DKEU) via bykassa: Papirbredden Eiendom AS Skalstadskogen, Konnerud Torsbergskogen, Konnerud Kobbervikdalen pukkverk Overføringene er ført i sin helhet mot foretakets egenkapital under Annen egenkapital i perioden, med kr. -63,6 mill. Samlet taksert verdi som overføres DKEU fra bykassa er kr. 503,0 mill. 3 EIENDOMSDRIFT Eiendomsdrift omfatter alle løpende oppgaver knyttet til at eiendommene fungerer tilfredsstillende. Dette gjelder både utbedring av bygningsmessige skader, styring og utbedring av tekniske installasjoner som ventilasjon, elektriske anlegg, varmesystemer, vann og sanitær, samt drift og vedlikehold av uteområder. Driften har foregått som normalt og det har eller ikke vært store skader eller uhell knyttet til eiendomsdriften i 1. tertial tertial 2017 Side 3 av 23

146 Drammen Eiendom KF 3.1 Renhold På vegne av kommunen kjøper DEKF renholdstjenester til daglig renhold av ca m² gulvarealer. Det er utfakturert renholdstjenester for kr. 14,2 mill. pr. 1. tertial. Anskaffelseskostnaden utgjorde kr. 11,8 mill. I 3. tertial ble det utlyst konkurranse på roden Fjell/Konnerud. Elite Servicepartner vant denne, med oppstart den Dette har redusert kostnaden på denne roden. Her er det satt av midler til oppgradering/nullstilling av flere lokasjoner. Det er utlyst to nye anbudskonkurranser i 1. tertial 2017 for rode Strømsø og rode Bragernes Vest på ca m². De nye avtalene vil gjelde fra Hvorvidt det vil bli besparelse eller økning av kostnader er usikkert. Det har i 1. tertial vært gjennomført kvalitetskontroller (INSTA 800). Der falt 2 rom av totalt 134 rom som ble kontrollert. Dette gir en fallprosent på 1,49 %. Til sammenligning med 3. tertial 2015 falt 3 rom av totalt 141 rom en fallprosent på 2,24 %. Dette anser vi som tilfredsstillende resultater. I januar har drift- og vedlikeholdsavdelingen møter med alle virksomhetene hvor renhold også blir satt fokus på. Dette blir så fulgt opp med befaringer. For å følge opp sosial dumping sendte vi i 3. tertial 2016 ut et egenrapporteringsskjema som leverandøren skulle fylle ut. I 2. tertial 2017 vil det bli etterspurt lønnsslipper fra de ulike renholdsleverandørene, samt arbeidskontrakter. I tillegg blir det kontrollert hvert tertial at de fortsatt er godkjent av Arbeidstilsynet i deres register på hjemmesiden. Vi har ikke hatt mistanke eller fått tips om uregelmessigheter. Ingen av DEKFs leverandører får ha mer enn en underleverandør, og denne skal godkjennes av oss tertial 2017 Side 4 av 23

147 Drammen Eiendom KF 4 BOLIGER Det boligsosiale arbeidet er omorganisert og konsentrert omkring boligtjenesten. Boligtjenesten er nå matriseorganisert som en avdeling under virksomheten Tjenestetildeling og samordning med medarbeidere også fra andre virksomheter. 3 medarbeidere fra DEKF jobber for tiden i Boligtjenesten. 4.1 Salg av boliger DEKF deltar i prosjektet fra leie til eie med gjennomføring av selve salget og fremskaffelse av takster. Prosjektet er begrenset til andelsboliger. I økonomiplanen er det lagt grunn salg av boliger for kr. 30,0 mill. i Hittil i år er 2 borettslagsleiligheter solgt for kr. 2,5 mill. og overtatt av tidligere leietakere. Oppgjøret for den ene føres i 2. tertial. Det er også avtalt kjøp av ytterligere 5 leiligheter til kr. 3,5 mill. 4.2 Kjøp av boliger Revidert budsjett for anskaffelse av boliger i 2017 er kr. 54,8 mill. (kr. 35,0 mill. er nye midler) Av investeringsregnskapet fremgår at det pr. 1. tertial er overtatt 3 boliger for kr. 9,4 mill. kjøpt i Det vil ytterligere intensiveres anskaffelse av boliger i 2. tertial tertial 2017 Side 5 av 23

148 Drammen Eiendom KF 5 EIENDOMSPROSJEKTER Som vedlegg følger investeringsoversikt pr Hittil i 2017 er det bokført nye investeringer i nybygg for kr. 73,0 mill. 5.1 Ferdigstilte byggeprosjekter Bekkevolden barne- og avlastningsbolig - utvidelse Investeringsramme for prosjektet er kr. 41,5 mill. Skjulte feil og mangler på teknisk anlegg har også påvirket prosjektøkonomien og prosjektet har pr. i dag overforbruk på 3 mill.kr. Det er fremmet erstatningskrav til tidligere entreprenør i forbindelse med denne saken. 5.2 Byggeprosjekter under utførelse Erik Olsens gate 3 og 7 BO7 - oppgradering fasader mv (10348) Oppgraderingsarbeider utvendig i Erik Olsens gate 3 og 7. Byggene er boligbygg med tilleggsfunksjoner (BO7 + dagsenter). Fasadearbeidene omfatter sikring av teglfasader, utbedring av balkonger og innsetting av nye vinduer. Økonomi: Oppgraderingsarbeidene gjennomføres med en investeringsramme på kr. 8,0 mill. Status: Arbeider i Erik Olsens gate 7 ble igangsatt 2. tertial Gjenstående arbeider i Erik Olsens gate 7 og arbeider i Erik Olsens gate 3 igangsettes 2. tertial og ferdigstilles innen utgangen av Ombygging Institusjonsbygg Økonomi: Det er avsatt en ramme på kr. 10,0 mill. til ombyggingstiltak på institusjoner. Av budsjettrammen er foreløpig kr. 8,2 mill. fordelt på 6 ulike prosjekter. Påløpt kr. 5,8 mill. Status: Følgende er gjennomført: Fjell BSS - pasientrom, vaktrom, kjøkken, stue og kontor, søppelrom, Gulskogen BSS - ombygging kjøkken, vaktrom, stue og kontor, Konnerud BSS - oppgradering skranke, kontorer og innvendig ombygging. Noen mindre tiltak gjenstår og ytterligere tiltak må avklares nærmere med virksomheten Marienlyst HOD - Strømsø BSS, ombygging (10350) Økonomi: Det ble i revidert budsjett for 2016 lagt inn kr. 8,0 mill. for å sikre oppstart og med sikte på å fremme restfinansieringen i økonomiplan. Det ble bevilget kr. 8,0 mill. slik at samlet investering på kr. 16,0 mill. Status: Arkitekt er engasjert, planarbeider og prosjektering er i startfasen Harmonien, oppgradering (10326) Økonomi: Bystyret behandlet i økonomiplan for forslag om utredning om fremtidig utvikling av Harmonien. DEKF fikk i oppdrag å lede dette arbeidet tertial 2017 Side 6 av 23

149 Drammen Eiendom KF Status: Utbedring fasade i bakgård samt noe innvendige vedlikeholdstiltak ble påbegynt i 2016, og sluttføres i Drammensbadet inngangsparti mv (10363) Nytt inngangsparti skal erstatte dagens karusell løsning som ikke har fungert som en tilfredsstillende løsning. Karusellen har vært preget av hyppige driftsstopp og også vært ofte ute av funksjon. Økonomi: Det er avsatt kr. 5,0 mill. til nytt inngangsparti mv. ved Drammensbadet. Status: Arkitekt er engasjert, byggetegninger og prosjektering er i startfasen Brandengen skole flerbrukshall (10349) Økonomi: Det er bevilget kr 51,8 mill. til flerbrukshall ved Brandengen skole (eks. inventar og utstyr). Dette fordeler seg på kr. 10,0 mill. i 2016 og kr. 41,8 mill. i Etter innlevert tilbud er det gjennomført forhandlinger, slik forskriften åpner for, slik at byggherre kan sikre best mulig resultat av konkurransen. Ved gjennomgang av innsendte tilbud ligger kostnadene over nivået som kostnadsrammen gir rom for. Laveste tilbud ligger på ca. kr 40,0 mill eks. mva. Med alle nødvendige generelle og spesielle kostnader vil det være behov for å øke kostnadsrammen med kr. 10,0 mill kr inkl. mva. for å sikre full finansiering av tiltaket. Dette foreslås innarbeidet i revidert årsbudsjett/ 1. tertial. Budsjettøkningen begrunnes med følgende: a) Riving av bygg på 3 eiendommer samt opparbeidelse av midlertidig parkeringsplass for skolen i byggeperioden er inkludert i budsjettet b) Hallens plassering sentralt i byen og inntil et bygg med verneklasse A gjør at det er stilt høye krav til estetikk og arkitektur i reguleringsplanen. Dette gir en merkostnad for materialvalg og utførelse. c) Det er stilt høye krav til tekniske kvaliteter i bygget med tanke på et driftssikkert og energieffektivt bygg. d) Etter tilbudskonkurranse med løsningsforslag fra entreprenørene og påfølgende forhandlinger plasserer alle 5 tilbyderne seg på mellom ca. kr 40 og 50 mill. eks. mva i ren entreprisekostnad. Byggherre anser derfor dette som riktig markedspris og at det er krevende å anskaffe en hall rimeligere enn dette. Status: Konkurranse om totalentreprise med løsningsforslag ble lyst ut november 2016 med frist for innlevering Konkurransen måtte avlyses siden 4 av 5 tilbydere hadde brutt byggegrensen og ny konkurranse med forhandling ble lyst ut Tilbudene er levert og det tas sikte på kontrakt i månedskifte mai/juni etter vedtatt revidert budsjett. Oppstart byggearbeider planlegges 3. kvartal og hallen forventes ferdigstilt innen skolestart Brandengen skole fremtidig utbygging (10318) Økonomi: For Brandengen skole er det avsatt kr. 130,0 mill. i økonomiplan. Det estimeres foreløpig et investeringsomfang på kr. 80,0 mill. basert på en skoleutvidelse på m 2 BTA. Dette fordeler seg på kr. 16,0 mill. i 2016, kr tertial 2017 Side 7 av 23

150 Drammen Eiendom KF 20,0 mill. i 2017 og kr. 44,0 mill. i Restbeløpet på kr. 50,0 mill. er avsatt til arealerverv til hall og skole. Status: DEKF jobber aktivt med strategisk oppkjøp av eiendommer basert på frivillige ordninger. Dette vil kreve investeringsmidler utenom de som er avsatt til hall og skolebygg. Endelige omkostninger ved erverv av eiendommer er derfor ikke endelig avklart. Det er tegnet egen utbyggingsavtale for prosjektet når det gjelder opparbeidelse av gangforbindelser, trafikktiltak, VA-anlegg osv. Omfang og kostnader til dette er ikke endelig kartlagt, men vil konkretiseres nærmere i 2. tertial. DEKF har i lys av den nye Utviklingsplan for skolebygg vurdert kapasiteten i eksisterende skolebygg og beregnet behov for nybygg/ombygging for å ivareta nye krav til læringsarealer for Brandengen skole totalt sett. Prosjektering av nybygg og evt. ombygginger i eksisterende skole er iverksatt i 1. kvartal 2017 sammen med arkitekt. Styringsgruppen og skolen vil etablere et nærmiljøsenter ved Brandengen skole som skal samlokalisere velkomstklassene (1.-7.trinn) og tilby en del funksjoner tilknyttet dette. Revidert romprogram og tegningsforslag vil danne grunnlag for mer eksakte investeringsrammer i økonomiplan Det planlegges at skoleutvidelsen skal kunne bygges i direkte forlengelse av byggefasen for flerbrukshallen, fra 3. kvartal 2018 til 3. kvartal Leieavtalen for modulbyggene ble inngått i 2014 og gjelder for 2+2 år. Varigheten av disse avtalene må vurderes fortløpende Brandengen aktivitetsskole - rektorboligen Iver Holters gate 37 Avtale om bruk av den tidligere rektorboligen i Iver Holters gate 37 ble inngått mellom DEKF og Brandengen skole/utdanningsdirektør i juni 2016 for å sikre mer plass til aktivitetsskolen fra august Søknad om bruksendring og brukstillatelse som aktivitetsskole var ikke på plass da bygget ble tatt i bruk fra august 2016, men DEKF iverksatte tiltak både bygningsmessig og med søknader til Byggesak og Helsetjenesten høsten 2016 med sikte på godkjenning. Da lokalene ikke var godkjent til dagens bruk ble bygningen i samråd med skolen stengt fra inntil godkjenning foreligger. Skolen har opprettholdt og håndtert tilbud om aktivitetsskole og SFO i skolens øvrige lokaler, i tillegg til innleie av tilbud eksternt. Status: DEKF jobber med å få på plass nødvendige bygningsmessige tiltak med sikte på endelig godkjenning av bygget Øren Skole flerbrukshall (10338) Reguleringsplanen for Øren skole og flerbrukshall ble vedtatt av bystyret Økonomi: Det er avsatt en investeringsramme på kr. 66,0 mill. inkl. mva (eks. inventar og utstyr) til flerbrukshall ved Øren skole. Iht. bystyrevedtak innarbeides også motorikk- og dansesal i hallens underetasje som en del av entreprisen. Status: Byggestart var og prosjektet forventes ferdigstilt til tertial 2017 Side 8 av 23

151 Drammen Eiendom KF Øren Skole - driftsbygg og infrastruktur (10351) Investeringene skal dekke kostnader til driftsbygg for kunstisbanen som inneholder hovedstrømforsyning (trafo), tekniske rom for baneanlegget, garasjer for ismaskin/traktor og lager/utstyrsrom for Drammens Ball-klubb. I tillegg til driftsbygget legges betydelig infrastruktur for å ivareta krav til VA og energiutveksling med brønnpark. Økonomi: Til driftsbygg og infrastruktur ved Øren skole er det vedtatt en samlet investering på kr. 20,0 mill. fordelt på kr 10,0 mill. i 2016 og kr 10,0 mill. i Det pågår en avklaring med Byprosjekter om økte kostnader til driftsbygget kan dekkes delvis av baneprosjektet. Status: Anlegget ferdigstilles parallelt med flerbrukshallen innen slik at felles nettstasjon settes i drift og driftsbygget står klart til montering av kjøleanlegg og tilknytning til baneanlegget som skal bygges fra Øren skole - skoleutvidelse og rehabilitering (10342) Prosjektet omfatter nybygg på m 2, rehabilitering/ombygging i eksisterende bygg for å tilfredsstille nye krav, kunstnerisk utsmykning og riving/sanering av gymsal. Økonomi: For Øren skole er det i økonomiplan fastsatt en kostnadsramme for skoleutvidelsen på kr. 95,0 mill. Av dette forventes kr. 20,0 mill. disponert til oppgradering av eksisterende bygg. Inventar og utstyr er ikke inkludert i totalrammen. Status: Det er utarbeidet tegninger for skoleutvidelsen og det er gitt rammetillatelse til bygging. Tilbudsgrunnlaget er i 1. tertial gjort klar til kunngjøring. Riving av gymsal forventes utført i skolens sommerferie. Entreprisen for skolebygget starter 3. tertial 2017 med sikte på ferdigstillelse høsten El biler ladestasjoner for kommunens el biler Det er vedtatt at kommunen gradvis skal skifte ut tjenestebiler til el-biler. DEKF har fått i oppdrag å etablere 90 ladestasjoner knyttet til 20 tjenestesteder innenfor Helse, Sosial og Omsorg. Økonomi: Det er avsatt kr. 4,0 mill. Status: Gjennomføring av prosjektet er iverksatt tertial 2017 Side 9 av 23

152 Drammen Eiendom KF 5.3 Prosjekter under utvikling Fjellhagen, erstatningsbarnehage (10325) Som følge av byggingen av nytt Aktivitetshus/flerbrukshall på Fjell, vil Fjellhagen barnehage reetableres i dagens bydelshus. Arealene skal rehabiliteres og tilrettelegges for samlokalisert drift av barnehage og Fjell Helsestasjon, mens øvrige funksjoner som pr. nå er lokalisert i bydelshuset flyttes i Aktivitetshuset. Økonomi: Det er avsatt kr. 35,0 mill. ekskl. inventar og utstyr til prosjektet. Avsetningen tar utgangspunkt i omfattende innvendig rehabilitering av bygget, totalt m 2 samt tilrettelegging av barnehagens uteområde. Status: Prosjektering igangsettes i Gjennomføring av bygningsmessige arbeider vil starte opp etter ferdigstillelse av Aktivitetshuset. I mellomtiden vil Fjellhagen barnehage fortsette driften i dagens lokaler mens Aktivitetshuset er under bygging Etablering av nye barnehageplasser (10364) Økonomi: Det er i økonomiplan avsatt totalt kr. 47,0 mill. til etablering av nye barnehageplasser i perioden. Status: Strømsø inntaksområde utpeker seg med størst økning i barnetall i perioden og DEKF har iverksatt utredning av mulige tomter/eiendommer som kan utvikles til nye barnehager. Det er etablert et felles forum med Byplan for å drøfte mulige lokaliseringer. DEKF vurderer også mulige kjøp av eiendom eller bygg som kan egne seg for formålet Oppgradering og uteområder i barnehagene (32800) Det er bevilget midler til oppgradering av uteområder i Drammen kommunes barnehager og avsatt totalt kr. 7,0 mill. i Av disse ønsker virksomhetene å disponere kr. 2,0 mill. til generell oppgradering fordelt på flere tiltak. Øvrige 5,0 mill. kr øremerkes til oppgradering av uteområder i 2 utvalgte barnehager. DEKF har utarbeidet en prosjektbeskrivelse og en liste med kriterier for gode utearealer i barnehager som grunnlag for evaluering og krav til nye anlegg. Det legges til grunn at det et etableres et prosjekt hvor ansvar både for investering og drift klargjøres Strømsø skole, oppgradering (10353) Strømsø skole er vedtatt oppgradert til kontorformål, med tanke på relokalisering av Senter for oppvekst. Kontorformålet omfatter primært hovedbygning, men det vil også bli vurdert å oppgradere tidligere rektorbolig og noe enklere oppgradering av spesialbygget innenfor investeringsrammen. Resten av eiendommen foreslås å forbli i kommunens eie som en del av en arealreserve for senere utvikling av annen sosial infrastruktur og formålsbygg i kommunen. Gymsalbygget er for tiden i bruk til idrettsaktivitet. Det kan også være aktuelt å involvere Drammen kommune eiendomsutvikling AS for utvikling av deler av eiendommen. Økonomi: Det er avsatt kr. 90,0 mill. (eks. mva) i økonomiplan tertial 2017 Side 10 av 23

153 Drammen Eiendom KF Det vurderes om bygget kan overføres til Drammen Kommunale Pensjonskasse når oppgraderingene er gjennomført. Hovedbygget kan være et godt investeringsobjekt for pensjonskassen. Status: Det er igangsatt mulighetsstudier sammen med Senter for oppvekst. Det planlegges byggestart i slutten av 2017, med ferdigstillelse desember Utbyggingsplan for helse- og omsorgsdistriktene (10359) Det pågår kartlegging og planlegging av fremtidens omsorgstjenester og botilbud. I den forbindelse er det behov for å avsette investeringsmidler i perioden. Samtidig er det viktig å avsette midler til planlegging og prosjektering av nye arealer. I samråd med rådmannen er det derfor antydet en foreløpig avsetning på kr. 7,5 mill. i 2017 og kr. 5,0 mill. i Gilhus Gård rehabilitering (10362) DEKF eier Gilhus gård i Lier som i dag benyttes til lager/verksted for VNI. Økonomi: Det er avsatt kr. 6,0 mill. i 2017 Status: Det pågår en prosess for å videreutvikle gården til et sammensatt anlegg med både boligtilbud og rom for arbeidstrening/ næringsutvikling, etter modell fra Jegersberg gård i Kristiansand. I første omgang skal det utvikles en mulighetsstudie som analyserer potensialet i eksisterende bygninger og anlegg Betzy Kjelbergs vei 167, oppgradering (10360) Det er behov for oppgradering av en av våre boligblokker utvendig med fasader, vinduer og tak. Betzy Kjelbergs vei 167 har 16 leilighet. Økonomi: Det er avsatt kr. 5,0 mill. i Status: Oppgradering og planleggingen iverksettes 2. tertial Betzy/Bris prosjektering (10361) Økonomi: I økonomiplan 2017 er det avsatt kr. 1,0 mill. til utredning rundt lokalisering av krisesenter. Status: Arbeidet er foreløpig ikke igangsatt Drammen Helsehus inkl. ny legevakt /Oppfølging HSO-plan (10224) Økonomi: Det er avsatt kr. 2,0 mill. i prosjekteringsmidler fra Status: Arbeidet er ikke igangsatt Rådhuset, oppgradering og plan for rehabilitering og langsiktig utvikling Det er igangsatt utredning av sykkelparkering i kjeller og innvendig oppgradering av 6. etasje mot Engene til kontorlandskap. I tillegg arbeides det med plan for langsiktig utvikling som også omfatter nødvendig rehabilitering av fasader (vinduer) og teknisk oppgradering (elanlegg, sanitær, varme, ventilasjon mv.). Økonomi: Etablering av sykkelparkering i kjeller er estimert til ca. kr. 2,0 mill. (eks. mva). Innvendig oppgradering av 6. etasje mot Engene til kontorlandskap er estimert til ca. kr. 10,0 mill. (eks. mva). Inventar/utstyr og flyttekostnader inngår ikke i estimatene. Tiltakene finansieres av Drammen Kommunale Pensjonskasse tertial 2017 Side 11 av 23

154 Drammen Eiendom KF Status: Sykkelparkering planlegges gjennomført høsten Innvendig oppgradering av 6. etasje mot Engene planlegges med oppstart høsten og med ferdigstillelse innen utgangen av Plan for rehabilitering og langsiktig utvikling behandles i økonomiplan Åssiden fotballhall, avsetning (10365) Fotballhall på Åssiden er budsjettert med en avsetning på kr. 60,0 mill. i 2019 Økonomi: Investering på kr. 60,0 mill. i Det anbefales at det i 1. tertial avsettes kr. 1,0 mill. til oppstart prosjektering i Status: Det er iverksatt dialog med Drammen Idrettsråd og Åssiden IF. Prosess planlegges med mål om ferdigstillelse desember Marienlyst Multifunksjonshall, utredning (10336) Økonomi: Det er lagt inn kr. 5,0 mill. til prosjektering i 2020, og foreløpig antatt gjennomføring i Total investering kr. 367,0 mill., tilsvarer alternativet med tilskuerkapasitet på 8 000, jfr. bystyrets vedtak Kostnadsestimatet er fra 2014 og må kvalitetssikres/prisjusteres når videre prosjektering iverksettes. Status: Vedtatt utredning av multifunksjonshall er gjennomført. Videre prosjektprosess tilpasses pågående reguleringsarbeid Børresen ungdomsskole arealtilpasninger og inneklima (10354) Det skal gjennomføres arealtilpasninger i elevarealer og inneklimatiltak i administrasjonsbygg i perioden Økonomi: Det er i økonomiplan avsatt en investeringsramme på kr. 20,0 mill. i perioden Inventar og utstyr er ikke inkludert i investeringsrammen. Status: Det er i 1. tertial utarbeidet skisser for oppgradering av administrasjonsbygget med både nytt ventilasjonsanlegg og bedre romløsninger for personale og lærerarbeidsplasser. Iht. gjeldende arealnormer for skolebygg har Børresen skole en overkapasitet på fellesarealer. De kan utnyttes bedre til undervisning ved omdisponering av enkelte funksjoner for å styrke ordinære undervisningsrom og øke størrelsen på disse. Det forventes at oppgradering av lokaler kan starte 3. tertial 2017 så sant man finner løsninger for midlertidige lokaler Strømsø inntaksområde ungdomsskolekapasitet (10355) Utviklingsplan for skolebygg (Cowi 2016) peker på et behov for vesentlig utvidelse av kapasiteten på ungdomstrinnet i Strømsø inntaksområde. Økonomi: Det er avsatt kr. 1,0 mill. til utredning av mulige tomter og lokaliseringer for en ny ungdomsskole i 2017 som grunnlag for beslutning om evt. tomteerverv og regulering. Investeringsmidler til ny skole foreslås fra Status: En sammenliknende studie basert på en kriterieliste skal utarbeides for ungdomsskolekapasitet Strømsø inntaksområde. Det jobbes videre med dette i 2. tertial tertial 2017 Side 12 av 23

155 Drammen Eiendom KF Marienlyst skole, midlertidige paviljonger Antall elever på Marienlyst skole har vist en tydelig økning i løpet av de siste årene. Arbeidet for utredning av langsiktige løsninger for hele inntaksområdet er allerede igangsatt, men det er også behov for mer kortsiktige løsninger. De første vurderinger tilsier at, for en begrenset periode fremover, vil skolens arealbehov best kunne løses med midlertidige skolepaviljonger. Økonomi: Under utredningsprosjektet Strømsø inntaksområde ungdomsskolekapasitet er det allerede avsatt kr. 5,0 mill. i 2019, for kapasitetsøkning ved Marienlyst skole. Det regnes nå med at behovet vil oppstå tidligere og at investeringsmidler må avsettes allerede f.o.m. neste tertial/økonomiplan. Status: Utredninger rundt lokalisering, grunnforhold og arealbehov er igangsatt Danvik skole arealtilpasninger (10356) Tiltakene omfatter flytting av garderobeløsninger som sikrer mer plass til undervisningsrom i tillegg til utvikling av et SFO/læringsareal i skolens glassfoaje i 1. etasje. Den kan utnyttes bedre og avlaste resten av bygningen. Økonomi: Det er avsatt kr. 0,5 mill. til planlegging og prosjektering av tiltak i 2017 for å følge opp mulighetsstudien fra Videre er det avsatt kr. 10,0 mill. til ombygging og bygningsmessige tiltak i Det er avsatt midler til ombygging av til sammen ca. 400 m 2 undervisningsarealer iht. dagens krav til standard i skolens eksisterende lokaler Gulskogen/Rødskog Barneskolekapasitet (10357) Utviklingsplan for skolebygg (Cowi 2016) peker på en markant økning i antall barneskoleelever i inntaksområdet for Rødskog og Gulskogen. Økningen kommer først og fremst som en følge av forventet boligutbygging på Sundland, Gulskogen Nord mm. Totalt vil det ifølge prognosen kunne bli over 400 flere barneskoleelever i inntaksområdet, hvilket tilsier en helt ny skole. Ved Gulskogen skole skal det vurderes om vedtatt regulering for Sundland og Drammen kommunes arealerverv på nordsiden av skolen kan åpne for en utvidelse av skolen. Skolens kapasitet er under press og må vurderes i perioden og iverksettes senest 2019 for å dekke akutte behov. Økonomi: I Økonomiplan 2017 er det avsatt kr. 1,0 mill. til utredning av mulige tomter og lokaliseringer for en ny barneskole i 2017 som grunnlag for beslutning om evt. tomteerverv og regulering. Status: Arbeidet er i oppstartsfasen Aronsløkka skole skoleutvidelse og rehabilitering (10337) Skolen har behov for utvidelse på grunn av økt elevtall og til generell forbedring av mange av skolens funksjoner som spesialrom og lokaler for personale. DEKF har siden høsten 2016 arbeidet med løsningsforslag for nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg tertial 2017 Side 13 av 23

156 Drammen Eiendom KF Økonomi: Det er i økonomiplan avsatt en investeringsramme på kr. 81,0 mill. for Aronsløkka skole fordelt med kr. 1,0 mill. til prosjektering/konkurranse i 2017 og midler til bygging fordelt med kr. 40,0 mill. i 2018 og kr. 40,0 mill. i Status: I første tertial er det utarbeidet flere alternative utbyggingsforslag og gjort vurderinger av kostnader og gjennomføringsmodell, herunder midlertidige lokaler i byggeperioden. Det er ikke avsatt midler til utbygging av skolens kroppsøvingslokaler, men skolen påpeker at det er et behov. Inventar og utstyr er ikke inkludert i totalrammen Fjell Fjell skole, flerbrukshall og aktivitetshus (10340) Prosjektet Fjell 2020 omfatter rehabilitering og utvidelse av Fjell skole samt etablering av nytt flerbrukshall og aktivitetshus. Hovedgrepene er fastsatt av reguleringsplan for Fjell, vedtatt september 2016: To av de eldre skolepaviljongene skal rives og et øst/vest orientert nybygg skal skape et sammenhengende skoleanlegg med åpne og godt fungerende uteområder. Skolens gamle gymsal og to klasseroms bygg fra 1970-tallet skal rehabiliteres. Skolen dimensjoneres som en 4 parallell skole, med 28 klasserom Flerbrukshall og aktivitetshus etableres på øvre Fjell platå. Aktivitetshuset har direkte tilknytning til torget og inneholder arealer for bydelsbibliotek, ungdomsklubb og bydelsaktiviteter - «Arena Fjell». Flerbrukshall er planlagt iht. krav KKD for tildeling av tilskudd. Separate garderober for fotballbanen skal ivaretas separat ved skolens gamle gymsal. Økonomi: I økonomiplan 2017 er det bevilget en investeringsramme på totalt kr. 350,0 mill. ekskl. inventar og utstyr for gjennomføring av tiltakene. Investeringen tar utgangspunkt i et nybygg på: ca m 2 for flerbrukshall/ aktivitetshus, m 2 skolenybygg og ca rehabilitering av skolebygg fra 1970 (inkl. skolens gamle gymsal). Status: I løpet av 1. tertial er det jobbet med forprosjekt i tråd med vedtatt investeringsramme. Det er gjennomført brukermedvirkningsprosess med de involverte virksomhetene og forberedt anbudsprosessen med gjennomføring av veiledende kunngjøring og markedsdialog. I tillegg er det jobbet med forberedelser rundt etablering av paviljonger for midlertidig skoledrift. Anbudsutlysning vil gjennomføres i løpet av 2. tertial og byggestart forventes høsten 2017 (for midlertidige skolepaviljonger) og vinteren 2018 for byggeprosjektet (flerbrukshall/ aktivitetshus og skole). Det regnes med at prosjektet vil kunne ferdigstilles i løpet av Fjell Allmenning Etablering av et offentlig sentrumsområde; «allmenning», på Fjell har vært i fokus i forbindelse med reguleringsplanarbeidet og øvrige føringer for prosjektet. Konkret innebærer dette opparbeidelse av Fjell torg og av hele skråningen mellom øvre og nedre Fjell platå med etablering av parkering, lekearealer, gangforbindelser m.m. Økonomi: I økonomiplan 2017 er det avsatt kr. 21,0 mill. for etablering av allmenning. Avsetningen tar utgangspunkt i arealene i skråningen samt øvre Fjell tertial 2017 Side 14 av 23

157 Drammen Eiendom KF platå. Arealet på nedre platå er planlagt finansiert separat gjennom allerede Drammen Bykasse og allerede foreliggende investeringsrammer for nærområdetiltak for Fjell 2020 (programområde 4 Byutvikling). Status: I løpet av 1. tertial han man jobbet med forprosjekt for anlegget, inkludert brukermedvirkning. Forprosjektet har inkludert både øvre og nedre Fjell platå og planene er utviklet i samarbeid med Byplan og VNI /DK. Arbeidene er nå i avslutningsfasen og konkurranseutlysning vil skje i løpet av 2 tertial Tiltakene planlegges gjennomført som del av totalentreprisen for byggeprosjektene for Fjell Harmonien, utredning I tråd med Bystyrets vedtak 124/16 skal Harmonien utredes mht. muligheter for videreutvikling av lokalene. Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med amatørmusikklivet og Drammen Scener AS. Økonomi: Det foreslås avsatt en investeringsramme på kr. 1,0 mill. for oppstart prosjektering. Status: Intern prosjektorganisasjon er etablert og arbeidet vil starte opp i 2. tertial Strategiske eiendomskjøp Budsjettrammen for 2017 er kr. 40,0 mill. I forbindelse med kjøp av eiendommer knyttet til ny trase for Vestfoldbanen, og ut fra usikkerheten i forhold til antallet vil rammen måtte vurderes hvert tertial. Ved utgangen av 1. tertial er det allerede avtalefestet disponering på kr.16,5 mill. av restbeløpet på 9,5 mill. Det foreslås derfor en økning av rammen på kr. 40,0 mill Tangen kai Ved etableringen av DKEU ble det signalisert at Tangen kai kunne være aktuell for overføring til selskapet. Et større areal i tilknytning til havneområdet på Tangen er avsatt til transformasjonsområde i kommuneplanens arealdel. Det anses som hensiktsmessig å overføre omfattede eiendommer til DKEU for utvikling. I forbindelse med overføring bør det utarbeides avtaleverk som sikrer kommunens eventuelle fremtidige behov for tomt til offentlig formål Gilhusbukta Det er vedtatt i Bystyret at 2 eiendommer i Gilhusbukta i Lier skal overføres fra Drammen kommune til DKEU. Ettersom eiendommene ligger i en annen kommune, vil det utløse skatt for Drammen kommune dersom overføringen skjer som et ordinært tings innskudd i DKEU. For at kommunen skal kunne unngå beskatningen som utløses ved tings innskudd, er det anbefalt en modell der DEKF etablerer virksomhet knyttet til tomtene i Gilhusbukta. Virksomheten består av: a. Utleie til båtforening b. Arbeid med områderegulering av den delen av Gilhusbukta som vil utfylles c. Arbeid med fjerning, tildekking og sikring av forurensning på sjøbunnen d. Utfylling av sjøbunnen iht reguleringsplanen tertial 2017 Side 15 av 23

158 Drammen Eiendom KF Eidos har fremlagt et avtaleforslag knyttet til miljøopprydding i Gilhusbukta der parter er DEKF, Gilhusbukta Sjøgrunn AS og Gilhusbukta Eiendom AS. Avtalen legger opp til følgende kostnadsfordeling for gjennomføring av miljøopprydding og tildekking av sjøgrunn: - Gilhusbukta Sjøgrunn AS: 52 % - Drammen Eiendom KF: 27 % - Gilhusbukta Eiendom AS: 21 % Fordelingsnøkkelen samsvarer med avtalt andel utfyllingsrettigheter. Foreløpig estimat viser at totalkostnaden for miljøopprydding og tildekking av sjøgrunn vil utgjøre ca kr. 14,7 mill. eks mva. DEKFs andel av dette vil utgjøre ca. kr. 3,7 mill. eks mva. Det er imidlertid i avtaleutkastet lagt opp til at det er faktiske kostnader som skal dekkes etter fordelingsnøkkelen som angitt ovenfor. Tidligere estimater har anslått en totalkostnad for opprydding og tildekking til kr. 24,0 mill. eks. mva. Dersom tidligere estimater slår til, vil DEKFs andel kunne utgjøre ca. kr. 6,5 mill. eks mva Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS (DKEU) Følgende aksjer og eiendommer er overført pr. 1. tertial: Papirbredden Eiendom AS Skalstadskogen, Konnerud Torsbergskogen, Konnerud Kobbervikdalen pukkverk Overføringene er ført i sin helhet mot foretakets egenkapital, og påvirker således ikke foretakets gjeld i kommunens lånefond. Papirbredden Eiendom AS Eierposten på 40 % av aksjene i Papirbredden Eiendom AS er overført til Drammen kommune til en total bokført verdi på 50,0 mill. Aksjeandelens verdi er kr. 292,8 mill. Kobbervikdalen pukkverk Det er godkjent fradeling i samsvar med grensene i foreslått reguleringsplan for området. Oppmåling vil foretas når endelig reguleringsplan er vedtatt. Eiendommen ble overført til Drammen kommune til en bokført verdi av ca. kr. 0,4 mill. Det vil ytterligere påløpe kostnader i forbindelse med oppmålings forretning, og det vil dermed foretas en avregning når disse foreligger. Tomter på Konnerud - Skalstadskogen Det er foretatt en fradeling av et større tomteområde i Skalstadskogen som ble overført til Drammen kommune til en bokført verdi av ca. kr. 12,4 mill. Tomter på Konnerud Torsbergskogen Det er foretatt en fradeling av et større tomteområde i Torsbergskogen som ble overført til Drammen kommune til en bokført verdi av kr. 0,6 mill. Rød Utvikling AS tertial 2017 Side 16 av 23

159 Drammen Eiendom KF Selskapet er eid 50 % av DEKF og 50 % av Nedre Buskerud Boligbyggelag. Fradeling av eiendommer er igangsatt som forberedelse til overføring av disse til Rød Utvikling AS og deretter aksjene til DKEU. Buskerudveien 17 Det er gjennomført en fradeling av tomter på Muusøya, men overføring er satt på vent inntil fremtidig behov for virksomhet Vann og Avløp er avklart. Tangen tilfluktsrom/hollenderkollen DEKF har en intensjonsavtale med Urban Compact Living om boligutvikling på Hollenderkollen i kombinasjon med utvikling av en innovativ energiløsning i tilknytning til Tangen tilfluktsrom. Det foreslås å overføre denne eiendommen til DKEU for utvikling til boligformål tertial 2017 Side 17 av 23

160 Drammen Eiendom KF 6 ORGANISASJONSFORHOLD Ved utgangen av 1. tertial var det 37 ansatte i bedriften; 13 kvinner og 24 menn. Foretaket har hittil i 2017 ikke hatt noen store ulykker eller nestenulykker. Sykefraværet viser en negativ utvikling i forhold til 2016: 6,2 % i 1. kvartal 2017, mot 3,50 % i kvartal 2017 Samlet Korttid Langtid Samlet 3,50 % 2,25 % 3,95 % 6,20 % Det har vært avholdt 3 styremøter hvor det er behandlet 31 saker tertial 2017 Side 18 av 23

161 Drammen Eiendom KF 7 JUSTERING AV BUDSJETT 1. TERTIAL Driftsbudsjett 2017 Driftsresultatet for 1.tertial er i hovedsak i henhold til budsjett. Det foreslås ingen budsjettekniske endringer: 7.2 Budsjettjusteringer i investeringsbudsjett Det foreslås følgende endringer i investeringsbudsjettet: Tall i mill. kr. Prog. Prosjekt Prosjektnavn Regnskap pr. tertial Justert budsjett Foreslåtte endringer Forslag nytt budsjett 06 Harmonien, utredning konsertsal 1,0 1, Fotballhall Åssiden, avsetning 1,0 1, Brandengen skole - flerbrukshall 2,5 51,2 10,0 61,2 20 Strategiske eiendomskjøp 24,0 33,5 40,0 73,5 Gilhusbukta 8,1 8,1 SUM 0,0 0,0 60,1 144,8 Finansiering Mindreforbruk/Udisponerte midler Økt låneopptak 60,1 Sum 60, Periodisering av investeringsbudsjett Det er behov for å periodisere investeringsbudsjettet mer presist. Periodiseringene innebærer ingen realitetsendring for prosjektbudsjett totalt sett, men en forskyvning mellom årene. Grunnen til dette er sterkere fokus på krav til slik periodisering både av hensyn til forskriftskrav og prognoser for fremdrift og bruk av midler. Følgene poster foreslås periodisert fra 2017 til 2018: Tall i mill. kr Prog. omr Prosj.nr Prosjekt navn Opprinnelig Overføres til Forslag nytt Budsjett > budsjett Barnehager, oppgr. bygningsm.husleie - 2,9 2,5 0,4 disponible midler Betzy Kjeldbergvei Oppgradering 5,0 4,0 1, Marienlyst HOD - Ombygg Strømsø BSS 16,0 8,0 8, Gilhus gård - rehabilitering 6,0 5,0 1, Brandengen skole - flerbrukshall 51,8 25,0 26, Brandengen skole - utvidelse 36,7 20,0 16, Fjell skole flerbrukshall og skole 49,0 30,0 19, Sosiale tjenester, oppgr. bygningsm.- 3,6 2,0 1,6 disponible midler Tekn. anlegg, oppgrad. disp. midler 3,0 1,0 2,0 Sum 174,0 97,5 76, tertial 2017 Side 19 av 23

162 Drammen Eiendom KF 7.3 Resultatregnskap pr Agresso budsjett 2017 Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % DRIFTSINNTEKTER Kommunale husleieinntekter ,41 % Eksterne leieinntekter ,87 % Leieinntekt boliger ,33 % Salg renholdstjenester ,59 % Andre Inntekter ,01 % SUM DRIFTSINNTEKTER ,49 % DRIFTSUTGIFTER Lønnskostnader ,94 % Administrasjonskostnader ,45 % Innleiekostnader ,13 % Innkjøp renhold ,18 % Eiendomsdrift ,88 % Vedlikehold ,19 % Tap på fordringer (7830, 7831) ,14 % Avskrivninger ,00 % SUM DRIFTSUTGIFTER ,56 % DRIFTSRESULTAT ,62 % Finansinntekter ,79 % Finansutgifter ,01 % SUM FINANS ,52 % RESULTAT før Eiendomssalg ,37 % Inntekter fra salg av eiendom ,58 % Bokført verdi solgte eiendommer ,67 % Kostnader ved salg av eiendommer ,00 % RESULTAT SALG EIENDOM ,00 % Brann/Forsikringsoppgjør ,00 % NETTO RESULTAT ,02 % tertial 2017 Side 20 av 23

163 Drammen Eiendom KF 7.4 Balanse pr EIENDELER BEBYG. EIENDOMMER M/GRUNN BORETTSLAGSLEILIGHETER FESTETOMTER OG GRUNNAREALER ANLEGG UNDER UTFØRELSE ANDRE DRIFTSMIDLER/ BILER FINANSIELL ANLEGGSMIDLER SUM ANLEGGSMIDLER LIKVIDER KUNDEFORDRINGER ANDRE FORDRINGER OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL EGENKAPITAL ANNEN INNSKUTT EGENKAPITAL I PERIODEN ANNEN EGENKAPITAL I PERIODEN RESULTAT I PERIODEN EIERUTTAK I PERIODEN ( ) SUM EGENKAPITAL PENSJONSFORPLIKTELSER LANGSIKTIG GJELD EIENDOM BYGGELÅN SUM LANGSIKTIG GJELD KORTSIKTIG GJELD BYKASSEN LEVERANDØRER ØVRIG KORTSIKT. GJELD SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD OG EGENKAPITAL tertial 2017 Side 21 av 23

164 Drammen Eiendom KF 7.5 Investeringsregnskap 1. tertial 2017 Prosj.nr Prosjekter Beløp pr. Påløpt i Beløp pr. Revidert budsjett 2017 Rest i kr Fjellhagen, erstatningsbarnehage Strømsø BH - utvidelse Etablering av nye barnehageplasser SUM Barnehager - Oppgr. bygningsm., Barnehager husleiekorr SUM Barnehager - Oppgr. bygningsm Barnehager, oppgr. uteområder - disponible midler Barnehage - SUM Strømsø skole - oppgradering Hovedbygg Bekkevolden barne- og avlastningsbolig - utvidelse Oppvekst - SUM Betzy Kjeldbergvei Oppgradering Betzy/Bris - prosjektering Blentenborg - nytt bofellesskap for voksne multifunksjonshemmede Drammen Helsehus/Oppfølging HSO-plan - Avseting Erik Olsensgate 3 og 7 BO7 - oppgradering Gilhus gård - rehabilitering Marienlyst HOD - Ombygging Strømsø BSS Schwartz gate 18, boliger for demente Utbyggingsplan for helse- og omsorgsdistriktene Ombygging institusjonsbygg Fjell BSS - pasientrom, vaktrom, kjøkken, stue og kontor, søppelrom Fjell BSS, tilbygg ny sykehjemsplass Gulskogen BSS - ombygging kjøkken, vaktrom, stue og kontor Konnerud BSS - oppgrad. skranke, kontorer og innv. maling Åskollen BSS - oppgrad. hovedkjøkken, innglassing terrasser Ombygging institusjonsbygg - disponible midler Disponibelt - restarb., garantitid etc Sum Disp. oppgr. bygningsm., Helse og omsorg Helse og omsorg - SUM Harmonien, oppgradering Disponibelt - restarb., garantitid etc SUM Kultur og fritid - Oppgradering bygningsmassen Kultur og fritid - SUM Rådhuset - langsiktig utvikling Rådhuset - servicetorg mv SUM Ledelse, org. - Oppgradering bygningsmassen Ledelse, organisasjon mv. - SUM Åssiden - Fotballhall Drammensbadet - Inngangsparti med mer Marienlyst - Multifunksjonshall, utredning Øren Skole - driftsbygg og infrastruktur Marienlyst stadion - Nytt lysanlegg Marienlyst stadion - ny sittetribune Klokkesvingen SUM Oppgr. bygningsm., Ledelse, organisasjon mv Furuheim - tak, diverse råte Goliathen skogshytte - Takrestaurering Kinnerud gård (oppgrad.) Drammenshallen - Led lys Drammensbadet - Led lys Drammenshallen - gardrober, dusjer Husleiekorrigering - Oppgr. bygningsm., Idrett, Park, Natur Drammensbadet - Nytt inngangsparti Idrett, Park, Natur oppgr. bygningsm. - disponible midler Idrett, Park, Natur SUM Blichsgate P-hus Samferdsel og fellesarealer - SUM tertial 2017 Side 22 av 23

165 Drammen Eiendom KF Prosj.nr Prosjekter Beløp pr. Påløpt i Beløp pr. Revidert budsjett 2017 Rest i kr Børresen skole - arealtilpasninger og inneklima adm.bygg Strømsø inntaksområde - ungdomsskole kapasitet Danvik skole - arealtilpasninger Gulskogen- /Rødskog skole Aronsløkka skole - utvidelse Gulskogen skole - modulbygg Utviklingsplan for skole- og barnehagebygg Brandengen skole - flerbrukshall Brandengen skole - utvidelse Fjell Fjell skole, flerbrukshall og aktivitetshus Fjell skole - oppgradering (ompost til 10340) Konnerud skole - sanering og oppgradering inneklima Øren Skole - flerbrukshall Øren skole - skoleutvidelse Åskollen skole, ombygging Kjøsterud skole - ombygging mottakselever Konnerud skole Nybygg Frydenhaug skole, nybygg Galterud skole, flerbrukshall garantitid Marienlyst Skole - garantiarbeider Inneklima skolebygg Sikring av skolebygg Disponibelt - restarb., garantitid etc SUM TOTALT Oppgradering av skolebygg Skole - SUM Introduksjonssenteret - fase 1, rest garantitid Lyngveien 10, mindreårige flyktninger (oppgrad.) Skogliveien 124, mindreårige flyktninger (oppgrad.) Stiboltsgate, rehabilitering Christian Blomsgate 20 - nybygg Introduksjonssenteret - Innvendig oppgr., vindusutskiftning Disponibelt - restarb., garantitid etc SUM anskaffelser av boliger inkl. omsorgsboliger (+ restarbeider) SUM Sosiale tjenester - Oppgradering bygningsmassen Sosiale tjenester - SUM SUM Energikonvertering SUM Oppgraderinger tekniske anlegg Teknisk investeringsramme - SUM Drammen kjøkken - Ny lokalisering Drm.kjøkken - oppgradering mottaksteder BSS Generell investeringsramme - disponible midler Generell investeringsramme - SUM Strategiske eiendomskjøp SUM SUM Disponible midler El biler - ladestasjoner SUM Finansiert eksternt TOTALT tertial 2017 Side 23 av 23

166 Vedlegg 4 Drammen Drift KF 1. tertialrapport 2017

167 Drammen Drift KF Rapport for 1. tertial 2017 Drammen, 23. mai 2017

168 Drammen Drift KF Rapport for 1. tertial Økonomi Per 1. tertial 2017 Ved utgangen av 1. tertial har foretaket et underskudd på kr 2,6 mill. Dette er kr 1,1 mill. svakere enn budsjett og kr 3,5 mill. svakere enn fjorårets resultat på samme tidspunkt. Det negative avviket skyldes redusert omsetning som i hovedsak skyldes to forhold: 1. Foretaket har med virkning fra inngått nye rammeavtaler med VA Drift i Drammen kommune med lavere priser enn fjoråret. Forutsatt tilsvarende aktivitetsnivå som 2016 representerer de nye prisene en nedgang på 5,5%. Hensyntatt prisvekst i bransjen på 3,5% for 2016 representerer de nye prisene en nedgang på 9%. De nye rammeavtalene får direkte konsekvens for om lag 2/3 av foretakets omsetning. 2. Oppdragsmengden i januar måned var langt svakere enn forventet, med en ledig-tid på 13,8% og en omsetning som var kr 2,5 mill. / 52% lavere enn fjorårets omsetning i januar måned. Prognose 2017 Foretakets budsjett ble vedtatt før ny avtale med VA Drift var etablert. Som følgende av punkt 1 og 2 ovenfor, reduseres dermed prognose for omsetning for 2017 med kr 3,85 mill. til kr 59 mill. Varekjøp reduseres forholdsmessig til kr 14,75 mill. De øvrige poster beholdes uendret. Dette betyr en reduksjon av forventet årsresultat med kr 3,35 mill. til et underskudd på kr for inneværende år. Forutsetninger Prognosen legger til grunn et aktivitetsnivå tilsvarende 2016 for de resterende måneder i 2017 og tilfang av egnede prosjekter for vinteren Kvalitet / HMS Kvalitet Foretaket er sertifisert i henhold til standardene ISO9001 (kvalitet), ISO14001 (eksternt miljø) og OHSAS18000 (arbeidsmiljø). Det foretas en årlig ekstern revisjon og rapport for 2016 fra Teknologisk Institutt oppsummerer med følgende: Revisjonen er gjennomført i henhold til plan og mål for revisjonen ble oppfylt. Eventuelle avvik identifisert under tidligere revisjoner er lukket med tilfredsstillende korrigerende tiltak. Styringssystemets dokumentasjon er fortsatt utformet i samsvar med kravene i standardene. Drammen Drift har demonstrert effektiv implementering, bruk og vedlikehold/forbedring av sitt styringssystem. Drammen Drift har vist at de har etablert og fulgt opp aktuelle mål og delmål, samt overvåket fremgangen mot måloppnåelse. Drammen Drift sine internrevisjoner er fullt implementert og har vist seg som et effektivt verktøy for å vedlikeholde og forbedre styringssystemet. Drammen Drift sin ledelse overholder sine forpliktelser. Det er ikke notert uavklarte forhold fra revisjonen. Den eksterne revisjonen konkluderte med 0 avvik og 7 merknader, hvorav samtlige er lukket. 2

169 Drammen Drift KF Rapport for 1. tertial 2017 HMS Foretaket bedriver en virksomhet med vesentlig risiko for personskader og legger derfor stor vekt på HMS-området. Sykefravær følges opp iht. IA-avtalen og foretaket avholder allmøter hvor et av de viktige punktene på dagsorden er HMS for å unngå uønskede hendelser og ulykker. Foretaket har ved utgangen av 1.kvartal 44 ansatte (42,4 årsverk) og et samlet sykefravær på 12,10 %. Sammenlignet med 1. kvartal i 2016 er det en oppgang på 6,90 prosentpoeng. Hovedårsaken til økningen i sykefraværet skyldes en økning i langtidsfravær i foretaket. 1-8 dager 8-16 dager Over 16 Totalt dager fravær 1 kvartal ,80 2,00 8,30 12, dager 4-16 dager Over 16 Totalt dager fravær 1 kvartal ,31 1,83 2,06 5,20 Oppfølging av sykefravær har vært i henhold til gjeldende IA mål: Tett oppfølging av de syke fra første fraværsdag nærmeste leder. Ved sykmelding gjennomføres en samtale etter 4 uker nærmeste leder og spesialkonsulent. Oppfølgingssamtale etter 8 uker nærmeste leder og spesialkonsulent. Det rapporteres til NAV gjennom hele prosessen. Tilbud om bistand fra bedriftshelsetjenesten. Det søkes tilretteleggingstilskudd fra NAV for ansatte som er, eller har vært, langtidssykemeldte. I tillegg har det blitt innvilget fritak for egenmeldingsperioden for flere som har tilbakevendende plager. 3. Resultatregnskap Resultatregnskap per (1.000 kr) Hittil i år 2017 Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % 2016 Endring Endring % Budsjett Prognose Driftsinntekter , , Varekjøp , , Personalkostnader , , Avskrivninger , , Andre tilvirknings-, salgsog adm.kostnader , , Driftskostnader , , Driftsresultat , , Finansposter , , Resultat , ,

170 Drammen Drift KF Rapport for 1. tertial Målkort Hovedmål Målkort Drammen Drift Indikator & mål Status Resultatgrad > 4,8% -17,3 % Utføre konkurransedyktige tjenester av høy faglig kvalitet innenfor vannog avløp og landmålingstjenester. Netto omsetning per årsverk > 1,0MNOK 0,88 Kvalitetsavvik < 20 3 Ledig tid < 6% 5,5 % Utøve sin virksomhet på en trygg og positiv måte for foretakets ansatte, underentreprenører og allmenheten for øvrig. Ingen alvorlige skader på ansatte, underentreprenører eller publikum. Ingen brudd på forskrift om sikkerhet ved grøftearbeid. Arbeidsrelatert sykefravær < 3%. 1,1 % 0 0 Ingen vesentlige skader på ytre miljø som følge av utslipp av farlige kjemikalier. 0 Utøve en samfunnsansvarlig og bærekraftig virksomhet som begrenser negativ påvirkning av det ytre miljø. Reduksjon av CO2-utslipp fra maskiner og kjøretøy med 2% (6,3 tonn) sammenlignet med fjoråret. -15,2 % Kildesorteringsgrad > 60%. 92,5 % Krav til etisk handel for samtlige rammeavtaler. 100,0 % Mål om resultatgrad og omsetning per årsverk er i henholdsvis rød og gul sone som følge av redusert omsetning, ref. tidligere kommentarer. Når det gjelder mål om kvalitetsavvik, så ligger foretaket svært godt an i forhold til sin målsetning. Til tross for en svak inngang til året, så har foretaket hatt et sysselsettingsgrad som ligger over målsetningen. Det har gledelig nok ikke vært konstatert alvorlige skader eller brudd på sikkerhetsregler knyttet til grøftearbeid. Det arbeidsrelaterte sykefraværet ligger også lavt og er godt under målsetningen. Det har ikke vært skadelige utslipp av kjemikalier, og utslipp av miljøgasser er kraftig redusert i forhold til fjoråret. Foretaket har videre en høy grad av kildesortering, som ligger godt over vedtatt målsetning. Det er satt krav til etisk handel/seriøsitetsbestemmelser for alle nye rammeavtaler i foretaket. 4

171 Vedlegg 5 Drammen Kjøkken KF 1. tertialrapport 2017

172 SAK 22/16 DRAMMEN KJØKKEN KF RAPPORT FOR 1. TERTIAL 2017 Styrebehandlet 22.mai 2017 Side 1 av 10 Tømmerkrana 16, 3048 Drammen Tlf sentralkjokken@drmk.no Org.nr

173 Innhold 1. Sammendrag Økonomisk oversikt Personale HMS helse, miljø, sikkerhet Mengdetall Internkontroll - systemer Side 2 av 10 Tømmerkrana 16, 3048 Drammen Tlf sentralkjokken@drmk.no Org.nr

174 1. Sammendrag 1.1. Produksjonslokaler og produksjonsmetoder Den nye produksjonsmetoden innebærer at maten som produseres hurtig nedkjøles og pakkes, for så å bli distribuert. Dette gir økt matsikkerhet og større fleksibilitet rundt måltidene. Likeledes har nye produksjonslokaler og produksjonsmetoder gitt mulighet for økt kapasitet. Drammen Kjøkken KF skal gjennom dette være kommunens kompetansesenter innen mat og ernæring. Omstilling til nye produksjonsmetoder i nybygg, har vært krevende for de ansatte i Drammen Kjøkken KF. De ansatte har gjort en stor innsats for å lykkes og produktivitetsøkningen er på godt over 50 % pr ansatt i løpet av det siste året. Styret i Drammen Kjøkken KF er svært tilfreds med den omstillingsviljen som er utvist Økonomi Regnskapet viser et positivt resultat ved utgangen av første tertial på kr ,- og går i balanse i forhold til periodisert budsjett for 1. tertial. I tildelingsbrev fra Drammen kommune er det ikke forutsatt eieruttak. Drammen Kjøkken KF må imidlertid betjene en betydelig økning i husleie til Drammen Eiendom KF som følge av kapitalkostnader knyttet til nybygg. Drammen Kjøkken KF må dessuten betjene et lån til Drammen kommunes lånefond på ca. kr. 10 mill. i forbindelse med nedbetaling av produksjonsutstyr. Ut fra resultater etter 1. tertial, er det sannsynlig at styrets mål om et overskudd kan oppnås. Det arbeides kontinuerlig for forbedring av det nye driftskonseptet, både i forhold til reseptutvikling, produksjonsteknikk og rutiner i forhold til kvalitet og holdbarhet (HACCP). Holdbarhetstesting er kostnadsdrivende og foregår via eksternt laboratorium med testing av hvert enkelt produkt. Dette for å sikre lang holdbarhetstid samtidig som sensorisk og hygienisk kvalitet kan opprettholdes. Side 3 av 10 Tømmerkrana 16, 3048 Drammen Tlf sentralkjokken@drmk.no Org.nr

175 2. Økonomisk oversikt Inntektsposter: Inntektene ved utgangen av 1.tertial 2017 var på kr. 17,3 mill. Dette utgjør et negativt avvik på kr 0,2 mill. i forhold til budsjett. Negativt avvik: Internsalg med negativt avvik på kr. 0,2 mill. Dette kan skyldes at avdelingene har tilpasset seg nytt system og at utnyttelsen av bestilte og tilsendte porsjoner er bedre enn forrige år. Nedgang i frossenmatporsjoner i forhold til samme periode i 2016, selv om foretaket nedlegger en god innsats for å synliggjøre dette tilbudet. Det arbeides aktivt med informasjon til tidligere varmmatmottakere, dagsenter - brukere, frivillige, kontor for tjenestetildeling, hjemmetjenesten i det enkelte distrikt og forebyggende team for eldre, om foretakets tilbud, utvalg og kvalitet. Positivt avvik: Catering viser en økning i løpet av årets første 4 måneder. Årsakene til dette kan være større aktivitet i møtevirksomhet. Positivt avvik på kr 0,3 mill. Aktivitetsskolen utgjør 8647 måltider i løpet av 1.tertial Kostnadsposter: Utgiftene ved utgangen av 1.tertial 2017 var på kr.15,9 mill. Dette utgjør et positivt avvik på kr 0,2 mill. i forhold til budsjett. Negativt avvik: Varekostnader viser et negativt avvik på kr. 0,3 mill. og har blant annet årsak i økt omsetning av catering. Andre kostnader har et negativt avvik, spesielt i forhold til bruk av vikarbyrå, med negativt avvik på kr. 0,2 mill. Samtidig er dette overforbruket lavere enn positivt avvik i personalkostnader. Foretaket har også en utfordring knyttet til nedkjølings- og pakkeprosesser, som er mer ressurskrevende enn antatt. Positivt avvik: Personalkostnader viser et positivt avvik på kr 0,7 mill, og må ses i sammenheng med overforbruk på vikarbyrå. Lavere forbruk av sykevikarer skyldes lavere sykefravær. Engangsutstyr er budsjettert noe høyere enn tidligere år med tanke på overgang til nytt pakkesystem. Rasjonalisering innen bruk av engangsutstyr pågår kontinuerlig. Viser positivt avvik hittil i år på kr.0,1 mill. Side 4 av 10 Tømmerkrana 16, 3048 Drammen Tlf sentralkjokken@drmk.no Org.nr

176 Rapport økonomi, totalt for foretaket 1.tertial 2017: Side 5 av 10 Tømmerkrana 16, 3048 Drammen Tlf sentralkjokken@drmk.no Org.nr

177 Balanse pr 1.tertial 2017 Side 6 av 10 Tømmerkrana 16, 3048 Drammen Tlf sentralkjokken@drmk.no Org.nr

178 Side 7 av 10 Tømmerkrana 16, 3048 Drammen Tlf sentralkjokken@drmk.no Org.nr

179 3. Personale SYKEFRAVÆR 1. KVARTAL 2017 Sykefraværsprosenten for 1.kvartal i 2016 var 12,1 % Sykefraværsprosenten for 1.kvartal i 2017 var 9,4 % Totalt sykefravær på 9,4 % for 1.kvartal 2017 fordeler seg slik: - Sykemelding fra lege 79,6 % - Egenmeldt fravær 20,4 % Fravær utover 8 uker utgjør 57 % av legemeldt fravær. Fravær utover 16 dager (arbeidsgiverperioden) utgjør 67 % av samlet fravær. Hovedårsaken til dette er flere langtidssykemeldinger med bakgrunn i slitasjeproblematikk og sammensatte plager, med lang rekonvalesenstid. Det er i denne sammenheng avholdt oppfølgingssamtaler og dialogmøter i tråd med Drammen kommunes regelverk for sykefraværsoppfølging. 1.kvartal 2016 Egenmeldt dager Sykemeldt < 16 dager Sykemeldt> 16 dager Sykemeldt > 8 uker Fravær % Sum 24,2 37,0 68, ,06 Totalt antall fraværsdager 175,8 1.kvartal 2017 Egenmeldt dager Sykemeldt < 16 dager Sykemeldt > 16 dager Sykemeldt > 8 uker Fravær % Sum 32,2 24,0 31,4 73,7 9,4 Totalt antall fraværsdager 161,3 Det er i 1. tertial utarbeidet oppdatert handlingsplan for bedriftshelsetjenestens (Synergi Helse) arbeid i foretaket. Handlingsplanen bygger på forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste (FOR nr ) og omhandler blant annet å forebygge og forhindre påvirkninger i arbeidet som kan føre til arbeidsrelaterte skader, ulykker og sykdommer. I tillegg skal disse utføre lovpålagte helsekontroller og konsultasjoner. Mangfold rapportering pr. 1. tertial 2017: Opprinnelse Årsverk % Ansatte med ikke vestlig opprinnelse 2,35 9,96 Ansatte med vestlig opprinnelse 21,25 90,04 Side 8 av 10 Tømmerkrana 16, 3048 Drammen Tlf sentralkjokken@drmk.no Org.nr

180 4. HMS helse, miljø, sikkerhet Feil ved bygg og anlegg rapporteres til Drammen Eiendom KF etter egne rutiner. Drammen Eiendom KF har egen driftsbetjent til oppfølging av teknisk drift i bygget. Ventilasjonstilpasningen har vært nevnt i tidligere rapporter. Det ser pr dags dato ut til at dette har stabilisert seg. Tidligere meldte problemer med svingninger i innetemperatur ser også ut til å være løst. Opplæring i bruk av kjøkkenutstyr foretas fortløpende og ved behov, spesielt med hensyn til rullering av personale. Noe utstyr er av en slik karakter at det er noen få brukere som skal ha særlig opplæring og driftsansvar. Dette gjelder spesielt pakkelinjen og grovkjøkken. Gassanlegget er utstyrt med sensorer i rom som benytter gass. Dette er tilknyttet lydog lysalarm som gir signaler ved utslag på dette. Egne rutiner for daglig åpning og stenging av anlegget er innført. Personellskader Hittil i år har vi registrert følgende skader på personell: Dato Type skade Lokal behandling Behandlet på lege/legevakt Påfølgende sykemelding Tiltak Jan Kuttskade på oppskjærsmaskin Ja Ja Ja Presisering av sikkerhetsrutiner og bruk av verneutstyr. Tatt opp på personalmøte. Intern utdanning Alle ledere ved Drammen Kjøkken KF deltar i Drammen kommunes ledersamlinger og lederutviklingsprogram i den grad daglig drift gir rom for dette. Alle ansatte har hatt div. samlinger med faglig innhold. Foretaket har for tiden en lærling. Foretaket har kjøpt inn defibrillator («hjertestarter») 11 personer har gjennomført og bestått kurs. Side 9 av 10 Tømmerkrana 16, 3048 Drammen Tlf sentralkjokken@drmk.no Org.nr

181 5. Mengdetall TOTALE TALL FOR FORETAKET 1.tertial 17 1.tertial 16 Totalt antall måltider Totalt antall middager Totalt antall middager pr. dag Antall måltider pr. normert stilling pr. dag 118,5 121,9 6. Internkontroll - systemer IK - MAT for kjøkken IK- systemene er under kontinuerlig utvikling og revisjon. Allergeninformasjon er utarbeidet og distribuert i henhold til forskrift. All dokumentasjon i forhold til merkesystemer er i bruk. Nytt HACCP system er under utvikling med hjelp fra Lilleborg som er hovedleverandør av kjemi. Revisjon Revisjonssystemet til Drammen Kjøkken KF ble sist kontrollert i mars 2017 og er oversendt Buskerud Kommunerevisjon. Noe innhold revideres fortløpende ettersom dette er opplysninger knyttet til leverandør/kunde og personalinformasjon som stadig er i endring. Beredskap Beredskapsrutinen er revidert siste gang i mars 2017 og er funnet i orden. Beredskapsøvelse med resten av kommunen blir avholdt i mai Sjekkliste for kommunens nettsider Daglig leder er ansvarlig for at nettsider med informasjon om foretaket, dens tjenester og aktiviteter til enhver tid er oppdatert. Foretaket har en webansvarlig. 1. Foretaket har rutiner for kontinuerlig oppdatering og kvalitetssikring av informasjon på nettet, som et minimum 3 ganger årlig. 2. Informasjon om foretakets tjenester er korrekt i henhold til gjeldende overordnede dokumenter (økonomiplan, serviceerklæring m.m.) 3. Informasjon om priser og gebyrer for foretakets tjenester er korrekt. 4. Alle lenker på nettstedet til relevante søknadsskjemaer, nettsider og annet er korrekte. 5. All informasjon om foretakets prosjekter og aktiviteter er oppdatert. 6. Kontaktinformasjon (adresser og telefonnumre) til foretaket/ansatte er korrekt 7. Alle navn og telefonnumre til foretakets ansatte er oppdatert i kommunens interne telefonkatalog. Merk punkt 7: Gjøres jevnlig opp mot D-IKT ved tilgang og avgang Side 10 av 10 Tømmerkrana 16, 3048 Drammen Tlf sentralkjokken@drmk.no Org.nr

182 Vedlegg 6 Drammen Parkering KF 1. tertialrapport 2017

183 DRAMMEN KOMMUNE DRAMMEN PARKERING KF Org.nr Rapport 1. tertial 2017 Styrebehandlet i DPKF Drammen Parkering KF Postboks Drammen Besøksadresse: Wergelands gate 13 Tlf Org. nr

184 Drammen Parkering KF Drammen Parkering KF har det operative ansvaret for kommunens parkeringstjenester og skal fokusere på trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljø. Foretaket skal ivareta offentligrettslige myndighetsoppgaver innen parkering og være tjenesteprodusent for tjenester som ikke konkurranseutsettes. Sammendrag Drammen Parkering KF har for 1. tertial et resultat noe bedre enn budsjettert. Virksomhetens sykefravær er fortsatt høyt, men betydelig redusert i forhold tertial- og årsresultatet for Datterselskapet Dpark AS, som er etablert for å håndtere den mer kommersielle driften av kommunens parkeringsvirksomhet startet opp Organisasjonsforhold Ved utgangen av 1. tertial var det 24 ansatte fordelt på 23,5 årsverk i Drammen Parkering KF. Drammen Parkering arbeider med kommunens felles arbeidsgiverpolitikk som plattform. Det har i perioden vært avholdt 2 styremøter hvor det er behandlet 13 saker. Arbeidsmiljø og sykefravær Drammen Parkering KF hadde i første kvartal 2017 et sykefravær på 9,6 % som er en nedgang på 3,2 % i forhold til samme periode i fjor. Langtidsfraværet utgjør 5,4 %. Styret, ledelse og HMS-gruppe har fokus på sykefraværsarbeidet og det samarbeides med bedriftshelsetjenesten for økt arbeidsnærvær. Det har i 1. tertial vært 2 alarmhendelser hos trafikkbetjentene. Det er i 1 tertial ingen politianmeldelser av hendelser. Parkering Parkeringsutvikling Etter etableringen av datterselskapet Dpark AS drifter Drammen Parkering KF ca.865 plasser på gateplan, mens datterselskapet Dpark AS og tilbyr ca. 380 avgiftsplasser utendørs og ca 375 plasser i p-hus. Dette er plasser der alle kan løse p-billett, og plasser for langtidsleie på plasser og i p-husene er da ikke medregnet. Det betyr at kommunen er tilbyder av ca. 54 % av de allment tilgjengelige avgiftsplassene sentrumsnært i Drammen, mens private aktører står for ca 47 % av dette parkeringstilbudet. Elbilparkering Antall elbiler som parkerer gratis på kommunens plasser er sterkt økende. Tellinger Drammen Parkering gjennomførte i april 2017 viser at mer enn 25 % av det offentlige avgiftsregulerte p-tilbudet på indre Bragernes er belagt med elbiler. Noen parkeringsstrekninger er nå mer eller mindre fullsatt med elbiler, noe som reduserer tilgjengeligheten for andre bilister. Elbilene står vesentlig lenger parkert enn biler som betaler avgift, og mange flyttes ved utløp av maksimal p-tid, noe som kan tyde på at mange med elbileiere benytter denne muligheten til arbeidsplassparkering. Når p-plassen ikke frigjøres

185 like ofte som ved betaling, blir det også vanskeligere å finne ledige parkeringsplasser i sentrumsnære strøk, også for de med HC-kort, og biler som ikke er fritatt for avgift blir i større grad henvist til parkeringsmuligheter på private plasser. Den nye parkeringsvilkårsforskriften opphevet fra tidligere nasjonal rett til gratis elbilparkering på offentlig skiltede p-plasser, men gir samtidig åpning for at elbil fritak kan vurderes og avgjøres lokalt. Bystyret i Drammen vedtok å videreføre ordningen med gratis elbilparkering på de offentlig skiltede avgiftsplassene også etter Elbilparkeringen i Drammen er planlagt utredet i løpet av året som en del av arbeidet med ny parkeringsstrategi. Ny parkeringsstrategi Arbeidet med utarbeidelse av en ny parkeringsstrategi har startet opp og avtale med konsulenter er inngått. Det er byplanavdelingen som er ansvarlig for utarbeidelsen og politisk behandling, men samarbeider nært med Drammen Parkering om strategien.. Skilting og teknisk drift Drammen Parkering KF har delegert skiltmyndighet for de parkeringsregulerende skilter på kommunal veg. Skiltvedtak og trafikkonsekvenser drøftes i parkeringsgruppa, der fagpersoner fra kommune, politi og vegmyndigheter er representert. Det har vært behandlet 16 nye saker i gruppa og Drammen Parkering har fattet 12 skiltvedtak i 1. tertial Nye parkeringsforskrifter Nye nasjonale parkeringsforskrifter hadde ikrafttredelse 1. januar Drammen Parkering har gjennomført nødvendig omskilting, registreringer og rapportering til Statens Vegvesen og Parkeringsklagenemda. Antall feilparkeringer er uforandret, men Drammen Parkering KF opplever en økning i antall klagesaker. Dette relateres til de økte gebyr- og kontrollsanksjoner, samt endret innklagingsmulighet til Parkeringsklagenemda. Drammen Parkering har hatt 17 saker i Parkeringsklagenemda i1. tertial og fått medhold i de 7 saker som er ferdigbehandlet, samt at nemda har avvist en av de innklagede sakene. Økonomi Drammen Parkering KFs inntekter er knyttet til parkeringsautomater, inntekter fra gebyr og kontrollsanksjoner, samt salg av tjenester (parkeringskontroll, drift med mer) til andre aktører, herav til datterselskapet Dpark AS. Driftsresultat Regnskapsrapporten for 1. tertial viser et positivt resultat på kr 5.9 mill, før finansposter. Dette er et tertialresultat som er kr mill bedre enn budsjettert. Inntekter Driftsinntektene utgjør kr 13.1 millioner, som er kr ,- bedre enn budsjettert. Automatinntektene ligger ca kr ,- over budsjett, mens gebyr og kontrollsanksjoner samlet ligger ca ,- etter budsjett. Det er varslet oppstart av utbyggingen av nedre del av Bragernes torg i Dette vil medføre en stenging av flere avgiftsplasser i nærliggende kvartaler i anleggsperioden. Beregnet tap for Drammen Parkering i 2017 beløper seg til kr ,-. Dette er ikke innarbeidet i budsjettet og forventes kompensert av kommunen.

186 Utgifter Utgiftssiden viser et samlet mindreforbruk på ca kr ,-. Dette relateres i hovedsak til redusert innkjøp av skilt og oppmerking, vedlikehold, og bruk av konsulenttjenester. Investeringer Drammen Parkering KF har søkt om kr ,- i investeringsmidler fra bykassa i Dette er øremerket kjøp og endringer av skilt for å etterkomme endringskrav som en konsekvens av ny parkeringsforskrift. Det har i 1. tertial ikke vært behov for å belaste midlene, men eventuelle vedtak om endring av elbilparkering eller avgiftsskiltingen vil utløse behov for skiltinnkjøp. Forventninger til eieruttak Med den resultatutviklingen som 1. tertial viser ligger Drammen Parkering KF an til å kunne oppnå budsjettert eieruttak for året 2017 på 14,2 millioner kroner. Tertialregnskap Drammen Parkering KF 1. tertial 2017 Tall i 1000 Hittil Årsbeløp Regn Regn Bud Årsbud Ansvar i fjor i år i år i år A28 30 Fakturering Dpark A02 30 Boligsone A04 31 Gebyr og kontrollsanksjoner A03 30 Annen kommunal drift A01 30 Parkeringsinntekter Sum inntekter A08 58 Refusjoner A05 50 Fastlønn A06 53 Annen oppgavepliktig godtgjørelse A07 54 Arb.avgift og pensjonskostnader A09 59 Anne personalkostnad Sum lønnsutgifter A18 69 Telefon, porto, ol A10 60 Av- og nedskrivninger A16 67 Fremmed tjeneste A14 65 Verktøy A17 68 Kontorkostnad A13 64 Leie av maskiner A11 62 Produksjonsenergi A15 66 Vedlikehold A12 63 Kostnader lokaler Sum driftsutgiter A19 70 Kostnad transportmidler A21 73 Reklame og informasjon A25 78 Tap på krav A24 77 Tellegebyr A22 74 Kontingenter A20 71 Kostnad reiser ol Sum andre utgifter A27 81 Rentekostnader A26 80 Renteinntekter Sum finansposter

187 Vedlegg 7 Drammensbadet KF 1. tertialrapport 2017

188 DRAMMENSBADET KF Saksnr. Møtedato 26/ RAPPORT 1. TERTIAL FOR DRAMMENSBADET 2017 Vedtak: Resultat etter 1. tertial 2017 viser et negativt resultat på kr målt mot periodisert budsjett. Styret ber administrasjonen iverksette tiltak for å øke inntektene, samt ha fokus på god kostnadskontroll slik at budsjettert resultat oppnås. Styret er forøvrig tilfreds med arbeidet i 1. tertial Resultatregnskapet viser en inntektssvikt i 1. tertial på Dette skyldes i hovedsak lavere besøkstall enn budsjettert samt lavere omsetning per besøkende. Besøkstallet er på samme nivå som i Inntektssvikten er langt på vei dekket gjennom lavere kostnader, i hovedsak til energi og på lønn. Vi ser en økning i vedlikeholds- og driftsrelaterte kostnader som følge av slitasje og alder på bygg og installasjoner. Styret ser et økt investeringsbehov og ber om endring av investeringsrammene for 2017 til følgende: Vedtatt investeringsramme for 2017 kr ,- Overføring av restmidler fra 2016 kr ,- Økt investeringsramme 2017 kr ,- Total investeringsramme 2017 kr ,-

189 RAPPORT 1. TERTIAL 2017 DRAMMENSBADET KF Nøkkeltall Akkumulert antall besøkende per 1. tertial 2017 var mot budsjett Samme periode i 2016 hadde Drammensbadet KF besøkende. Resultatavvik mot budsjett er negativt med kr per 1. tertial Visjon: Drammensbadet bidrar til helse og velvære for besøkende i alle aldre. Mål Drammensbadet skal besøkes av minst fornøyde kunder i 2017, som opplever god service og ønsker å komme tilbake. Måloppnåelse: Drammensbadet hadde per 1. tertial besøkende, som er færre enn budsjettert og 313 færre enn for samme periode i fjor. Besøkstallet gir et daglig snitt på 1085 besøkende. Inntektene er kr lavere enn budsjett. Resultat 1. Budsjett 1. Avvik i tall Avvik i Budsjett 2017 tertial tertial % Inntekt kr ,56 % Besøk, antall kunder ,77 % Omsetning per besøkende kr 104,46 108,65-4,19-3,86 % 114,33 Tabell 1: Viser våre vedtatte måleparametre per 1. tertial, antall besøkende, salgs- og driftsinntekter og omsetning per besøkende. Våre verdier Vi har i en felles prosess med de ansatte definert våre fem nye verdier for 2017: glede, energi, trygghet, respekt, åpenhet. Disse hentes frem på personalmøter og medarbeidersamtaler og er utgangspunkt for interne diskusjoner om hvordan vi skal arbeide for å drive og utvikle Drammensbadet. Personal Drammensbadet har 50 ansatte som utgjør 34 årsverk. I tillegg er ca. 25 personer tilknyttet som ekstrahjelp og vikarer. Det er lav turnover blant de fast ansatte. Arbeidsmiljø og opplæring Arbeidsmiljøet ansees som godt. Det er avholdt fire avdelings-/personalmøter og to allmøter i 1. tertial Ansatte i treningsavdelingen har vært på treningsconvention og kvartals workshop. Svømmeinstruktører har hatt et dagskurs i regi av Norges Svømmeforbund. Teknisk ansatte, daglig leder og avdelingsleder bad har fått faglig påfyll på badeteknisk messe og på 2 dagers seminaret Rent Vann. I mai/juni måned vil det avholdes salg og servicekurs, samt første-hjelpskurs for ansatte. Det er gode rutiner på opplæring av nyansatte. HMS Det er registrert 30 hendelser innen HMS. Av skader er det kutt og fallskader som dominerer. Det registrert 5 tilfeller av tyveri fra garderobene i løpet av 1. tertial. Det er ikke registrert noen skade på ansatte. HMS gruppen har hatt to møter så langt i år. Det er avholdt vernerunde for alle avdelinger i mars måned og det arbeides årlig med oppdatering av ROS analyser og internkontroll/rutiner.

190 Sykefravær Sykefraværet er på 17,0 % i 1.tertial, som er en oppgang fra 6,35 % samme periode i Det høye sykefraværet har vært svært utfordrende. Ca 13 % er langtidssykefravær som ikke er jobbrelatert sykdom. Alt sykefravær er behandlet i henhold til IA avtalen. Sykefraværet følges opp i HMS møter, avdelingsledermøter og personalmøter. Administrasjonen fortsetter med planlagt oppfølgingsarbeid for å oppnå mål med 6 %. Praksisplasser Det har i løpet av 1. tertial vært 2 personer i praksis hos oss; i tillegg skoleelever som hatt sine utplasseringer en uke per år. Overordnede delmål for virksomheten: Delmål 1: Drammensbadet skal ha fornøyde kunder, som opplever trygghet og god service. Antall besøkende i 1. tertial ble som er 2325 lavere enn budsjettert. Drammensbadet har en stabil medlemsmasse på treningssenter og velværeavdeling. Fordelingen av billettyper viser at det er solgt færre antall årskort i avdeling bad enn budsjettert. Delmål 2: Drammensbadet skal være et rent og innbydende badeanlegg med godt vedlikehold. Det er løpende behov for vedlikehold av bygget etter snart 9 års drift. Det er ikke tatt høyde i budsjettet for større avvik og reparasjoner i virksomheten. Vi har et godt samarbeid og gode rutiner på hvordan saker meldes til utleier Drammen Eiendom. Renholdet er krevende ved anlegget og vi har kontinuerlig fokus på dette arbeidet og forbedringsmuligheter. Delmål 3: Drammensbadet skal ha motiverte, lojale og kompetente ansatte. Se tekst om «Personal». Delmål 4: Drammensbadet skal ha spennende aktiviteter og flere arrangement i året, av god kvalitet. Svømmestevnet Marinelyst Open gikk av stabelen helgen april: Det var et vellykket arrangement med ca starter. Drammen Svømmeklubb og Lier Svømmeklubb var arrangører. Vanndisco ble gjennomført fredag 24. februar, med mange fornøyde barn og ungdommer. Våre ukentlige svømmekurser for voksne har vært populære og det har vært fulltegnede kurser i vinter. Vi har holdt åpent hus og seniordager på treningssenteret for å fremme helse og fysisk aktivitet. Vi har hatt populære spesialtimer for å krydre timeplanen innen gruppetrening både på land og i vann. Årets nyheter i vann Aqua HIIT og Aquasirkel har vært godt tatt imot. SUP yoga har vært testet ut en gang med 12 fornøyde deltakere. Delmål 5: Drammensbadet skal være et synlig og profilert trenings- og badeanlegg i Drammensregionen Vi har jobbet videre med sosiale media som markeds-/synlighetskanal, og lagt inn flere budskap med video som vi har fått god respons på. Vi har hatt annonsering digitalt og testet ut content marketing sammen med digital annonsering i DR24. Instagramkontoen til Drammensbadet er aktivisert. Vi har i tillegg fortsatt med kinoreklame på Drammen Kino i januar-februar-mars. Noen utvalgte papiraviser/tidsskrifter har vi kjøpt betalt redaksjonell annonse feks Scan magasinet som ligger på flyplasser og teatermagasinet i Drammen. Facebook har blitt en god plattform for regelmessig informasjon, kampanjer og publisering av nyheter. Vi har nå 9683 følgere på Facebook. Det er en oppgang på ca 2000 fra 7556 samme tid i stk infoskjermer er montert og tatt i bruk. Vi har jobbet med profilbygging i samarbeid med Grafisk Senter i DRMK og har nå en mer enhetlig profil på våre plakater og i vår kommunikasjon internt og eksternt.

191 Økonomi Resultatet per 1. tertial har et negativt avvik på kr mot periodisert budsjett. Administrasjonen vil iverksette tiltak for å øke inntektene, samt ha fokus på god kostnadskontroll, slik at budsjettert resultat oppnås. Inntekter Inntektene for 1. tertial er kr lavere enn periodisert budsjett. Innkjøp til videresalg Det er gjennomført varetelling og bokført beholdningsendring per Varelager er redusert med kr siden 1.1. Dekningsgrad i henholdsvis kafé ligger på 47 % og badebutikk ligger på 50 %. Kafé ligger lavere enn budsjett for perioden og tiltak iverksettes. Varelageret består av kurante varer. Personalkostnader Vi har lavere personalkostnader i forhold til budsjett, kr Høyt sykefravær er grunn til høyere lønnskostnader, men dette kompenseres ved refusjon av sykepenger i samme periode. Av- og nedskrivninger Av- og nedskrivinger er i tråd med budsjett. Driftskostnader Det er en innsparing på kr i forhold til periodisert budsjett, og det skyldes i hovedsak lavere energikostnader. Det er et merforbruk innen kostnader lokaler på kr grunnet høyere vannforbruk enn budsjettert. Driftsmaterialer ligger over budsjett grunnet akutt behov for innkjøp av bl.a. tørketrommel, bunnsuger samt håndklær til velværeavdeling. Annen driftskostnad Markedsføring har en besparelse på kr i forhold til periodisert budsjett. Investeringer Det er foretatt investeringer for kr så langt i Drammensbadet KF søker om økte investeringsmidler for år 2017 til dekning av beregnet andel av prosjekt Agresso i bedrift, og for å dekke inn en nødvendig oppdatering av kafé. I tillegg ønsker vi å investere i en større badeleke/hinderløype i vann, som vi mener kan øke vårt besøk i aldersgruppen barn/ungdom. Totalt ber vi om en økning av vår investeringsramme med kr Søknad sendes inn på ordinær måte i rapporten: -Investeringsbudsjettet rapportering 1. tertial Viser til referat ført i Eiermøte Underskudd i 2016 Sett i sammenheng med skattemessig omklassifisering av foretaket fra svømmehall til badeland (opplevelsessenter) fikk Drammensbadet i 2016 et underskudd på kroner ,-. For å dekke inn underskuddet vil rådmannen i 1. tertial foreslå at foretaket tilføres økt egenkapital.

192 RESULTATREGNSKAP 1.tertial 2017 DRAMMENSBADET KF Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Budsjett 1. Tertial Tertial Tertial SALGS- OG DRIFTSINNTEKT 30 Salgsinntekt kafè, inkl velværekafè Salgsinntekt badebutikk Salgsinntekt billetter og kort Kurs Utleie basseng, treningssal etc Vannbehandling Frydenhaug SUM SALGS- OG DRIFTSINNTEKT Tilskudd Drammen kommune Mva kompensasjon 3991 (motpost kto 7791) SUM INNTEKTER VAREKOSTNAD Innkjøp kafè Innkjøp badeartikler Beholdningsendring varetelling SUM VAREKOSTNAD LØNNSKOSTNAD 50 Lønn ansatte Annen oppgavepliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift og pensjonskostnad Offentlig refusjon vedrørende arbeidskraft Annen personalkostnad, yrkesskadefors SUM PERSONAL- LØNNSKOSTNAD AV- OG NEDSKRIVNINGER 60 Av- og nedskrivninger DRIFTSKOSTNADER 62 Energi, brensel og vann vedr produksjon Kostnader lokaler Leie driftsmateriale Verktøy, inventar og driftsmateriale Reparasjon og vedlikehold Fremmed tjeneste Kontorkostnad, trykksak o.l Telefon, porto o.l SUM DRIFTSKOSTNADER ANNEN DRIFTSKOSTNAD 70 Kostnad transportmidler Kostnad og godtgj for reiser, diett, bil o.l Salgs-, reklame, og representasjon Kontingent og gave Forsikring skade, ansvar kunder Annen kostnad SUM ANNEN DRIFTSKOSTNAD Mva kompensasjon 7781 (motpost kto 3991) 0 SUM KOSTNADER FINANSINNTEKT OG KOSTNAD 80 Finansinntekt (21 147) Finanskostnad RESULTAT

193 Balanse pr Drammensbadet KF Eiendeler Anleggsmidler Inventar og driftsmidler Finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varelager Kortsiktige fordringer Forskuddsbetalt kostnad - - Kontanter/kasser Bank Sum Omløpsmidler Sum Eiendeler Gjeld og Egenkapital Egenkapital Innskutt egenkapital Annen egenkapital Resultat for 1. tertial Sum Egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Gjeld Drammen kommune (inkl forpliktelser) Sum Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Skatter og avgifter Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Sum kortsiktig gjeld Sum Egenkapital og gjeld

194 Vedlegg 8 Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS 1. tertialrapport 2017

195 Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS Org.nr: TERTIALRAPPORT 1. TERTIAL 2017 Styrebehandlet, 11. mai 2017 Grønland 53, 3045 Drammen E-POST:

196 1. SELSKAPET Drammen kommune eiendomsutvikling AS (DKEU) ble stiftet i juni 2016 og daglig leder tiltrådte 1. september. Dette er selskapets første rapportering til Drammen kommune. Arbeidet med å tilrettelegge for overføring av selskapsposter og eiendommer har pågått høsten 2016 og første halvår Dette har bestått i å definere eiendommene som ble vedtatt overført, gjennomføre fradelingsprosesser, eksterne verdivurderinger, etablering av datterselskaper etc. Det er i tillegg ansatt en økonomi- og finanssjef samt en eiendomsutvikler. Disse begynte primo Selskapet fikk tilført MNOK 15 i aksjeinnskudd ved oppstarten. Årsregnskapet for 2016 viser et underskudd på MNOK 2,4, vedtatt i Generalforsamlingen, Selskapet har ikke hatt inntekter i Det vil være fokus på likviditet og inntektsmuligheter de neste to-tre årene før eiendomsutviklingen gir resultater. Finansieringsmulighetene kan være utbytte fra eierposter, evt. salg av enkelteiendommer, partnerskap og lån i bank. Selskapet har gjennomført en første drøfting av porteføljestrategi basert på de fire eiendommene som er overført. Strategien er forankret i bystyrets vedtak om etablering, vedtekter og Boligmelding for Drammen. I forbindelse med vedtaket i bystyret om etablering av selskapet ble flere eiendommer og eierposter forutsatt overført til DKEU. Utover dette ble også andre aktuelle eiendommer nevnt i utredningen til bystyresaken. For øvrig pågår det arbeid med etablering av rutiner for selskapsstyring, opprettelse av konsern med datterselskaper, opprettelse av ny regnskapsfunksjonen etc.

197 2. ØKONOMI Regnskap januar-april tnok hittil i år Resultat og prognose Resultatet pr 1. tertial ble et driftsunderskudd på MNOK 1,9, herav personalkostnad MNOK 1,3 og resten andre driftskostnader MNOK 0,6. Prognose for driftsresultat 2017 vurderes til et underskudd på MNOK 4,8 som er MNOK 0,8 lavere enn budsjettet, i hovedsak fordi Buskerudveien 17 ikke ble overført i generalforsamlingen 25. april. Balanse I ordinær generalforsamling 25. april ble selskapet kapitalisert opp med eiendommer for MNOK 210 ved tingsinnskudd. Med tillegg av aksjer i Papirbredden overført i januar på MNOK 293 er selskapet totalt tilført eiendommer og aksjer for MNOK 503. Prognose for likviditet pr er MNOK 9,5, en reduksjon på MNOK 3,6 i forhold til budsjettet, som i hovedsak skyldes at forskuddslikviditet ved eventuelt salg av Torsbergskogen ikke tas med. I tillegg er det noen resultatmessige effekter på likviditeten. Vi forventer ingen finansielle effekter for eier som følge av selskapets økonomiske status. DKEU 2016 regnskap budsjett avvik BUD 2017 Prognose 2017 inntekt driftskostnad: prosjektutvikling personal andre driftskostnader sum driftskostnad driftsresultat netto finans resultat før skatt likvider EK e skatt

198 3. STATUS FOR DE ULIKE EIENDOMMENE OG EIERPOSTENE 3.1 Status for eiendommer og eierposter som bystyret har vedtatt overført til Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS Det vises til bystyrets vedtak om nedenstående eiendommer og eierposter. Papirbredden Eiendom AS Eierposten på 40 % av aksjene i Papirbredden Eiendom AS ble overført til selskapet i januar 2017 med en verdi på MNOK 293. Det er avtalt med Entra ASA som majoritetseier at det betales et utbytte på MNOK 10 i 2017, noe som gir MNOK 4 i inntekt for DKEU. Papirbredden 1, 2 og 3 er ferdigstilt og nær fullt utleid med en årlig leieinntekt på ca MNOK 93. Eiendommen Kreftingsgate 33 planlegges for fremtidig byutvikling med bolig, næring og kunnskap med et potensiale på anslagsvis m2 utbyggingsareal. Reguleringsarbeidet ligger på is i påvente av Bane Nor sin reguleringsprosess for Vestfoldbanen. Kobbervikdalen pukkverk Tomten er fradelt fra en større eiendom og det forventes at reguleringsplanen til industri/lager godkjennes sommeren Arbeid med utvikling av eiendommen for leietakere har startet og det blir vurdert om denne skal forvaltes og eies på lengre sikt eller om den skal selges ferdig utleid. Det vil også bli vurdert salg av eiendommen ferdig regulert dersom prisen er riktig. Eiendommen er verdsatt til MNOK 39,8. Tomter på Konnerud - Skalstadskogen Et større tomteområde på Konnerud er fradelt og ble overført til DKEU i april Det vil bli igangsatt reguleringsarbeid for eiendommen som er avsatt til boligformål i kommuneplanen. Den nordre delen av eiendommen er unntatt fra den såkalte Konnerudkvoten som begrenser boligbygging på Konnerud til 20 boliger i året. Det vurderes å inngå partnerskap med en privat boligutvikler. Eiendommen har et utbyggingspotensiale på boliger med en forventet prosjektperiode fra 2020 til Eiendommen er verdsatt til MNOK 147,5. Tomter på Konnerud - Torsbergskogen Øst Eiendommen ligger på Konnerud. Den er nå fradelt og ble overført til DKEU i april Eiendommen ligger innenfor en vedtatt reguleringsplan for småhusbebyggelse fra En privat utbygger eier en større del av reguleringsområdet og det vurderes salg av eiendommen eller utvikling av DKEU s del alene eller i partnerskap med andre. Eiendommen ligger innenfor Konnerudkvoten, og utbygging kan sannsynligvis ikke starte før ca Eiendommen er verdsatt til MNOK 22,5.

199 Tomter på Konnerud - Konnerud sentrum Drammen kommune ved Byprosjekter er i startfasen for områderegulering med formål å forsterke bydelssentrum med fortetting av boliger og næringsvirksomhet. I tilknytning til dette vil DKEU og Drammen kommune starte arbeidet med å definere omfanget av eiendommer innenfor planen som skal overføres til DKEU for videre utvikling, og forsøke å finne en teknisk modell for hvordan dette kan gjøres. Rød Utvikling AS Dette er et selskap som eies 50 % av Drammen Eiendom KF og 50 % av Nedre Buskerud Boligbyggelag. Formålet er å utvikle nye boliger på feltene Rød øst og Rød vest på Gulskogen. Det er igangsatt nødvendig fradeling av eiendommer som forberedelse til å overføre disse til Rød Utvikling AS og deretter aksjene til DKEU. To eiendommer i Gilhusbukta, Lier I forbindelse med etableringen av DKEU vedtok bystyret at to eiendommer i Gilhusbukta i Lier er blant de som skal overføres fra Drammen kommune til selskapet (denne saken gjelder ikke Gilhus Gård). Siden disse ligger i en annen kommune vil det utløse skatt for Drammen kommune dersom dette gjøres som ordinært tingsinnskudd i DKEU. Vi har sett på ulike modeller for overføring av eiendommene, og basert på en helhetsvurdering vil vi anbefale følgende modell: Drammen Eiendom KF etablerer virksomhet og omdanner til aksjeselskap Drammen Eiendom KF etablerer virksomhet knyttet til Gilhustomtene. Virksomheten består av: a. Utleie til båtforening; b. Arbeid med områderegulering av den delen av Gilhusbukta som vil utfylles c. Arbeid med fjerning, tildekking og sikring av forurensning på sjøbunnen d. Utfylling av sjøbunnen iht reguleringsplanen Arbeidene under b pågår og c antas å starte opp så snart det er klargjort for det. Arbeidene vil sannsynligvis skje etter en kommersiell samarbeidsavtale med Eidos Eiendomsutvikling AS og de private partene som eier sjøgrunn i Gilhusbukta. Det langsiktige målet med næringsvirksomheten er utvikling av Gilhusbukta etter utfylling til bolig- og næringsbebyggelse som del av den planlagte Fjordbyen. Det kan etter hvert være aktuelt å samarbeide med andre kommersielle aktører og/eller foreta hel- eller delsalg av de utfylte eiendommene.

200 Når virksomheten er etablert, kan den med skattemessig kontinuitet omdannes til nystiftet aksjeselskap etter skatteloven med tilhørende omdanningsforskrift av (2) b, som hjemler omdanning av «virksomhet drevet av kommune eller fylkeskommune». Omdanningen innebærer at all virksomheten knyttet til utviklingen av Gilhustomtene overføres til det nye aksjeselskapet. Etter omdanningen kan Drammen kommune benytte samtlige aksjer i det nye selskapet som tingsinnskudd i DKEU, på samme måte som aksjene i Papirbredden Eiendom AS ble overført. Dette vil skje uten beskatning som følge av fritaksmodellen. Dersom man likevel skulle overføre eiendommene som tingsinnskudd i dag vil det utløse skatt for Drammen kommune på ca MNOK 8,8 basert på en taksert verdi på ca MNOK 37. Det er sendt anmodning om bindende forhåndsuttalelse til Skatt Sør om hvorvidt virksomheten som nå igangsettes er å anse som skattemessig næringsvirksomhet. Gilhus gård Eiendommen står på listen over eiendommer som er vedtatt overført til DKEU. Dette er en landbrukseiendom som delvis benyttes av Drammen kommune og delvis leies ut til landbruksformål. Det gjenstår fortsatt vurderinger knyttet til om eiendommen er egnet for overføring til utviklingsselskapet i denne omgang. Vurderingene dreier seg bl.a. om skatt ved overføring og konsesjonsplikt for evt. ny eier samt kommunens eventuelle videre bruk. Buskerudveien 17 Eiendommen ligger ved Muusøya og er blant eiendommene som er forutsatt overført til selskapet. Den ligger i område avsatt til boligformål i kommuneplanen og har attraktiv beliggenhet ved Drammenselva. Det er gjennomført fradeling for å klargjøre for overføring til DKEU. I forbindelse med utredning av fremtidig behov knyttet til renseanlegget på området har virksomhet Vann og Avløp avdekket en viss sannsynlighet for utvidelse av renseanlegget. Byutviklingsdirektøren har derfor anbefalt at overføring av omkringliggende eiendommer til DKEU avventes til dette er nærmere avklart. Marienlyst Utvikling AS Selskapet eies 50 % av Drammen kommune og 50 % av Ticon Eiendom AS. Kommunens eierpost var forutsatt overført til DKEU. Det har tatt lenger tid enn forventet å få reguleringsplanen klar til behandling, og prosjektet har fått mye oppmerksomhet blant befolkningen og i media. Daglig leder i DKEU, Bjørn Holm er valgt inn i styret i Marienlyst Utvikling AS, men man avventer utfallet av reguleringssaken før en evt overføring av aksjene til DKEU.

201 3.2 Nye områder Tangenkaia I utredningen som følger saksframlegget for etablering av DKEU, februar 2016, er det tatt inn en formulering rundt øvrige eiendommer som ikke er vedtatt overført. «Rådmannen vil komme nærmere tilbake med en sak om hvilke konkrete eiendommer som foreslås overført til det nye eiendomsutviklingsselskapet utover de som foreslås overført i denne saken. Eksempelvis vil eiendommer på Tangen være aktuelle. Eiendommene er i kommuneplanen omgjort til byutviklingsformål.» Senere i 2016 signerte Drammen kommune og Drammen havn en avtale som kort går ut på at all havnevirksomhet avvikles på Tangen og overføres til Holmen, og det gjennomføres makeskifter slik at eiendommer tilhørende Drammen havn på Tangen overføres til Drammen kommune/ Drammen Eiendom KF. Et større areal i tilknytning til havneområdet på Tangen er avsatt til «transformasjonsområde for byutvikling» i kommuneplanens arealdel. Øvrige grunneiere innenfor dette området er i hovedsak ROM Eiendom/Bane Nor. Med utgangspunkt i DKEU s mandat, å «ivareta kommunens utviklerrolle for eiendommer som ikke er knyttet opp til kommunens tjenesteproduksjon», vil DKEU se det som hensiktsmessig å overføre disse eiendommen slik at arbeidet med å utvikle denne delen av byen kan starte. Det er nærliggende å innlede et samarbeid med ROM Eiendom/Bane Nor om dette. Det bør utarbeides et avtaleverk for transaksjonene som bl.a. sikrer kommunen evt. fremtidig behov for tomt til offentlig formål. Tangen tilfluktsrom/hollenderkollen Dette er betegnelsen på en tomt på Tangen som i dag er ubebygd, men som i kommuneplanens arealdel delvis er avsatt til boligformål og delvis til kombinert formål bybebyggelse. På eiendommen ligger også et tilfluktsrom i fjell der Direktorat for sivilt beredskap har en rolle. DKEU er positive til å få overført eiendommen for videre utvikling til boligformål.

202 Vedlegg 9 Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Eiermelding 2016

203 Eiermelding fra styret i RfD for driftsåret 2016 Utarbeidet og behandlet av styret i RfD Årsrapport RfD 2016 side 37 Eiermelding

204 Eiermelding for 2016 BAKGRUNN FOR EIERMELDINGEN Eiermeldingen er utarbeidet med bakgrunn i selskapsavtalen og eierstrategien. Eierstrategien uttrykker de forventningene eierne har med sitt eierskap i RfD. Selskapsstrategi for ble vedtatt høsten 2013 og er en konkretisering av hva styret og selskapet anser som sitt oppdrag etter eierstrategien. Denne eiermelding er en oppsummering av det tredje året i gjeldende strategiperiode. En revidert selskapsstrategi vil bli utarbeidet og fremlagt for representantskapet til behandling i løpet av Eiermeldingen rapporterer i forhold til gjeldende eierstrategi og selskapsstrategi, og gir informasjon om planlagte endringer i tjenestetilbudet, samt vesentlige endringer i kostnadsnivået for selskapet. I henhold til selskapsavtalen vil dette dokumentet gi eierne en beskrivelse av Måloppnåelse Planlagte endringer Kostnadsnivået Andre forhold 1. Måloppnåelse for 2016 Selskapets strategiplan for har definert følgende mål: Hovedmål 1: RfD skal tilby en miljøvennlig renovasjonstjeneste Hovedmål 2: RfD skal tilby en brukervennlig renovasjonstjeneste Hovedmål 3: RfD skal tilby en kostnadseffektiv renovasjonstjeneste HOVEDMÅL 1: RFD SKAL TILBY EN MILJØVENNLIG RENOVASJONSTJENESTE RfDs samlede aktiviteter har en større positiv miljøgevinst enn den forurensning som genereres av virksomheten. Klimaregnskapet har derfor et positivt resultat. Virksomheten bidro i 2016 til reduserte utslipp på tonn CO 2. Dette tallet fremgår av RfDs klimaregnskap hvor CO 2 - ekvivalenter benyttes som mål på effekten av gjenvinning, med fradrag av de utslipp selskapet selv genererer. Klimaregnskapet for 2016 er ikke direkte sammenlignbart med det som er oppgitt i tidligere årsrapporter, da beregningsmetoden er endret. Nordisk kraftproduksjon blir stadig mer miljøvennlig, og det sammenlignes derfor med andre verdier enn tidligere. Målt etter samme beregningsmetode har klimanytte per tonn økt med ca. 3 prosent fra 2015 til Endring Total klimanytte (tonn CO 2 ) ,3 % Klimanytte per innbygger (kg CO₂) ,0 % Tonn CO 2 per tonn avfall 0,75 0,77 2,9 % Tabell 1: Klimanytte av innsamlet avfall. Årsrapport RfD 2016 side 38 Eiermelding

205 Avfallsmengdene har i 2016 blitt redusert, både totalt og per innbygger. Dette er ubetinget positivt, selv om det isolert sett slår negativt ut i et klimaregnskap. Avfallsreduksjon er det øverste målet i norsk avfallspolitikk og RfD arbeider for dette i sitt kommunikasjonsarbeid. Det er et strategisk mål for RfD at de samlede aktiviteter skal bidra til tonn reduserte utslipp CO 2. Målt etter den nye beregningsmodellen er dette målet ikke oppnådd. Det paradoksale er at et klimaregnskap kun viser effekten for det avfallet som faktisk er oppstått, og modellen hensyntar ikke den positive effekten av reduserte avfallsmengder. RfD vil fortsette arbeidet med å forbedre disse resultatene. Viktigste bidrag til klimaregnskapet er økt utsortering og optimal utnyttelse av ressursene. Samtidig settes fokus på egne utslipp, og fra 2017 vil renovasjonskjøretøy benytte biogass som drivstoff. I Avfall Norges Benchmark for 2016 var RfD på 4. plass av 22 deltakere i miljøstandard. HOVEDMÅL 2: RFD SKAL TILBY EN BRUKERVENNLIG RENOVASJONSTJENESTE I Avfall Norges Benchmark for 2016 ble RfD aller best av 22 deltakere på tjenestestandard. På opplevd kundetilfredshet oppnådde selskapet 79 poeng av 100 mulige. Dette er omtrent som gjennomsnittet i undersøkelsen, der de fleste deltakerne vurderes svært høyt på kundetilfredshet. Det beste målet på om systemene oppfattes som brukervennlige, er om publikums adferd er i tråd med selskapets systemer. Som mål på om systemet er brukervennlig brukes derfor utsorteringsgrad som mål. I selskapsstrategien er det satt en målsetting om at brukerne skal oppleve det så enkelt å sortere at maksimalt 30 prosent av avfallet blir restavfall. Dette målet er nådd. I 2016 ble 30 prosent av avfallet behandlet som restavfall, mens 70 prosent ble utsortert og behandlet som andre avfallstyper. Kildesortering i Drammensregionen fungerer generelt godt, og de fleste innbyggerne er flinke til å sortere. RfD anser allikevel at det fortsatt ligger et potensial for enda bedre sortering på hjemmenivå, og driver løpende med kampanjer og holdningsskapende arbeid. RfD har et langsiktig mål om å være blant de 5 beste renovasjonsselskapene i Norge målt på kundetilfredshet, og det arbeides kontinuerlig med tiltak for å nå dette målet. HOVEDMÅL 3: RFD SKAL TILBY EN KOSTNADSEFFEKTIV RENOVASJONSTJENESTE Det interkommunale samarbeidet gjør at RfD er et av Norges største renovasjonsselskap. Dette gir betydelige stordriftsfordeler, som gjenspeiles i kostnadsbildet. Gebyrnivået i RfD er lavere enn gjennomsnittet i Avfall Norges Benchmark for 2016 (nr. 8 av 22 deltakere). Det er spesielt behandlingskostnadene som bidrar til lavere kostnader, mens innsamlingskostnadene er omtrent som gjennomsnittet. Fra 2017 forventes innsamlingskostnadene å gå ned, mens behandlingskostnader ser ut til å øke. Kostnadseffektivitet har nær sammenheng med RfDs organisering som bestillerselskap, som over tid ser ut til å gi lavere kostnader enn å drive avfallsbehandling i egen regi. De senere år har RfD hatt økonomisk gevinst av at mange behandlingsanlegg har hatt overkapasitet. Renovasjonsgebyret har i senere år hatt en gunstig utvikling, og for de fleste kommuner har renovasjonsgebyret i 2016 vært lavere enn det var i 2012, målt i nominelle verdier. Årsrapport RfD 2016 side 39 Eiermelding

206 MÅLOPPNÅELSE GENERELT Styret er generelt godt fornøyd med selskapets måloppnåelse. RfD har et mål om å levere en renovasjonstjeneste som er miljøvennlig, brukervennlig og kostnadseffektiv. Det er derfor positivt å se at sorteringsgraden er høy, at avfallet utnyttes stadig bedre og at klimaregnskapet viser så positivt resultat. Renovasjonsgebyrene har de siste årene blitt redusert, grunnet lavere kostnader. Benchmarking mot andre renovasjonsselskap viser gode resultater. Det kan se ut til at avfallsveksten har stagnert, noe som er svært positivt fra et miljøperspektiv. Materialgjenvinning Energiutnyttelse Deponi Totalt Prosent Sortert avfall % Restavfall % Totalt Prosent 47 % 51 % 3 % Tabell 2: Husholdningsavfall 2016 målt i tonn. *Klær og sko til ombruk, samt jord, sand og grus levert på gjenvinningsstasjonene er ikke medregnet. 2. Planlagte endringer Da prosjektet «Fremtidens kildesortering i Drammensregionen» ble behandlet av representantskapet i desember 2012, ble det tatt viktige beslutninger om nytt innsamlingssystem og nye gjenvinningsstasjoner. Det ble lagt vekt på at renovasjonsordningen skulle være både miljøvennlig, brukervennlig og kostnadseffektiv. Vedtakene fra 2012 er lagt til grunn for de viktigste tiltakene i senere år og de kommende år. Følgende tiltak og systemendringer er nå gjennomført: Det ble bygget helt ny gjenvinningsstasjon i Lier, og en omfattende oppgradering ble gjort i Røyken var første fulle driftsår, og de to stasjonene hadde betydelig økning i antall besøk sammenlignet med året før. Returpunktene ble nedlagt i 2015 og er nå erstattet med henteordning. For glass- og metallemballasje har det medført 61 prosent økning i utsortert og innsamlet volum. Det er utarbeidet nye nettsider som ble lansert i Det er tatt i bruk app og SMS-varsling som i stor grad erstatter papirbasert informasjon. Elektronisk kommunikasjon utgjør nå selskapets primære kommunikasjon med innbyggerne. Nedgravde løsninger er tatt i bruk en rekke steder, og oppleves som en forbedring for nærmiljøet. Antall anlegg har økt fra 5 til 54 på fem år. Ingen utbyggere er pålagt slike tiltak, men informasjon og tilskuddsordninger er brukt som incentiver. For de kommende år planlegges følgende tiltak og systemendringer: Det planlegges å bygge nye gjenvinningsstasjoner i Eiker og Drammen, etter samme utforming og konsept som Lier og Røyken. De mindre stasjonene skal også rustes opp til samme konsept, men i mindre målestokk. Investeringene vil være betydelige, og det er avsatt midler i selskapets vedtatte økonomiplan. Det skal bygges to nye omlastingsstasjoner. Arbeidet skal foregå innendørs, slik at dette er til minimal sjenanse for omgivelsene. Den første omlastingsstasjonen blir etter all sannsynlighet bygget i Øvre Eiker, og skal etter planen stå ferdig i Det skal i alle kommuner tilbys hytterenovasjon som er tilpasset de ulike behov som fritidseiendommene har. Årsrapport RfD 2016 side 40 Eiermelding

207 Arbeidet med utvikling av elektronisk kommunikasjon fortsetter, og det skal bl. a. utvikles selvbetjeningsløsninger med brukerinnlogging. I tråd med vedtatt eierstrategi planlegges overgang til felles selvkostregnskap for alle kommuner fra og med Dette vil være en betydelig forenkling og medfører likt grunnlag for alle innbyggere. Det legges opp til at kommunestyrene fortsatt skal kunne vedta lokale ulikheter i tjenestetilbudet. Ny innsamlingskontrakt skal iverksettes i Det er samme selskap som tidligere som skal utføre tjenesten, men det kommer nye biler og rutene vil bli endret. RfD har i denne kontrakten stilt strenge krav til kvalitet, miljø og HMS. Det vil bli lagt stor vekt på oppfølging av at kontraktens vilkår overholdes. 3. Kostnadsnivå Selskapets samlede driftskostnader har vært på 242,0 millioner kr. Dette er 4,7 millioner kr lavere enn budsjett. Avviket skyldes lavere faktiske kostnader enn budsjettert til omlasting og transport samt lavere til avsetning til etterdriftskostnader av deponier. Selskapets driftsinntekter er på 236,4 millioner kr. Dette er 2,0 millioner kr høyere enn budsjett. Årets resultat gir et underskudd på 7,2 millioner kr, som er 6,5 millioner kr bedre enn budsjett. Bakgrunnen for at selskapet budsjetterer med underskudd, er at overskudd fra tidligere år på denne måten tilbakeføres til abonnentene i henhold til retningslinjer for selvkost. Av årets resultat belastes 12,0 millioner kr av tidligere opparbeidet selvkostfond. Akkumulert selvkostfond pr er på 42,8 millioner kr. RfD er skattepliktig for den delen av virksomheten som gjelder næringsavfall. Skattekostnaden for 2016 er på 1,0 millioner kr. Selskapets næringskunder er i all hovedsak organisasjonsenheter i eierkommunene, for det meste skoler og barnehager. Styret har avsatt 15,7 millioner kr til dekning av fremtidige kostnader til etterdrift av deponier. Dette er en forpliktelse RfD har overtatt fra kommunene på anlegg hvor det tidligere har vært deponert husholdningsavfall. Renovasjonsgebyrene har i senere år hatt en gunstig utvikling. Grunnet nedgang i kostnader satte alle kommuner ned gebyrene i Da det føres separate selvkostregnskap er det fortsatt noe variasjoner mellom gebyrene i de ulike kommunene, men kommunene har i gjennomsnitt lavere renovasjonsgebyr i 2016 enn i Andre forhold Grunnet store selvkostfond har det vært budsjettert med underskudd i senere år. Det planlegges for et underskudd også i 2017, men deretter vil renovasjonsgebyrene måtte harmoniseres med den reelle kostnaden. Grunnet ulike selvkostfond vil det være noe variasjoner i renovasjonsgebyrene mellom kommunene, men det planlegges harmoniserte gebyrer fra og med Ved overgang til felles selvkostregnskap vil ulikheter i selvkostfond bli hensyntatt, slik at ikke innbyggere skal tjene eller tape på overgangen. Årsrapport RfD 2016 side 41 Eiermelding

208 Standard renovasjonsgebyr Nedre Eiker Lier Øvre Eiker Sande Svelvik Modum Snitt std.gebyr Røyken Drammen Hurum Figur 3: Standard renovasjonsgebyr i NOK. Renovasjosgebyrene ble satt ned i 2013 grunnet store selvkostfond som ble tilbakeført til innbyggerne. Ulikheter mellom kommunene skyldes ulik størrelse på selvkostfondene, og til en viss grad ulikheter i tjenestetilbudet. Gebyrinntekter, kostnader og selvkostfond Regnskap og Budsjett Gebyrinntekter Kostnader 0 Selvkostfond Figur 4: Gebyrinntekter, kostnader og selvkostfond i NOK. Årsrapport RfD 2016 side 42 Eiermelding

209 Resultater Nedenfor står beskrevet noen nøkkeltall som er sentrale for å vise selskapets resultater. Siste fem år er vist for å vise utvikling over tid. Oppnådd i perioden Avfallsmengder 2012: tonn (556) 2013: tonn (564) 2014: tonn (557) 2015: tonn (558) 2016: tonn (515) * Utsorteringsgrad 2012: 68 % 2013: 69 % 2014: 70 % 2015: 70 % 2016: 70 % Feilsortering i matavfallet 2012: 4,2 % 2013: 11,1 % 2014: 7,4 % 2015: 5,6 % 2016: 5,6 % Kommentar Avfallsmengde per innbygger står i parentes. Det er svært positivt at avfallsmengdene nå reduseres, både totalt og per innbygger. * Fra 2016 er jord sand og grus ikke lenger regnet som avfall (ca tonn). Utsortert avfall utnyttes i stor grad til materialgjenvinning, men også til energiutnyttelse og annen behandling. Klimagevinsten ved sortert avfall er betydelig høyere enn for restavfall. Renhet i matavfallet er en forutsetning for at ressursene skal kunne utnyttes optimalt. For noen år tilbake var dette et problem men renheten i matavfallet er nå god (94,4 %). Klimanytte 2012: tonn CO₂ 2013: tonn CO₂ 2014: tonn CO₂ 2015: tonn CO₂ 2016: tonn CO₂ ** Klimanytte av selskapets virksomhet regnes om til CO₂-ekvivalenter og gir positiv gevinst. ** Fra 2016 er beregningsmodellen endret, og kan ikke direkte sammenlignes over tid (se klimaregnskapet for nærmere forklaring). Avvik (avfall ikke hentet) 2012: : : : : 2396 *** Kundetilfredshet 2012: : (ble ikke målt) 2014: : : 79 Meldinger om avfall som ikke er hentet sier noe om nivået på tjenesten. Avvik utgjør ca. en halv promille, som er svært lavt. *** Fra 2016 er henteordningen utvidet med glass og metall som utgjør ca. 400 avvik. Resultat fra Avfall Norges Benchmarkundersøkelse har hatt en forbedring de siste årene. KTI-score mellom regnes som tilfredsstillende. Avfallsløsninger med nedgravde beholdere Gjennomsnittlig renovasjonsgebyr 2012: 5 (2 nye) 2013: 11 (6 nye) 2014: 14 (3 nye) 2015: 32 (18 nye) 2016: 54 (22 nye) 2012: 2557 kr. 2013: 2271 kr. 2014: 2263 kr. 2015: 2324 kr. 2016: 2434 kr. Nedgravde avfallsbeholdere har både estetiske og funksjonelle fordeler, spesielt i tettbygde områder med begrenset plass. RfD arbeider for å gjøre ordningen bedre kjent, slik at den kan tas i bruk av flere. Selskapet har målsetting om en kostnadseffektiv tjeneste, noe som gir mulighet til å holde renovasjonsgebyret så lavt som mulig. Utviklingen på renovasjonsgebyr har vært gunstig i senere år. Figur 5: Oversikt over resultater siste 5 år. Årsrapport RfD 2016 side 43 Eiermelding

210 Vedlegg 10 Glitrevannverket IKS selskapsrapport 2016

211 Glitrevannverket IKS selskapsrapport 2016 Hensikt Hensikten med selskapsrapporten er å gi eierne tilbakemelding i forhold til forventninger formulert i selskapsavtale og eierstrategi samt måloppnåelse i forhold til selskapsstrategi. Eierstrategi og selskapsstrategi begge vedtatt i 2015, legges til grunn for denne selskapsrapporten. Eiernes forventninger Selskapsstrategi Primo 2015 vedtok representantskapet strategisk plan (selskapsstrategi) for selskapet. Styret vurderer selskapsstrategien årlig. Det er ikke funnet grunnlag for å gjøre endringer i Helse- og omsorgsdepartementet har i 2016 revidert forskrift om vannforsyning og drikkevann, gjort gjeldende fra Styret vil i 2017 vurdere selskapsstrategien opp mot forskriftsendringene. Grunneierinteresser i nedbørfelt Selskapet har som mål å beskytte vannkilder og nedbørfelt gjennom en aktiv dialog med både grunneiere og brukerinteresser der selskapet om nødvendig vil opptre som partner for å sikre nødvendig tilrettelegging for friluftsformål som bidrar til å skjerme kilder og nedbørfelt. Glitrevannverket tok i 2016 initiativ til å få etablert et nettverk (Forum Finnemarka) for dialog om forvaltningen av Finnemarka (herunder Glitres nedbørfelt) der myndigheter, grunneiere/rettighetshavere samt frilufts- og naturverninteressene er representert. Det er videre etablert systematisk dialog med grunneierne. Tilsvarende vil bli gjort i Røysjømarka. Kundeavtaler og kundeoppfølging Systematisk kundeoppfølging foregår i kundeforum som møtes halvårlig. Det er i 2016 inngått kundeavtaler og gjennomført måling av kundetilfredshet. Kundetilfredsheten betegnes som god. Sikkerhet og beredskap Alle beslutninger om styrking av forsyningssikkerheten for Konnerud bydel i Drammen/Mjøndalen syd er foretatt. Prosjektering skjer i 2017 og bygging i 2018/19. Glitrevannverket og VIVA IKS har sendt felles søknad til Mattilsynet vedrørende samarbeidet for å erstatte vannforsyningen i Sylling med vann fra Glitre. Dette vil gi sikrere levering og vannkvalitet. Selskapet har i 2016 gjennom en omfattende prosess fornyet sin sikkerhets- og beredskapsplan. Denne vil bli behandlet av styre og representantskap i Organisering av aktiviteter utenfor kjernevirksomheten Selskapet er en av 8 deltagere i det felles utviklingsprogrammet «Godt Vann Drammensregionen». Det ble i 2015 gjennomført en evaluering som munnet ut i strategi for perioden Alle deltagerne har sluttet seg til denne. Det er i 2016 fremforhandlet nye avtaler med Sande og Frogn kommuner med en begrenset forlengelse i forhold til gjeldende avtaler og som avløser en situasjon der selskapet taper økonomisk på leveransene Side 1

212 Etikk Selskapet har som del av sitt internkontrollsystem utarbeidet etiske retningslinjer og bevisstgjør sine ansatte om disse. Måloppnåelse 2016 Selskapet har i 2016 utviklet et systematisk resultatoppfølgingssystem og dette danner grunnlaget for oppsummeringen nedenfor. 1. Samfunn og ytre miljø Vannforbruk Det totale vannforbruk ligger 8,1 % lavere enn forbruket i 2004 som er referansepunkt for målet om å holde forbruket under dette nivået til Vannkvalitet Det er ikke registrert alvorlige avvik av helsemessig eller bruksmessig karakter i Sikkerhet og beredskap Det er i 2016 ikke registrert situasjoner som kan betegnes som sikkerhetsmessig kritiske. Ny hovedvannledning på strekningen Tuft Skoger kirke er fornyet. Det er registrert en hendelse med begrenset alvorlighetsgrad. Infrastrukturen for digitale signaler er lagt om for å styrke sikkerheten. Miljø. Selskapet har utslipp av CO2 fra sin transportvirksomhet. Dette utslippet har gått ned i 2016 sammenlignet med Elektrifisering av hensiktsmessige kjøretøy er foreløpig ikke tilgjengelig. Omdømme Informasjonsindikatorene har utviklet seg positivt og det er styrets klare inntrykk av selskapets omdømme er godt. 2. Økonomi/effektivitet Fornyelse av avtalene med Sande og Frogn kommuner har styrket regnskapsresultatet med kr. 0,9 mill årlig basert på vannforbruket i Effekten av refinansiering av selskapets gjeld og likviditet ultimo 2015 har styrket resultatet med kr. 2-2,5 mill kr. 3. Kunder Kundeundersøkelsen viser at det er god tilfredshet 4. Medarbeidere/HMS Sykefraværet på 4,5% er ikke arbeidsmiljørelatert. Korttidsfravær i 2016 utgjør 1,3 %. Det er høy medarbeidertilfredshet og det er ikke registrert personellskader/-ulykker. Selskapet har 19 ansatte hvorav 4 kvinner. Selskapet hensyntar krav til likestilling i rekruttering og behandling av ansatte. Av 5 styremedlemmer er 2 kvinner innvalgt Side 2

213 5. Internkontroll Det er ikke registrert avvik eller merknader i eksterne revisjoner/kontroller (1 i regi av Mattilsynet og 1 i regi av kontrollutvalget i Lier kommune) og det er avholdt internrevisjon i hht. gjeldende prosedyre. Kostnadsnivå og investeringer Styret og representantskap har i økonomiplanen for kommende fireårs-periode og budsjett for 2017 konkretisert og prioritert de strategiske satsingene i form av fysiske og organisatoriske tiltak med tilhørende økonomiske virkemidler. Det vil bli lagt vekt på å dokumentere kost/nytte-forhold og priskonsekvenser og sikre god styringsdialog mellom eiere og selskap. Det er ikke lagt opp til noen reell endring av vannprisen i økonomiplanperioden Side 3

214 Vedlegg 11 Selskapsoversikt for kommunene Drammen, Nedre Eiker og Svelvik

215 Selskapsoversikt kommunene Drammen, Nedre Eiker og Svelvik (Versjon ) AKSJESELSKAP (AS) NAVN PÅ SELSKAP EIERE KOMMUNENS EIERANDEL KOMMENTAR FELLES EIERSKAP Papirbredden Innovasjon AS Drammen kommune Svelvik kommune Nedre Eiker kommune Sande kommune Røyken kommune Ål kommune Validus AS SIVA Selskapet for Industrivekst SF Papirbredden Eiendom AS Vardar AS Drammen kommune 10,65 % Nedre Eiker kommune 4,3 % Svelvik kommune 1,13 % Svelvik kommune med på emisjon i Innskudd på kr ,-. VINN Industrier AS DRAMMEN KOMMUNE Glitre Energi AS Drammen kommune Nedre Eiker kommune Røyken kommune Drammen kommune Buskerud fylkeskommune Drammen kommune 65 % Nedre Eiker kommune 20 % 50% Lindum AS Drammen kommune 100% Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS Drammen kommune 100% Drammen kommune overførte i januar 2017 sin eierandel på 40% i Papirbredden Eiendom AS til Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS.

216 Drammen Scener AS Drammen kommune 100% Brageteateret AS Drammen Kino AS Byen Vår Drammen AS Enter Kompetanse AS Marienlyst Utvikling AS Filmparken AS E134 Haukelivegen AS Drammen kommune Buskerud fylkeskommune Drammen kommune Egmont AS Drammen kommune Drammen City Sentrumsgårdeierne Drammen Byen Vår BA Øvrige mindre eiere Drammen kommune Bedriftsklubben Dias AS Enter Komptanse AS Drammen Jern og Metallarbeiderforening. Øvrige private eiere Drammen kommune Ticon Eiendom AS Drammen kommune Kulturdepartementet Oslo kommune Øvrige eiere Drammen kommune Mange kommuner, fylkeskommuner o.a. 50% 33,3% 32,9% 82,98% 50% 0,84% Anskaffet i ,43%

217 SVELVIK KOMMUNE Ferjeselskapet Drøbak-Hurum- Svelvik AS Svelvik kommune Frogn kommune Hurum kommune Øvrige eiere Svelvik Produkter AS Svelvik kommune 100% 2,23% Formannskapet behandlet forslag om å selge. Avventes fordi det er sannsynlig med en oppløsning i 2020 hvor det kan bli verdier som skal fordeles. Vestfoldfestspillene AS Svelviksposten AS NEDRE EIKER KOMMUNE Eiker Vekst AS Glitre Nett AS (Glitre Kraftproduksjon?) Mjøndalen Sport- og Kultursenter AS Svelvik kommune Vestfold fylkeskommune Øvrige kommuner i Vestfold Svelvik kommune Drammens Tidende Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Nedre Eiker kommune Kongsberg kommune Vardar AS Hadeland Energi AS Lier Everk Holding AS Nedre Eiker kommune Mjøndalen Idrettsforening 1,1% X% Vedtatt solgt. Selges i % 8,18 % Drammen kommune stor aksjonær med 50 % i morselskapet/konsern Glitre Energi AS, sammen med Vardar AS 50 %. Drammen kommune er største eier i Vardar AS, øvrige eiere er alle kommunene i Buskerud. 50 % Et eier- og driftsselskap

218 Solberg Sport- og Kultursenter AS (Driftsselskap) Nedre Eiker kommune Solberg SK NOR 92 Musikkorps Nedre Eiker 52 % Kommunen eier hallen. ASet driver hallen. Nedre Eiker Eiendomsutvikling AS (NEEU AS) Nedre Eiker kommune Nedre Eiker 100 % Et morselskap/eierselskap eier bl.a. Mile Utvikling AS INTERKOMMUNALE SELSKAP (IKS) NAVN PÅ SELSKAP EIERE KOMMUNENS EIERANDEL KOMMENTAR FELLES EIERSKAP Drammensregionens Brannvesen IKS Drammen kommune Nedre Eiker kommune Svelvik kommune Lier kommune Sande kommune Sigdal kommune Øvre Eiker kommune Krødsherad kommune Drammen kommune 40,1% Nedre Eiker kommune 15,3% Svelvik kommune 4,9% Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Drammen kommune Nedre Eiker kommune Svelvik kommune Hurum kommune Lier kommune Modum kommune Røyken kommune Sande kommune Øvre Eiker kommune Drammen kommune 33,8% Nedre Eiker kommune 12,6% Svelvik kommune 3,8%

219 Legevakta i Drammensregionen IKS Buskerud Kommunerevisjon IKS Vestviken 110 IKS Glitrevannverket IKS Drammen kommune Nedre Eiker kommune Svelvik kommune Lier kommune Sande kommune Drammen kommune Nedre Eiker kommune Svelvik kommune Flesberg kommune Hole kommune Kongsberg kommune Krødsherad kommune Modum kommune Nore og Uvdal kommune Ringerike kommune Rollag kommune Sande kommune Sigdal kommune Øvre Eiker kommune Buskerud fylkeskommune Drammen kommune Nedre Eiker kommune Svelvik kommune 28 øvrige kommuner Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Drammen kommune Nedre Eiker kommune Lier kommune Drammen kommune 51% Nedre Eiker kommune 18% Svelvik kommune 5% Drammen kommune 20% Nedre Eiker kommune 8% Svelvik kommune 2% Drammen kommune 12,5% Nedre Eiker kommune 4,6% Svelvik kommune 1,3% Drammen kommune 49% Nedre Eiker kommune 21,86%

220 SVELVIK KOMMUNE Blindevannsverket IKA Kongsberg Vestfoldmuseene IKS NEDRE EIKER KOMMUNE Opplæringskontoret i Buskerud IKS Røyken kommune Svelvik kommune Sande kommune Svelvik kommune En rekke kommuner og fylkeskommuner Svelvik kommune Alle kommuner i Vestfold og Vestfold Fylkeskommune Nedre Eiker kommune 17 øvrige eiere, blant annet Buskerud fylkeskommune 50% 2,09 % 1,5 % Deltakere med delt ansvar 27-SAMARBEID (INTERKOMMUNALT SAMARBEID ETTER KOMMUNELOVENS 27) NAVN PÅ SAMARBEIDET EIERE KOMMUNENS EIERANDEL KOMMENTAR FELLES EIERSKAP Drammensregionens IKT Drammen kommune Nedre Eiker kommune Svelvik kommune Sande kommune Røyken kommune Drammen kommune 52,7% Nedre Eiker kommune 18,9% Svelvik kommune 5,4% Kemneren i Drammensregionen Drammen kommune Svelvik kommune Drammen kommune 59,4% Svelvik kommune 6,1%

221 Hurum kommune Røyken kommune Sande kommune Kommuneadvokaten i Drammensregionen Drammen kommune Nedre Eiker kommune Svelvik kommune Hurum kommune Røyken kommune Sande kommune Drammen kommune 48,9% Nedre Eiker kommune 18% Svelvik kommune 5% Drammensregionens interkommunale lavterskeltilbud Drammen Havn Drammen kommune Nedre Eiker kommune Svelvik kommune 20 andre kommuner Drammen kommune Svelvik kommune Lier kommune Røyken kommune Hurum kommune Drammen kommune X% Nedre Eiker kommune X% Svelvik kommune X% Drammen kommune 55% Svelvik kommune 9% Sammenslåing av Drammensregionenes interkommunale krisesenter og Buskerudregionens incestsenter IKV (BRIS) våren Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS Vestregionen Drammen kommune Nedre Eiker kommune Svelvik kommune 13 øvrige kommuner i Buskerud Buskerud fylkeskommune Drammen kommune Nedre Eiker kommune Svelvik kommune 12 øvrige kommuner Drammen kommune 5,88% (1/17- del) Nedre Eiker kommune 5,88% (1/17-del) Svelvik kommune 5,88% (1/17- del) Drammen kommune 5,88% (1/17- del) Nedre Eiker kommune 5,88% (1/17-del)

222 Buskerud fylkeskommune Akershus fylkeskommune Svelvik kommune 5,88% (1/17- del) Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (IUA) (Region 4) Alle kommunene i Buskerud. Sande, Svelvik, Hof og Lardal i Vestfold. Drammen kommune X% Nedre Eiker kommune X% Svelvik kommune X% DRBV IKS er sekretariat for kommunene i Buskerud samt for Sande og Svelvik. KOMMUNALE FORETAK (KF) NAVN PÅ FORETAK EIERE KOMMUNENS EIERANDEL KOMMENTAR DRAMMEN KOMMUNE Drammen Eiendom KF Drammen kommune Underliggende aksjeselskap: Thamsgaten parkeringshus AS Grev Wedel parkeringshus AS Rød utvikling AS Grønvold eiendomsselskap AS Drammen Drift KF Drammen kommune Drammen Parkering KF Drammen kommune Underliggende aksjeselskap: Dpark AS Drammensbadet KF Drammen Kjøkken KF NEDRE EIKER KOMMUNE Hermannsenteret Drammen kommune Drammen kommune Nedre Eiker kommune

223 SAMVIRKEFORETAK (SA) NAVN PÅ FORETAK MEDLEMMER KOMMUNENS EIERANDEL KOMMENTAR DRAMMEN KOMMUNE Kommunearkivinstitusjonenes Digitale Ressursenter SA Drammen kommune Trondheim kommune IKA Kongsberg IKA Møre og Romsdal IKA Trøndelag IKA Finnmark IKA Rogaland Fylkesarkivet Sogn og Fjordane Nordland fylkeskommune Interkommunalt arkiv Troms Interkommunalt arkiv i Vest Agder IKS Aust Agder museum og arkiv 13 medlemmer som dekker totalt 63 % av landets kommuner og fylkeskommuner. STIFTELSER OG PENSJONSKASSE NAVN PÅ STIFTELSE DRAMMEN KOMMUNE Stiftelsen Drammens Museum KOMMENTAR Stiftelsen Drammens Teater og kulturhus Stiftelsen Åssiden eldresenter Drammen kommunes utleieboliger

224 Erik Børresen stiftelse Drammen og Kongsberg vernelagsstiftelse Drammen kommunale pensjonskasse NEDRE EIKER KOMMUNE Fossesholm eiendomsstiftelse Nedre Eiker Boligstiftelse Stiftelsen Temte Gård og Bygdesamling Stiftelsen Portåsen eiendomsstiftelse Stiftelsen Verkstedet Industri- og kulturhistoriske senter Eiendomsstiftelse som leier ut eiendommen til Buskerudmuseet. Eier og driver 124 leiligheter som Nedre Eiker kommune har tildelingsrett til. Påvirkes ikke av reformen, kommunestyret oppnevner 4 styremedlemmer og gir tilskudd. Påvirkes ikke av reformen. Eiendomsstiftelse som leies ut til Buskerudmuseet, som driver virksomheten. Kommunestyret oppnevner styremedlemmer og gir tilskudd. Påvirkes ikke av reformen, kommunestyret oppnevner 4 styremedlemmer og gir tilskudd.

225 28-SAMARBEID (VERTSKOMMUNESAMARBEID ETTER KOMMUNELOVENS 28) NAVN PÅ SAMARBEIDET EIERE KOMMUNENS EIERANDEL KOMMENTAR FELLES SAMARBEID Barnevernvakten for Drammen, Nedre Eiker, Svelvik, Lier, Hurum, Røyken, Sande Godt Vann Drammensregionen Drammen kommune Nedre Eiker kommune Svelvik kommune Lier kommune Hurum kommune Røyken kommune Sande kommune Drammen kommune Nedre Eiker kommune Svelvik kommune Hurum kommune Lier kommune Modum kommune Røyken kommune Sande kommune Øvre Eiker kommune Ledet av et programstyre som ledes av daglig leder i Glitrevannverket IKS. Avløp fra spredt bebyggelse Lønn Drammen kommune Nedre Eiker kommune Svelvik kommune Hurum kommune Lier kommune Modum kommune Røyken kommune Sande kommune Øvre Eiker kommune Drammen kommune Svelvik kommune Lier er vertskommune for tilsynskontor. Som en del av samarbeidet Godt Vann Drammensregionen. Drammen kommune utfører tjenesten for Svelvik kommune

226 Kart og geodata Drammen kommune Svelvik kommune iht. avtale. Drammen kommune utfører tjenesten for Svelvik kommune iht. avtale. DRAMMEN KOMMUNE Landbrukskontoret for Drammen, Lier, Røyken, Hurum Drammen kommune Lier kommune Røyken kommune Hurum kommune Lier kommune er vertskommune for landbrukskontoret. SVELVIK KOMMUNE Landbrukskontoret for Sande og Svelvik Miljørettet Helsevern med Re kommune som vertskapskommune NEDRE EIKER KOMMUNE Felles lønningskontor Lier, Øvre og Nedre Eiker Skatteoppkreveren i Eiker Svelvik kommune Sande kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Lier kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Kommunestyret behandler sak 4. Nedre Eiker kommune er vertskommune Øvre Eiker kommune er vertskommune Aktiv Eiker, folkehelsesamarbeid Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune er

227 Avlastningsbolig Eiker Aktivitetssenter Øvre Eiker kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune vertskommune Øvre Eiker kommune er vertskommune Øvre Eiker kommune er vertskommune ØVRIGE SELSKAP NAVN PÅ SELSKAP SELSKAPSFORM EIERE KOMMUNENS EIERANDEL FELLES EIERSKAP Osloregionen Forening 78 kommuner og 5 fylkeskommuner, bl.a. Drammen kommune Nedre Eiker kommune Svelvik komune KOMMENTAR DRAMMEN KOMMUNE Osloregionens Europakontor SVELVIK KOMMUNE Sameiet Svelvik Papirfabrikk Forening Drammen kommune 20 øvrige medlemmer (kommuner, fylkeskommuner, høyskoler) Private eiere fra Svelvik

228 Sameiet Fossekleiva Sameie med beboere på Fossekleiva kultursenter NEDRE EIKER KOMMUNE Biblioteksentralen Andelslag AL Viken Skog Andelslag Skogeiere Hassel Fengsel eiendom På vei til å bli overtatt av Øvre Eiker Eiker Arkiv, lokalhistorisk arkiv Samarbeidsavtale Øvre og Nedre Eiker, pluss Eiker Historielag Deltarbeidssted Kommuneoverlegen Øvre og Nedre Eiker Samarbeidsavtale Øvre og Nedre Eiker Delt arbeidssted Veterinærvakt «Vertskommune» Øvre Eiker Kongsberg Flesberg Nedre Eiker Landbrukskontoret i Eiker «Vertskommune» Øvre Eiker Nedre Eiker Øvre Eiker er vertskap Øvre Eiker er vertskap

229 Vedlegg 12 Brev fra IMDi om redusert bosetting av flyktninger i 2017

230

231 Vedlegg 13 Gjennomgang av selvkostmodell for byggesak Rapport fra BDO

232 Rapport Drammen kommune Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesaksbehandling Oslo, 2. juni 2017 Kontaktperson: Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og risiko. BDO vil ikke kunne gjøres ansvarlig overfor en tredjepart.

233 BDO Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesak Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn, mandat og avgrensninger Prosjektets arbeid Oppsummering Kvalitetssikring av kostnader ved selvkost byggesak i Kontroll av selvkost mot regnskap Kontroll av kostnader inkludert i selvkostberegningen Direkte kostnader Indirekte kostnader Kapitalkostnader Sammenligning av selvkostkalkyler på totalnivå Alternative beregninger Oppsummering av kostnader i selvkostkalkyle Vurdering av gebyrnivå og prinsipper for fastsetting av gebyrer Vurdering av samlet gebyrstørrelse Vurdering av gebyrstruktur Selvkostgraden er påvirket av ekstraordinære hendelser i Vurdering av organisasjonsendringers påvirkning på selvkost byggesak i Anbefalinger og avsluttende kommentarer Vedlegg 1 Sammenstilling av selvkostkalkyle og uttrekk fra regnskapssystem Vedlegg 2 Eksempler på fordelingsnøkler for indirekte kostnader Vedlegg 3 Husleiekostnader i selvkostkalkylen Vedlegg 4 Indirekte kostnad for støttefunksjoner Vedlegg 5 Budsjett virksomhetsområde Byplan, Vedlegg 6 Sammenligning gebyrstruktur Drammen og Bærum, Vedlegg 7 Gebyrstruktur byggesak Side 2 av 23

234 BDO Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesak 1. Bakgrunn, mandat og avgrensninger Bystyret i Drammen kommune vedtok selvkost for byggesak 25 oktober Selvkostberegning bygger på prinsipper om hva som belastes av direkte og indirekte kostander. Modellen er senere videreutviklet i tråd med endringer i organisasjonen. Funksjoner fra KOSTRA som omfattes, er 301, 304 og 305. I etterkant av korrupsjonssaken ved byggesaksavdelingen ble det bestilt en ekstern granskning som påpeker blant annet et behov for en gjennomgang av selvkostberegning for byggesak. Vi oppfatter at granskerens hovedinnvending dreier seg om hvorvidt det er tilstrekkelig med ressurser i byggesaksavdelingen eller kommunen til å sikre kvaliteten i byggesaksbehandlingen, og at granskingsrapporten antyder at selvkost knyttet til byggesak derfor er for lav i forhold til behovet. Prosjektet har hatt som formål å vise et oppdatert grunnlag for hvilke kostnader som inngår i selvkostberegningen og en kvalitetssikring av disse, sammenstille dette mot andre kommuners praksis, og vise hvordan kostnadsgrunnlaget sammenfaller med gebyrinntekter, både i selvkostmodellen og innenfor ansvarsområdet. Oppdraget er utført av BDOs rådgivingsavdeling og innebærer en gjennomgang og kartlegging av selvkostkalkylen som Drammen kommune benytter i sin avdeling for byggesaker. Vårt arbeid er således å anse som et rådgivningsoppdrag der vi basert på det arbeidet som er gjort oppsummerer, utdyper og begrunner våre analyser og konklusjoner til oppdragsgiver som er Drammen kommune. Vårt arbeid må derfor ikke sees som en revisjon av selvkostkalkylen i henhold til revisjonsstandarder. Vårt arbeid og våre vurderinger bygger på de samtaler vi har hatt med representanter for Drammen kommune og materialet som er stilt til vår disposisjon, og våre analyser er begrenset til denne informasjonen. I hovedsak dreier dette seg om eksisterende selvkostkalkyle og økonomiske rapporter. Vi har forsøkt å verifisere deler av informasjonen vi har mottatt, men dette er på ingen måte å anse som en ordinær revisjon eller en begrenset revisjon. BDO finner det riktig å presisere at vi ikke kan påta oss ansvar for fullstendigheten eller riktigheten i det grunnlagsmaterialet som har vært utgangspunkt for våre vurderinger. Dersom vi har mottatt uriktig eller ufullstendige opplysninger, har vi ikke hatt anledning til å avdekke dette ut over overordnede rimelighetsvurderinger. Oslo, BDO AS Morten Thuve Partner Side 3 av 23

235 BDO Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesak 2. Prosjektets arbeid Prosjektet har benyttet regnskap- og budsjettdata fra Drammen kommune, samt informasjon fra KOSTRA og andre kommuners regnskap og selvkostkalkyler. Vi har i dette arbeidet ikke gjennomført kontroll av tidsbruk som er henført til området, og vi har ikke sett på effektiviteten i arbeidet som blir utført. Vi har hatt intervju/møter med: Økonom ved Drammen kommune med ansvar for Byplan Rådgiver i Drammen kommune med ansvar for byggesak Byplansjef Drammen kommune Samt oppstartsmøte for prosjektet med: Økonomisjef Drammen kommune 3. Oppsummering Selvkostkalkyler er spesielle. Slik Drammen er organisert, vil selvkostkalkylen avvike fra avdelingens budsjett. Det er selvkost som danner utgangspunkt for å vurdere gebyrdekningen. Kommunen kan selv bestemme om de vil ha 100 % inndekning eller lavere, men ikke høyere. Gebyrene var i 2016 ikke dekkende for kommunens kostnader. Rapportert dekningsgrad var 92 %. Vår gjennomgang viser at de hovedprinsipper som er benyttet for beregning av selvkost for byggesak i Drammen kommune følger de regler som er satt og i hovedsak er gjort i henhold til selvkostveiviseren utarbeidet av departementet. Det er dog etter vår vurdering sannsynligvis innberegnet noe for lite indirekte kostnader i kalkylen. Dette gjelder særlig kostnader relatert Servicetorget, arkivtjeneste og post. Det er også identifisert direkte kostnader som antagelig ikke er tilhørende selvkostområdet. Dette vil trekke motsatt vei for det totale kostnadsbilde. De endelige vurderingene her må helt og holdent ligge hos kommunens ledelse å foreta opp mot regelverket for selvkost. Vi bare peker her på at dette bør vurderes. Samlet sett mener vi dette vil utgjøre små justeringer. Deloitte påpeker i sin rapport at det ikke er tilstrekkelig med ressurser for blant annet kvalitetssikring innenfor selvkostområdet. Når slike ressurser nå er dedikert fra 2017, vil inndekningen med dagens gebyrer bli lavere i 2017 enn i Gebyrinndekningen, slik budsjettene er vedtatt for 2017 vil være på 79 %. Dette betyr at ca. kr må forventes å måtte dekkes av bykassa i Dette er et estimat som kan endres hvis ytterligere endringer blir vedtatt Byggesaksavdelingen godskrives alle gebyrinntekter, mens gebyrinntektene også er ment å dekke indirekte kostnader som stammer fra andre avdelinger. Avdelingen har derfor et budsjettert overskudd, og er nettobudsjettert med dette overskuddet. Dette synes å være en hensiktsmessig metode, men «overskuddskravet» ser ut til å være videreført fra tidligere uten å være vurdert ifht. reelle indirekte kostnader og direkte kostnader i andre anasvar. Overskuddskravet bør fremover budsjetteres basert på beregnede indirekte kostnader fra selvkostkalkylen og direkte kostnader i andre ansvar. Gebyrene er i dag er satt for lavt ifht. å gi inndekning for selvkost. BDO anbefaler at det tas stilling til hvilken inndekningsgrad som ønskes og dermed hvilket beløp som kan tas fra bykassa for inndekning av kostnader knyttet til byggesak. Hvis det vedtas et øvre tak for gebyrnivå ut i fra et ønske å ha en viss kostnadsprofil i forhold til andre kommuner, får dette konsekvenser for hva som må dekkes over bykassa. Oppsummert mener vi at: Det er noen områder der fordelingsnøkler og vurderinger i selvkostkalkylen bør gjennomgås, men vi har ikke funnet at det er henført vesentlig for mye eller for lite kostnader til selvkost. Side 4 av 23

236 BDO Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesak Det bør vurderes å ta selvkostkalkylen inn i økonomiplanen fremover. Dette vil gi et klart bilde av hvordan selvkostområdet avviker fra ansvarsstrukturen. Dagens gebyrnivå gir ikke 100 % inndekning av selvkost, noe som har medført at bykassa er belastet i 2016 og vil bli ytterligere belastet i Det bør vurderes å tas ut ett av de direkte belastet årsverkene fra selvkostkalkylen, da dette er beskrevet som forberedelser til politisk behandling. Slikt arbeid kan ikke bli dekket av selvkost, og dermed ville inndekningen økt noe. Vi mener det sannsynligvis kan dokumenteres at fordelte indirekte kostnader er lavere enn reelle kostnader som kan relateres til byggesaksbehandlingen. Dersom flere indirekte kostnader hadde blitt fordelt, ville dette senket inndekningen noe. Totalt sett mener vi at de to foregående punktene samlet sett ikke vil endre selvkostkalkylen vesentlig på totalnivå. Vi har dermed ikke funnet at det er henført vesentlig for mye eller for lite kostnader til selvkost. Vi anbefaler uansett at disse justeringene gjøres fremover, slik at kalkylen blir mer nøyaktig og for å sikre at man ikke drar med seg manglene inn i senere års kalkyler hvor den akkumulerte effekten over tid kan bli større enn hva den er i dag. Uavhengig av siste punkt, er det tildelt nye ressurser i budsjettet for 2017, herunder juridisk kompetanse, i tråd med Deloitte-rapportens anbefalinger. Dersom kommunen som følge av Deloitte-rapporten skulle komme til at byggesak må tildeles ytterligere ressurser, vil inndekningen reduseres ytterligere, og bykassen vil tilsvarende belastes for disse merkostnadene. Effektene av de to siste punktene over har betydning for den samlede inndekningsgraden og hva som vil belastes bykassen. Dette kan motvirkes ved å vedta økte gebyrer. Side 5 av 23

237 BDO Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesak 4. Kvalitetssikring av kostnader ved selvkost byggesak i Kontroll av selvkost mot regnskap For å kontrollere selvkostkalkylen for byggesaksbehandlingen i Drammen kommune har vi kontrollert selvkostkalkuleringen mot bokførte tall for Vi finner ikke avvik av betydning mellom hva som er ført i regnskapssystemet og den kostnaden som er inkludert i selvkostkalkylen, og konkluderer med at selvkostberegning er satt opp i henhold til registrert regnskapsdata. Selvkostkalkylen bygger således på regnskapsførte tall uten vesentlige avvik. Det kan derfor konkluderes med at det sannsynligvis ikke er tatt inn kostnader i selvkostkalkylen som er regnskapsført på andre funksjoner. Det neste spørsmålet er om kostnadene er relevante og fullstendige i henhold til reglene for selvkost. Dette behandles i det videre Kontroll av kostnader inkludert i selvkostberegningen Selvkostkalkylen skal inneholde alle relevante kostnader for tjenesteområdet: Fra Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester: «Selvkost er den totale kostnadsøkningen en kommune eller et selskap påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste.» Og videre: «Denne definisjonen får fram at det kun skal være kostnader som direkte eller indirekte er knyttet til den samlede produksjon av den aktuelle varen eller tjenesten som skal inngå i beregningsgrunnlaget for selvkost. Kostnader kommunen eller selskapet (heretter er kommune brukt som samlebetegnelse med mindre annet er spesifisert) ville hatt uavhengig av produksjonen av den relevante varen eller tjenesten, skal dermed ikke inngå.» Selvkost skiller mellom driftskostnader og kapitalkostnader, og videre mellom direkte og indirekte kostnader innenfor disse to kategoriene. Vi har gjennomgått selvkostkalkylen for 2016 og det er i denne ikke medtatt kapitalkostnader 2. Kalkylen inneholder ikke anleggsbidrag, avskrivninger, alternativkostnader (kalkulatorisk rentekostnad), kalkylerente, nye investeringer og renter, salg av anleggsmidler, eller kapitalkostnad på indirekte tjenester. Vi har ingen grunn til å tro at dette ikke er korrekt, og skiller derfor i det videre mellom direkte og indirekte kostnader som kun omfatter driftskostnader Direkte kostnader Den største kostnaden for selvkostområdet er lønn, som i 2016 omfattet 20 årsverk. Tabell 1: Lønnskostnader i selvkostkalkylen 2016 Lønnskostnader (NOK) 2016 Direkte lønn og overtid Pensjonsinnskudd Arbeidsgiveravgift Sum lønnskostnader Kilde: Regnskapsdata Drammen kommune Disse 20 årsverkene er etter vår forståelse, som er basert på samtaler med ledelsen, knyttet til behandling av byggesaker, bortsett fra ett årsverk som går med til å forberede saker til politisk 1 Se vedlegg 1 for en total sammenstilling av direkte kostnader. 2 Se avsnitt 4.5 for en forklaring på kapitalkostnader i selvkostkalkylen. Side 6 av 23

238 BDO Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesak behandling. Dette er ifølge selvkostveileder 3 ikke et arbeidsområde som kommer inn under selvkostområdet og vi anbefaler derfor at det bør vurderes å ta kostanden for dette årsverket ut av selvkostkalkylen. Det er ikke innført system for timeregistrering og det er derfor ikke mulig å henføre timekostnaden til den enkelte sak, eller gjøre en ytterligere kontroll av de faktiske timene benyttet til byggesaksarbeid i avdelingen. Dette er dog ikke en uvanlig praksis i kommunal sektor, og antas ikke å være i strid med regelverket. Mulighet for kontroll og oppfølging med økonomien i byggesaksavdelingen ville dog vært bedre hvis det ble innført timeregnskap. Andre direkteførte kostnader utgjør et vesentlig mindre beløp og er fordelt som i tabellen under. Tabell 2: Direkteførte driftskostnader i selvkostkalkylen 2016 Driftskostnader (NOK) 2016 Forbruksmateriell Kompetanse og etterutdanningstiltak Reisekostnader Kontigenter og lisenser Eksterne konsulenttjenester Sum andre driftskostnader Kilde: Regnskapsdata Drammen kommune Det ble benyttet betydelige ressurser til eksterne konsulenter i Dette stammer fra behovet om å leie inn personell for å opprettholde normal drift etter perioden med betydelig uroligheter i avdelingen. Vi ser at dette har økt kostnadsbildet betydelig i forhold til den forventede kostnaden som ligger til grunn for størrelsen på samlet gebyrinntekter. Vi oppfatter dette til å være en av grunnene til at inndekningen av selvkost i 2016 ikke var så høy som forventet Indirekte kostnader Selvkostkalkylen beregner indirekte kostnader for to områder husleie og støttefunksjoner. Husleie beregnes som andel av areal i rådhuset benyttet for avdelingen Byggesak 4. Kostnader knyttet til støttefunksjoner beregnes som andel av driftskostnader fra et justert grunnlag for driftskostnader 5. Denne metoden anses som tilfredsstillende, selv om det kan diskuteres om det burde vært benyttet en mer detaljert modell for fordeling av de ulike kostnadselementene som inngår i støttefunksjonene. Beløpsmessig vil dette imidlertid ikke utgjøre vesentlige beløp. Vi overlater til ledelsen i kommunen å vurdere om det antas å gi en økt merverdi å fordele støttekostnader etter mer relevante fordelingsnøkler. For å vurdere om de indirekte kostnadene er relevante og fullstendige, har vi i tabell 3 sammenlignet med andre kommuner. Vi har ikke funnet betydelige avvik i kostnadstype mellom disse kommunene. 3 Se Selvkostveileder med tekst; «Kostnader knyttet til administrativ ledelse og utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for politisk ledelse regnes ikke som henførbare i selvkostkalkylen.» 4 Se Vedlegg 3 for en oppstilling av beregningen 5 Se Vedlegg 4 for en oppstilling av beregningen Side 7 av 23

239 BDO Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesak Tabell 3: Indirekte kostnader i sammenligningskommuner Drammen Kristiansand Trondheim Fredrikstad IKT IT-tjenesten IKT-tjenester Husleie Husleie Økonomienheten Økonomienheten Økonomienheten Regnskap Kommuneadvokat Kommuneadvokat Juridisk bistand Servicetorget Servicetorget Personal Personal Personal Personaltjenesten Post og hustrykkeri Post og bud Post og bud Post, arkiv - og sentralbord Kemneren Kemneren Innfordring Øvrig administrasjon Øvrig administrasjon Øvrig administrasjon Annen administrasjon Sum indirekte kostnader Sum indirekte kostna Sum indirekte kostnader Sum indirekte kostnader Kilde: Kommunenes selvkostkalkyler 2016 Det er enkelte tjenester som er inkludert i de indirekte kostnadene for andre kommuner som Drammen ikke har, men dette er små beløp. Vi ser også av grunnlagsmaterialet 6 at det er vanlig å benytte forskjellige fordelingsnøkler for ulike indirekte kostnadsartene i de andre kommunene 7, slik vi i avsnittet over også har påpekt at Drammen kommune bør vurdere. Basert på våre undersøkelser er det tre områder der vi tror det kan være avvik mellom kalkulert kostnad for Drammen og den virkelige mer-kostnaden avdelingen påfører støttefunksjonene. Disse er presentert i Tabell 4 under. Tabell 4: Anbefalte områder for å vurdere endring i kostnadsnøkkel for indirekte kostnader Kostnadstype Område Kommentar og anbefaling Indirekte Indirekte Indirekte Servicetorget Arkiv Post, bud og trykkeri Resepsjon Kantinedrift Dokumentsenteret Scanning HMS Teknisk direktør Pensjon Revisjon Personaltjenesten Lønn Inn og utleie Bygge- og delesak Henførte kostnader kan virke noe lave basert på Kalk. rente og avskrivning Kalk. rente og avskrivning sammenligning og intervju. Vurder om situasjonen fremover tilsier en økning i kostnaden henført til selvkostområdet. Henførte kostnader kan virke noe lave basert på sammenligning og intervju. Vurder om situasjonen fremover tilsier en økning i kostnaden henført selvkostområdet. Byggesak har en stor del av kommunens postgang, samtidig er kostnaden ikke betydelig lavere enn de andre kommunene. Vurder mulighet for å gjøre en analyse på bruk av denne tjenesten eller å ta kostnadene direkte ved intern fakturering Kilde: Intervju og BDO analyser 4.5. Kapitalkostnader Trondheim og Fredrikstad inkluderer en andel kapitalkostnader i sine indirekte kostnader, mens Drammen og Kristiansand ikke har dette inkludert. De indirekte kostnadene til Trondheim og Fredrikstad stammer fra indirekte avskrivninger og indirekte kalkulatorisk rente. Da Drammen leier sitt bygg vil avskrivninger og renter for lån på bygg være inkludert i leien og det skal ikke kalkuleres indirekte kostnader for renter og avskrivninger for dette området for Drammen. Vi har ikke avdekket andre elementer i Drammen kommune som tilsier at det skulle vært beregnet og henført indirekte kapital- eller rentekostnader til byggesaksområdet Sammenligning av selvkostkalkyler på totalnivå Drammen hadde i 2016 et underskudd på kr. 1,4 mill. i sin selvkostkalkyle for byggesak, som vist i figur under. 6 Vi har ikke publisert detaljene i selvkostkalkyler fra andre kommuner i denne rapporten, da dette ikke er offentlig informasjon. 7 Se vedlegg 2 for liste over typiske nøkkeltall, hentet fra Selvkostveilederen Side 8 av 23

240 BDO Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesak Tabell 5: Selvkostkalkyler byggesak for Drammen, Kristiansand, Trondheim og Fredrikstad, 2016 Selvkost Byggesak (NOK) Drammen % 1 Kristiansand % 1 Trondheim % 1 Fredrikstad % 1 Gebyrer og andre inntekter Direkte kostnader Lønnskostnader % % % % Driftskostnader % % % % Sum Direkte kostnader % % % % Sum Indirekte kostnader % % % % Sum Byggesak Selvkostandel 91,5 % 112,4 % 94,1 % 84,4 % 1 I prosent av gebyrer og andre inntekter Kilde: Note årsmeldinger 2016 respektive kommuner Selvkostkalkylenes fordeling av direkte og indirekte kostnader vil være svært avhengig av den enkelte kommunes interne prosesser for regnskapsføring. Drammen har jobbet aktivt for å henføre så mye kostnader som mulig direkte på området gjennom året, og de har derfor relativt lave indirekte kostnader. I tillegg har de egne ansatte som utfører informasjonsoppgaver, slik at kostnaden til servicetorg også er inkludert i lønnskostnaden. Ved å trekke kostnadene for de to årsverkene (estimert til 1,5 mill.) som blir benyttet til servicetorg ut fra lønnskostnader og behandle dette som indirekte kostnader, ville andelen direkte driftskostnader og indirekte kostnader vært godt over 20 % og dermed på nivå mellom Trondheim og Kristiansand. Vår vurdering er dermed at det er interne forhold rundt organisering, samt at det er noen muligheter for manglende inkluderte kostander som beskrevet ovenfor, som er bekgrunnen for variasjonen mellom kommunenes fordeling av indirekte og direkte kostnader Alternative beregninger Drammen har benyttet en generell fordelingsnøkkel basert på driftskostnader for selvkostområdet og kommunen som helhet ved fordeling av indirekte kostnader for støttefunksjoner. Fordelingsnøkler i veileder er omtalt slik: Fra veileder «Fordelingsmetoden for indirekte kostnader skal i størst mulig grad reflektere selvkosttjenestens bruk av interntjenesten. Virksomhetene må derfor dokumentere dette med bruk av relevante fordelingsnøkler for beregninger av de ulike tjenestenes bruk av interntjenester. Selvkosttjenestens andel av brutto driftsutgifter kan benyttes hvis kontoplanen ikke er detaljert nok eller hvis ønsket fordelingsnøkkel ikke lar seg fremskaffe.» Vår generelle anbefaling er at man benytter egne fordelingsnøkler der dette gir en mer relevant fordelingen av de indirekte kostnadene. Vi anbefaler dog at man på de områder der det er vanskelig å oppdrive grunnlagsmaterialet for mer spesifikke fordelingsnøkler eller den benyttede fordelingsnøkkelen i stor grad samvarierer med mer spesifikke fordelingsnøkler, kan benytte den generelle fordelingsnøkkelen basert på andel driftskostnader. Valget av fordelingsnøkler vil dermed være basert på en avveining mellom nytteverdien i form av en mer nøyaktig selvkostkalkyle og merkostnaden administrativt (som igjen vil øke selvkost).. Det er også mulig å benytte andre generelle fordelingsnøkler enn driftskostnader for beregning av indirekte kostnader for støttefunksjoner så fremt disse beskriver bruken av støttefunksjonene bedre. Vi har vurdert om f.eks. andel ansatte eller årsverk kan være en bedre generell fordelingsnøkkel og har sett på forskjellen mellom andel av kostnader og andel av ansatte. Dette er vist i tabell 6. Side 9 av 23

241 BDO Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesak Tabell 6: Mulige fordelingsnøkler for beregning av indirekte kostnder Årsverk Ansatte Driftsutgifter Selvkostområdet Totalt for Drammen kommune Fordelingsnøkkel 0,52 % 0,40 % 0,35 % Fordelte indirekte kostnader Endret kostnad Kilde: Ansatte og årsverk opplyst fra Drammen kommune, regnskapstall og BDO beregninger Vi ser at en endring til årsverk som fordelingsnøkkel vil gi ca kr. i økte kostnader og at en endring til antall ansatte som fordelingsnøkkel vil øke kostnadene med ca kr. Vi har ikke grunnlag for å anta at andel ansatte eller årsverk har større relevans for forbruket av støttefunksjoner ifbm. Byggesaksbehandlingen enn driftsutgifter. Vi mener det er teoretisk mulig å fremskaffe andre relevante nøkkeltall for å finne de mest relevante fordelingsnøklene, og valget om generelle eller spesifikke fordelingsnøkler er derfor kun et spørsmål om kostnad kontra den nytte det gir innbyggerne å gjøre beregninger basert på mer relevante fordelingsnøkler. Drammen hadde kr i henførbare indirekte kostnader for støttefunksjoner i 2016.Gitt beløpets størrelse, er det vår vurdering at en omlegging av systemer eller en betydelig økt arbeidsinnsats for å fremskaffe mer relevante fordelingsnøkler, er unødvendig. Vi presiserer at drøftelsen knyttet til valg av fordelingsnøkler ikke påvirker vår tidligere vurdering av at de indirekte kostnadene antakelig er undervurdert fordi det er kostnadsarter som ikke er tatt med i beregningsgrunnlaget for fordelingen. Vi fastholder derfor at de fordelte kostnadene antakelig er for lave. Dette bør kommunen beregne effekten av og tillegge selvkostkalkylen, slik at kommunen får et mer reelt bilde av selvkostinndekningen i gebyrene Oppsummering av kostnader i selvkostkalkyle 2016 Vi har gjennomgått både direkte og indirekte kostnader og beregningen av disse. Basert på vår analyse har vi følgende kommentarer og anbefalinger. Tabell 7: Anbefalte mulige områder for endring av fordelingsnøkler Kostnadstype Område Kommentar og anbefaling Indirekte Indirekte Indirekte Direkte Kilde: BDO Analyse Servicetorget Arkiv Post, bud og trykkeri Lønn Henførte kostnader kan virke noe lave basert på sammenligning og intervju. Vurder om situasjonen fremover tilsier en økning i kostnaden henført til selvkostområdet. Henførte kostnader kan virke noe lave basert på sammenligning og intervju. Vurder om situasjonen fremover tilsier en økning i kostnaden henført selvkostområdet. Byggesak har en stor del av kommunens postgang, samtidig er kostnaden ikke betydelig lavere enn de andre kommunene. Vurder mulighet for å gjøre en analyse på bruk av denne tjenesten eller å ta kostnadene direkte ved intern fakturering Det er ca. ett årsverk som går med til å forberede politiske saker. Dette er ikke et arbeid som er nødvendig for å yte tjenesten, og bør trekkes ut av direkte kostnader. Totalt sett mener vi at disse endringene ikke vil endre selvkostkalkylen vesentlig på totalnivå. Vi har dermed ikke funnet at det er henført vesentlig for mye eller for lite kostnader til selvkost. Vi Side 10 av 23

242 BDO Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesak anbefaler uansett at det settes opp en ny selvkostkalkyle der disse endringene gjennomføres, slik at kalkylen blir mer nøyaktig og for å sikre at man ikke drar med seg manglene inn i senere års kalkyler hvor den akkumulerte effekten over tid kan bli større enn hva den er i dag. 5. Vurdering av gebyrnivå og prinsipper for fastsetting av gebyrer Uavhengig av om gebyrene medfører en 100 % inndekning av selvkost eller ikke, har det også ligget i vårt mandat å vurdere gebyrene opp mot andre kommuner. Gebyrene kan, som sagt innledningsvis, settes så lavt kommunen selv bestemmer, men dette påvirker inndekningsgraden av kommunens selvkost og således i hvor stor grad bykassa blir belastet for kostnader knyttet til byggesak Vurdering av samlet gebyrstørrelse Totale gebyrinntekter er vurdert mot antall godkjente kvadratmeter bruttoareal og antall fattede vedtak. For totale gebyrinntekter per godkjent m 2 bruttoareal lå Drammen nest høyest blant sammenligningskommunene i 2016, mens både Fredrikstad og Bærum lå høyere i For gebyrinntekter per vedtak lå Drammen høyt både i 2015 og 2016; i 2016 er differansen ned til Kristiansand som scorer nest høyest kr kr per vedtak. For analysen har vi sammenlignet mot Fredrikstad (FRE), Bærum (BÆR), Kristiansand (KRI), Bergen (BER) og Trondheim (TRD). Se sammenstillingen i figurene nedenfor. Figur 1: Gebyrinntekter pr. godkjent m 2 BRA Figur 2: Gebyrinntekter pr. vedtak Kilde: ASSS-rapporterte tall for 2016 Det er store forskjeller mellom kommunene og det er store forskjeller mellom enkelte år innad i kommunene. Det er derfor vanskelig å si noe sikkert om størrelsen på den samlede gebyrinntekter i Drammen kontra de andre kommunene, annet enn at de ligger i det øvre sjiktet. Nivået i figurene er avhengig av både gebyrenes størrelse på ulike saker og sammensetningen av sakene.figurene indikerer dog at det samlede gebyrnivået i Drammen er omtrent midt på treet ifht. de øvrige kommunene Vurdering av gebyrstruktur Drammen har utviklet en gebyrstruktur over tid med prinsipp om at det reelle kostnadsbildet for den aktuelle sak skal være førende for gebyrets størrelse. Det er derimot ikke mulig å hverken kalkulere dette for kommunen selv eller for oss å ettergå dette i denne rapporten, da avdelingen ikke benytter timeføring på en slik måte at det kan skilles på enkeltsaker. Side 11 av 23

243 BDO Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesak For 2016 ble det gjort en endring i gebyrstrukturen, og det ble gjort tilpasninger som økte det totale gebyrnivået. Vi har sett på gebyrstrukturen til Drammen kommune i 2016 mot Bærum kommune, som har en lignende struktur på gebyrer 8. De fleste gebyrer er lavere i Drammen (63 % av gebyrene), men Drammen har enkelte gebyr som Bærum ikke har, og enkelte som er høyere. Sammenligningen gir dermed ikke et entydig bilde, og nivået på de totale gebyrinntektene vil være basert på flere faktorer, slik som søknadssammensetning og eventuelle rabatter. Vi kan, basert på dette, ikke konkludere med at Drammen har høyere gebyrer enn Bærum. Vi har også sett på gebyrstrukturen til Trondheim, Bergen og Fredrikstad. Disse kommunene har en så avvikende struktur på inndeling av gebyrer at en direkte sammenligning på enkeltgebyrnivå ikke gir et relevant bilde. Vi har gjengitt disse gebyrregulativene i Vedlegg Selvkostgraden er påvirket av ekstraordinære hendelser i var et spesielt år for byggesaksavdelingen i Drammen kommune. Året var preget av straffesaken og det ble benyttet ekstra ressurser til å opprettholde driften på normalt nivå. Som følge av innleie av personell og unormalt høy bruk av overtid 9 ble kostnadene høyere enn hva som kan sies å være en normal driftssituasjon i kommunen. For å svare på om samlet gebyrnivå var tilstrekkelig for å drifte selvkostområdet i 2016, har vi estimert en korrigering av 2016-tallene ved å ta ut kostnader for innleie og normalisert overtidsbetalingene 10. I tabellen nedenfor viser vi hva en slik normalisering av kostnadsnivået vil bety for den totale selvkostkalkylen. Tabell 8: Estimert selvkostkalkyle fratrukket engangskostnader i korrigert for Selvkost Byggesak (NOK) Justering engangshendelser Inntekter Direkte kostnader Lønnskostnader Driftskostnader Sum Direkte kostnader Sum Indirekte kostnader Sum Byggesak Justering for overtid. Beregnet normal overtid basert på tidligere 3 år ( NOK) 2. Tatt ut kostnad for innleid personell ( NOK) Kilde: BDO Beregninger Vi ser her at gebyrnivået ville vært tilstrekkelig til å dekke nesten alle kostnader i 2016, gitt at det ikke hadde vært unormale kostnader i denne perioden. I budsjettet for 2017 er det forutsatt en økning i antall ansatte, spesielt for juridisk personell. Gitt denne økningen er gebyrene i 2016 allikevel ikke tilstrekkelig til å dekke de kostnadene kommunen burde hatt knyttet til byggesak. 8 Se vedlegg 6 for en sammenligning av gebyrer mellom Drammen og Bærum 9 Det er også for 2017 budsjettert med ekstra kostnader til innleie og derfor vil 2017 også avvike fra et normalår. 10 Overtid er i normaliseringen beregnet som snitt av tidligere 3 års overtid Side 12 av 23

244 BDO Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesak 6. Vurdering av organisasjonsendringers påvirkning på selvkost byggesak i 2017 I 2017 er det implementert en ny organisasjonsstruktur av funksjoner som er innberegnet i selvkost. Det er ikke lenger kun ansatte i byggesaksavdelingen som skal arbeide med byggesaker og kvalitetssikring av området, og således vil det oppstå en forskjell mellom ansvarsregnskapet til byggesaksavdelingen og selvkostkalkylen. Det er også besluttet å styrke deler av tjenesten, slik at det for selvkostområdet sett under ett vil være en total økning i kostnader. Vi har i tabellen under satt opp en fremstilling av hvordan forskjellen mellom regnskap 2016 og budsjett 2017 henger sammen. Tabell 9: Forskjell i direkte kostnader 2016 og 2017 Selvkostområdet byggesak Ansvar Byggesak Juridisk Stab Direkte kostnader Overført til juridisk og stab ( ) Overført til plan og bevilling ( ) Nyansettelser Implisitt annen endring Prinsippforskjell 2 ( ) Direkte kostnader Direkte kostnader på selvkost Indirekte kostnader Budsjettert indirekte husleie og felleskostnader Budsjettert indirekte støttefunksjoner Indirekte kostnader Total selvkost i note Selvkost 2017 Selvkostgebyr Kostnader Selvkost overforbruk ( ) Selvkostandel 79 % 1 Implisitt endring i andre kostnader mellom regnskap 2016 og budsjett Prinsippforskjell kommer som følge av at en del av pensjonskostnadene er nettobudsjettert, mens de blir ført brutto i regnskapet Kilde: Selvkostkalkyle og budsjett, BDO beregninger Direkte kostnader 2016 er i tabellen over hentet fra selvkostkalkylen for Resterende punkter er endringer gjort i budsjettet på ansvarsområdene i Byplan, som vil påvirke selvkost byggesak uavhengig av individuell regnskapsføring mellom de ulike avdelingene 12. Vi ser av tabellen over at det ikke påvirker selvkostkalkylen at man flytter ansatte over til juridisk avdeling eller stabsavdelingen. De som skal flyttes vil fortsatt jobbe med byggesaker og skal derfor inkluderes i selvkostkalkylen. Effekten av årets selvkost er dermed uforandret, men budsjettet til byggesaksavdelingen endres. 11 Se Vedlegg 5 for budsjett 505, fordelt på selvkost og annen virksomhet 12 Budsjettert indirekte husleie og felleskostnader endres grunnet flytting av avdeling til større lokaler Side 13 av 23

245 BDO Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesak Alt i alt ser vi at sammenhengen mellom budsjett og selvkost er komplisert å forstå. Vi anbefaler derfor at selvkostkalkylen for byggesak tas inn i økonomiplanen fremover, slik at det tydelig vises hvilke kostnader som er inkludert i selvkost og hvordan dette avviker fra ansvarsregnskapet. I avsnitt 5.3 estimerte vi at samlede gebyrinntekter i 2016 ville vært tilstrekkelig for 2016 uten den ekstra kostnaden for innleid personell, og denne økte kostnaden vil vedvare for En økning i gebyrer for å dekke den økte satsningen kan derfor ikke basere seg på kostnadsbilde for 2017, da dette fortsatt ville være unormalt høyt. Kostnadene som legges til grunn for gebyrnivået bør derimot korrigeres for innleiekostnader og unormal overtid. I tabell under viser vi at en økning av gebyrer på ca. 17 % vil dekke kostnadene fremover for selvkostområdet. Tabell 10: Beregnet nødvendig endring i gebyr for å nå 100 % selvkostfinansiering i 2017 Beregning av nødvendig gebyrøkning (%) (NOK) Estimerte kostnader Forventet avvik fra normalresultat i 2017 (som oppgitt i Tabell 11) Ønsket gebyrinntekt med ny kostnadsstruktur Estimert selvkostgebyr 2017 (tilsvarende gebyr i 2016) %-vis estimert øking i gebyr 17 % Kilde: BDO Beregninger 7. Anbefalinger og avsluttende kommentarer Våre anbefalinger til videre arbeid er gitt under: 1. Vi har funnet at direkte kostnader i selvkostkalkylen muligens er belastet med ett årsverk for mye. Dette bør trekkes ut av selvkostkalkylen. 2. Vi har funnet at selvkostkalkylen muligens ikke inkluderer alle relevante indirekte kostnader. Vi anbefaler derfor å vurdere å legge til kostnader knyttet til servicetorg, arkiv og post i fordelingsgrunnlaget for indirekte kostnader eller se om noen av disse kostnadene kan faktureres direkte. 3. Det er ikke tilstrekkelig inntjening på området til å nå en inndekningsgrad på 100 % med forventet kostnads- og gebyrnivå fremover. Vi anbefaler derfor å vurdere endring i gebyrregulativet for å øke inntektene tilsvarende som kostnadsøkningen vedtatt i budsjett for Hvis det vedtas et øvre tak for gebyrnivå ut i fra et ønske å ha en viss kostnadsprofil i forhold til andre kommuner, får dette konsekvenser for hva som må dekkes over bykassa. 4. Vi anbefaler at selvkostkalkylen for byggesak tas inn i økonomiplanen fremover, slik at det tydelig vises hvilke kostnader som er inkludert i selvkost og hvordan dette avviker fra ansvarsregnskapet. Side 14 av 23

246 BDO Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesak Vedlegg 1 Sammenstilling av selvkostkalkyle og uttrekk fra regnskapssystem Kontonr Kontonavn 50502_Byggesak Selvkostmodell Differanse Kommentarer Fastlønn kommunale vilkår (DKP) Funksjonstillegg Påløpte feriepenger Vikarer ved fødselspermisjon Lønn til ekstrahjelp Overtidslønn Honorarer (trekkpliktige) Annen trekkpliktig lønn/godtgjørelse Pensjonsinnskudd DKP Pensjonsinnskudd AFP Arbeidsgiveravgift av lønn/godtgjørelse Arb.avg. påløpte feriepenger Arb.giver avgift pensjon DKP Arb.giver avgift av avsatt pensjonspremie Arb.giver avg. mottatt refusjon Sum lønn Abonnement aviser, tidsskrifter m.v, ikke mva-komp EDB - rekvisita m.m Kontorrekvisita Abonnement, mva-komp høy sats Annet kontormateriell Mat- og drikkevarer, ikke mva-komp Mat- og drikkevarer reiseregning, ikke mva-komp Mat til bevertning møter overtid mm ikke mva-komp Mat- og drikkevarer, mva-komp middels sats Velferdstiltak Kjøp av arbeidstøy- ny Rengjøringsmidler Blomster/påskjønnelser/gaver Annet forbr.matr./andre tjenester, ikke mva-komp Annet forbr.matr./andre tjenest, mva-komp høy sats Telefon (abonnementsutgifter) Andre post-, bank-, og telefonutg. ikke mva-komp Stillings- og kunngjøringsannonser Trykking og kopiering, mva-komp høy sats Trykking og kopiering, ikke mva-komp Annen annonsering, reklame og informasjon Kompetanse og etterutdanningstiltak Hotell/oppholdsutgifter vedr kurs Andre utg. ved opplæring / kurs, mva-komp høy sats Andre utg. ved opplæring og kurs, ikke mva-komp Kjøregodtgjørelse Kostgodtgjørelse Oppholdsutgifter P-avgift Bompenger Utgifter parkering og bompenger reiseregning, ikke mva-ko Reiseutgifter tog, buss, fly etc mva-komp lav sats Andre utg. til frakt/drift av transportmidl Tilfeldig leie av lokaler Andre utgifter ved leie av lokaler og grunn, mva-k Kontingenter Programvarelisenser Rettsgebyr, saksomkostninger Andre avgifter, gebyrer og lisenser, ikke mva-komp Andre avgifter, gebyrer og lisenser PC og -utstyr inkl. programvare Kontorinventar og -utstyr Mobiltelefon m/utstyr Annet inventar og utstyr, ikke mva-komp Annet inventar og utstyr Kjøp/leie/leasing personkjøretøy Kopimaskiner Serviceavtaler og reparasjoner Øvrige eksterne konsulenttjenester, ikke mva-komp Øvrige eksterne konsulenttj., mva-komp høy sats Internkjøp Kjøp fra staten Kjøp fra kommuner Kjøp fra kommuner/komm. enheter, mvakomp høy sats Kjøp fra Drammen Kjøkken KF Kjøp fra andre foretak og bedrifter i egen kommune Betalt mva (mvarefusjon) ia Ikke inkludert i Selvkost Tap på krav Til disposisjon- negativt beløp er merforbruk fra forrige år Sum driftskostnader Purregebyr, andre påslag ved manglende betaling ve Andre inntekter, gebyr ved avg.fri omsetning Internt salg (tilfeldig), uten mva Tilretteleggingstilsk/Ref fra NAV Sykelønnsrefusjon fra folketrygden Refusjon for fødselspenger Refusjon for feriepenger av sykelønn Kompensert mva driftsregnskapet ia Ikke inkludert i Selvkost Ref fra Drammen Eiendom KF Sum inntekter Under/overdekning selvkost Side 15 av 23

247 BDO Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesak Vedlegg 2 Eksempler på fordelingsnøkler for indirekte kostnader Uttrekk fra «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester» ester.pdf Side 16 av 23

248 BDO Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesak Vedlegg 3 Husleiekostnader i selvkostkalkylen 2016 Konto Konto (T) Totalt grunnlag (NOK) Fordeling Belastet Byggesak (NOK) Begrunnelse for fordelingsnøkkel Strøm ,76 % Fordeling av benyttet areal 11803/11811 Fjernvarme ,76 % Fordeling av benyttet areal Utgifter til vakthold og alarmer ,76 % Fordeling av benyttet areal 11902/11908 Husleie, ikke mva-komp ,49 % Fordeling av benyttet areal, justert for mva-komp Kommunale eiendomsgebyrer (VAR og feiing) ,76 % Fordeling av benyttet areal Kjøp av renholdstjenester ,76 % Fordeling av benyttet areal Totalt grunnlag Beregning av fordelingsnøkkel (%) 2016 Totale arealer administrasjonsbygg Arealer byggesak 313 Fordelingsnøkkel 2,76 % Vi er opplyst om en liten feil i denne beregningen som gjør at beløpet nok skulle vært noe mindre. Totalt areal er ikke m 2 for administrasjonsbygget, det er nærmere m 2. Samtidig er det ikke 313 m 2 som blir benyttet av byggesaksavdelingen i dag, det er 179 m2 kontorlokaler og noe ekstra fellesareal, men antatt mindre enn 313 m 2. Samlet gjør dette at kostnaden belastet selvkostkalkylen nok ikke avviker mye fra reelt bruk, men at det er noe usikkerhet ved tallene. Vedlegg 4 Indirekte kostnad for støttefunksjoner 2016 Ansvar Navn Totalt grunnlag Fordeling Grunnlag til Byggesak Begrunnelse for justering 8000 Drift seksjoner % Benytter totalt grunnlag som kostnader 8020 Lønn Personal seksjon % Benytter totalt grunnlag som kostnader Lønn Økonomi og utvklings seksjon % Grunnlag justert skjønsmessig, benytter ikke alle tjenester 8080 Informasjon og samfunnskontakt % Grunnlag justert skjønsmessig, benytter ikke alle tjenester 9000 Service og informasjon % Grunnlag justert skjønsmessig, benytter ikke alle tjenester 9001 Hovedtillitsvalgte og hovedverneo % Benytter totalt grunnlag som kostnader 9010 Innkjøp % Benytter totalt grunnlag som kostnader 9020 Økonomitjenesten % Grunnlag justert skjønsmessig, benytter ikke alle tjenester 9050 Servicetorg % Benytter totalt grunnlag som kostnader, har også direkte kostnader for dette i lønnskostnader Kommuneadvokat % Benytter totalt grunnlag som kostnader IKT-tjenesten % Grunnlag justert skjønsmessig, benytter ikke alle tjenester Kemneren % Antatt benyttelsesgrad knyttet til innfordringer 09060/61 Post, bud, hustrykkeri % Grunnlag justert skjønsmessig, benytter ikke alle tjenester Totalt grunnlag kostnad for støttefunksjoner Beregning av andel (%) 2016 Driftsutgifter Byggesak Driftsutgifter Drammen kommune Andel benyttet i beregning av kostnad for støttefunksjoner 0,35 % Kostnad for støttefunksjon i selvkostkalkylen Vedlegg 5 Budsjett virksomhetsområde Byplan, 2017 Ansvar Byggesak Juridisk Stab Plan Bevilling Samlet for Byplan Direkte kostnader (f304) Andre kostnader Totale kostnader Selvkostgebyr Andre inntekter Totale inntekter Resultat ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Kilde: Budsjett Drammen kommune 2017 Side 17 av 23

249 BDO Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesak Vedlegg 6 Sammenligning gebyrstruktur Drammen og Bærum, 2016 Drammen Bærum Kommentar Bærum Tiltak Gebyr NOK Gebyr NOK Kommentar % Transportable konstruksjoner, telt o.l ,00 Midlertidige konstruksjoner, telt og lignende Bygningsmessig tiltak uten bruksareal 166 % Bygningsmessige tiltak og plasthaller på inntil 25 m² ,00 Bygningsmessige tiltak på inntil 30 m2 83 % Bygningsmessige tiltak og plasthaller på inntil 100 m² ,00 Bygningsmessige tiltak på inntil 70 m2 83 % Bygningsmessige tiltak og plasthaller på over 100 m² ,00 Bygningsmessige tiltak, unntatt åpen terrasse, på over 70 m2 83 % - - Enebolig/fritidsbolig bruksareal under 200m ,00 83 % Enebolig/fritidsbolig bruksareal over 200m ,00 83 % Tomannsbolig ,00 83 % Bolighus inntil 4 boenheter ,00 83 % Bolighus over 4 boenheter ,00 83 % Boligblokk inntil 12 leiligheter ,00 Boligblokk inntil 15 leiligheter 83 % Boligblokk over 12 og inntil 20 leiligheter ,00 Boligblokk inntil 15 leiligheter 104 % Blokker over 20 leiligheter ,00 Boligblokk over 15 leiligheter 100 % Tilbygg / påbygg til bolig med ny boenhet (som ikke faktureres e Tilbygg / påbygg til bolig uten ny boenhet (som ikke faktureres e Frittliggende garasje som ikke faktureres etter øvrige punkter ,00 Frittliggende garasje/uthus 83 % Felles garasjeanlegg knyttet til blokk eller andre boligbygg. Satse ,00 83 % For bolighus med sekundærleilighet(boenhet) på inntil 50 m2 ber , % - Areal opptil 200 m² ,00 83 % tillegg pr påbegynt 200m2: Areal mellom m² ,00 83 % tillegg pr påbegynt 200m2: Areal mellom m² og m² ,00 83 % tillegg pr påbegynt 200m2: Areal mellom m² og m² , % tillegg pr påbegynt 200m2: Innendørs parkeringsareal og på tak (b ,00 83 % - Bensinstasjon ,00 Bensinstasjon 0 % Stadionanlegg (eventuelle næringsarealer i anlegget kommer i till ,00 83 % Skilt og reklame som er søknadspliktig, pr. foretak ,00 Skilt og reklame som er søknadspliktig. Flere skilt som dekker et veggareal på inntil 3 83 % Skiltplaner ,00 Skilt og reklame som er søknadspliktig. Flere skilt som dekker et veggareal på inntil % - Nytt våtrom/innredning av våtrom /pipe ,00 Arbeider med våtrom og pipe 166 % Bruksendring av/til bolig/leilighet ,00 83 % Søknadspliktig, bruksendring, av del av bolig/leilighet ,00 83 % Oppdeling av bolig/leilighet , % Sammenslåing av leiligheter , % Bruksendring av tiltak etter 3-4 som medfører søknadspliktige o 1 50 % 100 % Bruksendring av tiltak etter 3-4 uten søknadspliktige ombygging 0 30 % 100 % Bygningsmessige arbeider når bruksendringsspørsmålet er avgjort 0 30 % 100 % Bruksendring av kort varighet (inntil 6 mnd) , % Fasadeendring for bygning inntil 2 etasjer , % Fasadeendring for bygning på 3 etasjer eller mer , % Ny etasjeplan i bygning 1 50 % 100 % Hovedombygging av tiltak etter 3-3 og 3-4 Vesentlig endring og 1 50 % Vesentlig endring og vesentlig reparasjon av tiltak etter 14, 15, 16 og % - masseforflytning, massedeponering, planering og landskapsarbeid ,00 83 % tribuner og idrettsbaner/anlegg som ikke går inn under 3-5. De ,00 83 % tunneler og underjordiske haller ,00 83 % vei-lokk og konstruksjoner over vei eller vann ,00 83 % - utendørs svømmebasseng ,00 83 % lagertanker ,00 83 % broer ,00 83 % offentlige vei- og jernbaneanlegg pr. påbegynt 250 m lengde ,00 83 % offentlige rørledninger for transport av vann, avløpsvann og over ,00 83 % permanente kaier, moloer, brygger og flytebrygger over 10 m len ,00 83 % utendørs opplag, lager, produksjonsvirksomhet ,00 83 % åpne anlegg for idrett og lek ,00 83 % støttemurer og støyskjermer over 10 m lengde ,00 83 % private ledningsanlegg uansett lengde ,00 83 % andre konstruksjoner på næringseiendom som ikke kan betegnes ,00 83 % piper, fyringsanlegg, kjøleanlegg, ventilasjonsanlegg, heiser, løfte ,00 83 % nedgravde renovasjon, pr anlegg ,00 anlegg for energiforsyning, pipe, kjøleanlegg, ventilasjonsanlegg, heis, rulletrapp og 83 % midlertidig deponering av masse ,00 83 % Side 18 av 23

250 BDO Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesak Drammen Bærum Kommentar Bærum Tiltak Gebyr NOK Gebyr NOK Kommentar % utomhusplan og/eller revisjon av samme anlegg, flytting, utvidels ,00 83 % søknadspliktig endring av terreng i boligområde ,00 83 % gjerde av mur eller betong ,00 83 % master ,00 55 % oljetanker for fyringsanlegg ,00 83 % skateramper og lekeinnretninger ,00 83 % permanente kaier, moloer, brygger og flytebrygger under 10 m le ,00 83 % piper i bolighus/småhus ,00 55 % støttemurer og støyskjermer under 10 m lengde ,00 83 % - Riving av tiltak som ved oppføring går under punkt 1.2 Ikke gebyr NA Lovlige tiltak: Pålegg om sikring, riving eller istandsetting av eksis ,00 Pålegg om rivning eller istandsetting av lovlig tiltak 333 % Ulovlige forhold: Pålegg om sikring, riving eller istandsetting av eksisterende byg Ikke gebyr Pålegg om rivning/fjerning/retting av ulovlige forhold Pålegg etter pbl. kap. 28 og 29-6 og , % Riving av bygning under 100 m2 bruksareal ,00 Rivning av bygning under 200 m2 bruksareal 166 % Riving av bygning over 100 m2 bruksareal ,00 Rivning av bygning over 200 m2 bruksareal 166 % Riving/fjerning av tiltak nevnt i 3-6, 3-7 og , % Gi dispensasjon ved rivesøknader (kommer i tillegg til rivingsgeby , % Avslag på dispensasjon ved rivesøknader , % Riving av konstruksjoner og anlegg for øvrig m.v. Ikke gebyr NA - Deling av eiendom i 2 tomter, bebygde eller ubebygde Deling av eiendom i mer enn 2 tomter, bebygde eller ubebygde Opprydding i grenseforhold for etablering av ny eiendom Mindre grensejustering eller arealoverføring mellom eiendommer Større grensejusteringer eller arealoverføringer Deling/grensejustering er i samsvar med grenser/tomteinndeling 50 % - Deling av eksisterende tomannsboligtomt/ rekkehustomt/annen s 50 % - Grensejustering for overføring av areal fra private til det offentli Ikke gebyr - - Søknadspliktig endring av tiltak etter Tiltak som kan utføres uten , % Søknadspliktig endring av tiltak etter Boligbygg, garasjer, jfr. pbl Søknadspliktig endring av tiltak etter punkt i kategori søknad avslås 50 % 50 % Maksgrense 8 M 100 % Søknad avslås, og utløser midlertidig bygge- og deleforbud 50 % 50 % 100 % For søknader som avvises % - Der det gis flere igangsettingstillatelser, betales tilleggsgebyr på 6 990, , % - Dispensasjon knyttet til mindre tiltak som ellers er fritatt for sak 4 660, , % Dispensasjon knyttet til bygge- eller delesak 9 320, ,00 For hvert forhold som krever dispensasjon fra plan- og bygningslovgivningen og fra pl 111 % Dispensasjon som behandles som egen sak uavhengig av bygge- e , ,00 50 % - skifte av ansvarlig foretak 4 660, , % Side 19 av 23

251 BDO Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesak Vedlegg 7 Gebyrstruktur byggesak 2016 Drammen Bergen Bergen Kristiansand Kristiansand Fredrikstad Fredrikstad Kategori Tiltak Gebyr NOK Gebyr NOK Kommentar Gebyr NOK Kommentar Gebyr NOK Kommentar 20-4 c. Midlertidige 1 Transportable konstruksjoner, telt o.l bygninger, konstruksjoner eller anlegg max 2 år 1 Bygningsmessige tiltak og plasthaller på inntil 25 m² Bygningsmessige tiltak og plasthaller på inntil 100 m² Brakker med areal mindre enn 100m2 og andre konstruksjoner som faller inn under denne lovparagraf (20-4) 1 Bygningsmessige tiltak og plasthaller på over 100 m² Brakker med areal over 100m² - For bygg med en 2 Enebolig/fritidsbolig bruksareal under 200m boenhet For bygg med en 2 Enebolig/fritidsbolig bruksareal over 200m boenhet 2 Tomannsbolig Tillegg per boenhet De første fem boenheter, 2 Bolighus inntil 4 boenheter pr.enhet, uansett størrelse 2 Bolighus over 4 boenheter Boligblokk inntil 12 leiligheter Boligblokk over 12 og inntil 20 leiligheter Enebolig uten sekundærleilighet Flermannsboliger 2 første boenheter Flermannsboliger - for 2 Blokker over 20 leiligheter hver boenhet over Tilbygg / påbygg til bolig med ny boenhet (som ikke faktureres etter øvrige punkter) Tilbygg / påbygg til bolig uten ny boenhet (som ikke faktureres etteretter øvrige punkter) 3-4 TILBYGG OG PÅBYGG TIL BOLIGER, PBL 20-2, Over 50m² 3-4 TILBYGG OG PÅBYGG TIL BOLIGER, PBL 20-2, m² Til- og påbygg/ ombygging nye boenheter per enhet Til- og påbygg/ ombygging annet betales et tillegg på Ny boenhet i eller som tilbygg til eksisterende bygning Tilbygg, påbygg t.o.m m2 2 Frittliggende garasje som ikke faktureres etter øvrige punkter GARASJER, CARPORT OG UTHUS, PBL 20-2, m² Større garasjer etc Garasjer o.l større enn 50 m2 2 2 Felles garasjeanlegg knyttet til blokk eller andre boligbygg. Satsen gjelder pr. 10 biloppstillingsplasser. For bolighus med sekundærleilighet(boenhet) på inntil 50 m2 beregnes et tillegg til det ordinære gebyret Tilbygg, påbygg utover 50 m2 pr. m2 3 Areal opptil 200 m² tillegg pr påbegynt 200m2: Areal mellom m² tillegg pr påbegynt 200m2: Areal mellom m² og m² tillegg pr påbegynt 200m2: Areal mellom m² og m² tillegg pr påbegynt 200m2: Innendørs parkeringsareal og på tak 3 (beregnes for seg) m², m², m², m², Over 1000m² 1-100m², m², m², m², Over 1000m² 2-100m², m², m², m², Over 1000m² 3-100m², m², m², m², Over 1000m² 4-100m², m², m², m², Over 1000m² Nybygg, tilbygg, påbygg yrkesbygg - t.o.m 50 m2 Nybygg, tilbygg, påbygg yrkesbygg - utover 50 m2 per m2 Nybygg, tilbygg, påbygg yrkesbygg - utover 50 m2 per m2 Nybygg, tilbygg, påbygg yrkesbygg - utover 50 m2 per m2 Nybygg, tilbygg, påbygg yrkesbygg - utover 50 m2 per m2 4 Bensinstasjon 4 Stadionanlegg (eventuelle næringsarealer i anlegget kommer i tillegg, jfr. 3-4) Skilt og reklame som er søknadspliktig, pr. foretak Skiltplaner Skilttavle og reklameinnretninger pr. tavle/innretning Skilttavle og reklameinnretninger pr. tavle/innretning Skilt/reklame Skilt og reklameinnretninger over gesims Frittstående Større skiltplan reklamesøyler, fasadereklame og lignende Side 20 av 23

252 BDO Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesak Drammen Bergen Bergen Kristiansand Kristiansand Fredrikstad Fredrikstad Kategori Tiltak Gebyr NOK Gebyr NOK Kommentar Gebyr NOK Kommentar Gebyr NOK Kommentar Bruksendring av 5 Nytt våtrom/innredning av våtrom /pipe mindre del av bolig Bruksendring større 5 Bruksendring av/til bolig/leilighet bygg/ næringsbygg Bruksendring av 5 Søknadspliktig, bruksendring, av del av bolig/leilighet mindre del av bolig Til- og påbygg/ 5 Oppdeling av bolig/leilighet ombygging nye boenheter per enhet Sammenføyning av bruksenheter, 5 Sammenslåing av leiligheter per ny enhet Bruksendring av tiltak etter 3-4 som medfører søknadspliktige 5 ombyggingsarbeider 1 Bruksendring av tiltak etter 3-4 uten søknadspliktige 5 ombyggingsarbeider 0 Bygningsmessige arbeider når bruksendringsspørsmålet er 5 avgjort som egen sak Endring småhus Bruksendring boliger, 50 fritidshus pr m2 5 Bruksendring av kort varighet (inntil 6 mnd) Fasadeendring / reparasjon på 5 Fasadeendring for bygning inntil 2 etasjer Fasadeendring for bygning på 3 etasjer eller mer småhus (frittliggende enebolig, tomannsbolig, rekkehus, småhus i grupper m.m.). Gjelder alle mindre bygg, Fasadeendring / reparasjon på større bygninger, pr fasade Fasadeendring (per fasade) 5 Ny etasjeplan i bygning 1 5 Hovedombygging av tiltak etter 3-3 og 3-4 Vesentlig endring og vesentlig reparasjon av tiltak masseforflytning, massedeponering, planering og landskapsarbeid som berører fra 1 til 10 dekar areal, med en økning på 1M for hvert 10 dekar som berøres tribuner og idrettsbaner/anlegg som ikke går inn under Dersom tribuneanlegget har rom for næringsvirksomhet betales gebyr etter 3-4 i tillegg. 6 tunneler og underjordiske haller Grave- og fyllingsarbeider, endring av terreng Støyskjerm, lysmaster, tribuner, ballbinge, støttemurer mm Veier, tuneller, o.l. pr. påbegynt 100 lm 6 vei-lokk og konstruksjoner over vei eller vann utendørs svømmebasseng lagertanker broer Veganlegg, kjørebro/kulvert og lignende 7 offentlige vei- og jernbaneanlegg pr. påbegynt 250 m lengde Trafikk-/samf.anlegg (veg, parkeringsplass, Veier, tuneller, o.l. pr kaianlegg etc.) (pbl. påbegynt 100 lm 20-1 l) offentlige rørledninger for transport av vann, avløpsvann og Separate avløpsanlegg 7 overvann og rørledninger for avfall og fjernvarme pr. påbegynt m lengde en eiendom 7 Kaianlegg/flytebrygge m² Enkeltbrygge eller permanente kaier, moloer, brygger og flytebrygger over 10 m ( m2 = NOK 23560, Over utvidelse av brygge inntil lengde m2 = 160 NOK pr m2) 2 båtplasser Side 21 av 23

253 BDO Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesak Drammen Bergen Bergen Kristiansand Kristiansand Fredrikstad Fredrikstad Kategori Tiltak Gebyr NOK Gebyr NOK Kommentar Gebyr NOK Kommentar Gebyr NOK Kommentar Bygn. tekn. 7 utendørs opplag, lager, produksjonsvirksomhet installasjoner og VAanlegg, (pbl a og f) 7 åpne anlegg for idrett og lek Vesentlige Innhegning/forstøtningsmur/støys terrenginngrep, 7 støttemurer og støyskjermer over 10 m lengde kjermer/levegger, lengde 11-50m støttemurer etc. (pbl. (over 50m = NOK ) 20-1 k) 7 private ledningsanlegg uansett lengde andre konstruksjoner på næringseiendom som ikke kan Murer/ levegger/ betegnes som bygning brygger/ basseng etc. piper, fyringsanlegg, kjøleanlegg, ventilasjonsanlegg, heiser, Bygn. tekn. Heis, rulletrapp, rullende fortau, løfteplattform rulletrapper og rullebånd, herunder de installasjoner og VAanlegg, (pbl a rullebånd og lignende som er bygningsmessige endringer som er en direkte søknadspliktig etter pbl. følge av installasjonen og f) Støyskjerm, lysmaster, tribuner, ballbinge, støttemurer mm Stikkledninger pr. påbegynt 200 lm 7 nedgravde renovasjon, pr anlegg midlertidig deponering av masse utomhusplan og/eller revisjon av samme anlegg, flytting, utvidelse av privat vei eller parkeringsplass søknadspliktig endring av terreng i boligområde Vesentlige terrenginngrep 8 gjerde av mur eller betong master oljetanker for fyringsanlegg skateramper og lekeinnretninger permanente kaier, moloer, brygger og flytebrygger under 10 m lengde Kaianlegg/flytebrygge 0 50 m² 8 piper i bolighus/småhus støttemurer og støyskjermer under 10 m lengde Vesentlige terrenginngrep, støttemurer etc. (pbl k) Støyskjerm, lysmaster, tribuner, ballbinge, støttemurer mm 9 Riving av tiltak som ved oppføring går under punkt 1.2 Ikke gebyr 9 9 Lovlige tiltak: Pålegg om sikring, riving eller istandsetting av eksisterende byggverk, jfr. pbl. 31-3, 31-4 og 31-5 Ulovlige forhold: Pålegg om sikring, riving eller istandsetting av eksisterende byggverk, jfr. pbl. 31-3, 31-4 og Pålegg etter pbl. kap. 28 og 29-6 og Mindre bygninger 9 Riving av bygning under 100 m2 bruksareal <500 m² BRA 2700 (jfr. 20-2) m². Over 1000m2=NOK 9 Riving av bygning over 100 m2 bruksareal Riving/fjerning av tiltak nevnt i 3-6, 3-7 og Gi dispensasjon ved rivesøknader (kommer i tillegg til rivingsgebyret) Avslag på dispensasjon ved rivesøknader Riving av konstruksjoner og anlegg for øvrig m.v. Ikke gebyr Boligblokker, >500 m² BRA 8700 kontorbygg, lagerbygg, landbuksbygg Side 22 av 23

254 BDO Gjennomgang av selvkostkalkyle byggesak Drammen Bergen Bergen Kristiansand Kristiansand Fredrikstad Fredrikstad Kategori Tiltak Gebyr NOK Gebyr NOK Kommentar Gebyr NOK Kommentar Gebyr NOK Kommentar 10 Deling av eiendom i 2 tomter, bebygde eller ubebygde Deling av eiendom i mer enn 2 tomter, bebygde eller ubebygde Opprydding i grenseforhold for etablering av ny eiendom Mindre grensejustering eller arealoverføring mellom eiendommer Større grensejusteringer eller arealoverføringer Deling/grensejustering er i samsvar med grenser/tomteinndeling fastsatt i godkjent plan 50 % 10 Deling av eksisterende tomannsboligtomt/ rekkehustomt/annen sammenhengende tomt 50 % når delelinjen legges mellom boenhetene 10 Grensejustering for overføring av areal fra private til det offentlige Ikke gebyr 11 Søknadspliktig endring av tiltak etter Tiltak som kan utføres uten krav om ansvarlig foretak Søknadspliktig endring av tiltak etter Boligbygg, garasjer, jfr. pbl og Næringsbygg, institusjonsbygg, andre lignende bygg, jfr. pbl Søknadspliktig endring av tiltak etter punkt i kategori søknad avslås 50 % 12 Søknad avslås, og utløser midlertidig bygge- og deleforbud 50 % 12 For søknader som avvises Der det gis flere igangsettingstillatelser, betales tilleggsgebyr på 3M for den andre igangsettingstillatelsen og for hver igangsettingstillatelse etter denne 6 990,00 14 Dispensasjon knyttet til mindre tiltak som ellers er fritatt for saksbehandling 4 660,00 14 Dispensasjon knyttet til bygge- eller delesak 9 320,00 14 Dispensasjon som behandles som egen sak uavhengig av bygge- eller delesak Dispensasjon fra plankrav fastsatt i arealplan ,00 15 skifte av ansvarlig foretak 4 660,00 16 behandlingen av ulovlige forhold etter plan- og bygningsloven - 16 tvangsmulkt og/eller overtredelsesgebyr - Side 23 av 23

255 Vedlegg 14 Forslag til nytt gjelds- og finansreglement for Drammen kommune

256

257

258

259